VURDERING FOR LÆRING I SAMFUNNSFAG

Transkript

1 VURDERING FOR LÆRING I SAMFUNNSFAG Halvveis ut i året: en praktisk utprøving av kriteriebasert vurdering og muntlige vurderingssitusjoner. Udirs regionale vurderingskonferanse i Trondheim, 29/2-12. Dag Rossvang, Heimdal vgs. Sør-Trøndelag

2 Heimdal vgs Kombinert videregående skole i Trondheim sør Ca 650 elever fordelt på Studiespesialisering - Musikk - Idrett - Elektro IKT Servicefag Deltar i satsinga «Vurdering for læring» skoleåret 2011/12 Skolen har etablert seks grupper som skal jobbe fagspesifikt. Én av disse gruppene er samfunnsfag.

3 Samfunnsfaget Samfunnsfag har vært et slags nr. 2 fag for lærerne, vi identifiserer oss sterkere med andre fag. Det har tradisjonelt vært lite samarbeid og få treffpunkter for de som underviser de ni klassene som har fellesfaget. Gjennom skoleåret har samfunnsfaglærerne hatt jevnlige møter for å følge opp satsinga. Vi blei i starten enige om å jobbe med to områder: 1: Bli bedre til å bruke tydelige kriterier i vurderinga 2: Legge større vekt på muntlige vurderingssituasjoner

4 Kriteriebasert vurdering John Hattie har vist at elever presterer bedre når de kjenner kriteriene de blir vurdert etter slik at de selv kan bli i stand til å vurdere egne prestasjoner. Innad i samfunnsfagseksjonen var det ulike teoretiske preferanser. Blooms taksonomi har fra gammelt av en sterk posisjon i samfunnsfagdidaktikken. Kriterier for måloppnåelse knytta til spesifikke kompetansemål og utlagt i i skjemaer og rubrikker har kommet sterkt i etterkant av K06. Jeg brukte Bloom i min klasse, i likhet med klassens geografilærer, samtidig som samfunnsfaglærerne i fellesskap brøt ned kompetansemåla i skjemaer.

5 Benjamin Bloom Bloom skilte mellom kognitive, affektive og psykomotoriske områder. Det er primært hans kognitive taksonomi som har hatt gjennomslag. Taksonomiens allmenne karakter gjør at den tydeliggjør vurderingskriterier som ofte brukes allmennfag (men uten at disse alltid kommuniseres til elevene) Å knytte de kognitive nivåene til faglig nivå er ikke teoretisk stuereint, men har praktisk nytteverdi. Det generelle ved modellen kan løfte elevenes bevissthetsnivå for skolearbeid og kunnskapstilegnelse, men samtidig kan det bli for abstrakt for enkelte elever.

6 Blooms nivåer blei brukt generelt i forkant av en skriftlig prøve, samt konkretisert i forbindelse med en muntlig vurderingssituasjon hvor elevene skulle representere ulike politiske partier i en debatt. Vurderingskriterier: Lavt nivå: Neste trinn: Middels nivå: Neste trinn: Høyt nivå: Gjengi enkeltsaker. Redegjøre for kjernesaker. Forklare partiets ideologiske forankring. Kunne bruke kunnskapen om den ideologiske forankringa til å redegjøre for partiets syn på enkeltsaker. Kunne redegjøre for hvordan partiets synspunkter skiller seg fra andre partiers synspunkter, og forklare den ideologiske bakgrunnen for dette. Kunne vurdere ulike standpunkter opp mot hverandre, kunne argumentere for at nettopp deres parti har den beste politikken og grunngi det nyansert og overbevisende. Elevenes evaluering av Bloom: Relativt skeptisk Bra: 8 stk. Helt greit: 12 stk. Dårlig: 5 stk. Bloom virket fremmedgjørende for en del, i samtale med klassen var stemninga i klasserommet at Bloom var vanskelig å forstå.

