NLs årsmøte og jubileumsfeiring. i Stavanger. Side år. NLs historie, side 4-5

Transkript

1 32002 NLs årsmøte og jubileumsfeiring i Stavanger Side 11 25år NLs historie, side 4-5

2

3 NL-lederen har ordet Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder SEPTEMBER 2002 NR ÅRGANG Redaktør: Marion Jensen Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks Moss Tlf Fax Internett: post@nl-lasesmed.no Layout og trykk: Økonomi Trykk as Opplag: 3300 eks. Låsesmeden utkommer 4 ganger i året; april, juli, september, desember Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter Nå går det igjen mot høst, og vi nærmer oss med stormskritt NL`s årsmøte, som denne gang skal avholdes i Stavanger oktober. I forbindelse med at NL i år feirer 25 års jubileum, vil det bli litt ekstra markering rundt årets arrangement. Bård Eilif m/ frue er vertskap, og Marion har sendt ut en innholdsrik invitasjon til medlemmer og gjester. Så ikke nøl med å melde dere på! Ett år har gått siden jeg overtok formanns jobben, og jeg ser tilbake på et innholdsrikt år: Det har vært mange interessante arbeidsoppgaver for en låsesmedforening som har behov for å endre seg i takt med samfunnets utvikling. Vi har siste år jobbet en del med å tilpasse våre retningslinjer og vedtekter. Dette er en av sakene som vil bli presentert på årsmøtet, og vi håper på tilslutning for de endringer vi foreslår. Vi arbeider også med en ny samarbeids-modell som skal gi økt nytteverdi både for våre leverandører og NL. Utfordringen er å opprettholde de økonomiske bidrag vi har mottatt fra våre leverandører, og samtidig gi dem fordeler tilbake som de ser resultater av. Støtten fra leverandørene er vi helt avhengig av for å opprettholde det aktivitetsnivået NL har i dag, og samtidig sikre oss i å møte fremtidens utfordringer. Styrets sammensetning har i perioden fungert meget bra, og våre ansatte i administrasjon (Marion og Bård Eilif) kunne vi ikke klart oss foruten. Fakta ord : Uten ansatte i administrasjonen stopper utviklingen av NL. Takk for innsats og engasjement til alle medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte, og øvrige bidragsytere i året som har gått. Håper å møte mange av dere på årsmøtet. Velkommen skal dere være! Trond Wang, formann VÅRE MÅLSETTINGER ER: heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet INNHOLD NLs 25-års jubileum side 4-5 Forsikringskonsulenten og butikkeieren side 6-7 Brannsikre bygårder side 8-9 Spørsmål og svar fra arbeidslivet side 10 NLs årsmøte 2002 side 11 Medlemsoversikt side 12 Firmaprofil side 13 Produktnytt side 15 Bransjenytt side LÅSESMEDEN

4 Foreningen Norske Låsesmeders formål er å - Samle alle utøvende låsesmeder i en felles bransjeorganisasjon - Styrke medlemmenes kompetanse gjennom tverrfaglige opplæringsog samarbeidstiltak - Styrke identiteten for låsesmedfaget og øke håndverkets status ovenfor myndigheter og forbrukere - Verne om god yrkesetikk innenfor låsesmedfaget - Ivareta medlemmenes felles interesser, og bidra til gode samarbeidsforhold medlemmene imellom Foreningen Norske Låsesmeder har i 25 år deltatt sentralt i utviklingen av låsesmedyrket, samt i utviklingen av produkter og produktanvendelse, i takt med behov skapt av den kriminelle utvikling. Foreningen har blitt til en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter, og vi har nå 77 firmamedlemmer og 71 personlige medlemmer. NL er den eneste bransjeforening av låsesmeder i Norge. Vi er stolte av arbeidet som medlemmene har lagt ned i disse 25 årene, og forteller gjerne vår historie til Låsesmedens lesere: Foreningstanken spirer I 1977 var krav til bedre fysisk sikring av dører og vinduer en velkommen situasjon for dem som arbeidet med lås og beslag. Spesielt i Osloområdet hadde innbruddsbølgen riktig slått til, og låsesmeder var en etterspurt yrkesgruppe. Men medaljen hadde også en bakside. Med en drill og skrutrekker var det mange som kastet seg på karusellen, uten noen faglig bakgrunn, og noen med en broket fortid. Forsikringsbransjen og politiet NL 25 år Rolf Reinung ( ) var sentral i utformingen av den formelle dannelse av foreningen, og ble også valgt til dens første formann. Tekst: M. Jensen Foto: Arkiv meldte om et behov for registrering av seriøse utøvere de kunne henvise kundene til. Låsesmed Bjørn Møller fra Oslo, var i 1975 gjest ved Svenska Låsmästares Riksforbunds 20 års jubileum. Finske og svenske låsesmeder fant det beklagelig at det ikke var noen låsesmedforening i Norge. I det høyst private og festlige lag ble Norske Låsesmeders Riksforbund stiftet 12.april Bjørn Møller reiste hjem med pålegg om å starte en norsk låsesmedforening, men møtte ingen særlig interesse blant sine egne. Imidlertid arbeidet tiden for en forening. Sterkt påtrykk både fra politiet, daværende politimester Johan Gjerde, og forsikringsbransjen økte interessen for å danne en forening også for norske låsesmeder. Noen av de etablerte låsesmeder med tilknytning til Oslo møttes i oktober Bjørn Møller, Per Ness, Ragnar Myhre, Rolf Nygaard, Rolf Reinung og Bjørn Chr. Vebø tok da en beslutning om å samarbeide om en norsk låsesmedforening, og startet det praktiske arbeid med etableringen. I oktober 1978 ble foreningens navn, varemerke og grunnlaget for lovene vedtatt. Man gikk i gang med å opprette gode forbindelser til Politiets Kriminalvern og forsikringsbransjen. Rolf Reinungs motivasjon besto i at han hadde forstått at det var vanskelig å følge med i kommersiell og teknisk utvikling alene, og han hadde fått et puff i ryggen fra utenforstående som ønsket en forening av kvalifiserte låsesmeder. Enighet + samhold = styrke + fremgang Disse ordene brukte Reinung ved dannelsen av foreningen, og han formante: Dette innebærer heretter en vesentlig endring i vår holdning til hverandre - fra en tilstand, alle mot alle, til en situasjon. en for alle, alle for en. Sjansen til kjennskap er sjansen til vennskap. Ordene hans er fremdeles gyldige i NLs virksomhet i Bjørn Møller ( ) var en ildsjel, og med sine kontakter til våre naboland skaffet han verdifull informasjon og hjelp. 4 LÅSESMEDEN

5 Hovedsatsingsområder Hovedtrekk fra foreningens virksomhet Virksomheten de første år var heller beskjeden, likeså medlemstilgangen. Årsrapportene for 1977, -78 og -79 viser at det i alt var sju medlemmer tilstede på møtene. Det ble likevel innført prøver med teoretiske og praktiske krav for medlemskap og en Opptaksnemnd ble opprettet. En av de første oppgaver var å bestemme foreningsmerke. Rolf Reinung laget et utkast, en nøkkel, som ble vedtatt. Den er fremdeles i bruk i dag. Rolf Reinungs plutselige død i Norske Låsesmeders samarbeidspartnere Vi støtter foreningens arbeid for å øke kvalitetskrav i låsesmedfaget: SIKKERHETSGROSSISTEN Samarbeidspartnere har valgt å støtte NL for å anerkjenne det aktive arbeid foreningen gjør for å fremme interessen for gode fysiske sikringstiltak, og dens opplæring og informasjon til sine medlemmer om riktig bruk og montering av utstyr og materiell var et alvorlig slag for foreningen, og det tok en tid før man kom seg av denne lammelse. Oddvar Andresen med bakgrunn fra forsikringsbransjen, fikk ansvaret som foreningens sekretær i (Se for øvrig side 23, Oddvar fyller 80 år i 2002). Hans arbeid for foreningen resulterte bl. annet i et revidert lovforslag hvor opptaksprøve ble innført, og klagenemnd opprettet. Lovene ble vedtatt på årsmøte i Ut av bakgårdstilværelsen Låsesmedyrket har hatt en ekspansiv utvikling i disse 25 år. I 1977 var det ikke lett å finne en kvalifisert låsesmed. Nå har foreningen medlemmer i de fleste større byer og tettsteder. Kundene tilbys tjenester fra velutstyrte servicebiler, eller de kan besøke tidsmessig utstyrte forretninger med kvalifisert personell. De varemerkeregistrerte blåstripene og NL nøkkellogoen pryder mang en låsesmedforretning, og kundene kan lett kjenne igjen en godkjent NL medlemsbedrift. Bladet Låsesmeden som for første gang kom ut i 1985, har også bidratt til å gjøre foreningen og dens arbeid kjent. Årsmøter og Låsesmedtreff har gjennom årene blitt tradisjon. Medlemmene møtes i NLs regi - kontakter knyttes og problemer belyses og løses. Faglig oppdatering er viktig, og vi har erfart at slike samlinger gir stort utbytte. Vi tør også påstå at utstillingen ved Låsesmedtreffene er årets beste møteplass mellom leverandører og låsesmeder. Avslutningsvis for denne første delen av NLs historie passer det godt å sitere fra Rolf Reinungs notater fra dannelsen av foreningen: fra starten i Oppnå anerkjennelse som pålitelige håndverkere - Kunne tilby et landsdekkende nett av medlemsbedrifter - Heve forståelsen for fysisk sikring - Sikre kunden gjennom klagenemnd - Delta i samarbeide med tilsvarende organisasjoner i andre land - Øve faglig påvirkning på forsikringskrav og standarder - Opplæring og oppdatering av egne medlemmer - Få låsesmedfaget opptatt som eget fag - Få godkjennelse for mesterutdanning Å starte en forening er et bygningsarbeid i positiv ånd, hvor sten legges til sten, inntil muren er reist og taket lagt. Når dette er gjort begynner vedlikeholdsarbeidene, og arbeidet med tilbyggene. Alt krever en positiv ånd, åpenhet og vilje til offer. En likefrem, ærlig og redelig fremtreden, uten at noen faller for fristelsen til utnyttelse av situasjonen med ny merviten til uvederheftighet overfor med-medlemmer og andre. Ta imot er lett - yte er vanskeligere. Det allermeste av NLs resultater har blitt til i denne ånd, utallige er timene medlemmer har lagt ned i frivillig arbeid for foreningen og hverandre. Historien fortsetter i Låsesmeden nr Kilde: NLs 20 års jubileumsbrosjyre av Oddvar Andresen LÅSESMEDEN

6 Forsikringsagenten og butikkeieren Vi har på disse sidene tatt utgangspunkt i en oppdiktet historie fra et av våre medlemmer. Hvor mange leser Forsikringsvilkårene sine? Hvor godt skal en forsikringskonsulent kunne fysisk sikring? Og hva må kunden selv ta ansvaret for? I historien settes ting på spissen, men når det kommer til fysisk sikring og kostnader rundt denne forteller mange låsesmeder at de har vært ute for at kunden skal slanke tilbudet for å spare penger og sikkerhet. Når uhellet så er ute kan det være nesten som å spare seg til fant. En butikkeier får besøk av forsikringskonsulenten og de går rundt i lokalet og prater om hvor lønnsomt det et å bytte forsikringsselskap. Så var det prisen da, hvis du setter inn en alarm så får du en stor rabatt, sa forsikringskonsulenten. Det ordet likte butikkeieren. De ble enige, alarm kom på plass, alt var i orden og forsikringskonsulenten lovet å sende en mappe med vilkårene. Fjorten dager gikk og regningen kom sammen med vilkårene; et fingertykt hefte med masse paragrafer med forbehold om ditt og datt. Midt inni heftet sto det vilkår om låser, men så langt kom ikke mannen før han la boka i skuffen. Så en natt kom tyven frem, gikk igjennom døra og alarmen ulte og tutet og tutet og ulte, men ingen kom, for de i huset ved siden av var bortreist. Alarmen var viderekoblet til mannens mobil, men han var på tur uten mobil. Da mannen kom hjem og så på sin mobil, ringte han taxi og dro rett til butikken! Tyven var vekk, PC-en var vekk, og det så ut som nordavinden hadde vært innom butikklokalet. Mannen ringte til politiet, som kom og gikk igjennom lokalene, og sikret døren midlertidig. Mandag morgen ringte mannen til forsikringsselskapet, de sendte en takstmann. Han takserte skaden som tyven hadde utført, og tok bilder av døren. Takstmannen sendte skadeskjema og bilder til forsikringsselskapet. Så kom et brev fra forsikringsselskapet hvor det sto at lokalene hadde ikke FG godkjent lås, og derfor må vi meddele at du får avkorting på erstatningen. Mannen ble eitrende sint og kastet seg på telefonen og fortalte at han hadde hatt besøk av forsikringskonsulenten den... Det eneste jeg fikk beskjed om at alarm DET måtte jeg ha. Den hyggelige stemmen i den andre telefonen sa: Har du ikke lest vilkårene dine, på side 25 der står det hvilken krav Vårt råd til selskapene er at de skal henvise dem som trenger låser til NL medlemmer. Erik Jørgensen, Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd du må ha på låsene dine. Så mitt råd til deg er at du kontakter en låsesmed for en befaring og pris for å sikre lokalene. Butikkeieren slo opp på de gule sider i telefonkatalogen, der var det to låsesmeder, en som var NL medlem og en ikke. NL Låsesmeden kom innom og de gikk gjennom lokalet sammen. Jeg sender en faks på prisene til deg, sa han da han var ferdig med befaringen. Da telefaksen med anslaget kom, fikk mannen med ett et karveslag. Han ringte også den andre låsesmeden nede på hjørnet, og han kom og ga en pris med en gang. Og mannen ble lykkelig for det var jo under halve prisen, men han syns at det var mer på det første tilbudet, men han andre var jo låsesmed han også, så det stemte nok, tenkte han. Så kom tyven tilbake.. men det er en annen historie. KM Redaksjonen har lagt fram problemstillingene i innlegget for Nils Skarning, pensjonert sikkerhetssjef i Postbanken. Tross pensjonisttilværelsen har Skarning etablert seg i det små som selvstendig sikkerhetsrådgiver, kvalitetsinspektør for vaktselskapene (Sikker Vakt) og han holder jevnlige foredrag innen ulike sikkerhetstemaer. Det går mange selgere rundt i vårt samfunn og det som skildres i historien har hendt mange, mange ganger før. Nå er det ikke bare forsikringsbransjen som selger uten å ta hensyn til konsekvenser når noe skjer. Det var nå slik at for mange år siden var det en mann som solgte ferdig pakkete fallskjerm og hvoretter kjøperen spurte: Hva gjør jeg dersom den ikke åpner seg etter at jeg har hoppet? Ingen problem, sa selgeren, du kommer bare tilbake og bytter n. Ja det finnes løsninger på alt. Så til saken. Dette med lesing av vilkårene er alltid et problem, nettopp fordi vilkårsheftet har mange sider, liten skrift og man blir villfaren etter å ha lest noen sider. Min oppfatning av selgere/konsulenter er at de har et krav på seg til å selge produkter for å nå sine økonomiske mål. De økonomiske målene er lagt urimelig høyt og det betyr at selgeren kan ty til lettvinte løsninger for å få solgt sine produkter. Det gjelder i alle bransjer. Det er klart at forsikringskonsulenten her skulle ha veiledet kunden om at låsene i lokalet var for dårlige. Konsulenten burde vært skolert om FGkrav, låser og hvem man skal benytte som leverandør. Slik jeg ser saken har konsulenten ikke den kunnskapskvalitet som man forventer. Spesialist kan ikke konsulenten være, men kunnskap om ulike sikkerhetselementer burde vært på plass. Det å viderekople alarmsignalet til mobilen er en kjapp og tullete løsning, men løsningen er lettvint å foreslå når det gjelder å markedsføre alarmsystemet. Det er ikke så veldig kjekt å sitte på en solfylt strand på Kanariøyene og se meldingen Innbrudd i butikken i displayet. Hva gjør du da? Kopling mot mobil kan være en grei nr. to løsning og da ment som en informasjon, men som prioritet en bør alltid alarmer gå til en FG-godkjent alarmstasjon. Det er ressurser fra vaktselskapene som bør rykke ut. Du som butikkeier, har ingen erfaring på å håndtere innbruddstyver. Det er helt klart at de som får anledning til å benyttet symbolet FG (og andre kvalitetssymboler), har en annen totalkvalitet enn de som fusker med ulike ikke kontrollbare produkter. Det er klart at kvalitet koster, men det kan gi mye igjen. Det er mange av oss som har vært i lokaler hvor tyver har herjet og rasert for vis av kroner. 6 LÅSESMEDEN

7 I NLs strategi er et nærmere samarbeid mellom forsikring og låsesmedbransjen en av hovedmålsetningene. Både NL og forsikring driver opplæringsvirksomhet, og vi kan sikkert delta i hverandres samlinger, både som deltagere og instruktører. LÅSESMEDEN er også egnet, særlig med tanke på opplæring av kunder. Vi har god kontakt med Hans Erik Andersen i If forsikring, og har allerede møtt velvilje for et samarbeid hos ham. Hans Erik Andersen gir her en kommentar til artikkelen om Forsikrings-konsulenten og Butikkeieren og Nils Skarnings tilsvar til denne. Det går fram av artikkelen at historien er oppdiktet. Vi får håpe det er riktig. I motsatt fall står vi overfor en forsikringskunde uten sans for sluttsummen og den totale kostnad, men desto større sans for rabattsatser. I det virkelige liv vil anskaffelses- og driftskostnadene ved et FG-godkjent innbruddsalarmanlegg langt overstige en eventuell rabatt for dette. Det er et lite hyggelig syn, men kunne FG-lås og FG-alarm ha stoppet innbruddet? Tja kanskje eller kanskje ikke. Du vil likevel få en god effekt av dine installasjoner, ditt forsikringsselskap bistår deg og du vil få kvalifisert hjelp hos låsesmedene. Forsikringskonsulenter skal kunne litt om det meste innen sikkerhetsområdet. De skal kunne henvise til fagpersoner innen låser, dører, vinduer, alarmer og brann. Generelt råd innen fysisk sikkerhet er at du alltid må se totaliteten, det nytter ikke å sikre inngangsdøren av eik med FGlås dersom varedøren bak lett kan bendes opp fordi den har slitt dørblad og dårlige karmer. Jeg er av den mening at både forsikringskonsulenten og låsesmeden må se på slike forhold de bør ha yrkesstolthet for sitt fag. Kanskje bør det opprettes tettere kontakt mellom det enkelte forsikringsselskap og NL. Forsikringselskapene har kurs flere ganger årlig og der bør NL være med. Nils G. Skarning Det at en næringsdrivende ikke makter å lese kontrakten, som forsikringsbeviset med blant annet sikkerhetsforskrifter er, vil vi i forsikring sterkt beklage. Årsaken til at omfanget har blitt som det har blitt, skyldes ikke minst krav i forsikringsavtaleloven og andre offentlige vedtak som forsikringsselskapene er pålagt å følge. I forsikringsselskapenes salgsmateriell inngår ofte et forenklet sammendrag av vilkår og bestemmelser, slik at man i det minste kan få en oversikt. Det går videre fram at det valgte alarmanlegget har alarmoverføring til eierens mobiltelefon. Dersom dette anlegget er levert av et FG-godkjent alarmforetak, som ikke klart har gjort oppmerksom på hvilke svakheter et slikt overføringssystem har, bør vi kanskje se litt på om det er for lett å bli FG-godkjent som alarmforetak? Dette er en løsning som ikke blir anbefalt av alarmfirmaer med nødvendig kompetanse. Et alarmanlegg som bare uler og tuter og tuter og uler vil ikke under noen omstendighet være FG-godkjent for næringsvirksomheter. Det går også fram, både av artikkelen og av Nils Skarnings tilsvar, at det forventes av en forsikringskonsulent at han også skal beherske lås- og alarmfaget. En forsikringskonsulent skal ha en autorisasjon innenfor det kundesegmentet han betjener, dokumentert med flere eksamener, at han behersker sitt fag. Det er et krav fra arbeidsgiveren om slik autorisasjon. Listen over ønskede kvalifikasjoner burde kanskje forlenges? Vi bør også beherske, og ikke bare kjenne til, faget om brannalarm, sprinkler og andre slokkeanlegg, samt tiltak mot flom og vannskader? Listen kan sikkert gjøres enda lenger. Vi i forsikringsselskapene setter vår ære i å beherske vårt fag, som er riktig forsikring av den økonomiske risikoen som den enkelte forsikringstaker ikke selv kan eller vil bære. Dette lærer vi om på interne og eksterne kurs, hvor også sikringsbestemmelser innenfor den enkelte skadetype er tatt med. Når det gjelder innbruddssikring, er vi heldig dersom det kan avsettes 45 minutter til dette faget, til fortrengsel for det vi må lære, om nye produkter, lovbestemmelser osv. Men skal vi fylle vår egentlige rolle, sier det seg selv at full fagutdannelse innenfor andres fagområder vil vi aldri kunne få. Vi forventer at andre fagfolk behersker sine fag, men jeg har tilgode å se at det er kommet krav om at en låsesmed også skal være kvalifisert forsikringsrådgiver? Det har endelig blitt en mulighet for svenneprøve også innenfor låsesmedfaget. Jeg vet at Foreningen Norske Låsesmeder lenge har arbeidet for dette, og ære være dem for det! Men fremdeles er det ikke noe krav om at den som prosjekterer, tilbyr og monterer lås skal ha noen som helst form for dokumenterte kvalifikasjoner. Innenfor alarmfaget er situasjonen den samme. Hvem som hels kan levere, men forsikringsselskapene godtar kun anlegg prosjektert, kontrollert og vedlikeholdt av et FG-godkjent alarmforetak. Men vi har alle noe å lære, også lære å kjenne sine begrensninger! Det er først når vi tror at vi kan alt, at det virkelig er fare på ferde. La oss komme ut av våre glasshus og utvikle et samarbeid. Vi ønsker Foreningen Norske Låsesmeder og hele låsbransjen forøvrig velkommen med forslag om hvordan et slikt samarbeid kan utvikles til glede og nytte for våre felles kunder. Med vennlig hilsen Hans Erik Andersen Sikkerhetskonsulent If Skadeforsikring LÅSESMEDEN

8 I forrige nummer ble prosjekt Brannsikre bygårder presentert for leserne sammen med flere artikler rundt temaet brann og sikkerhet. Vi syntes dette var en flott sak og være med på for våre medlemmer. Det er mer meningsfylt å få være med på å sikre liv enn å bare sikre verdier. Nå har det vært ferie de fleste har nytt sommerværet det er nå på tide å virke. Vi lurte på hvordan fremdriften var i prosjektet har de kommet skikkelig i gang? Vi ringte vår mann i OBRE Daniel Johansen, og ba om rapport. Her er den! B.E. Hveding OSLO BRANN- OG REDNINGSETAT INFORMERER Brannsikker bygård hva skjer? Noen lurer kanskje på hva som har skjedd siden Låsesmeden nr 2 kom ut tidlig på sommeren, og hva som skal skje videre. Prosjektet er noe forsinket, men i skrivende stund er det i overgangsfasen mellom rapport og den praktiske biten (kontroll/tilsyn). Noe som er viktig å fremheve i forhold til denne saken: Over 50 % av brannene i Oslos gamle bygårder i perioden spredde seg via trapperomsdører! Bygård i denne sammenheng er kanskje bedre kjent som murgårder eller 1890-gårder. I praksis betyr dette at brann raskt sprer seg til trapperommet (veldig ofte bare ett pr. leilighet), noe som igjen reduserer muligheten for eller umuliggjør sikker rømning. Trapperommets egenskaper som egen branncelle er av avgjørende karakter, særlig når det gjelder personsikkerhet, men også verdisikkerhet. OBRE har definert tre spredningskategorier når det gjelder dører: Gjennombrenning av dør, spredning gjennom åpen dør og spredning gjennom utett dør. Disse spredningskategoriene til sammen har altså forekommet i over 50 % av de kartlagte brannene. Vurdering av trapperommets egenskaper vil derfor ha første prioritet ved våre besøk i bygårdene. Et viktig prinsipp innen brannvern er å begrense en brann som oppstår (bygningsmessige tiltak) i tillegg til å forebygge/ unngå at brann skal oppstå. Generelt sett kan låsesmedene komme på banen for å gjøre en stor og viktig jobb for å bedre personsikkerheten. Sentrale arbeidsområder vil være avlåsing av fellesarealer (f.eks. portrom, trapperom, kjeller, loft og bakgård) for å begrense tilgjengeligheten for potensielle ildspåsettere, utbedring av trapperommets egenskaper som egen branncelle (dørlukkere på dører som er godkjent for dette, utbedring ved arkitektoniske hensyn, låsesystemer osv.). Prosjektgruppa Brannsikker bygård v/ Daniel Johansen teknisk brannmester/branningeniør Bildet viser noe av problematikken med brannspredning til trapperom via dårlige, åpne eller utette trapperomsdører. Teglsteinsveggene var pusset før brannen. 8 LÅSESMEDEN

9 Dørlukkerløsninger i gamle bygninger I gode, gamle dager ble det ofte benyttet fjærhengsel som selvlukkermekanisme på brann- og røykskilledører. I dag vet vi at fjærhengselet ikke oppfyller kravet som stilles til disse dørene. Utfordringen på gamle dører er at det ikke finnes dørlukkere som er godkjent brukt på døren. Nye dører har ett sertifikat som forteller deg hvilken dørlukker døren er godkjent med. For at dørlukkeren skal være godkjent skal denne være montert på døren når døren blir branntestet ved brannlaboratoriet. Når det skal velges dørlukker på gamle dører, må det som minstekrav settes at dørlukkeren er testet i henhold til EN (Den europeiske normen for dørlukkere). De fleste produsenter har testet sine dørlukker etter EN 1154, og da er dørlukkeren merket med dette. Siden dørene ikke er branntestet med valgt løsning, må den valgte løsningen også bli godkjent av de lokale brannmyndigheter. Veldig ofte når man går rundt i gamle bygg, ser man at noen er kreative når det gjelder montasje av dørlukkere. Dørlukkere er montert på skrå for å tilpasse seg en buet dør, eller dørlukkeren er montert på brakett som ikke finnes i noens varespekter, men som finnes under avdelingen kreative løsninger. Dette er løsninger som i fremtiden ikke vil bli godkjent av Riksantikvar og andre bygningsmyndigheter. Hvorfor ikke velge en løsning som er usynlig og godkjent brukt på brann- og røykskilledører? Dette er løsninger vi har erfaring med når det gjelder Akershus festning og Det Kongelige Slott. Vi i DORMA har vært involvert i et prosjekter på Akershus festning og Det Kongelige Slott vedrørende sikring av brann- og røykskilledører. Kravet fra Riksantikvaren var at det ikke skulle være synlige dørlukkere. Dette ble løst med ITS, BTS og RTS løsninger. Det viktigste er uansett å velge en dørlukkerløsning som klarer å lukke døren, dette må testes etter at montasjen er ferdig. Testen gjøres ved at døren åpnes 30 cm fra sluttstykket, deretter slippes døren og låsekassens falle skal gå i inngrep i sluttstykket. Hallvard Banken EN 1154 Denne europeiske standarden ble godkjent av CEN CEN-medlemmer er forpliktet til å følge CEN/CENELEC Internal Regulations som angir vilkårene for å gi denne europeiske standarden status som nasjonal standard uten endringer. Dørlukkere produsert i henhold til NS EN 1154 skal være merket i følge tabell Brukskategori (første siffer) Klasse 3: For lukking av dører fra en åpningsvinkel på minst 105º Klasse 4: For lukking av dører fra en åpningsvinkel på 180º Antall prøvningssykluser (andre siffer) Klasse 8: prøvningssykluser fra åpningsvinkel på 90º Massen av prøvningsdøren (tredje siffer) Sju klasser for masser av prøvningsdøren og tilhørende dørlukkerkrefter er fastlagt etter tabell i denne standarden. Dersom en dørlukker har en rekke justerbare lukkekrefter, skal den største og minste kraften angis. Egenskaper ved brann (fjerde siffer) Klasse 0: Uegnet for bruk på brann/- røykdører. Klasse 1: Egnet for bruk på brann-/røkdører, forutsatt en tilfredstillende vurdering av at dørlukkeren bidrar til brannmotstand til bestemte brann-/røykdører. En slik vurdering ligger utenfor omfang av denne standard (se pren ). Sikkerhet (femte siffer) Alle dørlukkere skal oppfylle de grunnleggende kravene for sikkerhet ved bruk. Derfor er bare klasse 1 fastlagt. Korrosjonsbestandighet (sjette siffer) Klasse 0: Ingen definert korrosjonsbestandighet. Klasse 1: Svak bestandighet. Klasse 2: Moderat bestandighet. Klasse 3: Stor bestandighet. Klasse 4: Svært stor bestandighet. NØKKELSAFER TIL BRANNVARSLINGSANLEGG SAFESPESIALISTEN Autorisert sikkerhetssenter Rektor Steens gt. 30, Stavanger Tlf.: Våre nøkkelsafer tilfredstiller FGs krav. KOLON LÅSESMEDEN

10 Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL)- tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige Dette lurer vi på Oppsigelse av arbeidstaker SPØRSMÅL FRA Daglig leder har tatt kontakt vedrørende et ansettelsesforhold til en ARBEIDSLIVET arbeidstaker som begynte i bedriften for ca. fire måneder siden. Det ble vedkommende ny oppsigelse med korrekt oppsigelsesfrist i henhold til undertegnet en skriftlig ansettelsesavtale, med en oppsigelsestid på tre måneder. I avtalen er det ikke nevnt noe om ansettelsesforhold. Oppsigelsen skal bestemmelsene om at det er et fast prøvetid, men daglig leder mener at det leveres til arbeidstakeren personlig eller ble nevnt muntlig at det skulle være sendes i rekommandert brev, og den prøvetid de seks første månedene i skal inneholde bestemte opplysninger, arbeidsforholdet. se aml. 57 nr. 2. Det enkleste er å Nå har arbeidsgiveren sagt opp vedkommende, med en oppsigelsestid på som for eksempel NHO har utarbeidet. bruke et standard oppsigelsesformular 14 dager. Oppsigelsen er bl.a. begrunnet i arbeidstakerens faglige dyktighet, om oppsigelsesfristens lengde, er det spørsmål. Når det gjelder det siste spørsmålet og det er henvist til arbeidsmiljølovens(aml.) 63 vedrørende oppsigelse i arbeidsavtalen som kommer til anven- den avtalte fristen på tre måneder i prøvetid. Etter at dette skjedde, er delse, da denne går foran lovens daglig leder og arbeidstakeren uenige bestemmelser som har en frist på en om forståelsen av arbeidsmiljølovens måned, se aml. 58 nr. 1. bestemmelser vedrørende oppsigelsen. På denne bakgrunn har daglig leder for Krav om at spisepauser skal det første spørsmål om vedkommende inkluderes i den alminnelige er fast ansatt eller ansatt med en arbeidstid bestemt prøvetid. En av arbeidstakerne i en bedrift har Forutsatt at arbeidstakeren er fast fremsatt krav overfor daglig leder om ansatt, og at det dessuten er saklig at hennes spisepauser må inkluderes i grunn for å si opp vedkommende, har den alminnelige arbeidstid. Begrunnelsen for dette er at hun av og til må daglig leder også spørsmål om hvordan saksbehandlingen bør være videre i avbryte spisepausene for å betjene dette tilfellet. I tilknytning til dette spør kunder. Enkelte ganger må hun også han også om oppsigelsestidens lengde. forskyve spisepausene fordi hun må En avtale om prøvetid skal være skriftlig. Dette fremgår av aml. 63 første avslutte arbeidet før spisepausen kan tas. Daglig leder opplyser at denne ledd. Kravet til skriftlighet er også forutsatt i lovforarbeidene og stort sett arbeidstakeren som regel fritt kan forlate sitt arbeidssted i spisepausene. lagt til grunn i rettspraksis. På denne bakgrunn spør daglig Dersom en avtale om prøvetid er leder om arbeidstakeren har rett når inngått formløst (muntlig), kommer det gjelder kravet om at pausene skal ikke aml. 63 til anvendelse. Arbeidstakeren har i slike tilfeller vanlig oppsi- regnes med i den alminnelige arbeidstid når de faktiske forhold er som nevnt gelsesvern etter aml. 60. ovenfor. Konklusjonen på det første spørsmålet blir etter dette at arbeidstakeren I følge arbeidsmiljølovens 46 nr.1 tredje ledd regnes hvilepauser som er fast ansatt i bedriften. arbeidstid dersom arbeidstakeren ikke Arbeidsgiveren skal før han fatter fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen. beslutning om oppsigelse, så langt det Det fremgår av 51 tredje ledd at er praktisk mulig, drøfte spørsmålet pausen regnes som en del av arbeidsti- med arbeidstakeren og eventuelt arbeidstakerens tillitsvalgte, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker det, se aml. 57 nr. 1. Etter at dette er gjort, og arbeidsgiver antar at det foreligger saklig grunn for å si opp vedkommende etter aml. 60, kan han gi den dersom arbeidstakerne hele tiden må oppholde seg på arbeidsstedet, og dessuten i de tilfeller hvor det ikke finnes tilfredsstillende spiserom eller hvilerom. I utgangspunktet skal arbeidstakeren ha en reell hvilepause, slik at det skal være fritakelse fra plikter i spisepausen. Dersom spisepausene bare blir avbrutt av og til, og arbeidstakeren for øvrig har anledning til å forlate arbeidsstedet i disse pausene, inkluderes ikke pausene i den alminnelige arbeidstid. Arbeidstakeren må finne seg i en viss forskyvning av spisepausene på grunn av dette uten at pausene skal regnes med i den alminnelig arbeidstid. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger i dette tilfellet, kan arbeidstakeren ikke gis medhold i sitt krav. 10 LÅSESMEDEN

11 Ikke «bare et årsmøte» En sosial begivenhet - møte med nye og gamle venner og kolleger En opplevelse som du og din ledsager skal huske En bursdagsfest med «runde tall» Et årsmøte, der viktige saker skal avgjøres - og din stemme skal høres. Det er en fornøyelse å invitere alle medlemmer, leverandører, gjester - og ikke minst ledsagere - til årsmøte og jubileumsfest i Stavanger. Vi ønsker at dere skal huske oppholdet i og rundt byen vår. Vi har mye å by på og legger opp til et program som starter allerede fredag kveld. Når det gjelder reisekostnader er det hyggelig at flyprisene i skrivende stund ligger under halvparten av det vi betalte for bare en uke siden. Alt skulle da ligge til rette for et godt oppmøte! Seminar, årsmøtet og jubileumsfesten finner sted på Radisson SAS Atlantic Hotel, byens «beste». Flott utsikt over Breiavatnet, byen og havnebassenget. Hotellets kjøkken er velrennomert. Festen på lørdag legges til Kiellandssalen - ta med dansesko; Sverre Kvams med 5 manns orkester spiller opp. På søndag inviterer Marvik Service og Låsgruppen Stavanger til åpent hus. Vi skal prøve å gjøre det beste for dere, helt til søndag. Hilsen Anne Katrine og Bård Eilif Hveding Opplev Utstein Kloster Utstein Kloster er landets eneste bevarte middelalderkloster. Bygningene ble benyttet som kongsgård av Harald Hårfagre etter slaget i Hafrsfjord, ca Rundt 1265 ble det overtatt av augustinermunker som bl.a bygde en enestående kirke. Etter reformasjonen i 1537 ble klosteret overtatt av kongen - og enda seinere gikk det over i privat eie som herregård. Fra 1935 har anlegget vært i offentlig eie. Kulturlandskapet rundt klosteret - ca mål - er fredet. Det drives i dag som museum og seminarsted. Et meget bra kjøkken, en rikholdig vinkjeller, «den hvite dame» - vi kan i hvert fall love deg noe av dette. Utstein er også kjent for sin gode akustikk og en rolig og spesiell atmosfære - et sted der artister trives og statsmenn fra hele verden har ført forhandlinger og funnet løsninger. Velkommen til Stavanger! Ved midnattstider vil vi kanskje få del i Utsteins ikkedokumenterte historie med oss.. historien om Cecilie «den hvite damen»... På Utstein kloster får vi oppleve vakker visesang, folketoner om troll og djævelskap, drivende rytmer og brennende kjærlighet i kveldens konsert med Rønnaug Foss Alsvig og hennes musikere. Utstein Kloster Ledsagerprogram lørdag Stavanger sentrum står på programmet og vi har lagt vekt på variasjoner og fleksibilitet - også med tanke på været. Vi har engasjert en av distriktets fremste guider, Rune Helgø som skal vise fram alt det kjekke. Stikkord er historie, kultur, Gamle Stavanger, «ganens gleder», fritid til shopping i trange gater. Bli med og opplev byen! LÅSESMEDEN

12 Godkjente firmaer pr. 1. september 2002 ALTA Thermoglass AS Betongvn. 1, Pb Elvebakken 9501 Alta Tlf Fax ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf Fax ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb Billingstad Tlf Fax BERGEN Bergen Låsservice Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen Tlf Fax Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf Fax Døgnservice: Låsmesteren AS Kanalvn. 54, Pb Postterminalen, 5892 Bergen Tlf Fax Låsservice A/S Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen Tlf Fax BODØ Låssenteret Bodø AS Storgt. 25, 8006 Bodø Tlf Fax BÆRUM Låsbua A.S Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika Tlf Fax DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre Storgate 37, Pb. 454 Brakerøy 3002 Drammen Tlf Fax Møller Undall AS Hamborggt. 21, Pb Drammen Tlf Fax ELVERUM Lås & Sikring AS Per Sivles vei 38, Pb Elverum Tlf Fax FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice AS Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby 1616 Fredrikstad Tlf Fax GJØVIK b&t Låsservice as Østre Toten vei 35, 2816 Gjøvik Tlf Fax Låssmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf Fax HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden Oscars gt. 1, 1771 Halden Tlf Fax HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb Midtstranda, 2306 Hamar Tlf Fax b&t Låsservice as Furnesveien 81-83, Pb Hamar Tlf Fax HARSTAD Låsservice Nor as Mercurvn. 6, 9408 Harstad Tlf Fax HAUGESUND Glass & Låsservice as Karmsundgt. 176, Pb. 63, 5501 Haugesund Tlf Fax Sikring & Låsservice A/S Raglamyrvn. 11, Pb Haugesund Tlf Fax HOKKSUND Eiker Lås-service AS Sundmoen Næringsområde 3301 Hokksund Tlf Fax Servicetlf HØNEFOSS Brann & Låsservice Hauggt. 10, 3513 Hønefoss Tlf Fax KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg Tlf Fax KONGSVINGER Ingeborg Beslag & Låssystemer Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger Tlf Fax KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, P.b Postb Kristiansand Tlf Fax KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS Industrivn. 13, 6517 Kristiansund Tlf Fax LARVIK Låsesmeden Larvik AS Olavs gt. 5, 3256 Larvik Tlf Fax Servicetlf LILLEHAMMER b&t Låsservice Lillehammer as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf Fax LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, Pb Lillestrøm Tlf Fax LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal Tlf Fax MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Ranheimgt. 10, Pb. 528, 8601 Mo Tlf Fax MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde Tlf Fax MOSS Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Storgt. 9, 1531 Moss Tlf Fax Vakttlf Moss Låsservice Skoggt. 2, 1530 Moss Tlf Fax MYSEN El-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf Fax NAMSOS Lås & Sikring AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf Fax NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Sørliveien 2, Pb. 66, 1482 Nittedal Tlf Fax ODDA Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf Fax OSLO Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer Sannergt. 32, Pb Rodeløkka, 0501 Oslo Tlf Fax Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru, 0614 Oslo Tlf Fax Groruddalen Låsservice Bergensvn. 4 B (Grorud Senter), 0963 Oslo Tlf Fax Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningens gt. 32, 0154 Oslo Tlf Fax Låsmester 1 Kjølberggt. 23, 0653 Oslo Tlf Fax Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15, Pb Torshov, 0401 Oslo Tlf Fax Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo Tlf Fax Låsgruppen Oslo AS Essendropsgt. 7, Pb Maj., 0301 Oslo Tlf Fax Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf Fax Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf Fax R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo Tlf Fax Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkes gt. 37, Pb Tøyen, 0608 Oslo Tlf Fax Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo Tlf Fax Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf Fax Vakt Service Alarm & Lås AS Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo Tlf Fax Døgnvakt Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr. Krogs gt. 2, Pb Grønl., 0134 Oslo Tlf Fax PORSGRUNN Brann- og sikringservice AS Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf Fax SANDEFJORD Lås & Prosjektservice AS Raveien 224, 3242 Sandefjord Tlf Fax Låsgruppen Drammen AS, avd. Sandefjord Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf Fax SARPSBORG Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax SKI Follo Lås og Glass-sikring AS Jernbaneveien 2, 1400 Ski Tlf Fax SKIEN Låshuset AS Postboks 1024, 3704 Skien Tlf Fax STAVANGER Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf Fax Marvik Service AS Rektor Steens gt. 30, 4010 Stavanger Tlf Fax SANDNES Sikring & Låsservice Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Tlf Fax STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf Fax STRØMMEN Romerike Lås-Service Stasjonsvn. 20, 2010 Strømmen Tlf Fax TROMSØ Nøkler & Lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf Fax Tromsø Låsservice AS Strangt. 144, 9008 Tromsø Tlf Fax TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf Fax Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasons gt. 30, Pb. 2577, 7413 Trondheim Tlf Fax SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, Pb Tempe, 7438 Trondheim Tlf Fax TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561, 3101 Tønsberg Tlf Fax Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf Fax VERDAL P. A. Elektro AS Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal Tlf Fax ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Pb Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf Fax Medlemmenes e-post og finner du på

13 Bergen Låsservice Bergen Nord Låsservice ble stiftet i desember Daglig leder Stein Erik Hansen hadde fram til det vært ansatt ved TrioVings Bergenskontor i 11 år. Han startet som service montør og ble etter hvert salgskonsulent med spesialfelt olje og gassinstallasjoner i Nordsjøen. Isommer forenklet Bergen Nord Låsservice navnet beliggenheten til firmaet i Kollåsen i Åsane var opphavet til nord, men som tiden gikk ble navnet unødig langt. - I vår travle hverdag vil vi ha det meste enkelt, og navnet Bergen Nord Låsservice var langt å besvare telefoner med, samtidig som vi opplevde at det var vanskelig å oppfatte, sier Stein Erik Hansen. Så nå er navnet Bergen Låsservice, rett og slett. Stein Erik forteller at det faktisk er slik kundene har omtalt firmaet, og da blir nok ikke overgangen vanskelig. Plasseringen av bedriften er ikke endret, de holder fremdeles til i romslige lokaler med butikk og verksted på Åsane. De er åtte ansatte, og en av dem er lærling. Bergen Låsservice er svært fornøyd med å ha ansatt lærling, særlig fordi lærlingen de har fått er glødende interessert i lås og beslag, og har en kreativitet som har kommet til nytte i mang en arbeidsoppgave. I tillegg har de fire drevne servicemontører, to ansatt for salg og service, og sist men ikke minst, en mann til å hjelpe kundene i butikken. Sistnevnte har også ansvar for lageret og bygging av låssystemer. Stein Eriks tidligere erfaring fra Nordsjøen har han tatt med inn i virksomheten, og en stor del av oppdragene foregår i Nordsjøen. Et låsesystem på en boreplattform er avansert, og Bergen Låsservice sørger for hele tiden å være oppdatert og orientert om hvilke forskrifter som gjelder. De setter sin ære i å lage låsesystem som kundene kan leve med i mange år etter at det er ferdig utarbeidet og montert. For å yte service i Nordsjøen har to av de ansatte sikkerhetskurs for slikt arbeid, og må ved jevne mellomrom NL profileringen er på plass. sørge for at de er up to date og klarerte for oppdrag. Bergen Låsservice AS ble NL firmamedlem tidlig i 1998, og firmaet er alltid godt representert på Låsesmedtreffene. Opplæring og kunnskapsøkning er viktige elementer i driften, og bidrar til å skape godt miljø og motiverte arbeidstakere. Daglig leder, Stein Erik Hansen har svennebrev og mesterbrev i Låsesmedfaget. Bergen Låsservice er et TrioVing Sikkerhetssenter. - Vi synes det er viktig å kunne hjelpe mannen i gata, og hos oss kan kundene få svar på det meste om lås og sikkerhet, forteller Edvin Stenestø, som liker å møte kundene i de hyggelige butikklokalene hos Bergen Låsservice. Daglig leder Stein Erik Hansen begynte i bransjen som låsmontør, nå er det skrivebordet som er arbeidsplassen og administrasjonsoppgaver som fyller dagene hans. LÅSESMEDEN

14

15 PRODUKT NYTT Ny katalog på Alf Munthe delen av varesortimentet. Katalogen gjelder: 1. ABUS 2. MASTER 3. VOVO 4. ROYAL 5. BURG 6. NØKKELTILBEHØR 7. NØKKELRINGER 8. KEY BAK 9. DIV MUNTHE Bewacom BM31 og Alarmforbikobler K12 lanseres høsten 2002 BM31 Den nye porttelefon BM31fungerer via bedriftens telefonsentral. Det betyr lave installasjonskostnader og mange muligheter. BM31 er helt lik den velkjente Bewacom BM3, men nå også med kun én trykknapp (hotline). Det vil si at man kan ringe opp ett forhåndsprogrammert nummer i telefonsentralen, som for eksempel sentralbord. Dette gjør det meget enkelt for den besøkende ved bedrifter hvor alle må via resepsjonen. En enkel og meget brukervennlig løsning. K12 K12 er en helt nyutviklet alarmforbi-kobler/ kodelås fra Bewator. Den vil erstatte den tidligere modellen K11. K12 er beregnet for bedrifter hvor man ønsker en smidig og sikker alarmforbikobling, samtidig som den også kan fungere som en helt vanlig kodelås. Av nyheter kan det nevnes at kapslingen er i nytt robust design med bakgrunnsbelyst tastatur. På K12 kan man programmere inntill 30 koder, og separate koder kan velges til alarmstyring respektivt kodelås. K12 kan benyttes mot valgfri innbruddsentral. Trond Natskår AS er en del av DORMA gruppen og er norges ledene leverandør av byggningsautomatikk. DORMA, Tormax, KABA Gallenschütz og D+H er en del av vårt produktspekter. sluser slagdørsautomatikk skyvedørsautomatikk karuselldører vindusautomatikk adgangssperrer rotasjonsgrinder... For nærmere informasjon: Sandnes: Oslo: Kristiansand: post@natskaar.no LÅSESMEDEN

16 DORMA Norge A/S Brobekkveien 100 PB 195 Alnabru 0614 OSLO Tel Faks Internett:

17 BRANSJE NYTT Seminar for kunder og samarbeidspartnere Sikkerhetstiltak får ikke alltid høyeste prioritet i næringslivet, og målsettingen med seminaret var å fokusere på lås og sikkerhet og sikre seg før uhellet er ute. Det er mange som får seg en skikkelig overaskelese etter en brann eller et innbrudd, sier Sørensen, og bedriftsledere, kommuneansatte, entreprenører og vaktmestere var blant deltagerene som ville være føre var. Mange erfarne forelesere gjorde sitt til at kundene fikk en god innføring i sikringstiltak og relevante regler og forskrifter: Ernst Nervik fra Brannvesenet - Vidar Avlesen fra Politiet i Ski redegjorde for viktigheten av riktig og god avlåsning av næringseiendommer. - Bjørn Leivestad fra If Forsikring, spurte deltagerne om de viste hva som står i forsikringspapirene. Han orienterte så om hva forsikringsselskapet krever av oss når uhellet er ute, og vi skal ha oppgjør i fra selskapet. - Rømningsveier var neste post på programmet, og Ernst Nervik fra Brannvesenet hadde flere skrekkeksempler å vise til. - Jon Jevne fra Securitas forklarte hvorfor de mener det er viktig at de fleste bedrifter bør ha alarm, og hvordan man kombinerer dette med vakthold. - PCI viste utstyr for preging og tilvirkning av adgangskort, RCO kort- og kodelås og på Copiax sin stand kunne man se infrarød belysning, dørklokker og brannvarslere - Ann Katrin Pettersen fra TrioVing orienterte om FG-krav; klassifiseringene og definisjonene. Hun fortsatte med rømningsveier og løsninger, og presenterte også løsninger for opprettholdelse av både FG-krav og krav om rømning. Den 29. august inviterte Frank Sørensen i Follo Lås og Glass-sikring kunder og samarbeidspartnere til seminar. - Dorma hadde med seg utstillingsbussen sin, og Atle Knudsen delte deltagerne i to grupper og holdt sitt foredrag om panikkbeslag inne i bussen. - Stein Ulseth fra RCO pratet generelt om hvilke muligheter man har når man monterer ett adgangskortsystem, og om porttelefon løsninger i forskjellige varianter. Avslutningsvis fikk de tyvetalls besøkende mulighet igjen til å se på utstillingen og stille utstillerne spørsmål. Alle som deltok på dette lille seminaret, har vært veldig godt fornøyde, og Follo Lås og Glass-sikring har fått meget gode til-bake meldinger fra kundene og samarbeidspartnere i ettertid. Det må heller ikke glemmes at leverandørene også er veldig positive til å gjenta dette senere. Thomas Myrhaug, Copiax AS Vidar Avlesen fra Politiet i Ski Etter lunsj fikk deltagerne mulighet for å se de forskjellige utstillingene, og i Dormas utstillingsbuss fikk de fremmøtte selvfølgelig trykke og prøve alt de ønsket. LÅSESMEDEN

18 I Norge begåes det innbrudd nesten daglig, og det gjelder ikke bare for storbyene. For å hindre dette er adgangskontroll blitt et vanlig alternativ. Men som tiden går, setter brukerne flere krav enn bare sikkerhet; nemlig at systemet skal forstyrre bevegelsesfriheten så lite som mulig. BRANSJE NYTT Smidigere passering Systemet fungerer nærmest uten å synes. Med berøringsfrie kortlesere får man en smidig passering uten å behøve lette på sikkerheten. Berøringsfritt gjør det lett å passere gjennom låste dører, selv når du har hendene fulle. Innpasseringen blir rask, smidig og ikke minst sikker! Et adgangssystem med berøringsfri teknikk innebærer enkelt forklart at kortleseren gjenkjenner gyldige adgangskort, og låser opp døren for dem automatisk. Systemet fungerer nærmest uten å synes. Merkbart blir det egentlig ikke før en med ugyldig adgangskort nektes adgang. En av fordelene med berøringsfritt er at kortleseren leser kort eller brikker uten å være i direkte kontakt med disse. Ergo ingen mekanisk slitasje, verken på kort eller leser. To typer berøringsfri teknikk: Handsfree vil si at kortleserens konstruksjon gjør at brukeren ikke behøver å ta opp kortet for å vise det for leseren. Teknikken gir leseravstander opp til én meter. Handsfree leseren kan kombineres med tastatur for PIN-kode dersom man vil øke sikkerheten ytterligere. Proximity fungerer slik at kort eller brikker føres manuelt mot leseren på en avstand mellom 3-30 cm. Proxleserne finnes i to ulike utførelser; med lignende design som handsfree leserne og i Bewators velkjente og robuste metallkapsling med tastatur. K. Ytterhus 18 LÅSESMEDEN

19 BRANSJE NYTT b&t LÅSSERVICE i nye lokaler b& t Låsservice flyttet i juni inn i nybygget sitt i Kallerudsvingen på i Gjøvik Siden starten i 1981 har bedriften vært på flyttefot tre ganger, og bygget nytt allerede i Da syntes vi at vi hadde allverdens plass, sier daglig leder Geir Wiklund Olsen, og fortsetter: Vi har hatt en hyggelig vekst i de drøye 30 årene og nærmer oss 50 ansatte. Med bygget på 1800m2 regner vi med at vi har plass en stund framover. De nye trivelige lokaler innholder en moderne og innholdsrik butikk, serviceavdeling, systemavdeling og salgsavdeling Med motiverte medarbeidere har de alle muligheter tilstede for fortsatt vekst. Red. Renag as Vi søker etter flere medarbeidere: Låsmontører Prosjektselgere Oslo vest / Asker og Bærum / Buskerud Ta kontakt for nærmere informasjon. Mail: yale@renag.no Tlf Fax: Beste Adgangskontroll Produsent 2002 Bewator ble tildelt prisen for Beste Adgangskontroll Produsent 2002 i England. Til sammen ble over stemmer avlagt fra de engelske sikkerhets installatørene under årets avtemming. Den prestisje fylte prisen ble delt ut i forbindelse med den internasjonale Ifsec messen i Birmingham i mai. Tidlig krøkes OF ITALY BRAVO EUROPA Brobekkveien 80, P.b 25 Tveita, 0617 OSLO Markedets beste halvautomatiske sylindernøkkelmaskin. Vendbare 4-sidige bakker. Tlf: Fax: Da vi var i Kina for en tid siden, så vi denne pjokken som sveivet på en nøkkelfilemaskin i en by som het Xian. Da tenkte vi: Den skal tidlig krøkes som god låsesmed skal bli! Hilsen Jon A Skauan, Skauan AS LÅSESMEDEN

20