Utredning- Frisklivssentral i Alta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning- Frisklivssentral i Alta"

Transkript

1 Utredning- Frisklivssentral i Alta Av Alta kommune - 1 -

2 Sammendrag Sett i lys av samhandlingsreformen, forslag til ny lov om folkehelse, forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenster samt forslag til helse og omsorgsplan, kan frisklivssentraler være et ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester og individog grupperettet folkehelsearbeid. Frisklivssentraler kan styrke broen mellom medisinsk behandling og egenmestring. Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner. Frisklivssentralen er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. En viktig oppgave for frisklivssentralen er å veilede deltakerne videre til lokale lavterskeltilbud og egenmestring. Samarbeid med frivillige, private og offentlige aktører er sentralt, og frisklivssentralen bør ha god oversikt over aktuelle lokale lavterskeltilbud. Dette vil skje i nært samarbeid med kommunens øvrige satsing på folkehelse og FYSAK. Frisklivskonseptet starter med en henvisning, oftest fra fastlegen. Henvisningen utløser en innkalling til en systematisert helsesamtale som inkluderer en fysisk test. På bakgrunn av kartlegging og motiveringsarbeid, tilpasses trening i treningsgrupper, kostveiledning og veiledning i forhold til tobakksvaner. Denne reseptperioden varer i 12 uker og drives i regi av Frisklivssentralen. Helsesamtale II oppsummerer og vurderer effekt av tiltakene. Vurderingen legges til grunn for videre plan og for å kunne gi tilbakemelding til henviser. Når deltakeren vurderes som klar for neste steg, veiledes han/hun ut til ordinære aktivitetstilbud i kommunen eller til egentrening. Frisklivssentralen opprettholder kontakt og oppfølging i minimum ett år etter første helsesamtale. På bakgrunn av tall fra andre kommuner, vil anslagsvis 350 personer i året henvises til Frisklivssentralen i Alta kommune. Det stilles krav om minimum én fulltids ansatt Frisklivsleder. Det foreslås å lokalisere Frisklivssentralen til Alta helsesenter, og organisere tiltaket som et tilbud ved rehabiliteringsavdelingen ved Helseavdelingen i Alta kommune. For å nå ønsket målgruppe, kreves et helhetlig og solid økonomisk, faglig og sosialt forankret tilbud. Tiltaket krever flere ressurser pr. deltaker, enn de ordinære folkehelsetilbudene i kommunen. Anbefalingen i denne utredningen er å opprette Frisklivssentral i Alta kommune

3 Innholdsfortegnelse: Sammendrag Bakgrunn Lover og nasjonale føringer Helseutfordringene i Norge Samfunnsøkonomiske gevinster Utvikling av frisklivssentraler i norske kommuner Folkehelsearbeid i Finnmark fylke (regionalt) Folkehelsearbeid i Alta kommune Er det behov for frisklivssentral i Alta kommune? Definisjoner og begrepsavklaringer Målsetting Målgruppe Beskrivelse av frisklivssentral Beskrivelse av frisklivskonseptet Behov for kompetanse og personell: Lokaler Hvordan organiserer vi Frisklivssentralen for å nå dem som trenger det mest? Økonomi Vurdering/diskusjon: Hvorfor frisklivssentral? Helsegevinst Organisering og lokalisering Frisklivssentral på anbud Gjennomføring Hvor stor pågang kan vi regne med? Samarbeidspartnere Konklusjon: Fremdriftsplan VEDLEGG:

4 1.0 Bakgrunn 1.1 Lover og nasjonale føringer Kommunehelsetjenesteloven stiller krav om at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. I forslagene til nye helselover, helse- og omsorgsplanen og samhandlingsreformen er det økt fokus på folkehelse og forebyggende helsearbeid. Kommunene skal i sitt arbeid fremme helse ved å stimulere til positive faktorer og fjerne risikofaktorer. Det skal iverksettes tiltak for å utjevne de økende sosiale helseforskjellene. Folkehelsearbeidet omfatter strukturelle tverrsektorielle tiltak og individrettede tiltak i risiko- grupper. Helsedirektoratet lanserte i februar 2011 en ny veileder for kommunale frisklivssentraler. Helsedirektoratet anbefaler opprettelse av Frisklivssentraler i alle landets kommuner. Under følger en oversikt over aktuelle lover og nasjonale føringer som ligger til grunn: Lover: Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) 1-2, formål: Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven) 1-1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig

5 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Forslag til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, - 5 -

6 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6 Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkoholog annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Veiledere og rapporter: Helsedirektoratet Veileder for frisklivssentral Helsedirektoratet IS-1/ Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 Helsedirektoratet Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 2010 Helse- og omsorgsplanen ( ) St. meld nr 47 ( ) - Samhandlingsreformen Helsedirektoratet 2008, Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Handlingsplan for fysisk aktivitet St. meld nr. 20 ( ) - Sammen for fysisk aktivitet Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Oppfølgingssystemer til Grønn resept Rapporten Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet. St. meld. nr. 16 ( ) - Resept for et sunnere Norge - 6 -

7 1.2 Helseutfordringene i Norge Helseutfordringene i Norge i dag preges av kroniske ikke- smittsomme sykdommer som i stor grad kan knyttes til helserelatert atferd: Antall personer med type 2-diabetes er doblet de siste 30 år En av fem voksne har fedme Antall personer over 67 år i Norge vil øke fra i 2008 til 1,6 millioner i Dette vil bety en økt andel som lever med kroniske sykdommer WHO anser fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking og høyt alkoholforbruk for å være blant de sju største risikofaktorene for den totale sykdomsbyrden i den vestlige verden. Blant de resterende største risikofaktorene finner vi høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt, som alle blir påvirket av de nevnte helseatferdene Opp mot 80 % av alle tilfeller av hjerte- og karsykdommer, slag og type 2-diabetes, samt over en tredjedel av alle krefttilfeller, kan forebygges ved å redusere tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og risikofylt bruk av alkohol Gode levevaner gjennom hele livet har stor betydning for funksjonsevnen i alderdommen. I Norge er 80 % av den voksne befolkningen for lite fysisk aktive i forhold til gjeldende anbefalinger om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet Kostholdet har bedret seg på flere områder, men fortsatt er inntaket av frukt og grønt lavere enn anbefalt, og salt- og sukkerforbruket er for høyt 21 % av den voksne norske befolkningen røyker daglig I dagens Norge er tilstrekkelig daglig fysisk aktivitet blitt et spørsmål om å ta bevisste valg. Noen mennesker er i en tilstand der de trenger tett oppfølging for å kunne gjennomføre gode tiltak for egen helse og oppnå den gode følelsen av egen mestring. Det er behov for kommunale kvalitetssikrede oppfølgingstilbud som kan hjelpe grupper og individer som ikke nås av eksisterende tilbud, til å øke fysisk aktivitet, få et bedre kosthold og/eller slutte å røyke. Dette er et tiltak i henhold til kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. Evalueringer av Grønn resept viser at leger ønsker slike henvisningstilbud fra aktuelle pasienter Det vises her til veileder for kommunale frisklivssentraler. 1.3 Samfunnsøkonomiske gevinster Mange ulike rapporter synliggjør de samfunnsøkonomiske gevinstene ved endring i helseatferd. Her er noen eksempler: Sykdommer relatert til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap: tap av mange leveår med god livskvalitet (QUALYs), tap av mange gode år i arbeidslivet og store kostnader til behandling i helsevesenet. (Folkehelsearbeid veien til god helse for alle. Helsedirektoratet 2010) en fysisk inaktiv 55-åring som øker sitt aktivitetsnivå slik at han tilfredsstiller anbefalingene, vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom. (Vunne kvalitetsjusterte leveår (QUALYs) ved fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 2010) Hvert år dør om lag 6700 personer av sykdommer forårsaket av røyking. Hver av dem har i gjennomsnitt tapt elleve leveår. (Folkehelserapport Folkehelseinstituttet 2010) - 7 -

8 For en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan man forvente et tap av kvalitetsjusterte leveår (QUALYs). (Folkehelsearbeid veien til god helse for alle. Helsedirektoratet 2010) I et livsløpsperspektiv vil en fysisk aktiv person (30 minutters moderat daglig fysisk aktivitet) i gjennomsnitt forvente å leve 3,25 år lengre enn en inaktiv person. (Vunne kvalitetsjusterte leveår (QUALYs) ved fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 2010) Sosial- og helsedirektoratet anbefaler å anvende kr som beste midlertidige anslag for et statistisk leveår med full helse. (Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser. (Helsedirektoratet 2007) Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. I rundskriv IS-1/2011 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 har Helsedirektoratet utpekt flere aktiviteter/ satsningsområder i 2011 innen dette området. Et av satsningsområdene for å styrke det forebyggende helsearbeidet er å etablere og utvikle frisklivstilbud i alle kommuner. 1.4 Utvikling av frisklivssentraler i norske kommuner Det er utviklet lavterskeltilbud gjennom flere prosjekter støttet av Helsedirektoratet. Modum kommune var tidlig ute og har gått opp mye av veien. Prosjekter bl.a. i Buskerud, Nordland og Vest-Agder har bidratt til en felles plattform. Frisklivssentralen og Opplandsmodellen er evaluert i rapporten: Oppfølgingssystemer til Grønn resept Konseptene er videre godt beskrevet og vurdert i Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (Helsedirektoratet 2008). Frisklivsmodellen muliggjør tett oppfølging og bruk av gruppedynamikk og likemannsarbeid, mens Opplandsresepten er lettere å administrere og direkte kopler personen til et aktivitetstilbud i frivillig eller kommersiell sektor. Rapporter fra de ulike prosjektene er grunnlaget for den nye veilederen for frisklivssentraler. Det er til nå utviklet Frisklivssentraler i over hundre av landets kommuner. 1.5 Folkehelsearbeid i Finnmark fylke (regionalt) Finnmark fylkeskommune har fokus på folkehelsearbeid. Fra sentralt hold er fylkeskommunen pålagt å være en pådriver og premissleverandør for kommunene. De forvalter tilskuddsordninger til folkehelsetiltak. 1.6 Folkehelsearbeid i Alta kommune Kommunestyret i Alta kommune vedtok i mai 2010 en strategi for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune. Strategien skal bidra til: a) at Alta kommune jobber helhetlig, strategisk og systematisk for å bedre folkehelsen i lokalsamfunnet b) at folkehelsesatsingen i Alta kommune synliggjøres som fokusområde i kommuneplanens handlingsdel for c) at man innen 2011 sikrer at folkehelse forankres i kommunale virksomhetsplaner d) at innbyggerne i Alta tar valg som fremmer gode levevaner for egen helse

9 Alta kommune har inngått partnerskap med Finnmark fylkeskommune om folkehelsearbeid. Det er nedsatt en tverrsektoriell folkehelsegruppe i Alta kommune som ledes av kommuneoverlegen. Fokusområder innen folkehelse i Alta i 2011, er: Informasjon om folkehelse i egen sektor Fysisk aktivitet og friluftsliv Frisklivssentral. Alta kommune er gitt økonomiske midler fra Finnmark fylkeskommune, både til generelt folkehelsearbeid, tilskudd til lag og foreninger innen fysisk aktivitet og friluftsliv, samt til etablering og drift av frisklivssentral. I arbeidet med frisklivssentral er det perioden engasjert en prosjektleder. Prosjektleder Anne Strand Bjørnstad har hatt ansvar for utarbeidelse av utredning om frisklivssentral i Alta. I tillegg har det vært etablert en ressursgruppe for frisklivssentralen, bestående av nestleder helse- og sosialsektoren Ingunn Torbergsen, kommuneoverlege Frode Øvrejord og helsekonsulent Kristin Tørum. Den tverrsektorielle folkehelsegruppen i kommunen samt arbeidsgruppe FYSAK er gitt informasjon underveis i prosessen med utredning av frisklivssentral. I virksomhetsplanen for Alta kommune i 2011 er tiltak nr. 100 å utrede og eventuelt etablere frisklivssentral i Alta

10 2.0 Er det behov for frisklivssentral i Alta kommune? Alta kommune er en god kommune å bo i for mange, og har et mangfold av aktivitetstilbud og kulturtilbud. Figuren under viser eksempler på folkehelsearbeidet i Alta. I tillegg er alle lag og foreninger, frivillige organisasjoner, næringslivet etc. viktige aktører i folkehelsearbeidet i Alta. I folkehelsearbeid er det viktig å ha et koordinerende ledd. Sirkelen i midten kan på sikt endres til ressurssenter for folkehelse i Alta kommune. En frisklivskoordinator vil være en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet i kommunen. Tverrsektoriell folkehelsegruppe i Alta Tilpasset aktivitet Fritid med bistand, treningskompis Miljøuka i Alta Fysisk aktivitet i skoler og barnehager Frisklivssentral? FYSAKgruppe Folkehelse i Alta Nærværsteamet i Alta kommune Trimtilbud i Alta, Eks: Alta 10- toppers Byløyperennet Skiløyper kjøring og merking i by og fjell Sykkelbyprosjektet FRI røykfrihet i ungdomsskol er

11 Til tross for mange gode tiltak innen folkehelsearbeidet i Alta, så vet vi at det i Alta også finnes mange som har helsemessige utfordringer. Alta har, som i landet for øvrig, et økende vektproblem i befolkningen og økt forekomst av helseatferdsrelatert sykdom. Det er nye utfordringer i forhold til helse og innvandringsgrupper, sosiale helseforskjeller, inaktivitet blant barn, inaktivitet blant arbeidsledige og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Noen helserapporter utpeker de tre nordligste fylkene som høyrisikoområde for å utvikle overvekt. I folkehelsestatistikker, ser det ut til at overvekt og kvinner, overvekt og barn, langtidssykemeldinger og tobakksrelatert sykdom er mer utpreget i Alta enn i landet for øvrig. På den annen side viser statistikk at lungekreft blant menn gledelig nok er i nedgang i Finnmark, noe som relateres til en positiv endring mot mindre røyking blant mennene. Dette viser at forebyggende helsearbeid kan gi betydningsfulle positive resultater

12 3.0 Definisjoner og begrepsavklaringer Hentet fra Veileder for kommunale Frisklivssentraler (Helsedirektoratet 2011) Frisklivstilbud: Individ og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap. Frisklivssentral (FLS): Kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Frisklivsresept/henvisning: Blankett for henvisning til Frisklivssentral eller medisinsk- /sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innenfor fysisk aktivitet, kosthold og tobakk ved Frisklivssentralen. Grønn resept: Taksten for allmennleger gjelder to diagnoser: høyt blodtrykk og type 2- diabetes. Pasienter som får Grønn resept kan henvises til frisklivssentraler der de får tett oppfølging og tilbud om motivasjonssamtale, gruppetrening, kostholdskurs og røykesluttkurs. Reseptperiode: Tidsavgrenset tett oppfølging ved en Frisklivssentral. Helseatferd: Atferd og vaner som har stor betydning for helsen. Noen av de mest kjente eksemplene er kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler. Folkehelsearbeid: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Helsefremmende arbeid: Prosess som gjør at den enkelte så vel som fellesskapet får mer kontroll over forhold som virker inn på helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse. Sykdomsforebyggende arbeid: Innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging). Habilitering og rehabilitering: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og med flere aktører som samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet

13 Lavterskeltilbud: Kjennetegnes ved at de er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierer for deltakelse er bygget ned slik at det blir enklere å delta. Lavterskeltilbud krever ikke henvisning, de er åpne for alle. Frisklivsresept er et strukturert oppfølgingstiltak med henvisning, og er derfor pr. definisjon ikke et lavterskeltilbud. Frisklivssentralen fungerer i tillegg som et lavterskeltilbud ved å tilby veiledning, råd og eventuell oppfølging til personer som oppsøker frisklivssentralen på eget initiativ uten henvisning. Endringsfokusert veiledning/motiverende samtale: En kombinasjon av støttende og empatisk veiledning som bygger på teori om at mennesker i større grad følger opp de endringsmålene man selv formulerer og forsvarer. Er en dokumentert effektiv metode for å hjelpe personer til å endre helseatferd når den benyttes av kompetent personell. Hentet fra nettsiden til Helsedirektoratet Bra Mat: "Bra mat er et inspirasjonskurs for å få til varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Bra mat er basert på prinsippene for endringsfokusert veiledning og tar utgangspunkt i Helsedirektoratets anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Kurset er ikke primært for behandling og skal ikke erstatte individuell veiledning fra autorisert personell. Kostholdskurset skal bidra til å øke bevisstheten om matvaner og matvarevalg, øke motivasjonen til å endre vaner, få praktiske råd til hverdagen, øke forståelsen av varedeklarasjoner og utveksle erfaringer

14 4.0 Målsetting Etablering av frisklivssentral i Alta har følgende hovedmål: Frisklivssentralen skal være et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen skal ha et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. Frisklivssentralen skal gjøre deltakeren i stand til å foreta positive atferdsvalg for egen helse. 5.0 Målgruppe Frisklivssentralen vil ha følgende målgrupper: Mennesker som har eller er i risiko for å utvikle livsstils relatert sykdom, og som vurderes å ha nytte av en endring i levevaner med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og/eller tobakksvaner. Livsstilsrelaterte sykdommer er eksempelvis diabetes, kreft, hjerte-kar sykdom, metabolsk syndrom, overvekt og fedme, osteoporose/ beinhelse, muskel- og skjelettlidelser, revmatisme, astma, KOLS og lettere psykiske lidelser. Frisklivssentralen kan opprette tilbud til spesielle grupper, eksempelvis barn med overvekt, unge voksne med varig funksjonsnedsettelse, innvandrergrupper, flyktninger, arbeidsledige, langtidssykemeldte, personer med lettere psykisk lidelser, personer med rusproblemer eller andre. Enkelte av disse gruppene fordrer et nært samarbeid med instanser som for eksempel helsesøstertjenesten, bistandsavdelingen, interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. Inaktive samt overvektige barn er en veldig aktuell målgruppe. Det vises her til erfaringer fra forskningsprosjektet Aktivitetsskolen. Barn og ungdom som har utviklet fedme vil være aktuelle for å få oppfølging via Frisklivssentralen, hvor flere fagfelt kan samarbeide om et helhetlig opplegg

15 6.0 Beskrivelse av frisklivssentral Frisklivssentraler har tilbud til grupper og individer som ikke nås av eksisterende tilbud om hjelp til å bli mer fysisk aktiv, å få et bedret kosthold og å slutte å røyke (Veileder frisklivssentraler) Frisklivskonseptet starter med en henvisning, oftest fra fastlegen. Henvisningen utløser en innkalling til en systematisert helsesamtale som inkluderer en fysisk test. På bakgrunn av kartlegging og motiveringsarbeid, tilpasses trening i treningsgrupper, kostveiledning og veiledning i forhold til tobakksvaner. Denne reseptperioden varer i 12 uker og drives i regi av Frisklivssentralen. Helsesamtale II oppsummerer og vurderer effekt av tiltakene. Vurderingen legges til grunn for videre plan og for å kunne gi tilbakemelding til henviser. Når deltakeren vurderes som klar for neste steg, veiledes han/hun ut til ordinære aktivitetstilbud i kommunen eller til egentrening. Frisklivssentralen opprettholder kontakt og oppfølging i minimum ett år etter første helsesamtale. 6.1 Beskrivelse av frisklivskonseptet 1. Bruker tar kontakt eller henvises fra lege eller andre samarbeidspartnere 2. Bruker innkalles til Helsesamtale I 3. Bruker deltar i 12 uker reseptaktivitet trening, kostveiledning/tobakksavvenningskurs 4. Helsesamtale II, tilbakemelding, rapport og plan for videre aktiviteter 5. a) Ny reseptperiode b) Aktivitet videre i annen organisasjon, eller egentrening. 6. Oppfølgingssamtale etter 6.mnd og 1 år. Oppfølging ved behov. 1. Fastlegen/Frisklivsresepten Fastlegen viser seg å være svært viktig for å kunne fange opp brukere. Fastlegen har refusjonstaks for Grønn resept. I tillegg utarbeides Frisklivsresepten, et enkelt henvisningsskjema og en avtale mellom lege og pasient. NAV, fysioterapeuter, helsesøstre, tannhelsetjeneste og annet helsepersonell vil være viktige samarbeidspartnere, og kan også være mulige henvisere Frisklivssentralen har ansvar for å ta kontakt for avtale om helsesamtale I. 2. Helsesamtale I Innledningsvis tilbys en standardisert helsesamtale på min ved oppstart med vekt på motivasjon til atferdsendring. Det gjennomføres fysisk testing og det utarbeides plan for 12 ukers reseptaktivitet. 3. Reseptaktivitet Trening o To fellestreninger pr. uke ledet av fysioterapeut eller idrettspedagog. Treningen består av oppvarming, ulik kondisjonsfremmende aktivitet, styrketrening og avspenning/uttøyning. Treningen kan foregå ute, i basseng, eller i sal. o En gang i uka avsluttes treningen med å ta opp til diskusjon og informasjon om aktuelt tema knyttet til levevaner. I perioden søkes det å skape et positivt endringsmiljø, og legge grunnlag for nye relasjoner. Kostveiledning

16 o Kurs, individuell ernæringsveiledning og felles temadiskusjoner. o Kontakt med ernæringsfysiolog ved behov. Hjelp til tobakksavvenning o Kurs og individuell oppfølging, felles temadiskusjoner. 4. Helsesamtale II Etter 12 uker gjennomføres helsesamtale II med retest, evaluering og plan for videre aktivitet. Det kan innebære en ny reseptperiode eller annen aktivitet i f. eks. treningsstudio, basseng, lag og foreninger, eller egenaktivitet. Etter helsesamtale II sendes tilbakemelding til henviser. 5. a) Ny reseptperiode. Erfaring tilsier at mange vil trenge tett oppfølging lenger en 12 uker. I Helsesamtale II vil mange anbefales en ny reseptperiode. Spesielt motivasjonsnivå har betydning i en slik vurdering. b) Aktivitet videre i annen organisasjon, eller egentrening. Deltakere på vei ut av Frisklivssentralen og inn i lokale aktiviteter, er i en kritisk fase i forhold til å oppnå varig endring. Det er viktig at Frisklivssentralen gjør grundig arbeid med tanke på å kartlegge mulighetene lokalt for deltakeren og ønsker og behov hos deltakeren. Deretter kan tiltrettelegging og oppfølging tilpasses deltakerens behov. 6. Oppfølgingssamtale etter 6 mnd, og 1 år. Oppfølging ved behov. Frisklivssentralen tar kontakt med deltaker minimum 6 mnd etter oppstart og 1 år etter oppstart. Gjennom kontaktene vurderes behov for oppfølging i mellomperiodene og etter 1 år. For mange kan det være aktuelt med tett kontakt lenge. Frisklivssentralen vil være åpen for henvendelser fra deltakerne så lenge det er ønskelig. 6.2 Behov for kompetanse og personell: Tilstrekkelige ressurser og kompetanse, er en absolutt forutsetning for å gjennomføre faglig gode tilbud. Det kreves personell med kompetanse på helsesamtalen, motivasjon og fysisk testing. Frisklivsleder må ha kunnskap om påvirkningen den enkeltes helseatferd har på ulike helsebarometre og sykdommer. Instruktørene må ha god evne til motivasjon, aktivitetsvalg, og dosering av aktivitet. Det må være tilgjengelig kompetanse innen ernæring og kosthold. Det må være tilgjengelig kompetanse på tobakkens påvirkning, og motivasjon for å slutte. Frisklivsleder må være aktiv i forhold til omgivelsene slik at Frisklivssentralen gis et ansikt utad. Deltakelse i prosjekter kan gi mulighet for økonomiske midler og økt kunnskap. Det er den spesifikke kompetansen i Frisklivssentralen som gjør sentralen i stand til å bygge bro mellom behandling og aktivitetstilbud i kommunen

17 6.3 Lokaler Frisklivssentralen skal være et kompetansesenter og en møteplass med positive miljørelasjoner og trivsel. Det er ønskelig med en møteplass for deltakerne med en kaffekrok og minimum en enkel garderobe. Frisklivsleder må ha kontor som er egnet til å gjennomføre individuelle samtaler, og et sted til å gjennomføre fysiske tester. Frisklivssentralen må ha en adresse. Det er viktig med lokaler som er sentralt beliggende og med grei standard. Deltakerne skal ikke gjemmes bort. Nærhet til uteareal med skogsbilveier, stier og småkupert terreng er viktig. Frisklivssentralen skal være utgangspunkt for aktivitet, men det skal også utvikles aktivitetstilbud på flere arenaer og med andre utgangspunkter. Det kan være i svømmehall, i gymsal og ute. Det er en fordel med nær tilgang til: Møte og undervisningsrom Dusj og garderobe, låsbare skap Treningsrom og utstyr Mulighet for bassengtrening Utstyrsrom

18 7.0 Hvordan organiserer vi Frisklivssentralen for å nå dem som trenger det mest? Erfaring tilsier at fastlegene er sentrale for å nå målgruppa. I tillegg kreves et godt forankringsarbeid hos andre aktører innen helse og i lokalmiljøene. Tett oppfølging, kunnskap om sykdomsmekanismer, pedagogikk og mestringsstrategier er nødvendig for å nå målgruppa. Aktivitetshåndboka beskriver forutsetningen for å lykkes med fysisk aktivitet på resept på følgende måte: Leger og annet relevant helsepersonell må ha god kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og hvilke tiltak som er nødvendig for å støtte den enkelte pasient. Henviser må ha kjennskap til mottaksapparatet (innhold, kvalitet, sted) Helsepersonell henviser relevante pasienter til mottaksapparatet (aksept for ordningen) Etablering av hensiktsmessige mottaks- og oppfølgingssystemer for pasienter som får resept. Fysisk aktivitet på resept baseres på kommunestyrevedtak for å sikre god forankring Mottaksapparatet etableres på egnet sted i kommunen Et aktivt og kontinuerlig informasjonsarbeid rettet mot befolkning, helsepersonell og politiske organer som evner å holde et sterkt fokus på alle initiativ i lokalsamfunnet som støtter opp under fysisk aktivitet som helse og miljøfaktor. Sikre at det er kompetent personell og kvalitet på oppfølgingstiltak. Mottaksapparatet evner å sluse pasienter videre til egenorganisert aktivitet

19 8.0. Økonomi Fastlønnstilskudd fysioterapeut: Dersom frisklivsleder er fysioterapeut kan kommunen søke om fastlønnstilskudd. Dette er for tiden på kr ,- per år, og forutsetter at fysioterapeuten bruker minimum 50 % av arbeidstiden til kurativ virksomhet. Tilskudd: Finnmark Fylkeskommune - Midler til frisklivstilbud kap Alta kommune har i 2010 mottatt kr ,- i tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune til etablering og drift av frisklivssentral. Kr ,- har vært avsatt til forprosjektet utredning for Frisklivssentral i Alta. Resterende midler tenkes brukt til oppstart av frisklivssentralen. Finnmark Fylkeskommune har signalisert at vi vil få tilskudd også for 2011 og 2012 med henholdsvis kr ,- og kr ,-. Etter dette kan vi ikke påregne ytterligere tilskudd direkte relatert til frisklivssentral. Finnmark Fylkeskommune Tilskudd Partnerskap for folkehelsearbeidet I 2010 inngikk Alta kommune partnerskapsavtale om folkehelsearbeider med Finnmark fylkeskommune. I avtalen forplikter Finnmark Fylkeskommune seg til å bidra økonomisk til folkehelsetiltak forutsatt at kommunen også bidrar med tilsvarende beløp. Mange av kommunene som driver frisklivssentraler bruker partnerskapsmidlene til å finansiere ulike aktiviteter i regi av frisklivssentralen. Alta kommune mottok i 2010 kr ,- til generelt folkehelsearbeid samt kr ,- for tildeling til lag og foreninger med aktivitet innen fysisk aktivitet og friluftsliv, dette som en del av det lokale partnerskapet. De generelle folkehelsemidlene ble i 2010 benyttet til Byløyperennet, Alta 10- toppers og oppstart av utstyrssentral ved frivillighetssentralen. Det er signalisert at Alta kommune vil få noenlunde tilsvarende beløp i Egenandeler: Erfaring tilsier at det tar tid å bygge opp et frisklivstilbud, og at vi i en oppbyggingsfase må påregne lavere inntekter fra egenandeler. Prosjektmidler: Det finnes ulike prosjektmidler som kommunen kan søke på til prosjekter i regi av frisklivssentralen. Lønn: Dette omfatter lønnsutgifter til frisklivsleder. I tillegg avsettes det midler til å kunne lønne instruktører på timebasis, dette kan eks være kursholdere til Bra-mat kurs, innleie av instruktører til gruppeaktiviteter, osv

20 Budsjett Frisklivssentral: DRIFTSINNTEKTER SUM Fastlønnstilskudd fysioterapeut Egenandeler (150 deltakere x 300,- kroner) Kurs, foredrag Partnerskapsmidler Prosjektmidler Sum inntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn Frisklivsleder Instruktører på timebasis Kontormateriell (brosjyrer, reseptblokker, skjemaer med mer) Annonsering, informasjon Opplæring, kurs Husleie frisklivssentral Leie treningstimer (badeland, treningssaler, osv) Utstyr (gåstaver, strikker, med mer) Sum driftsutgifter SUM ÅRLIGE UTGIFTER OPPSTARTSKOSTNADER ÅR 1 SUM Utstyr Tilskudd Finnmark fylkeskommune Kontor (møbler, PC, etc) Testutstyr (tredemølle, ergometersykkel, BT-måler, pulsklokker, gåstaver, med mer) SUM OPPSTARTSKOSTNADER DRIFTSKOSTNADER ÅR 1 SUM Inntekter Tilskudd fylkeskommunen SUM INNTEKTER Utgifter Oppstartskostnader SUM UTGIFTER DRIFTSKOSTNADER ÅR DRIFTSKOSTNADER ÅR 2 SUM Inntekter Tilskudd fylkeskommunen SUM INNTEKTER Utgifter Oppstartskostnader 0 SUM UTGIFTER DRIFTSKOSTNADER ÅR

Utredning- Frisklivssentral i Alta

Utredning- Frisklivssentral i Alta Utredning- Frisklivssentral i Alta Av 27.04.11 Alta kommune - 1 - Sammendrag Sett i lys av samhandlingsreformen, forslag til ny lov om folkehelse, forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenster

Detaljer

Utredning- Frisklivssentral i Alta

Utredning- Frisklivssentral i Alta Utredning- Frisklivssentral i Alta Høringsversjon av 09.03.11 Alta kommune - 1 - Sammendrag Sett i lys av samhandlingsreformen, forslag til ny lov om folkehelse, forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA Saksfremlegg Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Innstilling: :::

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012:

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentralen er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? FYSAK-samling Oppdal 15.mars 2013 Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? Foto: Carl-Erik Eriksson Samarbeid/samhandling Felles mål Fordele oppgaver Felles prosess På en helsefremmende

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Frisklivssentralen i Surnadal

Frisklivssentralen i Surnadal Frisklivssentralen i Surnadal Gården en grønn arena for frisklivstiltak Ministermøte MR-FJLS/Sommermøte 26. - 29. juni 2012 Bakgrunn for frisklivssentralen: St.meld.nr.16. (2002-2003) Resept for et sunnere

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner

Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner Til: 'postmottak@sula.kommune.no'; 'postmottak@suldal.kommune.no'; 'post@sunndal.kommune.no'; 'postmottak@svelvik.kommune.no'; 'postmottak@sykkylven.kommune.no'; 'postmottak@sogne.kommune.no'; 'post@somna.kommune.no';

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL

Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer