Innhold. Innledning side 3. Litt Historie side 4. Kap På 1700-tallet 1.2 På 1920-tallet 1.3 Tyskland og Storbritannia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Innledning side 3. Litt Historie side 4. Kap. 1 1.1 På 1700-tallet 1.2 På 1920-tallet 1.3 Tyskland og Storbritannia"

Transkript

1

2 Innhold Innledning side 3. Litt Historie side 4. Kap På 1700-tallet 1.2 På 1920-tallet 1.3 Tyskland og Storbritannia Hva er reklame? side 5. Kap Effektiv reklame Forbrukersamfunn side 7. Kap Når startet forbrukersamfunnet sin kultur.? 3.2 Forbrukersamfunnet for fullt i Norge det? 3.3 Kortversjonen om det norske forbrukersamfunnet. 3.4 Hva kjennetegner et forbrukersamfunn. Hvorfor kjøper vi? side 11. Kap Det moderne forbruket 4.2 Det hedonistiske perspektivet 4.1 Hedonisme Det moderne og postmoderne samfunnet side 14. Kap Det moderne samfunnet 5.2 Det postmoderne samfunnet 5.3 En frustrerende tid 5.4 Modernitetens konsekvenser 5.5 Risikosamfunnet Forbruker side 20. Kap Hva betyr forbruk? 6.2 Forbrukeratferd er målrettet handling 6.3 Moderne forbruker og Postmoderne forbruker. Norske varer side 23. Kap Norrøna. 7.2 TORO en av mange produkter. Kilder Side 25.

3 Innledning Konsum og materielle anskaffelser er viktig. Folk liker å imponere hverandre med ting, og det virker ikke som om folk flest bekymrer seg over at det er slik heller. I vår Forbruker kultur brukes ting aktivt til å signalisere kultur og livsstil. Varene har fått mer øyenfallende kulturell funksjon, og reklamen utgjør et vesentlig del for menneskets refleksjon omkring seg selv. Leser man bøker om reklame, oppdager man fort at forbrukeren (oss) blir betraktet som et manipulert objekt, en som kjøper akkurat det vi ønsker å selge til han eller henne. Perspektivet er at markedsføring, reklame og strategisk vareplassering får forbrukerne til å kjøpe varer og ting de ikke trenger. Man kan si at markedsføringen manipulerer forbrukeren. Forbrukeren fremstilles med andre ord som et passivt offer for påvirkning og Reklamen som at den spiller mange viktige roller i samfunnet. For forbrukerne gir den informasjon og reduserer usikkerheten omkring varenes opprinnelse og innhold. For bedrifter representer den en sjanse for å slippe unna den drepende priskrigen. Reklamens hensikt er å selge flere varer slik at bedriftene kan øke sin fortjeneste. For mediene er det den viktigste inntektskilden. Reklamen griper inn i nær alle sammenhenger, og den har mange egenskaper: Den sprer nyttig, men også unyttig informasjon. Den er stort sett kjedelig, men enkelte ganger kan den være morsom å se på. Derfor vekker den både positive og negative følelser i oss mennesker. Reklame går ut på å få folk til å ønske seg ting. Først det ene, så det andre osv. Derfor spiller det en nøkkelrolle i et forbrukersamfunn. Uansett hva som skjer, så vil reklamen følge medienes utvikling. Etter hvert som mediene blir flere, vil reklamen spre seg. Skjer det endringer i mediebildet, kommer reklamen til å tilpasse seg.

4 Litt Historie Kap På 1700-tallet På 1700-tallet kom de første norske avisene som fort ble den måten vi nordmenn ville ha nyhetene våre på. Norske Intelligenz- Seddeler(se bildet) er Norges eldste avis og kom ut i Det var et stort fenomen da det kom, men folk hadde ingen anelse om hva som var i vente bare 200 år senere, under den tekniske revolusjonen ( ). Da fikk vi både telefoner, fotoapparater og levende bilder. Norge hadde vel 260 aviser ved starten av andre verdenskrigs, 114 aviser var igjen da krigen endte(1 wikipedia). 1.2 På 1920-tallet Det var i løpet av tallet at foretnings livet virkelig begynte å utvikle et moderne salgsapparat, ikke minst gjennom den nye reklamen. Reklamen visualiserte det tjuende århundrets livsformer, stil og materialitet. Allerede den gang var den nærmest overalt, som en stadig påminnelse om at det fantes noe særskilt man hadde behov for, enten man var klar over det eller ikke. Den framvoksende reklamebransjen framhevet at den hadde kjenneskap til hva som virket. Den visste hvordan man skulle trenge inn i hodene til folk og få dem til å handle. Slike tanker var nye, og samtidig en del av en internasjonal trend. Reklamen er i dag alt. Den slår imot en fra sporvogner, gavler, forretningsruter, plakatsøiler, gjerder med hustak, brosjyrer osv. Alt trenger seg innpå i en forvirret masse; den ene forsøker ved hjelp av farger eller lys å brøle høyere enn den andre. Året er 1929 og forfatteren bak beskrivelsen var den kjente norske reklamemannen Thor Bjørn Schyberg ( 2, Shyberg). Overalt foregikk det en kamp om kundene, hevdet han. Gårsdagens nyhet var foreldet dagen etter. Inntrykkene, slagordene, midlene måtte være under konstant revisjon. Reklamesjefene jobbet under høytrykk, for å fastholdet det

5 kjøpende publikums oppmerksomhet et lite øyeblikk inntil konkurrentene hadde skapt noe bedre. 1.3 Tyskland og Storbritannia Tyskland og Storbritannia har lenge kranglet om hvem det var som var først ute med TV. Uansett hvem som var først ute, ble TV-en umiddelbart til en stor del av nordmenns medievaner når den kom til Norge i Det har kostet mye å anskaffe TV til landet vårt siden det er et så lite land, vidstrakt og med få innbyggere. Dette er en av grunnene til at vi fikk TV så sent(3 nissenmedia). Både radio og avisene måtte finne seg i at TV-en førte til drastiske nedganger med lyttere og lesere. Som en løsning for dette begynte radiokanalene med reklamepauser og avisene med annonser og reklamer. De første TV - reklamene kom ikke til Norge før i 1992 når NRK fikk en konkurrent, den kommersielle allmennkanalen TV2. De første reklamene som ble sendt var for såpe og Solo. En viktig likhet med reklamene nå og da er at de brukte kjendiser for å gjøre produktene mer tiltrekkende. Hva er reklame? Kap. 2 Ordet reklame stammer fra det latinske ordet Reklamare som betyr å rope ut. Reklame er en virksomhet som prøver å skape interesse for noe og styre folks meninger (1). Det er en kommunikasjon som forsøker å påvirke en målgruppe i en bestemt retning. Det kan enten dreie seg om en vare eller tjeneste som er til salgs, eller om å formidle ideer. Denne kunsten i å prøve å reklamere for seg selv finner du overalt, det eksisterer fordi produsenter og tilbydere av varer prøver å få solgt sine varer og tjenester.

6 Glade mennesker. Bildet 1. Fristelser, god mat og billig. Bildet Effektiv reklame Folk flest i reklamebransjen hater regler, de legger en klam hånd over kreativiteten, mener de. Her kommer 8 regler som er effektiv for reklame (2,Blindheim). 1 Forbrukerorientert - Reklame bør være basert på forbrukernes holdninger og interesser. Den må avspeile forbrukernes synspunkter snarere enn bedriftens eller forhandlernes egeninteresse. 2 Bare en selgende ide - Reklame bør samle seg rundt om en ide, og gi klar begrunnelse på hvorfor folk bør bruke produktet. 3 Det beste salgsargumentet - De bør konsentrere seg om det beste salgsargumentet, for det er vanligvis de beste salgsargumentene som er mest effektive og attraktive. God reklame er reklame som representerer de mest overbevisende salgsargumenter som finnes. 4 Engasjer forbrukerne - Forbrukernes motiver for å kjøpe produktet kommer fra både hjernen og hjertet. Reklame bør gi fornuftbasert rettferdiggjørelse for sitt valg av merke, selv om den reelle årsaken kan være av den følelsesmessige arten. 5 Vær troverdig og oppriktig - De fleste som ser reklame er skeptiske til den, de mener den overdriver. Så derfor er det viktig at produsenten kan vise at produktet virker. Viktig å bevise påstanden.

7 6 Vær enkel og klar i budskapet - Reklamen skal være ukomplisert og enkel å forstå, fordi sannheten er at folk blar rett forbi reklame annonsene hvis den ikke fanger oppmerksomheten din med en eneste gang. 7 Utnytt mediets egenart - Folk har bestemte forventninger til mediene, de bruker dem i forskjellige situasjoner konsentrer deg om den situasjonen målgruppen er i når han eller hun blir eksponert for budskapet. 8 Utløs handling - Prøv å få målgruppen til å reagere på reklamens budskap. Bruk argumenter som går på knapphet og tilbud. Forbrukersamfunn Kap. 3 Vi lever i et forbrukersamfunn. Du har sikkert hørt påstanden mange ganger og har kanskje tenkt at det høres rimelig ut. Dagens samfunn er nok et forbrukersamfunn. Og med utrykket følger gjerne bekymringer. Det høye forbruket har gjort oss enspora, selvsentrerte og objektfikserte. I forbrukersamfunnet måler vi ofte folk hverandre på grunnlag av det de eier. Det er tingene som teller. Ikke dermed sagt at den som har skaffet seg flest ting før han dør, har vunnet. Det kan virke sånn noen ganger, men hvis en moderne forbruker våget å gi utrykk for sin drøm om det hinsidige, ville den kanskje minnet om et gigantisk kjøpesenter med alle de nyeste tingene (1 MMI).

8 3.1 Når startet forbrukersamfunnet sin kultur? Samfunnsteoretikere er enige om at forbrukersamfunnet har eksistert lenge, men akkurat hvor lenge, er de uenige om. Det er mange bøker som kan gi oss forskjellige teorier på når det startet. En av disse bøkene er blant annet boken Dream Worlds, som kom i 1982 og er skrevet av Rosalind Williams. Her hevder hun at kimen (nytt liv) til forbrukersamfunnet var konsumentrevolusjonen som startet på slutten av tallet, ledsaget av de kommersielle verdensutstillingene - gigantiske vare- og reklamejippoer. Det var da massemediene virkelig begynte å skrive om moderne varer og moter, hvordan de adelige og rike innredet sine hjem, hvilke restauranter som var in og ut osv. Andre forskere, blant annet, Neil McKendrick (2, 1982), mener det startet enda tidligere, at det var i England rundt 1700-Tallet. Da omorganiseringen mot kapitalisme og industrialisme skjøt fart. På det området var England et foregangs land. Det var på den tiden billige tekstiler fra India ble tilgjengelige på det markedet, og det var da motene oppstod, mener McKendrick. En annen forsker, Grant McCracken (3 Culture and Consumptions), tar oss enda lengre tilbake i historien. Tilbake til tallet i England under renessansen. Han skriver om hvordan Elisabeth I ble inspirert av de Italienske herskernes klesstil og møbelinnredninger. En mote som mange unge mener lever i beste velgående den dag i dag, men kun i monarkiet og blant rikinger som fremdeles har gamle penger, og som lar seg imponere av slike utenpå mekanismer. 3.2 Forbrukersamfunnet for fullt i Norge. Det sies at i ruinene etter krigen, reiste det seg et moderne industriland med etter hvert tilhørende forbruk. Velstanden med nye forbruksvarer visste seg på flere områder. Folk brukte etter hvert mindre av totalbudsjettet til mat. Boligene ble større og fyltes med nye møbler og ikke minst med husholdningsmaskiner. Etter hvert ble bilen vanlig i de fleste familier. Klær og andre gjenstander ble produsert og omsatt med økende tempo.

9 3.3 Kortversjonen om det norske forbrukersamfunnet. Det sies at rundt 1950 tallet da når Norge enda ikke hadde fått TV, begynte forbrukersamfunnet å ta fart. Folk hadde oppdaget at det var lønnsomt å ha store langsiktige lån, de stolte på inflasjonen spiste opp mesteparten av lånet, og de kjøpte mesteparten på avbetaling tallet gikk det hvert fall fort framover, kanskje ikke et forbrukersamfunn, men et industrielt velferdsamfunn. Vanlige folk begynte å skaffe seg ting, fjernsyn(4) og telefon. Etter hvert ble biler allemannseie ( 5, bilsalget). Forbrukervarene kom for fullt inn i butikkene og husholdningene, og kunne stables på nye frysebokser. Det ble sagt at folk levde livet på forskudd, på avbetaling og til høye renter. På tallet eksploderte det. Velferdssamfunnet utvikler seg til et nivå folk før bare har drømt om. Olje- og gassproduksjonen gir Norge gigantiske inntekter. I nesten hele dette tiåret får Norge den høyeste økonomiske veksten i hele Europa. Pengene brukes og forbrukerveksten tar av. Det var først på tallet forbrukersamfunnet virkelig kom til Norge. Da fikk vi nyliberalismen og høyrebølgen. Sett fart på Norge var slagordet til Høyre ( 6, Trond B. 2003). 3.4 Hva kjennetegner et forbrukersamfunn. Mer, større og fortere, er ord som oftest knyttes til forbrukersamfunnets framvekst. Det har skjedd enn rekke kvalitative og kvantitative endringer i varekulturen. Boligene har blitt flere, større og bedre. Varene har forandret karakter, og nye forbruksmønstre har kommet til. Maten er blitt kvalitativt bedre, særlig ved muligheten av å kjøpe frukt grønsaker året rundt. Ting man selv ville ha produsert før, er blitt industriprodukter du kan kjøpe på et marked. Som f. eks, suppeposer og ferdigmat i boks. Elektrifiseringen av hjemmet og nye materialer som plast, har i seg selv utgjort særegne forbruksrevolusjoner.

10 Man fikk i løpet av 1920 til 1950 åra helt nye typer produkter å bruke penger på, særlig har de varige forbruksvarene til hjemmet som komfyrer, kjøleskap og vaskemaskiner vært viktige, men også nye hygieneprodukter og kosmetikk. Ferieprodukter og nye kommunikasjonsmidler som biler og telefoner. I mange tilfeller har forbrukerne flere eksempler av hver ting. Der det for eksempel før var vanlig å ha ett til to par sko og støvle par, har man nå kanskje tosifra antall. Det har blitt mer penger å bruke, og mer tid å bruke dem på. Skillet mellom by og land er blitt mindre, og en ny butikkstruktur av kjedebutikker ble utviklet etter at det såkalte filialforbudet ble opphevet i Idet man la til rette for at forbrukeren selv plukket sine varer fra hyllene, tapte den gamle butikkdisken noe av sin makt. I 1962 var det over 2000 selvbetjenningsbutikker her i landet. Statistisk sentralbyrå har beregnet at det private forbruket er blitt tre ganger så stort de siste femti åra. Fra 1958 til 2006 har andelen av husholdningens utgifter som går til mat, sunket fra 60 til 11 prosent. Tilsvarende tall for klær har sunket fra 13 til 5 prosent. Og vi har en betraktelig forbruk av ting som ikke er direkte livsnødvendige for oss. Varer og tjenester som før ble betegnet som luksus, er nå blitt allemannseie. Vi snakker om svimlende, massiv velstand; i løpet av det hele tjuende århundret har hver nordmann i gjennomsnitt blitt åtte ganger rikere ( 7 ). Når det gjelder forbrukersamfunnet, kan vi i alle fall hevde at alle er forbrukere. Man må helt enkelt forbruke for å leve. Kritikken av forbruksamfunnet og kunnskapssamfunnet møttes i en felles bekymring for vilkårene for menneskets selvrealisering og for frihetens kår under ytre press fra anonyme autoriteter. Enten mennesker var ofre for ekspertveldets instrumentelle fornuft, eller for hjernevaskende salgsteknikker, ble dette oppfattet som en invasjon av et utsatt individ som forsøkte å overleve i et formløst og rotløst storsamfunn. Velstandens og teknologioptimismens skyggesider var et samfunnsmaskineri som rullet over dets innbyggere i det godes tjeneste. Resultatet var nivelleringen og kollektiv selvbedrag ( 8, Myklebust).

11 Hvorfor kjøper vi? Kap. 4 Reklamen utnytter lengselen ved å henvende seg til forbrukernes drømmer, i stedet for deres konkrete behov. Reklamen prøver å overbevise folk om at de og de varene gir den riktige identitet. Eller som reklamemannen Helge Steen sier: Gjennomsnittsmennesket er opptatt av å signalisere ytre vellykkethet. De aspirerer mot høyere trinn på den sosiale rangstige, og det er først og fremst deres sosiale behov som styrer deres atferd. Derfor kjøper de gjerne kostbare merkevarer som signaliserer vellykkhethet. En god reklame er en reklame som fanger de sosiale motiver folk har for å kjøpe en vare (1, Steen.H). Forbrukerkulturen suksess er at den ikke har noen suksess. Shoppingen virker ikke, fordi løsningen er problemet. Reklamen fremkaller skammen i over å ikke ha de riktige tingene, og angsten for ikke å gi de riktige signalene til omgivelsene (2, F.Nyeng). Spesielt de unges identitet bringes lett i forvirring. Når en reklamefilm viser lykkelige mennesker som bokstavelig talt danser med produktene, er reklamen i grunnen ganske ærlig. I vår hedonistiske samfunn er nemlig lysten og lykken selve målet for og innholdet i behovs tilfredsstillende (vis meg hva du har, og jeg skal fortelle deg hvor lykkelig du er). Lykke er for mange forbundet med å ha mest mulig. Det flere og flere setter høyt er rikdom, innflytelse, ære og luksus. 4.1 Hedonisme Hedonisme er den teori som hevder at formålet med all handling er å oppnå størst mulig nytelse for den personen som handler. (Ordet hedonisme kommer fra det greske ordet

12 «hedone», som betyr lyst.) Den standard som handlinger måles etter er altså hvor mye nytelse handlingen medfører. En hedonist vil derfor bruke sitt liv til å oppnå nytelse og nytelse kan man oppnå på mange ulike områder: mat, samvær med venner og kjente, rus av ulike slag, musikk, selvfordypelse, osv. En nytelse kan måles både i intensitet og varighet, og en moralsk handling vil for en hedonist være en handling som er slik at den totale nytelse blir størst mulig. Dette betyr ikke at hedonister nødvendigvis er primitive mennesker som bare tenker på kortsiktig tilfredsstillelse, en hedonist kan godt lytte til klassisk musikk og gå tur med hunden, dersom dette er den type aktiviteter som gir ham størst nytelse. Men dersom en person foretrekker å feste hver eneste kveld uten tanke på morgendagen, er også han en hedonist. Hedonismen setter med andre ord ingen normer i det hele tatt. Den sier intet om hva slags handlinger som er moralske, bare at de skal medføre nytelse for den som handler. Også en person som oppnår nytelse av å plage andre kan derfor karakteriseres som en hedonist (3, Martinsen) Mens lyst og lykke viser til individuelle opplevelser, viser nytte til ønskelige konsekvenser. I siste instans handler shopping om lystfornemmelser, derfor er shopping for mange det høyeste gode. Tar smerten eller angsten overhånd, oppsøker man kjøpesenter for å få litt moderne terapi. For dem som ikke har nok penger, finnes det lykkepiller eller andre metoder å ta i bruk. 4.2 Det hedonistiske perspektivet Det hedonistiske perspektivet på mennesket kan føre tilbake til oldtidens epikureere som levde mange hundre år før Kristus. Epikur slo fast at menneskets hovedmotiv var, og burde være, av emosjonell art; nemlig at menneskelige handlinger først og fremst er motivert av en streben etter lystfølelse og unngåelse av ulyst. Vi må øve oss i de tingene som gir lykke, for hvis vi har lykken, så har vi alt. Og hvis vi ikke har lykken, så vil alle handlinger være rettet inn

13 mot å oppnå den, mente Epikur, som heller ikke tvilte på at lykken er alle menneskers øverste mål (4, Epikur). Hedonisme er en teori som sier at våre handlinger først og fremst er motivert av en streben etter å oppnå lyst, nytelse og lykke, samtidig som vi vil unngå ulyst og ubehag. Fra mennesket er et lite barn søker den lyst og vil unngå ulyst og ubehag. Når vi sier at en person, et segment eller et samfunn er hedonistisk, så mener vi at personen, segmentet eller samfunnet har et lettsindig og sløsaktig og overforbrukende konsum. Når vi sier at en person er en romantisk hedonist, så ser vi for oss en dag drømmende og fantasimessig foregripende person, en person som fantaserer om alt han eller hun kan eie eller ha. En romantisk hedonist søker ikke bare tilfredsstillelse i produktet i seg selv, men like gjerne i dagdrømmene han eller hun kan knytte til produktene eller forbruket. Teorien om den romantiske hedonist er fremsatt av sosiologen Colin Campbell (5, Campbell). I dag mener flere samfunnsforskere at hans teori er både treffende, relevant og aktuell for den forbrukerkulturen vi ser rundt oss. Å konsumere er blitt den dominerende måten å konkretisere vårt idealbildet og liv på (6 Hellevik). 4.3 Det moderne forbruket Det moderne forbruket er en stadig lengsel etter nye ting, og denne lengselen er i seg selv kilde til emosjonelle og sosiale funksjoner, tannkrem gir kjærester, brus gir venner, bil gir status, moteplagg gir sensualitet, så speiler reklamen den hedonistiske forbrukerkulturen. Reklamen blir et svar på de idealbildene som forbrukerne drømmer om, lykke og lyst. Problemet oppstår når virkeligheten etterligner reklamen. Det skjer når forbrukerne virkelig tror på reklamens løfter om det gode liv, og aspirerer mot å bli slik reklamen fremstiller oss: overlykkelige, vellykkete, overlegne og med individuelle opplevelser, stil og konsum som vårt fremste mål.

14 At virkeligheten ikke alltid svarer til drømmen, stopper ikke forbrukerne fra å drømme videre. Fantasidyrkelsen er så fullkommen at den er kronisk og kontinuerlig. Dermed skapes det hele tiden behov og kanaliseringer av behov. Hedonisten er således kontinuerlig utilfreds og umettelig lengtende, og lever i en evig, dynamisk interaksjon mellom drøm og virkelighet. Den utilfredse lengselen resulterer i stadige nye investeringer, i nye produkter, i en stadig rundgang av lengsel - tilegnelse, skuffelse - ny lengsel - tilegnelse - osv. Hedonisten krever umiddelbar tilfredsstillelse og lever i en tilstand av hvileløst og stadig utilfredsstilt begjær. Hedonisten konkurrer vilt om anerkjennelse og akseptasjon. Det moderne og postmoderne samfunnet Kap.5 Det blir ofte sagt at reklamen speiler etablerte verdier og holdninger i samfunnet. Men hva slags samfunn speiler reklamen, når den gjør nær sagt alle varene til suksessymboler, enten det er bil, truseinnlegg, klær eller såpe? Hvorfor minner den oss ustanselig om alle farene ved å ikke ha å ha produktene den reklamerer for? En tysk sosiolog Ulrich Becks ga i 1997 en særdeles spennende beskrivelse av forandringsprosessene i det han altså kalte for risikosamfunnet. Som var for å trekke opp konturene av et fremtidsbildet som allerede skimtes i nåtiden. Samtidig som denne nåtiden er dominert av ideer fra fortiden. Vi er vitner til et brudd innefor den moderne epoke som er i ferd med å gå over fra det klassiske industrisamfunnet som Becks kaller for Risikosamfunnet. Det som kjennetegner risikosamfunnet er at det ikke er så lett å peke ut syndebukker lenger, så jøder, svarte, kommunister etc., og i så henseende er risikosamfunnet slutten på at det er de andre som har skylden. Han mente at det karakteristiske ved de samfunnsmessige forandringene er at det ikke tilpasser seg våre forventninger om kontroll. Folk forventer at det sosiale og naturlige miljø er underlagt rasjonell styring, men det viser seg mer og mer at det ikke stemmer. I

15 denne sammenhengen snakker Becks altså om individets fri setting fra det sosiale strukturers trygge lojalitetsbånd og tradisjoner i postklassesamfunnet. Post blir selve nøkkelordet for å forstå det nye tid, mener Becks og han legger til at alt har blitt POST (1). 5.1 Det moderne samfunnet Modernitet refererer til de sosiale livs og organisasjonsformer, der voksede frem i Europa omkring 17 århundrede. Moderne er her noe som tilhører det nyeste på sitt område. Når vi i dag snakker om moderne samfunn, tenker vi gjerne på samfunn som har en sterk utvikling på grunn av ny industri og teknologi. "Moderne" er et relativt begrep. Det som var veldig moderne for hundre år siden, kan virke veldig gammeldags i dag. Særlig gjelder dette teknologi. Man kan hevde at et samfunn på tross av høy, teknologisk utvikling, er primitivt og utviklet når det gjelder relasjoner mellom mennesker, og på den måten mindre moderne enn mange samfunn uten høyteknologisk utvikling. Men moderne samfunn blir i dag av mange brukt om samfunn som vi først og fremst finner i Europa og i USA. De utpreger seg bl.a. ved stor, materiell velstand og en sterk vekst i servicenæringer og informasjonsnæringer (2). 5.2 Postmoderne samfunnet Postmodernismen kombinerer stil og sjangertrekk fra forskjellige historiske epoker og kulturelle områder; samt religiøse og ideologiske tanker fra mange forskjellige kilder, forskjellige stilepoker og stil nivåer mellom gammelt og nytt, høyt og lavt, ofte på en distansert og ironisk måte uten å bry seg om hvorvidt de passer logisk sammen. Et postmodernistisk trekk er å konsentrere seg om verdier knyttet til livsstil, livskvalitet og moralske spørsmål, fremfor økonomiske og materialistiske emner.

16 Postmodernismen er kritisk til at ett livssyn er riktigere enn et annet. Det merker vi allerede i det nevnte, frie synet på å blande sammen trekk fra ulike sjangere, plukke ting ut av sammenheng, viske ut skillene, forstørre tilsynelatende kurante elementer og skape en ny opplevelse av motivet. For ingenting er feil. Og ingenting er rett. Alt kan settes sammen på nye, lekende og innbydende måter; ikke fordi målet er å skape noe nytt, eller for å formidle en ideologi, men for å understreke at det egentlig aldri har betydd noe i det hele tatt. På denne måten er postmodernismen egentlig en fryktelig merkelig sjanger, som egentlig ikke er en egen sjanger i det hele tatt, men bare en relativistisk forvrenging og kommentar til det som er, og som allerede har vært. Postmodernismen gir ofte inntrykk av å se på alt som riktig, eller ingenting som feil. Hva er vitsen med å gå en spesiell retning, vi kommer ikke noen vei uansett. I den postmodernistiske sjangeren er enhver forståelse avhengig av sosial, historisk og kulturell kontekst. Et produkt i postmodernistisk stil er ofte et portrett av samtiden vinklet på en skeptisk, spissfindig og hyper realistisk måte, hvor alt er åpent og uavklart. Det er ikke fortellinger om verden, men fortellinger om fortellingene om verden. Når publikum i den postmodernistiske sjangeren for første gang er i et direkte møte med selve kunstverket. Der det klare og egentlige poenget som regel er fraværende i et postmodernistisk produkt, er det i stedet gjort et poeng av at kunstverket ikke handler om noe i det hele tatt. Den nye rollen som trer frem i stedet for budskapet, er tilskueren, som i større grad blir dratt inn i kunstens uvirkelige virkelighet. Ser vi på postmodernismen som en periode, er det den moderne perioden vi har nå som fra 1950-tallet har gitt oss stadig flere radio- og TV-kanaler. Og ikke minst Internett. Internett åpner for større valgfrihet og deltakelse, et klart postmodernistisk kjennetegn. Tilskueren skal ikke bare se på, men også delta, ringe inn til tv-konkurranser, spre informasjon om seg selv på nettet. Vi kan usensurert spre informasjon om oss selv på nettet, det er vi som bestemmer, informasjon uten mening i dagbøker, dagbøker vi egentlig ikke trenger å lese, Facebook, Twitter, blogg osv. Fenomenene Facebook, Twitter og blogg er ganske så postmodernistisk; det trivielle enkeltmenneskets deltakelse, spredning av tilsynelatende meningsløs, personlig informasjon og tilfeldige måter å tenke og føle på. Alt er lov (3). Det moderne,

17 postmodernistiske mennesket er det blitt en del av hverdagen å blogge. Men hvorfor gjør de det? Hvem bryr seg vel om hvem de er? Og hvorfor bryr vi oss om å lese hverandres blogger? 5.3 En frustrerende tid Idet postmoderne samfunn går alt i oppløsning; familie, nasjonalstaten, kjønnsrollemønsteret, autoriteten, kristendommen, lov og orden og ikke minst tilliten til det politiske systemet. Men denne oppløsningen av de tradisjonelle integrerende institusjoner er ikke nødvendigvis utelukkende negative, selv om det ofte fokuseres mye på det. Budskapet er at vi lever i en frustrerende tid hvor individet setter seg nye mål og leter etter nye midler. Individet blir beskrevet som mer og mer fremmed overfor de gamle kollektive og sosiale bånd. I kjølevannet følger utbredt maktesløshet, hjelpesløshet, ensomhet, isolasjon og fremmedgjøring. Spissformulert og med inspirasjon fra professor Dominique Bouchet (4), ser forandringen slik ut: Det moderne samfunn Velferdsstaten er min lykkes smed Jeg produserer, ergo er jeg Det lokale Merkevarer kompenserer for sosial usikkerhet Bildet 3. Konformitet Det nødvendige Segmenter Livslangt monogami Lineær tid Lojalitet Knapphet på informasjon Altruisme Autoritet Anti-materialisme Nærhet Samfunnsborger Fornuft Puritanisme Nøysomhet Likhet Å kjøpe Tilfredsstille behov Det postmoderne samfunn Jeg er min egen lykkes med Jeg forbruker, ergo er jeg Det globale Merkevarer signaliserer hvem jeg er, og hvem jeg tar avstand fra Individualitet Det overflødige Fragmenter Seriemonogami Fragmenter samtidighet Anonymitet Knaphet på frihet fra informasjon Egosme Anti-autoritet Materialisme Avstand Forbruker Følelser Frigjorthet Hedonisme Ulikhet Å oppleve Leke med symboler.

18 Post er blitt stikkordet for tidens rådvillhet. Eller som Becks sier : I det postmoderne begrepsmørke finner selv ikke katten frem. Den oppvoksende generasjonen mangler et ideologisk manuskript som foreskriver dem hvem de er, hvordan skal leve og hva de skal mene. Medlemmene i dette samfunnet er opplagte klienter for omsorgsprofesjoner og barnevern, men de utgjør en enda mer opplagt målgruppe for markedsføre og reklamefolk, som kan selge dem identitet, selvsikkerhet og stabilitet. 5.4 Modernitetens konsekvenser Mye av sosiologene er opptatt av moderniseringen og det moderne. Kanskje kan man til og med si at sosiologi er vitenskapen om det moderne samfunn. Alle de klassiske sosiologene var opptatt av overgangen fra det tradisjonelle samfunn til det moderne samfunn: - Marx var opptatt av industrialiseringen og den moderne kapitalisme. - Webber var bekymret over rasjonaliseringen som gjennomsyret det moderne samfunn. - Durkheim var bekymret over tapet av kollektiv samhørighet i det moderne og anomi ( mangel på klare normer). Tillit mot Risiko og sikkerhet mot fare. Alle klassikerne i sosiologien var klar over denne tosidigheten. De kunne likevel ikke ane hva framtiden ville bringe. Eller som Anthony Giddens formulerer: De kunne ikke ane hvor mørke de mørke sidene ville bli. Marx, Weber og Durkheim så alle skyggesidene. Marx og Durkheim trodde da på en positiv utvikling til slutt, mens Webber var mer pessimistisk. Marx mente at kapitalismens ondskap ville bli overvunnet, rettferdig ville erstatte urettferdighet. Durkheim mente at industrialiseringen ville dekke en rekke behov og lede til en fredlig og harmonisk samfunnsutvikling. Samtidig fryktet han anomien. Weber var mer skeptisk og fryktet rasjonaliseringen og byråkratiseringen (5). De kunne likevel ikke forutse farene ved konsentrasjonen av politisk, militær og ideologisk makt.

19 - Noe som først og fremst lot seg gjøre ved fremveksten av nasjonalstaten. - Det er da også i moderne tid vi har sett de mest grufulle og organisasjonsmessig mest effektive totalitære regimene. Industrialiseringens betydning for krigens natur og omfang, - Maskinproduksjonen av våpen og ny militær teknologi. - Tenk på hva flyene betydde for krigføringen under 2 verdenskrig. - Tenk på de globale konsekvensene av atombombene over Nagasaki og Hiroshima. 5.5 Risikosamfunnet Giddens mener i likhet med Becks at vi lever i verden som har nådd grensen for sosial og moralsk orden, at vi lever i konstant risiko. Anthony Giddens har nevnt flere eksempler på dette, her kommer et eksempel og et fra det Norske samfunnet: I mange år har legene sagt at alkohol er skadelig. Nå står det på rødvinsflaskene i California at moderat konsum av rødvin kan være bra for helsen. Rødvin har godt fra helseskadelig til å være sunt, i hvert fall i moderate mengder. Derfor: Drikk så lenge det er sunt, for snart blir det sikkert farlig igjen (1). Anklager Buskerud sykehus for å lure pasienter. Ei dame med en dårlig hofte kommer inn på kvelden, blir lagt på operasjonsbordet om morgenen, og kan dra med ny hofte fra sykehuset på ettermiddagen. Ved de fleste sykehus i Norge ville dette vært umulig. Men etter at Sykehuset Buskerud i Drammen startet opp med en ny operasjonsmetode høsten 2008 har dette vært en realitet og folk har strømmet til fra hele landet for å få operert hofta si der. Nå har Reinhard Stoewe, tidligere overlege ved ortopedisk avdeling ved sykehuset sendt en bekymringsmelding til Helsetilsynet. Han mener det blir flere komplikasjoner med den nye metoden, og er overrasket over at Sykehuset Buskerud selv ikke informerer om det (6). Som vi ser, kan risiko betraktes som en essensiell egenskap ved modernitet. I gamle dager var man redd for hva naturen kunne gjøre med oss, i dag er vi redde for hva vi har gjort med naturen. Risiko påvirker hvordan vi lever våre liv og ikke minst når vi er forbrukere.

20 Forbrukeren Kap. 6 Hvem er forbrukeren? På en underlig måte er forbrukeren alle og ingen på en gang. Alle er forbrukere, men ingen betrakter seg selv først og fremst som en forbruker. Forbrukeren har historisk vært en skiftende skikkelse i den forstand at hva man legger i det å være en forbruker. Avhengig av hva man til en hver tid har søkt å beskrive, forklare eller gjøre. Forbrukeren har inngått i like tankesett, diskusjoner og praksiser hvor det utøves definisjonsmakt i forhold til hva vi skal forstå ved forbrukerkategorien. Forbrukeren kan være en husmor med handlenett, en arbeider i lønnsforhandlinger, en forretningsmann med kredittkort eller en motebevisst ungdom. (1, Myrvang 2009) 6.1 Hva betyr forbruk? Forbruk og konsum, på norsk har vi to ord som blir brukt synonymt. Konsum stammer fra det latinske ordet consumere, som betyr å ta opp, bryte ned, fortære og ødelegge. Ordet kom inn i det engelske språket i det 14. Århundret, og ble knyttet både til forbruk av varer og til fortæring av kroppen. Det engelske ordet consumption ble i medisinsk forstand en særskilt betegnelse på den farlige sykdommen tuberkulose, slik tæring ble det i Norsk språk. Betydningen var av samme valør: en destruktiv nedbrytelse av materien (2, Williams). Utrykket å sette tæring etter næring betyr å ikke forbruke mer enn det lommeboka tillater, det vi si; det må være et samsvar mellom hva man har og hva man bruker av penger.

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Om vertskap. kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T

Om vertskap. kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T Om vertskap kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T 1 Dette heftet er produsert av VERTSKAPET UTVIKLING AS og VÄRDSKAPET, som er et registrert varemerke. Innholdet er beskyttet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN

BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN Bosnytt er et friskt skudd på stammen av norske interiørmagasiner, og byr på avslørende reportasjer om hvordan mer eller mindre velbemidlede nordmenn

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk Miljøvennlig og rettferdig forbruk Tidligere miljøprosjekter: o Resirkulering av plast, glass, metall, papir og restavfall. o Kunstprosjekter av resirkuleringsmateriale. o Kunnskap om miljøstasjoner og

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Go To Market the DNA of successful business

Go To Market the DNA of successful business .disruptive markets need new thinking... Cato Svendsen VP Business Development GoTo Market the DNA of successfull business Insight Strategy Execution We work with business owners, boards, CEO's and directors

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT SAMMENLIGNINGS- RAPPORT P R O F I L T I L H A N D L I N G. Til Bergum som samarbeider med Ferkingstad 22.08.2013 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876

Detaljer