Resistens mot insektmidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resistens mot insektmidler"

Transkript

1 358 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) Resistens mot insektmidler Nina Svae Johansen / Einar Nordhus / Planteforsk Plantevernet Introduksjon Problemene med insektmiddelresistens har økt dramatisk de siste 20 årene, og resistens er i dag en viktig begrensing for planteproduksjon i mange land verden over. I 1999 hadde 533 insekt- og middarter utviklet resistens mot en eller flere grupper av insektmidler. Omtrent 60% av disse artene er skadedyr på kulturplanter, resten er av betydning for veterinær- og humanhelse (Mota-Sanchez et al., 2002). Rundt 80 % av de resistente artene er biller, fluer, mygg, bladlus, mellus, sugere, teger og sommerfugler. Resten er trips, kakkerlakker, lus, lopper, midd og flått (Denholm & Jespersen, 1999). Klorerte hydrokarboner, fosformidler, pyretroider og karbamater har blitt mye brukt i mange år. Resistens er mest vanlig mot disse midlene, men det blir stadig flere tilfeller av resistens også mot nye midler med andre virkningsmekanismer. Resistensen mot insektpatogene bakterier (Bacillus popilliae og B. thuringiensis) er også påvist, hos bl.a. japanbille og kålmøll (Mota-Sanchez et al., 2002). I mange tilfeller omfatter resistensen alle tilgjengelige midler, noe som fører til vanskeligheter med å produserer planter og store økonomiske tap. Plantevernmiddelresistens har vært kjent siden 60-tallet her i Norge, da det ble funnet resistens mot det klorerte hydrokarbonet aldrin hos kålflue i Nord-Norge. Siden da er resistens påvist hos flere skadedyr i veksthus og på friland, og resistensproblemene ser ut til å øke. Flere alvorlige skadedyr er blitt resistente eller har fått økt toleranse mot et eller flere kjemiske midler de siste årene (tabell 1). I tillegg mistenkes resistens hos arter både på friland (jordbærsnutebille, potetsikade, gulrotsuger og eplesuger) og i veksthus (amerikansk blomstertrips og veksthusspinnmidd).

2 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) 359 Tabell 1. Plantevernmiddelresistens påvist hos skadedyr i jord- og hagebrukskulturer på friland og i veksthus i Norge. betyr at opplysninger ikke er funnet (Ottesen et al., 1998; Johansen, 2000; Johansen and Nordhus, 2001; Nordhus et al., 2003, Sverre Kobro, pers. komm.) Skadedyr Kultur Lokalitet Resistent mot Påvisnings-år Ferskenbladlus Krysantemum Veksthus Fosformidler 1974 Ferskenbladlus Krysantemum, Gerbera, Viola, kinakål Veksthus Pirimikarb, fosformidler, pyretroider 1998, 2000 Ferskenbladlus Kinakål Akershus, Buskerud, Rogaland Fosformidler, pyretroider og karbamater, nedsatt følsomhet mot imidakloprid Ferskenbladlus Potet Rogaland Pyretroider 2003 Agurkbladlus - Veksthus Karbamater, fosformidler - Bomullsmellus, Julestjerne Veksthus Fosformidler, pyretroider, 1998 biotype B og Q nedsatt føl- somhet for buprofezin og imidakloprid Veksthusmellus Julestjerne Veksthus Pyretroider 1997 Pæresuger Frukthager Rogaland Fosformidler - (påvist), Møre-og Romsdal (mistanke) Kålflue Kål Nord-Norge Aldrin 1964 Veksthusspinnmidd Prydplanter, agurk, tomat, jordbær Veksthus Fosformidler, dikofol, aldikarb Veksthusspinnmidd Frukthager Vidt utbredt? Fosformidler (basert på erfaring) Frukttremidd Frukthager Vidt utbredt? Fosformidler (basert på erfaring)