7 Kriterier for måloppnåelse Samfunnsfaglærerne brukte møtetid på å bryte ned kompetansemålene i hovedområdet «Politikk og demokrati». Dette hadde jeg trodd lett kunne bli traurig arbeid men det viste seg å være faglig utfordrende og intellektuelt givende. Diskusjonene rundt læreplanen var bevisstgjørende for fagfelleskapet. Lærerne blei kjent med hverandres faglige fokus (kjepphester) og til dels ulike ambisjonsnivå for våre elever. KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I SAF POLITIKK OG DEMOKRATI Kompetansemål 1 Lav måloppnåelse Karakteren 2 -gjere greie for korleis -ha kunnskap om hvem ein sjølv kan vere med som kan stemme og i og påverke systemet kjenne noen kanaler for gjennom bruk av ulike påvirkning kanalar for påverknad -vite noe om hva som og kunne gjere greie kan true demokratiet for ulike utfordringar for demokratiet -diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar -gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar -identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader -gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk -diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane den står overfor -kunne forklare begrepene demokrati og diktatur, ha kunnskap om hva som kjennetegner en rettsstat og vite hva menneskerettigheter er -Kjenne det norske representative demokratiet -ha noe kunnskap om urfolk og minoriteter -kjenne navnet på de politiske partiene i Norge, vite hvem som er øverste leder i partiene, kunne noen av de viktige sakene til partiet -kunne definere begrepene blandingmarkeds-, plan- og blandingsøkonomi -ha kunnskap om de sentrale institusjonene i den norske velferdsstaten (trygdeordninger, skolesystem, helsesystem) Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 -redegjøre for de ulike kanalene for påvirkning, herunder arbeid i interesseorganisasjoner, bruk av media, valgkanalen og politiske aksjoner og bruken av disse -kunne redegjøre for hva som gjør demokratiet sårbart -kjenne det norske demokratiet, ha god oversikt over maktfordelinga -kjenne Stortinget, Regjeringa og domstolenes oppgaver og ha kunnskap om parlamentarismen -kjenne valgordninga -gjøre rede for noen rettssikkerhetsprinsipp -kjenne til og forklare noen av de viktigste menneskerettighetene -Redegjøre for maktfordelingsprinsippet og valgordninga -ha kunnskap om hva de tre ulike forvaltningsnivåene har ansvar for -kunne diskutere de rettighetene til urfolk og minoriteter har i forhold til storsamfunnet -plassere de politiske partiene på en høyre/venstre akse -kunnskap om kjernesakene og viktige verdier -gi uttrykk for egne meninger og begrunne standpunkt i aktuelle politiske saker -plassere de politiske partiene i forhold til ideologi fascisme -kunne redegjøre for hovedtrekk i statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside -ha kunnskap om oljeøkonomi og handlingsregelen og Statens pensjonsfond-utland -ha god kunnskap om velferdsstaten -kunne gjøre rede for den offentlige debatten rundt offentlige vs private løsninger -kunne diskutere velferdsstatens utfordringer -kunne vurdere hvilke kanaler som er mest hensiktsmessige og hvordan de kan utnyttes i forskjellige typer saker -kunne drøfte ulike utfordringer for demokratiet og gi relevante eksempler -diskutere/drøfte sammenhengen mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter -kunne drøfte norsk rettspraksis og ha aktuelle og relevante eksempler på saker som er omstridt -Kjenne til internasjonale konvensjoner (Folkeretten) og relevante domstoler og diskutere hvordan disse innvirker på nasjonal politikk -kunne problematisere høyre/venstre aksen -ha kunnskap om og kunne argumentere for og mot aktuelle politiske saker - ha solid kunnskap om ideologiene: liberalisme, konservatisme, sosialdemokrati, sosialisme, kommunisme og -kunne redegjøre for statsbudsjettets innvirkning på pris- og renteutvikling -ha kunnskap om overskuddsog underskuddsbudsjett -vurdere velferdsstatens vilkår i lys av økonomisk og demografisk utvikling

