Friluftsliv i nærmiljøet Urbant friluftsliv. Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk

Transkript

1 Friluftsliv i nærmiljøet Urbant friluftsliv Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk

2

3 NINA Lillehammer 1989: Avdeling for friluftslivsforsking. Den gong det var gode vilkår for slik forsking! Andre land misunte oss den rel. store forskarstaben Vekt på å dokumentere friluftsliv mm: Kva, kven, kvifor, kvar? Forvaltning og planlegging for friluftsliv Forholdet mellom friluftsliv og andre samfunnsinteresser Frå 2000: Avdeling for naturbruk Friluftsliv; ei av mange bruksinteresser i utmark mm Vanskelegare å finansiere friluftslivsforsking NB: Koplinga til nærmiljø og folkehelse!

4 Friluftsliv «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse» Ikkje konkurranse-preg Ikkje motorisert Knytt til identitet det å vere norsk Og kanskje i overkant (= «den strabasiøse turen, langt vekk, med lite utstyr» ) Og helst i det «norskaste» landskapet er Fjellet? identitetslandskapet vårt!? DNT blant verdas eldste: stifta 1868.

5 Eidsbugarden Pantebrev av A. O. Vinje (til Th. Heftye): Eg er som vel du veit, ein fjellets mann, og derfor dreg til fjells so tidt eg kan, å friska meg på fly og bratte bryn og sjå ikring meg alle store syn. Men etter som eg meir på alder steig, og foten mindre lett frametter seig, so laut eg soleis sveiva meg og snu, at eg i Jøtunheimen fekk ei bu, der eg ein månads tid kan leva vel, og styrkja millom fjellom skrott og sjel.. Kristiania, 28de november 1868.

6 Friluftsliv SKRIV DIN TUR Forskingsprosjekt for NFR. Tre hovudkategoriar turar: KVARDAGSTUREN NÆRMILJØET FLEIRDAGARSTUREN GJERNE FJELLET NÅR LIV OG ARBEID HAR FARE HARDT MED DEG TUREN SOM REPARERING/RESTAURERING Det fjerne og det nære: Ikkje motsetnader, men to turformer som utfyller kvarandre

7 KVARDAGSTUREN NÆRMILJØET Kvinne 50 år, Bergen: Jeg er særlig opptatt av at muligheten til friluftsliv i hverdagen ivaretas en daglig oase til rekreasjon. Hverdagens ettermiddagsturer, da vi går for å lufte vetet, og bevege oss litt. Ofte samme turen igjen og igjen. Kvinne 50 år, Setesdal: Fortsatt liker jeg best turer som ikke er altfor godt planlagt. Noen ganger, når jeg har anledning, bare legger jeg fra meg det jeg har i hendene, og går ut, går og går, oppover og oppover til det er slutt på oppover Jeg tror man er på tur hver gang man går ut for å være, ikke nødvendigvis gjøre. Det er skifte av fokus det dreier seg om, tror jeg. Den gode turopplevelsen kan jeg ha hvor som helst. Lykkelig er den som er i stand til å registrere det man opplever, da kan man ha en kjempetur rundt huset, om man ikke orker lenger. Hvis de gode nærområdene forsvinner, er det bare macho-menn som får gått tur her.

8 NÅR LIV OG ARBEID HAR FARE HARDT Kvinne 46 år, Oslo: Da jeg i februar 2001 fikk vite at jeg hadde brystkreft, som krevde både operasjon, cellegift og stråling, måtte jeg melde avbud på tur (fellestur i DNT) dette året. Men alt ble snudd på hodet og jeg har aldri gått så mye tur på mange år. Med en hund i huset, ble det fort mange små turer. Da en turkamerat fikk vite om min situasjonen, og sykehuset anbefalte fysisk aktivitet mellom cellegiftsrundene, ble det turer i skog og mark så langt jeg orket...våren 2002: Aldri har våren vært en så sterk opplevelse, både naturen og jeg fikk en ny vår. Fra uke til uke kunne jeg følge blomster, trær og fugler våkne til liv. I mai greide jeg min første 6-timers skogstur. Min bønn til alle som forvalter vår flotte norske natur. Bevar markagrensene rundt byene våre og la fjellet vårt forbli et uberørt og stille sted

9 TUREN kvifor, utbyttet? «Den gode turen»: Friluftsliv eller turen som byggjemateriale i (det gode) livet! Eit viktig samspel mellom: eit personleg behov / driv (motiv), og eigen innsats (turen), i eit godt turområde (ro++), som gjev eit kroppsleg og mentalt utbytte. (jfr. Aasmund Olavsson Vinje, 1868). Berre om lag 30 % nordmenn er «nok» fysisk aktive!

10 «Berre ein liten tur!?» ( Modell for analyse av hinder/stimuli for det å gå i nærmiljøet, basert på en internasjonal litteraturgjennomgang (Vistad et al. 2014)

11 Hva er viktig for at du skal være mer ute? «Hvor viktig er følgende for at du skal være mer ute enn i dag?» I % av base n= xx Ubesvart/ vet ikke Uviktig Mindre viktig Ganske viktig Svært viktig Bedre tid Merking av stier og løyper der du bor At du har noen å være ute sammen med Bedre tilgang til naturområder der du bor Flere og bedre stier, løyper, aktivitetsomr m.v. der du bor At du får informasjon om turmuligheter der du bor At du får informasjon om organiserte turog aktivitetstilbud der du bor Natur- og miljøbarometeret TNS Juni

12 Nasjonal strategi : «Regjeringen ønsker å få flere mennesker til å delta i friluftsliv på jevnlig og varig basis. Et viktig virkemiddel for å få til dette er å legge til rette for friluftsliv i nærmiljøet. Strategiens hovedmål er derfor å øke antall aktive i friluftsliv i og ved byer og tettsteder. De viktigste målgruppene er barn og unge, personer med innvandrerbakgrunn, personer med nedsatt funksjonsevne og personer som er lite fysisk aktive.» Mitt NB: IKKJE GLØYM DISTRIKTS-NOREG!

13 Ny stortingsmelding på gang: Kunnskapsstatus Kva har skjedd sidan 2001? 2011: 92% frilufts- aktive. Spaserturen vanlegast Sykkel! Større variasjon Sentralisering/urbanisering Auka press på mindre areal Kommersialisering + teknol. Individualisering, modernisering Auka konfliktpotensial!

14 Kunnskapsstatus (folkehelse): Fysisk aktivitet friluftsliv? God helse er skeivfordelt i samfunnet. Sosio-økonomiske skilnader God helse: eit «overklasse»-fenomen Nordmenn: Relativt treningsaktive, men likevel blant dei minst fysisk aktive i Europa! Kva kan appellere til dei som er lite aktive? Funn: Sjølvorganisert aktivitet i nærmiljøet (gåing, trening, mosjon )! Lågterskel! Turgåing og kvardagsfriluftsliv ser ut til å ha potensial for betre folkehelse ikkje minst fordi det femner sosialt breitt.

15 Sti og andre anlegg

16 Forskingsprosjektet NÆRTUR Finansiert av NFR, Folkehelseprogrammet ( ): Kjerne: Korleis få dei lite aktive til å bli meir gå-aktive? Kva gjer kommunane for å stimulere gåing? (særleg innsats i Moss, Trondheim og Ringebu) NB: Å gå som tur og som transport! Må sjåast i samanheng ved planlegging av byutvikling og av tettstader. Natur og grøntområde, men også gangvegar, stiar, fortau, snarvegar mm. Vinterinnsatsen??

17 Spørjeundersøking i Moss 1

18 Moss 2

19 Moss 3

20 Kven går oftast i Moss?

21 «Det sjølvsagte friluftslivet» Står sterkt kulturelt og identitetsmessig «Sjølvsagt», pga. vår kulturhistorie, allemannsretten, mykje natur og lite folk Står svakt økonomisk og som samfunns- og særleg som arealinteresse Kven tek ansvar lokalt? litt tilfeldig! Står ofte sterkare i byar og pressområde! Koplinga til folkehelse gjev håp! Og: Lite kunnskap og dokumentasjon av friluftsliv

22 Friluftsliv i samfunnet «Eit fenomen som ikkje er målt og rapportert eksisterer ikkje politisk» (Paul Eagles) TAKK!

23 Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto