Bygger for søt musikk

Transkript

1 NUMMER 2 > 2008 om design og arkitektur Flyplass med følelser side 8 Stolen som vokser side 20 Bygger for søt musikk I Trondheim blir det studentboliger med kjærestegaranti. side 16

2 VI REISER OSS FRA BENKEN OG APPLAUDERER ET ARKITEKTONISK MESTERVERK. VESTRE VIA tel: Design: Hallvard Jakobsen / Arthur Wozniak Photo: James Hudson VESTRE ATMOSPHERE 2008

3 leder innhold Grønn arkitekturvisjon Den sørkoreanske arkitekten Minsuk Cho brenner for å skape tette byer uten å skade miljøet. I skyskrapermetropolen Seoul har han utfordret utbyggernes tøffe økonomiske premisser og kommet et grønt steg i riktig retning. Han står bak et boligtårn med flere fellesskapsløsninger. I norske byer bygges det tett og høyt i et rasende tempo for å møte etterspørselen. Men er det bærekraftig? Kunnskap om energieffektiv bygging er utbredt blant arkitekter, men likevel bygges det svært lite miljøvennlig. Hvorfor? Har norske arkitekter, utbyggere og politikere noe å lære av Minsuk Cho? I DogAs sommerutstilling, hvor ulike framtidsbygg presenteres, tar han det grønne alvoret enda lenger og stiller ut Seoul Commune 2026, der innbyggerne bor i små boligceller i buktende tårn med yttervegger dekket av hengende hager. Les mer i intervjuet på side fire og velkommen på utstillingen. katharina@doga.no Katharina Dale Håkonsen «Trondheim har kjærestegaranti.» 4 Pakkeløsning Om Minsuk Chos alternative boliger 8 Hygge med fly fra Rygge Sprek flyplassdesign 16 Kjæresteløftet Nyskapende stundentboliger 20 Voksi-stolen Bilsetet som vokser med barna 24 Design løser industrielle utfordringer Byvitaminer for Groruddalen Kreativ byutvikling DogA Norsk Design- og Arkitektursenter ble etablert av Norsk Form og Norsk Designråd i 2004 som visningsarena og møteplass for design og arkitektur. Utgivere norskdesign.no norskform.no doga.no Redaktør Katharina Dale Håkonsen Grafisk Design Tank Design Trykk Zoom Grafisk Opplag: Forsidefoto Lena Knutli Gratis abonnement norskform.no/ pamelding Kontakt magasinet@doga.no Annonser Mediapartner AS Telefon: post@mediapartneras.no Post- og besøksadresse DogA Hausmanns gate Oslo Telefon:

4 NÆR FRAMTID: Minsuk Cho tror på alternative boligprosjekter. 4

5 profil profil Hvem: Sørkoreansk arkitekt Minsuk Cho Hva: Kommer til Norge i forbindelse med utstillingen Open House i sommer, der han foreslår framtidsrettede grønne boligtårn for tette byer i kraftig vekst. Pakkeløsning Tekst Charlotte Sætre Foto Gaia Cambiaggi Arkitekter må slutte å skape byer som bryter ned samfunnet og miljøet, samtidig som vi må klare å møte det uunngåelige behovet for fortetting i byene på en positiv måte. Det er den største utfordringen vi har framover, sier Minsuk Cho. Han har akkurat landet etter en tur til Milano der han har inspisert The Ring Dome, en kuppelformet transparent stål- og PVCinstallasjon han har laget til årets møbelmesse. Tett, men grønt. Nå er han aktuell i Norge med en langt større idé, på sommerens utstilling i DogA, der 15 arkitekter utforsker mulighetene for framtidens boliger. Chos idéskisse heter Seoul Commune Det er enorme boligtårn i en av Seouls parker, der folk kombinerer privatliv og kollektiv i egne små boligceller med soverom og bad og store fellesområder for sosialt samvær, aktiviteter og avslapping. Avansert kommunikasjonsteknologi styrer bruken av de cellene, fordelt på femten tårn. Ytterveggene er dekket med frø som spirer og gror til frodige hengende hager. For radikale ideer. Minsuk Cho kjemper for framtidsrettede boliger i virkeligheten også, og i Seoul er han nå igang med å bygge boligtårn som spinner rundt utstillingsideen om å pakke boliger tett. Vi prøvde å få kundene og utbyggerne med på de radikale ideene om fellesløsninger, men vi lykkes dessverre ikke helt med det. Likevel har vi klart å få til noen nyvinninger når det gjelder fellesrom, sier han optimistisk. Arkitekten har vakt begeistring og anerkjennelse på sin vei gjennom studier og jobb. På CV en har han praksis fra arkitektkontoret OMA og flere internasjonale arkitekturpriser. I 2003 etablerte han seg i Seoul og startet firmaet Mass Studies. Her undersøker han arkitektur i store byer der masseproduksjon og overbefolkning er viktige faktorer. De grønne bytårnene i utstillingen går rett inn i kjernen av dette. Jeg liker prosjektet fordi det tar for seg boligen som urbant spørsmål, ikke som bolig i seg selv. Det behandler virkelige problemstillinger og forholder seg til utfordringer ved hvordan vi lever i dag. Bytårnene viser et alternativ som er realistisk i nær framtid, sier Minsuk Cho. charlotte.saetre@norskform.no Bytårnene viser et alternativ som er realistisk i nær framtid. ARKITEKT MINSUK CHO Minsuk Cho (1966 ): Utdannet ved Department of Architectural Engineering at Yonsei University in Seoul, Korea og the Graduate School of Architecture at Columbia University, New York. Jobbet med Kolatan / MacDonald Studio og Polshek and Partners Har blant annet vunnet Shinkenchiku International Residential Architecture Competition 1994 og U.S. Progressive Architecture Awards i 1999 og Deltar i utstillingen Open House, Architecture and Technology for Intelligent Living, på DogA Holder foredraget Tette byer, nye muligheter på DogA 19. juni kl massstudies.com norskform.no/openhouse 5

6 kort sagt Foto: Kjell Brustad Foto: Bergen kommune, Plan-og miljøetaten Barna tråkker i Bergen Politikerne i Bergen vil ikke sitte på gjerdet og se at byen utvikles uten at barnas stemmer blir hørt. De har tatt grep og er den første kommunen i Norge som har ansatt en person i full stilling som skal lede arbeidet med å registrere hvor barn oppholder seg, liker og ikke liker å være, med webløsningen Digitalt barnetråkk. Arkitekt Halla Alzubaydi er på saken. Når planleggerne utvikler områder, må de ta hensyn til det innsamlete materialet. Sagt med andre ord; hvis barnas snarvei til skolen er tvers over en trafikkert gate, skal gaten trafikkreguleres. Barnetråkkmetodikken er utviklet av Norsk Form og Statens kartverk. Design og demokrati For første gang i historien kan du som designer påvirke noe som angår alle nordmenn over 18 år. Design og demokrati er temaet for Statens designkonkurranse 2008, som skal fremme helhetlige, tilgjengelige og attraktive valglokaler. Kort sagt: Vi ber designerne bruke sine kreative og analytiske evner til å omforme svette gymsaler til verdige og innbydende valglokaler. Vinnerløsningen i hovedklassen vil bli honorert med kroner, med påfølgende oppdrag for videreutvikling. Arrangeres av Norsk Form, Kommunal- og regionaldepartementet og Deltasenteret. Last ned fullstendig konkurranseprogram fra norskform.no/demokrati Visuelle vinnere Årets vinnere i Visueltkonkurransen er kåret. Den omstridte skeive operalogoen, designet av Dinamo Design og en tagget profil for Bølgen & Mois delikatessebutikk, Foodgarage, formgitt av Mathias Disen fra SDG er noen av vinnerne. Konkurransen i år satte rekord i antall innsendte bidrag. Fire juryer kåret vinnere innen kategoriene Grafisk Design, Illustrasjon, Moving Image og Interaktiv Design. visuelt08.no Trippel norsk seier Norsk design stormer fram i Europa. Tre norske designere og bedrifter er hedret med Oscar innen design. Red dot design award rangeres blant verdens største og mest høythengende priser. Vinnerne er skalldyrbestikket til Bjørklund (foto), Rofi Industriers minerydderutstyr og Drammensfirmaet Cinevation for en løsning for digital filmkopiering. Produsenter og designere fra 51 land leverte bidrag. Prisene deles ut i Operahuset i Essen, Tyskland, 23. juni. red-dot.de 6

7 på tvers og langs Plastfri veske Kampala, San Francisco og Hong Kong har gjort det Norge dveler med å gjøre. Byene har forbudt plastikkposer. Attraktive alternativer har poppet opp. I Kampala, Uganda, har den norske industridesigneren Anne Britt Torkildsby produsert tøyvesker i samarbeid med lokale tekstilkunstnere og syersker i programmet Design uten grenser. Hun har lagt vekt på at byfolk trenger en stor og sterk skulder- eller bærepose som lett kan pakkes sammen og lukkes med en glidelås når den ikke er i bruk. Nå trenger Norge bare forbudet. For miljøvennlige og praktiske poser er allerede på markedet. norskform.no/bag5 j Norske designere på ett brett Endelig lanseres et nytt nettsted hvor alle designere er samlet. Næringslivet kan enkelt og greit lete fram designere som passer deres oppdrag. Hvert byrå kan opprette en profil, laste opp bilder fra tidligere prosjekter og lenke til byråets nettsider. Frilansere og mindre byråer kan også bruke profilsiden som et enklere alternativ til egne nettsider. Norsk Designråd og Innovasjon Norge, i samarbeid med fagorganisasjonene Grafill, NID og Designbyråforeningen, lanserer nettstedet i høst. Knapt kritikk For musikere, forfattere eller filmregissører er det bedre med dårlig kritikk i pressen enn å bli forbigått i stillhet. Men hvordan er det for designere og arkitekter? Kritikk av arkitektur og design er så å si ikke-eksisterende i norske medier. Dette ønsker Norsk Form å gjøre noe med og inviterer til en konkurranse for å fremme design- og arkitekturkritikk. En fagjury kårer vinnere som hedres med pengepremier. Følg med på Norsk Forms hjemmesider for mer informasjon og kriterier etter sommerferien og velkommen på kveldsmøtet Designkritikk til tusen 27. august på DogA. Å finne sjel i maskineriet Den gamle markedsføringslogikken om at «en fornøyd kunde sprer ordet til én person, mens en misfornøyd sprer ordet til ti» er en saga blott. Nettets muligheter til interaksjon og vid spredning av informasjon skaper nye forventninger og muligheter det er verdt å lytte til, om du ønsker å bygge en sterk merkevare. Nettsamfunnet snakker om deg uansett om du deltar eller ei. Googler du Dell Hell får du flere hundre tusen treff. Og forsøker du å kneble debatten, som PC-produsenten Dell først gjorde, risikerer du røde tall på bunnlinja. Brukerne snakker altså om deg og produktene dine hvorfor ikke delta og høste godene? Interaksjonsdesign er en forståelse av mennesket, teknologi og estetikk uttrykt gjennom et digitalt brukergrensesnitt. Kunnskap om interaksjon på nettet kan hjelpe deg til å skape dialog med brukerne. Ved å lansere nettstedet IdeaStorm.com, hvor man kan legge inn ideer og forslag til forbedring, har Dell åpnet for konstruktive innspill. Brukerne kan også stemme frem andres ideer, og Dell har forpliktet seg til å ta dem videre for seriøs vurdering. Andre store merkenavn følger. Amerikanske Starbucks har bygget opp MyStarbucksidea.com som følger samme prinsipp, og nylig kunne vi lese i BusinessWeek at en av ideene, en pinne som tetter hullet på kaffelokket for å hindre søl, snart vil være tilgjengelig i alle Starbucks kaffebarer. Satsingen til Dell og Starbucks er sjumilsskritt i interaktiv retning. Men brukerinvolvering utfordrer også. Ønsker du å involvere og skape nye produkter og tjenester basert på forslag fra brukerne? Eller lukker du øyne og ører og fortsetter som før? Er svaret ja på det første, tyder mye på at du kan snu et dårlig rykte og oppnå konkurransefortrinn. ideastorm.com mystarbucksidea.com Tekst: Ingjerd Straand Jevnaker prosjektleder web og kommunikasjon, Norsk Designråd Foto: Starbucks

8 Hygge med fly fra Rygge Som sporet etter en flyloop over himmelen snirkler logoen til Moss Lufthavn Rygge seg over terminalveggen. Designerne vil gi de reisende fra Rygge en leken start på ferien. 8

9 Det er et modig valg å tørre å satse på en leken, visuell profil. DIREKTØR SKULE STORHEILL 9

10 2. 1. Tekst Bjørnhild Fjeld og Charlotte Sætre Foto Tore Fjeld, Inger-Marie Grini og Moss Lufthavn Rygge Det er ikke en lekeplass. REISENDE CHRISTIAN HOLM-GLAD Jeg tenker på Legoland og Tusenfryd når jeg ser den logoen, den gir absolutt assosiasjoner til tøys og moro, sier Harald Holm-Glad og kikker på infotavla der Rygge lyser mot ham med lette håndskrevne bokstaver. Fire fettere er klare for sin årlige tur. De nikker og flirer. Det blinker «check in» for reisende til Athen kl i den lille, men luftige og lyse terminalbygningen. Til tross for klar himmel over Rygge vitner smil og latter, lette sommersko og fulle trillekofferter om lengsel etter ferie og varmere vår i antikkens vugge. Emosjonell design. Flyplassfargene går i rødt, lilla, blått og limegrønt og står i stil med humøret. Ikke en eneste stram hvitsnipp eller skinnende skotupp å se. Dette er de feriereisendes flyplass de som reiser en gang i året heller enn tre ganger i uka, og det har designerne grepet fatt i og brukt for det det er verdt. Flyplassdesign går vanligvis i grått og blått og sender tankene i retning av teknologi og logistikk. Den er strengt rasjonell. Vi ville spille på det emosjonelle, sier Martin Nordseth, grafisk designer i byrået Grid. Den typiske passasjeren som reiser fra Rygge skal ut for å gjøre noe gøy. Derfor satset vi på sterke, mettede farger og et personlig navnetrekk som går igjen gjennom hele flyplassen. Samtidig ligger trygghet og sikkerhet i bunnen hele tiden, sier han. At flyplassen skal oppleves som enklere og mer ufarlig har vært kjerneverdier for designerne. Fra jagerflyplass til fritidsflyplass. Rygge har vært militært område i 65 år. De fleste tenker på jagerfly når de hører navnet Rygge. Men så fort som mulig skal navnet etableres i folks hoder som noe helt annet. Etter at Østfold-flyplassen åpnet for kommersiell transport i februar, har den oransje logoen blitt lagt merke til. På motorveien suser biler daglig forbi det enorme neonskiltet på terminalveggen, og profilen har vært debattstoff i lokalavisene. Norsk Designråd har bidratt i arbeidet med flyplassens visuelle profil 10 TUSENFRYD: Den nye profilen gav fetterne Harald (f.v.), Toto, Christian og Trygve Holm-Glad lekne assosiasjoner.

11 5. 1. Logo 2. Fargeprogrammet er delt i to. Blått og lyseblått er hovedfarger. De andre er dekorfarger med sterkere emosjonelt preg. 3. Sikkerhetsmarkering på glassflater. 4. Bannere og festivalelementer, fra flagg til innvendige dekorvegger. 5. Bagasjetags og har vært opptatt av at design skal brukes til mer enn å skape en fin logo. Vår rolle var å bevisstgjøre ledelsen på hvordan de kunne forsterke og videreutvikle merkevaren Rygge ved å bruke designmetodikk, forteller forsknings- og utviklingsdirektør, Skule Storheill. Han tar en runde på flyplassen for å se på resultatet av arbeidet sammen med Rygges markedssjef Silje Thoresen. Designerne har preget alt fra bagasjelapper og handleposer, til skilting i parkeringshuset, fasaden, innvendige skillevegger, websider og informasjonsmateriell. De har jobbet med å sette seg inn i den typiske Rygge-passasjerens situasjon. Kjernebrukerne har de sett for seg som pensjonister og småbarnsfamilier som skal til Syden eller unge par på vei til kjærlighetsferie i Europas storbyer. Da må vi stille spørsmål som: Hva vil disse brukerne? Hvilke behov har de? Har de dårlig tid? Skal de til baren, eller skal de handle mye taxfree før de drar? forklarer Martin Nordseth. Modig stilvalg. I år vil passasjerer være innom den splitter nye terminalhallen på Rygge. Sammenlignet med Oslo Lufthavn Gardermoens 19 millioner passasjerer pr. år er den knøtt liten. Det blir aldri aktuelt å konkurrere på størrelse. Rygge skal derimot gi passasjerene en annen og mindre stressende reiseopplevelse enn man ofte får på en større flyplass. Her skal det ikke være lange køer og forvirrende beskjeder på høyttaleranlegget, men en roligere og tryggere atmosfære. Jeg er helt sikker på at designprogrammet og den tydelige logoen er et viktig virkemiddel for å gjøre det nye flyplasstilbudet kjent og gi positive assosiasjoner til navnet Rygge, sier markedssjef Thoresen. Designerne og flyplassledelsen bestemte seg for å satse på en stil som skilte seg ut, som var annerledes enn andre flyplasser. Der har de lykkes, mener Storheill. Han peker på at det for en stor del skyldes at flyplassledelsen tok sjansen på å være tydelige på hvem de er. Det er et modig valg å tørre å satse på en leken, visuell profil, når så å si alle andre flyplasslogoer er mørkeblå med et fly, sier han. Overdriver ikke. Med kamera og notatblokk slentrer Maziar Raein rundt mellom blide turister med tunge taxfree-poser, skilter som forteller om veien til gaten og sperrebånd som forteller deg hvor du ikke kan gå alt med en anelse Rygge-profil. Han er 1. amanuensis i design ved Kunsthøgskolen i Oslo og spesialist på merkevarebygging. Raein slutter seg til Storheill i at den lekne stilen på profilen er et tøft valg. Jeg vil gratulere flyplassen og designerne med en annerledes flyplassopplevelse gjennom designprogrammet. Det er prisverdig at de strekker grensene for visuell kommunikasjon ved å tilføre glede og moro, sier han. Vi ville spille på det emosjonelle. GRAFISK DESIGNER MARTIN NORDSETH Selve tegningen av logoen kunne vært bedre gjennomført, men det som er mest slående og som imponerer meg er at de ikke har overdrevet merkevarebyggingen. De har lagt seg på et nivå som kommuniserer uten å være prangende. Logoen går igjen i varierte størrelser og sammenhenger og gir tilhørighet og identitet til flyplassen. Det er dyktig gjort, sier Raein. Ingen lekeplass. I kafeen sitter fetterne Holm-Glad og laster inn lasagne før flyturen. De lurer litt på assosiasjonene de fikk til fornøyelsesparker og barneaktiviteter fra logoen. Jeg synes ærlig talt at det er en rar idé når en flyplass sender tankene 11

12 ROS: Merkevareekspert Maziar Raein mener designarbeidet er dyktig gjort. SHOPPING: Takfreebutikken er en naturlig del av Rygge og den nye designen. til lekenhet. Det er ikke en lekeplass. Trygg, profesjonell og praktisk er mer riktig utstråling for en flyplass, sier Harald Holm-Glad. Føler du deg ikke trygg her? Jo da, det er ikke det at det betyr så mye for meg, det er bare ideen i prinsippet jeg ikke liker. Dette er en liten flyplass, og den er oversiktlig og grei, men det er betydelig bedre merket til taxfree-butikken enn til nødutgangene, humrer Christian Holm-Glad. På nabobordet snakker en damegjeng om flyplassopplevelsen så langt. De er heller ikke overbevist om at brukerne opplever stemningen designet legger opp til. Det du legger merke til er ikke design det er taxfree, reklame og shopping, shopping, shopping, sier Ingrid Risdal. Vi kom fra parkeringshuset og stoppet opp flere ganger: Hvor er vi nå? Hvor går vi? sier Målfrid Norgård. Gerd Aune nikker gjenkjennende. Det mangler de store oversiktlige skiltene hvor du kan orientere deg ordentlig, synes jeg, sier hun. De er her jo, men de er så små de blir borte i alt gloret, legger Norgård til. Damene setter likevel pris på den livlige stilen på logoen, og stemningen rundt bordet er det ikke noe å utsette på. En god start. Designeren Martin Nordseth bekrefter at taxfree-butikken må ha en sentral plass og være synlig fordi salget er veldig viktig for flyplassen. Det er ikke alle planene våre som er gjennomført, sånn vil det alltid være. Det viktigste for oss er at folk gjenkjenner og husker profilen og at flyplassopplevelsen er en god start på reisen. Ferien skal begynne i det folk har sjekket inn, og det mener jeg vi har fått til, sier han. Grid valgte å skille i uttrykket mellom informasjon når flyplassen forteller passasjerene hvor de skal gå og når den skal skape en stemning hos de reisende. Derfor er skiltingen til gater, sikkerhetskontroll og bagasjebånd i en standard flyplass-stil, nettopp i grått og med typiske flyplass-symboler. Logo, bannere og andre designelementer spiller på farger og følelser. Vi ville at det praktiske ved reisen bare skulle ligge i bakgrunnen, som en selvfølge, for at passasjerene skal finne fram uten at de trenger å tenke spesielt over det, sier Nordseth. Glipp av en sjanse. Merkevareeksperten Maziar Raein kikker opp og vurderer skiltingen. Folk føler jo noe også når de skal finne veien, så jeg synes egentlig at Grid har gått glipp av en mulighet til å gjøre det enda bedre og mer helhetlig her. Folk i dag er såpass sofistikerte og reisevante at det hadde de taklet. Likevel både skiltingen og merkevarebyggingen er godt utført, så jeg klager ikke, smiler Maziar Raein. Det er klart for boarding på rute DY2942 til Athen, og fetterne Holm- Glad skraper tallerkenene og samler sammen håndbagasje med adresselapper, poser og boardingkort, alt med den lystige logoen. De setter kursen mot flyet. Fetterne er klare for mer lek i Athen. Moss Lufthavn Rygge Åpnet for kommersiell transport 14. februar 2008 Drives av det private selskapet Rygge sivile lufthavn AS Har konsesjon for 2 millioner passasjerer årlig Har brukt strategisk design i et samarbeid mellom flyplassledelsen, Norsk Designråd og designbyrået Grid grid.no ryg.no norskdesign.no 12

13

14 Min favorittgate Heidi Winge Strøm (27) designer, Paris Nic Nachtnebel (20) musiker, Oslo Fred Gerkum (38) barista, Lillehammer 1. Rue Saint Sabin like ved Bastillen 2. Gata føles som hjemme. Jeg har gått den til og fra tekstildesignskolen min siden jeg kom hit for første gang i Og så bor det en tysk uteligger her. Han er velkledd og nybarbert og bor i en kasse som studenter på skolen har laget. Han kjenner en god del designere i Paris. 3. Jeg liker å sitte på favorittkafeen min med sketchboka mi. 4. Første gang jeg snakket med kjæresten min var her i gata. 1. Dronningens gate 2. Her ligger den 17 år gamle rockepuben Elm Street Rock Café hvor jeg møter alle mine kamerater, tar et par pils og hører på fet musikk. På veggene er det store malerier av kjente rockeband som Rolling Stones, David Bowie, Led Zeppelin og Deep Purple. 3. Jeg liker å spille med glamrockbandet mitt Hollywood Vampires og høre på andre band. 4. Det var her jeg hadde min første gig i byen. Det var fullt hus, folk jubla og skrek, og vi spilte veldig bra. I tillegg har blant annet Guns N Roses, Status Quo og Mötley Crüe spilt og festa her. 1. Storgata 2. Gata har samme tilbud som en handlegate i en storby, samtidig er det en småbyfølelse her. Å gå gjennom gata bør bare ta fem minutter, men jeg treffer alltid mange og bruker minst tjue. 3. Jeg driver en espressobar her og liker å jobbe et sted hvor det er mange mennesker som ferdes. Det gjør at jeg hele tiden kan være i kontakt med folk. 4. For meg er det summen av alle inntrykkene og hendelsene som gjør at jeg har mange gode opplevelser i gata. Spesielt fint er det at jeg kan ta del i folks utvikling. Jeg ser at barn blir voksne, får kjærester, gifter seg og stifter familie. 14

15 6 kjappe 1. Ta meg med til en gate du liker 2. Hvorfor liker du deg her? 3. Hva liker du å gjøre her? 4. Fortell en morsom eller fin opplevelse du har hatt her Tekst og foto Lene Skogseid, Charlotte Sætre og Katharina Dale Håkonsen Mikolaj Watt (26) animatør, Nesodden Samra Mujagic Brguljak (37) bioingeniør, Oslo Pål Hals (35) litteraturformidler, Farsund 1. Tangenveien 2. Her er det en fantastisk utsikt over fjorden og til Oslo. Veien er et overgangssted for folk som enten drar til eller kommer fra byen. Nederst i veien kan jeg sitte på uteserveringen ved sjøkanten, og lenger opp i veien finnes halvøyas beste familiedrevne matbutikk. 3. Veien er en flott spasertur til brygga og en bra måte å få renset tankene på. Tar du en avstikker fra veien, finner du noen av Nesoddens fineste strender. 4. Etter en kveld på brygga med et par glass innabords så turen hjem ut til å gå greit, men halvveis opp i veien ble jeg liggende med ansiktet nedi grøfta. 1. Helgesens gate 2. Jeg liker meg her fordi gaten ligger rett ved Sofienbergparken, hvor det er en internasjonal atmosfære. Der kan jeg sitte i timevis, slappe av, møte mennesker og samtidig være i nærheten av butikker og sentrum. 3. Jeg liker å samle venner i parken og lekte mye her med barna da de var mindre. Parken gir rom for å lese og holde på med alle slags aktiviteter, som linedansing og piknik. 4. Det skjedde mye positivt da jeg flyttet til og bodde på Grünerløkka. Fra å være flyktning fra Bosnia- Herzegovina, ble jeg student, fikk jobb, mann og barn. 1. Sjøbakken i Loshavn 2. Denne gata vekker mange gode minner fra oppveksten. Her har jeg lekt og her har jeg sjangla hjem i russetida Gata er ekstra fin fordi den er slitt og har sånn gammeldags asfalt med store steiner i. 3. Nå liker jeg å trille dattera mi her før skjøt jeg med pil og bue. 4. En sein høstkveld gikk jeg rett på ei flott elgmor og kalven hennes midt i gata. Elgkua stod og stampet sint med beina, og jeg løp ned mellom husene med henne etter meg. Jeg fikk kasta meg inn og låst døra og så elgen og kalven forsvinne inn i skogen bak huset. 15

16 VENNER: Arkitektstudentene Kristine Viste Eriksen (f.v.), Martin Beverfjord og Tom Auger tror de nye boligere passer for unge studenter som vil ha sosialt liv. 16

17 HELHETLIG: De spanske arkitektene ser studentboligene som starten på en oppgradering av hele området. I Trondheim tegner spanske arkitekter studentboliger hvor 100 beboere skal dele felles kjøkken. Det kan innfri byens kjærestegaranti. Kjæresteløftet Tekst Katharina Dale Håkonsen Foto Lena Knutli Eiendomssjefen i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) Bård Kåre Flem smiler bredt der han står mellom parkerte biler på tomta i Elgeseter gate hvor framtidas studenter skal bo. Jeg hadde absolutt flyttet inn her, hadde jeg vært student i dag. Trondheim har kjærestegaranti. Dette prosjektet passer veldig godt, sier han. Tenk her kan du velge mellom 100 potensielle, i en ordinær studentbolig deler du vanligvis kjøkken med bare fire til seks stykker, sier kollega Marianne Ertsaas. Alene eller nye venner. Litt bortenfor, godt plassert i en Fretex-sofa, sitter avgangselevene ved arkitektstudiet på NTNU. De er mer avmålte. Det er viktig at beboerne tør åpne opp og dele sitt private rom og dermed bidra til fellesarealet hvor kjøkkenet er, sier Kristine Viste Eriksen (29) som legger til at det blir spennende å se hvordan studentene vil reagere på et så annerledes sosialt konsept. Men når det er sagt, er de positive til at SiT satser på ulike boliger og ulik arkitektur som tiltrekker seg forskjellige typer studenter. Jeg tror dette konseptet passer veldig bra for 1. års studenter som akkurat har flyttet til Trondheim og kanskje kommer rett fra videregående skole eller militæret. I det store fellesarealet blir de tvunget til kontakt med andre studenter, og på den måten kan de få nye bekjente, sier Tom Auger (28) og understreker at det også er bra at det bygges studentboliger i mindre skala plassert attraktivt og sentrumsnært. NTNU ligger fem minutter unna. Det tar ti minutter til sentrum. Smilefjes. Planlegginga av framtidas minglebolig startet for over to år siden. Trondheim Arkitektforening hadde i flere år sterkt oppfordret kommunen til å være med i Europan, verdens største arkitektkonkurranse for arkitekter under 40 år. 20 nasjoner i Europa deltar med ulike tomter og problemstillinger. Juryen består av ledende europeiske arkitekter, og kommunene deltar ikke i juryen. I Norge stilte Lillestrøm, Oslo, Odda og Trondheim med tomter. Bare utenlandske arkitektteam vant i Norge. Spanske Clara Murados team med prosjektet My Space gikk av med seieren i studentbyen. Juryen var veldig innovative og så potensialet i konseptet. I ettertid ser vi Juryen var veldig innovative og så potensialet i konseptet. EIENDOMSSJEF BÅRD KÅRE FLEM at de har gjort en god jobb. Konseptet virker gjennomarbeidet, sier Flem som sammen med Ingrid Risan, overarkitekt i Trondheim kommune, gikk gjennom 27 godkjente forslag. 17

18 POSITIV: Bård Kåre Flem (t.v) og Marianne Ertsaas tror prosjektet blir bygd. MINGLING: I felleskjøkkenet blir det duket for fest. Det var en spennende erfaring. Ved første omgang gav vi smilefjes til helt andre prosjekt enn det som juryen valgte. Vi ble trukket mot mer ordinære prosjekt som vi så var enklere å gjennomføre. Etter hvert fikk vi mer og mer sans for vinnerprosjektet, sier Risan, I det store fellesarealet blir de tvunget til kontakt med andre studenter. ARKITEKTSTUDENT TOM AUGER som understreker at det er lærerikt å få arkitekter utenfra med nye ideer og nytt syn på lokale utfordringer. Hun anbefaler flere kommuner å være med. Det er overkommelig å delta med et avgrensa område i byen som trenger en planmessig løsning. For eksempel et torg. Finner vi en passende anledning og område, blir vi gjerne med en gang til. Facebook. Tittelen My Space henviser til vinnerutkastets private hybler med eget bad. Inngang til hybelen er en garasjeport som enten rulles helt opp og dermed åpner hybelen fullstendig til fellesarealet, eller studentene kan 18 gå gjennom en dør i porten. På utsiden er det også planlagt en Facebookinspirert digital vegg hvor beboeren legger ut sin profil. Bård Kåre Flem ser flere innovative elementer som samsvarer med SiTs visjoner. Utkastet er bærekraftig. Arkitektene foreslår solenergi, søppelsortering, vannbåren varme, resirkulering av regnvann og naturlig ventilasjon. Selv om eiendomssjefen er begeistret og håper bygget blir et signalbygg med en særegen arkitektur, er han pragmatisk. My Space er bare et idéutkast, ikke ferdige skisser. Vi må bli enige med arkitektene om et minste felles multiplum. Men jeg er positiv. Vi har hatt en workshop hvor vi diskuterte forbedringspotensialene. Arkitektene er lydhøre og åpne. Nå arbeider de fram reviderte skisser. Blir bygd. Planen er at studentboligene skal være innflyttingsklare høsten Den økonomiske rammen er klar. Hver hybel kan ikke overstige kroner i totale prosjektkostnader. Blir vi enige med entreprenørene og arkitektene om innhold og pris, blir My Space bygd, sier Flem. Arkitektstudentene er spente på hvordan det ferdige resultatet blir. Deler av utkastet er temmelig vagt, spesielt fasadene, noe som ligger i Europans natur. Får de til noe av det skissene antyder, kan det bli veldig bra, sier Martin Beverfjord. Resultatet er helt avhengig av hvor mye motstand arkitektene får fra SiT og hvordan de takler den motstanden. Det blir spennende å se hvordan det blir, sier Tom Auger. katharina.dale.hakonsen@doga.no Europan Idékonkurranse, som arrangeres hvert annet år, for unge arkitekter og planleggere under 40 år. Målsettingen er å realisere nyskapende prosjekter innen boligog byutvikling. Europan er gjennomført ni ganger, og Norge har deltatt i tre av dem. I Stavanger bygges lavenergiboligene til April Arkitekter som vant Europan 7. På Økern i Oslo vant Ghilardi+ Hellsten Arkitekter med en masterplan i Europan 7. Det ser ut som deler av planen blir gjennomført. De premierte forslagene fra Europan 9 utgis i en publikasjon. europan.no europan-europe.com

19 Q U A L I T Y I N T E A M W O R K I Ekornes sin Stressless-krakk har vi bidratt med å bytte ut den gamle metallkonstruksjonen med en innleggsplate av fiberarmert plastkompositt. Denne muliggjør også vinkel justering og forenklet montasje. Stressless-krakken er ett av mange eksempel der Plasto har bistått med forbedringer av eksisterende eller nye produkter. Sprøytestøpte plastprodukter gir den nødvendige formfrihet og styrke til gunstige priser. Plasto sin kompetanse innen produktutvikling og produksjon av sprøytestøpte plast - produkter benyttes av ledende selskaper innen bransjer som møbel, bil, fiske, belysning, elektronikk, bygg og mye mer... Hva kan vi hjelpe deg med? Idé Produktutvikling Produksjon Stor Ingeniørkompetanse NORGES LEDENDE SPRØYTESTØPER AV PLAST! FEM-analyse (styrkeberegning) Vi deltar i hele prosessen! skole_annonse_3.pdf :03:56 LEK OG LÆR MED ARKITEKTUR OG DESIGN! Norsk Form inviterer skoleklasser fra klasse til pedagogiske opplegg knyttet til design og arkitektur høsten VI TILBYR: Arkitekturverksted Designverksted Omvisning og verksted på Villa Stenersen Omvisning og verksted i høstens utstillinger på DogA Opplegget varer i inntil to timer, er basert på lærerplanen og gjennomføres av pedagogisk personale. Det er en del av Den Kulturelle Skolesekken. Mer informasjon på norskform.no/dks eller Påmelding innen 2. september. Norsk Form, DogA, Hausmanns gate 16, 0182 Oslo

20 Voksi-stolen Det måtte en designer til for å lage en bilstol som vokser med barnet fra det er fire til ti år. Det gjør Sunniva Øyen Aas (10) kjøretur til Hvaler trygg og behagelig. 20