3 360 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) Hva er resistens? Insektmiddelresistens er en genetisk endring hos skadeinsektet som følge av naturlig seleksjon ved eksponering til insektmidler, og kan føre til mislykket bekjempelse. Ifølge IRAC (Insecticide Resistance Action Commitee) kan en insektpopulasjon kalles resistent når 1) insektmidlet er anbefalt brukt mot skadeinsektet, og har gitt god virkning tidligere, 2) manglende effekt ikke er en forårsaket av ukorrekt lagring, dosering og bruk, eller av uvanlige forhold 3) den anbefalte dosen ikke reduserer insektpopulasjonen under den økonomiske skadeterskelen og 4) den manglende effekten av insektmidlet er forårsaket av en arvelig endring i følsomheten for midlet hos insektpopulasjonen (Mota-Sanchez et al., 2002). Mistanke om resistens skal alltid bekreftes med pålitelige påvisningsmetoder. Resistensmekanismer Insektmidler har mange ulike virkningsmåter, og som svar på dette har insekter og midd utviklet en rekke forskjellige resistensmekanismer. De 2 viktigste mekanismene er 1) økt evne til å avgifte insektmidlet ved økt produksjon eller endret aktivitet av enzymer som bryter ned insektmidlet til en ikke giftig forbindelse før det når bestemmelsesstedet i insektet, eller 2) en strukturell endring av reseptoren for insektmidlet slik at insektet blir ufølsomt (Denholm & Jespersen, 1999). Det er kjent 3 ulike typer avgiftningsmekanismer: 1. Økt produksjon av cytokrom P450 monooxygenase øker den oksidative metabolismen av insektmidlet, og kan gi resistens til de fleste hovedgrupper av insektmidler (bl.a. fosformidler, pyretroider og karbamater) 2. Økt aktivitet av glutathion-s-transferase (GTS) katalyserer prosessen der glutathion hos insektet angriper ulike reaktive substrater hos insektmidlet. GTS fjerner en arylgruppe eller en alkylgruppe fra insektmidlet og overfører den til glutathion, og spiller en viktig rolle ved resistens mot fosformidler. 3. Økt esteraseaktivitet gir økt hydrolyse eller sekvestrasjon av insektmidlet, og kan gi resistens mot fosformidler, pyretroider og karbamater. To av de mest kjente mekanismene for reseptorendringer er ufølsomt AchE og kdr: 1. Fosformidler og karbamater virker ved at de hemmer acetylcholinesterase (AChE) og dermed forstyrrer overføringen av nerveimpulser ved synapsen. Produksjon av en type acetylcholinesterase som blir mindre hemmet av insektmidlene er kjent hos mange insekt- og middarter. Skadedyrene kan ha ulike mutante former av enzymet med forskjellige profiler for kryss-resistens. 2. Pyretroider virker hovedsakelig ved at de binder seg til og blokkerer den ladede natriumkanalen i nervemembranene slik at ionetransporten gjen-

4 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) 361 nom membranen forstyrres. Endringer i proteiner i natriumkanalen fører til at pyretroidet ikke kan binde seg til reseptoren. Denne mekanismen kalles knock down resistance (kdr). Andre resistensmekanismer kan være redusert opptak av insektmidlet gjennom insektenes hud eller endret adferd ved at insektene lærer å unngå insektmidlet (Denholm & Jespersen, 1999). Begge disse mekanismene kan gi resistens mot en lang rekke insektmidler fra ulike kjemiske grupper. En enkel resistensmekanisme kan gi resistens mot flere insektmidler samtidig. Dette kalles kryss-resistens, og gir oftest resistens mot midler fra samme kjemiske gruppe eller mot midler fra ulike kjemiske grupper med noenlunde lik virkningsmåte. Flere resistensmekanismer kan akkumuleres i det samme individet, eller innen den samme populasjonen. Dette kalles multippel resistens, og kan gi resistens mot midler fra ulike kjemiske grupper med forskjellige virkemåter. Multippel resistens oppstår som regel ved at insektet har vært eksponert gjentatte ganger til flere grupper av insektmidler over lang tid. For å kunne gi råd om bekjempelse og legge opp en strategi for å håndtere resistenssituasjonen, er det viktig å undersøke mønstre av kryssresistens og forekomst av multippel resistens. Vi har påvist 3 resistensmekanismer hos 15 populasjoner av ferskenbladlus (Myzus persicae L.) som ble samlet inn fra veksthus og friland ulike steder i Norge i perioden Populasjonene hadde økt produksjon av karboksylesterase (påvist med immunologisk test med E4 antiserum), kdr- resistens (påvist med PCR og sekvensanalyse) og/eller produksjon av ufølsomt acetylcholinesterase (påvist med mikroplate-basert enzym kinetisk test). Alle populasjonene var mer eller mindre resistente mot fosformidler. Flere populasjoner var i tillegg resistente mot karbamater og pyretroider, mens noen bare var resistente mot fosformidler (Nordhus et al., 2003). Resistensutvikling og dynamikk Resistente alleler (R-alleler, R = resistant) som koder for en bestemt resistensmekanisme kan være tilstede i en insektpopulasjon i utgangspunktet, eller de kan oppstå ved mutasjon. Insektmidler øver et sterkt seleksjonspress ved at R-allelene plutselig blir helt avgjørende for populasjonens fortsatte eksistens, og de normale allelene (S-allelene, S = susceptible) er blitt letale i de giftige omgivelsene. Det kan skje en drastisk endring i den relative frekvensen av R-alleler og S-alleler over kort tid ved at de normale individene drepes eller hemmes, og den relative reproduksjonsraten for de minst følsomme individene øker (Stenersen, 1988). Ved ensidig bruk av et insektmiddel øker andelen resistente individer for hver generasjoner inntil populasjonen er dominert av resistente individer (fig. 1).

5 362 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) Resistent insekt Mottakelig insekt 5 % resistente individer Sprøyting, 80 % virkning Overlevende individer formerer seg 25 % resistente individer Sprøyting, 60 % virkning Overlevende individer formerer seg 60 % resistente individer Sprøyting, 30 % virkning Overlevende individer formerer seg 90 % resistente individer Figur 1. Slik bygges resistens opp i en skadedyrpopulasjon under konstant seleksjonspress fra et og samme skadedyrmiddel (Johansen, 2002) Hvor raskt resistens utvikles og spres er avhengig av flere faktorer, bl.a. opprinnelig andel R-alleler, genetisk variasjon og genflyt innen en populasjon, genflyt mellom populasjoner gjennom migrasjon og spredning med plantemateriale, type livssyklus, reproduksjonsrate og reproduksjonsmønster, hva slags resistensmekanisme som er involvert, egenskaper hos insektmidler, bruken av insektmidler (dose, antall behandlinger, veksling og blanding av midler og behandlingsteknikk) og betydning av andre mortalitetsfaktorer.

6 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) 363 Resistens utvikler seg oftest raskere i veksthus enn på friland her i Norge. I veksthus skjer det en rask og kontinuerlig oppformering av skadedyret, og skadedyrpopulasjonene er isolerte. Mange veksthusskadedyr har en reproduksjonsstrategi som favoriserer resistensutvikling. Plantevernmiddelbruken kan være høy, særlig i prydplantekulturer, noe som gir et sterkt seleksjonspress. På friland utvikles færre generasjoner skadedyr per år, og det sprøytes mindre. Åkrene på norske gårder er små, og ligger ofte spredt med mye vill vegetasjon rundt. De fleste skadedyrene er ikke isolert på kulturplantene, men lever også på ville planter som ikke behandles med insektmidler. Migrasjon av ikke resistente individer fra den ville vegetasjonen og inn i åkeren eller frukthagen vil motvirke eller forsinke resistensutviklingen. Resistens som er utviklet i en populasjon kan gå tilbake eller holde seg mer eller mindre stabil når seleksjonspresset opphører. Hva som skjer er avhengig av flere faktorer, bl.a. hva slags resistensmekanisme som er involvert, om denne har betydning for den generelle levedyktigheten hos populasjonen, reproduksjonsmønster, andel R-alleler og genetisk variasjon i populasjonen. Det er vist at ferskenbladlus som har utviklet produksjon av karboksylesterase, kdr- resistens og/eller produksjon av ufølsomt acetylcholinesterase har nedsatt levedyktighet i forhold til mottakelige individer under fravær av seleksjonspress fra insektmidler (Foster et al., 1997; Foster et al., 1999; Foster et al., 2002). I slike tilfeller kan en populasjon av skadedyr få økt følsomhet for det midlet de er blitt resistente mot dersom sprøyting opphører over en periode fordi den relative reproduksjonsraten for de mest følsomme individene i populasjonen øker. I andre tilfeller kan resistensen holde seg mer stabil. Vi har vist dette i en laboratorietest med bomullsmellus (Bemisia tabaci Gennadius) (tabell 2). Fire populasjoner ble samlet inn fra julestjerneveksthus forskjellige steder i Norge og testet for følsomhet mot de insektmidlene vi hadde på markedet i 1998 ved hjelp av en standardisert bladdyppe-test. Alle populasjonene var resistente mot klorpyrifos, lambdacyhalotrin og fenpropatrin, og hadde nedsatt følsomhet for buprofezin og imidakloprid. En av populasjonene ble testet på nytt etter oppformering i 24 måneder uten at de ble eksponert for insektmidler. Populasjonen var blitt følsom igjen for imidakloprid, men var fremdeles resistent mot fenpropatrin selv om følsomheten hadde økt litt. Det var ingen endring i følsomheten mot buprofezin (Johansen & Nordhus, 2001).

7 364 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) Tabell 2. Følsomhet mot imidakloprid, fenpropatrin og buprofezin hos en populasjon av bomullsmellus (Bemisia tabaci) 6 og 30 måneder etter innsamling fra veksthus. Populasjonen var ikke eksponert for insektmidlene etter innsamling Måneder uten sprøyting Imidakloprid a (% mortalitet) Fenpropatrin b (LC 50 ) Buprofezin c (% mortalitet) Økning i følsomhet 3,2 x 2,8 x 0 x a Diagnostisk dose, systemisk bladtest med voksne mellus b Dose-respons, bladdyppetest med voksne mellus c Diagnostisk dose, bladdyppetest med unge mellusnymfer Påvisning av insektmiddelresistens For å kunne påvise en mulig resistensutvikling i en populasjon, må det undersøkes om det har oppstått endringer i følsomheten ovenfor det aktuelle insektmidlet. Det er utviklet standardiserte påvisningsmetoder for en lang rekke insektarter. I biologiske tester eksponeres et utvalg av insektpopulasjonen til en diagnostisk dose eller en fortynningsserie av insektmidlet. Insektene kan for eksempel eksponeres direkte ved at det avsettes en dråpe med et bestemt volum av insektmidlet på selve insektet eller ved at insektene dyppes i insektmidlet. De kan også eksponeres til rester av insektmidlet på et blad eller overflate, eller gjennom maten. Med disse metodene sammenligner man som regel LD 50 eller LD 90 (den dosen som gir henholdsvis 50 og 90 % mortalitet) hos testpopulasjonen med en kjent følsom populasjon. LD 50 eller LD 90 blir funnet ved å tilpasse en probit- eller logitmodell til den observerte dose-responsen hos testpopulasjonen. Sammenligning av dødeligheten ved en diagnostisk dose, (som regel LD 99 eller høyere) har den statistiske begrensningen at probit- eller logitverdiene i den ekstreme enden av dose-respons-skalaen er mindre presise enn rundt LD 50, derfor kreves det et større antall observasjoner for å få pålitelige resultater. De biologiske testene er godt egnet når det er en stor andel resistente individer i en populasjon, dvs. når resistensen har utviklet seg langt, men er for ufølsom når det gjelder å påvise begynnende resistensutvikling. Etter hvert som man har fått god kunnskap om resistensmekanismene, er det blitt utviklet biokjemiske og molekylære tester (in vitro-tester) som gir informasjon om gener eller genprodukter hos enkeltindivider i populasjonen. In vitro-testene gir informasjon om den genetiske sammensetningen i en populasjon og kan brukes til å identifisere mønstre av kryss-resistens. Disse testene kan påvise lavere nivå av resistens enn de biologiske testene, og er som regel billigere, raskere og mindre arbeidskrevende enn de biologiske testene.

8 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) 365 Resultatene fra biologiske og in vitro-tester behøver ikke nødvendigvis gjenspeile hvordan et insektmiddel virker ute i åkeren. Derfor bør de bekreftes med feltforsøk for å fastslå resultatenes praktiske betydning. Hvorfor er insektmiddelresistens viktig? Etter hvert som resistens mot et kjemisk middel bygges opp i en insektpopulasjon, blir midlet mindre effektivt og kan til slutt miste virkningen. Resistensen kan også omfatte andre beslektede insektmidler pga. kryssresistens, slik at en hel gruppe insektmidler ikke virker lengre. Når nye typer insektmidler tas i bruk for å bekjempe insektet vil dette føre til seleksjon av andre resistensmekanismer. Resultatet kan bli multi-resistente insektpopulasjoner med ulike mønstre av kryssresistens. Resistens fører til oftere sprøyting, bruk av høyere doser og blanding av flere midler for å få god nok effekt. Produksjonskostnadene blir høyere, og avlingstapet øker. Antall virksomme preparater blir redusert når midlene mister virkningen. Dette er dramatisk i Norge, siden utvalget av kjemiske midler mot mange skadedyr allerede er svært lite, ofte bare 1 eller 2. Bruken av de midlene som er igjen vil dermed økes, og de vil bli brukt mer ensidig. Dette gjør faren for resistensutvikling enda større, og vi kommer inn i det vi kan kalle resistens-tredemøllen. Den økte insektmiddelbruken vil også føre til større fare for rester av kjemiske midler i mat og miljø, og for helseskade som følge av økt eksponering hos dem som arbeider med planteproduksjon. Tradisjonelt har resistensproblemer blitt møtt med å introdusere et nytt kjemisk middel på markedet når det oppsto resistens. Dette har stort sett vist seg å være en midlertidig løsning, siden insektene snart utviklet resistens mot det nye midlet. Det er lenge mellom hver gang det introduseres nye kjemiske midler på markedet her i Norge, noe som viser at vi ikke kan basere oss på at plantevernmiddelindustrien skal redde situasjonen ved å trylle fram nye kjemiske midler når det har oppstått resistens mot de midlene vi har. Resistensforebyggende tiltak Kjemiske insektmidler er fremdeles en nødvendig del av plantevernet fordi det mangler alternative metoder mot mange skadedyr, og fordi det må finnes virksomme midler å sette inn hvis det oppstår en akutt situasjon på tross av alle forholdsregler. Det er derfor viktig å beholde virkningen av de midlene vi har på markedet. Dette kan gjøres ved å følge en strategi som tar sikte på å unngå eller forsinke resistensutvikling, og å øke følsomheten igjen hos populasjoner som har opparbeidet økt toleranse for et middel. Strategien er basert på:

9 366 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) 1. Redusert avhengighet av kjemiske midler ved å ta i bruk alternative bekjempelsesmetoder 2. Bruk av eksisterende og nye insektmidler slik at seleksjonspresset blir minst mulig. 3. Kartlegging for å dokumentere forekomst av resistens. 4. Overvåking for å oppdage begynnende resistens. 5. Utarbeidelse av modeller for å prøve å forutsi resistensutvikling Det er først og fremst viktig å redusere seleksjonspresset fra kjemiske insektmidler. Dette gjøres ved å forebygge insektangrep så godt det lar seg gjøre, og i størst mulig grad bruke alle tilgjengelige ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder når angrep oppstår. Biologisk bekjempelse er meget godt egnet som resistensforebyggende metode. Bruk av kjemiske midler skal bare være siste utvei, men når de må tas i bruk er det viktig at behandlingen skjer på riktig måte og til rett tid slik at effekten blir god. Er det nødvendig med flere behandlinger må det veksles mellom midler som har forskjellige virkemåter. Valg av kjemiske midler må skje ut fra det man vet om resistenssituasjonen til enhver tid, slik at seleksjon for samme resistensmekanisme unngås. I enkelte tilfeller kan det være riktig å begrense bruksområdet eller antall behandlinger med et middel for å hindre resistensoppbygging mot viktige midler. Hvis et middel ikke har gitt forventet virkning, og dette ikke kan forklares med svikt i behandlingsteknikken eller andre spesielle forhold, skal det samme midlet ikke brukes på nytt. Ved mistanke om resistens skal all bruk av det aktuelle midlet og andre beslektede midler stoppe, og resistensen skal undersøkes for å avklare situasjonen. Overvåking og kartlegging av resistenssituasjonen er avgjørende for å kunne gi råd om bekjempelse og legge opp en resistensforebyggende strategi. Myndigheter, forskning, veiledningstjeneste og dyrkere må samarbeide om en strategi framover for å motvirke videre resistensoppbygging. Det bør etableres et program for resistensovervåking og kartlegging, slik at vi får løpende oversikt over resistenssituasjonen og kan handle ut fra det. Det må satses mer på forskning på biologisk bekjempelse, alternative bekjempelsesmetoder og integrert plantevern for å redusere avhengigheten av kjemiske midler. Samtidig må tilgangen på plantevernmidler fra ulike kjemiske grupper økes slik at det blir mulig å veksle mellom ulike midler i de tilfellene det er nødvendig å sprøyte. Dyrkerne må i størst mulig grad forebygge skadedyrangrep, benytte biologisk og integrert bekjempelse der dette er mulig, og bruke de kjemiske midlene som er på markedet på en slik måte at risikoen for resistensutvikling ikke blir unødvendig stor.

10 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) 367 Litteratur Denholm, I. & J.B. Jespersen Overview of insecticide resistance. In: Denholm, I. and Ioannidis, P.M. (eds.) Proceedings of a symposium on combating insecticide resistance in Thessaloniki (Greece) 27 th May 1999: Foster, S.P., R. Harrington, A.L. Devonshire, I. Denholm, S.J. Clark & M.A. Mugglestone Evidence for a possible fitness trade-off between insecticide resistance and the low temperature movement that is essential for survival of UK populations of Myzus persicae (Hemiptera: Aphididae). Bulletin of entomological research 87: Foster, S.P., R. Harrington, A.M. Dewar, I. Denholm & A.L. Devonshire Temporal and spatial dynamics of insecticide resistance in Myzus persicae (Hemiptera : Aphididae). Pest Management Science 58: Foster,S.P., C.M. Woodcock, M.S. Williamson, A.L. Devonshire, I. Denholm & R. Thompson Reduced alarm response by peach-potato aphids, Myzus persicae (Hemiptera : Aphididae), with knock-down resistance to insecticides (kdr) may impose a fitness cost through increased vulnerability to natural enemies. Bulletin of Entomological Research 89: Johansen, N.S Plantevernmiddelresistens hos insekter og midd et økende problem i veksthusdyrkingen i Norge. Gartneryrket 10: Johansen, N.S. & E.G. Nordhus Insecticide resistance in Bemisia tabaci in Norway. Proceedings 1 st European whitefly symposium, Ragusa, Sicily (Italy) 26 th February 2 nd March Sammendrag. Johansen, N.S Overview of insecticide resistance. Proceedings Vietnamese-Norwegian Workshop, Ås (Norway) 25 th -26 th September Grønn Forskning 13/2002: Mota-Sanchez, D., P.S.Bills, & M.E. Whalon Arthropod resistance to pesticides: Status and overview. In: Wheeler, W.B. (ed.) Pesticides in agriculture and the environment pp Marcel Dekker Inc., NY. Nordhus, E., Alsvik, M., Klemsdal, S.S. & N.S. Johansen Insecticide resistance in Norwegian populations of peach potato aphid, Myzus persicae (Sulzer) (Hemiptera: Aphididae). Manuskript. Ottesen, P.S., Horsberg, T.E & N.S. Johansen Arthropod resistance to pesticides in Norway. Stenersen, J Kjemiske plantevernmidler, pp Yrkeslitteratur AS, Hestholms Boktrykkeri AS, Hagan, Norge

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

04-09-2012. 200 g. Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus.

04-09-2012. 200 g. Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus. 200 g WG 70 Imidakloprid Vannløselig granulat Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus. 04-09-2012 HELSESKADELIG MILJØSKADELIG ADVARSEL Farlig ved

Detaljer

24-09-2014. Bayer CropScience DK

24-09-2014. Bayer CropScience DK Front cover 200 g WG 70 Imidakloprid Vannløselig granulat Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i 24-09-2014 veksthus. REG. NR. 2012.20.14 AVGIFTSKLASSE: 1

Detaljer

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,

Detaljer

Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne

Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne 63 Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne Nina Svae Johansen, Anette Sundbye, Benedicte Milton / nina.johansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Bomullsmellus, Bemisia tabaci,

Detaljer

L145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3

L145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3 L145921 NORW/8M Lambda-cyhalothrin - vannløselig granulat Mot skadedyr i korn, eng og beite, grasfrøeng, kløverfrøeng, oljevekster, mais, potet, ert, bønne, kål og andre grønnsaksvekster på friland, oppal

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352. Front Page NO80481934B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for

1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352. Front Page NO80481934B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for Front Page ADVARSEL Farlig ved innånding og svelging. Irriterer øynene og huden. Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger

Detaljer

bekjempelse av sommerfugllarver

bekjempelse av sommerfugllarver Steward bekjempelse av sommerfugllarver i kjernefrukt (epler og pærer), kål og grønnsaker på friland og tomat i veksthus samt bekjempelse av rapsglansbiller i oljevekster Steward sikrer en målrettet virkning

Detaljer

Foto: A. Smith Eriksen

Foto: A. Smith Eriksen Godkjente og utgåtte plantevernmidler i veksthuskulturer (pr 18/1, 2012) Annichen Smith Eriksen, rådgiver i Veksthusringen, avd. Jæren Endringer siden siste oppdatering 17/11, 2011 er skrevet inn med rød

Detaljer

Midler som har gått ut Judge, Mesurol og Pride Ultra er lov å bruke ut 2011.

Midler som har gått ut Judge, Mesurol og Pride Ultra er lov å bruke ut 2011. Godkjente og utgåtte plantevernmidler i veksthuskulturer (pr 1/12, 2011) Annichen Smith Eriksen, rådgiver i Veksthusringen, avd. Jæren Endringer siden siste oppdatering 7/6, 2011 er skrevet inn med rød

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

L NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG

L NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG L138580 NORW/10L Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta

Detaljer

1 L. 50 Fastac Alfacypermetrin - emulsjonskonsentrat. Registrert varemerke for BASF 81093739 NO 1094

1 L. 50 Fastac Alfacypermetrin - emulsjonskonsentrat. Registrert varemerke for BASF 81093739 NO 1094 50 Fastac Alfacypermetrin - emulsjonskonsentrat 1 L Mot skadedyr i vår- og høsthvete, vår- og høstbygg, havre, rug og rughvete, grasfrøeng, kløverfrøeng, raps og rybs, sukkermais, fôrmais, potet, sukkerert,

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

UT Perfektion, Apollo 50 SC og Nissorun er gått ut og er lov å bruke ut 2014.

UT Perfektion, Apollo 50 SC og Nissorun er gått ut og er lov å bruke ut 2014. Godkjente plantevernmidler i veksthuskulturer, 6. januar 2015 Annichen Smith Eriksen Endringer siden siste oppdatering 22/4, 2015 er skrevet inn med rød skrift. Mattilsynet har kontroller ute i gartneriene

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

SC 100. 1 liter. Base Page

SC 100. 1 liter. Base Page Base Page 1 liter Spirotetramat Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål, kinakål, salat på friland og i veksthus, tomat, agurk og paprika

Detaljer

Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Penkonazol 100 g/l, cyklohexanon 100 g/l, emulgatorer 120 g/l, fyllstoffer 660 g/l

Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Penkonazol 100 g/l, cyklohexanon 100 g/l, emulgatorer 120 g/l, fyllstoffer 660 g/l LIQUID, N.O.S., (PENCONAZOLE) L1010844 NORW/06T PPE 4053556 Penkonazol - emulsjonskonsentrat Mot meldugg i eple, pære, solbær, rips, stikkelsbær, jordbær, agurk og prydplanter på friland. Agurk, tomat,

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -

Detaljer

Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin

Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin Vurdering av plantevernmidlene Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin vedrørende søknad om fornyet godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Roger Holten, Marit

Detaljer

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler 102 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler Nina Trandem 1) / nina.trandem@planteforsk.no Gunnhild Jaastad

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

L138582 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon 5 L

L138582 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon 5 L L138582 NORW/10L Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn (vår- og høsthvete, bygg, havre, rug og rughvete) eng, gras- og kløverfrøeng, oljevekster, potet, sukkermais, fôrmais, sukkerert,

Detaljer

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner,

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, 3 liter Tiakloprid Oljebasert dispersjon Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, hodekål, brokkoli, blomkål, kinakål og rosenkål. = Reg. varemerke for Ristes kraftig

Detaljer

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll - tankegods fra landbruk og IPM (integrated pest management) Directive 2009/128/EC Article 14: IPM er obligatorisk for all EU

Detaljer

1 liter EW 50 UN 3352. Front Page NO80481934D. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.: NO80481934D 297x150 mm 4942d 32-4136/2442

1 liter EW 50 UN 3352. Front Page NO80481934D. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.: NO80481934D 297x150 mm 4942d 32-4136/2442 Front Page 1 liter EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon Mot skadedyr i korn, gras- og kløverfrøeng, eng og beite med og uten engbelgvekster, gras i grøntanlegg, oljevekster, poteter, grønnfôrvekster,

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534 L178016 NORW/01S PPE 4034534 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Sammensetning: Mandipropamid 250 g/l Fyllstoffer

Detaljer

Sumi-Alpha esfenvalerat

Sumi-Alpha esfenvalerat Vurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha esfenvalerat vedrørende søknad om fornyet godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Roger Holten, Terje Haraldsen

Detaljer

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG L138769 NORW/10L Cyprodinil + fludioxonil granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur- og søtkirsebær,

Detaljer

Veggdyr - på fremmars i Norge

Veggdyr - på fremmars i Norge Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes

Detaljer

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland.

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. L154894 NORW/3P PPE 325517 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før anvenning. Product

Detaljer

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? 108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Biologisk kontroll, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - biologisk kontroll Innhold BIOLOGISK KONTROLL... 2 HVORDAN FOREGÅR BIOLOGISK KONTROLL?... 2 INSEKTER OG MIDD... 3 RUNDORM...

Detaljer

Iprodion - Vanndispergerbart granulat

Iprodion - Vanndispergerbart granulat Iprodion - Vanndispergerbart granulat Mot soppsykdommer i Jordbær på friland og i veksthus. Bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, kepaløk, sjalottløk, gulrot,

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Polyfage predatorer i jordbruksområder

Polyfage predatorer i jordbruksområder Polyfage predatorer i jordbruksområder Arild Andersen, Planteforsk Plantevernet E-post: arild.andersen@planteforsk.no Sammendrag Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Heksekost og sugervektor

Heksekost og sugervektor Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma

Detaljer

75 WG. Batchnr./ Produksjonsdato: Se emballasjen. Holdbarhet: Minimum 2 år. = Reg. varemerke for BASF 81093747 NO 1054

75 WG. Batchnr./ Produksjonsdato: Se emballasjen. Holdbarhet: Minimum 2 år. = Reg. varemerke for BASF 81093747 NO 1054 Rovral Iprodion - Vanndispergerbart granulat 75 WG Sammensetning: Iprodion... 750 g/kg Fyllstoff... 250 g/kg ADVARSEL Gir alvorlig øyeirritasjon. Mistenkes for å kunne forårsake kreft. Mistenkes for å

Detaljer

Nettoinnhold: 1 L L1006647 NORW/01T PPE 4048002

Nettoinnhold: 1 L L1006647 NORW/01T PPE 4048002 LIQUID, N.O.S., (LAMBDA-CYHALOTHRIN AND SUBSTITUTED BENZENOID HYDROCARBONS) L1006647 NORW/01T PPE 4048002 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn, eng og beite, gras- og kløverfrøeng,

Detaljer

Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg

Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg UBC, 21. mars 2012 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler arbeide med å implementere nytt regelverk. Hvordan blir reglene i Norge

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

1 liter Registrert varemerke: Sumitomo Chemical Co. Ltd., Osaka, Japan

1 liter Registrert varemerke: Sumitomo Chemical Co. Ltd., Osaka, Japan Esfenvalerat - emulsjon i vann Til bekjempelse av flere ulike skadedyr i korn, gras og engbelgvekster, gras- og kløverfrøeng, gras i grøntanlegg, oljevekster, potet, fôrmais, sukkermais, fôrbete, rødbete,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål,

Detaljer

1 KG. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162700 NORW/12P PPE 356734

1 KG. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162700 NORW/12P PPE 356734 L162700 NORW/12P PPE 356734 Cyprodinil + fludioxonil - Granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur-

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus 1 Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus, 24/9, 2012 Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,

Detaljer

insektkonsentrat Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader på kjernefrukt, steinfrukt og prydplanter

insektkonsentrat Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader på kjernefrukt, steinfrukt og prydplanter Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader på kjernefrukt, steinfrukt og prydplanter Tillatt brukt i hobbyhager Natria Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland

Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland Nytteorganismer Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker friland Bioforsk vil i samarbeid næringa fremme godkjenning og bruk av preparater nytteorganismer til biologisk bekjempelse

Detaljer

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014 Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014 Formell veileder for masteroppgavene vil være Richard Meadow (entomologi) eller Christer Magnusson (nematologi). Andre forskere ved Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries

Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) 409-418 Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries 409 Nina Trandem /

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

2005-2008 Insecticide resistance expert at FAO (part time employment). 1980-81 Farm worker in Maura avløserring, full time (milk production)

2005-2008 Insecticide resistance expert at FAO (part time employment). 1980-81 Farm worker in Maura avløserring, full time (milk production) C URRICUL UM VITAE Revision date: April 9 th 2011 PERSONAL INFORMATION Name: Adress: e-mail: Telephone: Nationality: Nina Svae Johansen Måltrosveien 48, 1430 Ås, Norway nina.johansen@bioforsk.no (+ 47)

Detaljer

Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003.

Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003. Miljødirektoratet, Pb 5672 Sluppen, N-7485 Trondheim. Svar: EFSA/GMO/DE/2011/103 Deres ref: 2014/11536 Vår ref: 2014/GMO/ZEA/Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 Dato: 2014-09-22 Norges Miljøvernforbund går

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Del 4: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i frukt og bær

Del 4: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i frukt og bær Nytteorganismer Del 4: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i frukt og bær Bioforsk vil i samarbeid med næringa fremme godkjenning og bruk av preparater med nytteorganismer til biologisk bekjempelse

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Dysect vet 12,5 g/l påhellingsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Alfacypermetrin 12,5 g/l Hjelpestoffer: Klorofyll-kobberkompleks

Detaljer

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) Christian Syvertsen, Seksjon for biologiske legemidler og vaksiner September 2010. Menveo godkjent i sentral prosedyre (EU) European

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i

Detaljer

Bekjempelse av veggedyr

Bekjempelse av veggedyr Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter

Detaljer

NR SJEKKPUNKT NIVÅ JA NEI I/A GUNNGJEVING CB

NR SJEKKPUNKT NIVÅ JA NEI I/A GUNNGJEVING CB CB CB 1 PLANTEPRODUKSJON SPORBARHEIT CB 1 1 1 Er det EurepGap registrerte produkt sporbart tilbake til, og spor-bart frå garden (eller anna registrert areal) det er produsert på? CB 2 FRØ OG PLANTEMATERIALE

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren Info fra plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus. annichen.smith.eriksen@lr.no Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus pr. 26/4,

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Nettoinnhold: 1 L L162701 NORW/12P PPE 356714

Nettoinnhold: 1 L L162701 NORW/12P PPE 356714 L162701 NORW/12P PPE 356714 Penkonazol emulsjon Mot meldugg og skurv, bladflekksopper m.fl. i eple, pære, jordbær og kinakål på friland samt prydplanter i veksthus og på friland. Topas har en viss tilleggsvirkning

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L LXXXXX NORW/4L Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta Group Company 5 L LXXXXX

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen YNGHILD STORHAUG NIBIO ULLENSVANG NORSK BÆRSEMINAR 2016 Pollinering som en økosystemtjeneste i landbruket Mange jordbruksvekster, blant annet frukt og

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer