Samfunnssikkerhet 4 // 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnssikkerhet 4 // 2011"

Transkript

1 Samfunnssikkerhet 4 // 2011 Magasin for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Foto: Dag G. Nordsveen / Samfoto Hvor gode er norske brannvesen?

2 2

3 INNHOLD Leder 4 Suksess i Salten 6 S t or og s t er k, eller lit en og lokal? 1 0 -DSB må opp på barrikadene 12 Begrenser muligheten til å lage terrorbomber 14 Ordkunstneren 18 Utøya 22 Kriseinfo.no 24 Til Europa for å lære om skogbrann 26 Brannvesenets julekalender 28 Kommunal beredskapsplikt 30 QuestCity 32 Kort og godt 34 Nytt fra biblioteket 35 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB ble opprettet 1. september Direktoratet er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Besøksadresse: Rambergveien 9 Tønsberg Tlf.: Ansvarlig redaktør: Eva Honningsvåg Redaktør: Morten Harangen Opplag: Design: Leo Burnett Xpress Trykk: Merkur-Trykk Trykt utgave: ISSN Elektronisk utgave: ISSN

4 Brannvesen i endring Brannvesenet er vår viktigste innsats- og redningsressurs ved en lang rekke uønskede hendelser. Kommunene bruker årlig om lag tre milliarder kroner på brann- og redningsvesen. Det er ca heltidsansatte og ca deltidsansatte i brann- og redningsvesenet fordelt på 325 brannvesen. 35 interkommunale brann- og redningsvesen dekker 140 kommuner. De øvrige kommunene, nesten sju av ti, har valgt å ikke samarbeide med nabokommuner. Vi ser at kommunene ofte diskuterer samarbeid om brannvesen, men altfor ofte ender dette uten resultater. For snart ti år siden trådte gjeldende lov om brann- og eksplosjonsvern i kraft. Loven fra 2002 videreførte kravet om at kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver for best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Ved behandlingen av Stortingsmelding 35 om Brannsikkerhet ( ) uttalte en samlet Justiskomité at det bør utvikles et langt bredere interkommunalt samarbeid innen brannog redningstjenesten for å øke tryggheten for innbyggerne og ikke minst for å utnytte utstyr og kompetanse på en bedre måte. Lite har likevel skjedd. I 2011 har DSB gjennomført en tilsynsaksjon i form av en systemgjennomgang av det brannforebyggende arbeidet i de kommunale brannvesenene. Målet har vært å undersøke i hvilken grad kommunene etterlever regelverkets brannforebyggende forpliktelser. Så langt viser gjennomgangen at 47 av 48 brannvesen har avvik knyttet til gjennomføringen av sitt brannforebyggende arbeid. Tilsynene viser tydelig at små og mellomstore kommuner på egen hånd ikke klarer å etterleve de pliktene til brannforebyggende arbeid som ligger i brann- og eksplosjonsvernloven. I en fersk undersøkelse, utført for DSB, sier SINTEF at kommunene må samarbeide mer for å kunne løse sine brannforebyggende oppgaver. SINTEFs konklusjon er et viktig signal når vi vet at det er særlig gjennom forebygging at vi oppnår økt brannsikkerhet og reduserte konsekvenser av branner. Kommunene har samlet ca. 500 årsverk som jobber med brannforebyggende oppgaver, men altfor mange av disse er deltidsstillinger. Det er kun gjennom samarbeid med andre kommuner at man i små og mellomstore kommuner vil kunne etablere og opprettholde et fagmiljø som gjør det mulig å ivareta sine oppgaver på det brannforebyggende området på en tilfredsstillende måte. Funnene fra tilsynene som er gjennomført, er bekymringsfulle. Jeg vil sørge for at DSB følger opp de avvikene som er avdekket, om nødvendig ved bruk av de reaksjonsmidler som ligger i lovverket. Til neste år legger to regjeringsoppnevnte utvalg fram viktige utredninger på brannområdet. Det ene utvalget har vurdert fremtidens kompetansekrav til ansatte i brann- og redningsvesen, det andre har vurdert tiltak for å bedre brannsikkerheten til særskilt utsatte risikogrupper. Jeg tror en kompetansereform er viktig for å sikre god kunnskap og tilstrekkelige ferdigheter i landets brann- og redningsvesen. I tillegg må kommunene innse at det kun er gjennom forutsigbart samarbeid de sikrer sterke fagmiljøer som kan følge opp brannsikkerheten for blant annet de utsatte gruppene. Landets kommuner er lokal brannmyndighet og er tillagt ansvaret for å ivareta de forebyggende og beredskapsmessige oppgavene på brannområdet innen kommunen. Mitt ønske er at den videre utvikling på brannområdet skal gi innbyggerne, næringslivet og de som ferdes i kommunene, et robust og faglig sterkt brann- og redningsvesen. Dette krever økt interkommunalt samarbeid. Jeg vil derfor ta initiativ til en egen gjennomgang av brann- og redningstjenesten i kommunene. Målet er at vi innen to år skal kunne legge fram til politisk behandling et forslag til hvordan fremtidens brann- og redningsvesen bør og kan organiseres. Jon A. Lea Direktør 4

5 Foto: Kai Myhre Jeg vil sørge for at DSB følger opp de avvikene som er avdekket, om nødvendig ved bruk av de reaksjonsmidler som ligger i lovverket. 5

6 Foto: Morten Ovesen/Fotograf Ovesen 6

7 Suksess i Salten Gamle brannbiler som knapt beveget seg og bekledning som kunne ta fyr. Slik var hverdagen for enkelte brannmannskaper i Salten i Nordland, før kommunene i regionen bestemte seg, for å samarbeide om opplæring, forebygging og beredskap. Velkommen til Bodø, ønsker brannsjef Rolf Søtorp i Salten Brann IKS. Byen er det naturlige sentrum i den over kvadratkilo meter store regionen han har ansvaret for. Drøyt 300 ansatte fordelt på 18 brannstasjoner i totalt åtte kommuner er de vitale mål. I tillegg har Salten Brann IKS organisert en rekke depoter i det topografisk krevende distriktet. Det er snart fem år siden Salten Brann IKS ble en realitet. Bakgrunnen var en serie tilsyn i regi av DSB, som avdekket en rekke mangler, regelbrudd og sviktende rutiner i samtlige kommuner i distriktet. Situasjonen var alvorlig for både innbyggere og brannmannskaper. Vi hadde biler som for lengst var modne for skraphaugen. De var altfor tunge, altfor gamle, teknisk akterutseilte og hadde verken kjøreegenskaper eller fartspotensial som var akseptabelt. Det hjelper lite at mannskapene rykker ut i løpet av minutter, når bilenes maksimale hastighet er 50, kanskje 60 kilometer i timen, sier brannsjefen. 7

8 Brannsjef Rolf Søtorp i Salten Brann IKS (Foto: Morten Harangen / DSB) Et annet kritisk punkt var bekledningen. Mannskapene hadde ikke personlig bekledning som tålte sterk varme. Det var ille. Jeg husker episoder hvor bekledningen tok fyr eller smeltet. Heldigvis ble ingen skadet, og vi innførte raskt rutiner for å hindre nye tilfeller. Men det begrenset mulighetene for hva mannskapene kunne gjøre, og var svært ubehagelig, fortsetter Søtorp. Listene med avvik gjorde inntrykk på de folkevalgte i regionen. Utfordringene var så omfattende at politikerne, i likhet med brannsjefen, konkluderte med at samarbeid over kommunegrensene var eneste løsning. De små brannvesens dager var talte, og 1. januar 2007 ble Salten Brann IKS formelt etablert. Samarbeidet omfatter Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Bodø, Sørfold, Hamarøy og Steigen kommuner. Det var en modig politisk beslutning. I en vanskelig økonomisk hverdag, og i konkurranse med andre gode og viktige formål, står det respekt av at man prioriterer en kostbar sammenslåing, mener Søtorp. Med vedtaket i boks og betydelige midler fra det offentlige på konto, startet arbeidet med å løse utfordringene avvik for avvik. I den nye regionen hadde vi 170 mannskaper uten relevant opplæring. Det er skremmende å tenke på at de ikke hadde grunnutdanning en gang I dag, takket være deltidsreformen, har 120 av dem fått nødvendig utdanning, og vi gir oss ikke før alle er i mål, fortsetter Søtorp. Brannsjefen karakteriserer opplæringen til om lag ti millioner kroner som et formidabelt løft. Hans erfaring er at små kommuner som fortsatt har egne brannvesen, ikke makter å gi sine mannskaper den samme utdanningen. I prinsippet har flere av disse mannskapene ikke lov til å rykke ut og slukke branner, slår Søtorp fast. Videre er materiellet rustet opp. I dag har vi gode, moderne biler som tar oss hurtig og sikkert fram, med lokaliseringssystemer som gjør at vi til enhver tid vet hvor kjøretøy og mannskaper er. Det er en viktig service til publikum som har varslet om brann eller ulykker, og som står og venter på hjelp. Ellers er jeg tilfreds med at røykdykkerne omsider er rustet til å gjøre jobben sin. Før sammenslåingen var utstyret deres i mange tilfeller gammelt, ikke kontrollert i henhold til retningslinjene og generelt av dårlig kvalitet. I dag er dette enten kastet og erstattet, eller rustet opp, sier Søtorp. Om den økonomiske siden av prosjektet gir brannsjefen uttrykk for at det er viktig å være realistisk: Å takke ja til et samarbeid med ambisjoner om å spare penger er urealistisk på kort sikt. Min erfaring er at utfordringene først må løses, deretter kan man vurdere om utgiftene lar seg 8

9 redusere. Å kutte kostnader samtidig som man forsøker å løse materiell- og kompetansemangelen, går ikke. Når avvikene er rettet opp, derimot, kommer gevinsten av samarbeidet. Ikke bare har Salten Brann IKS blitt en robust organisasjon, som ifølge Rolf Søtorp evner å håndtere varsling, opplæring, fore bygging og hendelser av alle typer og størrelser. Det er faktisk penger å tjene på et stort brannvesen, også. Vi har sakte, men sikkert økt selskapets inntekter. Etter sammenslåingen fikk vi kapasitet til å gjennomføre brannvernopplæring av både ansatte i kommunene og i det lokale næringslivet. Vi utdanner mellom 400 og 500 personer utenfor Salten Brann IKS i året, og det representerer en god inntekt. Dessuten mener vi det er et glimrende forebyggende arbeid, sier Søtorp. Samtidig, legger han til, vil disse faktorene variere i styrke avhengig av hvor i landet man befinner seg, og hvor store utfordringer man bakser med. Brannsjefen er dessuten opptatt av fleksibiliteten den nye strukturen gir. Avdelingsgrenser er visket ut, mannskapene flyter fritt mellom enhetene, og betydelige offensiver kan iverksettes ved behov. For eksempel kan Søtorp sende alle feierne i regionen til én kommune, og i løpet av en uke er samtlige piper inspisert. Friheten til å disponere et stort antall mannskaper er viktig. Ved store branner i for eksempel Bodø og Fauske har vi kunnet bruke mannskaper fra andre kommuner, uten at det har påført oss verken ekstra kostnader eller tap av tid. Vi trenger ikke avklare lånet med noen, og resultatet er hurtigere beslutninger, sier Søtorp. I Bodø, som ellers i landet, vet brannvesenet at desember byr på ekstra mange branner. Takket være sammenslåingen har innbyggerne i Salten et adskillig bedre brannverntilbud i dag, enn bare for noen år siden. De har tilgang på en tjeneste med høyere kvalitet og større kapasitet i dag enn de hadde tidligere. Det skulle egentlig bare mangle I en region med store avstander, utfordrende værforhold og en kystlinje som stiller store krav til en god logistikk, er det viktig å huske at brannvesenet er den eneste kontinuerlig tilstedeværende redningstjenesten i alle kommunene, avslutter brannsjef Rolf Søtorp. 9

10 10 Illustrasjonsfoto: Scanpix

11 Stor og sterk, eller liten og lokal? Hvor godt er det brannforebyggende arbeidet som gjøres i norske brannvesen? I løpet av 2011 er det utarbeidet to rapporter som forsøker å svare på dette. Den første er en forskningsrapport fra SINTEF NBL, den andre er DSBs egen rapport basert på en tilsynsaksjon hos 49 brannvesen. I Norge legges det ned ca. 500 årsverk i brannvesenet på brannforebyggende arbeid. Tar vi med feiervesenets innsats, blir det nærmere 1100 årsverk. Hva får samfunnet igjen for disse ressursene? Brannvesenene rapporterer årlig nøkkeltall og opplysninger til myndighetene. Disse opplysningene sier noe om hvor mange særskilte brannobjekt regionen har, hvor mange tilsyn som er gjennomført, om brannvesenet deltar i plan- og byggesaker, og hvilke ressurser de har til disposisjon. Flere brannvesen føler imidlertid at det er for lite fokus på innhold og kvalitet i arbeidet som blir gjort. Med dette som utgangspunkt ønsket DSB en kartlegging og vurdering av kvaliteten i det brannforebyggende arbeidet. Funnene i de to rapportene er sammenfallende. SINTEF NBL slår blant annet fast at det i gjennomsnitt ble målt høyere kvalitet i det brannforebyggende arbeidet hos interkommunale brannvesen, enn hos kommunale brannvesen. Dette kommer trolig av at store organisasjoner, som IKS er, oftere har bedre arbeidsprosesser og -rutiner enn mindre brannvesen. Videre ser brannvesenenes styrer og kommunenes politiske ledelse ut til å ha varierende interesse for brannvesenets planer og rapporter som omhandler det forebyggende arbeidet. Denne mangelen på oppfølging, og det at enkelte mindre kommuner greier å holde oversikt over det forebyggende arbeidet uten å dokumentere det skriftlig, fører til at det for mange brannvesen virker meningsløst å utarbeide slike planer og rapporter. DSBs egne tilsyn viser gjennomgående flere avvik hos små brannvesen enn hos store. I små brannvesen er mangler innenfor bemanning, kompetanse, forebygging, samt risikoog sårbarhetsanalyser gjengangere, mens de store enhetene kommer markant bedre ut. For at et brannvesen skal kunne utføre alle lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte, er det en forutsetning med kompetente fagmiljøer og faste heltidsstillinger. For å oppnå dette bør alle brannvesen dekke områder med minst innbyggere, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB. Små brannvesen har ikke krav til brannsjef i full stilling, og ansatte er gjerne i brøkstillinger. Når nedslagsfeltet overstiger innbyggere, inntrer et krav om brannsjef i full stilling og faste heltidsansatte. Det er i praksis umulig for en kommune med noen få hundre innbyggere å etablere et robust brannvesen med sterkt fagmiljø og gode systemer. Vi forventer derfor at de løfter blikket over grensene og etablerer et fast og forutsigbart interkommunalt samarbeid. Det er mange gode eksempler på vellykket brannsamarbeid på tvers av kommunegrensene, selv der de geografiske avstandene er lange. Derfor bør vi ikke ha små og sårbare brannvesen som kun betjener et hundretalls innbyggere, mener Suhrke. SINTEF NBL har gitt anbefalinger for videre arbeid knyttet til organisering av forebyggende arbeid, samarbeid med bygningsmyndighet, kvalitetsindikatorer og utdanningstilbudet. DSB vil ta anbefalingene med inn i videre arbeid. Rapporten kan du lese på Når det gjelder vurderingen av utdanningsbehovet ved Norges brannskole og hvilken kompetanse brannvesenet trenger i fremtiden, blir dette grundig vurdert i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. DSB avventer denne rapporten som skal være ferdig i løpet av januar

12 -DSB må opp på barrikadene DSB må opp på barrikadene, og være både synlig og tydelig. En visjon om et trygt, robust samfunn er lite verdt dersom man ikke følger opp med tiltak i den retning, sier styremedlem Dag Botnen i Norsk brannbefals landsforbund (NBLF). Illustrasjonsfoto: Scanpix Brann-Norge har ventet i spenning på SINTEFs rapport om kvaliteten i det brannforebyggende arbeidet. I det 61 sider lange dokumentet konkluderes det blant annet med at store organisasjoner, som interkommunale enheter, gjør en bedre jobb på dette området enn små brannvesen. Botnen, som er brannsjef i Hallingdal brann- og redning IKS, er enig. Skal et brannvesen bli virkelig godt, må det legges til rette for det, både på forebyggende arbeid og beredskap. Små brannvesen er veldig flinke når det gjelder hverdagshendelser, men det er langt mellom de store og mer krevende oppdragene. Der svikter kompetansen og man kommer til kort. Erfaring fra reelle hendelser må til for å bli trygg. Den åpenbare løsningen er samarbeid med andre brannvesen, sier Botnen. Brannsjefen mener store enheter er robuste, blant annet fordi man der kan utvikle spisskompetanse og gi en mer forutsigbar tjeneste. Han er glad for SINTEFs konklusjon, men legger til at DSB nå må fortelle hvordan norske brannvesen skal dimensjoneres. Myndighetene har full anledning til å styre utviklingen i den retningen de mener er fornuftig. Det er sikkert fristende å lene seg tilbake og vise til kommunenes rett til å bestemme selv, men dersom DSB faktisk ønsker store, robuste og slagkraftige brannvesen, er forskrifter et mulig verktøy. Innbyggertall har lenge vært brukt til dimensjoneringen, men hva med å si at fagledere skal dekke en region på minimum innbyggere? Det vil resultere i flere hendelser per fagleder og dermed gi dem mer erfaring. Botnen tror årsaken til små brannvesens skepsis til samarbeid verken handler om geografi eller frykt for arbeidsplasser. Den handler om kroner og øre. Den reelle grunnen, slik jeg vurderer det, handler i stor grad om gode økonomiske ordninger. Er man overbefal i en kommune og har overordnet vakt, får man naturligvis ekstra betalt for det. Slike fordeler er man redd for å miste ved en sammenslåing, og det skaper naturligvis motstand. Brannsjefen forventer nå et mer offensivt DSB. Norske brannvesen er kanskje ikke flinke nok til å se sitt eget beste. Vi er ingen hellig ku lenger, vi må bevise og kan ikke unnskylde oss med at vi er små eller mangler kompetanse. Ta bare de stadige regresskravene fra forsikringsbransjen. Årsaken er påstander om dårlig håndverk, og det må vi ta på alvor, sier Botnen, før han innrømmer at han sitter i glasshus. Vårt brannvesen er også lite, og har akkurat de samme utfordringene som jeg kritiserer. Men da vet jeg i alle fall hva jeg snakker om. 12

13 Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) Foto: Colorbox NUSB tilbyr et bredt spekter av kurs til personer som arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap. Virksomheten omfatter studier, seminarer, konferanser, øvelser m.m. Mer informasjon om kurstilbudet finner du på Finn det kurset som passer for deg. Din kompetanse er nødvendig for å realisere visjonen om Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for sivilt beredskap, og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Adresse: Underlandsveien 9, Postboks 53, 1380 HEGGEDAL (Asker) Telefon: , e-post: 13

14 Foto: Scanpix 14

15 Begrenser muligheten til å lage terrorbomber Strengere regler skal begrense tilgangen på ammoniumnitrat og andre kjemikalier som kan brukes til å lage terrorbomber. Samtidig må det tas hensyn til at dette er lovlige produkter som er helt nødvendige for profesjonelle brukere. Som et ledd i EUs arbeid mot terror er det innført restriksjoner på omsetning av kjemiske stoff som kan brukes til å lage eksplosiver. Siden Norge er en del av EØSsamarbeidet, gjelder de nye bestemmelsene også her hjemme. Arbeidet med å begrense tilgangen til stoff som kan brukes til å lage eksplosiver, har pågått lenge. Hendelsene 22. juli har dessverre aktualisert problemstillingen i langt større grad også i Norge, sier avdelingsleder Siri Hagehaugen i DSB. Den viktigste endringen er at det blir forbudt for vanlige forbrukere å kjøpe gjødsel som inneholder 16 prosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat. Gjødsel med mindre mengder nitrogen skal fortsatt være allment tilgjengelig. Ammoniumnitrat er en helt nødvendig bestand del i kunstgjødsel. Ren ammoniumnitrat er også en hovedingrediens i produksjon 15

16 Sekker med kunstgjødsel som tilhørte Anders Behring Breivik. Foto: Jo E. Brenden / Scanpix // Fakta Begrensningene på ammoniumnitrat innebærer: forbud mot å omsette ammoniumnitrat med over 28 prosent nitrogen til gjødselsformål, dersom gjødselen ikke består en detonasjonstest forbud mot å omsette ammoniumnitrat med 16 prosent eller mer nitrogen til andre enn profesjonelle sprengningsfirmaer med tillatelse til å håndtere eksplosiver, bønder og andre med ervervsmessig virksomhet innen dyrking/vedlikehold av hager, parker, sportsanlegg, skogbruk og lignende // Fakta EUs handlingsplan mot terror EU vedtok i 2008 en handlingsplan for å styrke sikkerheten ved bruk av eksplosiver. Dette er et av flere tiltak for å følge opp unionens tiltakspakke mot terror. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for å forebygge hendelser, oppdage ulovligheter, samt styrke beredskap og håndtering. Terrorbomben i Oslo 22. juli gjorde svært store skader. Foto: Scanpix av profesjonelt sprengstoff for bruk ved sprengningsarbeider i fjell. Med litt kjemikunnskap kan også ikke-profesjonelle fremstille eksplosiver med ammoniumnitrat som hovedingrediens. Det var tilfellet ved bombene i Oklahoma i 1995 og i Oslo i sommer. I samarbeid med produsenter, forhandlere og representanter for de største brukerne kartlegges det hvilke aktører som har et legitimt behov for dette stoffet. Vi diskuterer de utfordringene forhandlerleddet får med å identifisere om kunden har et legitimt behov, og tiltak som bør iverksettes for å hindre at stoffet kommer på avveie. Det er bred forståelse for at det er behov for endringer når det gjelder hvordan disse varene håndteres, sier Hagehaugen. Ammoniumnitrat er i seg selv ikke eksplosivt, i likhet med de andre stoffene på EUs liste over kjemikalier som det skal legges omsetningsbegrensninger på. Fra før er det strenge krav og godt innarbeidede kontrollregimer for eksplosiver. Tilsvarende ordninger for stoff som ikke er eksplosiver, men som kan være ingredienser i eksplosiver, er noe nytt. På kort sikt vil det bli stilt minimumskrav til hvordan bønder, sprengningsbransjen og andre skal oppbevare ammoniumnitrat for å hindre at det kommer på avveie. Det blir også gitt informasjon til forhandlere om begrensningen, hvordan de skal kontrollere om kundene er profesjonelle brukere som skal kunne kjøpe 16

17 Spredning av kunstgjødsel. Foto: Svein Grønvold / NN / Samfoto produktet, og oppfordring om å rapportere mistenkelige transaksjoner til politiet. Dette er en start, men ikke nok til å gjennomføre intensjonen om at ammoniumnitrat ikke skal komme i urette hender. Vi er i gang med en vurdering av hva slags kontrollregime vi skal legge opp til, og aktuelle tiltak i kjeden fra produsent til sluttbruker, sier Hagehaugen. I det videre arbeidet må to viktige hensyn veies opp mot hverandre: At ammoniumnitrat er et lovlig og nødvendig produkt i mange sammenhenger, men at det også kan gjøre stor skade om det havner i urette hender. Det gjelder å finne den riktige balansen mellom restriksjoner og tilgjengelighet. Utfordringen er hvordan vi kan begrense tilgangen for de som ikke skal ha det, samtidig som vi ikke gjør det unødvendig vanskelig og tungvint for bønder og andre som er avhengig av ammoniumnitrat for å gjøre jobben sin. Det er et dilemma mellom åpenhet og restriksjoner, men også et ressursmessig spørsmål fordi det er kostnadskrevende å etablere og drive slike kontrollregimer. Derfor er dette til syvende og sist spørsmål som må avgjøres politisk, blant annet på bakgrunn av våre anbefalinger, sier Hagehaugen. 17

18 Foto: Morten Harangen/DSB Hans Kristian Amundsen to skritt bak, når statsminister Jens Stoltenberg møter verdenspressen. Foto: Berit Roald / Scanpix 18

19 Ordkunstneren 22. juli Hans Kristian Amundsen har avbrutt ferien i Troms og kastet seg på kveldsflyet til Oslo. Mens nasjonen fremdeles er i sjokk etter terrorangrepene, sitter han med ipad-en i fanget, dypt konsentrert, og kladder talen som Jens Stoltenberg skal holde klokka Jeg og familien gikk tur i fjellet i Gratangen da telefonen kom, og alt ble snudd på hodet. Statsministeren ba meg skrive et utkast til talen han skulle holde til nasjonen, til verden, på pressekonferansen, forteller Amundsen. 51-åringen fra Finnmark er statssekretær ved Statsministerens kontor, og én av Stoltenbergs nærmeste rådgivere. Vi treffer ham på Holmenkollen Park Hotel, hvor den tidligere avisredaktøren er invitert til DSBs seminar om krisekommunikasjon. Der skal han fortelle om de uvirkelige dagene etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Flyturen skapte et rom for meg på en time og tretti minutter, hvor jeg kunne sitte i fred og forberede talen. Jeg var fysisk isolert fra kaoset og utilgjengelig på telefon. Det var enormt viktig og en verdifull erfaring. Amundsen er pressekontakt for Stoltenberg, og følgelig ønsket aviser, radio- og tv-stasjoner fra hele verden å snakke med ham. Mobilen glødet, og det var umulig å jobbe med den viktigste norske talen siden 2. verdenskrig. Umulig inntil han festet beltet i sete 11D, slo av telefonen og konsentrerte seg om bestillingen fra statsministeren. Det var godt å kunne levere et gjennomtenkt utkast, sier han. I den elegante Saga Hall på hotellet sitter 130 informasjons- og kommunikasjonssjefer, deres ansatte og inviterte gjester fra Norden, Storbritannia og USA. De lytter engasjert til Amundsens erfaringer fra hendelsene det var umulig å forberede seg på. Umulig å begripe. Da jeg satt på flyet, var situasjonen fremdeles uklar. Men jeg visste det hadde vært to angrep på Norge. Begge var svært alvorlige, og det var åpenbart en eller annen sammenheng mellom dem. Det var alt jeg trengte, egentlig. Med enkle, tydelige ord og korte setninger var oppgaven å trøste, berolige og gi en klar beskjed til den eller de som sto bak: Demokratiet kan ikke bombes eller skytes i stykker. Norge er under styring. Hans Kristian Amundsen har en lang karriere i pressen bak seg. Etter ti år som sjefredaktør og administrerende direktør i avisa Nordlys konverterte han til politikken i januar Først ble han utnevnt til statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, i mai begynte han å jobbe 19

20 Sikkerheten rundt statsministeren var enorm. Var dette virkelig Norge? for statsminister Jens Stoltenberg. Lykkelig uvitende om utfordringene som ventet. Jeg var helt ny i stillingen, og kunne ingenting om beredskapsplaner og krisearbeid. Det var naturligvis en ulempe, men i ettertid ser jeg at det også var en fordel. Det var nok av personer som var drillet i rutinene. Jeg, derimot, kunne bruke intuisjonen min og gjøre det jeg følte var riktig. Bruke sunt bondevett. Jeg er like gammel som statsministeren, og har levd et liv, møtt død og opplevd kriser, gjort feil og erfart at det likevel kommer en dag i morgen. Det var et godt utgangspunkt for å forstå hva Stoltenberg ønsket å formidle. Klokka er og justisminister Knut Storberget og statsminister Jens Stoltenberg møter verdenspressen. Bak statsrådene, mot en blå vegg, har Stoltenbergs team plassert to norske flagg. Ikke tilfeldig. Flaggene skal understreke at pressekonferansen ikke er noe Arbeider parti-stunt, men at de alvorstyngede politikerne representerer nasjonen Norge. I dag er Norge rammet av to sjokkerende, blodige og feige angrep, begynner Stoltenberg. Han snakker rolig, går ikke av veien for å bruke sterke ord som død og drept, før han kommer til budskapet til gjerningsmannen eller -mennene: Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden. Vi er en liten nasjon, men en stolt nasjon. Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal få skyte oss til taushet. Ingen skal noensinne skremme oss fra å være Norge. Hans Kristian Amundsen har blitt roset opp i skyene for talene han skrev for Stoltenberg etter 22. juli. Selv toner 51-åringen sin egen betydning ned. Jeg bare skrev utkastene, jeg. Statsministeren bearbeidet dem og gjorde dem til sine egne. Æres den som æres bør, sier han. Etter terrorangrepene ble det ekstremt lange arbeidsdager for statssekretæren. Når han ikke satt i møter, var opptatt i telefon eller ute på reise, var han alltid noen skritt bak Stoltenberg. Akkurat som 22. juli måtte han skape et rom til å skrive. Det eneste tilgjengelige rommet var midt på natten. Jeg sto opp klokken 3 hver natt for å skrive taler. Det var ingen annen mulighet. Men jeg visste jeg ville få en reaksjon. Jeg sov altfor lite, innrømmer Amundsen. Reaksjonen kom. 51-åringen svarte med å sove et helt døgn, stenge jobben ute i perioder og ta noen forsiktige joggeturer. Sakte, men sikkert kom han til hektene igjen, og kunne returnere til kontoret og den kommende valgkampen. Jeg er virkelig imponert over måten vi alle håndterte denne ekstreme situasjonen 20

21 Hans Kristian Amundsen på DSBs konferanse om krisekommunikasjon. Foto: Morten Harangen / DSB. Jeg sto opp klokken 3 hver natt for å skrive taler. Det var ingen annen mulighet. på. I dag diskuterer vi momenter som ikke gikk så bra. Det er riktig og viktig, men på sikt tror jeg det kommer i skyggen av det faktum at Norge, både innbyggere, presse og myndigheter, taklet hendelsene på en ekstraordinær god måte, forteller Amundsen. Applausen fyller Saga Hall. De 45 minuttene statssekretæren hadde til rådighet på konferansen, er omme, og han skal tilbake på jobb. Det jeg husker best fra disse merkelige dagene, er blant annet den takknemligheten statsministeren opplevde da han møtte foreldre som hadde mistet sine barn. Det gjorde et sterkt inntrykk. Det samme gjorde den uhyggelige stemningen som rådet da vi reiste ut i natta etter pressekonferansen den 22. Det var mørkt, sikkerheten rundt statsministeren var enorm. Var dette virkelig Norge? Det var det. 22. juli 2011 forandret Norge, hevdes det. Én ting er i alle fall sikkert: Ordet fikk sin renessanse denne dagen. De små, enkle ordene som, satt i riktig rekkefølge i gitte situasjoner, makter å gripe, bevege og løfte en hel nasjon. 21

22 22 Statsminister Jens Stoltenberg var til stede på Utøya i forbindelse med besøkene i oktober. Han ble tatt imot av DSB-direktør Jon A. Lea. Foto: Morten Harangen / DSB

23 Utøya På oppdrag fra Justisdepartementet gjennomførte DSB i august og oktober besøk til Utøya for overlevende og pårørende etter skytetragedien. Totalt valgte om lag 1600 personer å benytte seg av tilbudet. Det var avgjørende at besøkene ble gjennomført i verdige og trygge rammer. Hensikten var å gi overlevende og pårørende anledning til å se åstedene, og, så langt det var mulig, å kunne gi dem svar på spørsmål de måtte ha om hendelsene. For mange kan dette være viktig i sorgbearbeidelsen. Før besøkene på Utøya 19. og 20. august, samt 1. oktober, etablerte DSB en planleggingsgruppe hvor alle involverte etater og organisasjoner var med. Gruppen møttes daglig i Oslo, og besto av representanter for helsemyndighetene, politiet, Kripos, Sivilforsvaret, Forsvaret, Røde Kors, Arbeiderpartiet, AUF, flere departementer og DSB. Det var en rekke utfordringer knyttet til gjennomføringen av besøkene. Blant annet var logistikken krevende. Det er imidlertid DSBs oppfatning at besøkene forløp i henhold til planen, og tilbakemeldingene fra overlevende og pårørende var positive. DSB ønsker med dette å rette en stor takk til alle som bidro til gjennomføringen av besøkene. Vi registrerte en særdeles stor samarbeidsvilje og -evne hos alle involverte, fra privatpersoner og bedrifter, til etater, organisasjoner og det offentlige. Flere av dem strakk seg langt utover det man kan forvente av hjelp og imøtekommenhet. 23

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen

Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen 1 Innhold Hva er bombekjemikalier? Hvorfor og hvordan skal

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Nytt fra DSB Sprengningsdagen 2013, Gardermoen, 24.januar 2013 Torill Tandberg, avdelingsdirektør DSB

Nytt fra DSB Sprengningsdagen 2013, Gardermoen, 24.januar 2013 Torill Tandberg, avdelingsdirektør DSB Nytt fra DSB Sprengningsdagen 2013, Gardermoen, 24.januar 2013 Torill Tandberg, avdelingsdirektør DSB 1 Nytt fra DSB Sertifikatordningen Tilsyn Bulksprengstoff og mobile lade- og produksjonsenheter Id

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Kriseinfo.no Seniorrådgiver Elisabeth Longva, DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Kriseinfo.no Seniorrådgiver Elisabeth Longva, DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Kriseinfo.no Seniorrådgiver Elisabeth Longva, DSB 1 Informasjon er avgjørende Finnes ikke noe samlet nettsted for kriseinformasjon i Norge: vanskelig å orientere seg allmennheten vet ikke alltid hvem som

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Ny forskrift - Håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver

Ny forskrift - Håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver Ny forskrift - Håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver Bente Tornsjø 5.november 2014 Innhold Bakgrunn for forordning 98/2013 Nasjonal regulering av utgangsstoffer for eksplosiver Krav om rapportering

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nasjonale mål for brannvernarbeidet Nasjonale mål for brannvernarbeidet

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Fremtiden er her, er vi klare?

Fremtiden er her, er vi klare? Fremtiden er her, er vi klare? Brannforebyggende forum, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Anne Rygh Pedersen 8. september 2015 Målene står fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Velkommen til brannvernopplæring

Velkommen til brannvernopplæring Velkommen til brannvernopplæring Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Ståle Fjellberg- avdelingsleder Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende tiltak hva dere bidra med?

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Brannsjefkonferansen

Brannsjefkonferansen Brannsjefkonferansen Alta - 2008 Brannmannsutdanningen i endring Avdelingsdirektør r Trygve Bruun Brann, redning og sivilforsvarsavdelingen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert Erik Bleken, senioringeniør, DSB Disposisjon Ressurssentraler Organisering av FG-skadested Nasjonal CBRN-strategi RVK Hjelpemidler, bl.a. på dsb.no Ny farlig godskartlegging

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer