Om KART kartprojeksjonar og referansesystem
|
|
- Victoria Dahl
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om KART kartprojeksjonar og referansesystem Førelesingsnotat GEO ver Trond Eiken Institutt for Geofag, UiO 1. KVA ER EIT KART? Kartet skal vere ei attgjeving av terrenget framstilt med eit gitt sett kartografiske symbol. Den geometriske framstillinga kallar me ein projeksjon av terrenget til horisontalplanet. Eit kart kan ha mange føremål, og innhaldet i kartet seier oss oftast nett kva det er. Eit topografisk kart har til føremål å gje att terrenget med informasjon om høgder gitt som høgdekoter, vegar, elvar, kraftliner og mange andre objekt framstilt med flate-, line- eller punkt- symbol. Eit situasjonskart har kanskje ikkje høgdeinformasjon i det heile, men gjev informasjon om plassering av objekt i grunnriss. 1.1 Bilete av terrenget Kartet skal vere eit bilete av jordoverflata i forminska utgåve, men sidan jorda er ei dobbelt krumma flate kan me ikkje framstille jordoverflata korrekt på ei plan flate, dvs. på eit kart. Ein kan innvende mot dette at jorda er så stor, og på ei stor «kule» vil mindre område synast vere så flate at ein kan tilnærme dei med eit plan. Det er for så vidt rett, og mykje av teorien bak kartlegging byggjer nett på at me gjer ei slik tilnærming. I kapittelet om kartprojeksjonar ser me nærare på dette. Eit kart er vanlegvis orientert mot NORD, dvs. opp på kartet peikar mot nord når me les det vanleg. Berre unntaksvis vert dette fråvike, og NORD må då vere tydeleg markert ved nordpil eller med rutenett og /eller gradnett på kartet. 2. KARTTYPAR Kart skal gi oss informasjon og me deler kart i to ulike typar etter føremålet med kartet: Topografiske kart Tematiske kart Eit topografisk kart er ein generell presentasjon av terrenget og synlege detaljar i dette. Eit temakart framhevar eitt eller eit fåtal tema. Temakartet kan syne tilhøve og eigenskapar som direkte eller indirekte kan knytast til objekt i kartet. Skiftet frå analoge kart, på papir, til digitale kart som me framstiller i datamaskinen og ser på skjerm eller skriv ut, gjer at me i dag ofte kan velje ut kva for informasjon me vil ha på kartet, og kan ta med berre det som er relevant for vårt produkt. Overgongen til digitale kart har og gjort at skiljet mellom kart i ulike målestokkar til ei viss grad er borte. Målestokken til det digitale kartet er flytande, me kan zoome inn- og ut og endre målestokk kontinuerleg, og på skjermen kan me med programverkty måle avstandar og areal utan å tenkje på målestokk. Målestokk vert fyrst aktuell i det me skriv ut kartet på papir. Det viktige for kartet er i staden innhaldet av informasjon og kor detaljert denne informasjonen er, og her spelar målestokk ei indirekte rolle. Det aller meste av topografisk kartinformasjon (og dels tematisk) er framstilt frå flybilete ved fotogrammetrisk måling. Flybilete vert gjerne teke i ein gitt målestokk (eller med ein gitt pikselstorleik på bakken for digitale bilete), og dette set grenser for kor detaljert og presis kartinformasjonen er. Sjølv om
2 kartbasane er digitale, og kan framstillast i alle målestokkar på eit kart, er innhaldet likevel relatert til målestokk. Det har lite meining å framstille data som er tilpassa kart i måletokk 1: i målestokk 1:1 000, sidan berre eit lite generalisert utval av data er med. Ved framstilling av data tilpassa målestokk 1:1 000 i målestokk 1: vil det vere svært mykje data, og kartet vil fort verte overfylt med informasjon, med mindre ein har algoritmer som kan generalisere og velje ut data slik at framstillinga vert høveleg. Topografiske kart vert ofte skilt i fire grupper: - Tekniske kart er kart i svært store målestokkar, 1:2 500 og større, med stort detaljinnhald og høg presisjon. Slike kart er serleg aktuelle i tettbygde strok (kommunalt ansvar), og ved tekniske utbyggingar (vegar jarnbane ++) som krev eit godt og grannsamt kartmateriale. Tekniske kart vert laga frå flybilete i stor målestokk, 1:6 000 og større. Slike kartdata utgjer dei mest presise og detaljerte kartbasane. - Økonomiske kart er i store målestokkar, 1: :20 000, og skal tene til tekniske, økonomiske og administrative føremål. Store deler av Noreg er dekt av økonomisk kartverk (ØK) i målestokk 1:5 000 og 1:10 000, og er eit viktig grunnlag for planlegging m.a. i jordbruk og skogbruk. Reguleringsplanar o.l. for større område har og oftast ØK. som grunnlag. Kartserien er laga frå flybilete i målestokk 1: Topografiske kart er og nytta som namn på kart i midlare målestokkar, 1: : , og er karttypen me kjenner frå fjellturar for å halde greie på kvar me er. Den norske hovudkartserien (N50) er ein topografisk kartserie i målestokk 1:50 000, konstruert frå flybilete i målestokk ca. 1: Geografiske kart, kart i små målestokkar, 1: og mindre, som har til føremål å framstille eller gi oversyn over større delar av landområde. Geografiske kart er til vanleg framstilt ved generalisering av kart i større målestokkar. Tematiske kart legg hovudvekta på framstilling av eit særskilt tema, terrengframstillinga er underordna, men til vanleg har temakartet eit topografisk kart som bakgrunn for at det skal vere lettare å orientere seg på kartet. Kart av ulike typar, i ulike målestokkar kan tenkjast nytta som grunnlag for temakart. Digital kartinformasjon har flytande målestokk fram til den vert presentert på papir, og det viktige er at ein gjer utval av kartdata, i detaljering og presisjon som svarar til det sluttproduktet ein vil lage. Det er to hovudserier av digitale kartdata i Noreg, N50 kartdata frå den topografiske kartserien og FKB data frå ØK og tekniske kart. FKB data er klassifisert i FKB-A FKB-D etter presisjon og detaljeringsnivå. 2.1 Sentrale omgrep i kartsamanheng Målestokk - i eit kart er høvet mellom ein avstand i kartet og ein avstand i marka (terrenget). Det tyder at om avstanden mellom to punkt, til dømes to hus er 1,7 cm i kartet, og 340 meter i marka er målestokken: m = 0,017 / 340 = 1 / Me seier at målestokken på kartet er «tjuetusen», sjølv om det korrekte er ein til tjuetusen. Tjuetusen vert kalla målestokkstalet (M), medan brøkverdet (0,00005) er målestokken. Eit kart har normalt ein målestokkslinjal som syner høvet mellom kartet og terrenget, jfr. fig. 1.
3 Fig. 1. Kart med målestokkslinjal (SK-N50) Kartteikn er eit språk som ein nyttar for å gi informasjon i eit kart. For å kunne lese kartet må ein kjenne dei kartteikna som vert nytta. Ulike typer kart vil nytte ulike typer symbol. Karte vil normalt ha ei teikntyding som gir eit oversyn over dei kartteikna som er nytta. Kartteikn kan vere både enkle symbol for å gi informasjon om eit punkt, eller eit flatesymbol for å fortelje noko om eit areal. Fig. 2 syner eit lite utsnitt av teiknforklaringa til kartserien N50. Fig. 2 Teiknforklaring (utsnitt) (SK-N50) Høgdekoter er liner som kan trekkjast gjennom punkt som har same høgd. Me kan sjå på dei som skjeringsliner mellom terrenget og plan som skjer gjennom terrenget i visse høgder. Slike høgdekoter gir oss informasjon om høgdetilhøva i terrenget, og for ein øva kartbrukar vil høgdekotene mest gi eit tredimensjonalt bilete. Ekvidistanse er den vertikale avstanden mellom to høgdekoter. Denne avstanden varierer alt etter kva målestokk kartet er i, og ikkje minst etter kva føremål kartet har. Di mindre ekvidistansen er, di meir nøyaktig vert biletet av terrenget. Ein opererer til vanleg med runde tal på ekvidistansar, eksempelvis: 1,5,10,20 og 50 m. Når det gjeld spørsmålet om kor stor ekvidistansen skal vere er ein høveleg regel at ekvidistansen skal vere lik tiandeparten av målestokkstalet uttrykt i centimeter. I små målestokkar, til dømes 1 : og mindre er det likevel vanleg med ekvidistanse mindre enn det denne regelen skulle tilseie. Fig. 3 Høgdekoter - skjematisk framstilling
4 3. GRUNNLAGET FOR KARTFRAMSTILLING 3.1 Jorda Dei gamle grekarane var dei fyrste ein veit fatta interesse for storleiken og forma til jordkroppen, vitskapen me i dag kallar geodesi. Ideen om ei kuleforma jord vart fyrst postulert av Phytagoras. Han fekk ikkje prova teoriane sine. Truleg var Erathostenes den fyrste til å gjere det ved hjelp av ein vidgjeten brunn i Syene, sør i Egypt. Han såg at sola kunne skine heilt ned i botnen av brunnen, sola sto i senit, dvs rett opp, noko den aldri gjorde i Alexandria - lengre nord. Ved å måle vinkelen til sola, solhøgda, på dei to stadane same dag, og avstanden mellom stadane kunne han estimere storleiken til jorda. Trass i enkle hjelpemedel laga han eit godt estimat av storleiken på jorda - innanfor ca 10% av den sanne. I det 15. og 16. hundreåret kom m.a. Galileo som støtta teorien om ei kuleforma jord, og Columbus ville prove denne teorien. På 1700-talet hadde instrumenta og metodane vorte så mykje betre at ein fann at jorda ikkje var kuleforma, men ein svakt flattrykt ellipsoide. 3.2 Ellipsoide Datum - Geoide For å kunne lage kart må ein ha ei matematisk flate som representerer jorda. Ein kan nytte ei kule, som har relativt enkel geometri, men sidan jorda er litt flattrykt er ein rotasjonsellipsoide ein betre matematisk representasjon av jordoverflata. Ein rotasjonsellipsoide vert forma ved at ein ellipse vert rotert om sin vesle akse. Storleiken på ellipsoiden kan gjevast på mange måtar, men det vanlege i geodesi er å gi lengda av store halvakse (a) og flattrykkinga til ellipsen (f). Flattrykkinga er gitt ved store og vesle halvaksen (b) i ellipsen f=(a-b):a. Ellipsoiden må plasserast i høve til jordkroppen, og er ein teoretisk flate som ikkje treng falle saman med noko fysiske flate på jorda (Fysiske flater er t.d.: topografien (det fysiske terrenget), medelvatn i hava ~ geoiden). Ein ellipsoide i ei gitt plassering i høve til den fysiske jordkroppen er referansesystemet ein treng for å knyte punkt på jorda til koordinatar på ellipsoiden. Ein ellipsoide med slik definert plassering kallar ein eit geodetisk datum. Eit geodetisk datum definerer referansesystem for koordinatar, og prinsipielt skal alle koordinatar refererast til eit slikt. Geoiden er ein flate definert til over alt å ha same tyngdepotensial (ekvipotensialflate), og sjølv om flata sitt potensial er knytt til medelvatn i hava vil flata med dette potensialet og finnast ein stad under fjella. På grunn av variasjon i massefordeling i jordkroppen vil geoiden ha mange buklingar, og såleis avvike frå ellipsoiden. Geoiden er referanseflate for vanlege høgder, høgder over havet. Det er såleis tre flater ein må ta omsyn til når ein talar om form og storleik på jorda.(jfr. Fig. 4): 1. Topografien - den fysiske jordoverflata. 2. Geoiden - ekvipotensialflata (som og er ein fysisk realitet ~ medelvatn i verdshava). 3. Ellipsoiden - den matematiske overflata eller referanseflata for utrekningar (som berre er ei teoretisk flate). (NB! Som fig 4 syner treng retninga til tyngdekrafta (geoidenormalen) ikkje samsvare med ein normal til ellipsoiden) Fig. 4: Referanseflater og terreng
5 4. KORDINATSYSTEM 4.1 Geodetiske- (geografiske-) koordinatar- Breidd og Lengd For å gi posisjonar på ellipsoiden trengst eit koordinatsystem. Det enklaste og mest nytta er det geografiske nettet, eller geografiske koordinatar (kalla geodetiske- koord. når ellipsoiden er referaneflate sidan geografiske- og omfattar astronomisk fastlagde koordinatar som er referert til loddlina og dermed relatert til geoiden). Dette nettet er orientert etter jordaksen, og vert laga av plan som skjer gjennom ellipsoiden. Alle plan som går gjennom jordsenteret lagar storsirklar på ellipsoiden. (Ein storsirklar gjennom to punkt på ellipsoiden gir den kortaste veg mellom punkta langs ellipsoiden). Storsirklar som går frå pol til pol er meridianar. Meridianen som går gjennom observatoriet i Greenwich, ved London, vert nytta som referanse og vert gjerne kalla nullmeridianen eller Greenwichmeridianen. Plan som står normalt på jordaksen skjer ellipsoiden i sirklar, kalla parallellsirklar. Paralellsirkel- planet som inneheld jordsenteret lagar ein storsirkel - ekvator, som er referanse-parallellsirkelen. Alle andre parallellsirklar er småsirklar, og radien i desse minkar med avstanden frå ekvator til null på polane. Det geodetiske koordinatsystemet gir posisjonar på ellipsoiden med lengd og breidd. Alle punkt på ein parallellsirkel har same breidd, og likeeins har alle punkt på ein meridian same lengd. Breidda (φ) til eit punkt P er vinkelen mellom ellipsoidenormalen gjennom P og ekvatorplanet. Breidda er null i ekvatorplanet (φ = 0 ) og veks mot polane til maksimumsverdet (φ = 90 ). Lengda (λ) er vinkelen mellom Greenwichmeridianen og meridianen som går gjennom det aktuelle punktet. Vinkelen vert målt langs ekvator frå Greenwichmeridianen, anten austover til 360, eller austover til 180, og vestover til 180. Breidd og lengd vert nytta til å definere posisjonen til eit punkt P som synt i Fig. 5. Definisjonen av breidd vert litt klarare ved å Fig. 5 Jorda - geodetisk lengd og breidd. sjå på Fig. 7 som syner eit snitt av meridianplanet gjennom P. Fig. 6 Meridianar og parallellsirklar Fig. 7 Meridiankvadrant - Geo. breidd.
6 Dersom ein hadde nytta ei kule i staden for ein ellipsoide, ville breidda til P vere vinkelen ψ i sentrum av kula ettersom normalane på ei kuleflate vil gå gjennom sentrum. Breidd og lengd vert alltid gitt i vinkelmål. Det kan vere interessant å sjå på samanhengen mellom vinkelmål og avstandar på overflata til ellipsoiden. Me vel ein ellipsoide med dimensjonane: store halvakse (a) = ,0 m - flattrykking (f) = 1 : 298,26. Me hoppar over den matematiske utrekninga, men resultatet er sett opp i tabell 1. Breidd er avstand i nord-sør retning, medan lengd er avstand aust-vest. Breidd Avst. på ell. (runda til m) (φ ) φ= 1' λ = 1' Tabell 1: Avstand i meter for 1 i lengd og breidd ved ulike geografiske breidder. Ellipsoiden nytta er den som dannar grunnlaget for det globale referansesystemet WGS-84 - World Geodetic System -84, som m.a. GPS systemet nyttar. Andre ellipsoidar kunne vore nytta, men i dette tilfellet ville verka lite inn på resultatet. Avvika mellom ulike ellipsoidar som er i bruk i dag er opptil nokre hundre meter for akselengdene, og nokre hundredelar for flattrykking. Ulike ellipsoidar kan verke inn med mange meter på koordinatar, men lite på vinkelavstandar. Geodetiske koordinatar er to-dimensjonale (flatekoordinatar) høgdeinformasjon til punktet som vert referert manglar, men me kan kombinere dei med ellipsoidiske eller ortometriske høgde (sjå nedanfor under Høgdesystem) for å gi ein tredimensjonal referering til punktet. 4.2 Geosentriske Kartesiske Koordinatar Eit alternativ til geodetiske koordinatar som universell posisjonsreferanse globalt er kartesiske koordinatar. Dette er eit rettvinkla tre-dimensjonalt system med origo i jorda sitt tyngdesenter (sentrum av jorda). Alle punkt (på, i og utanfor) jorda kan refererast med ein XYZkoordinat. XY-referanseplanet ligg i ekvatorplanet med X-akse i Greenwichmeridianen og Z-aksen går langs rotasjonsaksen til jorda (Fig. 8). Dette koordinatsystemet vert nytta i mange samanhengar, m.a. av GPS-satellittane, men ulempa er at ein koordinat er lite intuitiv for kvar me er på jorda, og høgder vert baka inn i alle tre koordinatelementa. Fig. 8 Geosentrisk koordinatsystem. Ein kan rekne mellom geodetiske og geosentriske koordinatar med eksakte formlar for ein gitt ellipsoide/datum. Slik eksakt omrekning kallar ein konvertering av koordinatar.
7 5. HØGDESYSTEM - HØGDER Som nullnivå for høgder refererer ein gjerne til medelvatn i havet, seier at det er høgder over havet. Meir eksakt definert er denne høgdereferansen geoiden. Slike høgder kallar ein normalhøgder, og eksakt definert er det lengda av den krumme loddlina frå punktet og ned til geoiden (jfr. Fig. 9). Høgder kan og uttrykkast som lengda av normalen frå eit punkt til ellipsoiden, ellipsoidisk høgd. Serleg ved bruk av satellittsystem i posisjons-fastlegging er det aktuelt å bruke ellipsoidiske høgder. Skilnaden mellom normal- og ellipsoidiske høgder er lik skilnaden mellom ellipsoide og geoide, geoidehøgden (Fig. 9). Dersom geoidehøgden er kjent kan ein rekne mellom dei to systema. Me kan litt forenkla seie at ellipsoidiske målingar kjem frå satellittmålingar, medan normalhøgder er resultat av vanleg landmåling med optiske instrument. For å få høgder over havet frå satellittmåling må geoidehøgden vere kjent. Fig. 9 Normalhøgd og ellipsoidisk høgd. h = H + N, der h er høgd over ellipsoiden, H er høgd over geoiden og N er geoidehøgden. (Vestøl 2008) Noreg er i ferd med å skifte høgderefereansesystem frå det tidlegare NN1954 (Normal null 1954) der referansepunktet låg ved Tregde utanfor Mandal, til eit felles europeisk datum (EVRF2000) med utgongspunkt i Amsterdam. Punkt med presise høgder (presisjonsnivellement) finst t.d. langs dei fleste hovudvegar. 6. TERRENG - REFERANSEFLATE - KARTPROJEKSJONSPLAN Kartlegging av ein del av jordoverflata kan definerast som fastlegging og framstilling av relative posisjonane til eit større eller mindre tal på terrengpunkt i det utvalde området. Alternativt kan me definere kartlegging som fastlegging av koordinatar til terrengpunkt (objekt). Kva koordinatsystem ein vel til representasjon av punkta er for så vidt likegyldig, men det mest praktiske er å nytte ein projeksjon som resulterer i X,Y-koordinatar i eit plan. Høgder til punkta (over eit referansenivå) gir høgde-koordinaten, men denne er ikkje naudsynt for den plane framstillinga i kartet. 6.1 Kartprojeksjonar Sidan den fysiske jordoverflata har særs uregelrett form projiserer me fyrst terrengpunkta til ei referanseflate, dvs. ellipsoiden, der punkta er representert ved geodetiske koordinatar. Frå den dobbelkrumme referanseflata kan ein finne koordinatar i kartplanet gjennom ein kartprojeksjon (Fig. 10). Kartprojeksjonen kan vere ei geometrisk projisering, men det vanlegaste (som t.d. UTM-kart-projeksjonen) er at projiseringa er matematiske relasjonar mellom (geodetiske-) koordinatar på ellipsoiden og koordinatar i kartplanet. Kort framstilt kan ein illustrere ein kartprojeksjon som to funksjonar: X = f 1 (φ,λ) og Y = f 2 (φ,λ), der og dei inverse funksjonane φ = f 3 (X,Y) og λ = f 4 (X,Y) eksisterer. Ein deler inn kartprojeksjonar etter ulike typar, og har to hovudtypar inndeling: (Fig. 11) A: Generell inndeling Plan Kjegle (konisk) Sylinder
8 Fig. 10 Kartprojeksjon: Avbilding av ein del av ellipsoiden til eit plan. Merk at sentralmeridianen på ellipsoiden vert til Nord-aksen i kartplanet. B: Inndeling etter avbildingseigenskap (knytt til vilkår / eigenskapar til avbildinga) vinkelrett (konform) arealrett (ekvivalent) avstandsrett (ekvidistant) Den dobbelkrumme forma til ellipsoiden gjer at berre ein av eigenskapane, vinkelrett, arealrett eller avstandsrett, kan framstillast i kartplanet. Eit kart i ein vinkelrett projeksjon vil innføre feil på avstandar og areal, med unntak av ein eller nokre få liner som kan vere avstandsrette. Ein avstandsrett projeksjon har t.d. rette avstandar berre i høve til eitt punkt. Fig. 11 Ulike kartprojeksjonar - plan, kjegle og (normal) sylinderprojeksjon. Det finst svært mange kartprojeksjonar, men berre eit lite tal er i praktisk bruk. Innanfor ein kartprojeksjon har ein variantar ved at kartplanet ein projiserer til kan plasserast på ulike måtar i høve til ellipsoiden. Planet kan t.d. tangere i polen eller i eit vilkårleg punkt, eller skjere inn i ellipsoiden, og såleis gi projeksjonen ulike eigenskapar. Tilsvarande gjeld for kjegler og sylindrar som kan tangere eller skjere gjennom jordkroppen. Ein sylindarprojeksjon er oftast anten normal (sylindarakse langs jordaksen) eller transversal (sylindarakse vinkelrett på jordaksen)
9 Type kartprojeksjon vert vald ut frå føremålet med kartet, og det området ein skal dekke. 6.2 Kartprojeksjonar i Noreg I 1993 vart UTM kartprojeksjon med EUREF89 som referansesystem (datum) innført som nasjonalt referansesystemet for kart i Noreg. Innføringa har teke tid, og jamvel i dag er det ikkje uvanleg å kome over kart og data referert i eitt av dei to systema som det nye skulle ta over for. NGO1948 som var både geodetisk datum og ein kartprojeksjon vart nytta til kart i større målestokkar (ØK og alle kommunale kart). Den landsdekkande hovudkartserien (N50/M711) var basert på UTM-kartprojeksjon og Europeisk Datum Det nasjonale referansesystemet EUREF89 er ein definisjon for Europa av det satellittbaserte geodetiske datumet WGS 84 knytt til eit tidspunkt (Epoke ). Koordinatar for punkt i EUREF89 er faste for punkt på den eurasiske tektoniske plata, med koordinatverde slik dei kunne målast i WGS84 pr. 1. januar Sidan denne plata flytter seg vil koordinatane endre seg med tida i WGS84 referansesystemet, medan EUREF89 har faste koordinatar for eit gitt punkt, dvs koordinatar endrar seg ikkje med tida. 6.3 Eldre datum - referansesystem NGO1948 er eit norsk geodetisk datum med fundamentalpunkt ved Oslo Observatorium. Ellipsoiden i NGO48 er basert på Bessels ellipsoide frå 1848, men akselengdene i den norske versjonen avvik frå den originale og vert gjerne omtala som den norske Bessel ellipsoiden. Kartprojeksjonen i NGO48 er ein tangerande sylinderprojeksjon der Noreg er dekt med 8 projeksjonsstriper (I-VIII) (Fig. 12). Kvar stripe har eit eige koordinatsystem med origo på 58 Nord, X-akse nordover langs tangeringsmeridianen og Y-akse vinkelrett på denne med positiv retning austover. Akse III er lagt gjennom Oslo Observatorium og dannar utgangspunktet i systemet. Projeksjonen er lagt slik at maksimal feil i kartet vert mindre enn 1: Fig. 12 Gauss-Krüger (NGO) systemet i Noreg. ED50 eller Europeisk Datum 1950 dekkjer Europa med fundamentalpunkt i Potsdam i Tyskland. ED50 er basert på den Internasjonale ellipsoiden av 1924 (Hayford 1909). ED50 er uttrykt på kart gjennom UTM projeksjonen var NATO sin standard for kart i Europa fram til WGS84 vart teke i bruk. I Noreg vart ED50 nytta til kartserien N50 (M711) og dei fleste kart i mindre målestokkar (<1:20000). ED50 koordinatar er ganske like EUREF89, med skilnad på ca 200m i Nordkoordinat og ca. 70. meter i Austkoordinat, og koordinatar kan difor forvekslast i dei to systema om ein ikkje får med fullstendig informasjon om referansesystem. 7. AKSESYSTEM OG KOORDINATAR I ein konform transversal sylinderprojeksjon vert striper av jordoverflata projisert til ein sylinder som så vert bretta ut og utgjer kartplanet. Sylinderen kan anten tangere langs ein meridian (som i NGO48), eller vere krympa litt i høve til jordkroppen slik at den skjer inn i jorda symmetrisk kring ein sentralmeridian (Fig. 13). Koordinatar på ellipsoiden (φ,λ) kan reknast om til samsvarande koordinatar på kartplanet (sylinderen) i eit definert koordinatsystem. Slik kan områda nær ein meridian projiserast utan å innføre for store feil. Di lenger ut frå referansemeridianen ein kjem, di større vert målestokksfeilen. Sidan Noreg er
10 langt både i nord-sør retning og aust-vest (Finnmark) må ein for å unngå for store projeksjonsfeil nytte fleire sylindrar for å dekkje heile landet. NB! Ein nyttar i kartsamanheng omvend namnsetjing på koordinataksane i høve til matematikken. I Europa har kart koordinatsystem X/N-akse mot nord (primærakse), Y/E-akse mot aust og retningar rekna frå nord med positiv retning med sola. I USA er det vanleg å ha Y/E som primærakse, slik at koordinatar er snudd t.d. i amerikansk programvare. 7.1 UTM-systemet (Universal Transverse Mercator) UTM-systemet er og basert på ein konform sylinderprojeksjon med ein sylinder som er litt mindre enn ellipsoiden, slik at den skjer gjennom Jorda (Fig. 13). Projeksjonen forminskar sentralmeridianen i kvar stripe med ein faktor på 4/ (faktor 0,9996). Ved å nytte ein slik krympa sylinder kan eit større område projiserast innanfor ein gitt maksimal projeksjonsfeil. Fig. 13 Tangerande og skjerande transversal sylindarprojeksjon. UTM-systemet dekkjer heile kloden frå 80 S til 82 N med 60 striper (kalla soner) som kvar dekkjer 6 i lengd, med 183 E, UTM-sone 1, som referanse. Kvar stripe har to definerte koordinatsystem, eitt for den nordlege- og eitt for den sørlege- halvkula. UTM-koordinatsystemet har for den nordlege halvkula positiv X-akse, kalla N- Northing, nordover langs referanse meridianen med verdet null for ekvator. Y-aksen (E Easting) fell langs ekvator, og verdet for origo er sett til for å unngå negative koordinatverde. På den sørlege halvkula er alle X/N-koordinatar (som skulle vere negative) gitt eit tillegg på og er definert som koordinaten S Southing. (I UTM systemet er det såleis berre definert positive koordinatverde). Fig. 14. UTM-projeksjonen (koordinatsystem), soneinndeling globalt og for Europa..
11 Koordinatsystemet i marka For å kunne bruke stadfesting med koordinatar treng ein samanheng mellom punkt i marka og koordinatsystemet. Denne samanhengen vert gitt eksakt gjennom referansepunkt, trigonometriske punkt, men tilnærma kan me og finne koordinatar med satellittmåling ved bruk av ein GPS mottakar. Ein enkel liten GPS mottakar gir oss koordinatar med nokre meters presisjon, medan meir avanserte mottakarar som vert nytta til landmåling kan gi cm presisjon relativt til eit referansepunkt. Ved fotogrammetrisk kartkonstruksjon brukar ein og punkt med kjent koordinat, passpunkt, som ein finn att i bileta til å lage ein samanheng mellom det ein måler i biletet/stereomodellen og koordinatar i kartet, i tillegg til at posisjonen til flyet vert målt med satellittsystem. Koordinatar ein måler er knytt til det referansesystemet (datum) og den kartprojeksjonen ein nyttar. Ein kan rekne om koordinatar til ein annan kartprojeksjon innanfor same datum ved eksakte formlar konvertere koordinatar. Ein slik eksakt samanheng eksistrer normal ikkje mellom ulike referansesystem (datum) og vil ein rekne mellom slik trengs det empiriske samanhengar transformasjonsformlar. APPENDIX UTM-referansesystemet I UTM kan ein nytte koordinaten (N,E) til eit punkt saman med sone nr. for å gi ein unik referanse for punktet. Eit alternativt system for posisjonar er UTM-referansesystemet eller UTM-rutetilvising. Dette systemet nyttar i tillegg til 60 soner, gitt med tala 1-60 (jfr. 7.1 og fig. 14) ei deling av kvar sone (frå 80 S til 84 N) i 20 belte nemnde med bokstavane C - X, unnateke I og O. Kvart belte dekkjer 8 i breidde - det nordlegaste 12 grader. Jorda er såleis delt i 20 X 60 (1200) ruter avgrensa av meridianar og parallellsirklar. Rutene kallar ein sonebelte og dei vert definert av sone (tal) + belte (bokstav). I sør-noreg er ein t.d. i sonebelte 32V, jfr. fig. 10 og 12. I kvart sonebelte vert delt i 100 km ruter som svarar til 100 km ruter i koordinat- systemet, t.d. frå E og N. Kvar 100 km rute vert gitt med to bokstavar, slik at sone + belte + 2 bokstavar definerer ei unik 100 km rute. Kvar rute har eit lokalt koordinatsystem i nedre venstre hjørne i ruta. Fig. 15. UTM Sonebelte med 100 km ruter Relativt dette hjørnet gir ein aust og nord koordinaten til eit punkt med så mange siffer som ein vil ha presisjonen på tilvisinga - like mange siffer for aust og nord. Koordinaten refererer seg til ei rute som har storleik gitt ved talet på siffer i tilvisinga. Fig km rute MP I fig 16 er gitt eit eksempel på rutetilvising for Galdhøpiggen: 32V MP sifra tilvising - definerer ei 1 m rute 32V MP sifra tilvising - definerer ei 10 m rute 32V MP sifra tilvising - definerer ei 100 m rute 32V MP sifra tilvising - definerer ei 1 km rute Ruta som tilvisinga definerer er gitt med koordinaten ligg ned til venstre for sjølve punktet, slik at punktet ligg i ruta med gitt storleik. Storleiken til ruta vert gitt med talet på siffer. Merk: Det skal vere
12 like mange siffer i AUST og i NORD tilvisinga, dvs. det må setjast 0 framom i tilfelle den aktuelle koordinaten er mindre enn 10 kilometer. MÅLEEININGAR Lengdemål Lengdeeiningar var i tidlege tider knytt til vilkårlege storleikar; ei fingerbreidd, ei handslengd og ein fot var vanleg nytta einingar. Var det tale om større avstandar nytta ein gjerne talet på dagsmarsjar, anten for menneske eller dyr. Då den fyrste franske republikken i 1791 innførde metersystemet var det tanken at det skulle vere eit uforanderleg naturmål, nemleg ein timilliontedel av meridiankvadranten (avstanden frå ekvator til polen). Det synte seg seinare at meridiankvadranten ikkje var eksakt meter, men eitpar kilometer meir. No (frå 1983) er difor meteren gitt ein ny definisjon, definert som avstanden lyset (c) beveger seg i vakuum i løpet av 1/ sekund. I Noreg vart meteren teken i bruk som lengdemål på slutten av 1800-talet. Måleeininga for lengdemål er 1 meter, men i landmåling vert det og nytta avleidde einingar av grunneininga. Kilometer km 10 3 m 1000 m Meter m Desimeter dm 10-1 m 0.1 m Centimeter cm 10-2 m 0.01 m Millimeter mm 10-3 m m Mikrometer mm 10-6 m m Til Flate- og Volummål nyttar ein einingane kvadratmeter, m 2, for flate- og kubikkmeter, m 3, for volummål. Andre einingar vert og avleidd av grunneininga meter. Vinkelmål Til måling av vinklar er det fleire ulike system i bruk alt etter kva føremålet med bruken er. Radianar SI-eininga for vinklar er radian. Ein radian - 1 rad - er vinkelen mellom to radier som avgrensar ein boge av sirkelomkrinsen som har lengd lik radien. Radian vert og kalla absolutt vinkelmål. Storleiken til ein vinkel i radianar er såleis lik høvet mellom bogen og radien. Heile sirkelomkrinsen er lik 2 π rad, ein kvart omkrins er π /2 rad som er lik ein rett vinkel. Gradmål a. Seksagesimal eller gamal graddeling 1/360 av sirkelomkrinsen (eller 1/90 av den rette vinkel) er definert som ei vinkeleining, og vert kalla ei grad og har symbolet ( ). Kvar grad vert delt i 60 (minutt / vinkelminutt) og kvart minutt i 60 (sekund (vinkel-)) Ein vilkårleg vinkel kan skrivast som ' 18". Brøkdelen av sekund vert gitt i desimalform, t.d. 18,7". Det hender at vinklar vert skrivne som desimalbrøkar t.d. 108, b. Centesimal eller ny graddeling 1/400 av sirkelomkrinsen er definert som vinkeleining og vert kalla gon eller ny-grad med symbolet ( g ). Ein rett vinkel er 100 g. Vinklar vert skrivne som desimalbrøkar: 99,14357 g. I SI-systemet er det tilrådd å nytte fylgjande avleidde storleikar: Gon ( g ) : 1 g = (π/200)radian Centigon (cgon) : 0,01 g = (1/100) g Milligon (mgon) : 0,001 g = (1/1000) g
13 Gamal deling (seksagesimal) vert nytta ved astronomiske målingar (breidd og lengdefastlegging) av di samanhengen med tidsinndelinga er einfeld. I vanleg landmåling vert det nesten berre nytta ny deling i Noreg. Denne har praktiske føremuner både ved måling og utrekning. Strekdeling I ein del samanhengar, m.a. i forsvaret vert ein sirkel delt i 6400 strekar nytta. Eininga vert her gitt med ein strek i øvre indeksposisjon, til dømes Føremonen med dette systemet er at på ein kilometer avstand er bogen vinkelen spenner over (i meter), tilnærma lik vinkelen målt i strekar. (Ein kilometer radius gir ein sirkelperiferi på 6283 meter) Tilleggs - / alternativ litteratur: Grunnleggende landmåling, Redaktør: Terje Skogseth, (1998) ISBN/EAN: T. Eiken: Kompendium i landmåling, tilgjengeleg på Web-sidene til kurset GEG2210. ( kapittel, kap. 1 er om kartprojeksjonar.
FLYBILETE. Biletsentrum er sentrum i biletet og vert definert ved hjelp av ramemerke i kanten av biletet.
FLYBILETE Førelesingsnotat - GEG1240 - ver. 1.3-2006 Trond Eiken Institutt for geofag, UiO Kartet er ein ortogonalprojeksjon av terrenget terrenget er projisert til kartplanet, og deretter framstilt i
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
Detaljer16. TRANSFORMASJONAR. Fig Identitetstransformasjon
16. TRANSFORMASJONAR Ein transformasjon er ein overgong frå eit koordinatsystem til eit anna koordinatsystem og datum. Ordet har vore nytta om fleire ulike typar overgangar, men slik det er definert i
Detaljer10. ELEKTRONISK AVSTANDSMÅLING. D = (λ x + λ) / 2. Fig. 10.1 Prinsipp for elektronisk avstandsmåling
1. ELEKTRONISK AVSTANDSMÅLING For nokre tiår sidan kom dei fyrste elektroniske avstandsmålarar i bruk. Moderne elektronikk har sett fart i denne utviklinga og gitt oss små, hendige avstandsmålarar som
DetaljerUtfordringer med EUREF
Utfordringer med EUREF v/ Bjørn Godager, Høgskolen i Gjøvik Email: bjoern.godager@hig.no Hjemmeside: http://www.hig.no/geomatikk/ Tlf: 61 13 52 75 41 25 24 68 Temaer Innledning/ bakgrunn/ temaer i foredraget
DetaljerEn koordinat er ikke bare en koordinat
En koordinat er ikke bare en koordinat En enkel innføring i koordinatsystem og kartprojeksjoner i Norge Versjon 1.0 Yngvar Amlien og Terje Omtveit Gilde 15. mai 2013 http://hovedprosjekter.hig.no/v2013/tol/geo/utmntm/koordinatsystem.pdf
DetaljerNavigasjon. Koordinater og navigasjon Norsk Folkehjelp Lørenskog Tirsdag 29. januar 2015. Tom Hetty Olsen
Navigasjon Koordinater og navigasjon Norsk Folkehjelp Lørenskog Tirsdag 29. januar 2015 Tom Hetty Olsen Kartreferanse Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn
DetaljerHvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering?
Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering? Datum og projeksjoner (UTM/NTM, NN2000) Transformasjoner Metadata/koding av data Asbjørn Eilefsen Statens vegvesen Geodata Region sør Datum og projeksjoner
DetaljerGeografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader
Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerLØYSING ØVING 6. Grunntilstanden i hydrogenliknande atom
FY6/TFY45 - Løysing øving 6 Løysing oppgåve LØYSING ØVING 6 Grunntilstanden i hydrogenliknande atom a) Vi merkar oss fyrst at vinkelderivasjonane i Laplace-operatoren gjev null bidrag til r, sidan (r)
DetaljerKilde: Norges orienteringsforbund.
Steinkjer seniorforum 2015 Kart og terreng. Asbjørn Kjellsen 1 Høydekurver Kilde: Norges orienteringsforbund. Figuren ovenfor viser et terreng med to fjelltopper sett fra siden, og sett ovenfra slik de
DetaljerAddisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149
Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerKort innføring i kart, kartreferanser og kompass
Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til
DetaljerMatematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)
Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-35 lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy 36-39 beskrive og bruke plassverdisystemet
DetaljerLæringsmål: Eg skal kunne..
Årsplan 3. trinn Matematikk 2018-2019 Lærebok: Multi V Tema E K E 34 Data og statistikk Kompetansemål (frå L-06) Elevane skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerEr det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO
Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO Susanne Stengrundet 17. 11.2014 1 Utfordring for matematikklæreren Vi må lære elevene noe som de "har hatt"! Alt som vi skal lære dem i geometri
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.11.2011 MAT1017 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerKOORDINATBASERT REFERANSESYSTEM
Dokument tittel: Koordinatbasert referansesystem Versjon: 2.0 Side 1 av 42 KOORDINATBASERT REFERANSESYSTEM DATUM, KOORDINATSYSTEM, TRANSFORMASJON, KONVERTERING OG AVBILDNING Versjon 2.0 mai 2004 Henvendelse
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.11.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerLeverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007
Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32
Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet
DetaljerYoung-Laplace si likning
Young-Laplace si likning Dette er Appendiks A i hovedoppgaven til Leiv Magne Siqveland, Høgskolen i Stavanger, Sivilingeniørutdanningen, innlevert 8. juni 996. Krumme flater z Z (a,b) X Y y x Figur : Flate
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.
Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerForskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128
Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128 Med heimel i lov av 23.juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering
DetaljerOmråder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016 FAGLÆRAR: LÆREBØKER: Grete Eiken Abakus av B.B. Pedersen, P. I. Pedersen og L. Skoogh. Grunnbok 5A og 5B og oppgåvebok 5A og 5B Veke Kompetansemål
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016
ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega
DetaljerÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE
ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning
DetaljerKlepp kommune Tu skule
Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk
DetaljerRevidert hausten 2018 Side 1
Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Arbeidsmåtar Aktuelle arbeidsmåtar i faget: Korleis vurderar vi: Kjenneteikn på kompetanse: 34-39 Tal beskrive og bruke
DetaljerForfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon
DetaljerEksamen 28.11.2012. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 28.11.2012 MAT1017 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerÅrsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016
Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for
DetaljerÅrsplan i matematikk for 10. trinn
Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning
DetaljerMatematikk, barnetrinn 1-2
Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerEksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 25.05.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerSkoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.
MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerKrav ved godkjenning av lærebedrifter
OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter
DetaljerRETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG
RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising
DetaljerFaktor terminprøve i matematikk for 8. trinn
Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Hausten 2011 nynorsk Namn: Gruppe: Informasjon Oppgåvesettet består av to delar der du skal svare på alle oppgåvene. Del 1 og del 2 blir delte ut samtidig,
DetaljerKappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett
DetaljerRettleiing for revisor sin særattestasjon
Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige
DetaljerAustevoll kommune TILLEGGSINNKALLING
Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.
DetaljerKOORDINATBASERTE REFERANSESYSTEMER
Dokument tittel: Koordinatbasert referansesystem Versjon: 2.1 Side 1 av 48 KOORDINATBASERTE REFERANSESYSTEMER DATUM, KOORDINATSYSTEM, TRANSFORMASJON, KONVERTERING OG AVBILDNING Versjon 2.1 - Desember 2009
DetaljerKROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.
KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter
DetaljerSaksbehandling kva er no det?
Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket
Detaljer1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet.
1.8 Binære tal Når vi reknar, bruker vi titalssystemet. Korleis det verkar, finn vi ut ved å sjå på til dømes talet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Dersom vi bruker potensar, får vi 2347 = 2 10
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerINLEINGDette kompendiet vart laga til førelesingar i landmåling i kursa GG213 og GG214 ved
INLEINGDette kompendiet vart laga til førelesingar i landmåling i kursa GG213 og GG214 ved Geografisk institutt, og har seinare vorte modifisert og bruka i andre kurs. Undervisninga i landmåling i kursa
DetaljerÅrsplan i matematikk for 2.årssteg
Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerØvingshefte. Geometri
Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri 2 Geometri Seksjon 1 Oppgåve 1.1 Fargelegg a) 4 ruter
Detaljer16. april 2015. Kurs i matrikkelføring. Adresseoppgåver
16. april 2015 Kurs i matrikkelføring Adresseoppgåver Innhold Oppgåve A1 Opprett ny veg... 3 Oppgåve A2 Etablering av ny vegadresse... 4 Oppgåve A3 Omadressering av adresse... 7 Oppgåve A4 Endre vegadressedata...
DetaljerLøysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.
Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre
DetaljerPOLITISKE SAKSDOKUMENT:
POLITISKE SAKSDOKUMENT: FRÅ PAPIR TIL PC Installasjons- og brukarrettleiing Politikar-PC Surnadal kommune 1 2 Innhald 1 Last ned PDF-XChange Viewer... 4 2 Installere PDF-XChange Viewer... 5 3 Anbefalt
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerReglement for godtgjersler til kommunale folkevalde
Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerRAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012
Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerHalvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013
Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Periodens tema Uke 1-2 Innhold Arbeidsmåter Evaluering/ vurdering Tegning og konstruksjon Mål for det du skal lære: Geometriske ord
DetaljerKompetansemål etter 2. steg (KL06)
Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og
DetaljerJAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min
DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerEksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.05.2014 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:
DetaljerSkredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter
DetaljerDitt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerTilleggsinnkalling til Formannskapet
FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet
ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet GNR/BNR 18/483 - SØKNAD OM OPPFØRING AV BUSTADHUS OG GARASJE
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerFaktor terminprøve i matematikk for 8. trinn
Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Haust 2009 nynorsk Namn: Gruppe: Informasjon Oppgåvesettet består av to delar der du skal svare på alle oppgåvene. Del 1 og del 2 blir delte ut samtidig, men
DetaljerÅrsplan matematikk 3. trinn 2015/2016
Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på
DetaljerHvor i all verden? Helge Jellestad
Helge Jellestad Hvor i all verden? Vi presenterer her deler av et et undervisningsopplegg for ungdomstrinnet og videregående skole. Hele opplegget kan du lese mer om på www.caspar.no/tangenten/2009/hvor-i-all-verden.pdf.
Detaljer