Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen
|
|
- Thor Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen ISAAC Norges Dagskonferanse 30. mai 2012 Seniorrådgiverne Jørn Østvik og Hanne Almås
2 Et vanlig utgangspunkt Uttrykksbehov Redusere gap Uttrykksevne
3 Redusert uttrykksevne Begrenser hva personen kan uttrykke Reduserer mulighetene til sosial kontakt og relasjonsbygging Tilslører personens generelle forståelse og språkforståelse Hva kan vi gjøre med dette?
4 Vår evne til å Forstå personens kommunikative utfordringer Støtte utviklingen av kommunikasjon Skape rammer for samhandling med jevnaldrende
5 FORSTÅ PERSONENS KOMMUNIKATIVE UTFORDRINGER
6 Miljø for språkutvikling og kommunikasjon Fysisk kontekst Funksjonell kontekst Språklig kontekst Sosial kontekst Kulturell kontekst Elementene i det fysiske miljøet rundt personen; gjenstander, personer, hendelser Strukturen og funksjonen til daglige aktiviteter i personens liv Lingvistiske koder i personens miljø Samspillet mellom personen og andre mennesker, og hvordan språklige uttrykk brukes i samhandlingen Familiens, omgivelsen es og samfunnets verdier, forventning er og oppfatninger om språkutvikling Light (1997)
7 Miljø for språkutvikling og kommunikasjon 2 Modeller Praksis Tilbakemeldinger Utvidelse Erfare hvordan andre bruker personens eget kommunikasjonssystem til å uttrykke reelle ytringer i reelle situasjoner Få muligheter til å uttrykke reelle ytringer i reelle situasjoner, med relevant støtte som er nødvendig for å kommunisere på en funksjonell måte Få tilbakemeldinger på hvor effektiv kommunikasjon er Andre personer utvider personens uttrykk ved å bruke uttrykksformer som personen er i stand til å bruke for å kommunisere mer effektivt Porter (2011)
8 Kommunikative omgivelser Autonomi Tilgjengelighet Forutsetninger Kompetanse Vaner Porter (2011)
9 Autonom kommunikasjon Referer til hvem som har ideen til det som uttrykkes Få restriksjoner på hva vedkommende kan uttrykke Personen er ansvarlig for sin egen språkproduksjon Personen er i stand til å uttrykke seg i samsvar med sine kommunikative intensjoner Å være i stand til å uttrykke hva jeg ønsker, til hvem jeg vil, når jeg ønsker å uttrykke det Porter (2011); Tetzchner og Grove (2003)
10 Forutsetninger Felles oppmerksomhet Kognitive forutsetninger Synsmessige forutsetninger Hørselsmessige forutsetninger Motoriske forutsetninger Helsemessige forutsetninger Motivasjon
11 Felles oppmerksomhet Oppmerksomhet på hvilke sider ved situasjonen som er relevante Intersubjektivitet; rette oppmerksomheten mot kommunikasjonspartneren og et tredje objekt (person, gjenstand, hendelse ) Innebærer enighet om hva som er framtredende i situasjonen
12 Felles oppmerksomhet Barnet Voksen Objekt/hendelse
13 Felles oppmerksomhet Ferdigheter etableres i løpet av de to første leveårene Dele oppmerksomhet Følge oppmerksomhet Rette oppmerksomhet Knyttes til utviklingen av vokabular og kommunikasjonsferdigheter i tidlig alder
14 Felles oppmerksomhet Forståelse av blikk Følging av blikk er det første holdepunktet for forståelse av andres oppmerksomhet Følging av peking første holdepunkt for forståelse av andres kommunikasjon (oppmerksomhetsdirigering) Blikkretning 5 mnd Barn og foreldre ser på det samme, men foreldrene skaper det 6 mnd Følger blikk, men stopper ved det første som er interessant 8 mnd Ikke tilfeldig, men sjelden at barn ser mot det samme som foreldrene Begynner å skifte blikk mellom person og objekt 9 mnd Følger blikk så lenge det er innefor synsfeltet, følger like mye hode som øyne, skiller ikke mellom åpne og lukede øyne mnd Følger ikke lukkede øyne mnd Følger stort sett blikk, men vanskeligere med det som er bak barnet 18 mnd Snur seg ikke alltid for å se bak seg Tetzchner (2009)
15 Kommunikasjonsutvikling Tenk litt over dette: Hvordan har din bruker / ditt barn utviklet sin kommunikasjon? Hva mestrer barnet? Hva betyr det?
16 STØTTE UTVIKLINGEN AV KOMMUNIKASJON
17 Partnerkompetanse Kommunikasjonspartnere er avgjørende i enhver samhandling. De nærmeste spiller ofte en viktig rolle i å støtte kommunikasjonsbestrebelsene til mennesker som ikke kan snakke. Vellykket samspill og deltakelse med mange forskjellige kommunikasjonspartner vil være viktig for deres kommunikative utvikling.
18 Partnerkompetanse II Ferdighetsnivå, sensitivitet, tålmodighet og ærlighet fra kommunikasjonspartnerne kan være avgjørende for om kommunikasjonen blir vellykket (eller mislykket) for mennesker med store kommunikasjonsvansker. Gode kommunikasjonspartnere spiller ofte en avgjørende rolle i utviklingen av en vellykket ASKintervensjon.
19 Partnerkompetanse kan læres Uansett er ikke ferdighetene og strategiene som kreves for å bli en vellykket kommunikasjonspartner intuitive og må vanligvis læres (Blackstone, 1999; Calculator, 1988; Culp og Carlisle, 1988; Cumley og Beukelman, 1992; Kraat, 1995; Light, Collier og Parnes, 1985).
20 Oppgave Drøft med den du sitter ved siden av: Hvilke egenskaper representerer jeg som kommunikasjonspartner?
21 Mennesker som benytter ASK Spiller ofte en passiv rolle Tar sjelden initiativ til interaksjon og samspill Uttrykker et begrenset antall av talehandlinger Bruker begrensede språklige former og hensikter Har begrensede muligheter for å samhandle med andre mennesker Light (1989)
22 Kommunikasjonspartnere Dominerer ofte kommunikasjonen Stiller ofte ja/nei spørsmål Utfører og legger føringer for mesteparten av samtalen Gir sjelden personen som bruker ASK mulighet til å gi svar Avbryter ofte Har mer fokus på teknologi eller teknikk som personen bruker enn på personen selv og det vedkommende sier Bekrefter ikke alltid innholdet i det som blir sagt Light (1989) 22
23 Gode kommunikasjonspartnere E post undersøkelse av sju lese og skrivekyndige voksne med CP, med nedsatt talefunksjon Tålmodig Motivert Interessert Fortrolig med alle metoder for kommunikasjon Prøver å forstå personens svekkede tale Anstrenger seg for å tolke signaler / gester Fortrolig med stillhet i samtalen Tar initiativ til å gjenta og bekrefte meninger Innrømmer at de ikke forstår hva som blir sagt Blackstone (1999) 23
24 Uønskede egenskaper hos kommunikasjonspartnere Sitater De avsluttet tankene mine uten tillatelse De gjorde andre ting mens jeg jobbet med å gi en respons eller stille et spørsmål De tvinger meg til å bruke en talemaskin som primære kommunikasjonsform De undervurderer evnene mine Noen kommunikasjonspartnere roper som om jeg er døv De er overtydelige i sin uttale De snakker til andre i stedet for å spørre meg direkte Blackstone (1999) 24
25 Grunnprinsipper viktig basis uansett ASKløsning Felles oppmerksomhet (øyekontakt) Gå nær/ nærmere Åpent ansiktsuttrykk = «jeg er interessert i å snakke med/ha kontakt med deg» Snakker tydelig, i korte setninger huske tempo! Betoning, stemmeleie/ styrke (virker understrekende) Imitasjon av barnet (ansiktsuttrykk og lyder) Video Berøring, mimikk, gester brukes som forsterker Legger merke til alt det barnet gjør, tolker det som meningsfullt.
26 Modellering II Se og lytte legg merke til «hva sier barnet?» Vente og forvente vente på initiativ fra barnet. Barnet må oppleve at det kan få påvirke omgivelsene gjennom sine uttrykk/initiativ. Den voksne må klare å holde seg i ro, la tiden gå og vente på barnets initiativ. Tolke og bekrefte når barnet så uttrykker noe gjennom kroppsspråk, gester, lyder eller lignende, så må dette tolkes (overfortolkes), bekreftes og benevnes.
27 Bekreft barnet! Gjøres som regel gjennom: Imitasjon av det barnet uttrykker/ sier/ gjør (som regel på de første utviklingstrinn). Barnet MÅ lære at dets handlinger og initiativ kan påvirke deg og dine handlinger! Utvide kommunikasjonen (mer avansert på de senere utviklingstrinn i kommunikasjonstrappa).
28 Støttende kommunikasjon «reve» støttende. Krever bevisste handlinger. Arranger en situasjon som du tror barnet reagerer på. Vent og forvent. Heng på Hent inn Lokk frem
29 Vi lærer ikke et språk vi ikke ser eller hører i bruk av andre! Modellering av kommunikasjonsbøker, grafisk materiale, håndtegn. Språkbad
30 Kommunikasjonstyper Gryende kommunikasjon Kontekst avhengig kommunikasjon Uavhengig kommunikasjon Autonom kommunikasjon Inndelingen er basert på den enkelte persons mest effektive måter å kommunisere på. Dowden (1999); Dowden og Cook (2002)
31 Gryende kommunikasjon Mennesker som: Ikke har noen pålitelig metode for å uttrykke seg symbolsk Bruker ansiktsuttrykk, gester, kroppsspråk, lyder eller andre ikkesymbolske metoder som kommunikasjon Har ingen sikre måter å bruke forståelig tale, tegn eller symboler på Kan benytte noen få lærte tegn eller ytringer eller en enkel talemaskin, men disse kommunikasjonsformene brukes til tider på en måte som er uforståelig for andre Kan kommunisere ut over her og nå bare når de og samtalepartneren har felles erfaringer, hvis de kan gjette hva de mener eller er i meget strukturerte situasjoner Kan bruke kroppsspråk for å kommunisere ja/nei, for å bekrefte eller benekte, men har ingen pålitelig bruk av ja/nei signaler utenom den umiddelbare sammenhengen
32 Gryende kommunikasjon (2) ASK tiltak for denne gruppen bør fokusere på å: etablere de første effektive symbolske uttrykksformene øke mulighetene for samspill med andre utvide kommunikasjonen utover her og nå situasjonene Målene bør fokusere på å skaffe personen både måter/ midler til og muligheter for å kommunisere effektivt med et økende antall kommunikasjonspartnere. Samt å gjøre kommunikasjonen mer konsis og pålitelig
33 Kontekst avhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan ytre seg med symboler i noen sammenhenger med noen personer, med noen tema. Likevel har begrensninger i symbolsk kommunikasjon: Noen personer kan kun kommunisere med kjente kommunikasjonspartnere som følge av utydelig tale eller at de bruker spesielle kommunikasjonsstrategier som krever at partneren kjenner dem. Noen personer kan kun kommunisere i begrensede situasjoner fordi de ikke har et tilstrekkelig og/eller passende vokabular (staver ikke godt nok til å utforme nye ytringer, de kan være avhengige av andre for å velge eller for å programmere ordforrådet.
34 Kontekst avhengig kommunikasjon (2) Mange mennesker med behov for ASK benytter kontekst avhengige kommunikasjonsstrategier store variasjoner i sin kommunikative kompetanse. ASK tiltak for denne gruppen kan være å: Øke ordforrådet Øke bruken av ASK strategier Redusere avhengigheten av andre Utvikle språk og leseferdigheter for å maksimere den kommunikative selvstendigheten Øke antall kommunikasjonspartnere på ulike arena Øke antall tema som personen kan kommunisere om Integrere alle tilgjengelige metoder å uttrykke seg på (symbolske og ikke symbolske) inn i et repertoar av effektive kommunikasjonsstrategier
35 Kontekst avhengig kommunikasjon (3) Noen i denne gruppen oppnår å bli kommunikasjons uavhengige. De som ikke blir det, har enten ikke tilstrekkelige språklige og skriftlige ferdigheter til det Andre har potensiale til å tilegne seg disse ferdighetene, men får ikke tilstrekkelig opplæring Andre gis ikke adgang til de mulighetene som ligger innenfor ASK området som de trenger for å kommunisere uavhengig, på tross av deres iboende muligheter.
36 Uavhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan kommunisere med både kjente og ukjente kommunikasjonspartnere om hvilket som helst tema, og i enhver sammenheng Kan ofte lese og skrive Har mulighet til å kommunisere uavhengig av ferdige fraser og uttrykk
37 Uavhengig kommunikasjon (2) ASK tiltak for denne gruppen kan være å: Fokusere på kompetansen i å betjene ASK hjelpemidler Finne strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen Utvide mulighetene for å kommunisere (eks. bruk av e post, internett tilgang og lignende) Utvikle ferdigheter i sosiale situasjoner Øke antallet kommunikasjonspartnere i femte sirkel (ukjente) Øke deltakelsen i aktiviteter knyttet til sysselsetting, utdanning og samfunn
38 Samtaletema Hva snakker vi om gjennom dagen? Hva ønsker/liker personene som benytter ASK å snakke om? og har ved kommende vokabular for å snakke presist nok om dette?
39 Språklige handlinger Sosial konvensjoner Oppmerksomhet Avvise / protestere Forespørre et objekt Forespørre en handling Forespørre informasjon Kommentere Svare Imitere Sigafoss et al (2000)
40 Språklige handlinger 2 Fange oppmerksomhet Peke ut Spørre om hjelp Spørre etter objekter Spørre etter en person Svare Hilse Protestere Benevne Kommentere Lokalisere Korrigere Fornekte Vegre seg Befale Bestemme Stille spørsmål Beskrive Modifisere Påstå Bekrefte Fortelle Berømme Forklare Erkjenne Bevise Bekrefte Latterliggjøre Fordømme Formidle Hylle/feire Informere Irettesette Tøyse Ønske Planlegge Samtykke Love Lyve Provosere Forsvare Argumentere Være ironisk Fra Karlstadmodellen
41 Strategier for å støtte forståelse og kommunikative uttrykk Hva kan vi ta i bruk? Eksempler på hva vi kan gjøre: Spør personen om å gjenta når vi ikke forstår (vær oppriktig interessert!) Foreslå at personen kan sette ned tempo Oppmuntre personen til å bruke sine kommunikasjonshjelpemidler Oppmuntre personen til å gjenopprette dialogen når den brytes Vær sikker på at utstyret som er i bruk er funksjonelt og tilgjengelig!
42 Strategier Modellere slik at den som bruker ASK kan få se hvordan han/hun kan uttrykke seg når han/hun ikke blir forstått. Be vedkommende om å omformulere seg kan du vise meg/fortelle meg det på en annen måte?
43 Kommunikasjonspartnere på rett plass Hvem er den dyktigste kommunikasjonspartneren? Hvem er favoritt kommunikasjonspartneren (hvor er vedkommende det?) Hvem tilbringer mest tid sammen med personen? Hvem er mest villig til å lære nye kommunikasjonsferdigheter? Hvem er mest villig til å lære andre nye kommunikasjonsferdigheter?
44 Oppgave Drøft med den du sitter ved siden av: Hvilke strategier bruker du for å støtte kommunikasjonen til den personen du kjenner?
45 Partner støttet skanning (visuell/auditiv) En måte å kommunisere på som kan anvendes av mange, men som ikke er så kjent.
46 Partner assistert skanning Se Lytte Lytte og se Visuell partner assistert skanning Peke/vise med finger eller lys Auditiv partner assistert skanning Uttale Auditiv + Visuell partner assistert skanning Uttale og peke/vise med finger eller lys
47 Beskriv og formidle god praksis Fortell hva du gjør! Støttemateriell for god praksis Beskrivende formater som video, foto, korte tekster Kommunikasjonspass
48 SKAPE RAMMER FOR SAMHANDLING MED JEVNALDRENDE
49 Vennskap er viktig Sterke sammenhenger med sentrale utviklingsområder Psykososial utvikling Skolefaglig utvikling Vennskap Emosjonell Utvikling Hollingsworth (2006) Kommunikativ utvikling
50 Vennskap er viktig 2 Tidlige vansker med å etablere vennskap utløser større risiko for ikke å utvikle varige og intime relasjoner senere i livet (Ladd og Burgess, 2001; Schwartz et al, 2000) Bred enighet om at tidlig aksept fra jevnaldrende gir god prediksjon på psykososial fungering i skolealder Sannsynligheten for å utvikle dårlig psykososial fungering er større dersom evnen til å etablere vennskap har vært fraværende Når rollene i et vennskap er balanserte, kan jevnaldrende være en viktig ressurs i sosial støtte, trygghet, assistanse og kameratskap for barn med funksjonsnedsettelser (Matheson, Olsen og Weisner, 2007; Staub, 1998)
51 Elever uten talespråk Elever uten talespråk har til dels store vansker med å gjøre seg forstått og delta i samhandling Typiske trekk (Light, 1989) Tar sjelden initiativ til samhandling Passiv rolle i samhandling Bruker et begrenset antall språklige handlinger og lingvistiske former Barn med kommunikasjonsvansker som har venner blant jevnaldrende kan vise mer sosial atferd og ha mer sosial samhandling i og utenfor skolen enn elever uten venner (Guralnick, Gottman og Hammonds studie, 1996)
52 Vennskap hos barn med behov for ASK Vi vet for lite, men mange barn med behov for ASK mangler venner Barna har færre bekjente og venner enn sine jevnaldrende (Raghavendra et al, 2012) Barn med funksjonsnedsettelser (også de med behov for ASK) er mer ensomme har færre muligheter til å delta enn personer uten funksjonsnedsettelser (Balandin, Berg og Waller, 2006; Ballin og Balandin, 2007; Cooper, Balandin og Trembath, 2009) Elever som bruker ASK på et tidlig utviklingsnivå, eller som har voksne og medelever med begrenset forståelse av ASK, opplever store utfordringer med å utvikle vennskap (Balandin, Sweep og Hand, 2008)
53 Vennskap Tre sentrale egenskaper ved vennskap Gjenkjennelse Gjensidighet Frivillighet Relasjonen er gjenkjent som vennskap av de involverte Springer hovedsakelig ut fra en gjensidig «begeistring» for hverandre Vennskapet er frivillig Mangler enighet om definisjon av vennskap Pound (2011) nevner i tillegg varighet over tid og positive følelser Rubin et al. (2008)
54 Vennskap 2 Hvilke typer vennskap legger vi tilrette for? Behov Glede Moral/godhet Relasjonen baseres på partenes evne til å møte hverandres behov Hva får jeg igjen? Relasjonen baseres på selvsentrert glede / utbytte Relasjonen baseres på omsorg der partene er opptatt av hverandres velbefinnende Prus (2007)
55 Utvikling av vennskap Vennskap etableres gjennom kontakt med ukjente og bekjente Sentrale ferdigheter for å utvikle vennskap læres på skolen (Conway, 2008) Barns preferanse for andre barn starter tidlig 3 mnd: Ser lengre på andre barn enn voksne ved (Fogel, 1979) 12 mnd: Viser preferanse for enkelte barn (Howes, 1983) 12 mnd: Første samhandling mellom barn vises gjennom blikk, vokaliseringer og smil (von Tetzchner, 2001)
56 Hvem blir barnas venner? Mange barn blir venner med de som er like mht: Rase Atferd Følelser Holdninger Utvikling Rubin et al. (2008)
57 Hvordan får barn venner? Egenskapene ved barnets relasjoner til jevnaldrende endres over tid Sekvensielle utviklingsprosesser for vennskap Etablere tydelig kommunikasjon Dele informasjon Identifisere felles interesser og verdier Uttrykke personlige følelser Etablere balanse mellom å gi og ta i relasjonen Løse konflikter Prosessene hevdes å være allmenngyldige tross ulikheter i hvordan barn møtes, hvilke venner som møtes og hvor nær relasjonene er Gottman (1983)
58 Hvordan får barn venner? 2 Belønning kostnadsfase 7 8 år En venn er en person det er tjenlig å være sammen med Geografisk nær Gir tilgang til attraktive leker Foretrekker aktiviteter lik de barnet selv foretrekker Normativ fase 9 10 år Etablering av enighet om verdier og regler, og delt lojalitet og erfaringer danner basis for opplevelsen av vennskap Empatisk fase år Felles interesser, opplevelsen av å bli forstått av den andre og å kunne dele mer intime sider ved eget liv står sentralt Bigelow (1977)
59 Hva er en god venn? Felles interesser/sysler Fellesskap Gavmild/spandabel Grei/snill Humoristisk sans Intelligent Kjønn Likhet Manérer Oppfinnsom Religiøs Rettferdig Rik Robust Seksuell legning Sosialt populær Stole på Støttende Utseende Idiosynkratiske svar * Egenskaper nevnt av kun èn person eller svar som ikke kunne tolkes Kvello (2006)
60 Hva er en god venn? Felles interesser/sysler Fellesskap Gavmild/spandabel Grei/snill Humoristisk sans Intelligent Kjønn Likhet Manérer Oppfinnsom Religiøs Rettferdig Rik Robust Seksuell legning Sosialt populær Stole på Støttende Utseende Idiosynkratiske svar * Egenskaper nevnt av kun èn person eller svar som ikke kunne tolkes Kvello (2006)
61 Horisontale og vertikale relasjoner Voksen Horisontale relasjoner Partene har omtrent samme sosiale makt. Relasjonene baseres på likeverdighet Barn Barn Barn Vertikale relasjoner En av partene har mer kunnskap og sosial makt. Voksne utøver kontroll, beskyttelse, trygghet. Barn søker kunnskap og hjelp fra den voksne. Tetzchner (2001)
62 Undring til Hvilke vennskap har min elev/mitt barn med jevnaldrende? Hvilke kjennetegn karakteriserer disse vennskapene? Hva kan jeg gjøre for å støtte utviklingen av barnets vennskap?
63 Støtte utviklingen av vennskap Skape gode rammer for deltakelse for påvirkning/innflytelse for sunn (skole)kultur for sosial mestring i elevenes møte med hverandres anderledeshet Støtte medelever til positiv samhandling (Meyer, 2001) Informasjon om funksjonsnedsettelsen(e) til medelever Opplæring av medelever Sosial deltakelse påvirkes av graden av fysisk integrering, faglig inkludering og støtte i opplæringen på skolen (Beukelman og Mirenda, 2005)
64 Kulturbygging for vennskap et eksempel Visjonen som pådriver Trygghet Trivsel Tilhørighet Østvik og Almås (2010)
65 Kulturbygging for vennskap et eksempel Grunnverdier i skoleskulturen Alle mennesker er like verdifulle Alle mennesker har behov for å oppleve mestring Alle kan lære noe av andre Alle kan samhandle med andre Østvik og Almås (2010)
66 Vår evne til å Forstå personens kommunikative utfordringer Støtte utviklingen av kommunikasjon Skape rammer for samhandling med jevnaldrende
67 Referanser Balandin, S., Berg, N. & Waller, A. (2006). Assessing the loneliness of older people with cerebral palsy, Disability and Rehabilitation, April 2006; 28(8): Balandin, S., Hand, L. & Sweep, A. (2008). Communicating together: Functional communication in the classroom. In P. Foreman (Ed.), Inclusion in action (2nd ed., pp ). Melbourne: Thomson Ballin, L. & Balandin, S. (2007). An exploration of loneliness: Communication and the social networks of older people with cerebral palsy. Journal of Intellectual & Developmental Disability, December 2007; 32(4): Beukelman, D. R., & Mirenda, P. (2005). Augmentative and alternative communication: Supporting children and adults with complex communication needs (3rd ed.). Baltimore, MD: Paul H. Brooke Bigelow, B. J. (1977). Children s friendship expectations: A cognitive developmental study. Child Development, 48, Blackstone, S. (1999). Communication partners. Augmentative Communication News, 12, 1 & 2: Calculator, S. (1988). Promoting the acquisition and generalization of conversional skills by individuals with severe handicaps. AAC, 4:
68 Referanser 2 Conway, R. (2008). Encouraging positive interactions. In P. Foreman (Ed.), Inclusion in Action (Second ed., pp ). Melbourne: Thompson Cooper, L., Balandin, S. & Trembath, D. (2009). The Loneliness Experiences of Young Adults with Cerebral Palsy who use Alternative and Augmentative Communication, Augmentative and Alternative Communication, Vol 25 (3), pp Culp, D. & Carlisle, M. (1988). Partners in augmentative communication training. Tucson, AZ: Communication Skills Builders. Cumley, G. & Beukelman, D. (1992). Roles and responsibilities of facilitators in augmentative and alternative communication. Seminars in Speech and Language, 13: Dowden, P.A. (1999). Augmentative and alternative communication for children with motor speech disorders. In: Caruso, A. & Strand, E.A. (Eds.) Clinical Management of Motor Speech Disorders of Children. New York: Thieme Publishing Co., Dowden, P.A. & Cook, A.M. (2002) Selection techniques for individuals with motor impairments. In: Reichle. J., Beukelman, D. & Light, J. (Eds.) Implementing an augmentative communication system: Exemplary strategies for beginning communicators. Baltimore, MD: Paul H. Brookes Publishing Co.,
69 Referanser 3 Fogel, A. (1979). Peer vs. mother directed behavior in 1 to 3 month old infants. Infant Behavior and Development, 2, Gottman, J. M. (1983). How children become friends. Monographs of the Society for Research in Child Development, 48, 3, No. 201 Guralnick, M. J., Gottman, J. M., & Hammond, M. A. (1996). Effects of social setting on the friendship formation of young children differing in developmental status. Journal of Applied Developmental Psychology, 17(4), Hollingsworth, H. L. (2006). Beliefs and practices of parents and teachers in support of friendships between preschool children with and without disabilities. (Doctoral dissertation, The University of North Carolina at Chapel Hill, 2006). Howes, C. (1983). Patterns of friendship. Child Development, 54, Kraat, A. (1985). Communication interaction between aided and natural speakers: A state of art report. Toronto, Ontario, Canada: Canadian Rehabilitation Council for the Disabled. Kvello, Ø. (2006). Barns og unges vennskap. Doktoravhandling ved Pedagogisk institutt ved NTNU Light, J. (1997). Let s Go Star Fishing : Reflections on the Contexts of Language Learning for Children Who Use Aided AAC, Augmentative and Alternative Communication, Vol 13,
70 Referanser 4 Light, J. (1989). Toward a definition of communicative competence for individuals using augmentative and alternative communication systems. AAC, 5: Light, J., Collier, B. & Parnes, P. (1985). Communication interaction between young nonspeaking physically disabled children and their communication partners. Part I, Discourse patterns; Part II, Communicative functions; Part III, Modes of communication. AAC, 1: Matheson, C., Olsen, R. J., & Weisner, T. (2007). A good friend is hard to find: Friendships amongst adolescents with disabilities. American Journal on Mental Retardation, 112(5), Meyer, L. H. (2001). The impact of inclusion on children s lives: Multiple outcomes, and friendship in particular. International Journal of Disability, Development and Education, 48, Porter, G. og Withall, L. (2011). Pragmatic Organisation Dynamic Display Communication Books. Ukesseminar i PODD september 2011, Tønsberg. Pound, C. (2011). Reciprocity, resources, and relationships: New discourses in healthcare, personal, and social relationships. International Journal of Speech Language Patology, 13(3), Prus, R. (2007). Aristotle`s Nicomachean Ethics: Laying the foundations for a pragmatist consideration of human knowing and acting. Qualitative Sosiology Review, 3, 5 45
71 Referanser 5 Raghavendra, P., Olsson, C., Sampson, J., McInerney, R. og Connel, T. (2012). School Participation and Social Networks of Children with Complex Communication Needs, Physical Disabilities, and Typically Developing Peers. Augmentative and Alternative Communication, 2012; 28(1): Rubin, K., Fredstrom, B. & Bowker, J. (2008). Future Directions in... Friendship in Childhood and Early Adolescence. Social Development, Vol 17, Issue 4, Sigafoss, J., Woodyatt, G., Keen, D., Tait, K., Tucker, M. Roberts Pennel, D. og Pittendreigh, N. (2000). Identifying Potential Communicative Acts in Children with Developmental and Physical Disabilities. Communication Disorders, Vol 2, No 2, Staub, D. (1998). Delicate threads: Friendships between children with and without special needs in inclusive settings. Bethesda, MD: Woodbine House Tetzchner, S.V. (2009). Alternativ og supplerende kommunikasjon. Forelesningsnotat. Høgskolen i Vestfold Tetzchner, S.V. (2001). Utviklingspsykologi Barne og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal Tetzchner, S.V. og Grove, N. (2003). Issues in development., I Augmentative and alternative communication: Developmental issues. Whurr Publishers Østvik, J. og Almås, H. (2010). Trenger vi å snakke for å lære på skolen? Levanger: Trøndelag kompetansesenter
Praktisk bruk av Social Networks
Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerSocial Networks. - når r kommunikasjonspartnerne teller. ISAAC-konferansen. 18. april Hanne Almås og Jørn Østvik
Social Networks - når r kommunikasjonspartnerne teller ISAAC-konferansen 2007 18. april 2007 Hanne Almås og Jørn Østvik 1 Social Networks? Hva er Social Networks? Social Networks er et hjelpemiddel for
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerNår målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.
Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerEn pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12
Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerKVALITETSPLAN FOR SFO.
KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerPLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere
Manual En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere Sarah W. Blackstone, Ph.D. Mary Hunt Berg, Ph.D. Norsk oversettelse Forsidefoto: Foto av lærer
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerEkkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative
Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerSmå barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerGjestende elever i egen klasse
Gjestende elever i egen klasse Premisser for utvikling av vennskap blant elever uten funksjonell tale PhD stipendiat Jørn Østvik, NTNU Professor Borgunn Ytterhus, NTNU Professor Susan Balandin, Deakin
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerINITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016
INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerIPCA. Inventory of Potential Communicative Acts. Fortegnelse over mulige kommunikative handlinger
IPCA Inventory of Potential Communicative Acts Fortegnelse over mulige kommunikative handlinger Inventory of Potential Communicative Acts (ICPA) - et kartleggingsinstrument rettet mot mennesker med store
DetaljerMin planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører
Min planleggingsbok Sett inn et bilde av deg her Denne boken tilhører Av: Barbara McIntosh, Co-Director, Learning Disability Programme, The Foundation for People with Learning Disabilities, Mental Health
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerVennskap hos ungdomsskoleelever med utviklingshemming - En utfordring for en inkluderende skole?
Vennskap hos ungdomsskoleelever med utviklingshemming - En utfordring for en inkluderende skole? Hanne Marie Høybråten Sigstad Førsteamanuensis dr. polit. Faglig pedagogisk dag - 1. november 2018 Introduksjon
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerErfaringer fra barnehabiliteringstjenesten
1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerPedagogisk Plattform
Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerFysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen
Fysisk aktivitet i barnehagen Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen 2 Foto: Johner.no Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet Barn bør være fysisk aktiv i lek eller annen aktivitet i minst 60 minutter
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerOppstartsmøter gruppe S
Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerSamarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerPersonlige medier og sosiale nettverk
Personlige medier og sosiale nettverk Marika Lüders, PhD-student ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Doktorgradsprosjekt: Young people and the interplay of personal media: identity, social interaction
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
Detaljer