8 Etter at klassen hadde jobba seg gjennom hovedområdet valgte jeg ut tre kompetansemål til en skriftlig prøve. Elevenes evaluering: positiv Bra: 15 stk. Helt greit: 10 stk. Dårlig 0 stk. Klasseromsamtalen viste også at elevene foretrakk skjema for måloppnåelse framfor Bloom. Selv var jeg ikke overraska over dette, men likevel litt skeptisk til det mate-med-teskje-aktige ved skjemaet (instrumentalismen). Ikke alle mine kolleger delte min skepsis her. De som i utgangspunktet var skeptiske til Bloom tok dette som en bekreftelse på at kriterier for måloppnåelse var veien å gå. 1STC: Torsdag 6. oktober Prøve i SAF Dette blir en to-timers skriftlig prøve med karakter. Jeg har valgt ut tre læreplanmål som dere blir testet i. Disse står i kursiv i tabellen under, mens vurderingskriteriene står i de andre rutene. Tabellen bør leses sammen med Blooms pyramide (baksiden), som graderer forståelsen av emner generelt. Kompetansemål 1 Lav måloppnåelse Karakteren 2 -diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar -gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar -identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader -kunne forklare begrepene demokrati og diktatur, ha kunnskap om hva som kjennetegner en rettsstat og vite hva menneskerettigheter er -Kjenne det norske representative demokratiet -ha noe kunnskap om urfolk og minoriteter -kjenne navnet på de politiske partiene i Norge, vite hvem som er øverste leder i partiene, kunne noen av de viktige sakene til partiet Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 -kjenne det norske demokratiet, ha god oversikt over maktfordelinga -kjenne Stortinget, Regjeringa og domstolenes oppgaver og ha kunnskap om parlamentarismen -kjenne valgordninga -gjøre rede for noen rettssikkerhetsprinsipp -kjenne til og forklare noen av de viktigste menneskerettighetene -Redegjøre for maktfordelingsprinsippet og valgordninga -ha kunnskap om hva de tre ulike forvaltningsnivåene har ansvar for -kunne diskutere de rettighetene til urfolk og minoriteter har i forhold til storsamfunnet -plassere de politiske partiene på en høyre/venstre akse -kunnskap om kjernesakene og viktige verdier -gi uttrykk for egne meninger og begrunne standpunkt i aktuelle politiske saker -plassere de politiske partiene i forhold til ideologi -diskutere/drøfte sammenhengen mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter -kunne drøfte norsk rettspraksis og ha aktuelle og relevante eksempler på saker som er omstridt -Kjenne til internasjonale konvensjoner (Folkeretten) og relevante domstoler og diskutere hvordan disse innvirker på nasjonal politikk -kunne problematisere høyre/venstre aksen -ha kunnskap om og kunne argumentere for og mot aktuelle politiske saker - ha solid kunnskap om ideologiene: liberalisme, konservatisme, sosialdemokrati, sosialisme, kommunisme og fascisme

9 Muntlige vurderingssituasjoner I tillegg til vurderingskriterier ville vi også jobbe med vurderingsformer som en del av vfl-satsinga i samfunnsfag. Tanken var å bringe vurderingsarbeidet inn i klasserommet vending bort fra retting av prøver. Praksis tidligere har vært å basere karaktergivinga på skriftlige prøver (muntlige framlegg oftest uten tallkarakterer). Siden samfunnsfag er et muntlig fag med muntlig eksamen ville vi legge mer vekt på muntlige vurderingssituasjoner. På denne måten kunne vi bedre integrere vurderingssituasjonene i undervisninga.

10 Fagsamtale Konkret ville vi teste ut fagsamtaler, som vi ikke har hatt tradisjon for tidligere: 4 elever om gangen fikk forberede seg til samtale. Elevene satt i et panel foran resten av klassen hvor de skulle gjennomføre en fagsamtale som ledet til individuelle tallkarakterer. Karaktergiving og vurdering forgikk muntlig med en og en i den påfølgende timen. Elevene tok til seg konseptet med én gang, og ordet «fagsamtale» blei raskt innarbeida. Elevene vurderte vurderingsformen svært positivt, de var komfortable med å gjennomføre samtalen foran klassen og de ønsket flere fagsamtaler. SAF 1STC - fagsamtaler Vurdering Samtalene vil bli modellert etter Blooms taksonomi. I starten vil det bli snakk om sentrale begreper som skal kunne defineres og forklares med egne ord. Deretter skal disse begrepene og det de handler om brukes til å analysere komplekse problemstillinger. Det dreier seg altså både om å kjenne til visse begreper og å kunne anvende dem i praktiske drøftinger. Oppgave: Sosialisering og tilknytning til arbeidslivet Du skal kunne forklare begrepene rolle, identitet, verdier, normer, primær- og sekundærsosialisering. Dette vil du særlig finne forklart i kapitlene 1 og 2 i læreboka. Deretter skal du bruke denne kunnskapen til å analysere personer. Du skal altså kunne forklare hvordan de sosiale omgivelsene kan tenkes å ha preget personenes interesser, politiske orientering og yrkesmessige plassering. Her må du kunne knytte an til de andre emnene vi har behandla i samfunnsfaget denne terminen. Med utgangspunkt i et tenkt søskenpar skal du kunne si noe om det som kjennetegner deres sosialisering og hvordan deres arbeid og interesser i voksen alder kan tenkes å ha blitt påvirket av denne. Søsteren er 46 år, finansiell rådgiver i et forsikringsselskap, ivrig langrennsløper, aktiv lokalpolitiker for partiet Høyre, gift med to barn og glad i klassisk musikk. Broren er 37 år, jobber i rusomsorgen, er lokal tillitsvalgt på arbeidsplassen, samboer uten egne barn, spiller i danseband sammen noen kompiser og foretrekker sport på TV. Foreldrene deres ble skilt da datteren var 17 år. Faren deres er pensjonert bankmann, ivrig myntsamler, medlem av Symfoniorkesterets venner og bor alene i sitt barndomshjem i byens beste strøk. Deres mor er ungdomsskolelærer, aktiv i Turnforeninga, glad i å reise og bor i et rekkehus i forstaden sammen med sin nye mann.

11 Muntlig framlegg i gruppe Det blei utarbeida kriterier for måloppnåelse til gruppeoppgave om kriminalitet. Den var også inndelt i individuelle oppgaver. Jeg hadde hjelp fra tre elever fra programfaget «Politikk og Menneskerettigheter» til å vurdere vi var enige alle fire. Klart høyere nivå på framlegga samla sett enn jeg har vært borti før. Skjemaet hjalp antagelig, pluss at elevene visste at muntlige framlegg var helt sentrale for karaktergivinga. Konklusjon: muntlige vurderingsformer har fått en større og viktigere rolle i samfunnsfaget. Kriminalitet gruppeoppgave Vurderingskriterier Hvert gruppemedlem har ansvar for sin del av gruppeoppgava og får individuell tallkarakter. Lovbruddstype (fyll inn): Oppgaver: Lav måloppnåelse: Middels måloppnåelse: Høy måloppnåelse: Definisjon av valgt lovbruddstype. Drøfting av hvorfor dette er straffbart. Tallmateriale på hvor utbredt denne typen lovbrudd er og om det blir flere eller færre lovbrudd av denne typen. Et konkret eksempel på en person som er dømt for dette. En refleksjon over hva kriminaliseringen av denne typen handlinger og den faktiske forekomsten av lovbrudd sier om vårt samfunn. Kunne gi en tydelig definisjon og utdypende forklare denne med egne ord. Kunne gi en god forklaring på hvorfor denne typen handlinger er forbudt. Kunne gi et klart og tydelig bilde av utbredelsen av og utviklingen i denne typen lovbrudd. Kunne presentere et velvalgt og talende eksempel på denne typen lovbrudd og forklare hvordan loven er brutt. Kunne forklare hva som står på spill gjennom denne typen lovbrudd (dvs. hvilke verdier som ivaretas av loven) og hvordan lovverket henger sammen med den kulturen lovene er skrevet innenfor. Kunne redegjøre for hva slags forbrytelser som denne kategorien inneholder. Kunne utdypende forklare hvilke skadelige virkninger denne typen handlinger antas å ha samt kunne diskutere hvilke interesser som ivaretas av forbudet. Kunne redegjøre ordentlig for kildematerialet og skille tydelig mellom ulike typer tallmateriale. Kunne gi en utdypende bakgrunnsanalyse av lovbruddet, avdekningen og straffeprosessen. Kunne diskutere på hvilken måte disse lovene sier noe vesentlig om det samfunnet som denne loven forsøker å regulere og hvorfor det i dette samfunnet likevel finnes lovbrytere på dette området. Kunne forklare hvor i straffeloven lovbruddene er behandlet og hva slags strafferamme de har. Kunne skjelne mellom ulike typer interesser hos lovgiverne (f.eks. moralske, økonomiske, ideologiske, sikkerhetsmessige) og forklare hvilke som motiverer forbudet. Kunne gi en utdypende forklaring på de historiske endringene i forekomsten av denne typen lovbrudd. Kunne forklare hvordan loven har blitt anvendt, i hvilken hensikt handlingen er straffet samt kritisk vurdere effekten av straffeutmålelsen. Kunne forklare hvordan samfunnet hadde vært annerledes hvis denne typen handlinger ikke var forbudt, gjerne gjennom å sammenligne med andre samfunn hvor dette ikke eller i mindre grad er kriminalisert.

12 Elevenes syn på vurderinga Kriterier Som nevnt var elevene mer positive til kriterier for måloppnåelse enn til Bloom. Vurderingsformer Elevene var overraskende positive til fagsamtaler. De hadde ingen problemer med at disse foregikk foran klassen, slik at vurderinga blei en integrert del av undervisninga. Muligens opplever mange elever muntlige vurderingsformer som mindre stressende enn de tradisjonelle skriftlige prøvene. Jfr. problemet med prøve-angst. Karakterene blei gode, men de glitrende prestasjonene uteble. Hva synes du om fagsamtalene generelt: Bra: 14 stk. Helt greit: 8 stk. Dårlig: 1 stk. At de foregikk i grupper og foran hele klassen: Bra: 12 stk. Helt greit: 14 stk. Dårlig: 0 stk. Hvilken vurderingsform foretrekker du? Fagsamtale: 17 stk. Skriftlig prøve: 9 stk. Gruppe-framlegg: 7 stk.

13 Veien videre Første termin hadde vi definert som en utprøvingsfase. Vi mener å ha funnet ut at Elevene foretrekker muntlige vurderingsformer Elevene vil ha individuelle tallkarakterer også på gruppeoppgaver Elevene foretrekker det konkret instrumentelle ved kriterier for måloppnåelse framfor Blooms mer generelle kognitive taksonomi Hva gjør vi i andre termin i Samfunnsfag på Heimdal? Vi utarbeider kriterier for måloppnåelse til hovedområdet «Internasjonale forhold» Vi fortsetter å prøve ut konseptet med fagsamtaler Kanskje bør også elever som ønsker det få mulighet til skriftlig prøve Men: Elevenes egenvurdering har vi så langt ikke jobba mye med. Dette må vi ha inn i neste termin. På den ene siden få trening i å vurdere seg selv På den andre siden delta i utarbeidelsen av vurderingskriteriene