1? t HELGELAND HAVN IKS STRATEGI / HANDLINGSPLAN C"

Transkript

1 1? t HELGELAND HAVN IKS STRATEGI / HANDLINGSPLAN C" -47;";

2 Hel eland havn IKS - Stra i/handlin s lan FORORD Etter at Helgeland regionråd gjorde seg ferdig med saksutredningen for Helgeland havn IKS, har havnestyrene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF hatt denne saken til felles behandling to ganger. Siste mertet avholdt den 18.juni, 2011 Her ble følgende vedtak gjort: I. Styrene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF går inn for å etahlere et IKS i tråd med de premisser som er skissert i saksfremlegget. 2 Styrene ber administrasjonene gå i dialog med mulige deltagende kommuner for utarbeidelse av forslag til vedtekter og selskapsavtale. Forslaget fremmes for et felles styremøte i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF. 3. Avtalen og vedtektene for Helgeland havn /ICS'sluttbehandles i komrnunestyrene. Den 23.august 2013 ble det innkalt til et felles møte med mulige deltagende kommuner, for å diskutere et mulig havnesamarbeid organisert gjennom et IKS. Her møtte representanter fra Alstattaug, Vefsn, Leirfjord, Herøy og Donna. På dette møtet ble det bestemt at administrasjonene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF skulle utarbeide endelige forslag til strategiplan og vedtekter for Helgeland havn IKS, og legge dette frem for kommunene og havnestyrene til behandling. Dette var i samsvar med vedtak i felles havnestyremøte. Havneadministrasjonene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen havn KF gjennomførte et møte i Rødøy den , der man arbeidet med selskapsavtalen og strategidokumentet for Helgeland havn IKS. Dette forslag til strategi og handlingsplan bygger på det arbeid som ble utfort i 2012 av Netter analyse på oppdrag fra Helgeland Regionråd. Enkelte endringer er gjort for å tilpasse dokumentet den organisasjonsform som er foreslått i selskapsavtalen. Rødøy Trond Nygård Kurt Jessen Johansson Havnedirektør Havnesjef Alstahaug havnevesen KF Mosjøen Havn KF

3 Helleland havn IKS StratilHandlingsplan Innhold 1. GRUNNLAGET FOR STRATEGIARBEIDET ET REGIONALT FORBEDRINGSPOTENSIAL STRATEGIPLANENS RAMMER OG SATSEOMRÅDER STRATEGIPLANENS MÅL OG INNRETNING STRATEGISKE FØRINGER I PLANAPPARATET Nasjonal Transportplan NIP L4.2 Mer gods på sje Fylkesplan: Transportplan Nordland Kommunestatus 6 2. STRATEGIOMRÅDER OG -UTFORDRINGER HAVNESITUASJONEN KAISITUASJONEN GODSTRAFIKKEN PERSONTRAFIKKEN SWOT-ANALYSE 10 3 TILTAK I PLANPERIODEN GRUNNLAGET T1LTAK 4. RULLER1NG 14 VEDLEGG 1 KAIOVERSIKT FOR HR-REGIONEN 15 KAIANLEGG DEINNA KOMMUNF 15 KAIANLEGG HERØY KOMMUNE 19 Kaianleggene i Herøy kommune er avmerket på kart. 22 KMANLEGG LEIREIORD KOMMUNE 24 KAIANLEGG VEESN KOMMUNE 25 KAIANLEGG A LSTAHAUG KOMMUNE. 276 Kaianleggene i Alstahaug kommune er avtnerket på kart. 29 VEDLEGG 2 SWOT-ANALYSE 11R-REGIONEN 33

4 Hel eland havn IKS - Stra WHandlingsplan GRUNNLAGET FOR STRATEGIARBEIDET 1.1 Et regionalt forbedringspotensial Helgeland havn IKS (HH) er et samarbeid mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. Regionens beliggenhet ved hovedleden langs kysten med nære forbindelser til hovedveinettet på land (E6. FVI7), hovedbanenettet (Nordlandsbanen) og Sveriue via FV73, gir havnetilbudet konkurransefortrinn og styrker regionens muligheter som attraktivt område for næringsetablering og utvikling av nye, effektive transportløsninger. Det er viktig at havnenes rolle i transportavviklingen ses i sammenheng med det øvrige infrastrukturtilbudet og næringsutviklingen i regionen og fylket for øvrig. Dette har sammenheng med havnenes funksjon som godsfordeler sjø/land/sjø. Øket innsikt og kunnskap om terminaldrift og transport/logistikk, vil også bidra positivt til mer effektiv ressursbruk og bedre servicenivå overfor havneog sjettransportbrukere gjennom et behovstilpasset havnetilbud. Gjennom et interkommunalt samarbeid kan det tilrettelegges for en helhetlig planlegging av havne- og infrastrukturtilbudet i regionen. Det vil være mulig å samordne, forbedre og utvikle transport-, arealbruks- og næringsplaner som kan bidra til nye, bærekraflige løsninger på samferdselssiden både på infrastruktur-, gods- og passasjertransportsiden. Som BAS-region kan dette også ha positive effekter i planleggingen og tilretteleggingen av ferge- og hurtigbåttilbudet i regionen. Dette bidrar til at Helgeland havn IKS kan posisjonere seg som stamnetthavn i det nasjonale, overordnede havnenettverket. 1.2 Strategiplanens rammer og satseområder Et overordnet siktemål med en felles, regional havnesatsing, er å oppnå et mer rasjonelt, behovstilpasset, fremtidsrettet og samtidig fleksibelt og forutsigbart havne- og sjøtransporttilbud rettet mot næringslivet i regionen. Det er næringslivets utfordringer og behov for gode transportløsninger som danner grunnlaget for vurdering av tiltak på havnesiden. Som en del av dette, kan en koordinert regional infrastruktursatsing ha stor betydning for transportavviklingen i flere tilgrensende regioner og mot Sverige. Her ligger det oppgaver som må gjennomføres på både kort og lang sikt. Helgeland havn IKS skal yte service og tilrettelegge havnetilbudet for persontrafikken og næringslivet i regionen, men også sikre at de enkelte samarbeidskommunenes strategiske oppgaver i nærings/kommuneplaner, tas hensyn til. Helgeland havn 1KS må være en pådriver for effektive og bærekraftige terminal-, transport- og havnetjenester i regionen. Det er denne helhetstenking som har preget de tleste IKS-etableringer her til lands, og dette har gitt et godt utgangspunkt for å integrere sjøtransport og havnetjenester i utformingen av effektive, bærekraftige og helhetlige transportkjeder sjø/land. Havnetilbudet og tjenestene skal fortsatt være hovedfokus, men havnens rolle som trafikknutepunkt og godsfordeler sjøfland, vil nødvendigvis kreve at havnen ser både mot sjø- og landside i sin tilpassing og tilrettelegging av tjenestene. Den koordineringsfunksjon som ligger i dette, bygger opp under interkommunale havne- og infrastruktursamarbeid. 1.3 Strategiplanens mål og innretning Det må legges opp til et strategiarbeid der både næringsliv og offentlige havner/etater og private kaieiere bidrar i utformingen og gjennomføringen av den interkommunale samarbeidsløsningen. Myndighetsutøvelsen vil representere hovedvirksomheten. Her vil man imidlertid ut fra ressurssituasjon og kompetanse legge grunnlaget for hvilke tiltak og utviklingsretninger som må følges opp regionalt. Dette er viktiu for sjøtransporten å være med på de utviklingstrekk som er på gang i sjø/landforholdet og spesielt i satsingen på å få mer gods overført fra vegtransport til sjø- og banetransport. For havnene, som tilretteleggere for en effektiv sjeilland-forbindelse, innebærer dette en utfordring både på ressursinnsats- og kompetansesiden. Det krever markedsinnsikt og oppfølging av utviklings-

5 Helgeland havn IKS - Strat i/handlin plan trekk som inviterer til samordningstiltak i transportavviklingen sjø/land. Det har vist seg, i forbindelse med brukermøter i noen havner, at fiere transportavhengige bedrifter ikke er informert om eksisterende sjøtransportmuligheter over offentlige havner. Dette kjennetegner i stor grad bedrifter som har satt ut sitt transportbehov på anbud. Strategiplanen skal rette seg mot næringslivets behov og offentlig kollektivtilbud, og tilrettelegge for de planer og tiltak som samarbeidskommunene har. Helgeland havn IKS skal gjennom samarbeid med medlemskommunene tilby areal-, kai- og infrastruktursiden for å sikre ønsket utvikling på transportsiden. Strategiplanen må favne dette gjennom å ta inn både de kortsiktige og de langsiktige tiltakene, samtidig som de forventede og lovhjemlede forvaltningstnessige oppgaver ivaretas effektivt. Dette kan også ha innvirkning på selskapets organisering og innretning. Det er derfor viktig at aktivitetsnivå og aktiviteter må tilpasses på en slik måte at tilgjengelig intem kompetanse brukes. En visjon for selskapet vil være: VISJON: Helgeland havn IKS Et ankerfeste for samfunnsurvikling Visjonen skal være ambisiøs, noe å strekke seg etter, og den skal sikre at en dialog mellom Helgeland havn og brukere skal fungere og dessuten bidra tii nye samarbeidsrelasjoner og øket kunnskap om havnebrukemes behov gjennom deltagelse i ulike utviklinesprosesser. Dette har stor betydning i det offentlige planarbeidet, i det å etablere faglige nettverk, utforme riktige og fremtidsrettede tiltak overfor transportbrukere og markeder og sikre gode bo- og sysselsettingstilbud i reaionen. Et hovedmål for det interkommunale samarbeidet vil være: HOVEDMAL Helgeland havn IKS skal fremstå som en aktiv satnarbeidspartner i regionen og bidra til å tilby kostnadseffektive og bærekraftige løsninger for brukere av havneselskapets tjenester. Helgeland havn IKS' skal sikres og finansieres primært gjennom: Bruk av inntekter etter havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter. Vederlag for tjenester, bruk og utleie av felles havneinnretninger. Gode informasjonsrutiner og utvekslingssystemer internt og ekstemt. Sikring av kompetanse og kunnskapsbredde gjennom brukerkontakt, utdanning, kurs. konferanser. Etablering av gode samarbeidsrutiner offentlig/privat. Deltakelse i internasjonale utredningsprogram og bruk av stottemuligheter gjennom regionale utviklingsfond, der dette er hensiktsmessig. Støtte/drive næringsvirksomhet knyttet til utvikling av havne-, arealbruk- og ulike terminaltjenester der det er hensiktsmessig med et engasjement fra havneselskapets side. 1.4 Strategiske feringer i planapparatet Nasjonal Transportplan NTP NTP for perioden er vedtatt og det er viktig at det fokus på prosessene opprettholdes og gir resultater som er i tråd med NTPs intensjoner. Landsdelen er inne i en viktig utviklingsperiode der både offshoresektoren og fiskeri/havbruk er en del av utfordringene som må ivaretas både mht. miljø og næringsutvikling. Det ligger utfordringer for regionen og havneselskapet i dette, og samarbeidskommunenes felles posisjonering i forbindelse med rullering av NTP vil være viktig for det videre arbeidet med å forbedre/oppgradere transportnettverket sjø/veg/bane i regionen.

6 Hel eland havn IKS - Strategi/Handlingsplan At FIR-kommunene inngår i et havnesamarbeid, Helgeland havn IKS, kan bidra til ytterligere fokus på regionen i NTP arbeidene. Endringer og nye forslag til tiltak i denne forbindelse må planlegges lokalt/regionalt og deretter tas opp med Nordland fylkeskommune, gjennom Fylkesplanen, Transportplan Nordland og oppfølging/rullering av disse Mer gods på sje "Mer gods på sjø" er Regjeringens strategi for økt nærskipsfart, og er en oppfølging av NTP. Strategien "Mer gods på sjø" presenterer virkemidler som skal styrke sjøtransporten innenfor en ramme på tre milliarder kr. Tiltakene under "Mer gods på sjø" omhandler fire hovedkomponenter: en tilskuddsordning til rederne som skal stimulere til etablering av nye godsruter eller fornying av gamle ruter, som bidrar til mer gods på sjø en tilskuddsordning for investeringer i allment tilgjengelige havner for at disse skal bli mer effektive knutepunkt for omlasting tilskudd til havnesamarbeid som skal legge til rette for fellesfunksjoner eller havnesammensfaing og dermed stimulere til bedre utnyttelse av havneinfrastrukturen og lavere enhetskostnader for godstransport på sjøen en bred kartlegging i regi av transportetatene, som vil inneholde analyse av varestrømmer og tiltak for samfunnsøkonomisk lønnsom sjøtransport. Temaene og intensjonene i strategiplanen er viktig for Helgeland havn IKS og må følges opp Fylkesplan: Transportplan Nordland Transportplan Nordland er vedtatt i fylkestinget juni 2012 sak 82/12. Fylkestinget vedtok også at det skal utarbeide handlingsprogram for følgende områder Fylkesveg og ferjesamband Kollektivtransport Aktiv transport Intermodale godstransporter For å følge opp vedtatte strategier i Transportplan Nordlan er det utarbeidet konkrete handlingsprogram for Fylkesveg og fergesamband, Kollektivtransport, Aktiv transport og Intermodale godstransporter. Kort om handlingsprogrammene Fylkesvei og fergesamband Handlingsprogrammet gir prioriteringer for drift og vedlikehold av veger, fylkesvegferjedrift og veginvesteringer. Nordland fylkeskommune er den største fylkesvegeier i landet, og har også det største etterslepet på vedlikehold. Kollektivtransport Målet med handlingsplan for kollektivtransport er at flere skal velge å reise kollektivt. Nordland er et krevende kollektivfylke, vi bor spredt og mange trenger båt eller ferge for å komme dit de skal. Det å sikre et godt og tjenlig tilbud er avgjørende for befolkning og næringsliv.

7 Intermodale godstransporter Effektive godstransporter er viktig for næringslivet i Nordland. I kommende planperiode vil Nordland fylkeskommune i større grad å ha et mer operativt fokus, der det er mulig. Vi ser det også som en fordel at en i enda større grad tar næringslivet med i prosjektene. Fylkeskommunen sin rolle bør i større grad bli i form av tilrettelegger og pådriver. Aktiv transport Aktiv transport er transportmåter som gir fysisk aktivitet på reiser som uansett skal gjennomføres. Befolkningsvekst og urbanisering vil i tiden framover gi store utfordringer med tanke på transportbehov i områder hvor det allerede er stor trafikk. Sykling, gåing og kollektivtrafikk må derfor ta veksten i persontrafikken i byregionene. Handlingsplanen gir retning og overordnede politiske prioriteringer. Økonomiske rammer og den endelige prioritering, vil avklares i Fylkeskommunens økonomiplan og de kommende års budsjetter. Arbeidet med gjennomføring av handlingsprogrammet kan gi rom for ev. innspill om mål og intensjoner knyttet til etablering og utvikling av Helgeland havn 1KS. Dette må også følges opp i kommende rulleringer av planen Kommunestatus Helaeland havn IKS - Strate i/handlin s lan Informasjon om samarbeidskommunene er i hovedsak hentet fra kommunenesegne hjemmesider, plandokumenter, utredninger og offisiell statistikk (SSB), herunder også havnestatistikk, der denne foreligger. Det er imidlertid gitt at noen kommuner mangler eller ligger etter i rulleringentoppgraderingen av sine næringsplaner. I oversikten nedenfor er en del grunnlagsdata om samarbeidskommunene samlet Kommune, Alstahaug Kommune-senter: Sandnes-sjøen Næringsliv Lange tradisjoner innen primærnæringer som landbruk og havbruk. Variert næringsliv bestående av verkstedindustri, skipsbygging, oljeforsyningsbase, industri- og mobiliseringsbase, havbruk, landbruk, handel m.m. 3 forsynings/servicebaser er nå tokalisert i Sandnessjøen. Infrastruktur Sjø: Hovedleden på kysten Vei: Fv17 også kalt Kystriksveien, er en vei som går mellom Bodø og Steinkjer. Fylkesveg 12 (Fv12) går mellom Mo i Rana og frikesveg 17 ved Utskarpen i Rana kommune. Donna Kommunesenter: Solfiellsjoen Herøy Kommune-senter Silvalen Mye av næringslivet fokuserer på fiske, fiskemonak, fiskeoppdrett og fiskeforedling, landbruk, turisme samt en del offentlig tjenesteyting. Ilovednæringen i kommunen er fiskeoppdrett og foredfingsvirksombet tilknyttet denne. Andre viktige næringer er landbruk, fiskeri, bil-og båttransport, vcrkstedindustri og fienesteytende næringer som reiseliv, handel og kommunikasjon. Tettstedet Bjørn har regelmessig hurtigbåt og ferjeforbindelse til Sandnessjøen eller Søvik. Kommunen fikk i 1999 bruforbindelse til Heroy. Innen kommunen cr det også ferjesamband til de største øyene Vandve og Løkta. Herøy består av en rekke store og små øyer. De mest folkerike øyene er knyttet sammen mcd bruer og dermed landfast mcd kommunesenteret Silvalen. øyene Brasøy og Ilusvær er knyttet sammen med bru og er tilknyttet fergesambandet Søvik-Austbø- Herøy-Brasøy. Den lengst sørlige øya med bosetting Sandvær har i likhet med Brasøy, Husvær og Heroy hurtigbåt forbindelse med Sandnessjøen. Ilerøy er knyttet til Donna med bru. Fergesambandene Sandnessjøen Dønna og Søvik-Austbo- Her er av de mest trafikkerte i Nord-Nor e.

8 Hel eland havn IKS - Strate i/handlin $ lan Kommune Næringsliv Infrastruktur Leirfj ord Kommunesenter: Leland Hovednæringer er landbruk, fiskeforedling og servicenæringer. Den dominerende bedriften med godstransportbehov i Leirfjord er Leincs Seafood/Salmus som driver med produksjon og bearbeiding av matfisk. Det er i gang ct prosjekt for markedsføring av næringsarealer. Kystriksveien, Rv 17, passerer gjennom Leirfjord kommune. Toventunnelen er en påbegynt veitunnel på Fv78 mellom 1.eirtjord og Vefsn. Den skal apnes i I71 I? F. 211 onva Vefsn Kommune-senter: Mosjøen Viktige næringsveier er handel, industri og landhruk. Tertiærnæringene dominerer. Innenfor sekundærnæringene er store industribedrifter som Alcoa Mosjøen, Alcoa Mosjøen Anode. I sør er kommunen knyttet til veinettet og Sandnessjøen via I lelgclandsbrua. Nordover er det ferjesamband Levang - Nesna og fra Lcirv ika i Hemnes kommune til Hemnesberget. Ved Leirosen tar veien av til Mosjøen og Sundøya, som er en del av Alstenøya, fikk bruforbindelse fra Dagsvik i E-6 passerer gjennom Vefsn kommune Fv78 langs Vefsnfjorden knytter innlandet sammen med helgelandskysten. Vei gjennom Drevja og til Elsfjord. Ferje til småstedene ut langs Vefsnfjorden. Mosjøen har jembantasjon og flyplass.

9 Helpeland havn IKS - Strategi/Handlin splan STRATEGIOMRÅDER OG -UTFORDRINGER 2.1 Havnesituasjonen I motsetning til situasjonen for veg-, bane- og luftfartssektoren, har ildce havnene kommet helt i mål hva angår et nasjonalt klassifiseringssystem. Det er vurderingskriteriene for de ulike havnekategorier som varierer, og resultatet har gitt seg utslag i ulike systemer, havnekategorier og nivåer over de siste 30 årene. I NTP vil nivåene eller havnekategoriene være: 1. Utpekte havner (5 havner: Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo) 2. Stamnetthavner (sannsynligvis totalt 31 havner) 3. Øvrige havner Både Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF sorterer i dag under kategorien «øvrige havner», men samordningspotensialet og -tiltak som ligger på havnesiden i HR-regionen, tilsier at mulighetene for oppgradering til stamnetthavn er til stede for Helgeland havn IKS, gitt dagens vurderingskriterier. I dag er det ingen stamnetthavn mellom Trondheim og Mo i Rana. Oppgradering av status er en oppgave som vil inngå i strategiarbeidet for Helgeland havn IKS, men det er også nødvendig å se betydningen av dette i praksis, som en del av de prioriterte oppgaver i NTPsammenheng: Overføring av gods fra veg til bane/sjø. Muligheter for samordning/samlokalisering veg/bane/båt-terminaler. Satsing på å etablere effektive transportkorridorer innen og til/fra regionen. 2.2 Kai situasjonen Datainnsamlingen for kai- og havnestatus i regionen, har i hovedsak foregått gjennom utsendte spørreskjema til kommunene. Dette har vært nødvendig for å skaffe en oversikt over kaisituasjon og -status for både offentlige og private kaier i regionen. Undersøkelsen er supplert med en befaring til utvalgte kaier, og ytterligere data er registrert i denne forbindelse. Kaioversikten inngår i grunnlaget for en samlet vurdering av infrastruktursituasjonen veg/bane/farled/ kai. Her vil også kaierikaianlegg knyttet til sjøverts persontrafikk inngå. Oversikten, gitt i Vedlegg 1, viser at en stor andel kaier registrert, er rettet mot passasjertrafikk (ferge/hurtigbåt/hurtigrute) og fiskefartøy. I tillegg kommer offshore/industrivirksomhet og godstrafikk generelt. Dette avspeiler transportbildet i det aktuelle sjøområdet, og gir klare signaler om at sjøområdet har en betydelig trafikktetthet og sammensatt trafikkstruktur, både hva angår fartøystyper, størrelser og hastigheter, og at det må stilles klare krav til overvåking, kontroll og beredskapsapparatet. 23 Infrastruktursituasjonen Figuren nedenfor viser en oversikt over hovedtransportårer/knutepunkt for hele Helgeland. De viktigste innen og til/fra HR-regionen er: Sjø: Vei: o Hoyedleden langs kysten o Seilingsleder, Fergesamband (Antydet) o E6 (med tilknytning til mellomriksveiene E12 (Blå vågen) og FV73), o FV17 (Kystriksveien), o FV78 (12014 åpner Nord-Norges lengste veitunnel, Toventunnelen (10,7 km)), FV78 har direkte tilknytninger til E6 og FV17 (LeirfjordNefsn).

10 Howedea langs kysten 711/motata( t ,r E6 og Nortgandsbanen _Q aiern -syssiksveles. 1 FV12/FV17 (Mo-Rokk4getellesna) 1 Saltds1 t Li F12 (Mellomdtweg 14yenn 11111MI I 0 1r 141an - FV 78 1.(Sandoess)en-Mosyserg j -s- RV73 (MtionykRes) 76 iyier Fl/ 76 (Tosenvelen) -? - G 19 Hatriaidat, Hovedstnikturer Transpert Helgetand rransportrtkling.45, 2010 Kilde: Godsstrornmer og godstransport på Helgeland. Transportutvikling AS, Godstrafikken SSBs Havnestatistikk gir et usikkert bilde av godsstrømmene til/fra havn i HR-regionen. Statistikken er bare registreringer for Alstahaug havnevesen og Mosjøen Havn. I utviklingen av transportløsninger for næringslivet, kan bruk av offentlig statistikk innebære nye utfordringer. Det er derfor viktig at databehovet vurderes og avspeiles i det trafikkregistreringsarbeidet som utføres i havnene. Dette er forho1d Helgeland havn må ta stilling til. Transportutvikling AS har gjennomført en detaljert kartlegging og vurdering av transportvirksomhet og godsstrømmer i Helgelandsregionen med spesielt fokus på HR-regionen. Denne rapporten «Godsstrømmer og godstransport på Helgeland» fullført i februar vil derfor være en nyttig referanse i gjennomføringen av strategiplanen. Fiskeriene, oppdrettsvirksomheten, den offshorerelaterte trafikken og tungindustrien (Alcoa), gir de største bidragene til transportvolumene på stykkgods- og bulksiden i dag.

11 2.5 Persontrafikken Hel eland havn IKS - Strat i/handlin splan Trafikkdekning og -tall viser til en betydelig ferge- og hurtigbåtavhengighet i regionen. Antall fergesamband/strekninger vitner også om at HR-regionen står overfor store utfordringer hva angår passasjerbefraktningen. Dette vil berøre Sandnessjøen som knutepunkt for persontrafikken på Ytre Helgeland, men også tilbudet i alle samarbeidskommunene med ferge/hurtigbåtforbindelser. Havneselskapet må her fokusere på bekvemmeligheter, biloppstillingsplasser, fasiliteter og tilrettelegging for passasjerer ved fergeleier og hurtigbåtkaier. 2.6 SWOT - analyse Med bakgrunn i denne rapporten og de enkelte samarbeidskommunenes foreliggende næringsplaner/strategiplaner, er en SWOT-analyse for et interkommunalt samarbeid på havnesiden, havneselskapet Helgeland havn IKS, gitt i Vedlegg 2. Dette er informasjon som har vært retningsgivende for tiltak i strategiplanen og for oppfølgingen av denne.

12 Hel eland havn IKS - Strate i/handlin s Ian TILTAK I PLANPERIODEN Grunnlaget Strategiplanen og tiltakene vil i første rekke gi Helgeland havn IKS, i samarbeid med kommunene og eksisterende/nye brukere av havnenes tjenester og det marked havnene betjener, en mulighet til å bygge opp et godt, ressurstilpasset og fremtidsrettet havnetilbud i regionen. Et IKS vil gi grunnlag for en rekke nærings- og infrastrukturtiltak i regionen. Planperioden er tilpasset NTP-periodene. Strategiområdene og delmålenekiltakene i planperioden vil være styrt av den visjon og hovedmålsetting som er lagt til grunn for havnesamarbeidet i HR-regionen og de strategiområder og utfordringer som er gitt tidligere i rapporten. Noen av strategiområdene og tiltakene vil gripe inn i og påvirke hverandre. øket aktivitet i utvikling av nye transportløsninger, kan også gi nye forvaltningsmessige oppgaver og stille krav til kompetanse. Dynamikken i dette tilsier at strategiplanen med tiltak må følges opp og evalueres jevnlig. VISJON: HOVEDMÅL: Helgeland havn IKS - Et ankerfeste for samfunnsutvikling Helgeland havn IKS skal fremstå som en aktiv samarbeidspartner i regionen og bidra til å tilby kostnadseffektive og bærekraftige løsninger for brukere av havneselskapets tjenester. 3.2 Tiltak De fire viktigste strategiområdene er gitt ved: 1. Forvaltning i henhold til havne- og farvannsloven. 2. Utvikling av gode transportkorridorer og infrastruktur. 3. Felles markedsarbeid. 4. Utvikling og felles drift av kai, terminaler og anlegg/bygg. Strategiornråde 1 Forvaltning i henhold til havne- og farvannsloven Målet er her å sikre en best mulig ressursforvaltning og kompetanse på de områder kommunene skal dekke i regionen. Helgeland havns myndighetsutøvelse vil være styrt av gjeldende Havne- og farvannslov med forskrifter. Det er gitt at Helgeland havns sjøområde er utfordrende i og med omfanget av fiskefartøy, ferge/hurtigbåttrafikk og sjøverts godstrafikk til/fra de mange øysamfunn i regionen. Dette er en viktig oppgave og utfordring både i beredskapssammenheng, i utførelsen av kontroll/overvåkingsarbeid og i arbeidet med å etablere gode transportforbindelser meilom kommunene og mot markedene innen- og utenlands. Delmål 1.1: Delmål 1.2: Etablere en havneorganisasjon og kompetanse som er tilordnet havneselskapets gitte ansvarsområder, virksomhetsnivå og målsetting. Etablering av et 11<8 tilsier at forvaltningsområdet utvides og arbeidsoppgavene øker i mengde som følge av dette. Det må vurderes ntermere hvilke oppgaver som bør prioriteres og/eller gis spesiell oppfølging på kort og lang sikt. Dette kan kreve spesialkompetanse, og ev. endringer i organiseringen eller nye arbeidsoppgaver på kort eller lang sikt. Utviklingen i trafikk- og tjenestetilbudet må derfor folges opp. Sikre at nødvendig kompetanse er tilgjengelig for havneadministrasjonen. Iverksette en prosess for å nå dette målet. 1 dette ligger å nyttiggpere erfaring/kunnskap knyttet til Havne- og farvannslovens og andre relevante regelverk og bestemmelser og de utfordringer som kjennetegner spsområdet. Selskapets kompetanse- og

13 Hel eland havn IKS - Strateqi/Handlin splan kunnskapsbehov må sikres og oppdateres Wennom brukeranarkedskontakt, utdanning, kurs. konferanser. Behovet for saksbehandlingskompetanse/erfaring må være dekket. Delmål 1.3: Delmål 1.4: Sikre best mulig ressursutnyttelse av kaier og havnefasiliteter i regionen. IKS-ets styrke ligger ifelles løsninger og bedre samordning og utnyttelse av kai- og havneressursene t regionen, Utvikle gode beredskapsplaner og -rutiner. Sjeområdet vtl kreve gode sikkerhets- og beredskapsrutiner. Dette må ularbeides ogfølges opp, ved nødvendig kontroll på trafikkutviklingen og kameraovervaking av utvalgte, aktive havner. Bruk av AIS og overvitkingsutstyr. ISPS-krav, tilpassing, oppfølging og kontroll, medfører behov for kurs, opplæring ag kompetanse. Strategiområde 2 Utvikling av effektive transportkorridorer Målet er å tilrettelegge for et robust næringsliv i regionen. En samordnet havnesatsing i FIR-regionen skal bidra til å oppnå et mer rasjonelt, behovstilpasset, fremtidsrettet og samtidig fleksibelt og forutsigbart havne- og sjøtransporttilbud rettet mot næringslivet i regionen. Det er næringslivets utfordringer og behov som danner grunnlaget for vurdering av mulige tiltak på lokalt og regionalt nivå. I tillegg vil en koordinert infrastruktursatsing i FIR-regionen ha stor betydning for transportavviklingen. I-ler ligger det oppgaver som må gjennomføres både på kort og lang sikt. Delmål 2.1: Delmål 2.2: Delmå1 2.3: Delmål 2.4: Delmål 2.5: Utvikle bærekraftige transportkorridorer sjo/land knyttet til jernbanetransport. Tilgang til hovedbanenettet er et konkurransefortrinn som må utnyttes. Muligheten for å etablere en banegodsterminal er utredet. Holandsvika er planlagt og tilrettelagt for bil/bane/båt-løsninger. Dette er et terminaltilbud som må prioriteres og realiseres i planperioden. NTP-arbeidet har festet seg ved knutepunktsløsninger og transportkorridorer. Toventunnelen vil ytterligere bygge opp under en trimodal satsing i Mosjøen/Holandsvika. Hurtigruten (Nor Lines) kan inviteres fil samarbeid sjø/vei/bane med Sandnessjøen som knutepunkt sjø/yei og Mosjøenvei/bane. Utforme ferge/veiløsninger som bidrar til effektivisering av transportavviklingen. Aksen Sandnessjøen-Mosjøen med koblinger til ferge/båtruter og eykommunene på den ene siden og havniveg/baneløsninger på den andre, representerer et nytt transporttilbud for HR- og Helgelandsregionen totalt sett. For fiskeeksport og transport generelt vil en slik akse gi muligheter for alternative transportveier. Nye transportveier/korridorer kan ha stor interesse for næringsfivet generett Arbeidet med dette må også følges opp fra havneselskapetside. Samarbeids prosjekter åpner for nye infrastruktur - og transportløsninger. Det er allerede gode erfaringer med Interreg-prosjekter Inordisk engasjement). Infrastruktur- og transportutviklingsprosjekter er i gang med regional havnedeltagelse Dette gir impulser og kan hidra til nye tiltak i havneregionen (ref arbeidet med I felgelandsbanen). Disse prosjektene må ses i sammenheng med tiltak i stralegtplanen. InfOrmasjon ont fremdrift og resultater må gtøres tilgtengelig for havneselskapet Vegstandarden må bedres i regionen Havnetilbudet er avhengig av gode tilknytningsveier tibtra havnen. Opprustning av vetnettet er nødvendig på stamveinettet I neste N7P-perioden må det arbeides for at RV 73 opprustes. Arbeide for klassifisering som stamnetthavn Utviklingen i offshore tjenestetilbudet, kysttrafikken og utviklingspotensialet som kysthavn, vil posisjonere Helgeland havn / Sandnessjøen som stamnetthavn. Blant annet utviklingen i trajikkvolum, rolle som knutepunkt sjølland og kobling mot jernba netransport tilfredsstiller kriteriene til stamnetthavn.

14 Hel eland havn IKS - Stra iihandlin s an rstrategiområde 3 Felles markedsarbeid Målet med et felles, aktivt markedsarbeid er å sikre kunnskap om brukerbehov og etablere samarbeid offentlig/privat om nye havne/infrastrukturtiltak. Sentralt i markedsarbeidet står utarbeidelse av statistikk og informasjonsmateriale, men også etablering av samarbeidsrelasjoner med brukere av havnetjenester i regionen. Dette kan gi grunnlag for nye felles tiltak og OPS-løsninger. Delmål 3.1: Statistikkgrunnlaget må sikres og tilpasses behovet. Statisakkgrunnlaget i enkelte kommuner er dårlig, spesielt hva angår sjsaransport. Tiltak for å bedre dette må prioriteres. Dette gjelder spesielt informasjon om trafiklattvikling og kapasitetsforhold over Statistikkarbeidet må gi havneselskapet noe tilbake, dvs til bruk for vurdering av utbyggings( investeringsbehov i havneregionen. Delmål 3.2: Markedstiltak må tilpasses for Helgeland havn 1KS. Ilavneselskapet dekker et stort sfrområde og representerer en betydelig transportregion der fiskisfinnatprodukter, offshoretjenester og industrilast dominerer i transportsammenheng. Strategiplanen vil dekke en vesenthg del av behovet for markedstiltak, men informasjon må sikres å nå de som kan ha interesse av elablering i regionen. Dette kan gjøres via spredning av Nyhetsbrev, brosjyremateriale, bruke hjemmesider og seminarer knyttet til tiltak i havneregionen der næringslivet inviteres. Markedstiltak og samarbeidsrelasjoner skal også bidra til at regionen skaper interesse i NTP og Transport Nordland sammenheng Delmål 3.3: Arrangere brukermøter for gjensidig informasjonsutveksling. Et viklig tiltak for å få tilbakemeldinger på havnetilbud og ijenester, er å arrangere brukermøter. Disse kan være faste. eksempelvis 1-4 ganger årlig eller arrangeres ved behov, ev. knyttet til en bestemt eller jlere brukergrupper. Del avgjørende er at de blir glennomført. Slike møter gir grunnlag for nye samarbeidsrelasjoner og gtr viktige tilbakemeldinger påt forestående eller glennomforte tillak i havneregionen. Strategiområde 4 Utvikling/drift av kai, terminaler og anlegg/bygg I Målet er å bidra til å tilby regionens næringsliv og passasjerer på ferger/hurtigbåter et sikkert, oppdatert og pålitelig kai- og havnetilbud. Status og utvikling av regionens havnetilbud må kartlegges jevnlig, blant annet gjennom statistikk og etablerte sikkerhets og vedlikeholdsrutiner. Dokumentasjonen som kommer ut av dette, skal danne grunnlaget for tiltak og oppfølging av kai- og havnetilbudene i regionen. 1 utgangspunktet vil dette være knyttet til offentlige anlegg, men det er flere større, private bedrifter/selskap innen regionen som eier/disponerer viktige kai/havneressurser. Delmål 4.1: Videreutvikle Sandnessjøen havn som servicebase for offshorenæringen. Del sk.al her tas utgangspunkt i vedtatte strategi- og utviklingsplaner. Sandnessjøen representerer en kysthavn og fast Hurtigrutehavn og er sammen med Mosjøen regionens godstrafikksenter idag. Utviklingen på offshoresiden vil ha stor innvirkning på havnegenester, aktivitetsomfang og godsomsetning. Ilavnens beliggenhet ved hovedleden på kysten og rolle som offshore servicebase, tilsier et stort utviklingspotensial. Det er derfor viktig at kaiutbygging og drift prioriteres i denvidere utvikling av offshore servicenenester i Ilorvnesområdet Delmål 4.2: Videreutvikle Sandnessjøen havn som knutepunkt for persontrafikk Sandnessjøen havn er etablert som knutepunla for persontrafikken med ferger og hurtigbåter i regwnen. Det er vilaig å sikre at tilbudet knyttet til fasiliteter og passasjerbekvemmeligheter dekker behovet og følger opp utviklingen i trafikken. Det er også nødvendig å tilpasse arealer til biloppstilling til utviklingen på fergesiden. Tilbudet må tilpasses det fremtidige behov. Delmål 43: Videreutvikle Mosjøen havn i tråd med næringslivets behov. Planene for terrninalutvikling sje(hane/veg i Mosjøen indre havn og Holandsvika følges opp. Jernbanetransportetu stilling og utviklingsmuligheter i regionen Idarlegges Terminalutviklingstiltakene må også ses i sammenheng med en ny transportkorridor mellom øykommunene, Sandnessjøen-Toventunnelen-MosIøen/Holandsvika. Dette kun gi godskonsentrasjon og øket transportvolum. Helgelandshanen (Storuman-Mosjøen) vil også være et tema i denne forbindelse, og samarbeid mot Sverige er i gang. Næringslivet i regionen tnå orienters og trekkes inn i dette arbeidet.

15 Hal land havn IKS - Stra ilhandil lan Delmål 4.4: Utarbeidelse av vedlikeholdsplan og teknisk beredskap. Helgeland havn IKS skal bidra til å serge for at skipstrafikken har sikker innseiling og anvisning til riktig kai med tjenester som forventes å være på plass. I et sjoområde med et stort antall kaier og store variasjoner i trafikktetthet og skipstyper, vil det stilles krav til vedlikeholdsrutinene. Dette vil omfatte både preventivt vedlikehold og tiltak i mer akutte situasjoner (uhelltulykker). En vedlikeholdsplan for kaier, byggleiendommer og utstyr som Helgeland havn IKS har ansvar for må utarbeides og oppdateres. Delmål 4.5: Vurdere etablering av egne driftsselskap der dette er hensiktsmessig. Strategiarbeidet kan gi resultater som innebærer nye oppgaver for havneselskapet Dette kan ha med terminalvirksomhet og eiendomsforvaltning å gjøre. Abligheten for å skille ut etablere egne driftsselskap (AS) k.an være aktuelt der arbeidsomfang, kompetanse og inntektspotensial tilsier at dette er hensiktsmessig. Det er eksempler på etableringav eksempelvis terminalvirksomhet og næringsparker der havne-iks inngår som eier eller deleier. Disse selskapene kan ikke gis forvaltningsansvar. Delmål 4.6: Videreutvikle fiskerihavntilbudet i regionen. Havneregionen har mange fiskerihavner. Oppgraderingen av fiskerihavntilbudet i Herey må følges opp spesielt. Dette er viktig for videre utvikling av havne- og sjetransporailbudet i regionen og må over tid ses i sammenheng med mulighetene for etablering av nye transportlesninger og korridorer for fisk og sjamatprodukter Iler kan også flere fiskerihavner i regionen være aktuelle. Det er viktig at zaviklingen på fiskeri- og havbrukssiden folges opp mht volum og krav til transportlesninger. Delmål 4.7: Utvikling av havnefasilitetene i Dønna og Leirflord: 4. RULLERING Havna på Bjern i Demna videreutvildes for å ivareta sterre hatiiskebåter, slepebåter og offshorerettet virksomhet. Havna på Leines i Leirfiord kommune videreutvildes for å ivareta offshorerelatert virksomhet og industriell virksomhet. Strategiplanen forutsetter og legger opp til en hoved-gjennomgang med evaluering hvert 4. år og en statusgjennomgang hvert år.

16 Hel eland havn IKS - Stra Utiandlin splan VEDLEGG 1 KAIOVERSIKT FOR HR-REGIONEN KaianIegg Donna kommune. Alle kaiene er avmerket på kart (ett kart per kai, tilgjengelig hos HR) Kontaktperson: Jan Erik Pedersen TIE: E-post: jan.erik.pederseneibdonna.kommune.no 0 = offentlig kai P = privat kai Generell info 0 kai 1 Okai 2 Okai 3 Okai4 0 kai 5 0 kai 6 Navn på kai Bjørn Løkta Glein Bjørn Bjørn Solfjellsjøen fer ekai fer ekai Beliggen- Reserve I Breiv ika Gleinsvågen Bjørn industriomr. Bjørn Solfjellsjøen ' het/sted amb.kai Byggeår Før 1980 Før 1980 Før Ombygd Ombygd Type konstruk- Trekai m/ Trekai Betong Betong fly- Betong/stål Betong/stål - ' s'on nivåkai m/nivåkai tebrv e Len de 10m 10 m 6 m 48 m 18m+ ir 14m+ ir bde ved kai 5 m 5 m 5 m m 5 F e-r g1e2-m 5-8 m Type fartøy Amb.båt, Veterinær, Ikke i bruk Fiskebåt, Ferge/hurtigsom losbåt, frakt amb.båt, losbåt, slepebåt, hurtigbåt båt anleper godsbåt amb.båt. politibåt, grus/asfaltbåt Godsbåt Type last over Grus/asfalt Grus, storsekk, Grus/asfalt, Kjøretøy, Kjøretøy, kai stykk- I sty kkgods/- personer og personer og ods alle, fisk div. ods div. ods Ferskvann Ja Nei Nei Ja Nei I Ja Kapasitet levering 9 m3/t 30 m'ff 6 rn3/t av fersk- vann Strøm Ja Nei Nei Ja Ja Ja Bakareal/terminalo Ikke ba- ca. 1,5 daa Ikke ba- ca. 5 daa ca. 30 daa ca. 5 daa mr. i tilknytning til kai kareal kareal Alle opplysninger om areal, kailengde, dybder etc er tatt ut fra kart og må kun regnes som retningsgivende.

17 Hel land havn IKS - Strategi/HandlIngsPlan /111". i tilknytning til kai i, Byg- Teknisk rom Venterom, Brygge Brygge Brygge/-, Brygge/- ninger/terminal teknisk rom kontor 1 ovematting er i tilknytning 1 til kai Alle opplysninger om areal, kailengde, dybder etc er tatt ut fra kart og må kun regnes som retningsgivende.

18 1 Illr. i tilknytning til kai Bygr ninger/tenninal er i tilknytning til kai Brygge Brygge Fabrikk Brygge Ingen Brygge Alle opplysninger om areal, kailengde, dybder ete er tatt ut fra kart og må kun regnes som retningsgivende.

19 H. and havn IKS - Stra ndli s n Generell info Navn kai Beliggenhet/Sted Type konstruks'on Len de e ved kai Type fitrtøy som an Type last over kai Ferskvann Kapasitet levering av ferskvann Strøm Bakareal/terminalo 111r. i tilknytning til kai Bygningerltenninal er i tilknyming til kai P kai 19 Vandve Nord Butikk Ingunn Laumann Før 1970 Tre 15 m 6 m -F Ukjent Stykkgods Ja 6 m3it Nei 1,5 daa Brygge P kai 20 Vandve Innstøya, Tom Johannessen Før 1970 Tre 20 m 5 m + Ukjent Ukjent Ja 6 m3/t Ja 1,5 daa Brygge/butikk Alle opplysninger om areai, kailengde, dybder etc er tatt ut fra kart og må kun regnes som retningsgivende.

20 Hel eland havn IKS - Strat WHandlin s lan Kaianlegg Herey kommune Kontaktperson: Roy Nilssen TIE: Epost: roy.nilsseniiihero.-no.kommune.no Generell info 0 kai I P kai 2 P kai 3 P kai 4 P kai 5 Navn på kai Engan ferje- Sigurd Dahl ANS Seløy Un- MHN kai dervannsservice MI-FN Beliggenhet/Sted Engan Nord-Herøy sjøen Flestøy Hestøy V/SU Hestøy v/slakteri By eår T e konstruksion Betor_s_ Betong Trekai Trekai Beton Len de 36 m 45 m 26 m 25 m 35 m D bde ved kai SV=5m/N0= m 6 m Type fartøy som anløper, Ferje på natt Kunder, Egne fartøy Egne fartøy Epte + forsvnin er Type last over kai Ingen Stykkgodsipalle Div Div Grus/asfalt Ferskvann Nei Ja Ja Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Nei Ja Ja Ja Bakareal/terminalområde i tilkn in til kai Bygninger/terminaler i tilknytninc til kai Gml. venterom Lager; butikk Iageriadm Lager Generell info P kai 6 Pkai7 P kai 8 Pkai 9 P kai 10 Navn på kai Jakoeiendom Seløy kyst- Seløy fisk Øksningan ferie ' notbøteri Kåre Karlsen Beliggenhet/Sted Svenholm Onnsøy Seløy Øksningan Gangarholmen Seløv Selø Øksnin an B eår T e konstruks'on Trekai Trekai Trekai Tre/beton Trekai Lengde 28m-k13m 35 m 53 m 53 m 36 m flvtekai D bde ved kai Type fartøy som anløper Egne+for-Egne Fiskefartøy Fiskefartøy Servivebåter s nm er Cester o drett T e last over kat Div div Fisk Neter Ferskvarm Ja Ja Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Ja Ja Nei Bakareal/terminalområde i tilkn nin til kai Bygninger/terminaler i tilkmanin til kai Adm/lager Rorbu kafe Lager/adm.

21 Hel land havn IKS - Stra WHandlin splan Generell info P kai I I P kai 12 P kai 13 P kai 14 P kai 15 Navn på kai Færøyvågen Hanssen Gunnar Vold MHN Flerøy Slip og AS ciendom AS Plastservice Beliggenhet/Sted Færøya Fagervika Fagervika Karsvik Grindvika Sør-Her B eår T e konstrukion Trekai Trekai Trekai Treibeton Trekai Len de 30 m 20 m 17 m 40 m 20-I-13m D bde ved kai Type fartøy som anløper Brønnbåter Ukjent Ukjent Servicebåter Båer for vedo T e last over kai drett likehold Uk'ent Trelast 1.11(ent Ferskvann Ja Nei Ja Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Ja Nei Ja Ja Bakareallterminalområde i tilkn tnin til kai Bygninger/terminaler i Lager/adm Gml. produk- Utelager Lager Slipp og prod. tilkn tning til kai smns-lokale Rorbuer lokaler Generell info P kai 16 P kai 17 0 kai 18 P kai 19 0 kai 20 Navn på kai Byggsenteret Herøy Brygge Herøygutten fterøy marina Prestgårds-kai 1 Beli enheu'sted Silvalen Her holmen Her holmen 1-le Molmen Sør-Herø B eår Type konstruksjon Trekai Trekai Trekai Flytebrygger Stål/tre Beton o stål Lengde 30 m II,5m fly- 16 m 400 m 30 m tekai D bde ved kai 2-3 m 1-5 m Type fartøy som anloper Kunder Gjester Ambulansebåt Medlemmer Gjester Etter avtale Gester Tilfeldi Type last over kai Trelast med mer Ferskvann Nei Nei Ja Ja Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Nei Nei Ja Nei

22 Hel eland havn IKS - Stratesai/Handlin s lan Generell info Navn på kai BeIi enhet/sted Byøoeår, T e konstruksion Lenede Dvbde ved kai Type fartøy som anloper Type last over kai Ferskvann Kapasitet levering av ferskvann Strøm Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygningerlterminaler i tilknytning til kai 0 kai 21 0 kai 22 0 kai 23 0 kai 24 P kai 25 Flostad eksp. Tennvalen Termvalen Brasøy ferjekai Brasøy handelso ferie flvtekai eks. kai samvirke Flostad Tennvalen Sør-Herø Bras Bras Beton Trekai ' Beton Trekai 65 m 20 m 50 m 17 m 15 m 2-3 m 3 m Ferje Hurtigbåt Ferje Tilfeldig Hurti båt Tilfeldig Ilurtibåt Biler, passasjer Grus, asfait Ja Nei Nei Ja Nei Ja Nei Nci JA Nei Venterom Butikk Generell info i Navn på kai 1- Belie enhet/sted Byr, eår T e konstruks'on Lengde D bde ved kai Type fartøy som anløper I T last over kai Ferskvann Kapasitet levering av I ferskvann Strøm Bakareal/terminalområde i tilknvtnin til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai P kai 26 Pkai 27 P kai 28 P kai 29 P kai 30 Thermar AS Eksp. kai Eksp. kai j Eksp. kai Eksp. kai Brasøy slakteri flusvær I Nordoy a Langøya Bras Bras. Husvær Sandvær S19a6ndovær Trekai Trekai Trekailbeton Trekai Trekai 35 m 22 m 15 m 51 rn 16 m 18 m 3,5-4 m 3-4 rn 8-9 m Servicebåter Hurtigbåt Hurtigbåt Hurtibåt Hurtibåt o drett Brønnbåt Tilfeldi I Tilfeldi For Varer Varer, flsk Ja Nei Ja Nei Nei Ja, Nei Ja Nei i Forlaoer e. Venterom i I Lager Forfabrikk, slakteri Venterom

23 Kaienleggene I Ilerey kommune er avmerkee på kert and havn IKS - I/HandI n ' ". b PeS4. Szt.... 1, i. / h4e14. alb ICA _. "Sa IcYln. s!'('' t'la::2 ;`, 541e- ata ' It»,..6..:4. ::56=-,- /-, - e' (5" ,, - -,..,, Pee de -... d,..td r,...4,1 :. _.<,4,.. ia.n. ; j Lii. :" Indsawd

24 Hel land havn IKS - Stra i/handll n

25 Hel land havn IKS - Strate irliandlln lan Kaianleggene i Alstakaug kommune er avmerket på kart. ni Erunnitart x onanseaw ".~~ SaIg ~~~

26 Hel land havniks - UHandlin s lan

27 havn IKS Onntart uaratancot 2 lan»aat 1.1«rist b 34. 1/4-nwunnen~ fl-

28 Hel eland havn IKS - Stra Utiandlin s lan VEDLEGG 2 SWOT-ANALYSEHR --RIEGIONEN HELGELAND HAVN 1KS SWOT-ANALYSE S Styrke (Strength): Trc viktige og firmtidsrettede aktivitets/produktområder Fisk/Offshore/IndustriHavbruk og virksomhet knyttet til dame Ny fiskerihavn ferdigstilles ennevazrende planperiode (Statlig finansien, Kystverkets handlingsplan ) Eksponorientert virksomhet tilfører mattedskunnskap Lokale Infikkløsninger etablert Faste reguhere godsskipanløp Transportbehovet regionalt dekket av ferger/hurtigbåter/bil Fastlandsforbindelse vurderes (FAHDA) Arealdlganger i regionee Toventunnelen ipnes høsten 2014 To sentrale trafikkhavner med spesialfimksjoner (Kysthavn, Trimodatt terminattilbud) Forvattningserfaring, havner. Høy sikkerbetsprofil 0 Muligheter (Opportunities): Etablere spesialhavn for eksport av fisk/sjirmat Neringsparker med god sjøftandforbindelser kan embleres Transponsamarbeid på eksponsiden (Sjørnal/Annet?) Etablere, forsterke og utvikle nye regionale transponkonidora Virksomhetssamordning/Felles logistikkløsrlinger/standardisering Regionale lager og 3FIL-etableringer (Nzeringsparker, distribunaler) Jernbandsambsttenninal aktuett, Mosjøen havn har planer Nye produkter/markeder aktuelle Nye ferge/møtranspoittøsninger kan sikre bosetting/arbeidskraft Godsstrømkonsentrasjon gjennom felles/samordnet infrastrukturplanlegging Kompetanseoppbygging/sikring, offshoseutviklingen gir ringvirkninger og muli S-0 strategier: Utvikle alternatiyelsupplerende transportkorridorer for sjomat Fokus på fiskisjørnat som grunnlag for ny næringsvirksonshet Markeds/produktkunnskap og - kontaktnenverk etableres Konatkt mot Rederi/Operator KunkurransetIater/Fraktforhuld Markedsforingsplan der webinfo etableres Delta i og bruke ftwultater fra eksterne prosjekter (bi a Interreg) mer aktivt i profilering/markedsfoong/nyskaping Se muligheter I eksterne prosjekter. Interreg som doråpner Nettverksfretasjonsbygging nodvendig Kurs/seminar, sikre kompetanse generelt og på speialområder Grunnlag for Stamnetthavn bectres gjennom regional samordning Task-gruppe-etableringer TTrusler (Threats): Ingen formalisert infomuujonsutveksling offentlig-privat Mangelfull inftastruktursamordning sje/sjø - sns/land. Kompetansekrav knyttet til rebuttering Regtonal samodning av nteringsutvikling/tiltak Spredt neringsvirksomhet og transportsamarbeid Arbeidsreiser i regionen stiller krav til tnotsportstandard Utvikling av fergetilbudet i forhold til merings- og infrasnuklututvikling Fylkets oppfølging av frikesveiansvar og fergeløsninger Befolkningsutvikling Oppfølging av nye sjaransportløsninger (ro/ro aktuelt, flerbruksskip?) Markedsorientert havneregulativ kan gi konkurmnsevridning sjø/land Vegvedlikehold og utbedring Blir ikke hørt sentralt S-T strategier: øket grad av samarbeid om helhetsleaninger sjørland. Konkurranseforhold mellom transponlosninger må klarlegges Arealbruk og -potensialer for næringsfbolig/infrastrukturutvikling må ses i sammenheng Sikre gode kommunikasjonslinjer og samarbeidsrelasjuner Sikre at arbeidskraftfkompetanse blir og utvikles i regionen Tilpassede logistikklosninger renet mot sjø/yegibanetransport. Bedre statisokkgrunnlaget lor uhkeultak Tro på tiltakrtålmodughetfling tar tid W Svakheter (Weaknesses): W-0 strategier: W-T strategier: (lonversamtlrbeid) Øysamfunn/kommuner og kommunikasjonsbehov Avhengig av gode sjatransportløsninger Kapasitetsbegrensinger i transportdekningen Begrenset returlastgnnmlag Befolkningssituasjonen Flerleddede transponer - Sjø/(Ferge-)vegmientert eksport/transportopplegg i dag Transportkoordinaing sjø/land Vegstandard Manglende oppfølging OPS-Iøsninger bør prioriteres i infrasrtruktur- og nærinslivsplaneggingen. Konsentrasjon av godsstrommer gir bedre ressursulnyttelse Miljoultak må ses i sammenheng med transportløsnineer Bygae opp et aktivt kontakmenverk nasjonalt og internasjonalt Utdanninglopplæringstilbud regionalt styrkes Ilåndtermg av unryki skeps1+til nye tiltak rinformasjonsrutiner og kone seminar bormalisere samarbeid Åpne for regionale planleggingsprosesser Innfore mulige Eco-honus-system for å styrke sjøtranspertlosninger (eks. bil-påbane («Piggybaek»), bil-på-båt-løsninger (ro/ro). Skape 011k og tro. Ta ett skon av gangen InformasjonsportalIKS nenstde Forberede kampen om ressursene Begrense/Unngå interessekonflikter

29 HeIgeland havn IKS - Stra WHandli splan

30 Hal and havn IKS - S I/Handlin n Kaianlegg Leirfjord kommune Prival/Offentlig kai er ikke angitt! Kontaktperson: Terje Evertsen Tlf.: Epost: t -e.evertsen leirf ord.kommune.no Generell info Navn på kai Beli enhet/sted B eår T konstruks'on Len de bde ved kai Type fartøy som anløper Type last over kai Kai 1 Leland kai Leland Beton 22 m 5,5 Stykkgods Grus/Asfalt Stykkgods Paller/storsekk Grus/Asfalt Ferskvann In en Kapasitet levering av ferskvann Strøm In en Bakareal/terminalområde i Svært lite. tilknytning til kai Bygninger/terminaler i Felleskjøpet har tilknytning til kai lager. Kai 2 Hellesvik kai Hellesvik Beton 17 m Stykkgods Grus/Asfalt Liten/ingen transp. Over kaien In en In en Lite Ingen Kai 3 Kai 4 Kai 5 Breiland kai Levang Dagsvik fer ekai fer ekai Breiland Levan Beton Stykkgods Ferger Ferger Grus/Asfalt Stykkgods Kjøretøy Kjøretøy Paller/storsekk Grus/Asfalt In en In en Større areal, med bygnin er Lager for kraftfor og

31 Hel eland havn IKS - Strate i/handlinasolan Kaianlegg Vefsn kommune Kontaktperson: Kurt Jessen Johansson T1E: E-post: post@mosjoenhavn.no Annet Benevnelse Merk av på kart Betong el. tre, ev.flviebr. Feks. hurtigbåt, bulkskip, fryseskip mv. F.eks. stykkgods/palle, fisk, grus/asfalt mv. Ja/nei Hvis mulig oppgis i m'hime Jainei Marker ev. omrade på kart Marker ev. på kart

32 Hel eland havn 1KS - Stra i/handlin splan Generell info Kai 6 Kai 7 Kai 8 Kai 9 Annet Navn på kai Bergene Holandsvika Statoil Lem minkainen Benevnelse Hohn Offentlig kai (sett X krvss) i Beli enhet/sted Mos'øen Holandsvika Holandsvika Merk av på kart B eår Type konstruksjon Betong Betong Dyktalbekai Dyktalbekai Betong el. tre, ev.flytebr. Len de 45 meter 60 meter D bde ved kai 6,5 m 5.5 m Type fartøy som anløer ods fryseskip mv. BulkIst. Bulk Tank Bulk F.eks. hurtigbåt, bulkskip, Type last over kai Grus/st. Grus/asfalt Olje/diesel Grus/asfalt F.eks. stykkgods/palle, fisk, ods grus/asfalt mv. Ferskvann Nei Nei Ja Nei Jwnm Kapasitet levering av ferskvann Strøm Nei Nei Nei Nei Jamei Bakareal/terminalområde Ja i Ja Ja Ja Marker ev. område på kart ' i tilkn tnin til kai Bygninger/terminaler i Ja Ja Ja Ja Marker cv. på kart tilkn tnin til kai Vektbegrensning pr. m2 2 tonn 4 tonn 20 tonn aksel kk Hvis mulig oppgis i nfltime Generell info Kai 1 Kai 2 Kai 3 Kai 4 Kai 5 Annet Navn kai Mos'een Vikdal Hundåla Sernes Grvtå a Benevnelse Offentlig kai (sett kniss) Be I iggenhet/sted Mosjøen Vikdalen Hundåla Sorneset Grytåga Merk av på kart Byggeår Type konstruksjon Fergekai Fergekai Fergekai Fergekai Fergekai Betong el. tre, Lengde Dybde ved kai ev.thitebr. Ferge Ferge Ferge Ferge Ferge Eeks. hurtigbat, Type fartøy som anløper bulkskip, tbyseski mv. Type last over kai Kjøretøy Kjøretøy Kjøretøy Kjøretøy Kjøretøy F.eks. stykkgods/palle, tisk, rus/asfalt mv. Ferskvann Jalnei Kapasitet levering av Hvis mufig oppgis ferskvann Strøm Ja Ja Ja Ja Ja Jalnei i tn'/time Bakareakterminalområde i tilkn Min til kai Bygninger/terminaler i tilkn tnino til kai Marker ev. område på kart Marker ev på kart