2013 nr 2 DIALOG ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET KAN VI PLANLEGGE FOR DET UTENKELIGE? 22. JULI IN AMENAS NOKAS 9-3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2013 nr 2 DIALOG ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET KAN VI PLANLEGGE FOR DET UTENKELIGE? 22. JULI IN AMENAS NOKAS 9-3"

Transkript

1 2013 nr 2 DIALOG ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET 22. JULI IN AMENAS NOKAS 9-3

2 KAN VI PLANLEGGE FOR DET UTENK ELIGE? DIA LOG 4 DET UTENKELEGE Beredskap er eit nøkkelord for alle som er opptatt av både sikring og sikkerheit i petroleumsverksemda. Aktørane skal ha effektiv beredskap for å førebygge og møte fare- og ulykkessituasjonar som kan vera resultat av den daglege aktiviteten. Dei må også ha beredskap mot moglege bevisste angrep; terror og viljestyrte hendingar. Det finst ingen fasit for verken sikring eller sikkerheit. Av og til skjer det hendingar som ingen hadde trudd kunne skje, som ingen scenario hadde tatt høgde for, som rokkar ved etablerte sanningar og utfordrar djupt ned i samfunnet. 10 Sikring INNHOLD POST IN AMENAS 4-7 TRUSSELBILDE I ENDRING 8-9 SIKKERT GREP OM SIKRING DOMMEN DET UTENKELIGE KAN IKKE TENKES INGEN FASIT FOR RISIKO SORTE SVANER & SIKKERHET NÅ ELLER ALDRI NY SIDE, SAME KAPITTEL RETT FRA LEDEREN BROHODE MOT BARENTSHAVET PTIL VEGGS Ptil har i 2013 fått ansvar for den såkalla sikringsparagrafen, petroleumslova 9-3 Beredskap mot bevisste anslag. Denne pålegg petroleumsnæringa å iverksette og oppretthalde sikringstiltak mot innretninger og anlegg. På bakgrunn av dette går Dialog denne gongen tett på tre skilsettande hendingar dei siste åra: Nokas-ranet i Stavanger i 2004, 22. juli-tragedien i Oslo og på Utøya i 2011 og gisselaksjonen mot In Amenas-anlegget i Algerie i Vi har møtt nokre av dei som har leita etter svar på kva som svikta - og fått deira analyse av kva som gjekk galt. Her blir det tydeleg illustrert at arbeidet med risiko og beredskap ikkje kan isolerast til bestemte bransjar. Vi har alle noko å lære. Nordområda Formålet med Dialog er å bidra til openheit og diskusjon om viktige tema og sikkerheitsutfordringar i petroleumsverksemda. Nokre av utfordringane det hastar mest med å løyse, finn vi langt nord på norsk sokkel - i Barentshavet. Vi spør: Korleis oppnår vi sikker verksemd når aktiviteten skjer stadig lenger frå land, i område med store geografiske og klimamessige utfordringar? God lesing! ØYVIND MIDTTUN redaktør 36 FORSIDE: ALEXANDRA BECH GJØRV (FOTO: EMILE ASHLEY) 3

3 DIALOG PTIL 2013 KAN VI PLANLEGGE FOR DET UTENK ELIGE? POST IN AMENAS Etter terroraksjonen mot In Amenas har Statoil løftet sikring inn i konsernets ledelse og rettet full oppmerksomhet mot å forbedre beredskapen mot bevisste anslag. Dét skal likevel ikke gå på bekostning av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, lover Statoils leder for konsernsikkerhet, Jannicke Hilland. AV ØYVIND MIDTTUN errorangrepet mot gassanlegget In Amenas i Algerie i januar 2013, kostet 40 mennesker livet. Fem av disse var ansatt i Statoil. - Vi skylder alle de som var involvert i hendelsen, at vi lærer av dette og løfter oss som selskap, sier Jannicke Hilland, som i september tiltrådte stillingen som direktør for konsernsikkerhet i Statoil. Angrepet mot In Amenas avdekket alvorlige svakheter ved Algerie-anleggets beredskap mot bevisste anslag. Forbedringsområder i det generelle sikringsnivået er dokumentert både gjennom Statoils egen revisjon og av den eksterne granskingsgruppen som har gjennomgått hendelsen. æ - ARBEIDET MED SIKKERHET OG SIKRING skal bli tydeligere og mer synlig, sier Jannicke Hilland, direktør for konsernsikkerhet i Statoil. (Foto: Helge Hansen/Statoil) 4 5

4 KONSERNSIKKERHET. Som direktør for konsernsikkerhet er det Hilland som har ansvar for det store forbedringsarbeidet Statoil nå gjennomfører, et arbeid som allerede er godt i gang. Ett av forbedringstiltakene har vært å løfte sikkerhet opp som en egen enhet på konsernnivå. Enheten Konsernsikkerhet skal omfatte både tradisjonell sikkerhet og sikring/beredskap. - Arbeidet med sikkerhet og sikring skal bli tydeligere og mer synlig. Organisasjonsendringen er gjort for å sørge for økt ledelsesfokus. Forbedringsarbeidet med hensyn til sikring og beredskap har pågått en tid allerede, og funnene og anbefalingene som kommer fram i In Amenas-granskingen, understøtter løftet som nå er i gang, sier Hilland. - I tillegg er bemanningen innenfor sikring økt, og ny kompetanse rekrutteres inn. Ikke minst gjelder dette for Statoils virksomhet i utlandet. Men også de andre forretningsområdene er bemannet opp med sikringskompetanse. - Vi setter inn dedikert personell som skal ha sikring som ansvarsområde i alle forretningsområder - i tillegg til konsernets sentrale ressurser, påpeker Hilland. - Men forbedringsarbeidet handler ikke bare om å tilføre nye ressurser, det handler også om bevisstgjøring i organisasjonen; holdningene hver og én av oss har til sikringsrisiko. - Alle ansatte har et ansvar for sikkerhet og sikring, understreker hun. RISIKO MED NYE ØYNE. Terrorangrepet i Algerie ble en øyeåpner. For Statoil - og for mange andre. - Det er snakk om en type risiko vi ikke har vært bevisste nok på før nå. Risikoen har kanskje vært der, men vi har ikke helt tatt det inn over oss. Det gjelder både som nasjon, som selskap og som enkeltmennesker. Men da er spørsmålet: Har de ansatte i Statoil mer grunn til å være engstelige nå enn før? Er det blitt farligere å jobbe i petroleumsvirksomheten? - Nei, mener Hilland. - Men det er viktig å være oppmerksom på denne risikoen. Trusselbildet er ikke statisk, vi må ha en dynamisk tilnærming til vårt arbeid med sikring. Vi ønsker ikke at folk skal være redde, men vi vil at hver og én av oss blir mer bevisste. Dette gjelder ikke bare i forhold til terroranslag slik vi så ved In Amenas. Vel så mye handler sikringsrisiko om ikt-sikkerhet, dokumenthåndtering, hvordan vi opptrer når vi reiser, kommunikasjon og så videre. ERFARINGER FRA SIKKERHET. I arbeidet med å styrke sikring vil Statoil forsøke å trekke veksler på løsninger og resultater som er oppnådd innenfor sikkerhet, sier Hilland. - En viktig oppgave for oss nå er å ta med oss kompetansen, systemene og kulturen vi har innenfor sikkerhet over i arbeidet med å forbedre sikring. I utgangspunktet er sikring og sikkerhet to forskjellige ting. Sikkerhet er en type risiko som kommer innenfra. Sikring dreier seg om risiko utenfra; eksterne trusler eller angrep. - Til tross for ulikheten er det likevel fellestrekk ved måten vi som organisasjon jobber med dette på. Rammeverket, systemene, mye er likt. Det er mye vi kan dra veksler på. - Forbedringsarbeidet dreier seg blant annet om å utvikle et godt styringssystem, definere krav og sørge for at selskapet har nødvendig kompetanse og kapasitet innenfor sikring. SAMME NIVÅ. Når Statoil setter alle kluter til for å styrke sikring, hva skjer da med sikkerhetsnivået generelt? Vil «betydelig mer prioritet og mer ressurser» til sikring gå på bekostning av arbeidet med operasjonell sikkerhet? Er det mulig å balansere dette? - Ingen grunn til bekymring, sikkerhetsarbeidet skal opprettholdes på samme nivå, lover Hilland. - Selv med et så omfattende forbedringsarbeid på sikring, er det viktig at vi som organisasjon klarer å fortsette sikkerhetsarbeidet med samme trøkk som før. Det må vi klare, og det skal vi klare. Vi tilfører ressurser og forsterker sikring. Men det skal ikke, kan ikke og må ikke gå på bekostning av det øvrige sikkerhetsarbeidet, sier hun, og understreker at både sikring og sikkerhet inngår i det totale sikkerhetsbegrepet. Men forbedringsarbeidet handler ikke bare om å tilføre nye ressurser, det handler også om bevisstgjøring i organisasjonen; holdningene hver og én av oss har til sikringsrisiko. ANBEFALINGER. In Amenas-rapporten framhever fem forbedringsområder for å styrke Statoils evne til å håndtere sikringsrisiko. Det første punktet går på sikring ved In Amenas og andre anlegg i Algerie, mens de fire andre dreier seg om organisasjon og ressurser, risikostyringssystemer, kriseberedskap/håndtering og samarbeid/nettverk. - Dette er anbefalinger som er relevante for alle deler av Statoils virksomhet, også her i Norge, understreker Hilland. BEREDSKAP FUNGERTE. - Det er viktig å peke på de tingene som fungerte bra under In Amenas-hendelsen. Jeg var selv til stede på pårørendesenteret i Bergen og så hvordan arbeidet der foregikk. Jeg er stolt over å se hvordan organisasjonen fungerte gjennom en så krevende situasjon. Profesjonelt og effektivt. In Amenas var en terroraksjon, men vi brukte de samme ressursene som ved en sikkerhetshendelse. ERFARINGSDELING. Hilland er også opptatt av at de erfaringene Statoil har gjort kan overføres til andre selskaper, også i Norge. - Dette er ikke et problem knyttet til In Amenas og Algerie eller spesifikt for Statoil. Økt beredskap er nødvendig for hele industrien. Vi har derfor initiert et samarbeid med andre selskaper og myndigheter, blant annet gjennom Norsk Olje og Gass, sier Hilland. æ 6 7

5 - Sikkerhetsarbeidet i hele Statoil må styrkes og gis et betydelig løft, sa Statoils konsernsjef Helge Lund da granskingsrapporten etter In Amenas-angrepet ble offentliggjort i september. TRUSSELBILDE I ENDRING tatoils evne til å identifisere og håndtere risiko mot bevisste anslag får hard medfart i granskingsrapporten etter In Amenasangrepet. I sin nesten 80 sider lange rapport peker granskingsgruppen, ledet av tidligere etterretningssjef Torgeir Hagen, på flere områder som må forbedres. - Sikkerhet er en nødvendig forutsetning for hele Statoils virksomhet. Gjennom 40 år har vi utviklet systemer, kunnskap og kompetanse innenfor operasjonell sikkerhet. Det gjøres veldig mye godt arbeid her, sa Statoil-sjef Helge Lund da rapporten ble gjennomgått. - Beskyttelsen mot krefter som med hensikt vil skade selskapet, er en annen type sikkerhet. Og granskningsrapporten peker på at dette er et område som må styrkes, understreket han. - Vi har systemer, men de må forbedres. Vi gjør risikovurderinger, men de må gjøres på et bedre og bredere grunnlag. Vi har kompetanse, men den må styrkes og utvikles innenfor nye områder. OPPDATERING. - Vår vurdering er at sikkerheten i dag er forsvarlig ivaretatt for våre medarbeidere i Norge og internasjonalt. Men vi står overfor et trusselbilde i endring. Det er evnen til å forstå og håndtere endringer i sikkerhetssituasjonen som kjennetegner en sterk sikkerhetskultur. Vi må derfor oppdatere våre risikovurderinger løpende og iverksette nye tiltak når det er nødvendig. - Operasjonell sikkerhet har hatt hovedfokus, understreket Lund. - Vi som selskap har vært mer vant til og har mer erfaring med å utvikle gode sikkerhetssystemer; vi har mer kompetanse på det jeg vil kalle operasjonell sikkerhet. Med vår historie og bakgrunn er det der vi har vært viktigst. Så har vi gradvis de siste årene fått bedre grep og styring innenfor denne typen sikkerhet [sikring]. Men rapporten konkluderer helt klart med at vi ikke er gode nok på dette. - Vi må gi området betydelig mer prioritet, mer ressurser, og vi må ta et mer helhetlig grep på dette, sa Lund. - Statoil har systemer og kompetanse, men vi har for lite av det. Vår jobb er nå å sørge for at sikring får tilstrekkelig ledelsesoppmerksomhet, blir tilført mer kompetanse og at arbeidet blir mer systematisk. Vi har systemer, men de må forbedres. Vi gjør risikovurderinger, men de må gjøres på et bedre og bredere grunnlag. Vi har kompetanse, men den må styrkes og utvikles innenfor nye områder. FØRTI MENNESKER BLE DREPT under angrepet mot In Amenas-anlegget i Algerie i januar Fem av disse var ansatt i Statoil. (Foto: Kjetil Alsvik/Statoil) 8 9

6 AV ØYVIND MIDTTUN SIKKERT GREP OM SIKRING Operatører og rettighetshavere er nødt til å ha systemer og sikringstiltak på plass for å beskytte virksomheten mot terror og bevisste anslag. Norge er fortsatt et trygt land, men det er ingen grunn til å være naiv, sier tilsynsdirektør Finn Carlsen i Ptil. Beredskap og beskyttelse mot viljestyrte handlinger har petroleumsnæringen alltid vært nødt til å ha, men hendelser som terroranslaget 22. juli 2011 og gisselaksjonen i In Amenas i 2013 har gitt temaet stor oppmerksomhet i Norge. Ptil ble tidlig i 2013 delegert myndighetsansvar for petroleumslovens 9-3 Beredskap mot bevisste anslag. Rettighetshaverne i petroleumsvirksomheten skal i henhold til 9-3 iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger og anlegg, samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag. - Delegeringen av paragrafen til Ptil er en tydeliggjøring av ansvaret vi har for å følge opp aktørenes arbeid med helse, miljø, sikkerhet og beredskap, inkludert beredskap mot bevisste anslag, sier tilsynsdirektør Finn Carlsen i Ptil. BEVISSTE ANSLAG. Forebygging og forbedring av både sikkerhets- og sikringsnivået er førsteprioritet. Arbeidet dreier seg om å unngå skade på mennesker, miljø og økonomiske verdier, om å håndtere risiko og ha systemer og barrierer på plass, slik at virksomheten kan foregå forsvarlig. Forebygging handler også om å beskytte seg mot bevisste, viljestyrte trusler og handlinger. - Norge er fortsatt et trygt samfunn både å leve i og drive virksomhet i. Men vi har ingen grunn til å være blåøyde. Hendelser i nyere tid, både i Norge og internasjonalt, er grufulle eksempler på hvor viktig det er at selskapene kjenner trusselbildet og har nødvendige systemer og god beredskap på plass, sier Carlsen. DEFINISJON Sikring kan defineres som sikkerhet mot uønskede, viljestyrte handlinger og hendelser. LOVEN Petroleumsloven 9-3- Beredskap mot bevisste anslag: Rettighetshaver skal iverksette og opprettholde ANSVARLIGE AKTØRER. Det er selskapene selv som er ansvarlige for at virksomheten drives i tråd med regelverket. Dette gjelder både i forhold til å forebygge ulykker og uønskede hendelser, og for å beskytte virksomheten mot bevisste anslag. - Myndighetenes oppgave er å føre tilsyn med at selskapene etterlever ansvaret sitt. Ptil følger også opp at det er et effektivt samarbeid i næringen og mellom aktørene og myndighetsressursene, sier Carlsen. - Vi fører tilsyn med at selskapene har gode nok styringssystemer, at de har planverk og prosedyrer på plass, at de har nødvendige tiltak som kan iverksettes og at barrierene er gode nok. Ptil gjennomfører konkrete tilsynsaktiviteter rettet mot næringens beredskap mot bevisste anslag. - Inntrykket vårt så langt er at selskapene har gode systemer og barrierer på plass. Men det er viktig at de sørger for kontinuerlig forbedring, og at selskapene aktivt iverksetter læring av relevante hendelser, sier Carlsen. KAPASITET OG KOMPETANSE. Hvilke konkrete sikringstiltak som er nødvendige, og hvordan beredskapsplanene skal utformes, er opp til selskapene å avgjøre. - Det er operatøren som kjenner anlegg og innretninger i detalj. Det er operatøren som må analysere trusselbildet; som må vite hva som skal beskyttes og hva det skal beskyttes mot. Ptil fører tilsyn med at det totale sikringsnivået tilfredsstiller kravene. - Ansvaret er imidlertid tydelig plassert hos selskapene. Og dette fordrer at de har kunnskap, kompetanse og ressurser nok til å ivareta det, understreker Carlsen. sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag. PTIL HAR FÅTT TILSYNSANSVAR FOR petroleumsloven 9-3, og tilsynsdirektør Finn Carlsen styrker oppfølgingen av industriens beredskap mot bevisste anslag. (Foto: Morten Berentsen) 10 11

7 DOMMEN Litt over to år er gått siden Norge opplevde det utenkelige, den 22. juli Granskingsrapporten som fulgte, har medført mange tiltak i norsk forvaltning. Men hva med petroleumsvirksomheten? ALEXANDRA BECH GJØRV ledet granskingskommisjonen etter terrorangrepet mot Oslo og Utøya 22. juli (Foto: Emile Ashley) AV EILEEN BRUNDTLAND æ 12 13

8 Alexandra Bech Gjørv ledet kommisjonen som gjennomførte den uavhengige granskingen av angrepene 22. juli. Under årets utgave av Sikkerhetsforums årskonferanse presenterte hun rapporten og refleksjonene rundt kommisjonens arbeid for en næring som er godt kjent med sikkerhetstenking, beredskap og gransking. Gjørv fortalte sterkt og nøkternt om hendelsene og funnene fra den mørke sommerdagen. En preget forsamling fikk høre om glasset som regnet over Oslo sentrum etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Om den gule post it-lappen med nummeret på gjerningsmannens fluktbil som ble liggende i tjue minutter på politiets operasjonssentral. Om skuddene på Utøya. Om den underbemannede operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt som ble nedringt av livredde ungdommer. Om beredskapstroppen som råkjørte fra Oslo mens de fortvilet forsøkte å komme gjennom på sambandet. Om feil oppmøtested. Om en overbelastet gummibåt. Om helter i småbåter fra omkringliggende campingplasser. Om arrestasjonen av gjerningsmannen. Om 77 menneskeliv som gikk tapt. OMFATTENDE GRANSKING. Granskingen av 22. juli omfattet systematisering av enorme mengder informasjon. Kommisjonen fikk blant annet inn hele politiets operative logg, fra alle politidistrikt, i hele De snakket selv med over 800 personer, og nesten 4000 personer svarte på en spørreundersøkelse. Så begynte puslespillet. Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Hva kan vi lære? Konklusjonene i rapporten som ble lagt fram et drøyt år seinere, er knallhard lesning: Angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret. Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. JEVNBYRDIGHET. Politiet får hard medfart i 22. juli-rapporten, hvor det pekes på både omfattende systemsvikt og svak ledelse i etaten. Kommisjonen har samtidig ikke vært redd for også å belyse situasjoner hvor enkeltmennesker sviktet. Gjørv påpeker at det ligger et stort individuelt ansvar på alle har som har sikkerhets- og beredskapsoppgaver. Men hun understreker også at det er viktig med jevnbyrdighet mellom system og individ. Den 22. juli så man nettopp at systemet var så svakt at personene som stod midt oppi hendelsene, ble satt i en helt urimelig situasjon. - Menneskene som har disse vanskelige jobbene, fortjener honnør for det ansvaret de tar i det daglige. Samtidig kan vi ikke ha en kultur hvor man aldri tør å snakke om at feil blir gjort. Systemet er helt avhengig av at individene tar sin del av ansvaret, sier hun. - Ingen er ufeilbarlige. Men hvis man i angsten for at noen blir leie seg, lar være å snakke om at også enkeltindivider må gjøre jobben bedre, da gjør man samfunnet en stor bjørnetjeneste. MYE KLOKT. Gjørv er opptatt av at hun ikke vil oversette rapporten, men fortelle om den på en måte som får folk og bransjer til å tenke selv. Finnes det likevel læringspunkter i rapporten som er relevante for petroleumsvirksomheten slik hun ser det? Gjørv mener at petroleumsvirksomheten har gjort mye klokt i sin tilnærming til sikkerhets- og beredskapsarbeid. - Gode planer og jevnlig øvelse er avgjørende for beredskapen, sier hun. - Kommisjonens hovedanbefalinger om risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, ikt og resultatorientert lederskap er i høyeste grad framtredende i petroleumsvirksomhetens sikkerhetsarbeid, mener advokaten, som også er tidligere konserndirektør i Hydro. Hun påpeker igjen at det er viktig å være bevisst ansvaret som påligger den enkelte. - Det holder ikke bare å spille sin egen rolle nok. Sitter man og fyller sin rolle til punkt og prikke, men samtidig ser at problemer ikke blir løst, da er det et ansvar for alle og særlig for ledere - å ta de initiativene som må til for å få løst problemet. DEN ENKELTES ANSVAR. Kommisjonens oppfatning er at det som grunnleggende skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22. juli, i hovedsak var knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt, står det å lese i rapporten. - Det kommisjonen understreket, var den enkeltes ansvar for å sørge for ikke bare å følge reglene, men også å huske hvorfor reglene er til, sier Gjørv. Hun trekker fram Grubbegata utenfor regjeringskvartalet i Oslo som et eksempel. Det var vedtatt at gata skulle stenges, men tungrodd byråkrati og misforståelser gjorde at vedtaket aldri ble gjennomført. Derfor kunne en hvit kassebil fullastet med eksplosiver kjøre opp og parkere like inntil høyblokka denne dagen. - Alle de involverte følte at de gjorde det de trodde var forventet av dem, samtidig som alle så at problemet ikke ble løst. Det er ikke godt forebyggende beredskapsarbeid. ROBUST. Så hvordan kan man egentlig planlegge for det utenkelige? For Gjørv handler beredskapsarbeid om å utarbeide gode planverk og deretter å ta i bruk planene og forbedre dem gjennom øvelser. 22. juli var det nettopp graden av etterlevelse av planverket som var utslagsgivende for det som sviktet på områder der det gikk dårlig, og på det som fungerte der det gikk bra. - Gjennom å lage et godt planverk presser man seg til å tenke gjennom risiko og tenkelige utfall. Når man deretter trener på planene, får man øving i å mestre hele klaviaturet. Og det å kjenne hvor tangentene sitter og vite hvordan tonene kan spille sammen, gjør det mye lettere å improvisere, påpeker hun. Helsevesenet er en etat som i følge rapporten mestret improvisasjonskunsten den 22. juli Helsevesenet er utrolig mye mer komplekst organisert enn politiet. De klarte likevel å mestre sin innfløkte organisasjon bedre, fordi de har øvd mer på tvers av organisasjonsgrenser. Planverkene i helsevesenet er også mer detaljerte, og de er i tillegg gode på å forbedre planverket sitt etter øvelser. Gjørv forteller at kommisjonen var i London og snakket med representanter fra innenriksdepartementet i Storbritannia. De opplyste at det de har lært mest av gjennom sine mange kriser, er hvor viktig det er at ulike etater og institusjoner med roller i situasjonen, har et gjennomtenkt grensesnitt seg i mellom. - Gode planer gjør at man forstår de menneskelige og materielle ressursene man har å sette inn, og hvordan disse kan spille sammen. Det er det viktige. Ingen er ufeilbarlige. Men hvis man i angsten for at noen blir leie seg, lar være å snakke om at også enkeltindivider må gjøre jobben bedre, da gjør man samfunnet en stor bjørnetjeneste

9 DIALOG PTIL 2013 KAN VI PLANLEGGE FOR DET UTENK ELIGE? DET UTENKELIGE KAN IKKE TENKES Risikostyring og beredskap er sentrale og relevane tema for langt flere samfunnssektorer enn olje og gass. I politiet er risikovurderinger og krisehåndtering hverdagen. AV SINDRE BØ P olitiet må være forberedt på å håndtere noe som skjer om ti minutter, som ingen hadde tenkt på, og som ingen kan forvente at noen hadde tenkt på, sier politimester Hans Vik i Rogaland politidistrikt. - Likefullt er det vår jobb å håndtere konsekvensene. Hvordan håndtere det uforutsette? Det er det sentrale, i følge Vik. Kriminelle hendelser skjer konstant store og små, vante og uvante og de må håndteres fortløpende. En sjelden gang smeller det for alvor, som da et titall ranere inntok Stavanger sentrum en vårdag i Ingen hadde forestilt seg styrken i angrepet og brutaliteten ranerne utviste. Nokas-ranet er historie nå. En politimann ble drept, over 55 millioner kroner stjålet, samtlige ranere ble tatt og har fått sin straff. Det dramatiske angrepet midt i Stavanger sentrum ble en milepæl, kall det Rogalandpolitiets 22. juli. Hva har politiet lært? Hvilken effekt har læringen gitt? - Folk spør ofte om det. Men det kan jeg vanskelig svare presist på, fordi jeg kontinuerlig iverksetter tiltak og endringer jeg mener er rett å gjøre. Det kan være motivert av 22. juli, eller Nokas, men endringene kan også være iverksatt som følge av andre hendelser. Det kan være tanker og idéer som har utviklet seg over lang tid. UTENKELIG ELLER USANNSYNLIG? Tror politimesteren det er mulig å planlegge for det utenkelige? Politimesteren parerer med å stille et motspørsmål: - Hva er utenkelig? Angrepet på Pearl Harbor, var det utenkelig? 11. september? Hvis noe er utenkelig, så er det nettopp det det er. Kanskje vi må skille mellom utenkelig og usannsynlig? Kanskje vi også må skille mellom villede handlinger som ran eller terrorisme, og ulykker og naturhendelser. Jeg tror den mentale forberedelsen er viktigst. Å være forberedt på det uforberedte. æ - EVNEN TIL Å IMPROVISERE ER VIKTIG. Det er umulig å planlegge i detalj for alt, sier politimester Hans Vik i Rogaland politidistrikt. (Foto: Morten Berentsen) 16 17

10 BEDRE NESTE GANG. Foruten å være sjef for Norges tredje største politidistrikt, etter Oslo og Bergen, deltar Hans Vik i Politidirektoratets endringsprogram. Her har han fått ansvar for ett av fem innsatsområder, nemlig «styring, ledelse og kultur». En ikke helt ubetydelig jobb, med tanke på at både Sønderlandrapporten etter Nokas-ranet og Gjørvkommisjonen etter terrorangrepet 22. juli identifiserte over 200 læringspunkter som politiet skal ta tak i. Vik beskriver essensen i læring som «erfaringer for å bli bedre neste gang». - Vi lærer av øvelser og hendelser. Etter Nokas-saken er det gjennomført en god del konkrete tiltak - noen er offentlige, andre ikke. Et nasjonalt etterretningssystem for å dele informasjon på tvers av distrikt er ett av dem. Ny operativ varsling et annet, og forbedret mediehåndtering et tredje. Hendelser skjer, planverk lages, øvelser gjennomføres og ny beredskap bygges. Dette skal forbedre evnen til å håndtere kriser. Det er en evig syklus, en evig balansering mellom forebygging og krisehåndtering, etterretning og etterforskning. For Vik er det ingen motsetning i dette. - Forebyggende arbeid har et mye videre innhold enn folk flest tenker. Det er én av våre hovedoppgaver, og vi gjør det hele tiden mot de frivillige, mot publikum, mot mediene og ikke bare direkte mot kriminelle miljøer. Etterforskning er også en form for forebygging. Hele vitsen med å etterforske og iretteføre er det skal virke preventivt, både mot den enkelte gjerningsmann og mot allmennheten. Etterforskning gir oss informasjon om miljøer som kan hindre at ny kriminalitet oppstår. SITUASJONSBILDE. Rogaland Politidistrikt skiller seg fra andre politidistrikt fordi det har ansvar for sokkelen, deriblant etterforskning, bistand og beredskapsplanlegging sør for 62. breddegrad. Her er flere tangeringer med oljeog gassindustrien. - Fra midten av 1990-tallet fikk politiet en god del tankegods på for eksempel helse, miljø og sikkerhet, internkontroll og rapporter om uønska hendelser. Vi deltar på øvelser i oljebransjen, og det tilfører oss læring. I en gitt hendelse er vi dessuten prisgitt kompetansen til operatøren. Vi har i utgangspunktet ikke inngående kunnskap om innretningene og operasjonene der ute. - Men, presiserer politimester Vik, oljebransjen har en helt annen kontroll over hendelsene enn politiet. - En operatør kan planlegge i detalj hvor en rørledning skal legges og i stor grad forutsi risikoen ved en slik operasjon. Den har et oversiktlig situasjonsbilde. For politiet er situasjonene som oftest preget av uoversiktlighet, tidspress, usikkerhet alt som kjennetegner en krise. - Et oljeselskap kjenner de definerte fareog ulykkessituasjonene og kan lage en tykk mappe bare for å dokumentere hvordan to rør skal skrus sammen. Det er forebygging. Hvis vi i politiet skal ut og pågripe «Peder Ås», så kan ikke vi sende med patruljen en mappe tilsvarende for de to rørene. Men vi kan hente ut alle opplysninger om «Peder Ås», adressen hans, strafferegisteret hans, miljøet hans. Vi prøver å danne oss et best mulig situasjonsbilde, og det kan ofte være diffust og tåkete. Vi ser ikke alt så klart og tydelig på forhånd som man kanskje gjør i oljebransjen. - Der kan oljeselskapene ha noe å lære av oss. Om det å ikke kunne fastsette presise fare- og ulykkessituasjoner, påpeker politimesteren. IMPROVISASJON ER VIKTIG. Terror-scenarier kan være vanskelige å definere. I en øvelse hos et oljeselskap tidligere i år, ble det tydelig at politiets deltakelse utgjorde en stor forskjell. En tjenestemann med spesialkompetanse på forhandlinger med terrorister og gisseltakere, ga i øvelsen råd som ikke står i noe oljeselskaps planverk. I dette tilfellet gikk læringen åpenbart fra politi til oljesektor. Og i lys av In Amenas; høyst relevant læring for oljeselskapet. Sikkerhetsregimet i oljesektoren har fått ros fra flere hold. Mangeårig statsminister Jens Stoltenberg har pekt på oljebransjen som en kilde til beredskapslæring for hele samfunnet. Også politimesteren har fått med seg at industrien er gjennomsyret av sikkerhetsrutiner og -prosedyrer. - I politiet er vi mer fleksible, på godt og vondt. Det fins kanskje eksempler på parodisk detaljerte sikkerhetsbestemmelser i oljeselskap, men i vår etat vil man sikkert finne eksempler på det man i oljebransjen ville kalt unnfallenhet. I politiet er vi flinke til å håndtere en situasjon slik den framtrer akkurat der og da. Vi er trente i å håndtere kriser der man på en måte må være regelstyrt, men på en annen måte må utvise et ganske vidt skjønn. Dette vide skjønnet kan feiltolkes som at «her er det ingen retningslinjer eller prosedyrer». Hans Vik understreker at når du står oppe i en hendelse, kan du ikke ha planer og prosedyrer for alt. - Noen tolker det som at «dette er uhåndterlig, dette klarer jeg ikke», men nettopp dette er kompetansen til førstelinje-politifolk. En rigid prosedyre kan bli feil, fordi situasjonsbildet varierer fra gang til gang. Kompetent politi i førstelinje skal ha evnen til å håndtere uklarhet og usikkerhet og tåkete situasjonsbilder, akkurat passe frigjort fra de grunnleggende rutinene som gjelder. - Ofte får vi spørsmål om hvorfor vi ikke har rutiner for ditt og datt. Svaret er at vi kan ikke planlegge i detalj for alt. Det er umulig, understreker Vik. TAKHØYDE FOR FEIL. Og der er vi tilbake til utgangspunktet: Hvordan planlegge for det utenkelige? Kan man det? Politimesteren er opptatt av å gi tjenestemenn og -kvinner frihet til å avgjøre selv hva som er rett å gjøre i gitte situasjoner. - Og dermed skaper jeg også en takhøyde for at feil kan bli gjort. - Når vi bedømmer aksjonene våre, fins det et stort og vidt område som heter akseptabel og gunstig tjenesteutførelse. Så fins det et snevrere område hvor utførelsen kan være mer diskutabel og mindre gunstig, deretter et område hvor handlingene er kritikkverdige og så til sist straffbare - altså «grov uforstand i tjenesten». De sistnevnte sakene er normalt veldig klare. Poenget er at for oss kan det gjerne være mer å lære av de diskutable sakene, de som ikke er så tydelige og er mer i grenseland. - Det er alltid nyttig med bedre situasjonsbilder. For å få det, trenger vi helst et 360 graders «situasjonsbilde» over samfunnet som gir meg som politimester best mulig styringsinformasjon. I tillegg kan vi alltid få bedre utstyr og bedre opplæring. - Men den beste treningen får man gjennom jobben i førstelinje, ute i felten, og den gjør vi hver dag. Den læringen tar aldri slutt. En operatør kan planlegge i detalj hvor en rørledning skal legges og i stor grad forutsi risikoen ved en slik operasjon. Den har et oversiktlig situasjonsbilde. For politiet er situasjonene som oftest preget av uoversiktlighet, tidspress, usikkerhet alt som kjennetegner en krise

2013 nr 2 DIALOG ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET. kan vi planlegge for det utenkelige? 22. juli in amenas nokas 9-3

2013 nr 2 DIALOG ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET. kan vi planlegge for det utenkelige? 22. juli in amenas nokas 9-3 2013 nr 2 DIALOG ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET 22. juli in amenas nokas 9-3 DIALOG 4 10 Det utenkelege Beredskap er eit nøkkelord for alle som er opptatt av både sikring og sikkerheit i petroleumsverksemda.

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Helikopterlogistikk og helikopterberedskap Arbeidsseminar 6.-7. mai 2014 Petroleumstilsynet Sigurd Robert Jacobsen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Beredskap Arbeidsseminar 2.-3. juni 2014 Petroleumstilsynet Sigurd Robert Jacobsen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)

Detaljer

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET HP 2016 HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET I dette heftet finn du ein kort presentasjon av Ptil sine fire hovudprioriteringar for 2016: SIKKER SEINFASE LEIINGA SITT ANSVAR NORD BARRIERAR Hovudprioriteringane

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Endringer og utfordringer

Endringer og utfordringer Endringer og utfordringer Et lite utvalg Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet Trygg & Frisk? HMS-forskning for norsk petroleumsvirksomhet, Stavanger 24. mai 2011 Ptils rolle i forhold til

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene Petroleumstilsynet HP-Nord Petroleumsvirksomhet i nordlige farvann av norsk sokkel skal foregå forsvarlig og ivareta sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar 2013 Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen REDNING PÅ STRANDEN

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss.

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Kristen Kjeldstad i Klif/Ptil s miljøseminar i Valhall 12. februar 2011. Ptils oppfølging av

Detaljer

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP 22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP FORVALTNINGSKONFERANSEN 2012 ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Direktør

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med operasjonelle og organisatoriske barrierer innen beredskap på Mongstad Aktivitetsnummer 001902021 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Ptils avsluttende rapport etter DwH

Ptils avsluttende rapport etter DwH Ptils avsluttende rapport etter DwH Lysark til bruk i relevante presentasjoner (utarbeidet av HKØ) Ptils DwH-prosjekt 2010-2014 Hovedrapport 2011 Vurderinger og anbefalinger for norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken Notat 30.11.2011 Direktør Magne Ognedal Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken I etterkant av at Petroleumstilsynets rapport Deepwater Horizon vurderinger

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre

Detaljer

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover 1. Storulykkesrisiko 2. Arbeidsmiljørisiko 3. Partssamarbeid og medvirkning 4. Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding v/gundla Kvam, ekspedisjonssjef AID Innledning Først vil jeg få takke for invitasjonen til Sikkerhetsforums

Detaljer

Risikoanalyse radaren som viser vei eller lanterne i kjølvannet?

Risikoanalyse radaren som viser vei eller lanterne i kjølvannet? Risikoanalyse radaren som viser vei eller lanterne i kjølvannet? Stein Haugen K. G. Jebsen Professor I teknisk sikkerhet Institutt for Produksjons- og Kvalitetsteknikk NTNU 1 Deepwater Horizon 2 Fukushima-Daiichi

Detaljer

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST - UTKAST 1. Storulykkesrisiko 2. Partssamarbeid og medvirkning 3. Arbeidsmiljørisiko 4. Kostnadsnivå og lønnsomhets betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon

Detaljer

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser Notat 22/12-2015, versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser En arbeidsgruppe opprettet av Norsk olje og gass har gjennomgått dagens praksis når det gjelder risikoanalyser for å identifisere forbedringsområder.

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Entreprenørseminar 10. juni 2010 Petroleumstilsynets hovedprioriteringer 2010 - Status og signaler Entreprenørseminar 10. juni 2010 Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Sikkerhetskonferanse 2006 Sikkerhetsnivå på norsk jernbane (Erik Ø. Johnsen, Direktør, Statens jernbanetilsyn)

Sikkerhetskonferanse 2006 Sikkerhetsnivå på norsk jernbane (Erik Ø. Johnsen, Direktør, Statens jernbanetilsyn) Sikkerhetskonferanse 2006 Sikkerhetsnivå på norsk jernbane (Erik Ø. Johnsen, Direktør, Statens jernbanetilsyn) Historisk tilbakeblikk Tilsynet ble etablert 1. oktober 1996. Det feirer 10 år i disse dager.

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse

22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse 22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse Statens personaldirektør Merethe Foss Liverud Skodsborg Kurhotel 24.06.2013 1 2 Norwegian Ministry of Government, Administration, Reform

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Innledning på lanseringskonferansen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Innledning på lanseringskonferansen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter 1 Innledning på lanseringskonferansen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter Tid: 4. april, kl. 10:10 Sted: Litteraturhuset, Oslo Lengde: 7 minutter Antall ord: 835 Innledning på lanseringskonferansen

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

A- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt

A- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt A- standard: The Statoil Way Vi setter standarden når vi er på vårt beste Sikker og effektiv drift Muligheter Vår atferd: A- standard Metoder: -Lederskap -Trening Etterlevelse i praksis Arbeidsprosesser

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

ENDRINGSFORSKRIFT TIL RAMMEFORSKRIFTEN MED VEILEDNING

ENDRINGSFORSKRIFT TIL RAMMEFORSKRIFTEN MED VEILEDNING ENDRINGSFORSKRIFT TIL RAMMEFORSKRIFTEN MED VEILEDNING 63 Myndighetenes adgang til innretninger og fartøy Første punktum skal lyde: Representanter fra Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet,

Detaljer

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann Beredskapsledelse Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann PREPARED. Er dere forberedt? Skal snakke om Helheten Samvirkeprinsippet Viktige elementer Grep dere kan

Detaljer

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?)

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) «Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) Opplæring av lekfolk i bruk av DHLR i ein utkant i Austevoll 2002-2007 Hordaland Austevoll

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten HMS-seminar for SOL selskapene 10. november 2011 Hilde-Karin Østnes & Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet Risikobasert tilnærming Utblåsningen

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Sevesokonferansen 2013, 11. 12. juni, Tønsberg Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Behov for mer robuste løsninger Eksempler på robuste

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Entreprenørsamling 31. oktober 2006

Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Trepartssamarbeidet Samarbeid for sikkerhet (SfS) Svein Anders Eriksson Fagleder F-logistikk og beredskap Myndighetenes utgangspunkt ved oppretting av SfS St.meld.7

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Deltakere i revisjonslaget Semsudin Leto, Bente Hallan, Else Riis Rasmussen

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Deltakere i revisjonslaget Semsudin Leto, Bente Hallan, Else Riis Rasmussen Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter storulykketilsyn og tilsyn med vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr på Slagentangen. Aktivitetsnummer 007931014, 007931018 Gradering Offentlig Unntatt

Detaljer

Sikkerhetshull truer omdømmet. Paranoia

Sikkerhetshull truer omdømmet. Paranoia Sikkerhetshull truer omdømmet Paranoia Noe av det jeg hører oftest fra våre kunder «Kanskje slikt kan skje med andre, men det skjer aldri med oss» Paranoia - sikkerhetshull truer omdømmet 27.04.2015 2

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN Status 25.03.10 Helhetlig økosystembasert forvaltning Samordning av departementene og underliggende etater. 1. Helhetlig kunnskapsgrunnlag om menneskelig

Detaljer

Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet

Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og 2007 1 Petroleumstilsynet Innhold - dagsorden Innledning ved Finn Carlsen, tilsynsdirektør Bakgrunn for tilsynet Hva

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Kommunal beredskap Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Osv Alt som kan gå galt i kommunen, er kommunen sitt ansvar Forskrift om kommunal beredskapsplikt Ros

Detaljer

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, 18.10.2011 Finn Carlsen, tilsynsdirektør Formålet med seminaret Seminaret er en arena hvor entreprenørbedriftene

Detaljer

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer