Nr. 1 - mars Bilfag de luxe på Byåsen... side 4. Tema: Transportfag Meierientusiastene Buntmaker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1 - mars 2007. Bilfag de luxe på Byåsen... side 4. Tema: Transportfag Meierientusiastene Buntmaker"

Transkript

1 Nr. 1 - mars 2007 F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g Bilfag de luxe på Byåsen... side 4 Tema: Transportfag Meierientusiastene Buntmaker

2 Innhold Redaktørens spalte 3 Bilfag de luxe 4 Lærlinger er en ressurs 8 Tema: Transportfag Sikring av samferdsel 9 Kompetanseheving på Gardermoen 11 LTL - utdanner speditører! 14 Lærlinger på egen hånd 15 Forbundet mener 16 Meierientusiastenes høyborg 18 Julesalg på Ladejarlen 20 Dannelse i fellesskapet 21 Skapende virksomhet 22 Flisene fyker i fjellbygda Dovre 24 Yrkesopplæring i USA 25 Buntmaker - lærefag uten lærlinger 26 Lærlingene er ungene mine 28 Mat & Vinspalten 30 Forsiden: Faglærer Torkild Geving og elev Kenneth Nilsen - Foto: Petter Opperud.

3 YRKE - mars R e d a k t ø r e n s S p a l t e Gjeninnfør lærerrommet Min barndoms skole het Skar - myra Folkeskole. Den lå midt i Moss, strategisk plassert ved siden av brannstasjonen, sykehuset og speiderhuset. Jeg har selvfølgelig mange minner fra de 7 årene jeg gikk der, men i denne sammenheng er det særlig en ting jeg vil trekke fram. Skolen hadde lærerrom. Det vil si, den hadde faktisk to, et rom for lærerne og et for lærerinnene. De lå ved siden av overlærerens kontor som hadde et tilhørende forkontor. Disse 4 rommene hadde en egen korridor som var omgitt av ærefrykt og respekt. Som elev gikk man ikke uten videre inn der. Så flyttet jeg til realskolen som het Bytårnet skole og som på den tiden var helt ny. Her hadde ikke skolens kontorer noen egen korridor, men de hadde et eget hjørne. Og hadde man som elev ærend der, så banket man pent på døren og ventet til den ble lukket opp. Og man gikk ikke inn, man ventet til den læreren man skulle snakke med kom ut. Og det burde være et viktig ærend. Etter 2 år flyttet jeg til Moss Gymnas, i dag Kirkeparken videregående skole. Vi var kommet til årene rundt 1968 og elevene krevde demokrati og medinn- flytelse. Som elevrådsleder og skoleavismedarbeider fikk jeg for første gang slippe inn på et lærerværelse i egenskap av observatør under lærerrådsmøtene. Jeg husker det som en meget spesiell opplevelse. Så ble jeg i studietida av og til lærervikar, og jeg glemmer aldri da jeg for første gang skulle gå inn på lærerværelset på min gamle realskole, nå som lærer. Jeg var rett og slett livredd. Men jeg ble tatt godt i mot. Min lærerkarriere ble ikke lang, ca 3 år. Men lærerrommene på Eidsberg Ungdomsskole og Strømmen Videregående skole står fortsatt for meg som hyggelige og livgivende friområder i en hektisk hverdag med elever på alle kanter. Man hadde et skjermet område. Og man hadde et område som samlet lærerne som en egen yrkesgruppe. På lærerrommet kunne man diskutere elevene. Man kunne få råd og tips fra kolleger, og, ikke minst, man kunne få støtte og hjelp i vanskelige stunder. Og de er det mange av for lærere. Jeg husker fortsatt gråtende kolleger som i løpet av 10 minutter ble trøstet, roet ned, oppmuntret og oppildnet, og som gikk rakrygget til neste time. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi mange nye skoler ikke lenger har noe eget lærerrom. De har alt mulig annet, og har utstyr som man neppe drømte om på 60 og 70 tallet, men de har ikke noe eget rom for lærerne. Ikke en gang et eget bord eller en skjermet krok for lærerne i kantina. Lærerne har oftest noe som kalles arbeidsrom. Men lærerne har ikke noe sted å snakke sammen. Og lærerne savner det. Man kan alltid finne et møterom om man vil ha et møte, men den REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: petter.opperud@utdanningsforbundet.no Abonnement: Aksel T. Mehlum Telefon: Telefax: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN daglige kollegiale samtalen er avskaffet. Den uformelle pedagogiske utvekslingen og den medmenneskelige støtten i hverdagen har ikke lenger noen arena. Dette har store negative følger både for arbeidsmiljøet og for den pedagogiske virksomheten. Dette må det bli slutt på. Lærerrommet må gjeninnføres!

4 Faglærer Torkild Geving og elevene Kenneth Nilsen og Robin Kilsand. Fra lakk-/skadehallen.

5 YRKE - mars Bilfagavdelingen på Byåsen videregående er gedigen. 4 store undervisningshaller på rad og rekke og selvsagt med egen lagerekspedisjon ved siden av. Skolen er en av de få med et fullstendig opplæringstilbud inkludert VkII/Vg3 for elever som ikke får læreplass. Og på toppen av det hele landets eneste fagskole i bilfag og et ressurssenter som driver kurs for forhandlerne. BILFAG de luxe Tekst og foto Petter Opperud V g1 Teknikk og industriell produksjon har egen sal med stor maskinpark. Tradisjonelle dreiebenker, fresemaskiner og driller dominerer, men helt innerst til høyre finner vi en av avdelingens stoltheter, en cnc-styrt fresemaskin. Både elever og lærer Brynjar Berge er svært fornøyd over å ha tilgang til en maskin helt på høyde med det man finner i moderne industrilokaler. Lokalet og maskinparken er ellers såpass stort at det kanskje kan være vanskelig for lærerne å holde oversikt over alle elevenes gjøremål. Her er det 30 elever om gangen inne i hallen. Flere av lærerne bekreftet også at de syntes elevenes sikkerhet var bedre ivaretatt med undervisningslokaler beregnet på 12 elever, slik det tidligere var på Gk mekaniske fag. Trine Karina Forbregd er travelt opptatt med å sette inn en dreiebenk med smøring. Hun gnir inn smøringen for hånd. Man må ikke nødvendigvis gjøre det sånn, men hun synes hun kommer bedre til overalt på den måten. Trine skal bli bilmekaniker. Det har hun vært bestemt på hele livet. Broren går på samme linje en klasse over og morfaren var bilmekaniker, men i tillegg murer. Så her sitter fagkunnskapen i genene. VkI Byåsen har tre geografisk samplasserte tilbud på VkI nivå, nemlig kjøretøy, lakk/skade og delelager. Det siste faget er på vei ut av skolen etter kunnskapsløftet, heretter vil det kun være lærefag. VkI Kjøretøy har en stor hall full av motorer på pidestall i passe arbeidshøyde. Dette er motorer som rent teoretisk sett skal la seg starte, men det gjør man ikke, for det er ikke noen tilstrekkelig utlufting her inne. Man har også et stativ med forskjellige typer bremsesystemer som faktisk virker når man kobler til trykkluft. Så kan man viderekoble enda et stativ hvor det er montert bremsesystemer for forskjellige typer tilhengere. Alt virker helt som på en ordentlig bil, bortsett fra at alt er rent og pent. Fra Toyota har skolen fått en nyttig sak. Det er en hel bil, men uten karosseri, seter og hjul. Motoren starter og utstyr og instrumenter virker som på en ordinær bil. Så her kan man legge inn feil og sjekke hvordan alt henger sammen. Kenneth Nilsen og Robin Kilsand vil begge bli bilmekanikere. Kenneth var usikker før, men har bestemt seg i løpet av den siste tida. Robin har vært sikker lenge, han liker yrket og han elsker å skru på biler. Chevrolet er den biltypen han liker best. De er pene og går godt. Ingen av dem har fått læreplass ennå. I lakk/skade hallen er det godt om plassen, men utluftingen kunne vært enda bedre, hevder de som ferdes her daglig. Det finnes et nedsenkbart telt med godt utsug, som omslutter hele bilen under lakkarbeider, men det burde vært flere av disse, for her er sprayflasker og airbrush i nesten kontinuerlig bruk. Oppunder taket har man plassert panserlokk med mesterverk fra tidligere elever. En av disse skal den senere tid ha slått seg opp som kunstner i London, så det er tydelig at man lærer noe her på skolen. Bilene her er inne til virkelige reparasjoner, det samme gjelder bilene på VkII Kjøretøy. Trine Karina Forbregd. Autorisert verksted VkII kjøretøy er et autorisert bilverksted. Steinar Hansen er autorisert verksmester og kundemottaker. Han forteller at faktura til kundene baseres på den tida en reparasjon ville tatt på et normalt bilverksted. På skolen bruker man lengre tid, fordi her er jo opplæringa mye av poenget. Kundene merker ingen forskjell i kvaliteten på selve reparasjonen, men bilen blir stående inne noe lengre. Til gjengjeld er timeprisen 200 kr. Han forteller videre at det er elever og lærere som i fellesskap stiller diagnosen på feilen og fastslår hva som skal gjøres. Så overtar elevene. De fører da en logg over alt de gjør. Når de mener seg ferdige, eller hvis de får problemer underveis, kontakter de en

6 YRKE - mars 2007 Vi snakker med flere av elevene i hallen og de er smertelig klar over at de er her fordi de ikke har fått læreplasser. Dette er naturligvis litt demotiverende, men samtidig er de klar over at de gis et svært godt opplæringstilbud på skolen. Sannsynligvis er opplæringen her mer allsidig enn på et gjennomsnittlig merkeverksted. Torkild Geving er opptatt med å veilede elever som foretar en EU-kontroll på en bil. Skolen er godt utstyrt med avansert utstyr, blant annet viser han oss en datastyrt maskin til avbalansering av dekk. Den viser ikke bare hvor man skal plassere de små loddene på felgene, men også hvilket dekk som skal stå hvor på bilen for å oppnå best totalstabilitet. Han mener det er svært få bilverksteder som har et slikt apparat. Der er registerreima. lærer. Så blir alt elevene har gjort, kontrollert og bilen blir godkjent som ferdig, eller reparasjonen fortsetter etter at problemer er oppklart. Det er altså læreren som kvitterer for at arbeidet er fagmessig gjort. Og lærerne her har reparert biler i år, så erfaringen skulle være i orden. Fagskolen Dette er landets høyeste utdanning innen bilfag, sier Per Magnar Skånøy stolt. Han er leder for fagskolen. Fagskolen er 2-årig. Første året går til redskapsfag og noen linjefag. 2. året blir det mer fordypning på bil, ledelse, økonomi og markedsføring. Fra høsten 2006 ble fagskolen endret, vi måtte da ha sentral godkjenning fra NOKUT, og læreplanene ble endret. Realfagene ble da styrket, og det gjør at studenten er bedre forberedt på et eventuelt videre studie til ingeniør. Opplæringen er blitt modulbasert, og kan lett tilpasses nettbasert undervisning med samlinger. På fagskolen er man ikke involvert i reparasjon av biler. De som går der kan det fra før da de skal ha fagbrev for å komme inn på utdanningen. Dette er en lederutdanning og de fleste som går der har mange års erfaring fra arbeidslivet. De blir gjerne verksmestere eller kundemottakere eller starter eventuelt egen bedrift. Det er også en utdanning som mange tar for å bli yrkesfaglærer, man må da i tillegg ta 1 år pedagogikk. I dag er det 21 studenter på fagskolen. Skånøy mener det er høyt faglig nivå på studentene. Det er utfordrende å undervise her, for mange av studentene kommer rett fra bilbransjen med års erfaring fra merkeverksted. Skolen har nært samarbeide med bilbransjen både lokalt og sentralt. Batteriet skal ut.

7 Lyse og trivelige lokaler i lakk-/skadehallen. Per Magnar Skånøy er leder for fagskolen. Sist skoleår gjennomførte skolen et pilotprosjekt på oppdrag fra NBF, studiet var nettbasert med samlinger spredd utover året. Dette opplegget er beregnet på folk som er i fullt arbeid. Resurssenter Hallgeir Bøgeberg leder ressurssenteret på Byåsen. Senteret har 3 ansatte og en stor og utstrakt virksomhet. Til selve kursene lier de inn lærere/forelesere. Senteret driver innen mange fagfelt og bare på området helse/sosial regner de med å leie inn 6 lærere neste år. Her har de nå to klasser med studenter fra 11 nasjoner som formelt er praksiskandidater i omsorgsfaget. Disse er 3 dager i bedrift og 2 på skolen, en modell vi kjenner også fra TAF. Studentene har norskundervisning ved siden av selve fagstudiet. Men ressurssenteret har også tilbud rettet mot bilfag. Senteret arrangerer blant annet Norgesmesterskapet i billakkering og oppretting av Toyota (!). De har også en 3 dagers ettermarkedskonferanse for verksmestere og kundemottakere. Sammen med Bilimportørenes Landsforening arrangeres årlig en 5 dagers samling om nyheter på kjøretøy. Her deltar merkeforhandlere fra hele landet og det er importørene som foreleser. Deltakerne får med seg hver sin CD med alle nyhetene på de forskjellige merkene. Kunnskapsløftet, og dets betydning for kunnskapene til framtidige fagarbeidere har også vært tema på en slik konferanse. Mange hender å passe på.

8 8 YRKE - mars 2007 Lærlinger er en ressurs Av Sylvi Berg Isaksen J eg har nettopp vært i Bergen og kjøpt bil. En lang kjøretur på 190 mil er tilbakelagt på snøkledde veier. Når man kjører gjennom Norges land får man med seg ulike lokale sendinger på radioen. Hvorfor trekker jeg så dette frem? I min reise gjennom Oppland var ett av nyhetsinn slagene på lokalsendingen at 1/3 av de som hadde søkt læreplass ikke fikk dette i bedrift, men måtte ta til takke med yrkesopplæring i skole. Dette er en erstatning for de som ikke får læreplass, men er den fullgod? I mine øyne er den ikke det. Gjennom læring i bedrift lærer ungdommen å forholde seg til det praktiske arbeidsliv på en helt annen måte. I en avis leser jeg overskriften: Får ikke læreplass avbryter utdanningen. Artikkelen fremhever at næringslivet ikke har lærlingplasser å tilby de som ønsker å ta fagbrev. I Norge som helhet søker 40 prosent forgjeves om lærlingplass. Det store frafallet man ser i videregående opp læring kan blant annet for klares i at elever ikke får læreplass, og dermed velger å avslutte det de startet på. Mange fylkeskommuner velger å tilby studiespesialiserende gjennom 3. påbygning som et alternativ til de som ikke får læreplass i be drift. Dette er stikk i strid med de ønskene elevene har om å få en yrkesrettet utdanning. Mange av disse har tatt et aktivt valg innenfor hvilket yrke de ønsker å satse videre på. Da er ikke et tilbud innenfor 3. påbygning tilfredsstillende for disse elevene. Jeg har selv i mange år arbeidet som faglig leder og veileder for lærlinger innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Parallelt med dette har jeg undervist i G j e s t e s k r i b e n t e n Sylvi Berg Isaksen er seksjonsleder i videregående opplæring i Utdanningsforbundet Troms. faget psykologi på barne- og ungdomsarbeidelinjen i videre gående opplæring. Denne koblingen har vært helt unik for meg. Gjennom min undervisning på barne- og ungdom hadde jeg til enhver tid oversikt over hvilke fagområder elevene arbeidet med, hva jeg kunne forvente av dem faglig og hvilke mål læreplanen omhandlet. Denne kunnskapen kunne jeg bruke i min veiledning av lærlingene innenfor samme fag. Her kunne mine krav til dem være i samsvar med den kunnskapen jeg visste at jeg kunne forvente av dem etter 2 år på videregående. På denne måten har man hele tiden den røde tråden i opplæringsløpet. I tillegg brukte jeg de erfaringene jeg gjorde i min veiledning av lærlingene, aktivt i undervisningen av elevene som fortsatt var i skole. Innenfor noen fagområder kan det være fornuftig å tenke at skolen har en aktiv rolle også i de to årene ungdommen er lærlinger. Denne koblingen mellom liv og lære kan være fruktbar. Mener jeg så at skolen bør ha det fulle og hele ansvaret for yrkesopplæringen? Tja, kanskje det. Hvis skolen hadde ansvaret og en koordinerende rolle tror jeg dette ville være positivt for de bedriftene som valgte å ta imot lærlingene. Dette kunne medføre kompetanseheving for de ansatte som valgte å være veiledere til lærlingene gjennom aktivt bruk av skolen, og de lærerressurser som finnes her. I tillegg kunne man legge opp til en mer fleksibel opplæring og se de fire årene under ett som en helhet. Dette medførte at ønsket om å legge inn fleksibel praksis i blant annet læreplanen for helsefagarbeideren ikke ble mulig. En aktiv evaluering i etterkant av kunnskapsløftet er absolutt nødvendig, og i disse dager legges føringene i ulike forskningsmiljø for å få gjennom ført dette.

9 YRKE - mars Tema: Transportfag Internkontroll og sikring av last. Det var hovedmomentene da YRKE besøkte de to transportfagklassene på Eidsvoll videregående skole. Tekst og foto Petter Opperud Eidsvoll videregående skole var i tidligere tider et såkalt Landsgymnas. I dag har skolen ca 700 elever. Av disse går 20 i de to transportfagklassene. Og av disse igjen er det to jenter. Fra VkI Transportfag kan du få læreplass i logistikkoperatørfaget eller som yrkessjåfør. Faglærer Paul Milner var opprinnelig baker, men var bussjåfør i noen år, deretter kjørlærer i klasse B(bil) og så CE - DE (tunge kjøretøy) i til sammen 16 år før han begynte på Eidsvoll videregående i 97. Milner ønsker seg flere elever som har transportfag som førstevalg. I dag er det for få av disse, men det manglet likevel ikke på motivasjonen hos Milner og kollega Per Ole Nygård. Sikring av samferdsel De er begge entusiastiske for faget og mener det er svært viktig at flere av arbeidstakerne innen yrkene blir fagarbeidere. Det er også oppmuntrende at en del av de elevene som havnet på transportfag, får sansen for faget og ender som dyktige transportarbeidere. Det elevene lærer på VkI transportfag er blant annet truckkjøring, mye om HMS og mye om regler og forskrifter

10 10 YRKE - mars 2007 Per Ole Nygård instruerer. for transport. Sikring av rutiner og internkontroll er viktige stikkord for å sikre at godset kommer fram uten at verken godset, de som transporterer eller andre blir skadet. Lassene kan ofte være svært tunge og man kan ha å gjøre med farlige materialer. Slikt skal en fagarbeider vite hvordan man håndterer. Det er også viktig at elevene får med seg helheten i faget. Her er det ikke bare snakk om trailere, men også tog, båt, fly, buss, trikk og T-bane. Overalt legger man stadig mer vekt på å jobbe slik at feil unngås, heller enn å jobbe med å rette opp feil. - Som fagarbeidere skal dere være med å høyne nivået i bedriftene på disse områdene, sier Milner til klassen. Fin film For å rekruttere elever reiser Milner og Nygård rundt på videregående skoler og grunnskoler. Med seg har de blant annet en helt ny film som viser helheten i transportfaget. I transportbransjen er det læreplasser til alle som fortjener det, men her er punktlighet en absolutt nødvendighet. Det nytter ikke å komme ett minutt for seint til et fly med en pakke. Da er flyet gått. - Elevene ser ofte ikke godt nok at de er på vei fra en skolesituasjon til et yrke, sier de to. Derfor prøver de å legge opp skoledagen slik en arbeidsdag er. Fravær skal blant annet meldes på morgenen den dagen du er borte, ikke med melding dagen etter. Skolen samarbeider godt med transportfirmaene i området, bl a logistikkmiljøet på Gardermoen. En av elevene, Karianne, er i utplasseringsperiode der nå og trives utmerket. Også samarbeidet med Opplæringskontoret berømmes. Imens trener de 6 guttene som har praksistime på Eidsvoll på å sikre last. To containere som hver veier 2 tonn og en stabel med tompaller skal sikres i lasterommet på en trailer. Det er viktig at lasten står fast, ellers kan det rase forover og knuse førerhytta ved brå oppbremsinger eller skli til siden og velte hele bilen. Foreløpig sitter ikke bruken av festereimene helt, men alt kan læres. Blant annet må guttene lære at det holder ikke med tynne innejakker når man skal jobbe ute i snøføyka i Vinternorge! Faglærer Paul Milner.

11 YRKE - mars Tema: Transportfag KOMPETANSEHEVING på Gardermoen Lærlinger, utplassering av skolelever og motivering av ansatte til å ta fagbrevet. I Spirit, som er godshåndteringsselskapet til SAS Cargo, drives det for tiden et formidabelt arbeid med sikte på en radikal heving av andelen fagarbeidere blant de ansatte. - Slik var det ikke da jeg begynte i Tollpost for snart 30 år siden, forteller faglig leder Johnny Svela. Tekst og foto Petter Opperud T ransportarbeiderne tidlig på 70 tallet kunne nok være en ganske sammensatt gjeng, forteller Svela. Et tungt innslag av dagarbeidere, ofte med alkoholproblemer, satte sitt preg på miljøet. For 22 år siden flyttet han til SAS. Det var 150 søkere til 7 annonserte jobber, så jeg var stolt over å bli plukket ut, sier han. Allerede da ble tingene drevet svært seriøst her. Flyfrakt setter automatisk høye krav til logistikk og ikke minst godshåndteringen. Her snakker vi vel å merke om godsfrakt, ikke passasjerenes bagasje. Den blir håndtert helt andre steder. I Spirits lokaler på vestsiden av Gardermoen er det ikke mye som minner om tidligere tiders noe rufsete forhold. Her det avansert datastyring av hver eneste pakke. Pallene med godset bygges opp etter konturene av veggene i lasterommene i de forskjellige flyene, slik at man kan utnytte rommene fult ut. Og det må ikke bare tas hensyn til flyet som skal ta av på Gardermoen, men også hvilken flytype pallen eventuelt skal fraktes videre i. Fjernstyrte roboter henter ferdige containere (med de riktige formene) fra lastebiler og plasserer dem i reolplassen til den flighten de skal med. Det er egne kjølelagre for fisk og andre kjøleprodukter, slik at oppholdet på Gardermoen inngår i en ubrutt kjølekjede fra produsent til forbruker. Og sikkerheten er selvsagt blitt så streng at den nærmest er blitt et problem mange ganger. Selv de ansatte som jobber i Spirit må gjennom full kontroll hver gang de passerer inn til det området som defineres som flyplass. Det kan fort bli ganger pr dag. Karianne og Sindre i døra på et fraktfly. (Foto Johnny Svela) Terminalarbeid Spirit er et underfirma under SAS- Cargo, som igjen er heleid av SAS. Spirit driver med godshåndtering. De ansatte håndterer, pakker og stuer gods, slik at flyfrakten skal bli mest mulig effektiv. Godset, unntatt det som kom-

12 12 YRKE - mars 2007 mer i ferdige containere, må først sorteres etter type gods og bestemmelsessted. Mellom København og Oslo går det ikke rene fraktfly, så her blir mye kjørt med trailer. Men noe blir med i bagasjerommene på passasjerflyene. Det å stue bagasje og gods i passasjerflyene er en forferdelig jobb, sier Johnny Svela. Høyden under taket er bare 73 cm, så man må ligge, og delvis krabbe, mens man skyver godset foran seg. Da er det noe annet i fraktflyene. Her er det svært god plass. Verdens største sivile fraktfly, Boeing 747 har 600 m3 lasteplass og kan ta kilo pakker med seg fordelt på 2 etasjer. Marsjfarten er på 920 km/t. Og selv om ikke alle fly er så store, så får man en god romfølelse inni de fleste fraktflyene. Internasjonale perspektiver Under omvisning på terminalen treffer vi stadig på ansatte som er i gang med, eller nettopp har gjort ferdig fagopplæring i transportfaget. En av dem er Henrik Fagerlund. Han ekspederer 110 flighter pr skift på dagtid. Det blir snakk om minutter mellom hvert fly, så her skal alt være godt planlagt, samtidig som man skal kunne hive seg rundt på flekken når fly blir litt forsinka. Og Fagerlund håndterer vel å merke bare utgående gods. Han sier at det var to årsaker til at han valgte å ta fagbrevet: Faglig utvikling og høyere lønn. Men han visste ikke før han startet hvor mye nytt han ville komme til å lære. Og han mener det fungerer svært positivt i jobben å ha fått mye bedre oversikt og forståelse for logistikkarbeid i stor målestokk. - Det å se de internasjonale sammenhengene og det å lære om transport med båt, tog og bil ga et helt nytt perspektiv på logistikk i verdenssammenheng, sier han. Fagerlund har vært i jobben i 10 år og trives svært godt. Han begynte mens terminalen lå på Fornebu. Vi legger opp dagen sjøl, ut fra flight-planen og ankommet gods som skal håndteres. Døgnet er delt i 3 skift , og Siste fly går kl Om natta jobbes det mye med håndetring av bildeler. Et verksted i Kirkenes skal kunne bestille en bildel fra et lager i f eks Gøteborg og ha det i butikken neste dag. Trailerne starter fra de store lagrene i Sverige etter arbeidstid der og ankommer Gardermoen rundt midnatt kolli er normalt. Dette skal så klargjøres så det kan komme med første fly neste morgen. Andre vi snakker med, legger mer vekt på at fagbrevet gir lønnsopprykk på 3,2%, altså det samme som et normalt godt lønnsoppgjør. Fagforeningene og bedriften er begge pådrivere i denne prosessen. Det er fagforeningene som tar i mot søknader fra de ansatte og bekoster opplæringen, bedriften gir fri med lønn de dagene det er nødvendig. Dette gir selvsagt fagforeningene en svært sentral rolle i de ansattes bevissthet. Det er neppe noen tilfeldighet at faglig leder Svela har bakgrunn både som hovedtillitsvalgt og konserntillitsvalgt. Slikt gir kompetanse. Kompetansehevingsarbeidet begynte med interne studiesirkler for ansatte som ville ta fagbrev, og arbeidet har gitt resultater. Av de 120 som håndterer gods er det nå ca 30 som har fagbrev og andelen er raskt stigende. Vi vil også gjerne ha folk med fagbrevet blant funksjonærene, sier Svela. Før bedriften kunne starte med lærlinger måtte man gjennomgå læreplanen for faget grundig og finne ut hvordan opplæringen kunne tilpasses det arbeidet som faktisk skulle gjøres. Eller omvendt: Hvordan man kunne sikre at lærlingene lærte det de skulle gjennom det de ble satt til å gjøre. Det krevde selvsagt at det ble utviklet Faglig leder Johnny Svela og ny fagarbeider Roger Ege. Sindre, Karianne og Frank Strand blir instruert.

13 YRKE - mars Tema: Transportfag Hva gjør en terminalarbeider eget læremateriale som nå forefinnes i form av en stor perm med plansjer og oversikter. Lærling og skoleelev - Uregelmessig arbeidstid har vist seg å være et problem, sier Svela. Spirit startet med lærlinger i november, men måtte foreta noen utskiftninger før de fant fram til den ene lærlingen de har nå. - Dette er litt tøffere enn enkelte hadde trodd, sier Svela. Helkontinuerlig skiftarbeid kan være svært vanskelig å kombinere med et normalt ungdomsliv. Men innen flyfrakt er det umulig å bruke folk som ikke møter opp presis hver dag. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at dagens lærling har sin far på samme arbeidsplass. Det samme gjelder nesten for Karianne Moen som i 3 uker skal være utplassert på Gardermoen fra Eidsvoll vgs der hun går i 2TrB - Pappa har jobbet med dette. Jeg var med ham noen ganger og syntes arbeidet så morsomt ut. Jeg trives godt på steder som normalt er mannsarbeidsplasser og liker meg veldig godt her. Miljøet er flott og arbeidet er variert og interessant. Og så liker jeg godt å snakke med dyra som kommer i bur for å sendes. Noen doper ned dyra, men det skal de ikke gjøre. Dyra blir godt behandlet, det største problemet for Johnny Svela og Henrik Fagerlund sjekker data. dem er nok at det er mye støy i lasterommet under flyturen, for lasterommet er ikke like godt isolert som passa sjerkabinen. Jeg vil begynne som lærling her til høsten hvis jeg får lærekontrakt. Johnny Svela antyder at sjansen nok er til stede, for bedriften prioriterer å få litt bedre kjønnsfordeling. Her er det ikke mange damer å se nå. Sindre Hage Utz begynte som lærling for 1 måned siden og trives også veldig godt. Jeg begynte på feil linje på skolen, nemlig arbeidsmaskiner, men det var ikke noe for meg. Pappa jobber her og så at det ble utlyst en læreplass og da søkte jeg og fikk plassen. Det er veldig bra miljø her. Vi bytter rundt på oppgavene, så det blir avvekslende arbeid. Jeg har ikke prøvd skift ennå, men det går sikkert greit. Det er mye moro her med litt tull og tøys mellom kollegene innimellom. Bilene inne på flyplassområdet har egne nummerskilt. Fra permen som blir lærlingenes Bibel har vi sakset dette fra en mye større liste (hentet fra læreplanen): Kundebehandling Dokumentbehandling Kontroll av godsets innpakking Kontroll av sendingens antall Kontroll av sendingens vekt/volum Truckkjøring Avlevering av gods til X-ray Kontroll av Europaller og pallekvitteringer Planlegging og opplasting av trucker med løslast Daglig kontroll av lastetruck før oppstart Daglig rydding og avfallshåndtering eventuelt skaderapportering eventuelt rapportering av manko Avlevering av gods til kunde Hjelpe til med opplasting av bil ved behov Hente traller med frakt fra leveransegruppa Kjøre trallene i posisjon for lossing Sortere lasten på pall eller i småpakk Spesiallagring av Farlig Gods og spesialfrakt Motta/trekke lasteliste til hver enkelt flight Laste og kontrollere at lasten er i henhold til lastelisten Kontrollere at alle kollies er korrekt merket Gi beskjed om avvik til Planner Veie trallene Sikre at veielappene inneholder nødvendig og korrekt informasjon Pakkhuskontroll Flypaller/bokser plasseres på oppbyggingsposisjonene Godset plasseres på korrekt ULD og sikres om nødvendig ULDene bygges etter korrekte spesifikasjoner. Pallene plastes, nettes og tagges Lister med all informasjon sendes Planner for dokumentbehandling Henting og utkjøring av paller til og fra flyside/truckdock Verditransport til og fra fly for sikker handling av godset

14 14 YRKE - mars 2007 LTL utdanner speditører! - Det offentlige opplæringssystemet fungerer fint for å lære opp terminalarbeidere og yrkessjåfører. Men en nøkkelgruppe for våre medlemsbedrifter er speditørene. Speditør er et yrke, men ikke et fag i det offentlige opplæringssystemet, derfor har LTL utviklet Speditørskolen. Tekst og foto Petter Opperud Torill Bergseth er kompetanseleder i LTL. Hun bruker mye av sin tid på å videreutvikle et eget opplæringstilbud for de som arbeider i spedisjonsbedrifter. Ungdom vet lite om yrket speditør, det oppdages først når man har jobb i en bedrift innen logistikk og transport. Derfor ønsker vi å nå ut med informasjon før ungdommene tar yrkesvalg. Speditør er et spennende yrke, sier Bergseth. Du må tenke globalt, og du må tenke fly, bil, båt og lagring og du må tenke tid og økonomi. Du må ha omfattende kunnskaper om tollregler, sikkerhetsbestemmelser, geografi og kommunikasjonsveier. Og du må ha språk og menneskekunnskap. Vi har bl.a. et ett-årig opplæringstilbud, Speditørskolen, beregnet på folk som er i jobb, sier Bergseth. Studiet består av 3 samlinger. 1/2 år med teori som er brevbasert og består av 16 brev og 1/2 år med praktisk spedisjon. 1. Transportrett 1 2. Transportrett 2 3. Speditørens plass i næringslivet 4. NSAB Leveringsbetingelser 6. Betalingsbetingelser 7. Ansvar ved tollbehandling 8. Forsikring 9. Næringslivets økonomi 10. Spedisjonsbedriftens økonomi 11. Banetransport Torill Bergseth er kompetanseleder i LTL. Fakta om LTL Dette er Logistikk- og Transportindustriens Landsforening. LTL er en selvstendig interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i NHO- systemet. LTL organiserer hovedtyngden av norske transportindustribedrifter innenfor logistikk, spedisjon og skipsekspedisjon, samt beslektet næringsdrift i tilknytning til havne- og terminalrelatert virksomhet. LTLs hovedarbeidsområder er næringspolitikk,arbeids-giverspørsmål,opplæring/kurs, juridisk rådgivning, miljøpolitikk, helse, miljø og sikkerhet. I vedtektene slås fast følgende hovedoppgaver Å ivareta og fremme medlemmenes felles interesse for styrket konkurranseevne, lønnsomhet og bedrede rammebetingelser Å representere medlemmene utad og bidra til bedret profilering og samfunnskontakt Å bidra til kompetanse- og forretningsmessig utvikling hos medlemmene Å virke for gode og varige relasjoner mellom medlemmene, de ansatte og deres organisasjoner Å avverge arbeidstvister og ivareta arbeidsgiverspørsmål Å ivareta medlemmenes interesser innad i NHO LTL har 400 medlemsbedrifter med totalt ca ansatte. 5 store bedrifter dominerer. Mange av bedriftene har ansatte. 60 % av de ansatte er saksbehandlere/selgere, mens 40 % er terminalarbeidere/sjåfører. 12. Sjøtransport 13. Veitransport 14. Lufttransport 15. ADR transport av farlig gods 16. Kombinerte transporter Praksisdelen løses med casetrening og hjemmeoppgaver. Det er bedriftene som søker LTL om opptak for ansatte og man må ha 2 år bak seg i spedisjonsarbeid for å bli tatt opp. I år startet 26 nye elever. Skolen følger kalenderåret. Selve speditørskolen har eksistert i 30 år. LTL har også en rekke andre kurstilbud til bedriftenes ansatte. Dette er f eks et nettkurs Innføring i transport og spedisjon som er velegnet for nyansatte i bransjen og kunder. Det arrangeres også kurs innen enkeltelementer av faget, og salgs- og lederutviklingskurs. Se

15 YRKE - mars Daglig leder Eli Botten. (privat foto) Tema: Transportfag - Våre lærlinger kjører alene. De er på både korte og lange turer, men de skal i hovedsak komme hjem hver kveld. Det å være yrkessjåfør er et ensomt yrke med mange timer alene i bilen. Mange har høye mobilregninger! Tekst Petter Opperud Lærlinger på egen hånd Opplæringskontoret i Logistikk og Transportfag Øst ligger ved Gardermoen næringspark, rett nord for der du svinger av E6 for å komme til Gardermoen. Daglig leder Eli Botten kan fortelle at kontoret for tiden har ca 80 lærlinger under kontrakt. Linjegods og Tollpost har ca 10 hver. Resten er spredd rundt på arbeidsplasser i Østfold, Akershus og Oslo. Kontoret har 68 medlemsbedrifter.det er 13 opplæringskontorer for transportfag i Norge, men en del av dem er kontorer som drives i samarbeid med bedrifter med andre lærefag. Lærlinger innen yrkessjåførfaget eller terminalarbeiderfaget kommer fra VkI Transportfag. Etter Kunnskapsløftet skifter terminalarbeider navn og blir hetende logistikkoperatør. Innrettingen på faget blir litt mer vridd mot kontordelen av arbeidet, mer mot speditørfunksjonen. Men det er nok ikke mange ungdommer som går rundt og vet at de har lyst til å bli logistikkoperatør! - Det er stor mangel på yrkessjåfører, sier Eli Botten. Derfor er det nå stadig flere bedrifter som importerer sjåfører fra utlandet. Et norskkurs hører oftest med i opplegget. Men så lenge de følger norske tariffer og norske arbeidstidsbestemmelser, er det vel ok. Selv er Botten tidligere bussjåfør. Og det er ganske typisk at hun ikke lenger kjører buss. Det er nemlig ingen mangel på folk med yrkessjåførutdanning i Norge. Men etter noen år i yrket finner man seg ofte en annen jobb med bedre lønn og mer normal arbeidstid. Sosiale opplegg - Vi prøver å lage noen litt sosiale ting for lærlingene våre av og til, fordi de er såpass mye alene på jobben, sier Botten. Og sosiale ting for yrkessjåfører kan f eks være å ta hele gjengen med i en buss og kjøre til Bardufoss eller Spania. Eller på messen Transport 07 i Herning i Danmark der nordisk mesterskap i transportarbeid holdes. Vi prøver blant annet å skape litt yrkesstolthet, forteller Botten videre. Det jobber man med fra første stund når en ny lærebedrift melder seg. Andelsinnskuddet i Opplæringskontoret er kr Da får bedriften hjelp med å inngå lærekontrakten på riktig vis og formell oppfølging av lærlingen og faglig leder hele læreperioden. Det arrangeres også samlinger for de faglige lederne, men helst sammen med lærlingene. Rent formelt kan man få førerkort for tunge kjøretøy når en er 18 år, men det er store begrensninger i hva en kan kjøre før en er 21 år. Som lærling har en ikke denne begrensningen. På Vk I Transportfag tar de først truckførerbevis og det vanlige førerkortet for bil, klasse B. Så tar de C som er lastebil og endelig CE som er vogntog. Når de inngår en lærekontrakt får de med seg et EU-papir på lærlingstatus og har da dispensasjon fra aldersgrensa. Lærlingene lærer mye om HMS, f eks kjøre- og hviletidsbestemmelsene, riktige arbeidsstillinger, løfteteknikk, håndtering av farlig gods, bruk av tekniske hjelpemidler og hvordan man kan sikre godset så verken godset eller folk i nærheten tar skade. Det er også viktig å ikke overbelaste bilen. Et fullastet vogntog kan veie 50 tonn, så bremselengden blir noe større enn for en personbil. - Et spesielt problem langs norske veier er å finne et egnet sted å sove, sier Botten. Riktignok er vi ikke mye plaget av landeveisrøvere her, men det kan være langt mellom stedene som kan tilby en seng, frokost og en dusj. Dieseltanken tar liter, så bilen kan gå langt, men man skal hvile minst 45 minutter etter 4,5 timers kjøring. Alle data om kjøringen blir registrert digitalt, så det er viktig å planlegge pausene på ruta. - Vi er opptatt av å gi lærlingene et godt grunnlag for en lang karriere som yrkessjåfør, sier Botten. Vi vil gi dem gode holdninger og håper at de trives i bransjen og blir der lenge.

16 1 YRKE - mars 2007 Forbundet mener... Av nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin St.meld. 16 og yrkesfag PISA-undersøkelsen i regi av OECD og omfattende utdanningsforskning, gjennomført over en lang periode, viser at grunnutdanningen i Norge reproduserer sosiale forskjeller målt ved elevenes læringsresultater. I St.meld. nr. 16 og ingen sto igjen sier regjeringen at utdanningssystemet må bidra til å minske forskjellene i samfunnet, spesielt i en tid når disse forskjellene øker. Regjeringens hovedgrep for å få dette til er kvalitetsheving av utdanningstilbudet på bred front og tidlig innsats rettet mot elever med problem. Utdanningsforbundet mener at denne hovedstrategien er riktig. I meldingen kan man riktignok oppfatte tidlig innsats som forsterket innsats for de små barna. Vi for vår del mener at tidlig innsats må bety at utdanningssystemet utvikler gode redskaper for å avdekke elevproblemer gjennom hele opplæringsløpet, og at tiltak settes inn raskt. For at dette skal bli vellykket, må det tilføres mer ressurser. En ekspertgruppe fra OECD gjennomførte i 2004 og 2005 en analyse av norsk utdanning og fant at få land har oppnådd samme grad av rettferdighet i tilgangen til utdanningssystemet som i Norge. Det indikerer at problemene i hovedsak er knyttet til det tilbudet elevene får. Nesten alle elever som går ut av grunnskolen søker seg i dag til videregående opplæring, men mange faller fra underveis. Det er spesielt elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram som velger seg bort underveis. Dette frafallet må reduseres. Vi vet at mye av frafallet generelt er knyttet til enkelte kritiske faktorer underveis. Den viktigste av disse er overgangen mellom opplæringen i skole og bedrift. Mangelen på læreplasser i ulike lærefag fører til at mange elever faller fra. Dette forsterkes ved at elever som ikke får læreplass, ikke blir tilbudt et godt yrkesfaglig alternativ i skole. I stedet blir de av fylkeskommunene henvist til allmennfaglig påbygning, et svært teoretisk og utfordrende tilbud, som trolig er det siste den aktuelle elevgruppa trenger. Dette er dessuten i strid med intensjonene i Reform 94 og brudd på elevenes lovfestede rettigheter. Et viktig spørsmål blir derfor hva Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Fylkesmennene har gjort for å påtale og endre dette. Per Aahlin. Selv om vi vet mye om omfanget av frafall og fordeling mellom studieretninger, fylkeskommuner og skoler, finnes det få eller ingen analyser av årsaken til de store variasjonene. Det burde være mulig å gjennomføre analyser av sammenhengen mellom frafall og det tilbudet elevene får. Spesielt i en situasjon hvor vi vet at de videregående skolene i en årrekke har vært utsatt for økonomiske nedskjæringer i innsatsen pr. elev, er det viktig å analysere i hvilken grad dette har hatt betydning for frafallet. Mange har også pekt på at teori presset for mange elever i yrkesfag blir for stort. I denne situasjonen er det uansvarlig at fylkeskommunene legger opp til at klasser slåes sammen i teorifag. Dette hindrer yrkesrettingen av fagene og tilpasningen av undervisningen. Vi vet at nedskjæringene har gitt seg praktiske utslag blant annet gjennom flere elever pr. gruppe, færre valgmuligheter mellom tilbud, redusert bruk eller totalt bortfall av vikarer, undervisningstimer som gjennomføres uten lærer, sammenslåing av klasser i fellesfag i yrkesfaglige program og mangel på oppfølging av elever som er utplassert i arbeidslivet. Fellesnevneren for alle disse innsparingstiltakene er at det blir mindre tid til å følge opp hver enkelt elev, noe som i særlig grad rammer elevene som i utgangspunktet har størst problemer og trenger mest hjelp. Hvilket ansvar regjeringen faktisk tar for frafallet blir derfor å lese i neste års statsbudsjett. Vi finner dem i alle fall ikke i stortingsmeldingen. Selv om statsbudsjettet først kommer i oktober, bør vi medvirke til at dette blir en sak i valgkampen foran fylkestingsvalget i september.

17 YRKE - mars Sterk økning i antall lærlinger Forfatterverksted på BU-linja De 8 elevene i VkI Barne- og Ungdomsarbeiderklassen på Rosthaug Videregående skole har nylig skrevet hver sin bok. Bøkene ble til i et samarbeid mellom faglærer Gøril Kamsvaag og norsklærer Rune Sørensen. Bøkene har blitt brukt i praksisperioder i barnehager og har slått veldig godt an. Elevene var tydelig stolte av produktene sine. De fleste syntes dette hadde vært vanskelig, men morsomt og lærerikt. Selve skrivinga var det vanskeligste. De måtte finne på en historie helt på egen hånd, og så sette i gang og skrive. Men underveis har lærerne trådd til med råd og vink. Når selve teksten var ferdig skrevet ble bøkene formgitt med tegninger og andre illustrasjoner og er blitt svært innbydende. Barna i barnhagene hadde først lyttet og kikket grundig. Men så hadde de fått lyst til å leke historiene. Og en Endringer i SRY Som tidligere beskrevet i YRKE, har Samarbeidsrådet for yrkesopplæring fått ny leder. Det er Rolf Jørn Karlsen som har overtatt for Lars Juterud. Samtidig har Ragnhild Lied gått inn i rådet i stedet for Per Aahlin På sine nettsider skriver Utdanningsdirektoratet at Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) oppnevnes av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Partene i arbeidslivet og departementet Stolte forfattere med de populære bøkene. Det er lagt mye arbeid i utformingen. barnehage hadde bestemt seg for å lage bok selv! Skolen har gjennomført liknende prosjekter nå i 4-5 år og elevene bruker totalt et par uker på boka. Dette går av tid både fra studieretningsfaget og norsktimene. er likeverdige medlemmer der de møtes for å diskutere tiltak som vil tjene utviklingen av fag- og yrkesopplæringen, i motsetning til det tidligere RFA hvor organet gjorde vedtak som de sendte over til departementet som sin anbefaling. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentantene utgjør flertallet i organet. SRY konstituerte seg første gang i juni Utdanningsdirektoratets stab for fag-/yrkesopplæring stiller med sekretær til møtene og har ansvar for saksforberedelser, referater, utredningsarbeid etc. I 2006 ble det formidlet læreplasser, noe som er tusen flere enn året før. Dette er meget gledelig, men fortsatt får ikke all ungdom som er kvalifisert, læreplass. Spesielt det offentlige må tilby flere læreplasser i 2007, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Jeg inviterte partene i arbeidslivet til et møte i august i fjor hvor vi ble enige om å gjøre en felles dugnadsinnsats for å få flere læreplasser. Jeg har et håp om at dette har hatt virkning, og vi vil forsterke innsatsen i inneværende år, sier Øystein Djupedal. Antall ungdom som har fått formidlet læreplass i en bedrift eller det offentlige, har steget jevnt fra Den gangen var antallet 9.200, mens det i fjor var som fikk plass. Det tilsvarer 62,4 prosent av antallet søkere. Utover dette har noen fått lærefag i skole, mens andre ikke var kvalifisert for den læreplassen de søkte. Noen står fortsatt uten tilbud. For å gi flere ungdom læreplass, er det tre virkemidler som skiller seg ut: For det første må det bli mer samsvar mellom lære-/skoleplasser og næringslivets behov for fremtidig arbeidskraft. Her kan Hordaland og Rogaland fylkeskommuner være forbilder for de andre. For det andre må fylkeskommunene og lokale virksomheter starte tidligere på året å fremskaffe plasser. Til slutt må offentlige virksomheter legge seg i selene og tilby flere læreplasser, sier Øystein Djupedal. Regjeringen bestemte i oktober i fjor at alle departementer og underliggende etater skal arbeide for å ta inn flere læringer. Kunnskapsdepartementet har med virkning fra høsten 2007 doblet antallet læreplasser fra to til fire. For å minske frafallet i videregående opplæring er det viktig at ungdom som er kvalifisert for læreplass, får det. Det er dessuten et gode for den enkelte bedrift å få inn engasjerte lærlinger. Det er også meget motiverende for den enkelte ungdom å få læreplass innenfor den bransjen man ønsker, sier Djupedal. Skal Norge bli en kunnskapsnasjon må vi investere i riktig type utdanning i forhold til behovene i arbeidslivet. Her er det viktig også å prioritere yrkesutdanning, sier Djupedal.

18 18 YRKE - mars 2007 Ladejarlen Videregående skole: Meierientusiastenes høyborg Hele separatoren. I gode gamle dager kunne man bli meierist i Norge. Da tok man Ørlandet Meieriskole. De gode gamle dagene tok slutt i 2002 da meieriskolen ble lagt ned. Samme år ble det startet opp tilbud om merierifag på den tekniske fagskolen på Ladejarlen Videregående skole i Trondheim og første kull gikk ut i Det er her vi finner meieri fagentusiast Arne Brenden nå. Tekst og foto Petter Opperud Homogenisatoren. Pasteuren. Det var TINE meierier som tok initiativet til å opprette et opplæringstilbud på fagskolenivå innen meierifag i Trøndelag, forteller Arne Brenden. Nedleggingen av Meieriskolen hadde ført til et tomrom og firmaet hadde behov for et tilbud for systematisk kompetanseheving av sine ansatte. Selv jobbet Brenden på Meieriskolen på Ørlandet fra 1991 til Før det hadde han 14 år på Nidar. Så fulgte 1 år på Høyskolen i Sør-Trøndelag før han begynte som lærer på Ladejarlen i Fagskole ligger mellom videregående skole og høyskole/universitet, forteller han videre. Fagskolen er en mellomlederutdanning. De som tar den går ikke nødvendigvis inn i nye stillinger i bedriften, men de får oftest høyere lønn pga høyere kompetanse. - Når TINE valgte å legge den meierifaglige opplæringen til Ladejarlen videre gående skole, så var det blant annet fordi vi fra før har et sterkt nærings middelfaglig miljø på den videre gående skolen, og teknisk fagskole tilbud innen automasjon og kuldeteknikk. Å opprette et treningsmeieri her ville da føre til stor gjensidig nytteeffekt mellom opplæringsmiljøene. Rent formelt er dette en fagskole med linje for næringsmiddelteknikk som jeg er ansvarlig for, forteller Brenden videre. TINE stilte en del krav til skolen. Det skulle være en 2-årig utdanning med hovedvekt på fag relatert til meieridrift. Opplæringen skulle være nettstøttet og beregnet på folk som var i arbeid. Dessuten tok man allmennfag bort fra fagplanen. I tillegg skulle det være et samarbeid mellom Trondheim tekniske fagskole (Ladejarlen) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) matteknologisk utdanning. Studiet skulle planlegges og administreres ved Ladejarlen. Opplegget er nå slik at studentene har fem samlinger a 5 dager (35 t pr samling) i løpet av ett skoleår. To av samlingene foregår på HiST, de tre andre på Ladejarlen. Mellom samlingene har man nettbaserte oppgaver gjennom Classfronter. Studentene har lærebøker til å støtte seg på. Samlingene blir brukt til praktiske øvelser på treningsmeieriet, skolens bakeri og kjøttverksted, og på høgskolens ulike laboratorier. I tillegg undervises det i teoretiske fag. Treningsmeieriet er det samme

19 YRKE - mars Arne Brenden i treningsmeieriet. som sto på Meieriskolen, men ble totaloverhalt da det ble montert opp i nyrenoverte og ombygde lokaler på Ladejarlen. Her har man inntak av melk fra tankbil til egen kjøletank i lokalene, så har man pasteur, separator, homogenisator, ystekar, kar for produksjon av syrnede melkeprodukter og termostatstyrte skap for modning av ost. Produktene man lager på treningsmeieriet er: norvegiaost nøkkelost gräddost kremost fetaost kittmodnet ost (ridderosttype) brunost smør av syrnet og usyrnet fløte rømme kulturmelk cultura yoghurt softis av egenprodusert iskremmiks yoghurtis i tillegg blir det tatt bakteriologiske og kjemiske analyser av produkter og utstyr. Praktisk/teoretisk utdanning - Studiet på fagskolen skal først og fremst øke studentenes forståelse for hva som foregår når man lager meieriprodukter og andre næringsmidler, sier Brenden. På den måten vil de kunne kvalitetssikre produksjonen bedre, forebygge feil og lettere forstå hva som er problemet hvis noe går galt. Dessuten er det i seg selv motiverende når man får større forståelse for prosessene. Fagene er mikrobiologi, kjemi, produksjonsteknologi, ulike laboratorieøvelser, hygiene samt praktiske øvelser i treningsmeieriet og skolens bakeri og kjøttverksted. Hovedprosjektet siste skoleår tar 300 timer som er satt av i studieplanen. Dette skal inneholde både teoretisk og praktisk del. Studentene leverer inn en prosjektrapport, og forsvarer deretter prosjektet i en muntlig eksamen. I tillegg har studentene fagene ledelse, økonomi og markedsføring, som er fag godkjent i mesterbrevutdanningen. Studentene her er ofte håndplukket av bedriftene. Man søker først i bedriften, så søker bedriften hit. Det er svært få som går direkte fra videregående skole eller fagbrev og så til fagskolen. Men man kan komme inn etter en realkompe tansevurdering, selv om man ikke har fagbrev. Skolen er fylt av folk mellom 25 og 40 år med til dels lang praksis fra arbeidslivet. TINE har vært den dominerende bedriften i å sende studenter til skolen. Av de tre kullene som har gått gjennom skolen siden starten har TINE hatt 38 av de 49 studentene. Dette skoleårets 1. klasse har 21 studenter, og 2. klasse har 17. Av disse 38 er totalt 15 tilknyttet TINE, 3 kommer fra dansk meieriindustri, og resten har annen næringsmiddelfaglig bakgrunn. Kurs for småskalaprodusenter I de seinere årene har stadig flere bønder, og noen andre, startet opp som småskalaprodusenter av meieriprodukter. Dette er særlig osteproduksjon. Her arrangerer fagskolen kortkurs, enten på skolen eller i lokalsamfunnet. Mange av kursene er i samarbeid med Kompetansenettverket som er bygget opp

20 20 YRKE - mars 2007 rundt Mære videregående skole, som har spesialisert seg innen naturbruk. Kursene som holdes på fagskolen handler om grunnleggende ysteteknikk, i tillegg mye om hygiene, som er helt sentralt i all meieridrift. Kursene avsluttes alltid med full nedvasking av treningsmeieriet. Selve ystingen foregår slik den alltid har gjort. Melken tilsettes bakteriekultur og løype, hvoretter myse og ostemasse skilles ut. Av mysen lages brunost eller prim. Ostemassen presses mer eller mindre fast avhengig av hvilken type ost det er snakk om. Man kan også lage en såkalt kittmodnet ost (Ridderost-type). Da smøres osten utvendig med en bakteriekultur, en såkalt kittkultur. Etter ca 2 mnd er ostene ferdige og deltakerne samles igjen for å evaluere resultatet. Brenden forteller at den tradisjonelle osteproduksjonen på sætra ofte gikk med en bakteriekultur som hadde bosatt seg i både redskap og tak og vegger. Julesalg på Ladejarlen Nordisk meieriutdanning Danmark har opprettholdt tradisjonen fra den gamle Meieriskolen og har fortsatt Meierist -utdanning. De siste 1 1/2 årene har det vært arbeidet med et felles nordisk utdanningstilbud når det gjelder Meieritekniker. Dette er en videreutdanning av meieristen på teknisk fagskolenivå, og her har danskene vært pådrivere. Denne utdanningen foregår i dag på Dalum tekniske skole i Odense, en utdanningsinstitusjon som har totalt 3000 elever. Av disse er mellom 800 og 1000 på næringsmiddellinja, av disse igjen er ca beskjeftiget med meieriutdanning, enten som meierist eller meieritekniker. Meieriteknikerutdanningen er egentlig et toårig heltidsstudium, men studenter fra fagskolen på Ladejarlen får godkjent førsteåret her. Andre året av utdanningen må taes i Odense, og er et ordinært fulltids studium. TINE har jo for lengst bevist at de satser tungt på kompetanseheving blant sine ansatte og de sender nå også studenter til Odense. Det toårige nettstøttede studiet på Ladejarlen koster TINE ca. kr pr student. De studentene som drar til Odense for å spesialisere seg i år nr. 2 opprettholder full lønn og får skolepenger og opphold i Danmark betalt, sammen med lærebøker og 4 hjemreiser pr skoleår. I 1. klasse på Ladejarlen går det nå 6 fra TINE og 2 fra Diplom-Is. Til gjengjeld er det 3 dansker som har valgt å ta førsteåret på Ladejarlen. Medisterkaker, pølser, boller, ost og andre godsaker fikk bein å gå på da Restaurant og matfagavdelingen på Ladejarlen vgs hadde julesalg nylig. I køen ved diskene var det et stort innslag av pensjonister fra områdene rundt skolen og det utspant seg til dels heftige scener i kampen om godbitene. F aglærer Tor Gjeving på kjøttavdelingen kan fortelle at julesalget er et fast arrangement ved skolen før jul, men at populariteten hos lokalbefolkningen har vært sterkt økende. Egentlig skulle salget være en måte for skolen å kvitte seg med overskuddsprodukter på, men nå går produksjonen på høygir på kjøttavdelingen hele tida mens salget varer. Medisterkakene var åpenbart særlig populære. For dem som ennå ikke har skjønt det, så er medisterdeig det samme som kjøttdeig med ister. Og ister er rett og slett fett. Så når elevene nå skulle lage flere medisterkaker, så fant man fram store mengder kjøtt og fett fra fryseren, skar det opp i skiver så det skulle tine raskere, kjørte skivene i kverna med de rette tilsettingene, blant annet den nødvendige krydderblandingen. Siden langvarig kverning utvikler Tor Gjeving med råstoff. Fristende medisterkaker i panna. sterk varme, må man tilsette noe isvann underveis for at ikke temperaturen på deigen skal bli for høy i selve kverna. Så gjenstår en rask kakeforming før de gikk i den kjempestore stekepanna og rett ut i disken. Ferskere medisterkaker får du ingen steder i Norge.

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

SERVICE OG SAMFERDSEL PRAKSISDAGER HØST 2018

SERVICE OG SAMFERDSEL PRAKSISDAGER HØST 2018 SERVICE OG SAMFERDSEL PRAKSISDAGER HØST 2018 Yrkesfag nye veier, mange muligheter! Service og samferdsel ordinært løp Lier Videregående skole Vg1 Service og samferdsel 1 gruppe Vg2 Salg, service og sikkerhet

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

En spennende videregående skole midt i Oslo

En spennende videregående skole midt i Oslo En spennende videregående skole midt i Oslo Nytt programområde: Vg1: Service og samferdsel Vg2: Transport og logistikk Service og samferdsel - jobb i en bransje med framtid Dette er en vekstnæring Har

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

-Fremtiden tilhører dem som forbereder seg i dag

-Fremtiden tilhører dem som forbereder seg i dag -Fremtiden tilhører dem som forbereder seg i dag Rådgivernes dager 2013 BNF Pådriver for vekst og utvikling i Bodø regionen En felles arena for læring og relasjoner Skoleledere og rådgivere i videregående

Detaljer

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007 Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret

Detaljer

Oslo kommune VELKOMMEN SOM LÆRLING I OPPLÆRINGSKONTORET FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAG!

Oslo kommune VELKOMMEN SOM LÆRLING I OPPLÆRINGSKONTORET FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAG! Oslo kommune VELKOMMEN SOM LÆRLING I OPPLÆRINGSKONTORET FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAG! Gratulerer med læreplass, og velkommen som lærling i Opplæringskontoret (OHO)! Du har allerede skrevet en arbeidsavtale

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -

INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato: Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

YRKESFAG BNLs opplæringskonferanse 2017

YRKESFAG BNLs opplæringskonferanse 2017 YRKESFAG 2020 BNLs opplæringskonferanse 2017 1 Bakgrunn for Yrkesfag 2020 NHOs Kompetansebarometer viser at 60 prosent av bedriftene har behov for fagarbeidere de neste fem årene. Hver tredje bedrift har

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA

Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA FORDELER FOR BEDRIFTEN Du kan velge lokal lærling og være med på å forme holdninger og utvikle ferdigheter og kompetanse for dine

Detaljer

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet

Detaljer

Vi gikk på Steinerskolen i Arendal

Vi gikk på Steinerskolen i Arendal Vi gikk på Steinerskolen i Arendal Læring Endre TIP Endre valgte Teknikk og industriell produksjon ved Sam Eyde videregående skole. Han trekker fram forholdet til læring. Jeg synes det var helt topp å

Detaljer

skoler!!! Foreldremøte Januar 2019 Veien videre - Fra vg1 til vg2 Info om søknad VIGO Krav for inntak Mulighetene videre.

skoler!!! Foreldremøte Januar 2019 Veien videre - Fra vg1 til vg2 Info om søknad VIGO Krav for inntak Mulighetene videre. skoler!!! Veien videre Foreldremøte Januar 2019 - Fra vg1 til vg2 Info om søknad VIGO Krav for inntak Mulighetene videre. 1 Videregående opplæring 2 Rogaland er best på læreplasser Rogaland ligger på topp

Detaljer

Praktisk anlagt? Interessert i teknologi?

Praktisk anlagt? Interessert i teknologi? TEKNIKK OG INDUSTRIELL Praktisk anlagt? Interessert i teknologi? Søk Teknikk og industriell produksjon før 1. mars 1 VELGTIP.NO TEKNIKK OG INDUSTRIELL TIP er perfekt for oss som liker praktiske fag bedre

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune 2015 2018 Sammen for en levende by Er til stede - går foran skaper framtid 1 Innledning Opplæringskontoret i Stavanger kommune har utarbeidet en

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Utplassering Rapport og presentasjon

Utplassering Rapport og presentasjon Utplassering Rapport og presentasjon Hva sier læreplanen? Prosjekt til fordypning (formål) Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer