Utredning- Frisklivssentral i Alta
|
|
- Adam Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utredning- Frisklivssentral i Alta Av Alta kommune - 1 -
2 Sammendrag Sett i lys av samhandlingsreformen, forslag til ny lov om folkehelse, forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenster samt forslag til helse og omsorgsplan, kan frisklivssentraler være et ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester og individog grupperettet folkehelsearbeid. Frisklivssentraler kan styrke broen mellom medisinsk behandling og egenmestring. Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner. Frisklivssentralen er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. En viktig oppgave for frisklivssentralen er å veilede deltakerne videre til lokale lavterskeltilbud og egenmestring. Samarbeid med frivillige, private og offentlige aktører er sentralt, og frisklivssentralen bør ha god oversikt over aktuelle lokale lavterskeltilbud. Dette vil skje i nært samarbeid med kommunens øvrige satsing på folkehelse og FYSAK. Frisklivskonseptet starter med en henvisning, oftest fra fastlegen. Henvisningen utløser en innkalling til en systematisert helsesamtale som inkluderer en fysisk test. På bakgrunn av kartlegging og motiveringsarbeid, tilpasses trening i treningsgrupper, kostveiledning og veiledning i forhold til tobakksvaner. Denne reseptperioden varer i 12 uker og drives i regi av Frisklivssentralen. Helsesamtale II oppsummerer og vurderer effekt av tiltakene. Vurderingen legges til grunn for videre plan og for å kunne gi tilbakemelding til henviser. Når deltakeren vurderes som klar for neste steg, veiledes han/hun ut til ordinære aktivitetstilbud i kommunen eller til egentrening. Frisklivssentralen opprettholder kontakt og oppfølging i minimum ett år etter første helsesamtale. På bakgrunn av tall fra andre kommuner, vil anslagsvis 350 personer i året henvises til Frisklivssentralen i Alta kommune. Det stilles krav om minimum én fulltids ansatt Frisklivsleder. Det foreslås å lokalisere Frisklivssentralen til Alta helsesenter, og organisere tiltaket som et tilbud ved rehabiliteringsavdelingen ved Helseavdelingen i Alta kommune. For å nå ønsket målgruppe, kreves et helhetlig og solid økonomisk, faglig og sosialt forankret tilbud. Tiltaket krever flere ressurser pr. deltaker, enn de ordinære folkehelsetilbudene i kommunen. Anbefalingen i denne utredningen er å opprette Frisklivssentral i Alta kommune
3 Innholdsfortegnelse: Sammendrag Bakgrunn Lover og nasjonale føringer Helseutfordringene i Norge Samfunnsøkonomiske gevinster Utvikling av frisklivssentraler i norske kommuner Folkehelsearbeid i Finnmark fylke (regionalt) Folkehelsearbeid i Alta kommune Er det behov for frisklivssentral i Alta kommune? Definisjoner og begrepsavklaringer Målsetting Målgruppe Beskrivelse av frisklivssentral Beskrivelse av frisklivskonseptet Behov for kompetanse og personell: Lokaler Hvordan organiserer vi Frisklivssentralen for å nå dem som trenger det mest? Økonomi Vurdering/diskusjon: Hvorfor frisklivssentral? Helsegevinst Organisering og lokalisering Frisklivssentral på anbud Gjennomføring Hvor stor pågang kan vi regne med? Samarbeidspartnere Konklusjon: Fremdriftsplan VEDLEGG:
4 1.0 Bakgrunn 1.1 Lover og nasjonale føringer Kommunehelsetjenesteloven stiller krav om at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. I forslagene til nye helselover, helse- og omsorgsplanen og samhandlingsreformen er det økt fokus på folkehelse og forebyggende helsearbeid. Kommunene skal i sitt arbeid fremme helse ved å stimulere til positive faktorer og fjerne risikofaktorer. Det skal iverksettes tiltak for å utjevne de økende sosiale helseforskjellene. Folkehelsearbeidet omfatter strukturelle tverrsektorielle tiltak og individrettede tiltak i risiko- grupper. Helsedirektoratet lanserte i februar 2011 en ny veileder for kommunale frisklivssentraler. Helsedirektoratet anbefaler opprettelse av Frisklivssentraler i alle landets kommuner. Under følger en oversikt over aktuelle lover og nasjonale føringer som ligger til grunn: Lover: Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) 1-2, formål: Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven) 1-1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig
5 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Forslag til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, - 5 -
6 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6 Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkoholog annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Veiledere og rapporter: Helsedirektoratet Veileder for frisklivssentral Helsedirektoratet IS-1/ Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 Helsedirektoratet Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 2010 Helse- og omsorgsplanen ( ) St. meld nr 47 ( ) - Samhandlingsreformen Helsedirektoratet 2008, Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Handlingsplan for fysisk aktivitet St. meld nr. 20 ( ) - Sammen for fysisk aktivitet Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Oppfølgingssystemer til Grønn resept Rapporten Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet. St. meld. nr. 16 ( ) - Resept for et sunnere Norge - 6 -
7 1.2 Helseutfordringene i Norge Helseutfordringene i Norge i dag preges av kroniske ikke- smittsomme sykdommer som i stor grad kan knyttes til helserelatert atferd: Antall personer med type 2-diabetes er doblet de siste 30 år En av fem voksne har fedme Antall personer over 67 år i Norge vil øke fra i 2008 til 1,6 millioner i Dette vil bety en økt andel som lever med kroniske sykdommer WHO anser fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking og høyt alkoholforbruk for å være blant de sju største risikofaktorene for den totale sykdomsbyrden i den vestlige verden. Blant de resterende største risikofaktorene finner vi høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt, som alle blir påvirket av de nevnte helseatferdene Opp mot 80 % av alle tilfeller av hjerte- og karsykdommer, slag og type 2-diabetes, samt over en tredjedel av alle krefttilfeller, kan forebygges ved å redusere tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og risikofylt bruk av alkohol Gode levevaner gjennom hele livet har stor betydning for funksjonsevnen i alderdommen. I Norge er 80 % av den voksne befolkningen for lite fysisk aktive i forhold til gjeldende anbefalinger om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet Kostholdet har bedret seg på flere områder, men fortsatt er inntaket av frukt og grønt lavere enn anbefalt, og salt- og sukkerforbruket er for høyt 21 % av den voksne norske befolkningen røyker daglig I dagens Norge er tilstrekkelig daglig fysisk aktivitet blitt et spørsmål om å ta bevisste valg. Noen mennesker er i en tilstand der de trenger tett oppfølging for å kunne gjennomføre gode tiltak for egen helse og oppnå den gode følelsen av egen mestring. Det er behov for kommunale kvalitetssikrede oppfølgingstilbud som kan hjelpe grupper og individer som ikke nås av eksisterende tilbud, til å øke fysisk aktivitet, få et bedre kosthold og/eller slutte å røyke. Dette er et tiltak i henhold til kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. Evalueringer av Grønn resept viser at leger ønsker slike henvisningstilbud fra aktuelle pasienter Det vises her til veileder for kommunale frisklivssentraler. 1.3 Samfunnsøkonomiske gevinster Mange ulike rapporter synliggjør de samfunnsøkonomiske gevinstene ved endring i helseatferd. Her er noen eksempler: Sykdommer relatert til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap: tap av mange leveår med god livskvalitet (QUALYs), tap av mange gode år i arbeidslivet og store kostnader til behandling i helsevesenet. (Folkehelsearbeid veien til god helse for alle. Helsedirektoratet 2010) en fysisk inaktiv 55-åring som øker sitt aktivitetsnivå slik at han tilfredsstiller anbefalingene, vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom. (Vunne kvalitetsjusterte leveår (QUALYs) ved fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 2010) Hvert år dør om lag 6700 personer av sykdommer forårsaket av røyking. Hver av dem har i gjennomsnitt tapt elleve leveår. (Folkehelserapport Folkehelseinstituttet 2010) - 7 -
8 For en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan man forvente et tap av kvalitetsjusterte leveår (QUALYs). (Folkehelsearbeid veien til god helse for alle. Helsedirektoratet 2010) I et livsløpsperspektiv vil en fysisk aktiv person (30 minutters moderat daglig fysisk aktivitet) i gjennomsnitt forvente å leve 3,25 år lengre enn en inaktiv person. (Vunne kvalitetsjusterte leveår (QUALYs) ved fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 2010) Sosial- og helsedirektoratet anbefaler å anvende kr som beste midlertidige anslag for et statistisk leveår med full helse. (Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser. (Helsedirektoratet 2007) Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. I rundskriv IS-1/2011 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 har Helsedirektoratet utpekt flere aktiviteter/ satsningsområder i 2011 innen dette området. Et av satsningsområdene for å styrke det forebyggende helsearbeidet er å etablere og utvikle frisklivstilbud i alle kommuner. 1.4 Utvikling av frisklivssentraler i norske kommuner Det er utviklet lavterskeltilbud gjennom flere prosjekter støttet av Helsedirektoratet. Modum kommune var tidlig ute og har gått opp mye av veien. Prosjekter bl.a. i Buskerud, Nordland og Vest-Agder har bidratt til en felles plattform. Frisklivssentralen og Opplandsmodellen er evaluert i rapporten: Oppfølgingssystemer til Grønn resept Konseptene er videre godt beskrevet og vurdert i Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (Helsedirektoratet 2008). Frisklivsmodellen muliggjør tett oppfølging og bruk av gruppedynamikk og likemannsarbeid, mens Opplandsresepten er lettere å administrere og direkte kopler personen til et aktivitetstilbud i frivillig eller kommersiell sektor. Rapporter fra de ulike prosjektene er grunnlaget for den nye veilederen for frisklivssentraler. Det er til nå utviklet Frisklivssentraler i over hundre av landets kommuner. 1.5 Folkehelsearbeid i Finnmark fylke (regionalt) Finnmark fylkeskommune har fokus på folkehelsearbeid. Fra sentralt hold er fylkeskommunen pålagt å være en pådriver og premissleverandør for kommunene. De forvalter tilskuddsordninger til folkehelsetiltak. 1.6 Folkehelsearbeid i Alta kommune Kommunestyret i Alta kommune vedtok i mai 2010 en strategi for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune. Strategien skal bidra til: a) at Alta kommune jobber helhetlig, strategisk og systematisk for å bedre folkehelsen i lokalsamfunnet b) at folkehelsesatsingen i Alta kommune synliggjøres som fokusområde i kommuneplanens handlingsdel for c) at man innen 2011 sikrer at folkehelse forankres i kommunale virksomhetsplaner d) at innbyggerne i Alta tar valg som fremmer gode levevaner for egen helse
9 Alta kommune har inngått partnerskap med Finnmark fylkeskommune om folkehelsearbeid. Det er nedsatt en tverrsektoriell folkehelsegruppe i Alta kommune som ledes av kommuneoverlegen. Fokusområder innen folkehelse i Alta i 2011, er: Informasjon om folkehelse i egen sektor Fysisk aktivitet og friluftsliv Frisklivssentral. Alta kommune er gitt økonomiske midler fra Finnmark fylkeskommune, både til generelt folkehelsearbeid, tilskudd til lag og foreninger innen fysisk aktivitet og friluftsliv, samt til etablering og drift av frisklivssentral. I arbeidet med frisklivssentral er det perioden engasjert en prosjektleder. Prosjektleder Anne Strand Bjørnstad har hatt ansvar for utarbeidelse av utredning om frisklivssentral i Alta. I tillegg har det vært etablert en ressursgruppe for frisklivssentralen, bestående av nestleder helse- og sosialsektoren Ingunn Torbergsen, kommuneoverlege Frode Øvrejord og helsekonsulent Kristin Tørum. Den tverrsektorielle folkehelsegruppen i kommunen samt arbeidsgruppe FYSAK er gitt informasjon underveis i prosessen med utredning av frisklivssentral. I virksomhetsplanen for Alta kommune i 2011 er tiltak nr. 100 å utrede og eventuelt etablere frisklivssentral i Alta
10 2.0 Er det behov for frisklivssentral i Alta kommune? Alta kommune er en god kommune å bo i for mange, og har et mangfold av aktivitetstilbud og kulturtilbud. Figuren under viser eksempler på folkehelsearbeidet i Alta. I tillegg er alle lag og foreninger, frivillige organisasjoner, næringslivet etc. viktige aktører i folkehelsearbeidet i Alta. I folkehelsearbeid er det viktig å ha et koordinerende ledd. Sirkelen i midten kan på sikt endres til ressurssenter for folkehelse i Alta kommune. En frisklivskoordinator vil være en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet i kommunen. Tverrsektoriell folkehelsegruppe i Alta Tilpasset aktivitet Fritid med bistand, treningskompis Miljøuka i Alta Fysisk aktivitet i skoler og barnehager Frisklivssentral? FYSAKgruppe Folkehelse i Alta Nærværsteamet i Alta kommune Trimtilbud i Alta, Eks: Alta 10- toppers Byløyperennet Skiløyper kjøring og merking i by og fjell Sykkelbyprosjektet FRI røykfrihet i ungdomsskol er
11 Til tross for mange gode tiltak innen folkehelsearbeidet i Alta, så vet vi at det i Alta også finnes mange som har helsemessige utfordringer. Alta har, som i landet for øvrig, et økende vektproblem i befolkningen og økt forekomst av helseatferdsrelatert sykdom. Det er nye utfordringer i forhold til helse og innvandringsgrupper, sosiale helseforskjeller, inaktivitet blant barn, inaktivitet blant arbeidsledige og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Noen helserapporter utpeker de tre nordligste fylkene som høyrisikoområde for å utvikle overvekt. I folkehelsestatistikker, ser det ut til at overvekt og kvinner, overvekt og barn, langtidssykemeldinger og tobakksrelatert sykdom er mer utpreget i Alta enn i landet for øvrig. På den annen side viser statistikk at lungekreft blant menn gledelig nok er i nedgang i Finnmark, noe som relateres til en positiv endring mot mindre røyking blant mennene. Dette viser at forebyggende helsearbeid kan gi betydningsfulle positive resultater
12 3.0 Definisjoner og begrepsavklaringer Hentet fra Veileder for kommunale Frisklivssentraler (Helsedirektoratet 2011) Frisklivstilbud: Individ og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap. Frisklivssentral (FLS): Kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Frisklivsresept/henvisning: Blankett for henvisning til Frisklivssentral eller medisinsk- /sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innenfor fysisk aktivitet, kosthold og tobakk ved Frisklivssentralen. Grønn resept: Taksten for allmennleger gjelder to diagnoser: høyt blodtrykk og type 2- diabetes. Pasienter som får Grønn resept kan henvises til frisklivssentraler der de får tett oppfølging og tilbud om motivasjonssamtale, gruppetrening, kostholdskurs og røykesluttkurs. Reseptperiode: Tidsavgrenset tett oppfølging ved en Frisklivssentral. Helseatferd: Atferd og vaner som har stor betydning for helsen. Noen av de mest kjente eksemplene er kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler. Folkehelsearbeid: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Helsefremmende arbeid: Prosess som gjør at den enkelte så vel som fellesskapet får mer kontroll over forhold som virker inn på helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse. Sykdomsforebyggende arbeid: Innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging). Habilitering og rehabilitering: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og med flere aktører som samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet
13 Lavterskeltilbud: Kjennetegnes ved at de er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierer for deltakelse er bygget ned slik at det blir enklere å delta. Lavterskeltilbud krever ikke henvisning, de er åpne for alle. Frisklivsresept er et strukturert oppfølgingstiltak med henvisning, og er derfor pr. definisjon ikke et lavterskeltilbud. Frisklivssentralen fungerer i tillegg som et lavterskeltilbud ved å tilby veiledning, råd og eventuell oppfølging til personer som oppsøker frisklivssentralen på eget initiativ uten henvisning. Endringsfokusert veiledning/motiverende samtale: En kombinasjon av støttende og empatisk veiledning som bygger på teori om at mennesker i større grad følger opp de endringsmålene man selv formulerer og forsvarer. Er en dokumentert effektiv metode for å hjelpe personer til å endre helseatferd når den benyttes av kompetent personell. Hentet fra nettsiden til Helsedirektoratet Bra Mat: "Bra mat er et inspirasjonskurs for å få til varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Bra mat er basert på prinsippene for endringsfokusert veiledning og tar utgangspunkt i Helsedirektoratets anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Kurset er ikke primært for behandling og skal ikke erstatte individuell veiledning fra autorisert personell. Kostholdskurset skal bidra til å øke bevisstheten om matvaner og matvarevalg, øke motivasjonen til å endre vaner, få praktiske råd til hverdagen, øke forståelsen av varedeklarasjoner og utveksle erfaringer
14 4.0 Målsetting Etablering av frisklivssentral i Alta har følgende hovedmål: Frisklivssentralen skal være et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen skal ha et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. Frisklivssentralen skal gjøre deltakeren i stand til å foreta positive atferdsvalg for egen helse. 5.0 Målgruppe Frisklivssentralen vil ha følgende målgrupper: Mennesker som har eller er i risiko for å utvikle livsstils relatert sykdom, og som vurderes å ha nytte av en endring i levevaner med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og/eller tobakksvaner. Livsstilsrelaterte sykdommer er eksempelvis diabetes, kreft, hjerte-kar sykdom, metabolsk syndrom, overvekt og fedme, osteoporose/ beinhelse, muskel- og skjelettlidelser, revmatisme, astma, KOLS og lettere psykiske lidelser. Frisklivssentralen kan opprette tilbud til spesielle grupper, eksempelvis barn med overvekt, unge voksne med varig funksjonsnedsettelse, innvandrergrupper, flyktninger, arbeidsledige, langtidssykemeldte, personer med lettere psykisk lidelser, personer med rusproblemer eller andre. Enkelte av disse gruppene fordrer et nært samarbeid med instanser som for eksempel helsesøstertjenesten, bistandsavdelingen, interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. Inaktive samt overvektige barn er en veldig aktuell målgruppe. Det vises her til erfaringer fra forskningsprosjektet Aktivitetsskolen. Barn og ungdom som har utviklet fedme vil være aktuelle for å få oppfølging via Frisklivssentralen, hvor flere fagfelt kan samarbeide om et helhetlig opplegg
15 6.0 Beskrivelse av frisklivssentral Frisklivssentraler har tilbud til grupper og individer som ikke nås av eksisterende tilbud om hjelp til å bli mer fysisk aktiv, å få et bedret kosthold og å slutte å røyke (Veileder frisklivssentraler) Frisklivskonseptet starter med en henvisning, oftest fra fastlegen. Henvisningen utløser en innkalling til en systematisert helsesamtale som inkluderer en fysisk test. På bakgrunn av kartlegging og motiveringsarbeid, tilpasses trening i treningsgrupper, kostveiledning og veiledning i forhold til tobakksvaner. Denne reseptperioden varer i 12 uker og drives i regi av Frisklivssentralen. Helsesamtale II oppsummerer og vurderer effekt av tiltakene. Vurderingen legges til grunn for videre plan og for å kunne gi tilbakemelding til henviser. Når deltakeren vurderes som klar for neste steg, veiledes han/hun ut til ordinære aktivitetstilbud i kommunen eller til egentrening. Frisklivssentralen opprettholder kontakt og oppfølging i minimum ett år etter første helsesamtale. 6.1 Beskrivelse av frisklivskonseptet 1. Bruker tar kontakt eller henvises fra lege eller andre samarbeidspartnere 2. Bruker innkalles til Helsesamtale I 3. Bruker deltar i 12 uker reseptaktivitet trening, kostveiledning/tobakksavvenningskurs 4. Helsesamtale II, tilbakemelding, rapport og plan for videre aktiviteter 5. a) Ny reseptperiode b) Aktivitet videre i annen organisasjon, eller egentrening. 6. Oppfølgingssamtale etter 6.mnd og 1 år. Oppfølging ved behov. 1. Fastlegen/Frisklivsresepten Fastlegen viser seg å være svært viktig for å kunne fange opp brukere. Fastlegen har refusjonstaks for Grønn resept. I tillegg utarbeides Frisklivsresepten, et enkelt henvisningsskjema og en avtale mellom lege og pasient. NAV, fysioterapeuter, helsesøstre, tannhelsetjeneste og annet helsepersonell vil være viktige samarbeidspartnere, og kan også være mulige henvisere Frisklivssentralen har ansvar for å ta kontakt for avtale om helsesamtale I. 2. Helsesamtale I Innledningsvis tilbys en standardisert helsesamtale på min ved oppstart med vekt på motivasjon til atferdsendring. Det gjennomføres fysisk testing og det utarbeides plan for 12 ukers reseptaktivitet. 3. Reseptaktivitet Trening o To fellestreninger pr. uke ledet av fysioterapeut eller idrettspedagog. Treningen består av oppvarming, ulik kondisjonsfremmende aktivitet, styrketrening og avspenning/uttøyning. Treningen kan foregå ute, i basseng, eller i sal. o En gang i uka avsluttes treningen med å ta opp til diskusjon og informasjon om aktuelt tema knyttet til levevaner. I perioden søkes det å skape et positivt endringsmiljø, og legge grunnlag for nye relasjoner. Kostveiledning
16 o Kurs, individuell ernæringsveiledning og felles temadiskusjoner. o Kontakt med ernæringsfysiolog ved behov. Hjelp til tobakksavvenning o Kurs og individuell oppfølging, felles temadiskusjoner. 4. Helsesamtale II Etter 12 uker gjennomføres helsesamtale II med retest, evaluering og plan for videre aktivitet. Det kan innebære en ny reseptperiode eller annen aktivitet i f. eks. treningsstudio, basseng, lag og foreninger, eller egenaktivitet. Etter helsesamtale II sendes tilbakemelding til henviser. 5. a) Ny reseptperiode. Erfaring tilsier at mange vil trenge tett oppfølging lenger en 12 uker. I Helsesamtale II vil mange anbefales en ny reseptperiode. Spesielt motivasjonsnivå har betydning i en slik vurdering. b) Aktivitet videre i annen organisasjon, eller egentrening. Deltakere på vei ut av Frisklivssentralen og inn i lokale aktiviteter, er i en kritisk fase i forhold til å oppnå varig endring. Det er viktig at Frisklivssentralen gjør grundig arbeid med tanke på å kartlegge mulighetene lokalt for deltakeren og ønsker og behov hos deltakeren. Deretter kan tiltrettelegging og oppfølging tilpasses deltakerens behov. 6. Oppfølgingssamtale etter 6 mnd, og 1 år. Oppfølging ved behov. Frisklivssentralen tar kontakt med deltaker minimum 6 mnd etter oppstart og 1 år etter oppstart. Gjennom kontaktene vurderes behov for oppfølging i mellomperiodene og etter 1 år. For mange kan det være aktuelt med tett kontakt lenge. Frisklivssentralen vil være åpen for henvendelser fra deltakerne så lenge det er ønskelig. 6.2 Behov for kompetanse og personell: Tilstrekkelige ressurser og kompetanse, er en absolutt forutsetning for å gjennomføre faglig gode tilbud. Det kreves personell med kompetanse på helsesamtalen, motivasjon og fysisk testing. Frisklivsleder må ha kunnskap om påvirkningen den enkeltes helseatferd har på ulike helsebarometre og sykdommer. Instruktørene må ha god evne til motivasjon, aktivitetsvalg, og dosering av aktivitet. Det må være tilgjengelig kompetanse innen ernæring og kosthold. Det må være tilgjengelig kompetanse på tobakkens påvirkning, og motivasjon for å slutte. Frisklivsleder må være aktiv i forhold til omgivelsene slik at Frisklivssentralen gis et ansikt utad. Deltakelse i prosjekter kan gi mulighet for økonomiske midler og økt kunnskap. Det er den spesifikke kompetansen i Frisklivssentralen som gjør sentralen i stand til å bygge bro mellom behandling og aktivitetstilbud i kommunen
17 6.3 Lokaler Frisklivssentralen skal være et kompetansesenter og en møteplass med positive miljørelasjoner og trivsel. Det er ønskelig med en møteplass for deltakerne med en kaffekrok og minimum en enkel garderobe. Frisklivsleder må ha kontor som er egnet til å gjennomføre individuelle samtaler, og et sted til å gjennomføre fysiske tester. Frisklivssentralen må ha en adresse. Det er viktig med lokaler som er sentralt beliggende og med grei standard. Deltakerne skal ikke gjemmes bort. Nærhet til uteareal med skogsbilveier, stier og småkupert terreng er viktig. Frisklivssentralen skal være utgangspunkt for aktivitet, men det skal også utvikles aktivitetstilbud på flere arenaer og med andre utgangspunkter. Det kan være i svømmehall, i gymsal og ute. Det er en fordel med nær tilgang til: Møte og undervisningsrom Dusj og garderobe, låsbare skap Treningsrom og utstyr Mulighet for bassengtrening Utstyrsrom
18 7.0 Hvordan organiserer vi Frisklivssentralen for å nå dem som trenger det mest? Erfaring tilsier at fastlegene er sentrale for å nå målgruppa. I tillegg kreves et godt forankringsarbeid hos andre aktører innen helse og i lokalmiljøene. Tett oppfølging, kunnskap om sykdomsmekanismer, pedagogikk og mestringsstrategier er nødvendig for å nå målgruppa. Aktivitetshåndboka beskriver forutsetningen for å lykkes med fysisk aktivitet på resept på følgende måte: Leger og annet relevant helsepersonell må ha god kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og hvilke tiltak som er nødvendig for å støtte den enkelte pasient. Henviser må ha kjennskap til mottaksapparatet (innhold, kvalitet, sted) Helsepersonell henviser relevante pasienter til mottaksapparatet (aksept for ordningen) Etablering av hensiktsmessige mottaks- og oppfølgingssystemer for pasienter som får resept. Fysisk aktivitet på resept baseres på kommunestyrevedtak for å sikre god forankring Mottaksapparatet etableres på egnet sted i kommunen Et aktivt og kontinuerlig informasjonsarbeid rettet mot befolkning, helsepersonell og politiske organer som evner å holde et sterkt fokus på alle initiativ i lokalsamfunnet som støtter opp under fysisk aktivitet som helse og miljøfaktor. Sikre at det er kompetent personell og kvalitet på oppfølgingstiltak. Mottaksapparatet evner å sluse pasienter videre til egenorganisert aktivitet
19 8.0. Økonomi Fastlønnstilskudd fysioterapeut: Dersom frisklivsleder er fysioterapeut kan kommunen søke om fastlønnstilskudd. Dette er for tiden på kr ,- per år, og forutsetter at fysioterapeuten bruker minimum 50 % av arbeidstiden til kurativ virksomhet. Tilskudd: Finnmark Fylkeskommune - Midler til frisklivstilbud kap Alta kommune har i 2010 mottatt kr ,- i tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune til etablering og drift av frisklivssentral. Kr ,- har vært avsatt til forprosjektet utredning for Frisklivssentral i Alta. Resterende midler tenkes brukt til oppstart av frisklivssentralen. Finnmark Fylkeskommune har signalisert at vi vil få tilskudd også for 2011 og 2012 med henholdsvis kr ,- og kr ,-. Etter dette kan vi ikke påregne ytterligere tilskudd direkte relatert til frisklivssentral. Finnmark Fylkeskommune Tilskudd Partnerskap for folkehelsearbeidet I 2010 inngikk Alta kommune partnerskapsavtale om folkehelsearbeider med Finnmark fylkeskommune. I avtalen forplikter Finnmark Fylkeskommune seg til å bidra økonomisk til folkehelsetiltak forutsatt at kommunen også bidrar med tilsvarende beløp. Mange av kommunene som driver frisklivssentraler bruker partnerskapsmidlene til å finansiere ulike aktiviteter i regi av frisklivssentralen. Alta kommune mottok i 2010 kr ,- til generelt folkehelsearbeid samt kr ,- for tildeling til lag og foreninger med aktivitet innen fysisk aktivitet og friluftsliv, dette som en del av det lokale partnerskapet. De generelle folkehelsemidlene ble i 2010 benyttet til Byløyperennet, Alta 10- toppers og oppstart av utstyrssentral ved frivillighetssentralen. Det er signalisert at Alta kommune vil få noenlunde tilsvarende beløp i Egenandeler: Erfaring tilsier at det tar tid å bygge opp et frisklivstilbud, og at vi i en oppbyggingsfase må påregne lavere inntekter fra egenandeler. Prosjektmidler: Det finnes ulike prosjektmidler som kommunen kan søke på til prosjekter i regi av frisklivssentralen. Lønn: Dette omfatter lønnsutgifter til frisklivsleder. I tillegg avsettes det midler til å kunne lønne instruktører på timebasis, dette kan eks være kursholdere til Bra-mat kurs, innleie av instruktører til gruppeaktiviteter, osv
20 Budsjett Frisklivssentral: DRIFTSINNTEKTER SUM Fastlønnstilskudd fysioterapeut Egenandeler (150 deltakere x 300,- kroner) Kurs, foredrag Partnerskapsmidler Prosjektmidler Sum inntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn Frisklivsleder Instruktører på timebasis Kontormateriell (brosjyrer, reseptblokker, skjemaer med mer) Annonsering, informasjon Opplæring, kurs Husleie frisklivssentral Leie treningstimer (badeland, treningssaler, osv) Utstyr (gåstaver, strikker, med mer) Sum driftsutgifter SUM ÅRLIGE UTGIFTER OPPSTARTSKOSTNADER ÅR 1 SUM Utstyr Tilskudd Finnmark fylkeskommune Kontor (møbler, PC, etc) Testutstyr (tredemølle, ergometersykkel, BT-måler, pulsklokker, gåstaver, med mer) SUM OPPSTARTSKOSTNADER DRIFTSKOSTNADER ÅR 1 SUM Inntekter Tilskudd fylkeskommunen SUM INNTEKTER Utgifter Oppstartskostnader SUM UTGIFTER DRIFTSKOSTNADER ÅR DRIFTSKOSTNADER ÅR 2 SUM Inntekter Tilskudd fylkeskommunen SUM INNTEKTER Utgifter Oppstartskostnader 0 SUM UTGIFTER DRIFTSKOSTNADER ÅR
Utredning- Frisklivssentral i Alta
Utredning- Frisklivssentral i Alta Av 27.04.11 Alta kommune - 1 - Sammendrag Sett i lys av samhandlingsreformen, forslag til ny lov om folkehelse, forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenster
DetaljerUtredning- Frisklivssentral i Alta
Utredning- Frisklivssentral i Alta Høringsversjon av 09.03.11 Alta kommune - 1 - Sammendrag Sett i lys av samhandlingsreformen, forslag til ny lov om folkehelse, forslag til ny lov om kommunale helse-
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerFrisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012
Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerNyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger
Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerStolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerFrisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal
Frisklivssentralen - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen Høstkonferansen, Vrådal 21.10.15 v/ Reidun Kasin Skoje Notodden Frisklivssentral Hvorfor frisklivssentraler?
DetaljerDiabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes
Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA
Saksfremlegg Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Innstilling: :::
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerFrisklivssentralen i Sogndal
Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerFrisklivssentralen Levanger kommune
Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen
DetaljerNyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal
Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerFolkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
DetaljerFrisklivssentralen i Tromsø
Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og
DetaljerFrisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
Detaljer3-årig Frisklivsprosjekt
Notodden en folkehelsekommune 3-årig Frisklivsprosjekt jan. 2013- jan.2016 Brobyggerne Dialogkonferanse 23.08.13 v/ Reidun Kasin Skoje Bakgrunn for prosjektet: Enstemmig kommunestyrevedtak 15.03.12: Styrket
DetaljerFrisklivssentralen i Tromsø
Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerKommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerHelsedirektoratets innsats for barns innemiljø
Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB
Detaljer-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner
-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner Ellen Eimhjellen Blom Fysioterapeut, PhD-stipendiat HiSF/NTNU Ellen.blom@hisf.no 1 Jeg skal snakke om: Frisklivssentral hva er det? Bakgrunn for
DetaljerHvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn
Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerFRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS
FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett
DetaljerDisposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid
Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid
DetaljerNy lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad
Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
DetaljerNittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017
Nittedal Frisklivssentral Kari Sellæg 24. august 2017 Litt om frisklivssentraler generelt: Helsefremmende og forebyggende tjeneste i kommunen Tilbud til innbyggere som har, eller står i fare for å utvikle,
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerBakgrunn Klæbu kommune
Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerLov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK
Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur
Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter
DetaljerOversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
Detaljer«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)
FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes
DetaljerRegional frisklivsmodell
Regional frisklivsmodell Samhandlingskonferanse, 8. nov. 2016 Gro Sæten Enstemmig vedtak KS Rana 28. juni 2016 Rådmannens innstilling 1. Frisklivstilbud integreres som del av rehabiliteringstjenesten i
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no
Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerSamarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?
FYSAK-samling Oppdal 15.mars 2013 Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? Foto: Carl-Erik Eriksson Samarbeid/samhandling Felles mål Fordele oppgaver Felles prosess På en helsefremmende
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerFRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste. Motivasjon. Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert. Delta. Alkohol. Fysisk aktivitet.
Psykisk helse Søvn Alkohol FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste Levevaner Motivasjon Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert Endre Samhandle Tverrfaglig Medvirke Inkludere Innovasjon Fysisk
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerNy folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerNettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet
DetaljerPlanprogram for folkehelseplanen Høringsutkast
Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten
Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerHelsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien
Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag
DetaljerOm Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerPlan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab
Plan og bygningslovkonferansen i Elverum 2013 Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab Folkehelseloven 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerSamhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerBodø Frisklivssentral
Bodø Frisklivssentral NSH konferanse 17.04.12 Grete Willumsen, virksomhetsleder Bodø kommune Befolkningen - tilvekst, ca 50 000 innbyggere - lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet - forventet
DetaljerFOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016
FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 Marianne H. Hillestad seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen fmbumhh@fylkesmannen.no HVORDAN?
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerProsjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
DetaljerF O L K E H E L S E O V E R S I K T E R
F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven
DetaljerFrisklivssentralen i Surnadal
Frisklivssentralen i Surnadal Gården en grønn arena for frisklivstiltak Ministermøte MR-FJLS/Sommermøte 26. - 29. juni 2012 Bakgrunn for frisklivssentralen: St.meld.nr.16. (2002-2003) Resept for et sunnere
DetaljerGJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM
GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerLevekårsutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret
Arkivsaknr: 2015/1104 Arkivkode: G10 Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 17.09.2015 Administrasjonsutvalget 01.10.2015 Formannskapet 01.10.2015 Kommunestyret 15.10.2015
DetaljerSigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerTreadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg
Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002
Detaljer