SKOLESTART. Trygg i trafikken. Tips til unge syklister skades på skolebussen. Halvparten dårlig sikret i bil

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLESTART. Trygg i trafikken. Tips til unge syklister. 7000 skades på skolebussen. Halvparten dårlig sikret i bil"

Transkript

1 ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV TRYGG TRAFIKK ANNONSEINNSTIKK 13. august 2008 utgitt av Trygg Trafikk Trygg i trafikken SKOLESTART Tips til unge syklister Side 12 og skades på skolebussen Side 8 og 9 Halvparten dårlig sikret i bil Side 16 og 17

2 2 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 3 La bilen stå la barna gå F oreldrenes første og viktigste oppgave er å beskytte sine barn. Denne ryggmargsrefleksen er så sterk at vi voksne kan komme i skade for å prioritere våre egne barns sikkerhet, på bekostning av andres. Nettopp det er resultatet når en sønn eller datter kjøres helt fram til skoleporten. Opphopningen av biler skaper en usikker situasjon for elever som går eller sykler. Trafikken blir ofte kaotisk. Da er det lett for både erfarne bilister, og ikke minst unge trafikanter, å miste oversikten. Foreldrenes ønske om å se barna trygt inn skoleporten er lett å forstå. Men i dette tilfellet er omsorgen ofte misforstått. Tidligere har en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet vist at det i stor grad er foreldrene, og ikke barna, som bekymrer seg for skoleveien. Barna vil gjerne gå sammen med sine venner, men blir stoppet av de foresatte. Det er å gjøre de unge en bjørnetjeneste. Morgentimene er gjerne en hektisk tid for barnefamilier. Fra Utrykningspolitiet hører vi at det er foreldrene selv som ofte er verstingene på skoleveiene. Vi setter våre egne barn i baksetet, har høyt stressnivå, og tråkker for hardt på gassen. Vi glemmer barna til naboene som går og sykler langs den samme veien. Det nærmer seg skolestart for tusenvis av femog seksåringer landet over. De er impulsive, mangler erfaring fra trafikken, og er ikke alltid like lett å få øye på fra førersetet. Når vi som bilister deler veien med myke trafikanter, har vi et ekstra stort ansvar. Det er lite som skal til før en trafikksituasjon blir uoversiktlig og vanskelig. Vi vet at dagens barn beveger seg langt mindre enn for bare 30 år siden. Resultatet er dårligere kondisjon og motorikk. Barnas helse blir lidende. Både ryggplager og overvekt er direkte konsekvenser av lav fysisk aktivitet. Når foreldrene kjører barna dør til dør, mister de unge også erfaring og kunnskap om trafikken. De får ikke opparbeidet seg den innsikten som kreves for å bli gode fotgjengere og syklister. Det er denne kunnskapen som senere i livet skal gjøre dem til hensynsfulle bilister. TryggTrafikk vil derfor oppfordre foreldrene til å la barna gå til skolen. De yngste trenger veiledning og opplæring. Gå sammen med barnet ditt og snakk om de situasjonene dere opplever på veiene i nærmiljøet. Bor du i et trafikkfarlig område, kan du kjøre barna deler av veien. Ofte finnes det fortau eller gangveier det siste stykket fram til skolen. Vi ønsker alle årets elever i grunnskolen et godt og trafikksikkert skoleår! Med vennlig hilsen Når foreldrene kjører barna dør til dør, mister de unge også erfaring og kunnskap om trafikken. Direktør i Trygg Trafikk Utgiver: Trygg Trafikk Tollbugata 32 Postboks 2610 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon: Fax: E-post: Redaktør: Simen Slette Sunde Journalister: Marianne Billing Carina Henske Kristin Øyen Forsidefoto: Anders Aa. Hagen Grafisk form: Mette Martinsen Trykk: Dagblad-Trykk Distribusjon: Dagbladet Annonsesalg: HS Media AS Postboks Kirkenær Opplag: Utgitt med støtte fra Finansnæringens hovedorganisasjon.

3 4 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 5 IKKE LETT: Denne mannen gjør et helhjertet forsøk på å krysse Øvre veg i Molde. Men det tar tid før bilene endelig stopper og slipper ham over. Foto:Thor A. Nagell FARLIG: Nikolai Hoftaniska (5) fra Vadsø begynner på skolen til høsten. På Oslotur forsøker han og mamma Marita Betten å krysse gata, men må stoppe når en drosje kjører rett foran dem over gangfeltet. Foto: Simen Slette Sunde Blåser i fotgjengerne Nesten 30 prosent av bilistene stopper ikke for fotgjengere ved gangfelt. Nå vurderer Utrykningspolitiet aksjoner for å beskytte de myke trafikantene. T rygg Trafikk har gjennomført tellinger ved fotgjengeroverganger i syv fylker. Resultatene viser at av totalt 879 bilister, var det 254 som ga blaffen i vikeplikten for gående. Det utgjør nesten hver tredje bilist. Det er selvfølgelig altfor mange. Det skaper en falsk trygghet når bilister ikke respekterer overgangene. Særlig med tanke på at barn lærer at det er trygt å krysse veien der, sier Odd Reidar Humlegård, sjef for Utrykningspolitiet (UP). Flere ulykker I fjor omkom 23 fotgjengere i Norge. Syv av disse ble påkjørt i gangfelt. Blir gående truffet i en hastighet på 30 km/t, viser statistikk at rundt 10 prosent omkommer. Øker farten, øker samtidig dødsrisikoen dramatisk. Ved 50 km/t er sjansen for å overleve liten. Det skjer en god del ulykker i gangfelt, og det er særlig eldre mennesker som omkommer. De har litt svekket syn og hørsel, og beveger seg kanskje ut i veien uten å se seg godt nok for. Så går det galt, sier Humlegård. Vil dere vurdere spesielle tiltak, når det viser seg at så mange sjåfører ikke stopper? Det er i utgangspunktet politidistriktene som tar seg av atferdskontrollene inne i byene. Men det hender at de samarbeider med Utrykningspolitiet. Når så mange som 30 prosent ikke respekterer gangfeltene, høres det ut som om vi bør prioritere noen aksjoner, sier UP-sjefen. Viktig samspill Trafikkoordinator Sten Gregersen, ved Gudbrandsdalen politidistrikt, forteller at han har sett litt av hvert ved gangfeltene i Lillehammer: Folk med barnevogn har blitt tvunget til å rygge opp på fortauet når ikke bare en, men flere biler presser seg fram, forteller Gregersen. På Lillehammer viste tellingen at 35 prosent av bilistene ikke stoppet for gående. Bilister skal ta hensyn til dem som er i gangfeltet eller på vei ut. Det kjenner folk til. Sten Gregersen Bilister skal ta hensyn til dem som er i gangfeltet eller på vei ut. Det kjenner folk til, sier Gregersen. Men alle lar seg imidlertid ikke stoppe av lover og regler. Derfor mener koordinatoren at også fotgjengerne bør være forsiktige. Det er ikke alltid gående viser like klart at de skal krysse gata. Noen går rett fram, tverrvender, og går så ut i veien. Trafikken er samspill og gående må gi bilistene en sjanse til å stoppe, sier han. Høye bøter I Hammerfest og Vadsø brøt 32 prosent av bilistene vikeplikten. Fortsetter de med det, kan det komme til å koste dem dyrt. Det er en sak vi ser alvorlig på. Å ikke overholde vikeplikten for fotgjengere gir to prikker på førerkortet, og 5200 kroner i forenklet forelegg, forteller operasjonsleder Jarle Martinsen i Vestfinnmark politidistrikt. Tekst: Simen Slette Sunde og Carina Henske STOPPET IKKE: På Lillehammer viste tellingen at 35 prosent av bilistene ikke stoppet for gående. Foto: Simen Slette Sunde Bryter vikeplikten: Tabellen viser andelen bilister som ikke stoppet for gående ved fotgjengeroverganger, antall bilister som ikke stoppet og det totale antall situasjoner der bilistene hadde vikeplikt: Hammerfest/Vadsø 32 prosent (39 av 123) Stavanger 23 prosent (23 av 100) Lillehammer 35 prosent (46 av 131) Bodø 15 prosent (30 av 228) Molde 46 prosent (51 av 110) Hamar 43 prosent (34 av 79) Steinkjer 29 prosent (31 av 108) Totalt: 29 prosent (254 av 879) De store differansene kan skyldes tidspunkt på dagen tellingene er gjort, trafikksituasjon og forskjellene i trafikkmiljø. (Kilde: Trygg Trafikk)

4 6 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 7 Slik kan du sikre barnas skolevei Ikke alle kommuner er like interessert i å bruke penger på trafikksikkerhet. Her får du råd om hva du selv kan gjøre, hvis veier i ditt nærområde er farlige. Mange foreldre bekymrer seg over barnas skolevei. Noen ønsker lavere fartsgrense, fartshumper eller gangveier i området. Men det er ikke alltid like lett å vite hvor en skal henvende seg og hva som kan være en lur framgangsmåte. Det første folk bør gjøre, er å finne ut om det dreier seg om en kommunal vei, en fylkesvei eller riksvei. Er det ikke en kommunal vei, tar du kontakt med Statens vegvesens lokale distrikt. Da er de ansvarlig for å gjøre tiltak, sier seksjonsleder Finn Harald Amundsen i Vegdirektoratet. Dette bruker fylkene til trafikksikkerhet (i millioner kroner): Fylke: Aksjon skolevei Søkbare ( ): midler 2007: Rogaland 13,7 15,0 Møre og Romsdal 9,7 11,0 Akershus 12,1 10,0 Nordland 9,3 10,0 Vestfold 8,6 9,5 Oslo 16,9 8,0 Troms 5,3 5,3 Sør-Trøndelag 10,0 5,3 Østfold 5,8 5,0 Buskerud 4,4 4,7 Telemark 4,7 4,5 Sogn og Fjordane 2,9 3,4 Finnmark 3,3 3,0 Oppland 4,3 2,6 Nord-Trøndelag 3,3 2,3 Aust-Agder 2,6 1,0 Hedmark 11,2 0,8 Vest-Agder 10,9 0 Hordaland 21,4 0 Tabellen viser antall millioner kroner fylkene ble tildelt gjennom statlige «Aksjon skolevei»-midler i gjennomsnitt i årene «Søkbare midler» er penger fylkene tildelte kommunene til lokale trafikksikkerhetstiltak i Disse måtte kommunene søke Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) for å få tildelt. (Kilde: Statens vegvesen) IKKE GI DEG: Skal du nå fram overfor kommunen eller fylket, må du ikke gi deg med det første, råder seksjonsleder Finn Harald Amundsen i Vegdirektoratet. Politikerne bestemmer Småveier gjennom villaområder eller borettslag er trolig kommunale veier. Hvis du ønsker tiltak her, er det kommunen som bestemmer. Få tak i reguleringsplanen for området og kommunens trafikksikkerhetsplan. Her kan du sjekke om det er planlagt noe eller ikke. De aller fleste kommuner har en slik plan, råder Amundsen. Han mener nøkkelen til å få gjennomslag går via denne. Blir det tiltaket du ønsker et prioritert punkt i den lokale planen, vil kommunen jobbe for å gjennomføre prosjektet. Det er viktig å forholde seg til teknisk etat, men det er politikerne som bestemmer. Finn en som er enig med deg, og som kan slåss for dine ønsker, sier seksjonslederen. Bruk pressen Skulle du møte veggen i kommunen, har han et par andre triks på lur: Du kan henvende deg til Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Er de enige med deg, kan de legge press på kommunen. De fleste FTUene har også midler som kan tildeles kommuner som ønsker å utbedre sikkerheten på skoleveiene eller i nærområdene, sier Rogaland gir mest. Hordaland og Vest-Agder gir ingenting. F ør gikk statlig øremerkede midler til bedring av skoleveier landet over. I årene 1997 til 2001 tildelte staten i gjennomsnitt 160,5 millioner kroner årlig til dette formålet. Ordningen, som ble kalt «Aksjon skolevei», forsvant i Da overtok fylkene jobben. Syv år etter er summen kraftig redusert med nesten 60 millioner kroner. I dag kan kommunene i de fleste fylker søke Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU) om penger til lokale tiltak. Rogaland er best i klassen og deler ut 15 millioner kroner, som kommunene «slåss» om. I andre fylker har politikerne helt kuttet ut tilskuddene etter at staten Amundsen. Du får med andre ord håpe du bor i et av fylkene som setter av større summer til lokale tiltak. Hvis ikke finnes det alltid en annen vei: Lokalavisene leses av alle politikere. Media kan være veldig viktig i en slik prosess. Får du ikke gjennomslag hos de lokale folkevalgte; bruk avisene og gå oppover i systemet. Fylkespolitikere og rikspolitikere skal også velges, minner Amundsen om. Kartlegg området Han ber foreldre, eller andre engasjerte, Mindre penger til lokale veier snørte igjen pengesekken. Tre peker seg ut som verstinger i klassen: Hordaland og Vest-Agder fikk henholdsvis 21,4 millioner og 10,9 millioner fra staten. I 2007 ga fylkespolitikerne ingenting. I Hedmark ble summen redusert fra 11,2 statlige millioner til 0,8 fylkeskommunale millioner. Det er politikerne som bestemmer. Finn en som er enig med deg, og som kan slåss for dine ønsker. Finn Harald Amundsen om å skaffe dokumentasjon. En kommer ikke alltid langt med bare fromme ønsker. Gjør trafikktellinger og skaff informasjon om ulykker på stedet, hvis det har vært noen. Flere skoler lager kartlegginger av farlige punkter langs skoleveiene. Det er et godt grunnlag for kommunene og fylkene, når de skal gjøre veiene tryggere, sier Amundsen. Tekst og foto: Simen Slette Sunde Men det er syv fylker som har tatt den lokale trafikksikkerheten på alvor. Buskerud, Vestfold, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland har alle gitt høyere tilskudd enn staten gjorde. I Rogaland kan kommunene søke FTU om 11 millioner kroner til tiltak på fylkesveiene og fire millioner til kommunale veier. Det er mer enn noe annet fylke i landet. Men det er småpenger i forhold til hva kommunene selv ønsker. I år ble det søkt om til sammen 114 millioner kroner. Så behovet er stort. Vi prøver å dele ut de pengene vi har, slik at alle kommuner får støtte til minst ett tiltak. Pengene skal være en gulrot for dem, slik at de engasjerer seg i lokal trafikksikkerhet, sier avdelingsingeniør Lars Eide i Statens vegvesen, som også er saksbehandler for trafikksikkerhetsmidlene som deles ut av FTU. I år går de totalt 15 millionene i Rogaland til etablering av gang- og sykkelveier, bygging av fortau og bedre belysning langs veiene i kommunene.

5 8 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 9 STÅPLASS? Hver dag står elever på skolebussene i Norge. Foto: Simen Slette Sunde 7000 barn blir skadet: elever i grunnskolen har skoleskyss av disse må daglig stå på bussen. Buss med setebelter brukes på 38 prosent av turene. I løpet av et skoleår blir rundt 7000 av barna skadet på bussen, slik at de må være borte fra skolen. Halvparten av disse skadene oppstår under trafikkuhell som bråstopp og utforkjøring. 85 prosent av skadene ville vært unngått hvis barna satt i sete. (Kilde: SINTEF/Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss) Dropper sikkerheten på skolebussen Bare fire fylker sørger for sitteplass til alle elever på skolebussen. Setebelter finnes nesten ikke i bussene. Det er fullt lovlig så lenge staten har ansvaret for barna. Når foreldre kjører barna i egen bil, skal de sikres etter alle kunstens regler. Noe annet er lovbrudd og kan resultere i bøter fra politiet. Men kravet til sikkerhet er ikke det samme når barna reiser til skolen med offentlig transport. I følge lovverket kan de gjerne klamre seg fast i midtgangen på bussen. 40 millioner Stortinget vedtok høsten 2006 at barn skulle sikres «forsvarlig skoleskyss». Men hva det innebærer ble ikke spesifisert. Derfor reiser tusenvis av elever fremdeles uten garanti for sitteplass på skolebussen, og uten sikkerhetsbelter. Ifølge regjeringen er skoleskyss fylkenes ansvar. Men fylkene svarer at dagens transport er lovlig og at de ikke har økonomi til å tilby noe bedre. Barna blir taperne. Skal det endres må enten fylkene punge ut, eller så må det en lovendring til. Det er helt tragisk at dette ikke har blitt ordnet opp i. Å sikre alle skolebarn sitteplass er bare peanøtter for regjeringen. Det koster årlig 40 millioner kroner. Vi har tatt opp saken gjentatte ganger i Stortinget uten å få gjennomslag for en lovendring, sier stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp). For dårlig Trygg Trafikk har nylig undersøkt kravene til skoletransport i alle landets fylker. I 15 av dem aksepterer politikerne at skolebarn må stå på bussen. Dette er for dårlig, mener Trygg Trafikk og Transportbedriftenes Landsforening. Organisasjonene krever at fylkene pålegges å kjøpe inn skoletransport der alle barn får sitte i et sete med belte. Skoleskyss er et sikkert transportmiddel og det er sjelden alvorlige ulykker inntreffer. Men skjer det først en ulykke, kan konsekvensene bli katastrofale. En kan selv tenke seg hva som kan hende med en overfylt skolebuss, der barn står i midtgangen, og sitter usikret Skjer det først en ulykke, kan konsekvensene bli katastrofale. Kari Sandberg i setene, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk. Best i nord Noen lyspunkter finnes det likevel. I nord har fylkene tatt ansvar for å sikre sine elever under busstransporten. Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag krever at det skal være setebelter til alle som tar skolebuss. I Nord-Trøndelag bidrar fylkeskommunen med penger slik at busselskapene kan montere belter i bussene, eller kjøpe inn nye busser. Jeg er veldig glad for at vi får dette til. Men alle elever i hele landet bør få trygg transport. Staten må skjære igjennom og lovbestemme at alle skolebarn skal sikres forsvarlig, sier fylkesråd for regional utvikling, Susanne Bratli. Tekst: Marianne Billing Fylkesoversikt over skoleskyss (per mai 2008) Fylke Stående elever Krav om sitteplass Krav om setebelte Akershus ja nei nei Aust-Agder ja nei nei Buskerud ja nei nei Finnmark nei ja ja, i alle nye kontrakter Hedmark ja nei* nei Hordaland ja nei nei Møre- og Romsdal ja nei nei Nordland nei ja ja, på plass før 2009 Nord-Trøndelag nei ja ja, før skolestart 2009 Oppland ja nei* nei Oslo ja nei nei Rogaland ja nei nei Sogn- og Fjordane nei ja nei Sør-Trøndelag ja nei nei Telemark ja nei nei Troms nei ja nei Vest-Agder ja nei nei Vestfold ja nei nei Østfold ja nei* nei * Hedmark og Oppland planlegger skoleskyssen med sitteplasser til alle grunnskoleelever, men rutene er åpne for alle, og kan derfor bli fulle. Østfold vil sikre førsteklassingene sitteplass på reserverte seter. (Kilde: Trygg Trafikk) BLE REDDE: Nede i grøfta her landet bussen, forteller (fra venstre) Joakim Granli Højfeldt (12), Martin Wang Fallang (10) og Ask Amund Ergo Rosenkilde (11). Foto: Marianne Billing Har opplevd fire ulykker Jeg kjente at bussen begynte å skli. Så hørte jeg bussjåføren si at vi måtte holde oss fast. Da ble det litt svart for meg, forteller Joakim Granli Højfeldt (12). Vestre Gran på Hadeland 10. januar i år: 15 elever ved Grymyr skole sitter på skolebussen da den sklir av veien og havner i grøfta. Det var tre plussgrader og speilblank vei. Bussjåføren skulle stoppe for å legge om til kjettinger da bussen begynte å skli. For å unngå å krasje i en bil som ikke kom opp bakken, styrte sjåføren mot grøfta. Dro elevene ut Det var veldig skummelt. Det burde ikke være lov å kjøre busser uten belte. Jeg vil spørre statsministeren om vi kan få belter i skolebussen så fort som mulig. I hvert fall før vinteren kommer, sier Ask Amund Ergo Rosenkilde (11). Lærer Anne Kathrine Svingheim var på vei til Grymyr skole da hun oppdaget hva som hadde skjedd. Vi måtte hale elevene en etter en ut av sjåførvinduet foran. Heldigvis gikk det bra med alle, selv om noen slo seg Det burde ikke være lov å kjøre busser uten belte. ganske kraftig. Hadde det ikke vært for busker og trær ville bussen gått rundt. Da kunne det gått langt verre, sier Svingheim. Fire ulykker Flere elever har vært med på opptil fire ulykker i løpet av skoleåret. Veiene på Gran er smale og bratte, og det tar tid før de blir strødd. To ganger har bussen sklidd av veien, og to ganger har bussen blitt påkjørt av bilen bak når den skulle svinge inn til skolen, forteller Svingheim. Ikke rart mange av elevene har blitt redde for å sitte på med skolebussen. Vi har jobbet mye med å få barna til å kjøre buss etterpå. De yngste sliter fremdeles, sier Svingheim. For dyrt Oppland fylkeskommune har ingen planer om å få fortgang i beltebruken. Reglene er greie. Alle nye busser skal ha belter. Gjennomsnittsalderen på bussene er 10 år, og derfor kommer belter på plass etter hvert. Vi kommer ikke til Ask Amund å gjøre noen ekstra innsats utover det, sier samferdselssjef Arild Bøhn. Han mener det viktigste er at elevene får sitte. Vi planlegger all vår skoleskyss med sitteplass til alle. Men rutene er åpne for publikum, så vi kan ikke garantere det. Ergo Rosenkilde HELL I UHELL: Busker og trær stoppet bussen fra å gå rundt. Elevene måtte klatre ut av sjåførvinduet foran for å komme seg ut. Foto: Anne Kathrine Svingheim

6 10 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 11 Lite tid til sykkelopplæring Kunnskapsløftet pålegger alle skoler å lære elevene å sykle trygt i trafikken. Men skolene bruker lite tid på opplæringen. T ryggtrafikk har spurt totalt 59 barneskoler i fylkene Nordland og Hedmark om hva slags sykkelopplæring de har, og hvor mye tid de bruker på opplæringen. Ni av skolene har overhode ikke noen slik opplæring. Halvparten av skolene bruker kun en dag eller mindre til den praktiske opplæringen. IVRIGE SYKLISTER: Isak Aaby (11), Gregard Anfindsen (11) og Alexander Antonetti (11) gjør seg klare for praktisk sykkelprøve på veiene rundt Nordstrand skole i Oslo. Refser skolene Tallene imponerer ikke dem som jobber med trafikksikkerhet i fylkene. Det er helt konkrete kompetansemål knyttet til sykkelopplæring i skolen. Derfor hadde jeg nok forventet at alle skoler gjennomførte slik opplæring, sier kampanjekoordinator Hilde Persheim i Statens vegvesen, region Hedmarken/Østerdalen. Konsultativt medlem Leif Håkestad i Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg jubler heller ikke over resultatene. Det er ikke nok. Skolene må ha arenaer hvor de kan jobbe med kjøreteknikken til elevene. De må skape trafikale situasjoner i trygge områder. Slik kan elevene øve seg på for eksempel plassering i kryss og tegngiving, sier Håkestad. Han mener likevel det er positivt at mange skoler i Nordland i det hele tatt har sykkelopplæring. Det er mange utfordringer og føringer i Kunnskapsløftet. Jeg tror flere skoler sliter med hvordan de skal få gjort alt. Da får ikke trafikkopplæring høyeste prioritet, sier han. Er det skolene faktisk gjør godt nok? Nei, men hvem har ansvaret for det? Det trengs ressurser til kompetanseheving blant lærerne og utstyr slik at skolene kan gjennomføre sykkelopplæring. Deretter må undervisningssjefene Sykkelopplæring i praksis Har skolen sykkelopplæring? Ja: 50 Nei: 9 Hvilken type praktisk opplæring gjennomføres? Ferdighetsløype i skolegården? Ja: 46 Nei: 4 Sykkeltrening i trafikken? Ja: 30 Nei: 18 Hvor mye tid brukes til praktisk opplæring? To til fem timer: 15 En dag (seks timer): 16 En til tre dager: 8 Krav til skolene i Kunnskapsløftet: Eleven skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister (kroppsøving etter 4. trinn). Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel (kroppsøving etter 7. trinn). GIRTEGN: Medlemmer av skolepatruljen Amanda Sofie Carlsson (13) og Melinda Maria Andersson (13) noterer om syklistene gir tegn før de svinger til venstre. i kommunene og rektorene følge opp arbeidet, sier Håkestad. Ønsker ikke «sirkus» Persheim i Hedmark er heller ikke fornøyd med den undervisningen skolene forteller om. Ferdighetsløype i skolegården er et utmerket tiltak. Men det er bare første trinn i sykkelopplæringen. Hun mener det er viktig å fokusere på samspillet i trafikken. Det er det mest krevende. Vi har noen regler som må læres og følges, men det vanskeligste er samspillet mellom kjørende, syklende og gående. Det må barna ut i trafikken for å lære. Ikke minst lærer de om sine egne begrensninger, sier Persheim. Håkestad mener det største problemet er at trafikkopplæring ikke er skikkelig på dagsorden i skoleverket. Det holder ikke med en dags «sirkus» på sykkel i skolegården hvert år. Opplæringen skal være et element for å redusere ulykkene blant barn og unge, og gi barna større forståelse for trafikk. Det tar de med seg videre i livet, sier Håkestad. Tekst og foto: Simen Slette Sunde Opp til skolene Etter 4. årstrinn skal elevene kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister, og etter 7. årstrinn skal elevene kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel, sier avdelingsdirektør for læreplan i Utdanningsdirektoratet, Laila Fossum. Skoleeier, i dette tilfellet kommunen, er forpliktet til å legge til rette for opplæring i trafikkregler og trygg bruk av sykkel. Hvordan de organiserer dette, og hvor mye tid som skal brukes, kan skoleeier bestemme ut fra lokale forhold, sier Fossum. KRYSSER VEIEN: Nathalie Irene Bokerød Halvorsen (11) går av sykkelen og triller den over gangfeltet. I bakgrunnen sjekker lærer Stian André de Wahl at alt går riktig for seg.

7 12 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T prosent bruker hjelm Hjelmbruken i Norge i 2007 er registrert til 40 prosent. Blant barn under 12 år er hjelmbruken 68 prosent blant jentene og 61 prosent blant guttene. I aldersgruppen 12 til 17 år bruker 32 prosent av jentene hjelm. Det tilsvarende tallet for guttene er 26 prosent. For de som er eldre enn 17 år ligger bruksprosenten på nesten 36 prosent for kvinner og 45 prosent for menn. (Kilde: Statens vegvesen tilstands-undersøkelse 2/2007) Slik bruker du sykkelhjelmen Hoder er forskjellige. Derfor må du finne en sykkelhjelm som passer ditt hode. Hjelmen må festes skikkelig med stroppene. Noen modeller har også en innerhjelm som kan justeres. Hvis hjelmen beveger seg frem og tilbake, må du stramme «knutene» på remmen ved øret. Hjelmen skal dekke toppen av hodet, pannen, tinningen og bakhodet. En vanlig feil er at hjelmen sitter for langt bak på hodet. Da får ikke pannen og tinningene god nok beskyttelse. Sykkelskader I hele 71 prosent av ulykkene er kun syklisten selv involvert (eneulykker). HUSK HJELM! Trygg Trafikk ønsker sykkelhjelmpåbud for alle syklister. Her er sykkelekspert Paal Ove Sodefjed i Trygg Trafikk. Foto: Simen Slette Sunde På to hjul til skolen 26 prosent er kollisjoner. De vanligste kollisjonstypene er kollisjon med bil på vei inn eller ut fra parkeringsplass, kollisjon med bil som skal svinge av til høyre, og kollisjon i kryss mellom bilvei og sykkelvei. (Transportøkonomisk institutt, 793/2005). Sykkelulykker er underrapportert i statistikken for veitrafikkulykker hos Statistisk sentralbyrå, fordi det bare er en liten andel som blir politirapportert. Trygg Trafikk anbefaler at barna er år før de sykler alene til skolen på veier hvor det er biler og busser. Barna må kunne alle trafikkreglene, ha evne til å se seg rundt mens de sykler og ta avgjørelser samtidig. Å gjøre det krever modenhet. Barn kan være flinke til å sykle, men når de også skal vurdere trafikkbildet går det rask utover ferdighetene hvis barna er yngre, sier Paal Ove Sodefjed, sykkelekspert i Trygg Trafikk. Bruk bremsene Før barna sykler alene bør foreldrene sykle sammen med dem til skolen om morgenen, og hjem igjen om ettermiddagen for å se hva slags utfordringer barna kan møte på veien. Det er viktig å snakke med dem om hva som kan dukke opp, vanskelige kryss og andre problemstillinger, sier Sodefjed. Før barna får lov til å sykle til skolen er det viktig at de kan bruke begge bremsene skikkelig. Det er først når de brukes samtidig at de er effektive. Trygg Trafikk anbefaler også barna å være forsiktige og ta hensyn til alle sideveier, og ikke stole på at bilistene stopper. HYGGELIGTUR: Jarle og Cathrine Ulland, bosatt på Hovseter i Oslo, tar ofte med seg barna Petter (3,5) og Hanne (1,5) på sykkeltur. Hele familien trives i marka, og de synes sykkel er en fin måte å komme seg rundt på. De tryggeste valgene Syklister har flere valg enn bilister. Så det er viktig at de voksne lærer barna å ta de tryggeste valgene, selv om det tar lengre tid. Den tryggeste måten å ta en venstresving på er å stoppe på høyresiden av veien, sjekke at det er klart og så svinge. Gangfeltet kan også brukes, legger Paal Ove Sodefjed til. Sykkelen er det første kjøretøyet man kan kjøre i trafikken. Sykkel kan være et farlig kjøretøy hvis det ikke brukes fornuftig. Paal Ove Sodefjed Men det er viktig å huske på at det er flere ulykker på sykkel enn på moped og motorsykkel til sammen. Så sykkel kan være et farlig kjøretøy hvis det ikke brukes fornuftig. Ut på tur Paal Ove Sodefjed legger til at sykkel er et flott fremkomstmiddel, og at det er fint når hele familien drar på sykkeltur. Når barna sykler mye blir de dyktige syklister, kommer i god form, får bedre helse og bedre humør. Hvis det er trygge sykkelveier, eller foreldrene velger å sykle sammen med barna, kan de sykle til skolen mye tidligere. Da er det foreldrene som må vurdere når barna er klare. Tekst: Carina Henske Transportøkonomisk institutt har beregnet at ca til 5000 syklister søker legebehandling etter sykkelulykker årlig. Rundt 20 prosent av de mer alvorlige personskadene er hodeskader. De fleste sykkelulykkene er mindre alvorlige og gir ingen varige plager. Blant syklistene som søker legebehandling etter ulykker er det ca. 9 prosent som oppgir at de fortsatt har plager etter ulykken. De skadene som gir størst andel varige plager er skader i hode/ansikt og skulder/nakke. Stell og vedlikehold av sykkel Vask sykkelen ofte. Bruk varmt vann med litt oppvaskmiddel, svamp og en gammel oppvaskbørste. Vask også kjede, gir og tannhjul. Etter vask bør du olje kjedet og andre bevegelige deler, slik at de ikke ruster. Pass på at det ikke kommer olje på bremseklossene og felgene. Sjekk at setet, styret og alle skruer og muttere er godt festet. Se etter at du har nok luft i dekkene. Da triller sykkelen lettere, og du punkterer ikke så lett. PÅBUDT: Bildet viser hva som er påbudt utstyr på sykkel. Illustrasjon:TOTAL kommunikasjon.

8 14 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 15

9 16 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 17 BABY 0 13 kg: Bakovervendt babystol er best. - Barnets rygg tar ikke skade av å sitte i en babystol, siertor Einar Calisch. Bag med nett og boxette er godkjent, men gir ikke like god sikkerhet. Baklengs er best Barn bør sitte bakovervendt til de nærmer seg fem år, sier overlege Tor Einar Calisch ved Ullevål sykehus. STØRRE BARN kg: Stol med rygg beskytter mer enn bilpute. Større barn bør sikres i en stol med rygg og beskyttelse på siden. Spesielt ved sidekollisjoner gir en stol langt bedre sikkerhet enn bilpute. V ed barneintensiv avdeling har overlegetor Einar Calisch behandlet mange barn etter trafikkulykker. Han mener at minst halvparten av dem kunne vært spart for store skader med riktig sikring i bilen. Og Calisch er helt klar på hva riktig sikring er: Det burde vært påbudt med bakovervendte barnestoler fram til barnet veier 18 kilo, sier han. Vanlige feil ved sikring av barn i bil Bilbeltet ligger under armen eller bak ryggen til barnet. Barnestolen er plassert i forsete foran en airbag som ikke er koblet ut. Monteringsanvisningen er ikke fulgt nøye nok, og setet er løst/dårlig festet. Beltene i barnestolen er ikke strammet godt nok rundt barnet. Selen rundt barnet er vridd. Ryggen utsatt Hos voksne utgjør hodet seks prosent av kroppsvekten. Et barns hode er mye større i forhold til kroppen, og utgjør 25 prosent. Sitter barnet forovervendt i en kollisjon kastes hodet fram, noe som kan gi store hode- og ryggmargsskader, sier Calisch. Han påpeker at ryggsøylen, som skal beskytte ryggmargen, er ikke ferdig utviklet før i femårsalderen. Selv ved kollisjoner i lave hastigheter kan kroppen utsettes for enorme krefter. Hvis barnet da sitter bakovervendt, vil energien fordele seg mot seteryggen helt fra hodet og ned til baken, forklarer Calisch. Overlegen mener det ikke er noe problem selv for femåringer å sitte bakovervendt. Det blir litt trangt til bena, men det er ikke skadelig. Barn kan sitte lenge på huk og leke, og kan fint sitte med bena litt bøyd i bil. Farlig airbag Blir det liten plass bak, råder Calisch foreldre til å ta i bruk forsetet. Men en må huske å koble ut airbagen først. Det er tryggere å sitte i bakovervendt stol i forsetet, enn forovervendt i baksetet, understreker han. En airbag som treffer et barn vil kunne gi store skader. Airbagen kommer i en hastighet på 300 km/t, og kan sammenlignes med slaget fra en tungvektsbokser. Treffer den en bakovervendt stol, eller selve barnet i en forovervendt stol, kan det være fatalt. SMÅBARN 9 18 kg: Småbarn bør sikres bakovervendt. En bakovervendt barnestol reduserer risikoen for skader med 80 til 90 prosent, mens en forovervendt gir cirka 65 prosent risikoreduksjon. Begge deler er godkjent i denne vektklassen. Slurv på korte turer Selv om vi skal på korte turer er det viktig å sikre barna. Der slurves det ekstremt mye. Folk skal bare til butikken, til barnehagen, eller hente ungene på skolen. Vi skal ikke kjøre fort, og vi er selvfølgelig alle gode sjåfører. Men de fleste ulykkene skjer i lav fart, og folk har ikke alltid skyld i ulykken selv, sier overlegen. Et av de mange trafikkskadde barna han har behandlet satt trolig usikret i bilen da det smalt. Jenta var tre år og satt løst i baksetet da bilen frontkolliderte i 60 km/t. Hun fikk en alvorlig hodeskade med brudd i skallen der deler av hjernen ble presset sammen. Det førte til en venstresidig lammelse i kroppen som hun har livet ut, forteller overlegen. Tekst: Simen Slette Sunde og Kristin Øyen Foto: Anders Aa. Hagen Selv om vi skal på korte turer er det viktig å sikre barna. Tor Einar Calisch Barn i bil: Bare halvparten best mulig sikret Bare seks av ti barn er sikret på best mulig måte i bilen. Mange småbarn sitter forovervendt, og flere skolebarn mangler påbudt utstyr, viser en ny telling. T ellingen ble gjennomført av Trygg Trafikk og If forsikring under «Foreldre & barn Festivalen» på Hellerudsletta i mai. Totalt ble 520 barn registrert. Resultatet viser at de fleste barna (91 prosent) er sikret i bilen, men bare seks av ti er sikret på best mulig måte. 13 av barna var helt usikret, og 14 manglet barnesikringsutstyr. Det vil si at fem prosent av barna ikke er lovlig sikret i det hele tatt. Foreldre til barn i skolealder må bli bedre på å sikre barna trygt og lovlig. Mangler utstyr Av 45 barn i alderen syv til ti år, som var lavere enn 135 cm, satt fem barn usikret og syv barn manglet sikringsutstyr. Foreldre til barn i skolealder må bli bedre Unni Knutli på å sikre barna trygt og lovlig. Vi anbefaler at de sikres i en stol med rygg og ikke bare på bilpute, sier prosjektleder Unni Knutli i Trygg Trafikk. Det er påbudt å sikre barn med spesielt utstyr til de er 135 cm høye, eller passerer vektgrensen på 36 kilo. En ekstra bilpute er fint å ha i bilen når en skolevenn eller -venninne skal sitte på. De må også sikres med eget utstyr, sier Knutli. Flere bør sikres bakovervendt Trygg Trafikk anbefaler at småbarn sikres bakovervendt så lenge som mulig, helst til de er over fire år, og går over til neste vektklasse. På Hellerudsletta var bare 45 prosent av barna i aldersgruppen ett til tre år sikret bakovervendt. Det er nedslående at så mange småbarn sitter forovervendt. Bakovervendte barnestoler kan være noe tyngre og litt mer kompliserte å montere. Men sikkerhetsgevinsten gjør at det er verdt en ekstra innsats, mener Knutli. Tekst: Kristin Øyen Alder Antall Anbefalt Lovlig, men ikke anbefalt Ulovlig Uten utstyr Usikret 0-12 mnd % 6 % til 3 år % 52 % 0,3 % 0,6 % 4 til 6 år % 10 % 7 % 5 % 7 til 10 år % 29 % 15 % 11 % 11 til 15år % 10 % Totalt % 32 % 3 % 2,5 % Tabellen viser antall registrerte barn, andelen sikret på anbefalt måte, andelen sikret lovlig men ikke anbefalt, ulovlig og helt usikret. Lovlig, men ikke anbefalt, er spedbarn som er sikret i bag med nett eller boxette, barn fra ett til tre år som er sikret forovervendt, barn fra fire til ti år som er sikret med kun bilpute. (Kilde: Trygg Trafikk og If forsikring)

10 18 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 19

11 20 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 21 ØNSKER AKTIVITET: La barna gå til skolen, er rådet fra Sosial- og helsedirektoratet. Foto: Anders Aa. Hagen Spreke elever lite trafikk Gå til skolen, for helsas skyld! Før var trafikken tett rundt Nordstrand skole i Oslo. Nesten alle elevene ble kjørt til skolen, selv de som bodde et steinkast unna. Det resulterte i flere farlige situasjoner. Det var helt «Texas». Foreldrene kjørte omtrent inn i skolegården for å avlevere barna. En av fedrene pleide å parkere med trailer på utsiden av skolen, slik at andre nesten ikke kom forbi. Da måtte vi si ifra, forteller Siv Harriet Brevig. Hun er tilsynslærer i trafikk ved skolen, og initiativtaker til Såla-prosjektet, som ble startet for åtte år siden. Veien til og fra skolen er så viktig, det legger grunnlaget for fysisk aktivitet resten av livet, mener Brevig. Sykler til skolen Hvert år går startskuddet for Såla-prosjektet med Såla-løpet. Det gjennomføres første fredag etter sommerferien. Elevene løper eller går 1,5 kilometer. Raskeste gutt, jente og lærer får premie. Det er veldig gøy. Vi løper en lang runde, og 1. trinn heier på oss. Også sykler jeg til skolen hver dag. Det gjør de fleste, forteller Oliver Sogn (11). Aktivitet og sikkerhet står i høysetet, og hele skolen deltar. De seriøse som løper for å vinne er i mindretall, det sosiale er vel så viktig. Barna kler seg ut og har det moro, sier Brevig. Sanker poeng Såla var fra begynnelsen av et «gå-tilskolen» prosjekt. Målet er å stimulere elevene til å gå eller sykle til venner, fritidsaktiviteter og skolen, i stedet for å bli kjørt. Hver gang elevene gjennomfører en av disse aktivitetene får de poeng. Hensikten er å redusere biltrafikken i nærområdet rundt skolen, og fremfor alt stimulere til fysisk aktivitet. Jeg har hørt fra foreldre som vært med barna på fjellet, at ungene gjerne tar seg en ekstra tur bare for å samle Såla-poeng, sier Brevig. Ved skoleårets slutt deles det ut pokaler og premier til den mest aktive eleven (gutt /jente), læreren og klassen. Parkering forbudt En trygg og sikker skolevei har vært høyt prioritert ved Nordstrand skole i mange år. På grunn av den kaotiske trafikksituasjonen rundt skolen ved dagens start og slutt, har de fått på plass et «parkering forbudt»-skilt foran skoleporten. I tillegg har skolen gjennomført en rekke tiltak. Som følge av dette er trafikkbildet i nærmiljøet et helt annet i dag. Det er mye mindre trafikk her nå. Og det er viktig å se helheten. Når elevene skal til svømmehallen eller på tur, går eller sykler vi, sier Brevig. Tekst: Marianne Billing Veien til og fra skolen er så viktig, det legger grunnlaget for fysisk aktivitet resten av livet. Siv Harriet Brevig SKAPER VANER: Veien til og fra skolen er så viktig, det legger grunnlaget for fysisk aktivitet resten av livet, mener tilsynslærer i trafikk, Siv Harriet Brevig, ved Nordstrand skole. Foto: Simen Slette Sunde Trafikktiltak ved Nordstrand skole: Såla-prosjektet. Et «gå-tilskolen» prosjekt. Sykkelappen. Gir rett til å sykle til skolen (4. trinn). Sykkelløp (5. trinn). Vinnerne representerer skolen i en regional finale. Foreldrevakt på skoleveien. «Parkering forbudt»-skilt foran skolen. Skolepatrulje passer på at barna krysser veien trygt. Samarbeid med politiet: Skolepatruljen noterer skiltnummer på feilparkerte biler. Politiet ringer eierne og gir dem en «skrape». Temauke om trafikk to ganger i året. Friluftsdag hvor elevene velger turmål. Ett av kriteriene er at man skal sykle. Trafikktest for de foresatte. Elever i barneskolen blir stadig tyngre, utvikler «gammelmannsdiabetes» og sitter alt for mye stille. Gå til skolen hver dag, råder helseekspertene. I Sosial- og helsedirektoratet er de alvorlig bekymret for framtiden til barna i grunnskolen. Det er skummelt å tenke på hvordan det vil gå med dem som voksne. Dette er den første generasjonen vi har sett som er så stillesittende, forteller avdelingsdirektør Mette Nordhus ved avdeling for fysisk aktivitet. Stillesittende jenter Allerede i dag er tegnene foruroligende: De siste 25 årene har gjennomsnittsvekten til 9-åringene økt med tre kilo. Flere og flere yngre ned i barneskolealder får diabetes 2, såkalt "gammelmannsdiabetes". Aktive barn med god motorikk får flere lekekamerater enn fysisk passive barn. Mellom 25 og 30 prosent av norske elever kjøres til skolen. En kartlegging fra Norges Idrettshøgskole viser at hver fjerde 9-årige jente er fysisk aktive mindre enn en time daglig. Vår anbefaling er at barn er i aktivitet minst en time daglig. Det er sjokkerende. Selv en time er egentlig for lite, sier Nordhus. Rådgiver i direktoratet, Nina Ølnes, har ikke akkurat lystigere framtidsperspektiver å fortelle om: Det er en klar sammenheng mellom aktivitet som ung og helsa som voksen. Vi ser at livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, og osteoporose (beinskjørhet) ofte rammer dem som er lite aktive, sier hun. Gående buss Ølnes viser til kartleggingen fra Idrettshøgskolen og er særlig bekymret for at jentene ikke får nok mosjon. Vår anbefaling er at barn er i aktivitet minst en time daglig. Vi ser at Norge er i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av osteoporose. Det er i unge år at benbygningen styrkes. Jo mer den belastes, jo sterkere blir den. Derfor er det å gå til skolen en viktig faktor, spesielt for jenter. Helst burde de hoppet til skolen, ler rådgiveren. Hva med de foreldrene som er redde for trafikken langs barnas skolevei? De kan ta kontakt med Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og kartlegge skoleveien for å se om den virkelig er så Mette Nordhus farlig. Flere steder har foreldrene laget ordninger hvor de turvis følger barna i nabolaget til skolen, såkalt «gående skolebuss». Det viser seg at de som ofte utgjør trafikken på skoleveien, er foreldrene selv som kjører barna sine, forteller rådgiveren. Tekst : Simen Slette Sunde Mer informasjon og gode tips om hvordan skoleveien kan bli mer aktiv finnes på

12 22 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 23

13 24 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 25 UNGE TRAFIKANTER: Sjef for Utrykningspolitiet, Odd Reidar Humlegård, hilser på barn ved Stavern skole i Larvik kommune. Politiet ber foreldrene ta ansvar Snart gjøres skoleveier landet over utrygge av stressede foreldre som kjører egne barn til skolen. Ta hensyn til seksåringene, oppfordrer politiet. 6-åringer er ikke i stand til å vurdere fart og avstand, og det er ikke lett å vite hva de kommer til å gjøre i trafikken. Så alt ansvaret ligger hos de voksne. Det er de fleste enige om, likevel tar vi folk i fartsovertredelser rett ved skolene, sier Odd Reidar Humlegård, sjef for Utrykningspolitiet (UP). Foreldre verst UP har kontroller rundt skolestart hvert år, og det viser seg år etter år at det er foreldrene som kjører for fort, ikke bruker bilbelte eller sikrer barna riktig. I ekstremtilfeller kjører også enkelte med promille når barna skal til skolen. Men det hører til unntakene. Humlegård forteller om et eksempel fra i fjor da det var fire barn i baksetet på en bil. Et av barna satt usikret, en satt galt sikret, mens de to andre var riktig sikret. Det er veldig sjelden foreldrene ikke har riktig sikringsutstyr til egne barn, men så plukker de opp nabojenta uten å ha utstyr til henne. Det viser en slett holdning, sier UP-sjefen. Vanskelig oppgave UP snakker med både barn og voksne når de aksjonerer rundt skolestart. Utfordringen er å få alle som ferdes på skoleveiene virkelig til å forstå hvor utsatte førsteklassingene er. Barna klarer ikke å vurdere avstand og fart. Å få alle bilistene til å skjønne det er viktig, men vanskelig, sier Humlegård. Han oppfordrer foreldrene til å være gode rollemodeller i trafikken, og å lære barna god trafikkultur. Hvis man bor slik at barna kan gå til skolen må man ikke vente til dagen før skolestart med å trene på veien. De første ukene på skolen er det viktigere å lære seg å ferdes i trafikken, enn å lære ABC og 1+1. Trafikanter skal barna være resten av livet. Jeg tror skoleveien er en viktig sosial læringsplass, så alle som har trygge nok veier bør gå til skolen, sier UP-sjefen og legger til at det dessverre er mange steder det er for farlig for barna å gå. Det er sjelden det skjer ulykker med barn på skolevei i Norge. Men for å holde ulykkestallene nede, sier Humlegård at UP må jobbe utrettelig videre. For et liv tapt på skoleveien er forferdelig tragisk. Tekst: Carina Henske Foto: UP De første ukene på skolen er det viktigere å lære seg å ferdes i trafikken, enn å lære ABC og 1+1. Odd Reidar Humlegård ADVARER: Barna klarer ikke å vurdere avstand og fart i trafikken, sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård.

14 26 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 27 KRITISK: Ordfører Odd Henriksen (H) i Fauske kommune. E6: Ordfører Erling Lenvik (Ap) i Midtre Gauldal med «skoleveien» E6 på den ene siden og Støren barneskole på andre. Ordførerne kritiserer ordningen SKOLEVEI: Riksvei 30 gjennom Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag er skolevei for flere av barna i kommunen. Hvorfor skal vi betale, når staten ikke gjør egne veier trygge for skolebarna? spør ordførere landet over. I Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag fraktes mange av elevene med buss til og fra skolen. Noen fordi de har lang reisevei, andre fordi E6 og riksvei 30 er farlige for små trafikanter. Men elevene bosatt Vi har selv vurdert å bygge gang- og sykkelveier, men har ikke økonomi til det. i området Budalen får ikke betalt skyss av kommunen. Ordfører Erling Lenvik (Ap) innrømmer at økonomien har spilt en stor rolle i den beslutningen. Vi har selv vurdert å bygge gang- og sykkelveier, men har ikke økonomi til det. Vi må kutte i utgiftene og da kommer ikke trafikksikkerhet høyest på agendaen, sier Lenvik. Han mener kommunens inntekter ikke står i forhold til oppgavene. Vi får ikke gode nok rammevilkår. Med mer penger, og gjerne øremerkede midler, kunne vi ivaretatt trafikksikkerheten bedre, sier han. Dårlig økonomi Ordfører i Fauske i Nordland, Odd Henriksen (H), synes det er utrolig at staten ikke har tatt hensyn til andre trafikanter enn bilistene, når veiene ble bygget. Dermed må kommunen punge ut for trygg transport av elevene. Tror du det ville vært flere gangveier i Norge hvis staten selv hadde måttet betale for transport av elever langs farlige veier? Det er jeg ikke et sekund i tvil om. En må ikke være professor i økonomi for å skjønne Erling Lenvik at en engangsinvestering i gangveier er billigere enn å betale for skyss over driftsbudsjettet hvert år, sier ordføreren. Lurer seg unna Klepp kommune i Rogaland har satt i gang bygging av gang- og sykkelveier for egen regning flere steder i kommunen. Ordfører Elfin Lea (H) etterlyser initiativ fra statlige myndigheter. De gjør ikke stort. Skal det skje noe, må vi selv betale, sier ordføreren, og legger til: I vår kommunale trafikksikkerhetsplan fra 2006 til 2008 kostet tiltakene 16 millioner kroner. Det dreide seg om riksveier og fylkesveier alt sammen, forteller ordføreren. Han har følgende hilsen til regjering og storting fra Jæren: Hvis staten kan lure seg unna noe, gjør den det, sier Lea. Trivsel og helse I Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen er det 740 elever i grunnskolen. Over ti prosent av disse får skyss på grunn av farlig skolevei. Ordfører Tove Haugli (Ap) mener utbygging av flere gangveier ville gagnet samfunnet både når det gjelder trivsel, helse og økonomi. Hadde det vært opp til meg, ville det ikke bli bygget en meter riksvei eller fylkesvei i Norge uten gang- og sykkelvei ved siden av, sier Haugli. Punger ut for statens veier Når statlige eller fylkeskommunale veier er farlige for skolebarn, får kommunene regninga. Hvis elever på første trinn bor mer enn to kilometer fra skolen, har de krav på skoleskyss. For barna på andre trinn og oppover er grensen fire kilometer. Denne skyssen har fylkeskommunen ansvaret for. Men hvis skoleveien anses som farlig, må kommunen skaffe transport til barna og betale for den. Vurderer risiko Det gjelder uansett hvor nær skolen de måtte bo. Og det er likegyldig om det er en kommunal vei, fylkesvei eller riksvei. For fattige kommuner kan betalingen av skoletransport på farlige veier være et økonomisk problem. Det er kommunene selv som må vurdere hvorvidt en skolevei er så farlig at barna skal sendes med buss eller drosje. Med en bunnskrapt kommunekasse kan det mistenkes at også økonomien tas med i vurderingen. Ønsker handlingsplan Per Sandberg (Frp) er leder for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Han tror mange sentrale politikere ikke er klar over problemstillingen. Det er parodisk at kommunene må betale fordi staten ikke tar ansvar, sier Sandberg. Frp har bedt om en utregning fra departementet over hvor mye dette koster kommunene årlig. Det tror jeg ikke de greier å finne ut. Men det er store midler det er snakk om. Her har forskjellige regjeringer i årevis fraskrevet seg ansvaret. Det er de lokale politikerne som må ta utgiftene, sier komitélederen. Her har forskjellige regjeringer i årevis fraskrevet seg ansvaret. Det er de lokale politikerne som må ta utgiftene. Per Sandberg Han ønsker en ordning der kommunene dokumenterer sine kostnader, og får dem dekket av staten. Forslaget er blitt fremmet av Frp i Stortinget, men ble nedstemt. Pengemangel Trond Helleland (H) i Stortingets transportkomité ønsker et belønningssystem der kommuner og fylker som satser på utbygging av gangveier får statlige midler. Jeg tror det ville fått fart i mange prosjekter som ville sikret skoleveier, sier politikeren, og legger til: I dag strekker ikke pengene til. Det er strenge prioriteringer over hvilke veistrekninger og gangveier som bygges. Dette har blitt mye dyrere de siste årene fordi presset på anleggsbransjen er så stort. Jeg tror ikke det er viljen det står på, men pengene, sier han. SVs representant i komiteen, Hallgeir Langeland, er ikke imponert over jobben som gjøres i hjemfylket Rogaland. Vi ser at fylkespolitikerne har asfalt på hjernen. Alle snakker ambisiøst om gangveier, men det er de store veiprosjektene som prioriteres. De myke trafikantene og miljøet er taperne, mener Langeland. Tekst og foto: Simen Slette Sunde FARLIG: Riksvei 507 i Klepp på Jæren er blant veiene kommunen anser som farlig skolevei. Her finnes verken fortau eller gang- og sykkelvei.

15 28 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S T A R T 29

16 30 T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S TA R T ANNONSEINNSTIKK ANNONSEINNSTIKK T R Y G G I T R A F I K K E N - S K O L E S TA R T 31

17 ANNONSEINNSTIKK

Sikkerhet i bil. barn og voksne

Sikkerhet i bil. barn og voksne Sikkerhet i bil barn og voksne Barn under 135 cm må ha eget sikrings utstyr i bil 135 cm Det er påbudt å bruke bilbelte for voksne og å sikre alle barn i bil i Norge. Barn som er lavere enn 135 cm skal

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Sikring av barn i bil

Sikring av barn i bil Sikring av barn i bil SIKRING AV BARN I BIL Lover og regler Innhold Et usikret barn kan bli alvorlig skadet, selv i lave hastigheter. Sørg derfor alltid for å sikre barnet ditt, også på korte turer. Montér

Detaljer

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.

Detaljer

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg

Detaljer

SIKRING AV BARN I BIL

SIKRING AV BARN I BIL SIKRING AV BARN I BIL W W Innhold Et usikret barn kan bli alvorlig skadet, selv i lave hastigheter. Sørg derfor alltid for å sikre barnet ditt, også på korte turer. Montér barnesikringsutstyret etter produsentens

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE FOR TRAFIKKSIKKERHET I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER

RUTINEBESKRIVELSE FOR TRAFIKKSIKKERHET I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER RUTINEBESKRIVELSE FOR TRAFIKKSIKKERHET I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER Oktober 2009 RUTINEBESKRIVELSE FOR TRAFIKKSIKKERHET I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER Rutinebeskrivelsen er vedtatt i styrernettverket 01.10

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

Sikring av barn i bil

Sikring av barn i bil Sikring av barn i bil 1 TryggTrafikk_brosjyre.indd 1 23-08-06 11:38:51 VELG UTSTYR ETTER BARNETS VEKT Alt godkjent sikkerhetsutstyr for barn i bil er inndelt i vektklasser: GRUPPE: VEKT: ALDER: 0 0 10

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

6-åringer på skolevei

6-åringer på skolevei 6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Saksbehandler/innvalgsnr: Liv Marie Nygaard - 22073742 Vår dato: 27.06.2012 Vår

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Lærerveiledning til. Sykkelmateriell fra Trygg Trafikk

Lærerveiledning til. Sykkelmateriell fra Trygg Trafikk Lærerveiledning til Sykkelmateriell fra Trygg Trafikk Veiledningen består av to deler Del 1: Beskriver sykkelmateriellet, råd om opplæring, sikkerhet m.m. (s. 1-8). Del 2: Inneholder kommentarer og fasit

Detaljer

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord, Bodil Rønning Dreyer, Jane Bordal Trafikksikkerhetsseksjonen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Sp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss 40 30 20 10

Sp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss 40 30 20 10 Sp.mål 1: Er du..? 6 64 64 6 62 62 Gutt Jente 61 Sp.mål 2: Du går i..? 12 1 2 1. klasse 21 21 2. klasse 2 1 1 1. klasse 14 4. klasse. klasse 7 9 6. klasse 6 7. klasse 8. klasse 9. klasse. klasse Sp.mål

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bodil Rønning Dreyer, Jane Bordal, Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Trafikksikkerhetsseksjonen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

Trafikkplan for Hebekk skole

Trafikkplan for Hebekk skole Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar

Detaljer

Sykle til jobben En novelle av Bjørn Engebretsen 2013

Sykle til jobben En novelle av Bjørn Engebretsen 2013 Sykle til jobben En novelle av Bjørn Engebretsen 2013 Sykle til jobben, my ass! Det var en flott morgen, opp klokken 6.30, nødvendig toalett, på med sykkeltøy! Flott vårvær, ikke for varmt, ikke for kaldt

Detaljer

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Foreldremedvirkning: For å få nok voksne ute, er vi avhengige av å ha med foreldre som observatører.

Foreldremedvirkning: For å få nok voksne ute, er vi avhengige av å ha med foreldre som observatører. Sykkelløype Formål: Lære sikker sykling i praksis og kontrollere måloppnåelse på mål fra K06. Mål fra K06 (Kroppsøving): følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar Kriterier elevene bedømmes etter:

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Trafikkplan for Hebekk skole

Trafikkplan for Hebekk skole Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar

Detaljer

Sykkeltelling på Lysaker

Sykkeltelling på Lysaker Sykkeltelling på Lysaker 10 6 7 9 3 4 8 5 2 1 Oversiktskart over tellepunktene på Lysaker Utført av sommervikar Lars-Erik Smith 1 punkt Foregikk i det gule krysset på det utdelte kartet. Det er et 3-armet

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

Trafikkboka lærerveiledning

Trafikkboka lærerveiledning Trafikkboka lærerveiledning Bokmål Trygg Trafikks syn på trafikkopplæring 2 Oppbygging av Trafikkboka 3 Kapittel 1 Den viktigste trafikkregelen 5 Kapittel 2 Gå i trafikken 6 Kapittel 3 Syn og hørsel 7

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37 RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV FARLIG SKOLEVEI Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer som fastlegger

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg. Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet

Plan for trafikksikkerhet Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet

Detaljer

Ullensakerskolens plan for trafikkopplæring. Vedtatt i HSBK 26.04.06

Ullensakerskolens plan for trafikkopplæring. Vedtatt i HSBK 26.04.06 Ullensakerskolens plan for trafikkopplæring Vedtatt i HSBK 26.04.06 Forord I takt med at Ullensaker kommune vokser i antall innbyggere, endres også trafikkbildet. Økt trafikk, flere veger og rundkjøringer

Detaljer

Trygg i Nordland. Barn, Trafikk og skolevei

Trygg i Nordland. Barn, Trafikk og skolevei Trygg i Nordland Barn, Trafikk og skolevei Kongsvik skolekrets SKOLEVEI Over halvparten av førerkortbeslagene i politidistriktet gjøres her 4. april 2014 hadde utrykningspolitiet beslaglagt 12 førerkort

Detaljer

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Beregnet til Kongsberg kommune Dokument type Rapport Dato 2013-09-12 RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Revisjon 0 Dato 2013-09-18 SDG Utført av Kontrollert av KIS Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn

Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn Materiel l Aktivitet Fag Tid Gå i nærmiljøet Skolevei, kartlegging o Hvor går man fysisk o Den enkeltes skolevei o Undergang o De som kjøres Hvor kjører

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Aktive skolebarn. Oppstart 2001. Foredrag "Aktive skolebarn", erfaringer ved Kleppe barneskole.

Aktive skolebarn. Oppstart 2001. Foredrag Aktive skolebarn, erfaringer ved Kleppe barneskole. Aktive skolebarn Oppstart 2001 1 Tilbakeblikk på litt historie som kan forklare foreldrenes holdning til barnas aktivitet. 2 3 ONSDAG 9. JULI 1997 4 FREDAG 15. AUGUST 1997 5 6 FAU-møte 26.11.2001 Sak 9:

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

MC Forum Oppland. Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet. Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015

MC Forum Oppland. Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet. Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015 MC Forum Oppland Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015 Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet Nils Ormvold Fylkessekretær NMCU Oppland Leder MC Forum Oppland Om NMCU Norsk

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Gå og sykle til skolen

Gå og sykle til skolen Gå og sykle til skolen Åpning - Dalby Innledning - Selj Innlegg - Stenseng Innlegg Rudi Trafikktelling Dalby Pause Dialog Bøe + alle Oppsummering Dalby Slutt 20:30 Trafikktelling på Fryal/SLUS 8. mars

Detaljer

Utarbeidet av: Tove Rønning og Marita Halvorsen Tveit

Utarbeidet av: Tove Rønning og Marita Halvorsen Tveit Trafikkplan for 1.-7.trinn 2015-2016 Utarbeidet av: Tove Rønning og Marita Halvorsen Tveit Skolen visjon: Å skape trygge og modige mennesker. Barn og voksne skal ta vare på seg selv, hverandre og miljøet.

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

BARNEHAGE. Reise og transportpolicy for barnehagebarn i Kristiansand kommune

BARNEHAGE. Reise og transportpolicy for barnehagebarn i Kristiansand kommune BARNEHAGE Reise og transportpolicy for barnehagebarn i Kristiansand kommune Trafikksikkerhet i Kristiansandsbarnehagen Bakgrunn og hensikt: Trafikksikkerhetsplanen 2007-2010 ble vedtatt av byutviklingsstyret

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT NORDLAND 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK NORDLAND

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT NORDLAND 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK NORDLAND ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK NORDLAND 2015 Distriktsleder: Kari Vassbotn Postboks 1403 8002 Bodø Telefon: 450 24 405 Epost: vassbotn@tryggtrafikk.no TRYGG TRAFIKK NORDLAND FYLKE Trygg Trafikks arbeid i Nordland

Detaljer

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson Fra: Gro Boerjesson Sendt: 29. februar 2016 00:06 Til: E-post Postmottak; Gro Boerjesson Emne: "Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027" Vedlegg: Skolebehovsplan 20152027.docx

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer