SMÅ RIMELEGE ROBUSTE BUSTADER

Transkript

1 SMÅ RIMELEGE ROBUSTE BUSTADER - Det er mogleg å byggje rimelege og robuste bustader også i dag, men det krev politisk vilje og handlekraft frå kommunane si side. Mabel Johansen, regiondirektør, Husbanken Region vest Oppsummering erfaringsseminar Husbanken Region Vest, Bergen 26. mars 2008

2 Oppsummering av Erfaringsseminaret 26. mars 2008 Høsten 2007 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Bergen kommune, Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB), Stor-Bergen Boligbyggelag, og Vestlandske Boligbyggelag (Vestbo) og Husbanken. Målet med avtalen er fremskaffelse av små, rimelige og robuste boliger med gunstig finansiering som kan gi trygge og-gode boliger og bomiljø. På bakgrunn av denne avtalen er det opprettet et samarbeidsprosjekt mellom partene, hvor det skal prøves ut ulike løsninger. Det kan være småhusprosjekt med noe egeninnsats, modulproduksjon og fleksible løsninger basert på en fast ytre ramme. Hvert boligbyggelag tar ansvar for hvert sitt prosjekt, og bygger boliger hver, organisert som borettslag. Det er opprettet en styringsgruppe og en arbeidsgruppe hvor partene er representert. Styringsgruppen ledes av byråd for byutvikling Lisbeth Iversen. I styringsgruppemøte 2. november 2007 ble Husbanken bedt om å lage en arena for erfaringsutveksling for Bergen kommune og boligbyggelagene, med kommunene Stavanger, Meland, Lindås og Sola, som alle har sosial boligbygging i forskjellige varianter. Seminaret ble arrangert på Hotell Norge i Bergen 26. mars. De fire ovennevnte kommunene ble invitert til å holde innlegg, sammen med det danske arkitektfirmaet Juul og Frost. Innleggene følger vedlagt sammen med deltakerliste og dagsorden. Seminaret ble innledet av Lisbeth Iversen som fortalte om bakgrunnen for samarbeidsprosjektet. Bergen kommune vil stille med rimelige tomter, og Iversen presenterte her tomtene som er tiltenkt prosjektet. Selvbygging i Stavanger v/odd Kåre Kvelvane: Stavanger kommune har drevet selvbyggervirksomhet i 40 år, og har så langt fremskaffet ca 2000 boliger. Målsettingen er nå å fremskaffe 100 boliger i året. Prosjektet har en sterk kommunal styring. Boligene er på mellom 100 og 170 kvm. Tomtene er på kvm. De har bygget både eneboliger og rekkehus. Målgruppen er unge familier og kommunale leietakere. Tomtene blir tildelt ved loddtrekning mellom personer som fyller visse kriterier. Det som gjør boligene rimelige er at de bygger enkle boliger på små tomter, har en egeninnsats på timer, at de bruker delte entrepriser (til selvkost) og at kommunen er kontraktspart. I tillegg kommer stordriftsfordelen ved at de bygger mange like boliger. Boligene er godkjente for husbankfmansiering, og har gode kvaliteter. På grunn av urimelig stor forskjell mellom salgspris til prosjektdeltaker og salgspris ved videresalg, vurderer administrasjonen en form for prisregulering, men dette har de ikke fått politisk aksept for. De opplever ikke stor grad av spekulasjon. For å kunne betjene nødvendig gjeld må deltakerne ha en inntekt på

3 ,-. Dette er noe høyere enn man hadde tenkt seg i utgangspunktet. Det er en utfordring å få med dem som har lavest inntekt. Sjølvbyggjarprosjektet i Meland v/roar Hansen: Prosjektet er forankret i Boligsosial handlingsplan , og er et nasjonalt pilotprosjekt som skal søke nye veier for unge vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Husbanken har bidratt med kompetansetilskudd og vanlig husbankfinansiering. Målgruppen for prosjektet er ungdom mellom 18 og 35 år som har vansker med å etablere seg på boligmarkedet. Prosjektet omfatter bolig, læring/utdanning og evt rehabilitering. Kommunen er prosjekteier og har styringsgruppe og prosjektgruppe. De samarbeider med eksterne parter. Kommunen har stilt med rimelige tomter. De har tjent på å ansette en egen byggeleder/opplæringsansvarlig. Selvbyggingen består blant annet av å bygge moduler. Man trenger 54 moduler for hvert hus. Selvbyggerne kler huset, isolerer det og legger gulv. Tømrerlaget monterer modulene og bistår annet arbeid. Selvbyggerne har forkjøpsrett innen 7 år. Dette gir mulighet også for personer som har gjeldsordning å kjøpe sitt eget hus etter gjeldsordningsperioden. Det som gjør boligene rimelige er billige kommunale tomter, egeninnsats (ca 500 timer), egen utførende tømrer og boligtypen. Springbrettbustader i Lindås kommune v/svein Gjerstad Prosjektet er politisk styrt og er forankret i den boligpolitiske handlingsplanen. Målet er å fremskaffe boliger til innbyggere som av økonomiske grunner har problemer med å være aktører på boligmarkedet. Målgruppen er den samme som for startlån. Lindås Tomteselskap AS, som er heleid av kommunen, står som utbygger. Prosjektet har ikke selvbygging, men det legges opp til egeninnsats der dette er mulig. Boligene selges til selvkost. Forskjellen mellom selvkost og markedspris kalles rente- og avdragsfritt lån. Markedsverdien av den kommunale innsatsen skal følge boligen, og ikke eieren. Hele eller deler av denne kan kreves inn dersom boligene selges på det åpne markedet de første fem år. Boligene er godkjente for husbankfinansiering, og det gis startlån / tilskudd til toppfinansiering. Boligene varierer i størrelse fra kvm. De opplever mest rift om de minste boligene. Solamodellen v/kjell Myhre Sola kommune står selv som utbygger for hele prosjektet. Boligene er rekkehus i to etasjer med leiligheter på kvm. Prosjektet gjennomføres som totalentreprise. Boligene selges etter avhendingsloven som selveierboliger. Første byggeår var De har regler for tildeling, og kommunen har tilbakekjøpsrett i fem år. Tilbakekjøpsretten har vært brukt. De kjøpes da for selvkost pluss en indeksregulering. Kommunen har byggelånet, og finansieringskostnadene legges inn i salgssummen. Kommunen ser et stort behov for slike boliger.

4 Felles for alle disse fire prosjektene er at de har en sterk kommunal styring, både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Det å ta et kommunalt grep har vært en forutsetning for å kunne fremskaffe boligene til en lavere pris enn man kunne ha oppnådd gjennom boligmarkedet. Alle partene i et prosjekt må ha et realistisk forhold til hva som ligger i selvbygging / egeninnsats. Lovverket setter begrensninger for hvilke typer egeninnsats selvbyggerne kan utføre. Selvbygging viser seg å ha en positiv effekt på fremtidig bomiljø, og det reduserer spekulasjon. Bedre, billigere boliger v/flemming Frost Arkitektfirmaet Juul og Frost har valgt å tenke helt nytt for å bygge rimelige boliger. Dette har resultert i et "bygningsskall" som kjøperne selv kan velge om de vil innrede, og hvordan de vil innrede. Kjøperne får en katalog med rimelige løsninger, ved innflytting. Boligene har en sentral baderomskjerne, og er ellers uinnredet. Boligene står i grupper eller "øyer" for å gi plass til mest mulig friområde. Arkitektfirmaet Juul og Frost er opptatt av å legge til rette for naturlige møteplasser mellom boligene og muligheter for godt bomiljø. Boligene selges på det åpne markedet. Mange barnefamilier og enslige har kjøpt. De opplever noe spekulasjon pga høy verdistigning generelt i København. Les mer om danskenes spennende prosjekt "bedre, billigere boliger" i vedlegget. Oppsummering Partene i samarbeidsprosjeket oppsummerte seminaret. Lisbeth Iversen takket for de ulike innspillene som var til stor inspirasjon. Hun poengterte viktigheten av en streng kommunal prosjektledelse. Øistein Johannesen (Vestbo) la vekt på nødvendigheten av tilskudd og fornuftige priser på tomter, og å styre spekulasjonen. Mener boligbyggelagene kan plukke det beste fra hver av kommunene som presenterte sine prosjekter i seminaret. Mabel Johansen takket for gode foredrag, og minnet om at hensikten med seminaret var å få et bedre beslutningsgrunnlag for videre arbeid i prosjektet, og det har vi fått gjennom dette et.

5 Små, rimelige og robuste boliger av Byråd Lisbeth Iversen U^ Byrådsavdeling for Klima,miliø og byutvikling Samarbeidsavtale mellom Bergen kommune, boligbyggelagene og Husbanken byrådsvedtak- Byrådet inngår i et forpliktende samarbeid med Husbanken og boligbyggelagene i Bergen for, gjennom Bergensmodellen og en videreutvikling av denne, å øke tilfanget av nye boliger for førstegangs boligetablerere og andre prioriterte grupper 1

6 Samarbeidsavtale mellom Bergen kommune, boligbyggelagene og Husbanken "Partene er enige om at hovedmålsettingen med avtalen er å komme fram til prinsipper og forpliktende samarbeid, om produktutvikling/nytenkning, bygging/fremskaffelse av boligprosjekt for unge etablerere hvor kvalitet innenfor universell utforming, miljø og energi søkes ivaretatt i størst mulig grad." Samarbeidsavtale mellom Bergen kommune, boligbyggelagene og Husbanken Tre prosjekter hvor en ønsker å prøve ut ulike løsninger og nye modeller av den såkalte "Bergensmodellen": et småhusprosjekt en modulproduksjon et prosjekt med fleksible løsninger 2

7 BERGEN KOMMUNE Tomter til boliger til prioriterte grupper 1. Øvre Sadal - Rihddalen 9e!t B O Reguler!ngsformaf. Konsentrert srnahusbebyggelse, rekkehus 4reeP. 8.4 daa AnWll boliger,llustr. 14 Matis Io nls tnyttetsa BYA 3u r BERGEN KOMMUNE Tomter til boliger til prioriterte grupper 1 Toppe fziu BIE Rag.:anr3sr^^^^e: Korse^.^'e^. ^ns! ;w^:,^h^94esu I r.llir9h'us, ykicnr^r fi,^ t3h 4n!al7 b0liy?i 3111lnyh,s o;! 12 "suxe!^us I.ta4 s 1:3n'5^.,'ntn.tel=v B^ F 3n ^^2, 3

8 Tomter til boliger til prioriterte grupper Regoleringsmrrna^. konsentrert ;mdhsbebyggeose Art:,al 9ddd b0!lge, IIIu t 14 lvtpingh^s M., tnmir- fly nke BRA 40 f 4

9 Erfaringsseminar om små, rimelige og robuste boliger Selvbygging i Stavanger Bergen Odd Kåre Kvelvane STAVANGER KOMMUNE Historikk Selvbyggervirksomhet i 40 år 2000 boliger Gjennomsnitt boliger pr år Politisk målsetting er nå 100 boliger pr år STAVANGER KOMMUNE I

10 Selveyggerkonseptet I l"^ ^ø: t^. Rasjonell planlegging Egeninnsats Husbankfinansiering med lavt egenkapitalbehov Prosjekter med gode kvaliteter STAVANGER KOMMUNE Selvbyggerkonseptet fns. Sterk kommunal styring Delte entrepriser Lav pris - Selvkostprinsippet Familieboliger m2 bruksareal Enebolig eller rekkehus Små tomter m2.^. STAVANGER KOMMUNE 2

11 Målgruppe Unge (familier) i etableringsfasen Kommunale leietakere - integrering STAVANGER KOMMUNE 3

12 Tildelingskriterier Kan ikke eie tomt/bolig - også i andre kommuner Ikke tildelt selvbyggertomt tidligere Ikke for høy inntekt eller egenkapital Husstandens samlede årsinntekt lavere enn kr 1,0 mill. for 2007 (reguleres, SSB lønnsindeks) Søker må være i stand til å gjennomføre prosjektet mht egeninnsats og økonomi Min. 5 års botid/arbeid i kommunen STAVANGER KOMMUNE Tildeling ved loddtrekning Gruppe A Gruppe B Gruppe C 70 % av tomtene 20 % av tomtene 10 % av tomtene Søkere med barn - Søkere uten barn - Fortrinnsrett for omsorg og/eller omsorg og/eller søkere som er samvær samvær leietakere i kommunale boliger STAVANGER KOMMUNE 4

13 "Løpet" for selvbyggerne f"c;lie;.:ru4lic fli;' witd}.!4'h ill^ I k^ilu^økt^,.^ -- - tits),n.,i lk+ h<^nklan ^^ I _ Egeninnsats grunnmur Oppføring av bolig Malerarbeid Innflytting "Løpet" for selvbyggerne 1. Søknad gjennomført av Kommunalstyret 3. Felles orienteringsmøte ni/selvbyggerne: - saksgang av lagsammensetning tegninger og planer, avtaledokumenter m.m. husbanksøknad / finansielle forhold m.m. 4. Signere kontrakter 5. Søknad om husbanklån 6. Innbetaling av egenkapital før oppstart egeninnsats 7. Egeninnsats grunnmur 8. Oppføring av hus - brukstillatelse/ferdigattest 9. Siste (av hus innenfor det enkelte lag) 10. Skjøte, pantobligasjon, opprettelse av velforening m.m 11. Malerarbeider som egeninnsats 12. Innflytting - opparbeidelse av utomhus på egen tomt A+^B ^^ STAVANGER KOMMUNE 5

14 Stavanger eiendoms oppgaver Byggeregn. - sluttoppgjør Fe ig- og garantifin ger M ebrev, skjøte, pant Ko troll av alle arbeider Organisering og veiledni htg Prosjekt- og byggeledelse Utly ' ild 1* Lån tilsagn usbnken Søke bygge llatel ber Anb d-kon aherin`g Kjø tomt - 1anlegging STAVANGER KOMMUNE Hva gjør Stavanger eiendom Planlegg!, ansvarlig søker, anbud/kontrahere entreprenør 1' - t ansvarlig for grunnmurarbeider tegne forsikring og føre E k,; i Gebyrer, byggestrøm, refusjoner, tiknyttingsavgift. Journal for innbetalinger, beregning av rentebelastning for byggelån (etter innflytting) % /koord. av entreprisene - ØS plan/-koord. sørge for brukstillatelse/ferdigattest, strømabonnement kveldstid og lørdager Utarbeide sluttregnskap, avregne tilleggs-/ tilbakebetaling (ulik botid og tomteareal) Rekvirere, utfylle pantobligasjoner Sørge for at ^ blir opprettet F /reklamasjoner ovenfor entreprenører,r - STAVANGER KOMMUNE 6

15 Hva gjør boligene rimelige? Enkle boliger på små tomter Stordriftsfordel ved mange like typer Delte entrepriser (til selvkost) "Kommunen" er kontraktspart - profesjonell prosjekt-/byggeledelse, sikker betaler Egeninnsats timer STAVANGER KOMMUNE Prosjektplan 1. Tildeling av byggefelt - Utbygginsavtale 2. Programfase - reguleringsforhold 3. Utlysing av anbudskonkurranse planleggere 4. Ide- / skisseprosjektfase 5. Ide- / skisseprosjekt drøftes med Husbanken 6. Planlegging - Forprosjekt 7. Forprosjekt behandles av KMU-styret ^^-^i STAVANGER KOMMUNE 7

16 Prosjektplan forts. 8. Detaljplanlegging med anbudsbeskrivelser 9. Anbud/kontrakt om entrepriser for vei, vann og avløpsanlegg (VVA) - hovedanlegg 10. Opparbeidelse av VVA-anlegg 11. Utlysing av tomter/boliger - salgsprospekt 12. Samtidig utlyses anbudskonkurranse om: - tomteteknisk, tømmerarbeider, elektroanlegg, VVS-anlegg 13. Politisk behandling av kostnader etter anbud og fastsettelse av salgspriser for boliger STAVANGER KOMMUNE Prosjektplan forts. 14. Søknad husbanklån - samlet for prosjektet 15. Kontraheringsfase entrepriser 16. Evaluering av søkere og loddtrekning 17. Tomtearbeider - graving av byggegrop og stikkgrøft, drenssystem, bunnledninger oppsingling og komprimering (entreprenører) 18. Forskaling, støping av grunnmurer, gruppevis 8-12 hus pr gruppe (egeninnsats) 19. Oppføring og fullføring av boliger inkl. vinylbelegg gulv og vegger i våtrom STAVANGER KOMMUNE 8

17 Prosjektplan forts. 20. Fordeling av boliger ved loddtrekning 21. Ferdigbefaring og overtagelse 22. Maler- og gulvleggerarbeider (egeninnsats) 23. Skjøte, konvertering lån, opprette velforening 24. Sluttregnskap STAVANGER KOMMUNE Søra Bråde 2 Arkitekt: Arkitektkontoret BAR AS T STAVANGER KOMMUNE 9

18 i? i A'l V..- O G O O_.., BOLIGTYPER FOR SORA BRADE 2 Boli (Felt 81 B2 B3 B4 B5 86 B7 BB Sum A 143,0 m2 +ketler 25,5 m2' Llvsl BØ 168,5 m B : B 143,0 m2 (4 kjeller 25,5 mz BRA 168,5 m Il A m2 i ' II q 24 B1230m2 rkjeller 195m2`BRA14Z5m Sum `A tog type I er 204 m2 BA lor type II rr 174 m2 AS ARKITEKTGRUPPEN BAR Stavarrjer , rev , ,

19 Stavariger Eiend Sara Br3Qe 2 Bo+ijlyr 11

20 F, Plan 2 :asp Plan cndsa t sia Stavanc7er E:endom Sora erxoa 2 Pu:igly{M I A r : 701 wk ic Wt Atnl Lil LY ^ j Lo7dasnitt Tverlsnitl Stavanger Eiendom Sara BI $de 2 Sa' gtype 1 A Satt uc, 12

21 Fnshia mot end FT:.Id] era o51 Stavanger Eiendor'i Sera Br"Ge 2 Boptype 11 A Fasab mm mi Fasada mai ser Fa;xki r,x iu_ 11, maa Pbn uderetasle Plan 1. elale Stavanger E endorn Søre BrSee 2 Bor Tty W!! A Planel I^r,x A::1[ Ul. 13

22 Søra Bråde 2 (Lavenergi - fjernvarmeanlegg) Eneboliger Antall enheter 48 hvorav 29 m/livsløps. BTA 204 m2 Ferdigst Kalk. pris kr 3,0 mill. m2 pris kr ,- Eneboliger Antall enheter 33 BTA 1.74 m2 Ferdigst Kalk. pris kr 2,8 mill. m2 pris kr ,- STAVANGER KOMMUNE Gauselbakken Felt B1 Arkitekt: Arkipartner STAVANGER KOMMUNE 14

23 15

24 Gauselbakken Felt Bl Rekkehus Antall enheter - 18 BTA m2 Ferdigstilt i 2004 Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr 9 400,- Tomannsbolig Antall enheter - 20 BTA m2 Ferdigstilt i 2004 Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr 8 950,- b*s,.w.: STAVANGER KOMMUNE Gauselbakken Felt B4 Arkitekt: Link Signatur AS STAVANGER KOMMUNE 16

25 17

26 Gauselbakken N Felt B4 Enebolig Antall enheter - 49 BTA-134 m2 Ferdigstilt i 2004 Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr ,- 1~ STAVANGER KOMMUNE Gauselbakken N Felt B6 Arkitekt: Stavanger Eiendom STAVANGER KOMMUNE 18

27 19

28 Gauselbakken Felt B6 Enebolig Antall enheter - 24 BTA m2 Ferdigstilt i 2001 Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr 8 380,- STAVANGER KOMMUNE Gauselbakken N Felt B8 Arkitekt: Hoem og Fotstad STAVANGER KOMMUNE 20

29 21

30 22

31 Gauselbakken Felt B8 Enebolig mnivasløpsst. Antall enheter - 25 BTA m2 Ferdigstilt i 2001 Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr 6 580,- STAVANGER KOMMUNE Krosshaugen-Loen Arkitekter: Haga og Grov, Abacus AS STAVANGER KOMMUNE 23

32 24

33 25

34 Krosshaug-Loen Enebolig Antall enheter - 49 BTA m2 Ferdigstilt i 2003 ' Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr 9 300,- Enebolig Antall enheter - 54 BTA m2 Ferdigstilt i 2003 Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr 8 700,- STAVANGER KOMMUNE 26

35 Søra Bråde 1 Arkitekt: Stavanger Eiendom v/ Steinar Skartveit STAVANGER KOMMUNE 27

36 28

37 29

38 30

39 31

40 32

41 33

42 34

43 35

44 36

45 Slatr,a 6Yaw.ikpn 20u1 ØnYa poy:^mel ManNm b:^or.uj Øe (aw fun,...: Statens Bypeskikkpris 2007 Statens Byggeskikkpris ryMØ AleNlpl Niry Hedrede prosjekter: (...) SØra Bråde, Stavanger Kommune SakralWiM UEn6Ira5hW0x:w HcUmd?[I ^^^u- V'i 51,fL'^Rt F,'(1C'W11Y,i f n.rn ^c,nv_.,, inlmebe. "Ntwia1l,,,A+ cll4'.^l^w^g,q. V u.y41 mrj ''uil o0:w n k:,t^3,au'.:11,^.^ If(II^^P^ptnw4l? ty^l elaau:^:m M60isFI.^, 37

46 Søra Bråde 1 Tomannsbolig Rekkehus B Rekkehus C Antall enheter-26 -BTA m2 Ferdigstilt i 2005 Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr 9 500,- -Antall enheter- 18 BTA m2 Ferdigstilt i 2005 Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på kr 9 500,- Antall enheter-16 -BTA m2 -Ferdigstilt i Pris per enhet kr ,- som gir en m2 pris på ler 9900,- 900,- STAVANGER KOMMUNE tåtten Øst B7 Arkitekt : April arkitekter STAVANGER KOMMUNE 38

47 39

48 40

49 Jatten Øst B7 (lavenergiboliger - fjernvarme) Rekkehus Antall enheter - 50 BTA m2 Ferdigstilt Pris kr m2 pris kr ,- Rekkehus - livsløps. Antall enheter 23 BTA m2 Ferdigstilt Pris kr ,- m2 pris kr 10924,- STAVANGER KOMMUNE Kistebergheia Arkitekt : Knut Hoem STAVANGER KOMMUNE 41

50 42

51 43

52 Kistebergheia Rekkehus Antall enheter 21 BTA m2 Ferdigstilt 2007 Pris kr ,- m2 pris kr ,- NINIF STAVANGER KOMMUNE Avtaledokument mellom BE-utvalget og selvbyggere på felt Orientering om selvbyggervirksomheten Stavanger kommune hu ved BE-utvalget opprevet rugmuer[ sdvbyggeevhksomltet. Formålet med vbkeomhetrn er å gi selvbyggerne enledning tå å utføre m del av arbeidene på ege. bolig som egeninnaau, slik at byggeomkostningene redmoom Ved orgem0ert vbkaomher oppnås rasjonell drift og dermed gunsugc priecr. Kravet for å bli selvbygger er et den enkelte selvbygga er villig m d akseptere de retrdngshnjer og heilegenser som til enhver tid gjelder for arkseteheter, og erklerer å eppfyie de avtaler som a medbo i dørte avmøokammt. Eicndomsmtø ul den enkeim boliger tildeles i aemavu md de remingslinje som fremgår under kapitlet for oveeokjenog Boligene bygges i samsvar med beskrivelse og tegnloger (komnklsdokmnente, anm a godkjent av BE-utvelgcl og Irvennder) Denne toskrivelse med toganga vedleggen husboklånsøknnden og datoer busbankeaa grunnlag for å gi do Instruks 1. Arbeldsruties Selvbygger- skal gjete sin ul.i;lel li; byggepussen hersker en god &ttd og gdl kemeralskep, og ffi den taslsa000 xrlieidslid blir rocrholdl Ved utegrunna fravær, kan BF,-utvalga kr, el vedkommende trekka seg som selvbygger Fravær emva 3 daga skal legitimeres (legeanext), all bnvermå imubeides ella utføres mod godkjent sløortrder. Del men fomtsemmg for å koooo delte som selvbygga at vedkommende a mbordsiør, Etter søletad ken byggelder i spesielle tilfeller, godte at ø fett stedfumeder utfører selvbyggeriønaatsen 2. Byggherre - retnlnptlnjer i forbindelse med tilbyggingen BE-utvelger.orår som byggbene og har bygglevernnseo i bele byggeperioden, imib fenligbeferieg er avholdt. Selvbyggene bar Ikke anldning/rar til å inngå avlde md byggmester eller «åre leverandmer/utførende håndvakere. STAVANGER KOMMUNE 44

53 OVERDRAGELSESKONTRAKT FOR SELVBYGGERBOLIGER felt Kjøper: Utbygger/selger: «Navnl. Sta-og- konemue, «Navn2. Slaveoger eiendme 1. Utbygger forplikta eng til A besørge overdrar tty kjøper gen rur bm «Bm.. 2. Bierdonmren overdras i heolmid til følgende betinget er. a) Når boligene er f dig oppføre, skal dat enkelte eiendom oooeføros til irxlividuelle eiere. b) Stavanger kommune eier boligene i byggetidco og overskjøter bebygd eiendom til kjøpemo for selvkost, roer at Husbacken har mr st..dp..kl til kjøpeenes kooverueringmøknad vedlagt overdragolsoskoooskt og ferdigattest, snor HB-7 S.06. c) Kalkulerte kosmadee beløper seg dl: Kr ox inkl mva og inkl verdi egenitmsats. Beløpet inkluderer stipalene kostradar for prisstigning og byggelånsrentee, -,.",pi, basert på gjemomcrdllooløne1s<. Øt forutsmtes at prisstigningsberegnngeu skjer i samsvar med gjeldeodc prisforskrifter d) RåtoØris, komen. refusjon og -tilkobliogsavgifter avregnes fil selvkost Oppafieidelee av kommunale- og eomteteknske anlegg og planering av tomlene, skjer ener kontrakt med NN Byggeledelse og armrioiara sjon er basert på fase belep - Plueleggiogshoryorares, gebyrer, kopiering. byggesvøm reoler og forsikring avregnes til selvkost. e) Kjøperrye urfører min fuudameotaring, brmngarbeid, make- og golvleggingsarbeida og opparbeidelso av ul-dør-legg på egen form. 3 Stavangel kommune v/stavanger eiendom garanreme fm at egenkapital vil bli tilbakebetalt kjøper, dersom le n/hun bortfaller som kjøper. 4 Kjøperen er kjent ond og godtar at alle arrsne fraeodnfoplaner er av en mnlydondo karakter, Utbyggeren eller den han bemyndiga har ren dl å leggo vaon-, kloakk- og ovenerurslenying- STAVANGER KOMMUNE 45

54 Hva er SBP? Boligprosjekt for ungdom i Meland Svar på lokale samfunnsutfordringer Som Tiltak 9 i Boligsosial Handlingsplan er det også en konkretisering av politiske visjoner og ønsker "Meland - Et samfunn for alle" "Nasjonalt pilotprosjekt som skal søke nye veier for unge vanskeligstilte inn på boligmarkedet" 1

55 Meland kommune Meland kommune ligg i Nordhordland Ca innbyggjarar Stor utpendling Kommunesenteret Frekhaug ligg 2,5 mil nord for Bergen Del av ein større regional bustadmarknad Utfordringer lokalt 3 HØy tilflytning til kommunen 3 Ung befolkning (ca. 40% under 25 år),/presset kommuneøkonomi,/økende antall personer med rusrelaterte vansker, LAR, tung psykiatri og dobbel/trippeldiagnoser 3 Boligtilbud dominert av eneboliger (81 %),/Toft boligmarked 2

56 Målgruppe > Ungdom år som har vansker med å etablere seg på boligmarkedet > Villig til egeninnsats - for seg selv og andre > Både ordinær generell ungdom og ungdom med spesielle utfordringer (70/30) Målsetninger 1. Skape gode, nøkterne boliger til overkommelig pris 2. Skape læringsarenaer for ungdom 3. Utvikle/forbedre rehabiliteringstilbud/ tjenestetilbud til målgruppen rusrus/psykiatri 4. Utvikle overførbar kunnskap/modeller til bruk i andre kommuner 3

57 Prosjektorgan isering \^I â Prosjekteigar: â Styringsgruppe â Prosjektgruppe Meland kommune Formannskapet Prosjektleiar Sosialleiar Sosialkonsulent Kommunalsjef teknisk Kommunalsjef helse og sosial Samarbeid med eksterne partnere Metodikk i SBP 1. Generelt retta tjenestetilbud til spesielle grupper 2. Annonsering, intervju og matching 3. "En ide, mange former" 4. "Selvbygging" - mestring, læring, samarbeid, utdanning 5. " Organisasjonsutvikling 4

58 Status I 25 husstander har vært i prosjektet - 5 meldt seg ut og realisert annen bolig, 3 permitterte (rus-psyk), 7 i bolig, 4 bygger, 6 oppstart høst Ferdigstilt 3 eneboliger selvele, 4 eneboliger (leie til eie), 4 utleieleiligheter, 6 eneboliger ferdigstilles 08/09. Knarretun I Kommunal utleie bolig til forfall. Totalt rehabilitert 4 leiligheter Opprustet uteområde Leie til kostpris for 60 m2. 5

59 Moldekleiv 1f1 4 eneboliger, føres opp som kommunale utleieboliger for videresalg Modulbasert, 3 byggetrinn, m2 Utsalgspris

60 Kalkyle,t, Type 2,74 m2 Type 3,94 m2 Tomt Arkitekt Grunn og betong Bygge Temrererbeid vvs Etektrtker Adminbtresjon, Rigg og drift Mrginer kr kr kr kr la kr In kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Totalt kr l kr l Summen for boliger Moldekleiv kr Boligbygging I 3 hovedaktører: Tømrerlag TL (kommunalt opplæringstiltak) Selvbyggere SB Kommunen ved Prosjektleder/gruppe P ^

61 Boligoppføring Tid Hva? Hvem? Fase 1 Prosjektering, Prosjektleder/gr med Før oppstart anbudsinnhenting eksterne (arkitekt), P koordinerer i hele fasen Fase 2 Modulproduksjon SB Oppstart Modulmontering, TL bjelkelag, tett tak TL Fase 3 Kledning SB Tett hus Isolering SB Annet tømrerarbeid TL Fase 4 Panel innvendig SB Ferdigstilling Laminat SB Annet tømrerarbeid TL Fase 5 Vedlikehold SB Drifting Oppfølging p Kostnadsreduksjon Billige kommunale tomter Egeninnsats (ca 500 t i pilotprosjektet) Egen utforende tømrer Boligtype - konstruksjon og størrelse 8

62 Finansiering Kostnad 1,4 million Lån oppføring komm. utleiebolig (50 års løpetid) Tilskudd 20 % Husbanken Tilskudd til boligetablering Fra 2009, momskompensasjon reduserer kostnaden med 25%. Finansiering Totalkostnad Tilskudd Husbank Momsrefusjon Lånesum kr kr Kriminalitetsutvikling V q Alle straffesaker i Meland n Straffesaker utført av 6 stk i SBP 9

63 Utgift eller investering? Prosjektkostnad Inntjening 3 mill i tilskudd + interne 5 stk deltagere x 5 år x ressurser 17,5 mill + 1 stk deltager x 3,5 år x B o, g I os k na t d 17,5 mill Ca 1,4 million pr bolig Besparelse 500 millioner kroner 10

64 OMS ringbrettbustader i Lindås kommune Svein H. Gjerstad Na jonale mål (St. m ) Regjeringa har som visjon at alle skal kunne bu godt og trygt. Den norske bustadpolitikken har vore basert på at folk skal eie sin eigen bustad bustadpolirikk i Lindås 2 1

65 Bustadpolitisk handlingsplan... alle skal kunne disponere ein god bustad i eit godt bumiljø. eit mangfaldig butilbod med attraktive butilhøve for innbyggarar i alle livsfasrl bustadpolitikk i Lindås 3 Sitat frå planen... Springbrettbustader er bustader for innbyggjarar som av økonomiske grunner har problem med å vere aktørar i den vanlege bustadmarknaden. Målgruppa er samanfallande for målgruppa for startlån. Organiseringa av desse bustadene legg opp til eigeninnsats der dette er mogleg. Marknadsverdien av den kommunale innsatsen skal følgje bustaden, og ikkje bustadeigaren bustadpolitikk i Lindås 4 2

66 IV P2 Pris Tilbodssida i marknaden er viktig... ilbodskurve Når prisen er høg, vil mange tilby bustader pi Når prisen er låg, er det få sbm vil tilby nye bustader M1 M2 Tal bustader bustadpolitikk i Lindås 5 Pris 1-;ttersPurnadsida er og viktig... P3 Hog pris gjev låg etterspitnad i P4 pris gjev høg etterspurnad M3 M4 Rtterslpurriudck tirte' Tal bustader bustadpolitikk i Lindås 6 3

67 Lo yser marknaden alt? Pris kva gjer vi med dei som it, kan betale marknadsprise h.iir'r_^p,1<rn(/<inårir ir Tal bustader Så mange bustaderfår vi... og sa mange manglar vi bustadpolitikk i Lindels 7 Kven er desse økonomisk vanskelegstilte? Folk med... 3 låg arbeidsinntekt 3 spesiell livssituasjon (t.d. re-etableraren) 3 overgangsstønad 3 uføretrygd 3 attføringspengar 3 rehabiliteringspengar 3 minstepensjon m.a.o. nok av folk bustadpolitikk i Lindis 8 4

68 I Nore er det berre 4% ikkje-kommersielle utleigebustader Sverige Dan.nark n Eigarbiistadat LI Private utleigebustader bustadpolitikk i Lindels Ikkje-kommersielle 9 medan svenskene satsar på ikkje kommersielle utleigebustad vil vi heller ha sjølveigande bustadt Fordi sjølveigande er... del av norsk tradisjon (jfr figuren) forutsigbart Økonomisk "riktig" ikkje stigmatiserende I tråd med St.m. men korleis skal dette kunne skje? bustadpolitikk i Lindels 10 5

69 Sparing (litt mindre vanskelegstilt)... Sparing i form av nedbetaling på lån Salsgevinst (ved auka marknadspris) Realisering av erga innsats (hus/tomt osv.) Realisering av finansiell meirverdi (gunstige r?nter) + evnt. annen frivillig sparing bustadpolitikk i Lindels 12 6

70 Finansiering av ipringbrettbustad D Topplån 3. prioritet Differanse mellom sjølvkost og marknadspris Eventuelle tilskot vil redusere sjølvkost Topplånet er rente- og avdragsfritt fram til sal, og kan heilt eller delvis verte ettergitt. Topplånet vil m.a.o. ikkje gje långjevar redusert disponibel månadsinntekt. Om lånet vert betalt, vil kommunen gje det vidare i form av subsidiert topplån eller som nye springbrettbustader bustadpolitikk i Lindås 13 Oppsummering Vi skapar forutsigbar busituasjon og auka tryggleik for målgruppa Dei som fortsett slit, vil få naudsynt økonomisk hjelp inn i ordinær bustadmarknad Dei som har fått vesentleg betra økonomi vil kunne gje det meste av topplånsubsidiet vidare til andre. Vi vil nytte Husbankmidlane svært målretta! Vi sparar kommunen for forvaltnings- og kapitalkostnader Vi viser at vi er opptatt av dei økonomisk vanskelegstilte innbyggjarane våre Vi reduserar supplerande sosialhjelp Vi reduserar talet på potensielle "klientar" bustadpoiitikk i Lindås 7

71

72 Dersom tiltaket vert den suksessen vi trur at det kanskje kan verte, vil vi byggje fleire springbrettbustader etter kvart som behovet vert avdekka. Takk for meg bustadpolitikk i Lindels 18 9

73 SOLA KOMMUNE BOLIGER FOR FØRSTEGANGSETABLERERE SOLA KOMMUNE Sola kommune har gjennomført 3 prosjekter med "ungdomsboliger". Skadberg øst byggeår 2001 Hålandsmarka byggeår 2005 Skadberg sør byggeår 2007 Type boliger Rekkehus i to etasjer: 2 romms på 56 m2 3 romms på 76 m2 Rekkehus m / livsløpstandard 3 romms på 76 m2 Boligene selges som selveierbolig. 1