Krever veto mot alkohol-reklame

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krever veto mot alkohol-reklame"

Transkript

1 LØRDAG A-AVIS DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS NR HVER LØRDAG 1 SIDER > TV-SERIE Heltrøndersk dramadokumentar for barn MILJØBEVEGELSEN Makten og oppmerksomheten HELSE Høy trivselsfaktor på Bjarkøy sykehjem FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Dramadokumentar: Maria Hellem (9) har hovedrollen i barnetv-serien «Tuva fra Tarva». Mammaen hennes, Marthe, spiller mammaen i filmen. Side TV Dokudrama om hverdagslivet på Tarva 14 Aktuell Møte med St M EU 7 Krever veto mot alkohol-reklame PERSPEKTIV 3 SP-STRATEGI «Sp kan trenge en strategi for vekst utenfor Fjord- og Fjell- Norge. Det må til, hvis Sp skal være liv laga og få økt trøkk mot 013.» Erling Kjekstad er kommentator i Nationen. POLITIKK 4 5 Mange harde kamper om ordførerklubba I mer enn 100 kommuner foregår det fremdeles forhandlinger om posisjoner og verv etter valget. NÆRINGSLIV 8 Steensnæs glad for initiativ om lokalmat Tidligere matkjedeutvalgsleder Einar Steensnæs roser Norgesgruppens lokalmatmodell. DISTRIKT 1 Har ingen reserve for MS Nordlys Hurtigruten har ingen skip som kan gå inn for Nordlys. Men de har trolig en tidstapforsikring. AKTUELL FOTOMONTASJE: SCANPIX Sp, SV og KrF krever at det norske forbudet mot alkoholreklame på tv blir opprettholdt. Bruk vetoretten om nødvendig, sier KrFs Laila Dåvøy. EU lar ikke Norge få unntak fra tv-direktivet, men regjeringen har ikke gitt opp. Klar for ordførervervet Sp-politiker og styremedlem i Tine, Jan Ove Tryggestad, er blant dem som i disse dager forbereder seg på å bli ordfører.

2 MENINGER NATIONEN MENER LØRDAG Ny dansk regjering Valget bekreftet at sentrumspartiene Sp og KrF kjemper mot tunge trender. Sp trenger åpenbart en strategi for vekst utenom Fjord- og Fjell-Norge. Sosialdemokratenes Helle Thorning- Schmidt blir som ventet Danmarks første kvinnelige statsminister, selv om valget ble langt mer spennende enn målingene tilsa på forhånd. Sosialdemokratene gjorde faktisk et dårlig valg, men med alliansepartnere både på venstrefløyen og i sentrum i dansk politikk, klarte Thorning-Schmidt å avløse det ti år gamle konservative styret. Sett i lys av den lange regjeringstiden, gjorde avtroppende statsminister Lars Lykke Rasmussen og hans Venstre et svært godt valg. Partiet er fortsatt landets største. Rasmussen falt først og fremst for et bredt partipolitisk ønske om et regimeskifte. Radikale Venstre, som tilsvarer den norske Venstre, hadde sett seg lei på Dansk Folkepartis betydelige innflytelse fra ytterste høyre fløy, og skiftet blokk før valget. Det ser ut til å ha vært et populært trekk, Radikale Venstre framstår sammen med det røde ytterpartiet Enhedslisten som valgets store vinnere. Thorning-Schmidt står foran en svært krevende oppave. Dansk økonomi har stagnert og arbeidsledigheten er høy. Samtidig som hun skal løse disse problemene, må hun være forberedt på å bære SAGT AV ANDRE Sp i regjering «Hvorfor er det for eksempel ikke mulig å gi Sp en blank seier på landbrukspolitikken, og kanskje også på lokalsykehus, når det betyr så enormt mye for deres kjernevelgere?» Bjørgulf Braanen, redaktør, i Klassekampen. Nationen arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: E-post: pfu@presse.no Sjefredaktør/daglig leder: Mari Velsand mari.velsand@nationen.no Nyhetsredaktør: Rino Andersen rino.andersen@nationen.no Oppsummert Statsminister 1 Helle Thorning Schmidt blir danskenes første kvinnelige statsminister. Godt valg Den avtroppende statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, gjorde et godt valg. Sentrum avgjør Regimeskiftet kommer som 3 følge av at sentrumspartiet Radikale Venstre skiftet side. sprikende staur, for å låne et gammelt Borten-sitat. Hun må finne politiske løsninger som fire svært ulike partier kan slutte opp om. Den danske partifloraen er ikke helt ulik den norske. Når Thorning-Schmidt nå setter sammen en venstre-sentrumkoalisjon, kan det ha overføringsverdi for norsk politikk. Etter det norske valget, der de to store partiene Arbeiderpartiet og Høyre styrket seg, er det interessant å se hvilken avgjørende rolle sentrum spilte i det danske valget. Fram mot landsmøtet i 013 skal Kristelig Folkeparti diskutere hvilke regjeringsalternativer partiet går til valg på. Også i Norge kan sentrumspartier vise seg å bli valgets joker. Verdier «Jeg vil at folk skal legge merke til at Reitangruppen er opptatt av verdispørsmål, verdighet, verdifullhet, ordentlighet.» Odd Reitan, Rema-grunnlegger, til Aftenposten. Telefon sentralbord: Politisk redaktør (konst.): Kato Nykvist kato.nykvist@nationen.no Kommersiell sjef: Hege Wullum hege.wullum@nationen.no Hva skjedde med Sp i Trøgstad? KOMMENTAR Erling Kjekstad erling.kjekstad@nationen.no Sentrumspartiene og særlig Senterpartiet burde koste på seg noen selvransakelser etter dette kommunelaget. Hvis ikke, kan 013-valget bli triste saker. Selvransakelsen tid er allerede kommet for de store taperne i kommunevalget. SV og Frp er allerede i full gang. Særlig SV vrir seg allerede i valgets kval. De to andre taperne Senterpartiet og KrF slipper lettere. Det er delvis fordi tilbakegangen deres var liten. Vi snakker om marginer. Men disse marginene befinner seg i avskrekkende kort avstand til sperregrensen. Og enda viktigere: De bekrefter triste trender. Ingen som er opptatt av sentrums plass i norsk politikk kan likevel unngå å se hva som skjer: Sentraliseringen, urbaniseringen og sekulariseringen gnager jevnt og trutt på de to partienes velgergrunnlag. Bildet er klarest for Senterpartiets del. Bare se på lista over fylkene der Liv Signe Navarsetes parti scorer høyest: Lista er uhyggelig sammenfallende med de fylkene som topper utkantproblematikken og vanskene i landbruket. I Sogn og Fjordane oppnår Sp over 5 prosent av stemmene. De får oppimot 0 prosent i Nord-Trøndelag, 14 prosent i Oppland, 11 i Hedmark og 9 prosent i Møre og Romsdal. Bildet er riktignok veldig differensiert. Det er store lokale og regionale forskjeller. Likevel virker hovedlinjen klar: De to sentrumspartiene holder stillingen best i utkantenes utkanter. De står sterkt i regioner der de tradisjonelt har rotfeste, altså bibelbeltet for KrFs del og landbruksdistrikter for Sp del. Særlig Sp sliter i byene og i de folkerike, bynære bygdene. Nord-Trøndelag er det helt spesielle unntaket som bekrefter denne regelen. Som eksempel kan vi trekke fram Oslofjord-området, det gamle Viken, altså vekstregionene som omfatter fylkene Østfold, Vestfold, Akershus, nedre Buskerud og deler av Hedmark og Oppland. Dette er ikke bare en region med store byer, urbanisering, og massevis av arbeidsplasser i administrasjon, servicenæringer og kunnskapsbaserte næringer. Dette er også områder med brede bygder, sterkt landbruk, mange bønder, og store bygdelag der pendling opprettholder bosetting og deltidsbruk. Dette er, kort sagt, distrikter som fortsatt burde være Senterpartiets kjerneområder. Og, enda viktigere: Her burde det være mulig å overkomme grensa mellom bonde/ bygdevelgere på den ene siden og velgere i byer og tettbygde strøk på den andre. Men hva skjer? La oss ta Østfold, et fylke som for noen år siden var en Sp-bastion, og som helt opp til 1997 hadde fast Sp-representant på Stortinget. Nå er dette mandatet tapt, for øvrig sammen med mandatene fra Vestfold, Telemark, og Akershus. Slik er de lange linjers tale. I valget sist mandag hadde Sp en liten tilbakegang på 0,9 pst. i Østfold. Det er ikke mye, og bak tallet ligger store lokale variasjoner. Her er det lett å trå feil for oss som ikke kjenner de lokale forholdene til bunns. Likevel: Noen trender våger jeg å trekke ut. Vi ser for eksempel en Sp-tilbakegang (-0,5 pst. til 4,5 pst.) i en by som Halden. I 1990-åra var Halden en stor Sp-kommunene. I en typisk vekstkommune som Spydeberg taper Sp denne gangen. Det samme skjer i Oppsummert Sentrum sliter 1 Frp og SV er valgets store tapere. Men også Sp og KrF er ille ute. Utfordringen Sp sliter med oppslutningen i bynære bygder. Oppskrift Men partiets suksess 3 i Trøgstad kan kanskje gi noen ideer?

3 Kunnskapsmangelen innen skogbiologi er nesten banal. Kronikk side 6 ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE andre vekstkommuner som Askim og Eidsberg. Sp har derimot framgang i typiske landkommunene, som Rakkestad og Marker. Den mest interessante Sp-kommunen i Østfold er likevel Trøgstad. Den gamle landbrukskommunen kan i dag beskrives som en pendlerkommune fylkets randsone. Her har Sp under ledelse av sin nye lokale stjerne Ole André Myhrvold oppnådd en formidabel framgang. Den er på oppsiktsvekkende 9 prosent. Det er nå klart at Myhrvold gjenerobrer Sps gamle rolle som kommunens ordførerparti. Som sagt: Det ligger mange lokale forhold bak disse sakene. Likevel reiser tallene et spørsmål som blir avgjørende for Sps framtid. Hvordan lykkes i de bynære bygdene og i de tunge befolkningsområdene? Tilfellet Østfold illustrerer hva dette dreier seg om. Men vi finner den samme problematikken i andre bygder rundt store befolkningssentra, inkludert gamle Sp-bastioner rundt Stavanger og Trondheim. IDÉBANK «Lokale ledere med suksess i bynære bygder bør bli Sps nye tenketank foran valget i 013.» Det vil dukke opp ønsker om selvransakelse rundt mangt og mye i Sp etter dette valget. For eksempel etter Borten Moes utspill. Det lar jeg ligge her. For det spørs nok om ikke det viktigste partiet kunne gjøre, var å samle sammen de lokale folkene som har klart å knekke koden for framgang i bynære bygder. Enten det nå er Ole André Myhrvold i Trøgstad, eller folk med suksess andre steder, for eksempel i Steinkjer. For det går åpenbart an å selge Sp-budskapet til folk i byer og boligfelt. Sp kan trenge en strategi for vekst utenfor Fjord- og Fjell-Norge. Det må til, hvis Sp skal være liv laga og få økt trøkk fram mot valget 013. Da kan det trengs utspill fra flere hold. For eksempel den senter- og byutklingsplanen som Akershus Bondelag har jobbet fram sammen med arkitektfirmaet Snøhetta. Uansett havner man fort i kontroversielle valg. Kanskje litt mindre tunnelbygging på Vestlandet og litt mer veibygging for pendlerne som sliter i køene rundt Oslo? For bare å tenne to brannfakler. Erling Kjekstad er kommentator i Nationen. 3

4 NYHETER POLITIKK Valg 011 I mange kommunar blir det forhandla om maktposisjonane etter valet. Det er ikkje nødvendigvis dei største partia som får ordføraren. Kampen om ordføraren I over 100 av kommunane i landet blir det framleis forhandla om posisjonane etter lokalvalet. Høgre ser ut til å segle forbi Senterpartiet og ta frå partiet andreplassen som best på ordførarar. Med si relativt låge oppslutning på 6,8 prosent kan nok Senterpartiet framleis kalle seg «ordførarpartiet». Då Nationen gjekk i trykken i går hadde Høgre sikra seg 75 ordførarar rundt om kring i landet, og dei reknar med å innta ytterlegare ordførarstolar når dei nye kommunestyra samlast i oktober. Arbeidarpartiet hadde i går ettermiddag 103 sikre ordførarar, Senterpartiet 5 og KrF 15. Overraskande samarbeid I fleire kommunar kan overraskande partikonstellasjonar oppstå. Til dømes i Modum kommune i Buskerud har Frp signalisert at dei vil støtte ein Sp-ordførar om Senterpartiet vil bytte side til dei borgarlege. I Vestre Slidre i Oppland gjekk Ap og Sp saman om makta, sjølv om Bygdelista mangla berre 30 røyster på å få fleirtal. Me har eit politisk system som er basert på lokale forhandlingar og samarbeid. Kommunane har ikkje parlamentarisk system, og partia treng difor å gå inn i valteknisk samarbeid for å avgjera posisjonane, seier forskar ved Rokkan-senteret, Dag Arne Christensen. Han seier det er fleire tilhøve som spelar inn i forhandlingar om konstellasjonar i kommunane. Personkjemien mellom partia er viktig. Forhandlingane vil også vera tilpassa det lokalpolitiske persongalleriet. I tillegg vil standpunkt i lokale saker vera avgjerande. Høgre og Arbeidarpartiet kan til dømes vera samde om ei stor sak i kommunen, og velje å samarbeide, sjølv om det er uaktuelt for Erna og Jens å gå i regjering saman. Konfliktlinjene i lokalpolitikken er ikkje alltid dei same som nasjonalt, seier Christensen. Han seier det ville vore overraskande om dei politiske konstellasjonane hadde vore dei same lokalt som nasjonalt. Det ville vorte oppfatta som innblanding i lokale forhold. om partia sentralt hadde sendt ut signal om kven ein skal samarbeide med og ikkje, seier Christensen. Små parti får ordføraren I nokre kommunar kan eit parti miste ordføraren, sjølv om partiet får nesten halvparten av røystene. Christensen seier det berre unntaksvis er klare konstellasjonar før valet, både nasjonalt (unntaket er dei to siste stortingsvala) og lokalt. Men det er lett å forstå reaksjonar frå veljarane om eit stort parti lokalt likevel ikkje får ordføraren. Det kan føre til ein diskusjon om ikkje valresultatet tyder noko for kva parti som får ordførarposisjonen, eller kven som skal styre kommunen dei neste fire åra, seier Christensen. LOKAL MISNØYE «Det er lett å forstå reaksjonane frå veljarar om eit stort parti lokalt ikkje får ordføraren.» DAG ARNE CHRISTENSEN, FORSKAR VED ROKKAN-SENTERET I BERGEN Fakta Ordførarkampen I over 100 av kommunane blir det framleis forhandla om posisjonane etter lokalvalet. Tala for Ap, H, Sp og KrF ser førebels slik ut: Arbeidarpartiet: 103 sikre ordførarar, 34 av desse i nye kommunar. Landsresultat kommunevalet: 31,7. Høgre: 75 sikre ordførarar, drygt 30 i nye kommunar. Landsresultat kommunevalet: 8,0. Senterpartiet: 5 sikre ordførarar, er i nye kommunar. Landsresultat kommunevalet: 6,8. KrF: 15 sikre ordførarar, 8 i nye kommunar. Landsresultat kommunevalet: 5,6. Kjelder: H, Sp, Ap, KrF Han seier det fyrst og fremst er eit ansvar dei lokale politiske aktørane må ta. Fleire stader tek partia lokalt ofte ansvar for valresultatet ved at parti som har gått kraftig fram i lokalvalet kan bli invitert til samarbeid. Hestehandling Senterpartiet har ord på seg for å vera gode hestehandlarar, og har i fleire periodar vore det nest største partiet om ein reknar talet på ordførarverv. Til no har Sp sikra seg 5 ordførarar, men har framleis eit stykke att for å nå dei 88 ordførararne partiet hadde i førre periode. Sp har alltid hatt fleire ordførarar enn oppslutnaden skulle tilseie. Partiet har vore flinke til å forhandle seg fram til posisjonar i lokalpolitikken, og har tradisjon for å vera eit styringsberande parti i lokalpolitikken. Partiet ligg i sentrum og er slik attraktivt for mange parti, seier Christensen. HILDE LYSENGEN HAVRO hilde.havro@nationen.no Flyttar ut: Etter fire år i ordførarstolen må Rakkestad-ordførar Peder Harlem (Sp) Vann valet I Rakkestad fekk Sp flest røyster, auka mest og får største gruppa i kommunestyret. Men partiet tapte forhandlingane og mista ordføraren og makta. Det kjennest veldig surt og ganske urettferdig. Vi fekk tillit hos dei som bur her. Men fleirtalet i kommunestyret vil ikkje la meg og partiet mitt få den sjansen, seier motvillig avtroppande ordførar Peder Harlem i Østfoldkommunen. Ordføraren har sete i kommunestyret i 16 år og veit godt skilnaden på å sitje i posisjon og opposisjon. Kjem Sp til å pønske på hemn etter at dei tapte i forhandlingane? Det er ikkje snakk om hemn. Vi gjorde eit knallval, og skuldar dei som røysta på oss å jobbe kon- 4

5 ut av rådhuset. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN tapte i forhandlingane struktivt med våre saker, både i kommunestyret og formannskapet. Så håpar vi veljarane ser det, seier Harlem. Historisk kvinne Sigrande ut av forhandlingane Ellen Solbrække (Ap). For første gong i historia får Rakkestad ein kvinneleg ordførar, og for første gong sidan krigen blir det Apordførar i Rakkestad. Ho beskriv det som har skjedd på denne måten. Vi har vore i formannskapet denne perioden og samarbeidd godt med Sp. Dei var interessert i å samarbeide med oss no også, men ville ha ordføraren. Det er greitt nok. Så laga vi ein annan fraksjon, seier Solbrække. Sjølv om det er lenge sidan Ap i kommunen hadde ordføraren, er dei vande med å vere i posisjon. Før 007 var det mange år der Ap hadde varaordføraren og KrF ordføraren i kommunen. Vi mista alt då Sp i 007 gjekk i fraksjon med Venstre og Frp. Også for fire år sidan ville Ap samarbeide med oss, men for oss var det uaktuelt å gå i samarbeid med Frp. Det ferske samarbeidet med Venstre og KrF var ikkje spikra før valet, men valresultatet var ikkje mange timar gammalt før makta for dei komande fire åra var fordelt, fortel den komande ordføraren. Skifta plass Sp i Rakkestad fekk 896 røyster HISTORIA «Vi mista alt då Sp i 007 gjekk i fraksjon med Venstre og Frp.» ELLEN SOLBRÆKKE (AP) KOMANDE ORDFØRAR I RAKKESTAD (140 fleire enn i 007), ein oppslutnad på 6 prosent, og sju plassar i kommunestyret, ein meir enn dei fekk i 007. Framgangen var på 3,4 prosent. Ap fekk 847 røyster (117 fleire enn i 007), ein oppslutnad på 4,5 prosent. Dei hadde ein framgang på,7 prosent, og får seks kommunestyrerepresentantar, som dei også har i inneverande periode. Venstre passerte Kristeleg Folkeparti som tredje største parti. Venstre fekk 550 røyster, (50 fleire enn i 007), ein oppslutnad på 15,9 prosent, ein framgang på 1 prosent og beheld sine fire plassar i kommunestyret. Dei har hatt varaordføraren i inneverande kommunestyreperiode, og vil også få varaordføraren i den nye fleirtalskoalisjonen. KrF er den store taparen i kommunen. Dei fekk 481 røyster (30 færre enn i 007), ein oppslutnad på 13,9 prosent (nedgang på 7,3) og mistar ein av sine fem plassar i kommunestyret. JANNE GRETE ASPEN janne.aspen@nationen.no 5

6 Kirkebrann: Våler kirke i Hedmark brant ned våren 009. FOTO: SCANPIX KIRKER 66 kirkebygg mangler tilfredsstillende brann- og tyverisikring, avdekker Riksrevisjonen i en undersøkelse. Riksrevisjonen betegner det som spesielt uheldig at halvparten av disse kirkene har status som verneverdige eller fredete. Alle kirker som er eldre enn fra 1650, er automatisk fredet etter kulturminneloven. 313 kirker har status som verneverdige. De er alle fra perioden I rapporten har også Riksrevisjonen kritiske merknader til vedlikeholdet av kirkene. Kommunene har i varierende grad evne og vilje til å drive et jevnt vedlikehold, påpeker Riksrevisjonen. NTB 5 år. eks mva A-K pris fra Fleksibel lanse, skumlanse og fire hurtigkoblinger i messing Disse sakene var mest lest på nationen.no torsdag: 1. Småbruk gikk for 1,5 mill. over takst. Ingen løfter om meir støtte til kriseramma bønder 3. Ni vil bli toppbyråkrat i landbruksdepartementet LARS PEDER BREKK LANDBRUKSMINISTER Det var i sommar at Frostating lagmannsrett gav kommunane medhald i at Staten ved Jernbaneverket skal stå for nødvendig gjerding langs jernbaneline i dei fire kommunane. Gjerdeplikta gjeld både i beiteområde og tettbygde strok. Lagmannsretten dømde også staten til å betale sakskostnadene til kommunane, rundt ein million kroner. No ankar Staten. Advokat Caroline Lund i advokatfirmaet Lund & Co som fører saka for dei fire kommunane seier at dei ikkje har kome med tilsvaret til anken. Men vi kan ikkje sjå at saka står i ei anna stilling no enn det ho gjorde i lagmannsretten, seier Lund. Lang historie Då Dovrebanen vart bygd i 191, betalte dei fire kommunane og fylkeskommunen inn 18 millionar i eit såkalla distriktstilskot. For Oppdal kommune tilsvara det to kommunebudsjett på den tida. Ein del av avtalen var at NSB skulle halde gjerder langs lina. Det gjorde dei også fram til Men så stoppa vedlikehaldet, og sidan då har gjerda forfalle. Frå 000 til 007 registrerte Jernbaneverket 940 påkjøringer av dyr på strekninga frå Dovre til Støren. Det verste tilfellet skjedde i 1 var det mange møte mellom partane, utan at dei kom fram til ei løysing. I Tingretten tapte kommunane saka. Tingretten uttalte Gjerdeplikt langs at Jernbaneverket frå 1970-talet Dovrebanen medvite har trappa ned på gjerdevedlikehaldet og heller betalt Midtre Gauldal og Dovre har gått til Kommunane Oppdal, Rennebu, når dyr har blitt påkjørt. sak mot Staten for at Jernbaneverket juli 006. Då vart 17 kyr drepne av Slike vurderingar kan virke skal halde fram med å gjerde langs toget i Rennebu. kyniske og til og med i strid mot toglina gjennom kommunane. Kommunane betalte 000 dyrevelferdslova, skreiv tingrettsdommar Knut Almaas. retten i 010. Kommunane tapte saka i Ting- kroner per kilometer da jernbanen vart bygd. Det var eit enormt Men manglande dyrevelferd er I Lagmannsretten vann kommunane i sommar, og Staten vart beløp den gongen, og sidan dei likevel ikkje rettsleg grunnlag for betalte for at NSB skulle gjerde, gjerdeplikt, heitte det i Tingretten sin dom. til kommunane. dømt til å betale sakskostnadene fekk heller ikkje grunneigarane erstatning for meirarbeid og utgifter til gjerding. Jernbanens Store kostnader Norges Bondelag støttar No ankar Staten saka. gjerdeplikt er sidan lagt til grunn Informasjonssjef Jan Erik Kregnes er den som uttaler seg i saka kommunane økonomisk i saka. for alle skjønn i samband med eigedommar langs lina i desse kommunane, seier Lund. Det er regjeringsadvokaten Då dommen i lagmannsretten på vegne av Jernbaneverket. som no har saka. Det eg veit er at fall sa Kregnes at dommen kunne Inga løysing vi har anka, og har gjort det innanfor fristen, seier Kregnes. neverket om han vart ståande. bety store kostnader for Jernba- Før saka hamna i rettssystemet Vil endeleg dom i denne saka kunne få følgjer for forholdet mellom Jernbaneverket og NYHETER DISTRIKT NOTERT JERNBANE andre kommunar? Ja, det kan det, utan at eg no Liker jordbruksoppgjøret: kan seie kva kommunar det er Sirkka-Liisa Anttila. erstatning for det jernbanen ville En 80 år gammel avtale gjelder fortsatt. gi dem av merarbeid og ekstrautgifter til gjerding, og jernbanens Fakta Jernbaneverket må sørge for skikkelige Gjerdeplikt langs jernbanen gjerdeplikt er siden lagt til grunn Kommunene Oppdal, Rennebu, gjerder i beiteområdene langs Dovrebanen i fire kommuner i Sør-Trøndelag. snakk om, seier Kregnes. kommunene, sier Lund. for alle skjønn i forbindelse med Midtre Gauldal og Dovre og eiendommer langs linjen i disse Frostating lagmannsrett har gitt NSB gjerdeavtalen, men så ble Historisk dom Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Dovre medhold i at Staten Forfallet satte inn, og tidens tann at gjerdeplikten var overoppfylt vedlikeholdet gradvis avviklet. Jernbaneverket hevdet i retten ved Jernbaneverket skal sørge har ført til at de gamle gjerdene er fram til 1970-tallet. De fire kommunene har på sin side stått fast Advokat Marius Emberland for nødvendige gjerder langs overgrodd av vegetasjon, ligger jernbanelinja i de fire kommunene. Gjerdeplikten gjelder både tet ble en dyretragedie. Fra 000 evig tid. nede eller er helt fjernet. Resulta- på at avtalen fra 191 gjelder til i beiteområder, i tettbebygd strøk, til 007 registrerte Jernbaneverket 940 påkjørsler av dyr på strekmannsrett er historisk og betyr Dommen i Frostating lag- ved skoler og andre steder der det er behov. Staten må også betale ningen mellom Dovre og Støren. I mye for bønder i de fire berørte hos Regjeringsadvokaten var kommunenes saksomkostninger flere tilfeller ble hele flokker med kommunene, sier ordfører i Oppdal, Ola Røtvei til Radio E6. Han på om lag en million kroner. Lagmannsretten har dermed omgjort Kommunene betalte 000 tror imidlertid at Jernbaneverket som har ført saken og skal vurdere kyr, sauer eller reinsdyr drept. dommen fra Sør-Trøndelag tingrett i fjor sommer. Der fikk Staten nen ble anlagt. Det var et formi- Informasjonssjef Jan Erik befalingen derfra skal være klar kroner per kilometer da jernba- vil anke dommen. dommen. Vi er orientert om at an- medhold i at bøndene og kommunene selv må sørge for gjerder. talte for at NSB skulle gjerde. Dergen kommentar til dommen. har noen formening om hvilken dabelt beløp den gangen, og de be- Kregnes i Jernbaneverket har in- før ferien, sier Kregnes, som ikke ikkje å få tak i før Nationen gjekk i Vi er veldig godt fornøyde for fikk heller ikke grunneierne Det er Regjeringsadvokaten dato «ferien» betyr i dette tilfellet. med dommen. Jeg har snakket med representanter fra alle fire kommunene i dag, og tilbakemeldingene er entydige, sier advokat trykken i går. Caroline Lund i advokatfirmaet Lund & Co. Hun har representert kommunene i saken. Dyretragedie Striden gjelder en avtale fra 191. Kommunane har saksøkt Da Dovrebanen ble bygget, betalte de fire kommunene og fylkeskommunen inn 18 millioner «Jernbanens gjerde- GJERDEPLIKT kroner i såkalt distriktstilskudd. plikt er siden lagt til Oppdal kommunes andel utgjorde to hele kommunebudsjetter. Staten. Etter reglane vart søks- En del av avtalen omhandlet at Må gjerde: Frostating lagmanns- i forbindelse med eien- grunn for alle skjønn NSB skulle holde gjerder langs rett har pålagt Jernbaneverket å dommer langs linjen jernbanelinja gjennom de fire sørge for gjerder langs jernbanelinja i beiteområdene i fire kommu- CARL HAMRE i disse kommunene.» kommunene. CAROLINE LUND, ADVOKAT Fram til 1970-åra etterlevde ner i Sør-Trøndelag. FOTO: NSB carl.hamre@nationen.no målet retta mot gjeldande nationen.no Mest leste saker på nettet i går Disse sakene var mest lest departement, Samferdsledepartementet i dette tilfellet, og Jern- FOTO: HILDE HJETLAND. Liv Signe Navarsete er glad for at Stor- på nationen.no mandag: 1. Bortkomne sauer i hage i Oslo. Navarsete: Det viktige nå er å 1. Fem sauer forvillet følge opp rovdyrforliket inn i en hage i Marida- 3. Gode råd for å redusere matkasting len i Oslo. tinget kom fram til et rovdyrforlik. Nå mener hun det viktigste er å baneverket er dei som forvaltar få fulgt opp i forvaltningen. FOTO: SCANPIX OM ROVDYRFORLIKET 3. Matkasting er et «Vi fikk ikke gjennomslag stort moralsk og miljømessig problem. Men for all vår politikk, oppdraget. ved enkle grep kan vi men det er jo snakk alle bidra til å redusere om et kompromiss.» matavfallet og spare penger. LIV SIGNE NAVARSETE LEDER I SENTERPARTIET 1 FOTO: SCANPIX 6 NATIONEN TIRSDAG 1. JUNI 011 CAROLINE LUND, ADVOKAT JANNE GRETE ASPEN Nationen 1. juni janne.aspen@nationen.no FOTO: MMM.FI Dette småbruket ble solgt for,75 millioner. FOTO: ADVOKATENE VEIBY OG HENRIKSEN. Brekk er bekymra over store avlingstap. Lovar fleksibelt regelverk, men kom ikkje med nye støtteløfte til kriseramma bønder. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN 3. Åtte menn og én kvinne har søkt stillingen som departementsråd i Landbruks- og matdepartementet. FOTO: SCANPIX NATIONEN FREDAG 16. SEPTEMBER 011 NYHETER DISTRIKT NOTERT NYHETER DISTRIKT NOTERT Mener kirkene må vedlikeholdes bedre HØSTKAMPANJE Kr 483,- pr mnd Kärcher HDS 8/18-4M Utstyrspakke inkl i prisen! Se JERNBANEN Staten ankar dom om gjerdeplikt Staten ankar dommen om at Jernbaneverket må halde fram med gjerding langs toglina i Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Dovre. LANDBRUK Ber finske bønder søke asyl i Norge Fredag ble en ny finsk regjering klar. Seks partier dannet regjering etter et langvarig og til tider vanskelig forhandlingsarbeid. Den avtroppende jordbruksministeren Sirkka-Liisa Anttila fra partiet Centern er ikke optimistisk på landbrukets vegne. Hun oppfordrer finske bønder til å søke asyl i Norge både på vegne av seg selv og sitt levebrød, melder det finske nyhetsbyrået FNB. Anttila sier att nedskjæringene i regjeringserklæringen som ble godkjent på fredag betyr at finske bønders inntekter krymper med 15 prosent. De seks regjeringspartiene presenterte fredag ifølge NTB en rekke harde inngrep for å løse problemene i finsk økonomi. Skattene skal økes og de offentlige utgiftene reduseres for til sammen,5 milliarder euro eller nærmere 0 milliarder kroner. Anttila refererer til det norske jordbruksoppgjøret og trekker fram at oppgjøret innebærer at norske bønder får 10 prosent mer inntekter per år og dessuten får godtgjørelse de stigende produksjonskostnadene. Ny jord- og skogbruksminister i Finland blir bonden Jari Koskinen fra Samlingspartiet. nationen.no Jernbaneverket tapte gjerdesak Sør-Trøndelag fylkeskommune betalte 18 millioner kroner i da Dovrebanen ble anlagt for om lag 80 år siden. Beløpet skulle dekke gjerder og vedlikehold av gjerder langs jernbanelinja. Solide gjerder ble bygd og vedlikeholdt til utpå 1970-tallet. Da ble vedlikeholdet gradvis avviklet. Forberedelsene til rettssaken startet da Jernbaneverket i 007 nektet å betale erstatning etter at 17 storfe og kalver var påkjørt av toget. Han er imidlertid helt klar over at dommen betyr store kostnader for Jernbaneverket dersom den blir stående. Men han vet ikke om kommuner andre steder i landet har tilsvarende, gamle avtaler med jernbanen. I så fall kan dommen i Frostating lagmannsrett utløse flere rettssaker. Det vil jeg ikke spekulere i, sier Kregnes. Hos Regjeringsadvokaten kunne ingen i går kommentere saken. Norges Bondelag har støttet de fire kommunene økonomisk, og Utmarkkommunenes sammenslutning har bistått med faglig rådgiving i saken mot Jernbaneverket. SOM FØR «Vi kan ikkje sjå at saka står i ei anna stilling no enn det ho gjorde i lagmannsretten.» Fakta HURTIGRUTEBRANNEN Har ikke skip å sette nationen.no Mest leste saker på nettet i går inn for MS Nordlys AVLINGSTAP «Vi har blitt orientert om situasjonen, og så må vi gjere det vi kan for å redusere tapa og skadane mest mogleg.» 8 Nationen i går. JERNBANE Ankar dommen på grunn av tolkinga Staten meiner Frostating lagmannsrett har tolka rettsgrunnlaget i saka mellom Jernbaneverket og dei fire kommunane i Midt-Noreg feil. Difor ankar Staten saka til høgsterett. Kommunane Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal og Dovre har gått til sak mot Jernbaneverket for å få dei til å ta opp att gjerdinga langs toglina gjennom kommunane. I tingretten fekk Jernbaneverket medhald, i lagmannsretten var det dei fire kommunane som vann.. Først og fremst meiner vi at vedtaket i Stortinget i 1911, då banen vart vedteken bygd, ikkje kan tolkast til at jernbanen tok på seg ei rettsleg plikt til å gjerde, men at ein kjøpte fri kommunane frå ein gjerdeplikt dei hadde langs banen, seier advokat hos Regjeringsadvokaten, Marius Emberland, som førte saka for Jernbaneverket både i Sør- Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Det er mogleg å tolke dette på fleire måtar. Vi meiner sjølvsagt at vår versjon er den rette, og meiner at vi har god støtte i materialet for det, seier Emberland. Hurtigruten har ingen skip som kan gå inn for Nordlys. Men de har antakelig tidstapforsikring, som vil dekke kostnadene ved et erstatningsskip. Ingen i selskapet kunne fredag si noe bestemt om konsekvensene for trafikken etter torsdagens eksplosjon, brann og fare for kantring. Nå er det menneskene og den akutte situasjonen i Ålesund det handler om. Vi har ikke gått inn i eventuelle økonomiske konsekvenser. Dette er i utgangspunktet en forsikringssak, sier kommunikasjonsrådgiver Stein Lillebo i Hurtigruten ASA til NTB. I Hurtigrutens flåte på 13 skip er det bare MS Fram og MS Finnmarken som ikke går i ordinær trafikk langs kysten. MS Finnmarken ligger som hotellskip for oljearbeidere ved Gorgonfeltet i Australia. MS Fram er nå på vei til Europa før den skal settes inn i såkalte explorer-cruise i Antarktis og Grønland. Skipet er forsikret Administrerende direktør Olav Fjell opplyser at skipet er fullforsikret og at det ikke skal stå på penger i bergingsoppdraget. Bergingsselskapet Smit, som i sin tid var med og heve atomubåten Kursk i Barentshavet, er allerede hyret inn til Ålesund. Direktør Svein Buvik i forsikringsselskapet Gard bekrefter at Nordlys er fullforsikret. Vi har ansvarsforsikringen på skipet. Det omfatter tredjepartsansvar, personskade, eventuelt oljesøl og eventuell vrakfjerning, sier Buvik. I tillegg er Gard den største parten og assurandøren som håndterer kaskoforsikringen på skipet. Buvik kan ikke opplyse om forsikringsforholdet til Hurtigruten omfatter en såkalt tidstapforsikring som dekker utgiftene ved å sette inn et nytt skip. Men jeg kan si at det normale ved en fullverdiforsikring er å også ha en tidstapforsikring, sier Buvik til NTB. UAVKLART «Dersom båten forliser, må vi sette oss ned og se i papirene hvordan dette skal gjøres finansielt.» Fakta MS Nordlys Er det andre hurtigruteskipet som bærer dette navnet. Det første seilte i perioden 1951 til Siden 003 eid av Kirberg Shipping i Bergen, som eies av rederfamilien Odfjell, men Nordlys er utleid til rederiet Hurtigruten ASA. Bygd i Stralsund i Tyskland. Jomfrutur 4. april 1994 Tillatt antall passasjerer: 691 Køyer: 475 Bilplasser: 45 Kilde: Hurtigruten ASA Leier Nordlys Det er ikke Hurtigruten som eier ulykkesskipet i Ålesund. Nordlys ble i 003 solgt til kommandittselskapet Kirberg Shipping og leid tilbake for en periode på 15 år til Hurtigruten. Det samme skjedde med Richard With året før, som ble solgt til Kystruten KS. Tidligere administrerende direktør i Odfjell, Terje Storeng, er styreleder i Kirberg Shipping som eier Nordlys. Han opplyser til NTB at det er Hurtigruten som har hele det operasjonelle og driftsmessige ansvaret for Nordlys. De har ansvaret for alt som skjer med båten i vanlig drift. Dersom båten forliser, må vi sette oss ned og se i papirene hvordan dette skal gjøres finansielt. Men det har ikke vært noe tema foreløpig, sier Storeng. Håper å berge skipet Han kunne fredag ikke si noe om Kirberg Shipping risikerer tap dersom båten de eier skulle havarere. Det har vi faktisk ikke regnet på. Vi satser på at man skal berge båten, at den skal bli reparert, og at man skal kunne fortsette. Men det er altfor tidlig å ha noen oppfatning om det nå, sier Storeng. JANNE GRETE ASPEN janne.aspen@nationen.no Kantringsfare: Administrerende direktør Olav Fjell foran Nordlys til kai i Ålesund. Håpet er fortsatt at skipet kan berges. FOTO: SCANPIX TERJE STORENG, STYRELEDER I KIRBERG SHIPPING SOM EIER NORDLYS JAN MORTEN BJØRNBAKK, NTB redaksjonen@nationen.no nationen.no Mest leste saker på nettet i går Disse sakene var mest lest på nationen.no fredag: 1. Jakten på kjærligheten: Se bondefrierne. Verste kornhøst på 30 år 3. Også Naturvernforbundet prøver å stanse lisensjakta på ulv VIL STOPPE JAKT «Ulven er klassifisert som kritisk truet, og vi har fremdeles et svært begrenset antall ulver i norsk natur.» ARNODD HÅPNES FAGLEDER FOR NATURMANGFOLD NORGES NATURVERNFORBUND Se hvem som sjekker opp bøndene i høstens sesong av «Jakten på kjærligheten». FOTO: TV. Regnet kan ha skada så mykje at andelen av kornet som kan brukast til menneskemat kan bli den lågaste på 30 år. FOTO: MARIANN TVETE 3. Norges Naturvernforbund har levert inn en klage på vedtaket om å tillate lisensjakt på tre ulver. FOTO: NATURVERNFORBUNDET 6

7 NYHETER EU Alkoholproblem: Utanriksminister Jonas Gahr Støre orienterte i går Stortingets europautval om prosessen rundt EUs tv-direktiv. FOTO: SCANPIX TV-DIREKTIVET Møtt av nytt veto-krav Ingen kompromiss. Det var den klare meldinga frå KrF, Sp og SV til regjeringa då Stortingets europautval i går drøfta EUs tv-direktiv. Regjeringa må sørgje for at det ikkje blir alkoholreklame på norsk tv. Dette var den klare meldinga frå Senterpartiets nestleiar Trygve Slagsvold Vedum, KrFs Laila Dåvøy og SVs Gina Barstad då utanriksminister Jonas Gahr Støre og helseminister Anne- Grete Strøm-Erichsen i går orienterte Stortingets europautval om arbeidet med EUs tv-direktiv. Spørsmålet om alkoholreklame er utruleg viktig for KrF. Vi er opptekne av at vi må bruke reservasjonsretten i denne saka. Slik vi ser det kan ikkje forbodet mot alkoholreklame settast ut av kraft utan at Noreg samtykker til det, seier Dåvøy. Omstridd direktiv Det som gjer direktivet så omstridd, er at det vil gjere det mogleg for tv-kanalar som sender frå utlandet, slik mellom anna TV3 gjer, å sende alkoholreklame i sendingar retta mot eit norsk publikum. I august vart det klart at EU ikkje lar Noreg får unntak frå direktivet. Regjeringa har likevel ikkje gitt opp håpet om å unngå tvsendt alkoholreklame, og har difor sett sine juridiske ekspertar i sving for å finne alternative løysingar. Forbod sett ut av spel Viss regjeringa driv og greier ut noko som liknar på det som har blitt gjort i Sverige, så er eg svært skeptisk til det, seier Dåvøy. I Sverige er landets forbod mot alkoholreklame i realiteten sett ut av spel. Svensk TV3 og andre kommersielle tv-selskap som sender frå utlandet, tener millionar på å vise tv-reklame for alkohol, trass i at det er forbode, og trass i at svenske styresmakter arbeider for å stoppe det. Sverige har gjort avtalar med Storbritannia, der tv-selskapa sender frå. Likevel tente dei kommersielle tv-selskapa 366 millionar på å sende alkoholreklame i Sverige i 010. Den type løysingar er ikkje noko for oss, seier Dåvøy. OMSTRIDD DIREKTIV «Spørsmålet om alkoholreklame er utruleg viktig for KrF. Vi er opptekne av at vi må bruke reservasjonsretten vår.» LAILA DÅVØY, KRF Må bruke stoppknappen Dåvøy minner om at det var ein føresetnad for KrF, då partiet i si tid var med på å sikre fleirtal for EØSavtalen på Stortinget, at avtalen ikkje skulle endre den restriktive norske alkoholpolitikken. Viss vi ikkje kan kjenne oss trygge på at vi får det som vi vil i denne saka, må vi be regjeringa om å trykke på stoppknappen, seier Senterpartiets nestleiar Trygve Slagsvold Vedum. Han legg til at han ikkje ser nokon grunn til at eit EU-direktiv skal føre til at det blir alkoholreklame på norsk tv så lenge eit fleirtal i Noreg er imot det. Han fryktar at direktivet, viss det blir innført i si noverande form, vil føre til at det norske forbodet mot alkoholreklame ikkje kan oppretthaldast. Kan bli oppmjuking Det kan bli starten på ei oppmjuking av det norske forbodet mot alkoholreklame. Om utanlandske ølmerker som Carlsberg og Tuborg byrjer kjøpe reklameplass på tv, kor lenge kan vi då nekte Ringnes og andre bryggeri å gjere det? Og viss TV3 sender alkoholreklame til Noreg frå London, kvifor skulle ikkje også TV ha lov til å det? Og viss det er alkoholreklame på tv, kvifor skal Fakta EUs tv-direktiv Skal sikre at tv-sendingar i EU og EØS-området blir vidaresendt i uendra form. Gjer at tv-kanalar som sender frå land der alkoholreklame er tillate, kan sende alkoholreklame i sendingar retta mot norske tv-sjåarar.. I august vart det klart at EU seier nei til at Noreg kan få unntak. Vart drøfta i Stortingets europautval i går. det ikkje vere lov til å også ha det i blad og aviser? spør Vedum. Også SVs Gina Barstad fryktar at det norske forbodet mot alkoholreklame står for fall om Noreg ikkje finn ei løysing som er like effektiv som dagens forbod. Denne saka er eit typisk eksempel på korleis EØS-avtalen tvingar oss til å gjere ting vi ikkje vil. Eg føresett at vi kjem fram til ei løysing som inneber framleis forbod, elles bør vi gjere bruk av vetoretten, seier Barstad. ASTRID SVERRESDOTTER DYPVIK astrid.dypvik@nationen.no 7

8 NYHETER NÆRINGSLIV Kommuner vil bytte fylke AGDER. Det ble ikke fylkessammenslåing på Agder. Men flere kommuner i Aust-Agder vil allerede om to uker søke om å bli en del av Vest-Agder. Ordførerne i Eve og Hornnes, Iveland, Lillesand og Birkenes skal samles i neste uke for å diskutere hvordan overgangen skal skje. Vi sender søknaden sammen, så fort som overhodet mulig, sier ordfører Arne Thomassen (H) i Lillesand, til fvn.no. Tirsdag ble det avholdt folkeavstemning, men bare én av fire ønsket sammenslåing med nabofylket. nationen.no FOTO: PRIVAT Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver Bedre laksefiske i Sør-Norge VILLAKS. Årets fiskesesong er avsluttet i de fleste av lakseelvene i Norge. Sammenlignet med fjorårets sesong har det vært en oppgang på Sørlandet og Østlandet, og enkelte vestlandselver har hatt bra innsig av laks. I Trøndelag har det vært omtrent like bra som i fjor. Etter noen gode år i Nord- Norge ble årets sesong svakere enn forventet, ifølge næringsorganisasjonen Norske Lakseelver. Det er et større innsig av mellomlaks som er hovedforklaringen til de økte fangstene. nationen.no BONDEBØRS For lite slakting av lam Slaktingen av lam er denne uka på drøyt dyr. Dette er lavere enn ønsket, og det betyr at det er underdekning av lam. Kr per kg Ung okse, kg kl. O 49,40 49, ,30 39,07 - Ung ku, 00-5 kg kl. P - 47, ,30 34,79 - Kalv, kg kl. O- - 5, ,30 38,3 - Lam, 16,1-3,0 kg kl. O 60,70 60,70-1,30 +,0 40,08-1,90 Slaktegris, gruppe 8 kl. E 30,71 8, ,00 19,1 - Smågris, 5 kg per stk3) - 650,00-30,00 +50, ) Storfe er tatt ut av målprissystemet. Prisen er derfor en planlagt gjennomsnittlig engrospris for 1. halvår 011. ) Engrosprisene er knyttet til overskuddsområder på samme måte som målprisen for lam og gris, og planlagt engrospris for storfe. Imidlertid gjelder målprisene flere klasse og vektgrupper for de aktuelle dyreslag, slik at enrospris i tabellen ikke er direkte sammenlignbare med de aktuelle målprisene. I underskuddsområdene kan engrosprisen være inntil kr 1,00 høyere. 3) Smågrisprisen er en salgspris for helsegris. Kilde: SLF, Seksjon markeds- og prisutvikling NOTERINGS- FORVENTET VARESLAG PRIS ENDRING I PRODUSENT PRODUSENTPRIS UKE 37 UKE 38 Poteter 70 Mandelpotet 645 Agurker, stk. 675 Tomater Tomater, klase, kg Tomater, klase, 500 g 1 49 Tomater, cherry, 50 g 935 Rapidsalat, stk. 703 Crispy/Vestfoldsalat, stk. 75 Gressløk, storbunt 61 Kepaløk, bunt (3 stk.) 98 Kepaløk, kg > 70 mm 579 Kepaløk, kg mm 44 Salatløk, stk. 766 Rødløk, bunt (3 stk.) 98 Rødløk, kg 881 Vårløk, bunt 765 Purre Rødbeter, bunt Rødbeter, kg 798 Spinat, 50 g 871 Hvitkål 54 Rødkål 645 Rosenkål, 0,4 kg flowpk Blomkål, stk. 66 Brokkoli, stk. 400 g 708 Kinakål, stk. 70 Neper, bunt Kålrot 637 Reddiker, bunt 731 Sukkererter, runde 150 g pk. 949 Squash 1 Gulrot, bunt 806 Gulrot, 1 kg flowpk. 71 Gulrot, 10 kg vasket 515 Knollselleri, stk. 737 Knollselleri, kg Stilkselleri, stk. 95 Persillerot, bunt (5) 101 Persillerot, stk. 840 Kruspersille, storbunt Dill, storbunt 4 15 Lollo, spesialpk. stk 79 Hjertesalat, stk (pk) 866 Ruccola, 70 gram (pk) 671 Isbergsalat, stk. 845 Epler, kg > 70 mm, brett 1 99 Plommer Produsentprisene registreres på tirsdager, men kan ved spesielle forhold endres gjennom uka. Prisen gjelder partivis levering av kl. 1 inkl. emballasje, fritt levert engrosforhandler på vedkommende sted om intet annet er nevnt. For de enkelte produkter og steder oppgis en produsentpris som er et avrundet middel av oppgaver fra flere engrosforhandlere på hvert sted. Alle priser oppgis i øre per kg eller anført enhet og er eksklusive merverdiavgift. STATENS LANDBRUKSFORVALTNING 8 Målpris/ planlagt engrospris 1) Engrospriser ). halvår UKE For storfe er vi denne uka balanse for øvrig den første i hele 011 med balanse på dette dyreslaget. NORTURA ENDRING FRA UKE 37 ENDRING FRA UKE Veil. produsentpriser UKE ENDRING FRA UKE 37 LOKALMAT Steensnæs nøgd med initiativ Einar Steensnæs tykkjer det er bra Norgesgruppen tek initiativ til ein distribusjonsmodell for småskalaprodusentane. Einar Steensnæs, som var leiar for matkjedeutvalet, meiner distribusjonsmodellen Norgesgruppen har lagt fram, er positiv. Eg tykkjer det høyrast veldig spennande ut. Me var veldig opptekne av eit effektivt distribusjonssystem for småskalaprodusentar i matkjedeutvalet, seier Steensnæs til Nationen. Norgesgruppen skal i haust i gang med eit prøveprosjekt der Asko hentar varene til småskalaprodusentar for utkøyring. Eit anna alternativ er at produsentane sjølv køyrer varene til eit regionlager, før Asko køyrer varene rundt i landet. Målet er at distribusjonsmodellen skal sørgje for meir lokalmat i butikkane. Steensnæs seier han ikkje har sett nøye på kva modellen inneber. Han seier også at matkjedeutvalet ikkje hadde konkrete idear for korleis ein billigare distribusjon for lokalprodusert mat skulle organiserast. Peika på behov Me la ikkje fram eit eige forslag, men peikte på behovet. Det er store utfordringar knytt til distribusjon. Eg tykkjer det høyrast veldig spennande ut at Norgesgruppen tek initiativ, og meiner det kan vere eit steg i riktig retning, seier han. Steensnæs meiner modellen verkar mindre byråkratisk, og ser fram til å sjå resultatet av prøveprosjektet i Rogaland. Det er ein god start. Det er positivt å prøve ut ulike ordningar, og eg trur Norgesgruppen kan vere med på å vise veg for andre aktørar, seier han. Einar Steensnæs trur eit distribusjonssystemet kan føre til meir lokalprodusert mat i butikkane, viss det fungerer bra. Modellen ser bra og riktig ut, fordi det møter eit ønskje hos forbrukarane om eit variert vareutval i butikkane og lokalmat som ein viktig del av sortimentet, seier han. EFFEKTIVT SYSTEM «Me var veldig opptekne av eit effektivt distribusjonssystem for småskalaprodusentar i matkjedeutvalet.» EINAR STEENSNÆS Fakta Lokalmatproduksjon Det finst om lag 4000 produsentar som driv med produksjon av matspesialitetar i Noreg Desse produserer om lag 4300 ulike produkt Tal frå KSL Matmerk tyder på årleg omsetnad på 1,6 mrd. kr (009) Fleire av dei store butikkjedene har eigne avdelingar for lokalmat Torsdag denne veka lanserte Norgesgruppen ein ny modell for distribusjon innanfor deira kjede. Liknande system i Coop Kristin Paus, pressesjef i Coop Norge, seier dei har eit liknande system for småskalaprodusentane som leverer varer til dei. Når me har bilar ute på vegen er me flinke til å kome attende til lagera våre med full last. Me har eit godt nett av lokale leverandørar som leverer til butikkane, og me hentar i stor grad varene til produsentane der dei er, seier ho. Mykje av den lokalproduserte maten tek vegen via sentrallageret på Grorud og vert sendt vidare derfrå ut i landet. Viss det til dømes er varer produsert i Trøndelag, som ikkje skal leverast til andre stader i landet, vert varene levert til regionlageret. Me får det bra til, men vil heile tida jobbe for å verte betre. Når me får eit nytt sentrallager på Gardermoen i 014 kjem distribusjonen til å verte endå meir effektiv, seier Paus. Prøver i Rogaland Som Nationen skreiv i går, skal distribusjonsmodellen til Norgesgruppen først prøvast ut i Rogaland, men ein ser ikkje bort frå at prosjektet vert utvida til heile landet etter nyttår. Modellen vart presentert under lokalmatseminaret til Norgesgruppen torsdag. Me ser det er nødvendig for lokalmatprodusentar med ein enklare distribusjonsmodell, sa Tore Bekken, direktør for storhushaldning og servicehandel i Norgesgruppen, til Nationen i går. SINDRE HAUGEN MEHL sindre.mehl@nationen.no

9 Reagerar på GMO-dispensasjon GMO. Mattilsynet har forlenga dispensasjonen for fire fiskefôrprodusentar til å bruke genmodifiserte produkt med endå eitt år. Nettverk for GMO-fri mat og fôr reagrer kraftig på dispensasjonen. Harmoniseringa mot EU sine forordningar om mat og fôr har teke mange år. Vi trur det skuldest interne forhandlingar i regjeringa, seier Kathrine Kleveland i nettverket. Kåre Oscar Larsen i Mattilsynet stadfestar at dispensasjonen er vedteken. nationen.no FOTO: COLOURBOX Forbrukerne vil ha genmat hvis den har flere næringsstoffer. Betaler mer for sunn genmat GENMAT. Forbrukerne er villige til å betale ekstra for mat som er genmodifisert til inneholde flere næringsstoffer, ifølge en amerikansk studie. Forskere ved Iowa State University har spurt en rekke forbrukere om de er villige til å betale ekstra for mat som er genmodifisert slik at den inneholder flere næringsstoffer, skriver Science Daily. 5 prosent av respondentene svarte at økt mengde av antioksidanter og vitamin C i maten var verdt å betale ekstra for, heter det i studien. nationen.no nationen.no Bilder fra Matstreif i Oslo som arrangeres fredag og lørdag. Se flere bilder på nationen.no. ALLE FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Søt og velduftenede: Lisbeth Hustad fra Masstua DA, Trefjord gård i Flatanger var også på Matstreif med bær, ripsgeleer og syltetøy av alle slag. Hun kunne også by på hjemmelagde, velduftende og forførende massasjeoljer. Saft og frukt: Atle Sivert Tærum fra Skotselv stilte med et utvalg av saft og syltetøy. Spekemat: På Matstreif hører spekematen naturlig med. 9

10 NATIONEN RUNDT BLINKSKUDD SITATET KARPE DIEM «Lykken er det du venter på, til din lugg blir grå. Og siden er lykken det som var, og du ikke har.» ARNULF ØVERLAND VITSEN Skrønetevling Presten kom forbi nokre unggutar, blant dei han Ole. Kva er det de driv med då, gutar? spurde han. Me har skrønetevling. Den som lyg best om jenter han har vore i lag med får ei krone. Fy, sa presten, då eg på dykker alder tenkte eg aldri slik om jenter. La presten få krona! sa Ole. DET SKJER I DAG LILLESTRØM. Caravanmessen pågår hele helga. Her får du siste nytt innen campinglivet. STAVANGER. Lørdag er det avspark for aksjonen «Hele Rogaland leser», som arrangeres for fjerde år på rad. KRISTIANSUND. På Bydagen lørdag vil Kristiansund «vise seg fram for seg selv». Alle lag og foreninger, klubber og foretak er invitert til å bidra med aktiviteter i byen. HOVE. Søndag har 4Hs «Gøy på landet» 5-årsjubileum. Familiearrangementet byr på god lokalmat og underholdning som fuglekassesnekring, hopping i høyet og motorsagshow. OS. På Osmessa er temaene bil, båt og motor, hus, heim og hage, kunst, mat og håndverk, og sport, fritid og velvære. DET HENDTE Mandag 18. september 1961 Landslagskapteinens dag Trass i at Norge både på Ullevål og andre fronter led et sviende fotballnederlag for Danmark, 0 10 ble resultatet av trefrontslaget, så ble det likevel en festens dag for 100-kampsjubilanten Thorbjørn Svenssen, landslagets selvfølgelige kaptein gjennom en årrekke. SIRI JUELL RASMUSSEN KOMMENTERER siri.rasmussen@nationen.no Gisle Oddane fra Undheim har tatt dette bildet. Lille Adrian har sin første sommer og kikker opp på lamaen som ser utover Jæren-landskapet. Jeg synes Gisle har fanget et søtt øyeblikk. Lamaen gir et overraskende moment til bildet. Adrian blir så bitte liten sammen med det lange dyret. Bildet har både varme og humor i seg. Det er få elementer i motivet, Send oss dine blinkskudd! Bli med i Nationens fotokonkurranse. Hver uke kårer vår fotoavdeling ukens beste bidrag, som blir premiert med skrapelodd og trykkes i Nationen. 10 Ukens beste fotografier blir også med videre til finalen ved årets utløp. 1. premie: gavekort 1500 kr. premie: gavekort 1000 kr 3. premie: gavekort 500 kr noe som gir en fin ro. Det skjer litt lite nede i gresset, så jeg ville ha beskåret i nedkant og heller hatt med mer av himmelen. Jeg tror det kunne gitt en enda renere komposisjon. Med en liten knebøy hos fotografen kunne hodet til Adrian ha kommet klar av horisonten. Dette er et flott bilde, som Adrian sikkert kommer til smile av når han begynner å dra på åra selv. Send bilder via e-post til: blinkskudd@nationen.no Digitale bilder bør ha en oppløsning på minst 1500 piksler i lengste retning. Fotografene Siri Juell Rasmussen og Mariann Tvete velger ut og kommenterer innsendte fotografier. Onsdag 17. september 1986 Fiskeoppdrettere flykter utenlands Norske selskaper med interesser i oppdrettsnæringen har nesten fordoblet sine engasjementer i utlandet på mindre enn ni måneder. Fra 15. november i fjor fra 31. juli i år steg antall nyetableringer fra 35 til 65. Den samlede kapitaloverføring til slike uteetableringer steg i samme tidsrom fra 9 millioner til 373 millioner kroner.

11 VER@NATIONEN.NO I DAG Tromsø Overskyet vær og noe regn. Trondheim Overskyet, men opphold. +9 I MORGEN +10 Klarvær Lettskyet Tromsø +11 Skyet eller delvis skyet og regn eller regnbyger. LANGTIDSVARSEL Mandag Tirsdag Onsdag Troms & Finnmark Trondheim Ganske klart vær. EUROPA I DAG Bergen Det blir sol. Oslo Bergen +10 Skyet og perioder med regn. Delvis skyet Oslo Det blir sol. OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo Skyet/ over skyet Regnbyger SOLA OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo Europa +13 Trøndelag Møre & Romsd Vestlandet Sluddbyger Snøbyger Regn Fjelltraktene i Sør-Norge Regn og torden 6 +1 Sludd Østafjells 9 Snø SUDOKU Tordenbyger Nordland Overskyet og en del regn. Delvis skyet SOLA Athen Barcelona Berlin Geneve København London Madrid Moskva Paris Warszawa Roma Stockholm Turistbyer Algarve Alicante Kreta Las Palmas Maderia Malaga Mallorca Phuket Rhodos Tunis Søndag Søndag Mandag Mandag LESERBILDER Vanskelighetsgrad: 6 av 8 Løsningen på gårsdagens oppgave: Slik løser du sudoku: Hvert av kvadratene med 3x3 ruter (kalles regioner) må fylles med alle tallene fra 1 til 9. Hver vannrett og hver loddrett linje må også inneholde alle tall fra 1 til 9. Et tall skal ikke forekomme mer enn en gang per rad (vannrett og loddrett) samt region. Det finnes bare én løsning på hver oppgave. VEGARD HANSSEN På ferie i Tyskland, fra tunnelen under Ørneredet. Kjell-Olav Grøndalen fra Hemsedal har tatt bildet. nationen.no Last opp bilder på nationen.no du også! Vi trykker daglig leserbilder i avisa. Du kan også sende bilder til: blinkskudd@nationen.no Hver uke plukker vi ut et blinkskudd som presenteres lørdager med kommentar fra våre fotografer. Blinkskuddfotografen får tilsendt tre flakslodd. Ukens beste fotografier blir også med videre til finalen ved årets utløp. Vanskelighetsgrad: 5 av 8 11

12 NYHETER VERDEN NOTERT VALGET I DANMARK Knapt flertall gjør Gleder seg: Jens Stoltenberg. Gratulasjoner fra Jens Stoltenberg Statsminister Jens Stoltenberg gratulerer sin danske partikollega Helle Thorning- Schmidt med valgseieren. Det er historisk at Danmark velger sin første kvinnelige statsminister, skriver Stoltenberg på Facebook. Jeg ser fram til å samarbeide enda tettere med deg og er glad for at Norden får en ny sosialdemokratisk ledet regjering, er hans hilsen til Socialdemokraternes leder. Stoltenberg har også noen trøstende ord til den avtroppende statsministeren. Takk til Lars Løkke Rasmussen for et godt samarbeid i årene vi har vært kolleger, skriver han. NTB Venstre gratulerer dansk søsterparti Venstres leder Trine Skei Grande gratulerer det danske søsterpartiet Radikale Venstre med det som ser ut til å bli et svært godt valgresultat. Det er svært gledelig at norske Venstres liberale søsterparti i Danmark ligger an til å gjøre et usedvanlig godt valg, sier Skei Grande. Den norske Venstre-lederen sier at også Radikale Venstre har hatt skolepolitikk med lærersatsing, mindre skatt på arbeid og mer skatt på forurensing, en mer human flyktning- og asylpolitikk og en mer inkluderende integreringspolitikk som viktige valgkampsaker. NTB Tetzschner regner med snarlig nyvalg Oslo Høyres leder Michael Tetzschner mener den konservative regjeringens nederlag i Danmark skyldes at den har styrt i ti år og spår et kort opphold i opposisjon for de blå. Det er oppsiktsvekkende at de borgerlige følger opposisjonen helt til døren, sier Tetzschner til NTB. Han tror de konservatives tilværelse i opposisjon blir kortvarig, ikke minst fordi den røde blokken blir «avhengig av kommunister for å etablere en regjering». Den nye regjeringen har fått det smaleste mandatet den kunne få, sier Tetzschner. NTB 1 FOTO: SCANPIX Helles jobb vrien Med bare en knapp overvekt i Folketinget og allierte som vil helt ulike ting, står Helle Thorning-Schmidt overfor store utfordringer etter valgtriumfen. Thorning-Schmidt ble feiret med trampeklapp og jubelrop da det på valgkvelden ble klart at Socialdemokraterne igjen skal i regjering etter ti år med borgerlig styre i Danmark. Men som ventet ble det en seier med bismak, siden både hennes sosialdemokrater og støttepartiet Socialistisk Folkeparti (SF) gikk tilbake i valget. Dermed var det de to øvrige partiene i den røde blokken, De Radikale og Enhedslisten, som sørget for at det ble regjeringsskifte. Kommentatorene var fredag ikke sene med å peke på at de to sistnevnte partiene vil selge seg dyrt i forhandlingene om en regjeringsplattform og et styringsgrunnlag i Folketinget. Ingen forhandlingsfrist Thorning-Schmidt la an en forsonende tone da hun møtte pressen dagen etter valgseieren. Jeg håper vi kan arbeide over midten i dansk politikk, for det har vi sagt vi skal gjøre, sa hun til Danmarks Radio. Hun la heller ikke skjul på at de røde står overfor mange utfordringer i dagene som kommer, men ville ikke sette noen frist for når regjeringsforhandlingene skal være ferdige. Det er en utfordring å få dannet et regjeringsgrunnlag, men det har skjedd før i historien, og det vil det også denne gangen, sa Danmarks første kvinnelige statsminister. Socialdemokraterne tapte ett mandat og gjorde sitt dårligste valg på over 100 år. SF gikk enda mer tilbake og tapte sju mandater. Partiet måtte ifølge Ny statsminister: Helle Thorning-Schmidt ble feiret som en dronning på Socialdemokraternes valgvake torsdag kveld. FOTO: SCANPIX analytikerne betale dyrt for samarbeidet med sosialdemokratene. De Radikale er joker Margrethe Vestager brakte i valget det liberale partiet De Radikale tilbake til en svært sentral posisjon i dansk politikk. Partiet har tidligere sittet både i borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer, og torsdagens brakvalg har gitt partiet svært gode kort på hånden. Til tross for store forskjeller i den økonomiske politikken gjorde Thorning-Schmidt det fredag klart at hun gleder seg over partiets framgang. Det er bra at De Radikale er et parti med stor selvtillit, slik skal det være. Jeg vil gjerne ha De Radikale med, sa hun om regjeringsdannelsen. Thorning-Schmidt la også til at hun er «helt overbevist om» at SF vil fortsette å ta ansvar, selv om det kostet partiet dyrt. Et paradoks er at det til tross for statsministerskiftet er flertall i Folketinget for sterkt å redusere den omstridte etterlønnen. Slaget om denne pensjonsordningen er dermed trolig tapt for Socialdemokraterne og SF. STOR SELVTILLIT «Det er bra at De Radikale er et parti med stor selvtillit, slik skal det være.» HELLE THORNING-SCHMIDT NY DANSK STATSMINISTER Fakta Valgresultatet i Danmark Socialdemokraterne 4,9 % (-0,6) 44 mandater (-1) Radikale Venstre 9,5 % (+4,4) 17 mandater (+8) Socialistisk Folkeparti 9, % (-3,8) 16 mandater (-7) Enhedslisten 6,7 % (+4,5) 1 mandater (+8) Venstre 6,7 % (+0,4) 47 mandater (+1) De Konservative 4,9 % (-5,5) 8 mandater (-10) Liberal Alliance 5,0 % (+,) 9 mandater (+4) Dansk Folkeparti 1,3 % (-1,6) mandater (-3) Jevnere enn antatt Valget i Danmark ble en thriller og jevnere enn mange hadde trodd på forhånd. De røde turde derfor ikke å innkassere seieren før rundt midnatt. For avtroppende statsminister Lars Løkke Rasmussen ble valget en svært blandet opplevelse. Han tapte regjeringsmakten, men hans parti Venstre er fortsatt Danmarks største med en oppslutning på 6,7 prosent. Valgnederlaget skyldtes først og fremst at De Konservative ble mer enn halvert og gikk ned fra 18 til åtte mandater. Også høyrepopulistiske Dansk Folkeparti gikk tilbake. Valgdeltakelsen var på hele 87,7 prosent, og ikke siden folketingsvalget i 1984 har like mange velgere avgitt stemme i Danmark. KRISTIAN SKÅRDALSMO, NTB redaksjonen@nationen.no Ingen slagen mann etter nederlaget Statsminister Lars Løkke Rasmussen står ikke fram som noen slagen mann etter valgnederlaget i Danmark. Han ble mottatt med jubel på Venstres valgvake etter å ha gjort partiet til Danmarks største, så vidt foran Socialdemokraterne. Venstre ser ut til å ha fått støtte fra 6,8 prosent av velgerne. Velgerne har talt, stemmene er talt opp, og Venstre er Danmarks største parti, slo han fast foran sine egne tilhengere. Det kan dere være stolte av, for det var det ikke mange som hadde trodd. Godt grunnlag Selv om Løkke Rasmussen erkjente at regjeringsmakten gikk tapt, framholdt han at regjeringen har lagt et godt grunnlag for de som skal overta. Venstre er ikke lenger i kveld det regjeringsbærende partiet. Jeg har ringt til Helle Thorning- Schmidt og ønsket henne lykke til med at hun nå får sjansen til å danne en ny regjering, sa Løkke Rasmussen. Han overtok som statsminister da forgjengeren Anders Fogh Rasmussen ble generalsekretær i NATO for to år siden. NØKLER TIL LÅNS «Pass godt på nøklene. De er kun til låns.» LARS LØKKE RASMUSSEN AVTROPPENDE STATSMINISTER I sin tale sent torsdag kveld brukte Løkke Rasmussen også tid på å si at de borgerlige har tatt vanskelige beslutninger for å bringe landet ut av den økonomiske krisen. Han fastholdt at de borgerlige kan være stolte over å ha lagt ned grunnstenen til nødvendige velferdsreformer i Danmark. Avslutningsvis slo han igjen fast at nøklene til regjeringskontorene nå vil bli overlatt til andre, men la til med et smil: Pass riktig godt på dem, for de er kun til låns. Vi har skrevet historie Socialistisk Folkepartis leder Villy Søvndal ble mottatt som en rockestjerne da han kom til partiets valgvake. Takk for innsatsen, vi har skrevet historie, sa han til folkemengden utenfor. SF gikk kraftig tilbake sammenlignet med valget i Danmark i 007, men skal likevel for første gang delta i et regjeringssamarbeid. Vi har kjempet fra dør til dør og stått sammen, sa han, og slo fast at partiet har vært med på å skaffe landet en ny, rød regjering. SF er Socialdemokraternes nærmeste samarbeidspartner. NTB

13 HVER LØRDAG 1 SIDER > FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Dramadokumentar: Maria Hellem (9) har hovedrollen i barnetv-serien «Tuva fra Tarva». Mammaen hennes, Marthe, spiller mammaen i filmen. Side TV Dokudrama om hverdagslivet på Tarva 14 Aktuell Møte med Strandas nye ordfører 18 Miljø Hvor mye innflytelse har bevegelsen? 0 Helse Trivsel og glede på Bjarkøy sykehjem 4 13

14 HELGA Maria lager «Himmelblå» for barn Heltrøndersk: «Tuva fra Tarva», eller Maria Hallem Langåssve som hun egentlig heter, gjør den lille idyllen på Trøndelagskysten kjent for hele Norge. Nå er barne-tv-serien også solgt til Sør-Korea, Sverige og Danmark. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN I den heltrønderske dramadokumentaren «Tuva fra Tarva», får en vakker, liten plett på Trøndelagskysten vise seg fram i all sin hverdagsprakt. I rollene finner vi en niåring fra Verdal, og øyboerne som spiller seg selv. TARVA I BJUGN. Langs smale veier mellom lyngkledde knatter og knauser, kommer et lite menneske i rasende, lommekjent fart på sykkel. I tunet mellom et gulmalt, lite hus og en rød låve, står et filmteam med kamera og venter på «Tuva fra Tarva». I et år har Tuva, som egentlig heter Maria Hallem Langåssve, skapt liv, engasjement og røre på den lille øyidyllen Tarva en halvtimes fergetur i havet. Ikke mindre enn 90 dager har hun, hennes mor, mange av de fastboende og et filmteam på fire spilt inn barne-tv-serien om livet på en liten øy langt ute på Trøndelagskysten. Resultatet kan du se hver søndag morgen på NRK. Barne-tv-serien har allerede gått tre søndag 14 morgener, men fortsatt står ni igjen. Og akkurat slik som i serien «Himmelblå», handler den om en alenemor som flytter til en liten øy i havet. Men denne gang sett gjennom sju år gamle Tuvas øyne. Byjenta må flytte til øya Tarva for å bo der et helt år, sammen med sin alenemor som skal skrive bok der. Men det betyr også at Tuva må forlate vennene sine og livet hun er vant til. Overgangen til et isolert øysamfunn med bare ett barn på hennes egen alder blir stor og utfordrende, men det går bedre enn hun først fryktet. Heltrøndersk produksjon «Tuva fra Tarva» er en heltrøndersk produksjon, og det er produksjonsselskapet TMM Produk- Tarva Trondheim Tarva Øygruppe i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Navnet kan bety «den som er revet i stykker». Den største og eneste bebodde av øyene er Husøya, en halvtimes fergetur ut i havet. Totalarealet er 14 km, hvorav Husøya utgjør 8 km. Har 17 fastboende. Tarva skole ble nedlagt på 1990-tallet. Her er ingen butikk, men et postkontor. sjon fra Levanger som lager serien. De har tidligere gjort suksess med barne-tv-serien «Fjellgården i Trollheimen», som ble spilt inn i Surnadal på Nordmøre, og som fikk et seertall på Nå ville vi lage en tilsvarende serie, men fra et kystmiljø. Og siden vi holder til i Levanger, var det helt naturlig for oss å velge et sted i Midt-Norge, sier produsent Bjørn Tore Hallem. Han mener mye av dagens barne-tv har et urbant preg, med mye asfalt, hiphop og kule små ungdommer. Denne serien har en langt roligere tempo. Det er et klassisk drama for barn, og er en sjangerblanding mellom dokumentar og fiksjon, sier Hallem. Dokudrama for barn Manuset er skrevet av Stein Løvø, og filmskaperne ønsker å vise fram virkeligheten på øya. Derfor er manuset basert på samtaler med de som bor på Tarva, om alt fra sauesanking til fiske og hverdagsliv, for at det skal framstå så realistisk som mulig. Ingen i produksjonsselskapet hadde hørt om

15 Storhavet: Vind, hav, sjø og dyreliv. I barne-tv-serien «Tuva fra Tarva» blir vi kjent med hverdagslivet på Trøndelagskysten. FOTO: TMM PRODUKSJON, NRK Minner for livet: På Tarva får Maria og Tuva oppleve kystlivet, godt hjulpet av Jan Olav Grøttan. FOTO: TMM PRODUKSJON, NRK Bestefar: Jan Olav Grøttan har bodd på øya hele sitt liv, og er hele Tarvas bestefar og altmuligmann. Han spiller stort sett seg selv. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Tarva før, men fikk tips av en kompis som visste om idyllen. Vi ville veldig gjerne ha de som bor på øya med i serien. Men det var bare én barnefamilie på øya, og det fantes ingen Tuva i riktig alder her, forteller Hallem. De kalte inn over 50 jenter til audition, men fant ingen Tuva som passet der heller. Det ble musiker og tekstforfatter Marthe Hallem, som spiller Tuvas mor i serien, som kom med løsningen: Vi var på jakt etter en åpen, utadvendt og robust jente. Marthe mente hennes egen datter kunne passe, og Maria har taklet rollen med glans, sier produsenten fornøyd. Mor og datter Maria, alias Tuva, kommer susende inn på tunet, rødlett i kinnene og med vind fra storhavet i håret. Hun har nesten blitt en del av øya selv nå, etter å ha reist fram og tilbake fra Verdal mange ganger det siste året. Hun er blitt kjent med alle på øya, kjenner naturen og har fått en venninne. Men Maria er fullstendig uten skuespillernyk- LANGE DAGER Det verste med å være skuespiller er at alt tar så lang tid, og må gjøres om og om igjen. MARIA HALLEM LANGÅSSVE (9) SKUESPILLER ker, om livet som skuespiller synes hun bare sånn passe om. Det tar nemlig en hel uke å spille inn én eneste episode, og på én dag spiller de i snitt inn det som til slutt blir halvannet minutt på TV. Det er artig, men ganske kjedelig også. Det verste med å være skuespiller er at alt tar så lang tid, og må gjøres om og om igjen, sier hun. Men å ha med seg mamma synes hun er er fint. I alle fall mye bedre enn å måtte late som om en ukjent dame er det, sier hun. Samtidig er det litt rart at hennes mamma skal spille Tuvas mamma. Hun er litt annerledes når vi har opptak enn hun pleier å være. Men ikke så veldig, sier Maria. Etter hvert har de blitt vant til all ventingen mellom opptakene, og lært seg å bruke ventetiden til noe bra. Jeg er vant til å stå på en scene, men har aldri vært skuespiller før, sier Marthe. Vi har fått mye god tid sammen her ute vi to. Men også storesøster, lillebror og far har vært med ut til øya mange ganger på besøk. Storesøster Andrea (1) er «kjæmpemisunnele» på meg, røper Maria lattermildt. Far har også fått en rolle i serien, i tillegg til Marias bestevenninne, Hedda. Med så mye reising, og så mange opptaksdager, må Maria være mye borte fra skolen. Her har øyfolket stilt opp med egen kompetanse: Vi har fått skolehjelp av Anne Lise Grøttan, forteller Marthe. Anne Lise var den siste læreren på øya, med kun én elev, da skolen ble lagt ned på begynnelsen av 90-tallet. Spiller seg selv Men lenge før det, tilbake i 1969, forelsket den unge, nyankomne læreren seg i en flott kar fra øya, ved navn Jan Olav Grøttan. I dag ser han ikke bare ut som en bestefar av det hvitskjeggete, godslige slaget. Jan Olav er allerede hele øyas bestefar, ja kanskje selve Tarvas sjel. Naturlig nok fikk også han en stor og viktig rolle i serien. Jeg har bodd på Tarva hele livet, sier Jon Olav, som også er guide og fikser det meste for filmteamet, skuespillere og andre som kommer til øya hans. For som han sier både i og utenfor serien: Vi prøve å hjølp kvaranner vi på Tarva». 15

16 HELGA Kamera går: Fra venstre lydmann Arnt Hammer, manusforfatter og regissør Stein Løvø, og kameramann Dag Rune Johansen. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Knytter bånd: Mor Marthe Hallem, øyboer Jan Olav Grøttan og Maria har for lengst funnet tonen. Men så har da også de to verdalingene vært på øya i 90 dager det siste året. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Et lite under: Et helt år har Maria reist til og fra Tarva. Sist vår fikk hun være med under lammingen. FOTO: TMM PRODUKSJON, NRK «Dette året har vært som et eventyr for oss. Det er lenge siden sist det har skjedd så mye på øya.» Jan Olav Grøttan, øyboer på Tarva Maria og Marthe er de eneste i serien som ikke spiller seg selv. Folket på øya, og ikke minst Jan Olav, spiller rett og slett seg selv. Men de sliter litt med meg, for jeg glemmer replikkene mine, humrer han. Som et friskt pust Maria fra Verdal har tatt folket på den lille øya med storm, og gitt ny optimisme. For etter hvert som Tuva har satt Tarva på kartet, har stadig flere blitt nysgjerrig på den vakre øya i havet, og funnet turen over. Dette året har vært et eventyr for oss. Det er lenge siden sist det har skjedd så mye på øya som nå, sier Jan Olav som er også er småbruker og har verdens tammeste villsau gående på bruket sitt. Jeg gleder meg over at perlen Tarva nå vises til det norske folk, sier han. Vi har mye å vise fram her. Først og fremst den storslåtte naturen og havet. Men også mange spennende minnesmerker fra krigen, da det var over 000 tyskere her, forteller han. Med mer oppmerksomhet, håper han også å få solgt flere hyttetomter på øya: GLEDER SEG Jeg gleder meg over at perlen Tarva nå vises til det norske folk. JAN OLAV GRØTTAN ØYBOER Hyttefolk er bra. De er viktige for oss, for de er med på å sikre ferga til fastlandet. For noen år siden gikk selve livsåra til øya en tur daglig, tre dager i uka. Nå går den lille ferga den halvtimes turen to ganger hver hverdag, og en gang daglig i helgene. Når hyttefolket kommer sommers tid, blir det gjerne trangt om bord, sier Jan Olav. Men aller helst skulle fått flere barnefamilier til å flytte hit. To bestevenninner På øya finnes det bare ett barn på Tuvas egen alder. Det er Ramona på 1, som bor på den største gården på øya sammen med far Inge, mor Lill og brødrene Magnus og Arn. Sammen med alle dyra på gården, har de viktige roller i serien. Ramona og Tuva blir gode venninner, akkurat slik som de blir det i virkeligheten. Jeg leker mye med Ramona når vi ikke filmer også, forteller Maria, som gjerne går på oppdagelsesferd i fjæra for å lete etter rekved og søppel så snart det er en pause i opptakene. Dessuten har jeg vært med på mye annet moro, som å se på havørn, og å fly sjøfly, sier hun. Men hva tenker Maria om å bli kjendis, nå som alle kan se henne TV? Det bryr æ mæ itj nå om, sier hun. LISBET HARSTAD lisbet.harstad@nationen.no Fakta «Tuva fra Tarva» Et dokudrama for barn, spilt inn på den lille øya Tarva. Mange av skuespillerne er lokalbefolkningen på Tarva. Regissør er Stein Løvø fra Trondheim. Skuespiller Paul Ottar Haga har fortellerstemmen. Serien vises på NRK Super søndag morgener i tolv uker. Senere skal den sendes i barne-tv-tid på kvelden. Serien er også solgt til Sør-Korea, Sverige og Danmark. 16

17 YNDLINGSREDSKAP Solid hammer Olav Nykkelmo Alder: 6 Bosted: Selbu Stilling: Prosjektleder og ivrig fisker Yndlingsredskap: Hammer FOTO: MARIANN TVETE Hammer er mitt yndlingsredskap. Jeg liker å snekre. Nå bygger jeg på hytta. Men det er mange nyttige redskaper, jeg er veldig glad i fluestanga mi også. Matnyttige redskaper begge deler egentlig. Har du bygd på hytta mange ganger? Nei, men jeg har bygd garasje hjemme og barstue i kjelleren. Vi «kara» dør tyve tretti år før damene, så nå skal kjerringa ha meg til å gjøre alt ferdig før det er for seint, sier Nykkelmo og titter på kona. Hun bare rister på hodet og smiler. Hva slags hammer har du? En vanlig stor hammer med gummiskaft. Kjerringa har også en hammer, men den er så liten og spinkel at den bare bøyer seg hvis jeg bruker den. Hvor mange hammere har du? Tja, la meg se. Har i hvert fall to på hytta og to hjemme. Har du klart å slite ut noen? En voksenhammer holder jo i mange år, men jeg har kanskje brutt i stykker noen. Jeg gidder ikke hente fram brekkjernet bestandig, og da har det gått galt noen ganger. Når brukte du hammeren sist? Det blir stort sett i helgene. Har du brukt hammeren til noe kreativt? Det må være på hytta i Stuggudalen i Tydal. Den er på 115 kvadrat og jeg har snekret alt selv. Er du en treffsikker snekker, eller har du slått mange blå tomler? Å ja, jeg har slått tommelen skikkelig stygt et par ganger. Da måtte jeg bøte med neglen. Hvilke ord kommer ut av kjeften da? Jeg er ikke så «flink» til å banne, da jeg ofte har mange barnebarn rundt meg. Men det er viktig å ikke sitte og se på at fingeren hovner opp. Surr på bandasje og jobb videre. Det plagsomme kommer når jeg skal legge meg om kvelden. Da er det ikke jeg som banker, men tommelen. Skulle du ønske du var snekker? Nei. Nå er det turistkontoret og fisking som er geskjeften min, og det trives jeg veldig godt med. MARIANN TVETE mariann.tvete@nationen.no Supersokkar: Det finst ein sokk som «hindrer trøtthet under fysisk aktivitet». Unik vare til aggressiv pris TANKAR I TIDA I ein katalog for sportsutstyr kom eg nyleg over ein prisaggressiv sko. Den kosta ganske mange hundrelappar, men det var jo ei reklame, så eg går ut frå at prisaggressiv skulle vere synonymt med rimeleg. Skoen var med andre ord aggressivt nedprisa. På ei anna side var det bilde av ei ulltrøye med unik svettetransport. Ja, er ikkje verda i rivande utvikling? Trøyer transporterer, rett nok berre sveitte enno, men noko må dei jo starte med. Dei siste dagane har eg samla inn ulike katalogar og bladd meg gjennom dei. Det er mykje fint å få tak i for tida. Det finst ein sokk som hindrer trøtthet under fysisk aktivitet ( jau da, eg har tenkt å putte bokmålsitat uvørent inn i ein nynorsk tekst). Sokken ikkje berre demper trøtthet, men hindrer trøtthet (det hadde vore noko å ha når ein går i museum). Innhaldet i ei vinflaske er saftig, livlig og konsentrert, eller har vore lagra i slovenske eikefat, eller tankgjæret i 1 dager med skallkontakt. Hæ? Kontakt med skal? Andre bunnsolide varer har avtagbar fuskepels, romslige skuffer, splitt bak, avrundede hjørner, superlett trekjerne, lett innsvinget fasong, justerbare hyller, innebygget kabelrenne, overflatebehandlet bakside og tre innstillinger for rynking. Produkta er robuste, plassbesparende, naturlig flammehemmende, testet og godkjent, stillegående, slitesterke og lett tilgjengelige. Materialet er rustfritt stål eller 100 prosent egyptisk bomull som gir en flott og vakker skyggeeffekt på broderiet. Ikkje flott eller vakker, altså, men flott og vakker. Ein leikehund på batteri veit kva dato det er. Eit arbeidsbord kan brukast midt i eit rom. Ei ryggpute er vendbar. Ei ellipsemaskin er pålitelig. Og ein sytråd er ikkje lenger berre ein sytråd, men eit spesielt instrument for din kreativitet. Det aller beste må likevel vere den nye Toyota Land Cruiser V8. Ikkje berre kan den skilte med en bredskuldret siluett mot himmelen. Setene er 10-veis justerbare og har varme og hukommelse. Katalogen fortel også at bilen har en sivilisert, komfortabel og raffinert oppførsel - altså dei stikk motsette eigenskapane enn mange sjåførar har. Om sjåføren er aldri så mykje bavian, vil bilen likevel oppføre seg sivilisert. Kva skal ein stakkar stille opp med Arnfinn Kolerud Arnfinn Kolerud er forfattar og skriv i Nationen kvar fjerde laurdag. SJØLVSKRYT «Reklamekatalogar og Facebook-sider er fulle av sjølvskryt. Det er ein uting.» FOTO: SCANPIX mot desse fullkomne varene? Korleis skal ein unngå å kjenne seg både underlegen og forlegen i møte med ei strømpe eller ein oppvaskklut? Denne støvelen har alt, står det i ein katalog. Jaha? Når vi stiller stadig høgare krav til varer, stiller vi vel også høgare krav til kvarandre? Greier vi så å innfri? Eg nei. Joda, eg har splitt bak. Og fleire enn tre innstillingar for rynking. Eg har vore i kontakt med fleire skal, både appelsin-, egge- og potetskal. Men eg har aldri modna i eit slovensk eikefat. Eg veit sjeldan kva dato det er. Eg gjer meg dårleg midt i eit rom og eg har aldri hatt ein flott og/eller vakker skuggeeffekt på broderi. Frå karakterbøkene på barneskulen kan eg minnast: Har lett for å fnise i timane. Rettar seg ikkje etter tilsnakk. Og frå seinare år: Vedgår sjeldan eigne feil. Går helst heim før midnatt. Reklamekatalogar og Facebook-sider er fulle av sjølvskryt. Det er ein uting. Kanskje kan vi vere ærlegare om reklamen går først og viser veg? Det ville gjere godt å bla gjennom ein katalog der det stod: Mistar fargen i første vask. Sluker bensin. Tåler ikkje luft. Inkludert batteri som varer i maks 8 minutt. 17

18 HELGA Han er blant dem som i disse dager forbereder seg på å bli ordfører. Og ikke bare det, han har fått seg dame og planlegger å bli storbonde også. Det kommer til å bli fire travle år for Jan Ove Tryggestad. Påtroppende AKTUELL Navn: Jan Ove Tryggestad Alder: 50 Bosted: Hellesylt, Stranda kommune Bakgrunn: Utdannet tømrer. Jobbet i byggebransjen i 5 år før han ble heltidsbonde for 15 år siden. Stilling: Bonde, kommunepolitiker og styremedlem i Tine. Aktuell: Påtroppende ordfører (Sp) i Stranda. Gratulerer med valget. Takk. Hvordan føles det å skulle bli ordfører? Å bli ordfører er det høyeste tillitsvervet du kan ha i en kommune. Blir du valgt, er det fordi du har tillit. I tillegg til at partiet gjorde det bra, gjorde jeg personlig et kanonvalg med mange tilleggsstemmer. Og det føles veldig bra. Hvorfor vil folk egentlig bli ordfører? Jeg har vært med så lenge i lokalpolitikken, at når jeg nå gikk for ordførervervet, var det alt eller ingenting for å si det rett ut. Men hvorfor? For min del er det fordi jeg ser at det er behov for endring i kommunen. Jeg er i ferd med å fullføre den sjette perioden i kommunestyret, altså 4 år, og har vært innom de fleste posisjoner. Jeg har tilegnet meg erfaring og kompetanse som gjør at jeg at mener jeg er skikket til jobben, og håper at jeg kan gjøre en forskjell som det så fint heter. Man skulle tro at 4 år var nok? Det skjer jo noen ganger at jeg blir lei, men slik er det vel med alt. Hvis du passer på å fornye deg og oppdatere deg, dukker det stadig opp nye oppgaver i politikken som er interessante. Men den dagen du står i ro i politikken, kan du finne på noe helt annet å gjøre. Hvordan oppleves det å overbevise velgere å stemme på deg? Det er en selgerjobb. Skal du oppnå noe, uansett om det er som politiker eller som bedriftsleder, må du kunne selge et produkt. Når du da opplever at folk tror på deg, og stemmer på deg ved valget, er det en kjempestor tilfredsstillelse. Hvor mye har egentlig partitilknytningen å si i lokalpolitikken? For valget er den sjelden avgjørende i små kommuner. Lokalvalg er personavhengige og det dreier seg mye om personlig tillit. Men nå som jeg har blitt valgt til ordfører, mener jeg det er en kjempefordel å tilhøre Sp. Det å ha en link til et regjeringsparti kan gi oss ekstra muligheter. Hvordan da? De to første periodene jeg var med i politikken, representerte jeg en tverrpolitisk bygdeliste. Den var jeg med på å legge ned fordi jeg så at større politiske organisasjoner hadde uendelig mye mer uttelling. Når man har en link til storting og departementet, har man større påvirkning på pågående politiske prosesser, og derfor er partitilknytningen viktig også for lokalpolitikken. Er du ordfører uten å ha et sentralt parti bak deg, er det fryktelig vanskelig å komme i kontakt med dem som tar beslutninger sentralt. Det blir sagt at det er lite kommunepolitikere egentlig kan gjøre. De som hevder det, tar grunnleggende feil. Hvis du ikke har visjoner og bare lar seg styre av tilfeldighetenes spill, er det nok riktig. Men min erfaring er at du kan utrette ufattelig mye hvis du spiller på lag med sentrale myndigheter. Klarer du å få til en driv og se muligheter i egen kommune, er det mye du kan få gjort som lokalpolitiker. Som påtroppende ordfører har du varslet at du vil ha en bredest mulig koalisjon med i styringen. Alle med unntak av Frp skal få være med. Hvorfor så bred? Jeg er forberedt på at det blir fire beintøffe år. Stranda er blant de kommunene i landet med størst gjeld, kroner per innbygger. Det er en kjempeutfordring å håndtere, og skal vi klare å få til en fornuftig økonomisk politikk må vi ha med flest mulig partier. Vi vet dessuten at det er folk i de andre partiene med god økonomisk kompetanse, og dem vil vi gjerne ha med på laget. Du er med sentralstyret i Tine, men kommer til å trekke deg. Hvorfor er ordførervervet viktigere enn Tine-styret? Jeg har sittet i konsernstyret i ti år, og har vært styreleder i Tine Vest i seks år. Jeg har vært med på en fantastisk utvikling i Tine, men skal et samvirke utvikle seg er det viktig med fornyelse i ledelsen. Etter ti år er det klart for å slippe til andre. Dessuten er det en betydelig slitasje å reise til Oslo og Bergen hele tiden samtidig som jeg driver gård og har familiehensyn å ta. Apropos gården, hvordan går den med den nå som du blir ordfører? Du, der er jeg i disse dager ferd med å tenke helt nytt. I utgangspunktet har jeg en melkekvote på 85 tonn og 90 vinterfôra sauer. Men så har det seg slik at jeg har truffet ei dame i ei nabokommune som også har gård og melkekvote. Vi planlegger vi VETERAN Når jeg gikk for ordførervervet, var det alt eller ingenting, for å si det rett ut. å slå driften sammen, bygge nytt fjøs og få på plass en samlet kvote på mellom 50 og 300 tonn. Sier du nå at påtroppende ordfører i Stranda skal gifte seg og bli storbonde? Det høres kanskje vilt ut, men det er faktisk det som er planen. Gratulerer igjen. Takk. Det er ikke bare i politikken det er utvikling, det skjer endringer i privatlivet også. Men å drive en slik storgård, er ikke det en heltidsstilling da? Jeg er vant til å leie arbeidskraft, det har jeg gjort mye i den perioden jeg har sittet i Tinestyret. Men uansett, det bli nok madammen som blir bonde i ordets rette forstand de første fire årene. Likevel, det kan virke som du har fire travle år foran deg? Jeg har vært dobbeltarbeidende i hele mitt voksne liv. Jeg jobbet i byggebransjen i 5 år i tillegg til å drive gården. Og jeg har vært med i lokalpolitikken og i Tine-styret. Så arbeid er jeg ikke redd for. Med helse og motivasjon på plass går det bra. HAAKON BARSTAD haakon.barstad@nationen.no Verdt å vite Lokalpolitikken i Stranda kommune Det var Frp mot røkla i kommunevalget i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Fremskrittspartiets Frank Sve har vært ordfører siden 00 og har satt sitt tydelige preg på kommunene, i hvert fall kommuneøkonomien. Under Sves regime er det blitt satset. Det har ført til aktivitet, men også en blytung gjeld for kommunen. Med kroner i kommunal gjeld per innbygger er Stranda helt i toppen av listen over kommuner mest gjeld. Den mest sentrale saken i valgkampen har vært kommunens satsing på skisenteret på fjellet. Det er organisert som et kommunalt foretak, og dermed har under-skuddene de siste årene fått direkte konsekvenser for annen kommunal virksomhet. Frp er fortsatt største parti i kommunen, men gikk tilbake med 14 prosentpoeng og endte med en oppslutning på 33 prosent. Etter valget er Sp nest største parti med 30 prosent oppslutning. Det var en framgang på 13 prosentpoeng. Sammen med Ap og KrF har Sp flertall, og det blir dermed ordførerskifte i Stranda. 18

19 Valgvinner: Velgerne i Stranda kommune har pekt på Jan Ove Tryggestad som deres nye ordfører. Samtidig utvider han gårdsdriften og går i giftetanker. Det høres kanskje vilt ut, men det er faktisk det som er planen, sier han. FOTO: TIRIL REM 19

20 HELGA Du kan knapt åpne en avis uten å møte en av dem. Miljøvernerne. Det er et sentralt spørsmål hvor mye makt disse små organisasjonene egentlig har, sier professor Per Selle. Miljømaktbevegelsen Det begynte med en uttalt tanke fra olje- og energiminister Ola Borten Moe: Det er altfor få som altfor lenge har fått lov til å definere vårt verdensbilde rundt disse spørsmålene. Vår samfunnsdebatt har veldig godt av nye måter å se dette på. Jeg vil møte deres verdensanskuelse med fakta, sa han. Er det noe miljøvernere kan så er det å reagere. Miljøgeneral Frederic Hauge ladet kanonene, og ikke bare det, han fyrte dem av også: På vegne av regjeringen er dette en krigserklæring til miljøbevegelsen. Vi har ikke noe mer å diskutere med Borten Moe før han ber om unnskyldning for å spre direkte løgner. Han er fullstendig inkompetent i jobben. For fire år var det Kristin Halvorsen som fikk gjennomgå. Hun hadde uttalt at miljøvernorganisasjonene var i overkant negative, og da også brukte Hauge ordet krigserklæring. I år 000 lyste han både Aps og Høyres stortingsrepresentanter i bann etter de hadde gjort forandringer i forurensningsloven. Dere blir lyst i bann av miljøbevegelsen i ti år framover. Dere er internasjonale CO -banditter, og vi skal bekjempe dere med alle virkemidler, sa Hauge. Makten ligger i tilliten Hauge og Bellona har ikke vært alene om å irettesette politikere som stiller spørsmål ved miljøvernernes etterrettelighet. Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender alle har de siste ukene gått i rette med Borten Moe. Det er ikke tilfeldig at miljøvernbevegelsen slår hardt tilbake. Forskningsleder Andreas Tjernshaugen ved Cicero oppsummerer det slik: Makten til miljøvernorganisasjonene ligger i tilliten de har opparbeidet seg i opinionen, i mediene og hos politikerne. De blir oppfattet som troverdige og genuint opptatt av å finne miljøvennlige løsninger. Der ligger en kilde til makt. Når miljøbevegelsen gikk så hardt ut var det delvis for å forsvare et renommé, sier Tjernshaugen. Professor ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Kristin Strømsnes, har forsket på miljøvernorganisasjonenes innflytelse. Det som er slående med miljøvernbevegelsen i Norge er at den er ganske liten, men likevel har innflytelse, antakeligvis mer innflytelse enn det medlemstallene skulle tilsi, sier hun og legger til at det er vanskelig å måle hva slags gjennomslagskraft de har. Sammenlignet med miljøorganisasjonene i Sverige og Danmark, er de norske foreningene miniputter. Naturfredningsforeningen i Danmark har medlemmer, mens Naturskyddföreningen i Sverige har medlemmer. I Norge har Naturvernforbundet i underkant av medlemmer. Har ikke mandat Per Selle er blant dem som er mest kritisk til at miljøvernorganisasjonene slipper lett til både i media og hos politikerne. Selle er professor ved Institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen. Det er sentralt spørsmål hvem miljøvernerne snakker på vegne av. Snakker de på vegne av oss? Jeg har i hvert fall ikke blitt spurt, sier han. Han påpeker at det ikke bare er i forhold til andre miljøvernorganisasjoner de norske miljøvernorganisasjonene er små. De er små også i forhold til andre frivillige organisasjoner i Norge. De er gjennomgående små, og det er i stor grad de samme folkene som er medlem i flere organisasjoner. Noe tungt folkelig mandat har de overhodet ikke, sier Selle. Han stiller også spørsmålet ved begrepet miljøbevegelse. Organisasjoner som Bellona og Zero er jo ikke organisasjoner i det hele tatt, men stiftelser uten medlemsmasse bak seg. Likevel framstår de som en del av miljøbevegelsen. Det er en demokratisk utfordring. Begrepet bevegelse gir inntrykk av at PÅ VEGNE AV HVEM? Det er sentralt spørsmål hvem miljøvernerne snakker på vegne av. Snakker de på vegne av oss? Jeg har i hvert fall ikke blitt spurt. PER SELLE PROFESSOR Makt og motmakt: I Norge er det en symbiose mellom tet. I bakgrunnen har Bellonas Frederic Hauges medienes disse organisasjonene er noe mer enn de egentlig er. Det er en debatt miljøbevegelsen selv bør reise, sier professoren. At miljøvernorganisasjonen slipper til, betyr at noen slipper dem til. Selle mener mediene er for lite kritisk til miljøvernerne. Det går sjelden en dag uten at noen fra miljøvernbevegelsen uttaler seg i media. Det er overraskende hvor lite vettugt de skal ha å si for å slippe til i Dagsrevyen. Media er overhodet ikke kritisk til hva som blir sagt eller hvem som sier hva. Samtidig er organisasjonene er profesjonelle i mediearbeidet sitt, sier Selle. Hvor stor makt miljøvernorganisasjonene Miljøorganisasjoner Naturvernforbundet Stiftet: 1914 Type organisasjon: Demokratisk medlemsorganisasjon. Fylkeslag i alle fylker, omtrent 100 lokallag. I underkant av medlemmer på landsbasis. Frontfigur: Leder Lars Haltbrekken Beskrivelse: Driver klassisk naturvern med bevaring av naturområder og artsmangfold som viktigste arbeidsområde. Fokus på klima, energi 0 og samferdsel utgjør likevel en stadig større del av aktiviteten. Kritisert for å si nei til praktiske løsninger som kunne ha gjort noe med klimaproblematikken, for eksempel utbygging av fornybar energi. Framtiden i våre hender Stiftet: Initiativtaker Erik Dammann. Type organisasjon: Medlemsorganisasjon medlemmer Frontfigur: Leder Arild Hermstad Beskrivelse: Arbeider for rettferdig fordeling av jordens ressurser, og for at myndigheter og næringsliv skal legge forholdene til rette for at forbrukere kan gjøre grønne og etiske valg.

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring»

MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring» MEDBORGERNOTAT «Stortingsval 2017 - Veljarvandring» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Januar 2018 Stortingsval 2017 - Veljarvandring Resultat frå Norsk medborgerpanel I dette

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #7 «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Ei oversikt over spørsmåla i «Meningsfelle-testen» I samarbeid

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #12. «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar

MEDBORGERNOTAT #12. «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar MEDBORGERNOTAT #12 «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar og sympatisørar» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Oktober 2018 Med Krf i sentrum ei analyse

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden »

MEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden » MEDBORGERNOTAT #2 «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Sympatibarometer for norske politiske parti

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Sosialdemokratiet i dag?

Sosialdemokratiet i dag? Sosialdemokratiet i dag? Georg Arnestad Møtet med pensjonistgruppa i Sogn og Fjordane Ap 4.11.2010 Sosialdemokratiet i dag? Om GA: fou-byråkrat, skribent, spaltist, (sofa)raddis, passiv og (nesten alltid)

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Undersøkelse gjennomført for

Undersøkelse gjennomført for Undersøkelse gjennomført for FolkevalgtBarometeret Juni 2011 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Valganalyse stortingsvalget 2017 nasjonalt

Valganalyse stortingsvalget 2017 nasjonalt Valganalyse stortingsvalget nasjonalt Av: Dag Thorsdalen 1. Innledning og metode I oktober presenterte jeg på pollofpolls.no en foreløpig fylkesanalyse for Rogaland av Stortingsvalget. http://www.pollofpolls.no/?cmd=kommentarer&do=vis&kommentarid=2307

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 15.02.2016 016/16 Kommunestyret 22.02.2016 009/16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Kjære KUL-konfirmant (og føresette)!

Kjære KUL-konfirmant (og føresette)! Kjære -konfirmant (og føresette)! Ja, for nettopp du har blitt trekt ut til å bruke konfirmant-tida di på dette halvåret! Vi byrjar no på fredag, 23. november, og vil halde på til slutten av mars. Kva

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer