RØRFORNYER NIDAROSDOMEN

Transkript

1 REHAB Nr NoDig FOKUS I TRONDHEIM RØRFORNYER NIDAROSDOMEN PÅ PLASS I ROGALAND STAVANGER GÅR FORAN PROBLEMLØSERE PÅ LØTEN SATSER PÅ HAMMERBORING DW-Lineren lansert UTENRIKS VIL LEGGE USA I RØR

2 Av Stian Tollnæs Styreleder i Oliner System, North America Leder Vi satser internasjonalt Det er en kjensgjerning at behovet for rehabilitering av vann og avløpsrør på verdensbasis er formidabelt. Michael J. Turillo i Vencorps hevdet i sin åpningstale under Water Droplet på et innovasjonsseminar i Boston, at behovet innen vann alene er estimert til 3 trillioner USDollar i de neste 25 år. I USA anslår det amerikanske sivilingeniørforbundet at amerikansk infrastruktur innen fem år må oppgraderes med 2200 milliarder USD for å komme i god stand. Med den historie og erfaring Olimb og Oliner System besitter, er det få aktører som er bedre rustet til å kunne levere på disse mulighetene. Oliner System ruster derfor opp og etablerer i skrivende stund internasjonale virksomheter i Sverige, Canada, USA og Singapore. Planen er å fortsette den gode produkt- og forretningsutviklingen i Norge, og lansere denne i de markedene selskapet på sikt ser hensiktsmessig. I Olimb og Oliner System arbeider vi kontinuerlig med å øke kvaliteten på det vi gjør. Derfor har vi etablert Olimbskolen som vi gjennom «Oliner Academy» implementerer som en del av Oliner System. Vi utvikler i tillegg en egen programvare som videre skal sikre at alle rutiner, prosesser og metoder blir i tråd med den meget høye kvaliteten som leveres i Norge. Under World Summit on Innovation and Entrepreneurship i Boston-USA nylig, ble Oliner System kåret som et av verdens 100 mest innovative selskap. Med rehabiliteringsvirksomhet i alt fra private leiligheter og industribygg til kompliserte Offshore-installasjoner, gir dette en stor inspirasjon til å fortsette det meget solide forsknings- og utviklingsarbeidet som allerede er basis for denne utmerkelsen. Forretningsutvikling og store ambisjoner blir i beste fall tomme ord om en ikke sikrer at nyskapning og videre produktutvikling får en stor posisjon i den videre satsningen. Dette vil vi sikre i planene som nå er i ferd med å iverksettes. I en opprustning som her beskrevet, er det viktig å søke partnere og faglige miljøer der det er mulig å skape gjensidig verdi. Oliner System er blitt en del av Innovation Forum i Norge (ref. Artikkel i forrige Rehab Nytt) og vi har nylig blitt invitert til å knytte oss til et tilsvarende miljø i USA; Kellogg Innovation Network. Denne type miljøer vil skape kontakter både på kunde- og personalsiden, der vi i en internasjonal satsning kan få tilgang til ressurser som ellers ville være svært vanskelig tilgjengelig. REHAB nytt Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Nr årgang Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: Markedssjef: Peer-Christian Nordby Telefon: Markedskoordinator: Val Sibbern Telefon: Driftssjef: Øystein Olimb Telefon: Grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Gruppen AS Opplag: Tre utgaver pr. år Les på nett: 2

3 Rørfornyer Nidarosdomen Dette er et ærefult og viktig oppdrag for oss, sier markedsansvarlig Jens Bjørndahl (t.h), her sammen med fagleder drift for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Jan Tøndelstrand. Olimb Rørfornying AS i Trondheim har sikret seg jobben med rørfornying under Nidarosdomen. -Dette er et oppdrag bygget på tillit, og det blir selvsagt med både andektighet og ydmykhet vi går til denne jobben, sier markedsansvarlig for Midt-Norge, Jens Bjørndahl og arbeidsformann Tor-Kåre Hemmingsen. Fagleder drift for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Jan Tøndelstrand, forteller at det over lengre tid har vært problemer med overvann og spillvann i kjelleren i domkirken. Rørinspeksjon av de svært så gamle rørene viser at rørfornying med strømpeforing er forsvarlig. Gjennom flere år har det vært oppkom av vann og kloakk i kjelleren fordi rørstrekkene på nordsiden av kirka ikke har klart å ta unna de store mengdene med overvann. Stoler på Olimb Rørfornying -Graving under Nidarosdomen er helt uaktuelt. Vi kunne anlagt en ny utvendig drens, men det ville også medføre noe graving, og vi anser det som en kompleks og langvarig prosess. Vi trenger å fornye det gamle systemet på en gravefri og effektiv måte, slår Tøndelstrand fast. Han håper å få kontroll over oppkommet i kjelleren i løpet av høsten, og setter sin lit til Olimb Rørfornyings folk i Trondheim. - Vi vet at Olimb har den kompetansen som skal til for å utføre dette oppdraget. Vi har gitt oppdraget til et firma med de rette produktene og en solid kompetanse, og sammen med pris var det Olimb som gikk seirende ut av denne anbudskonkurransen, forklarer faglederen ved Nidaros Domkirke. Ærefullt oppdrag -Dette er en viktig bygning, men vi er ikke nervøs for dette oppdraget. Vi vet hva vi møter, og vi kan rørfornying. Vi har sett gjennom rørinspeksjonen og vet dermed hva vi går til. Likevel innrømmer vi selvsagt at det er spesielt å få et oppdrag med fornying av rørene under Norges nasjonalhelligdom. Dette er et praktbygg som ble påbegynt i år 1070 og som er bygget på Olav den Helliges gravsted. Her ligger også Olav Kyrre begravet. Vi får dermed lov å ta ansvar for et ærefult oppdrag, sier Jens Bjørndahl og Tor-Kåre Hemmingsen. Olimb Rørfornying skal renovere spillvannsledningene fra øst til vest under Domkirken i en total lengde på 72 meter, som blir delt opp i to strekk og med 12 grenrør. -Det gamle taknedløpet i kirka er i stein, og ingen vet hvor gamle rørene under kirka egentlig er, så dette blir en spennende seanse for hele rørfornyingsteamet til Olimb. rehab

4 Aktuelt Trondheim, - en sterk NoDig by Trondheims politikere har vedtatt at det skal være lett å leve miljøvennlig i byen innen VA-sektoren kommer sjelden i fokus når det handler om miljøvennlighet i en by, men sannheten er at Trondheim er en pådriver for miljøvennlig fornying av sitt VA-anlegg. Det handler om blå-grønne strategier. Det mener driftsssjef i Olimb Rørfornying, Bjørn Mathisen og driftssjef i anleggsavdelingen, Øystein Olimb, som har tilbrakt mange arbeidstimer nettopp i Trondheim de siste årene. Begge framhever Trondheim som en kommune som er løsningsorientert og lett å samarbeide med. Olimb har de siste årene utført en rekke NoDig oppdrag i kommunen. NoDig prosjekt Mest kjent er nok fornyingen av en avløpsledning for Sparebank 1 SMN Kvartalet AS i Midtbyen i Trondheim, som i 2010 også var kandidat til et av årets NoDig prosjekter i Skandinavia. Her boret Olimb et strekk på 110 meter med rørdimensjon på 315 millimeter inn i en kulvert under parkeringshuset til Sparebank 1 og Britannia Hotell. Avviket var mindre enn fem centimer i forhold til hva som var planlagt. Byggeleder Kristian-Magne Dragsten i Trondheim Bydrift har fulgt med på samtlige NoDig prosjekter i byen de siste 10 årene, og mener NoDig metodene har vært helt avgjørende for gjennomføring av en rekke viktige prosjekter, spesielt i Midtbyen. NoDig metoder står nå for om lag en tredel av alle VA-prosjekter i Trondheim kommune når det gjelder fornyelse. Kommunen har valgt å kjøre årlige anbud på foringer framfor å ha en ramme avtale, slik flere andre byer benytter. Historisk by -I en historisk by kan vi ikke grave, og da er vi avhengig av dyktige NoDig entreprenører som kan faget sitt. Olimb har vært et av selskapene som har utført flest oppdrag for kommunen med bakgrunn i både pris og kompetanse, forteller Dragsten til Rehab Nytt. Han har ikke vært like imponert over alle NoDig aktører som har gjennomført prosjekter i Trondheim, uten at firmanavn skal trekkes fram. Likevel er ikke Dragsten i tvil om at de ulike NoDig metodene fortsatt vil bli benyttet i stor grad også i de neste årene. Så lenge det ikke skal foretas noen separering er NoDig et absolutt førstevalg, mener Dragsten. 4

5 En trio med fokus på vann, avløp, blå og grønne strategier. Fra venstre sjefingeniør Olav Nilssen, byggeleder Kristian-Magne Dragsten og sjefingeniør Halvard Kierulf. Sjefingeniørene på kommunalteknikk Halvard Kierulf og Olav Nilssen, med hovedansvar for henholdsvis vann og avløp har bedt SINTEF Byggforsk analysere behovet for fornying av VA-nettet i Trondheim. Her konkluderes det med et årlig behov på seks kilometer fornyelse av vannledningsnettet og fem kilometer fornyelse av avløpsnettet. -Behovet er økende etter som nettet blir stadig eldre, sier Olav Nilssen til Rehab Nytt. Dersom fornyelsestakten følger denne prognosen vil Trondheim komme opp i en fornyelsestakt på om lag èn prosent, som også er snitt-normen for rørfornying i Norge nå. Kierulf er noe bekymret over at stadig økt byråkrati med lov om offentlig anskaffelse og plan- og bygningsloven har så sterke krav at det kan medføre mer papirarbeid enn rørfornyelse. De siste årene har man imidlertid klart å fornye avløpsnettet godt over målsettingen. Trondheim framover Trondheim kommune har de siste årene hatt faste årlige anbud på om mellom fem og seks millioner kroner for vann og et tilsvarende beløp på avløp. Denne tradisjonen vil fortsette også neste år. -Utfordringene framover blir å redusere forurensningstapet fra avløpssystemet og å unngå kapasitetsproblemer på grunn av økt byfortetting og klimaendringer, mener Olav Nilssen. Forurensningstapet er i dag på om lag seks prosent, og skal i henhold til ny hovedplan reduseres ytterlige til fire prosent innen 10 år. Alle utbyggere i Trondheim med prosjekter over en viss størrelse må dessuten fordrøye overvannet før det slippes inn på det kommunale nettet. Dermed jobber vi mye med blå-grønne strategier i kommunen nå, sier Nilssen til slutt. Halvard Kierulf er opptatt av at kommunen har et sterkt fokus på sikkerhet med sikring av kilde, inntak, vannbehandling og transportsystem. -Både vi og Mattilsynet er opptatt av de hygieniske forholdene, og det er et viktig fokus, sier Kierulf. rehab

6

7 Søskenparet Kristin og Øyvind Skjetne på jobb som rørfornyere hos vaktmester Arve Torstuen i Skjæringen borettslag i Trondheim. Her skal 120 leiligheter fornyes de neste månedene. Vi planla en forsiktig oppstart Aktuelt Det mangler ikke på oppdrag for nyetablerte Olimb Rørfornying AS på Heimdal utenfor Trondheim. Planen var en forsiktig oppstart med to medarbeidere. Allerede før det første driftsåret er omme er antallet medarbeidere økt til ni. Markedsansvarlig Jens Bjørndahl og arbeidsformann Tor-Kåre Hemmingsen stortrives i jobben. De liker at det skjer noe, og det gjør det hele tiden. Telefonen ringer ustanselig. Eposter fyller opp den digitale postkassa og det blir stadig tettere mellom prosjektmøtene. Trenger gode folk -Vi burde nok hatt noen flere medarbeidere med tanke på de prosjektene som vi nå kjører, men gode rørfornyere vokser ikke på trær. Vi må selv stå for opplæring og kompetansebygging og akkurat nå er det liten tid til denne delen av jobben vår, innrømmer leder for det utførende arbeidet i Midt-Norge og deler av Nord-Norge, Tor-Kåre Hemmingsen. Jens Bjørndahl tar oss med til Skjæringen borettslag i bydel Ila i Trondheim. Her er de godt i gang med rørfornying av tre boligblokker med totalt 120 leiligheter. Jobben skal være fullført i løpet av første kvartal Det settes ny norsk rekord i Trondheim denne formiddagen, hevder Tor-Kåre Hemmingsen. Stammer på henholdsvis 37 og 40 meter fornyes med søskenparet Kristin og Øyvind Skjetne som operatører. Borettslaget er fra midten av 50-tallet, og rørfornying er høyst påkrevet. -Dette har gått veldig bra så langt, og det er eneste fornuftige måte å fornye gamle og dårlige rør på, sier borettslagets vaktmester, Arve Torstuen. -Tidligere har vi både pigget og revet, men jeg er veldig glad for at vi er ferdig med den slags, sier han med et lite smil. Han mener det var nesten forkastelig at beboerne ble utsatt for pigging med masse støv og skitt. Vaktmesteren kommer fra byggebransjen og syns det er spennende å følge med når Olimb Rørfornying AS sine medarbeidere jobber seg opp gjennom etasjene i høyblokkene. Stor interesse Borettslagene i Trondheim har vist stor interesse for den SINTEF godkjente rørfornyingsmetoden til Olimb Rørfornying. Oppdrag er utført i sameiet Innherredsveien 84 med 34 leiligheter. -Her har vi fått veldig gode tilbakemeldinger. Flere store borettslag venter på å komme i gang med sine prosjekter. Borettslaget Buåsveien med 90 leiligheter og Grundtvigsgate med 24 leiligheter står for tur. Dessuten fornyes nå 70 leiligheter for Trondheim og Omegn Boligbyggelag. Olimbs nye avdeling i Trondheim har også ansvar for rørfornying av over 200 leiligheter i Mo i Rana, femti mil lenger nord. Det blir litt pendling på nordlendingen Tor-Kåre Hemmingsen. Kollega Bjørndahl syns det er fint, for da får Tor-Kåre praktisert morsmålet sitt blant sine egne. Det er stor takhøyde når det gjelder humor og ironi, og slik skal det være i denne bransjen, mener de to. rehab

8 Faglig Duktilt under Gaula Meget god oppslutning om tematreffet med kryssing av lakseelva Gaula og trekking av duktilrør. Fire trasèer med styrt boring under den populære lakseelva Gaula i Melhus kommune er en viktig del av det store samarbeidsprosjektet MeTroVann mellom Trondheim og Melhus kommuner. Et fagtreff med fokus på styrt boring i regi av Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT) ble en fulltreffer på mange måter. Nærmere 60 fagfolk bestående av konsulenter, entreprenører, VA-ingeniører og driftspersonell i en rekke kommuner og vannverk deltok på NoDig treffet i midten av oktober, der alle sentrale aktører i prosjektet bidro med sin kompetanse og informasjon om de ulike deler av MeTro Vannprosjektet i Trondheim og Melhus, et prosjekt med en total kostnadsramme på 600 millioner kroner. Medlem av den norske arbeidsgruppa i SSTT og avdelingsleder for Vann og Avløp i Trondheim kommune, Kristin Greiff Johnsen fikk mange klapp på skuldra for sitt initiativ til fagdagen. Godt samarbeid Prosjektleder Halvard Kierulf i Trondheim Bydrift mener prosjektet viser at kommuner kan samarbeide om viktige prosjekter. -Noen kaller dette vennevann. Det er vann som deles mellom gode naboer, og det handler om å etablere gode reserve drikkevannskilder for begge kommunene. Benna er drikkevannskilde for Melhus kommune og Jonsvatnet er drikkevannskilde for kommunene Trondheim og Malvik. Det er vedtatt å legge ny hovedvannledning fra Benna som tilknyttes transportsystemet i Melhus og Trondheim. Samtidig vil spillvann fra Melhus og Leinstrand bli ledet til Høvringen renseanlegg i Trondheim, forklarte Kierulf. Et godt prosjekt for styrt boring Driftssjef i Olimb Anlegg, Øystein Olimb, fikk god anledning til å fortelle om NoDig metoden styrt boring både i teori og 8

9 praksis. Under fantastiske værforhold ble deltakerne vist rundt på anleggsområdet ved Gaula, og interessen fra fagtreff-deltakerne var meget god. -En fagdag med styrt boring er nyttig for hele bransjen, enten man er NoDig entreprenør eller representerer et konvensjonelt gravefirma, mener Olimb. Mange av de frammøtte deltakerne hadde aldri tidligere sett et boreprosjekt på så nært hold, og ble imponert over både dimensjoner, boremetode og strekningslengde under ei elv. Duktile støpejern Dette er det største boreoppdraget med duktile støpejern i Norge. Duktilt støpejern ble brukt på grunn av høy trykk belastning. Leverandøren PAM Saint Goban har gjennomført en rekke prosjekter ute i Europa, men dette var premieren i Norge. Thomas Birkebekk i PAM var godt fornøyd med måten den styrte boringen var gjennomført på. Opprinnelig var det tenkt å grave gjennom elva, men prosjektleder for hovedentreprenøren, SG Entreprenør, Stig Lereggen sier til Rehab Nytt at de i dag er glad for at NVE aldri rakk å behandle søknaden om graving gjennom elva før vannstanden igjen var for høy. En slik graving må gjennomføres i februar når det er svært liten vannføring i elva. Dermed måtte de bestilte rørene benyttes i styrt boring prosjektet, og dette frister jo til gjentagelse når vi ser hvor fint dette har gått, sier Lereggen. Duktile støpejern i 250 meters lengde klar for inntrekking under Gaula. Tormod Almli er leid inn for å bistå med skjøting av vannrørene. Spenningsmoment For Olimb har det vært et spenningsmoment å trekke duktile støpejernsrør med en total vekt på 40 tonn, men forholdene under Gaula har vist seg å være helt ideelle for styrt boring. Leirmassene under elva er av en slik art at trekkingen av rørene har gått problemfritt opplyser driftssjef Øystein Olimb. Rørene var satt sammen med låseringer som virker selvforsterkende, og det er dermed snakk om strekkfaste skjøter. Olimb har benyttet to ulike styresystemer på dette prosjektet. Under boringen av den 400 millimeter store PE-ledningen for avløpsvann ble det benyttet trådløs styring. På de duktile rørene valgte Olimb å benytte ekstern bistand på styring. En spesielt utviklet sonde med meget stor stor grad av nøyaktighet på retningsstyring både horisontalt og vertikalt ble leid inn for dette oppdraget med duktile støpejern, opplyser Øystein Olimb. Krav til kurvatur Olimb boret med en minste radius på 260 meter under Gaula, og har dermed god margin på begge sider av elva. Øystein Olimb trekker fram kravet til kurvatur som spesielt for dette oppdraget. Både start og endepunkt skulle være på eksakte mål av hensyn til videre ledningsframføring i begge retninger fra elvebreddene i den kjente lakseelva Gaula. Olimb var godt fornøyd med at forholdene var slik at hele rørstrekket kunne skjøtes sammen før trekkingen startet, og det gjorde operasjonene enklere. Det ble også utført utskifting av masser for å få optimale forhold. Det var store mengder kulestein som kunne forårsake endring av kurvaturet, og da kunne rørene få en krappere vinkel enn ønsket. Medlem av den norske arbeidsgruppa i SSTT og avdelingsleder for Vann og Avløp i Trondheim kommune, Kristin Greiff Johnsen fikk ros for sitt initiativ til fagdag med fokus på styrt boring, og hun fikk da også prøvesitte boreriggen til Olimb. Øystein Olimb forklarer hvordan riggen fungerer. Rørledningen under Gaula er bare en liten del av et total strekk på 24 kilometer for reservedrikkevannskilder for de to samarbeidskommunene. MeTroprosjektet startet opp med de praktiske arbeidene i november 2011 og skal være ferdigstilt høsten Laksen i Gaula har trolig merket svært lite til prosjektet. rehab

10 Tre sverd i fjell i Hafrsfjord, bare et steinkast unna Olimb Rørfornying Rogalands nyetablerte kontor med rørlegger Ben Gaute Sunde som daglig leder. Et slag for rørfornying i Hafrsfjord Ved Hafrsfjord i Stavanger finner vi minnesmerket Sverd i Fjell. Historien forteller at det var her Harald Hårfagre samlet Norge til et kongerike i år 872. Bare et steinkast fra et av landets viktigste minnesmerker har Olimb Rørfornying Rogaland etablert seg. Adressen er Madlaveien 333 i Hafrsfjord. Endelig er også denne delen av landet kommet inn i Rørfornying Norge-samarbeidet. Det er Varme & Bad rørleggeren Ben Gaute Sunde (42) som har takket ja til et samarbeid med Olimb Rørfornying. 42 år gamle Sunde opplever at rørleggeryrket er blitt en livsstil etter 25 år i bransjen. I dag har han 14 medarbeidere i bedriften, som også inkluderer en butikk. Butikken har han drevet de siste 10 årene. -En av grunnene til at Olimb Group har tegnet avtale med rørlegger Sunde er at firmaet er et solid og aktivt medlem i Varme & Bad kjeden, som har bygget seg opp til å bli landets største rørleggerkjede. Det forteller forretningsutvikler og controller i Olimb Group, Roar Haugland. For Olimb er det viktig å bygge sin merke vare også blant rørleggere. Tilfeldig møte Det er et drøyt år siden de to møttes til en første uformell prat i forbindelse med en samling i et boligbyggelag i regionen. -Etter et par timer inngikk vi en muntlig avtale om samarbeid. Det syns jeg var både spennende og utfordrende, forteller Ben Gaute Sunde til Rehab Nytt. Når vi sitter og småprater i hans spartanske kjellerkontor i Madlaveien innrømmer Ben Gaute at han egentlig hadde planer om å starte opp en konkurrerende virksomhet til Olimb og Rørfornying Norge. Sunde kjente godt til 10

11 Olimb-navnet, og var egentlig overrasket over at selskapet ikke hadde gått tungt inn i Stavangerregionen. Hva han ikke visste var at Olimb over flere år har vært på jakt etter en partner med de rette kvalitetene. -Vi håper og tror vi har funnet den rette partneren nå, sier CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern. -Vi vil gjerne styrke vår merkevare innen VVS-bransjen, og da mener vi rørlegger Sunde er et godt valg for søndre del av Rogaland. Rørlegger Sunde tror det er et strategisk riktig valg av Olimb å knytte seg opp mot en landsomfattende rørleggerkjede. -Dette er en kjede jeg trives med og er stolt over å være en del av. Likevel er vi nok ikke en helt vanlig Varme & Bad rørlegger. Vi er mer den lokale og nære rørleggeren Det viktige for oss i forbindelse med rørfornying er at kjeden har en landsomfattende avtale med IF forsikring, og i tillegg har vi i vår rørleggerforretning også lokal avtale med Gjensidige forsikring. Svært mange av oppdragene blir dermed rettet inn mot dette markedet, forklarer Ben Gaute. En livsstil Sunde er vant med å ha mange baller i lufta. Derfor er han ikke nervøs ved oppstarten av et helt nytt firma. -Alle rørleggere kommer jo borti dårlige rør før eller senere, og behovet for rørfornying melder seg med jevne mellomrom. Aktører i denne delen av Rogaland har ikke fått innvendig rørfornying særlig på kartet. Det blir nå min store utfordring, og jeg mener selv jeg er god til å selge inn produkter som jeg har tro på. -Jeg jobber timer om dagen, og dermed er det blitt en livsstil. Noen vil hevde at jeg ikke er spesielt smart som jobber så mye, men jeg syns det er kjekt å arbeide med rør. Dette er mitt liv, slår rørleggeren i Hafrsfjord fast. -Med kompetansen fra Olimb og de andre samarbeidspartnerne i Rørfornying Norge er jeg overbevist om at vi skal drive en sunn forretning. Et vekstområde Det er fortsatt mange rørleggere i dette distriktet som ikke kjenner til Olimbnavnet, og rørfornying blir av mange rørleggere betegnet som et nisjeprodukt. Jeg ser at dette er et vekstområde. Vi er i dialog med flere store borettslag. Flere borettslag er nå i tenkeboksen, og får vi noen måneder og et par referanser på oss, så er jeg overbevist om at dette vil ta av her i Stavanger-regionen, sier den optimistiske rørleggeren som gjerne vil smykke seg med tittelen rørfornyer i tillegg. Nå blir det nok mest kontorarbeid og salgsarbeid på sjefen, - men han er nå på utkikk etter dyktige operatører som gjerne vil arbeide innenfor dette segmentet. Søker dyktige operatører Sunde håper å ansette tre til fem personer i løpet av vinteren. Avhengig av ordretilgang vil det trolig bli behov for to arbeidslag lokalt. Olimb har lovt å støtte opp med kompetansebygging og den første lokale rørfornyeren har allerede gjennomført sitt innføringskurs i rørfornying. Sunde og Olimb Group skal også arbeide fram et konsept for fornying av stikkledninger, mens Olimb sentralt selv vil ta seg av rørfornying i store dimensjoner på det kommunale nettet. -Vi har mange solide produkter, og vi skal bygge opp en solid kompetanse som kunder også i Rogaland skal kunne stole på, slår Sunde fast. -Det er planlagt en rekke ulike samlinger i boligbyggelag og borettslag de neste månedene, og vi håper kunder i vår region skal se at dette er framtidsrettet og fornuftig forretningsområde for alle parter, sier Sunde, som tror dette skal bli «kjekt». Rørfornyingsbilen står klar for oppdrag utenfor rørleggerbutikken til Ben Gaute Sunde. Camilla Aakre Dreggevik er butikkansvarlig, og deler spenning og utfordring med sin sjef når rørleggerne nå også blir rørfornyere. Men boblebad skal de fortsatt selge, slår de to fast. rehab

12 Edvard Munchs gate i Sandnes ble rørfornyet uten graving på et par dager. 255 meter ledning og sju kummer ble fornyet uten graving. Helt ideelt for oss, sier driftsansvarlig VA i Sandnes kommune, Kjell Åge Aksvik. Etablerer NoDig gruppe i kommunen Sandnes kommune kan bli en av de store foregangskommunene innen NoDig. Sandnes er først ute i Norge med å etablere en egen NoDig gruppe som skal spesialisere seg på utførelse i samarbeid med NoDig entreprenører. Driftsansvarlig for vann og avløp i Sandnes kommune, Kjell-Åge Aksvik, er en av initiativtagerne til opprettelsen av en slik gruppe. Han sier til Rehab Nytt at det er en vinn-vinn situasjon for kommunen og entreprenørene dersom kommunalt ansatte får god innføring i metodene som benyttes. -Det vil gjøre våre mannskaper i bedre stand til å utføre forberedelser, bistand under selve prosjektet og etterarbeidet. -Vi er positive til et samarbeid for økt kompetanse innen NoDig sier avdelingsingeniør Gunleif Øglænd og leder av kommunalteknikk i Sola, Rune Hatteberg (t.h.) Kommunen utfører selv mest mulig av kartlegging, kumrehabilitering, punktgraving, abonnentvarsling og trafikkavvikling, mener han. -Vi ser at NoDig metodene gir oss mulighet for en økt fornyelsestakt til en samfunnsøkonomisk fornuftig pris. Jeg tror alle kommunene her i distriktet gjerne blir med på et felles løft for fornyelse, og derfor har vi tatt et initiativ til et interkommunalt samarbeid med Sola kommune, og vi vil svært gjerne også ha med Stavanger kommune, sier Askvik. -Vi ønsker på sikt å samordne våre NoDig oppdrag for å få bedre utnyttelse av ressursene. Ingen av de store NoDig entreprenørene har adresse i Rogaland, og derfor er det viktig at vi snakker sammen over kommunegrensene for å samordne oppdragene. På den måten kan vi dele både på transport- og riggkostnader. -Personlig har jeg stor sans for de ulike NoDig metodene, og i Sandnes har vi lagt opp til en saneringsplan der vi håper å grave minst mulig. Fornyelse av ledningsnettet på vannsiden er spesielt, mener Askvik. Sola blir med Leder av kommunalteknikk i Sola, Rune Hatteberg, bekrefter overfor Rehab Nytt at Sola gjerne skal være med på et interkommunalt prosjekt med fokus på NoDig. Avdelingsingeniør Gunleif Øglænd i Sola kommune mener kommunen har en rekke strekk som egner seg for gravefrie metoder. Det er mange betongrør fra midten av 70-tallet som kan fornyes med NoDig, og de siste par årene har vi sanert nærmere to kilometer med god hjelp blant annet fra Olimb. Vi har en del hovedstrekk med asbestholdige vannledninger. Disse kunne vi gjerne fornye uten graving, dersom det er mulig, sier Øglænd. -Det fungerer veldig godt med dyktige NoDig entreprenører som kan jobben sin og som har god kontakt med publikum. Uten graving er den miljø messige gevinsten stor, og livet kan gå som normalt i kommunen. Det er en stor fordel for oss på kommunalteknisk, slår Øglænd fast. 12

13 Skryt og skepsis til Stavangermodellen Norske kommuner bør følge Stavangers eksempel ved å overta private stikkledninger i offentlige gater og veier. Seksjonsleder i Vann- og avløpsverket i Stavanger kommune, Harald Bergsagel tør slå fast at dette vil bli en suksess både for ansatte i VA-sektoren og for kommunens huseiere. Harald Bergsagel framsto entusiastisk da han presenterte Stavangermodellen for 140 deltakere på RINs fagdager i Stavern i midten av august Derfor overtok kommunen -Det er mer krevende og komplisert å ta ansvar for en reparasjon av en stikkledning under veien i dag enn det var tidligere. Tidligere var det få andre installasjoner enn vann- og avløpsnettet i bakken. I dag finner vi kabler for telefon, bredbånd, strøm med høy og lav spenning, samt gassledninger og gjerne rør for fjernvarme og kjøling i en og samme gate. Det kan bli dyrt og vanskelig for eieren å få fikset det røret som ligger lengst nede i bakken. Profesjonell aktør Kommunen vil gjerne framstå som profesjonell forvalter å ha et ansvar for alle stikkledningene i de offentlige gatene og veiene. -Når vi selv og andre aktører graver i veien, passer vi på stikkledningens ve og vel, slik vi alltid har passet på hovedledningene. Det vil føre til raskere reparasjon av feil, færre lekkasjer og bedre tilsyn med stikkledningene. I tillegg vil byens huseiere slippe overraskende regninger for feil som blir oppdaget langt der nede under gata. Vi reduserer også faren for forurensing av drikkevannet, understreker Bergsaker. Skepsis også i Stavanger Internt i Stavanger kommune er det ikke bare fryd og glede. Mange i Vann og avløpsverket syns de har nok av oppgaver om de ikke skulle overta ansvaret for stikkledninger også. Men det blir ingen ekstra belastning på kommunens VA-avdeling. Vi setter av èn person til dette. Kommunen går inn og betaler regningen dersom dokumentasjonen er tilstrekkelig. -Noen tror at kommunen deler ut jobber på blå resept, men slik er det ikke, understreker Bergsagel. Likevel er det lagt opp til et tillitsforhold med rørleggere, spylefirmaer og lekkasjelyttere. Flott, men skeptisk Seniorrådgiver Frode Berteig i VA-etaten i Bærum kommune sier han er imponert over Stavanger, og måten de har solgt inn dette til innbyggerne er beundringsverdig. -Hos oss i Bærum er det et spørsmål om kapasitet. Vi er i dag alt for få medarbeidere til å kunne håndtere et ledningsnett som vil bli nær fordoblet i antall meter, sier han. RIN-leder Finn Jenssen fra Skien kommune er skeptisk til denne grenseoppgangen mellom kommunal og privat eie. -Mange kommuner har en ansvarsfraskrivelse ved tilstoppinger som ikke skyldes manglende vedlikehold. Det kan eksempelvis være ei bleie som fører til tilstoppingen, og vil kommunen da ta kostnaden, spør Jenssen retorisk. -Det er et lovverk på dette området også og vi er satt til å forvalte dette lovverket. Men jeg skal følge dette prosjektet med stor interesse, sier Jenssen. Harald Bergsagel framsto entusiastisk da han presenterte Stavangermodellen for 140 deltakere på RINs fagdager i Stavern. Nina Lynn Jones er rørinpektør i VA-etaten i Ålesund kommune. Hun er fasinert av Stavangermodellen. Hun mener det er all grunn for andre kommuner å følge med på de erfaringer Stavanger gjør seg de neste årene. Hun syns kommunen like gjerne skulle tatt ansvar for stikk ledning helt inn til husveggen. Da blir det aldri noen diskusjon om eier- og ansvarsforhold. Kostnadene vil uansett bli synliggjort gjennom gebyrene, mener hun. John Westby, driftsleder for lekkasje søk i Oslo VAV, mener Stavanger har gjort noe som er riktig fordi det kan oppstå situasjoner der private boligeiere kan bli pålagt enorme summer ved en lekkasje, eksempelvis under en sterkt trafikkert gate. rehab