Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling"

Transkript

1 Området for miljø og utvikling Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling Utredning av og forslag til et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram for miljø og bærekraftig utvikling 1

2 Copyright Norges forskningsråd 2001 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 300 Grafisk design omslag: Dana Strandli Oslo, januar 2001 ISBN

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 5 SAMMENDRAG... 7 KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV... 8 PROGRAMFORSLAGETS FORSKNINGSMESSIGE FOKUS Hovedtema I: Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser...12 Hovedtema II: Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling...13 Hovedtema III: Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse for en bærekraftig utvikling...13 Hovedtema IV: Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis...14 FORSKNINGSSTRATEGISKE VIRKEMIDLER KAPITTEL 1. INNLEDNING Fortolkning av mandatet Forholdet til Handlingsplan for miljø og utvikling Miljøforskning og bærekraftig utvikling Opplegg og gjennomføring KAPITTEL 2. MILJØPROBLEMER, KUNNSKAPSBEHOV OG FORSKNINGSUTFORDRINGER I NORSK POLITIKK FOR EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING Noen hovedlinjer i offisiell norsk miljøpolitikk Forbruk, mat og forvaltning av naturressurser Produksjon og næringsliv Samferdsel Energi Globalisering og internasjonale avtaler Oppsummering KAPITTEL 3. KUNNSKAPSSTATUS OG KOMPETANSERESSURSER FOR SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNING OM MILJØ OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kort om kunnskapsstatus og forskningsinteresser Tilgrensende programmer i Forskningsrådet Forskningsprogrammer i andre land og i EU Det norske forskningsmiljøet Oppsummering FORSKNINGSPOLITISKE UTFORDRINGER: TVERRFAGLIGHET OG BRUKERORIENTERING

4 4.1. Fler- og tverrfaglighet i forskningen om miljø og bærekraftig utvikling Brukerinvolvering, formidling og kommunikasjon av forskningsresultater Oppsummering KAPITTEL 5. PROGRAMFORSLAG: TILNÆRMING, TEMA OG ORGANISERING Programmets overordnede mål, faglige innretning og innhold Faglige hovedtema og programmets innretning og innhold Tversgående perspektiver: Rammebetingelser, endringsprosesser for bærekraftighet og kjønn Hovedtema I: Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser Hovedtema II: Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling Hovedtema III: Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse for en bærekraftig utvikling Hovedtema IV: Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis Programmets organisering og strategier Kompetanseoppbygging, forskningsmessig kvalitet og økt internasjonalt forskningssamarbeid Fler- og tverrfaglighet Brukerinvolvering og formidling Forskningsmessig erfaringsoppsamling og læreprosesser Budsjettforslag og handlingsplaner Oppsummering VEDLEGG 1. OVERSIKT OVER POTENSIELT TILGRENSENDE PROGRAMMER I FORSKNINGSRÅDET a. Energi og miljø - SAMRAM og SAMSTEMT...95 b. ProSus...96 c. Bærekraftig produksjon og forbruk...96 d. Landskap i endring...97 e. Miljø, makt og styring...98 f. Miljøbetinget livskvalitet...98 g. Miljørett...99 h. Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør...99 i. Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa j. Programmer under Kultur og samfunn VEDLEGG 2. KORT OVERSIKT OVER RELEVANT FORSKNING INNENFOR EUS RAMMEPROGRAMMER

5 FORORD Forskning knyttet til forutsetningene for en bærekraftig utvikling er et høyt prioritert ansvars- og arbeidsfelt for Områdestyret for miljø og utvikling og Norges forskningsråd. Områdestyret har etter en samlet vurdering av sitt faglige ansvar for å stimulere forskning om bærekraftig utvikling og Forskningsrådets ansvar for å koordinere den nasjonale forskningsinnsatsen, besluttet å opprette et forskningsprogram om Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling, forkortet RAMBU. Det forslaget til et slikt program som presenteres i denne rapporten, er utarbeidet på oppdrag av Områdestyret for Miljø og utvikling. Områdestyret ga også programutviklingsgruppen i mandat å utrede kunnskapsstatus og kunnskapsbehov knyttet til samfunnsvitenskapelig miljøforskning for en bærekraftig utvikling. Dette utredningsarbeidet har medført at rapporten er blitt forholdsvis omfangsrik. Rapporten ble godkjent på områdestyrets møte Sammendraget er blitt bearbeidet i tråd med områdestyrets anbefalinger. Rapporten er disponert som følger: Kapittel 1 i rapporten drøfter mandatet. Resultatet av utredningsarbeidet presenteres i kapittel 2-4. Her gjennomgås kunnskapsbehov (kapittel 2), kunnskapsstatus (kapittel 3) og aktuelle virkemidler (kapittel 4). Selve programforslaget er beskrevet i kapittel 5 som også inneholder forslag til virkemidler og en omtale av budsjett og funksjonstid. Oslo, 8. desember 2000 Lars Walløe Områdestyrets leder Miljø og utvikling Karin Refsnes Direktør Miljø og utvikling 5

6 6

7 SAMMENDRAG Miljøproblemene er ikke nye. Menneskelige aktiviteter har i årtusener medført lokale skadevirkninger i form av forurensning og ressursøding. I det moderne samfunnet er imidlertid miljøutfordringene også blitt regionale og globale. Konsekvensene av menneskelige aktiviteter er vesentlig mer dramatiske enn tidligere, både i tid og rom. St. meld. nr. 8 ( ): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand uttrykker dette slik på side 1: Årsakene til miljøproblemene er sammensatte. De største utfordringene er ikke lenger knyttet til enkelte alvorlige utslipp eller andre inngrep i miljøet, men til virkningene av utallige dagligdagse handlinger innen transport, bolig og forbruk. Miljøskadene oppstår ofte fjernt fra handlingene, både i tid og avstand. Det er imidlertid et gjennomgående trekk av vi produserer og forbruker mer enn naturen tåler, og at volumveksten mer enn oppveier virkningene av mer miljøvennlige produkter og produksjonsmetoder. Det er med andre ord betydelige utfordringer knyttet til samspillet mellom globale innsikter og lokale handlingsmuligheter. Disse må ses i sammenheng med mangelen på samsvar mellom kunnskap og handling, som i sin tur er forårsaket blant annet av lokale og globale interessekonflikter. Dette problemet kan ikke overvurderes. Mangelen på riktig kunnskap som omsettes i handling, skyldes ikke bare et mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Vi må også se på problemet som uttrykk for mangefasetterte interessekonflikter, i lys av et utvidet maktbegrep. Mange arenaer i samfunnet er dessuten preget av treghet og motvilje overfor endring. Å forstå slike fenomen er en typisk samfunnsvitenskapelig utfordring. Dersom Norge skal få til en mer bærekraftig utvikling, er det nødvendig med inngående kunnskap om rammbetingelser, virkemidler og styringsmuligheter, om forutsetningene for å realisere de politiske målsettingene om bærekraftighet. På denne bakgrunn foreslås etablering av et bredt samfunnsvitenskapelig forskningsprogram med fokus på miljøutfordringer, forvaltning av miljø- og naturressurser og en rettferdig fordeling mellom generasjonene og med formål å bidra til en bærekraftig utvikling både i nord og sør, kalt Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (RAMBU). Den oppnevnte programutviklingsgruppen foreslår følgende mål og delmål for programmet: 7

8 Mål: Programmet skal frambringe ny forskningsbasert kunnskap om rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling. Det skal stimulere til forskning som gir vesentlige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å omdanne det norske samfunnet i en mer bærekraftig retning, samtidig som det frambringer nyskapende vitenskapelige resultater. Delmål: 1. Bidra til å bygge opp og vedlikeholde faglig kompetanse på samfunnsvitenskapelige studier av miljø og bærekraftig utvikling, og til å utvikle sterke norske undervisnings- og forskningsmiljøer med internasjonal orientering. 2. Sikre at forskningsinnsatsen bidrar til videreutvikling av teori og metode 3. Styrke nettverkene mellom deltakende forskningsmiljø og mellom forskere og brukere. 4. Bidra til økt samfunnsdebatt om miljøspørsmål og bærekraftig utvikling. 5. Være handlingsorientert gjennom å satse på at programmets resultater og den ekspertise som programmet bidrar til å utvikle, blir tilgjengelig for brukere på ulike arenaer. Merknad: Reformulere? Programmet vil ha et hovedansvar for å ivareta samfunnsvitenskapelig miljøforskning i regi av Miljø og utvikling. Det skal derfor invitere til forskning omkring problemstillinger som både er viktige og relevante for brukere, og som representerer spennende og sentrale vitenskapelige utfordringer. Det skal stimuleres til forskning som gir vesentlige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å omdanne det norske samfunnet i en mer bærekraftig retning, samtidig som det frambringer nyskapende vitenskapelige resultater. Begrepet samfunnsvitenskapelig skal tolkes bredt. Det inkluderer selvsagt rettsvitenskap, men det er ønskelig også å integrere perspektiver fra tilgrensende humanistiske fagområder som historie og filosofi. KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV Norge har sterke fagmiljøer som arbeider med samfunnsvitenskapelig forskning om miljø og bærekraftig utvikling. Tidligere programsatsninger har bidratt til viktige nye innsikter omkring strategier for bærekraftig produksjon og forbruk, miljøets betydning for livskvaliteten, og makt- og styringsproblemer innenfor miljøforvaltningen. Men denne forskningen har samtidig avdekket en rekke nye forskningsutfordringer. I tillegg er de økonomiske, politiske og kulturelle betingelsene for en bærekraftig utvikling i stadig endring. Det betyr at samfunnsvitenskapelig forskning på miljø og bærekraftig utvikling må jakte på "bevegelige mål". 8

9 Med utgangspunkt i de faglige interesser og den kompetanse som finnes innenfor norsk samfunnsvitenskapelig miljøforskning framstår begrepene rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler som svært aktuelle forskningstema, både i forhold til det sektorovergripende og det sektorspesifikke. Det gjelder også når en vurderer kunnskapsbehovene, slik de framkommer for eksempel i offentlige dokumenter. Framfor alt kan en se et generelt behov for forskning som analyserer effektiviteten av ulike virkemidler på miljøfeltet. Hvordan virkemidler fungerer, og forutsetninger for gode rutiner for tilbakeføring og videreutvikling av kunnskap og erfaringer er kanskje den sentrale forskningsutfordringen på et generelt plan. I tilknytning til dette er det interessant med et fokus på likheter og forskjeller mellom tradisjonelle økonomiske og/eller juridiske virkemidler og myke virkemidler basert på media, kunnskapsspredning og frivillige avtaler. I tillegg reiser bruk av kunnskap, enten den kommer fra miljøovervåkings- og evalueringstiltak eller fra forskning, viktige og interessante utfordringer for samfunnsvitenskapelige analyser. Det gjelder for eksempel forholdet mellom makt og kunnskap, hvordan kunnskap kan gjøres relevant eller irrelevant, og organiseringen av sosiale læreprosesser i forvaltning og næringsliv. De tiltakene og utfordringene som går i mer bærekraftig retning, forutsetter betydelige endringer i det norske samfunnet og i norsk hverdagsliv. Derfor er endring interessant som tema i seg selv. Det er behov for en bedre og mer inngående forståelse av endringsprosesser og endringspotensialer. Ikke minst er det viktig med en kritisk vurdering av hva slags tempo som kan forventes ved en omlegging til mer bærekraftige mønstre. Siden sektorprinsippet er gitt så stor plass i norsk miljøpolitikk, er det viktig å fange opp forskningsutfordringer og -tema i forskjellige samfunnssektorer. Et sentralt tema er bærekraftig forbruk. Det reiser viktige forskningsspørsmål i skjæringspunktet mellom forbruk, livskvalitet og miljøbelastning, og i tilknytning til faktorer som former forbruksmønstrene og virkemidler for påvirkning av forbrukeratferd. Med fokus på mat ser en også behovet for kritiske studier av betingelsene for bærekraftig uttak av fiskeriressurser, av arealforvaltning og jordvern, og økologisk landbruk. Et annet viktig tema er bærekraftig produksjon. Her reises spørsmålet om hvordan myndighetene gjennom en effektiv virkemiddelbruk kan gjøre det mer attraktivt for bedrifter/produsenter å integrere livsløpsperspektiver i deres produktutvikling. Endringsprosesser og organisatoriske forhold er sentralt i så måte. Det kan dessuten vise seg at miljøhensyn kan kombineres konstruktivt med næringsutvikling. Betingelsene for et slikt gunstig samspill er en viktig forskningsoppgave. Samferdselssektoren bidrar vesentlig til flere av de store miljøutfordringene vi står overfor. Arealforvaltning er viktig, men vi trenger også bedre kunnskap om 9

10 drivkreftene bak veksten i mobilitet, prising av tjenester og inkludering av eksterne kostnader ved miljøbelastninger. Den siste utfordringen gjelder også på energiområdet, der det i tillegg er forskningsbehov knyttet til betydningen av organisatoriske forhold, utvikling og ibruktaking av nye alternative energikilder og -bærere og energiøkonomisering. To internasjonale temaer er særlig sentrale i denne sammenhengen. Det ene er knyttet til forskjellige avtaler som Norge inngår og forplikter seg til. Den andre handler om situasjonen i og utviklingsmulighetene for land i Sør og Øst. Russland og miljøproblemene der er tillagt en særlig vekt i norsk miljøpolitikk. Det synes å være behov for en mer kritisk vurdering av valg av virkemidler i forhold til slike utfordringer. Sterke samfunnsinteresser kan representere en hindring for en utvikling mot økt bærekraftighet, og det er viktig å identifisere og analysere disse. Samtidig er det av stor betydning å studere de strategiske mulighetene for å endre rammebetingelsene på kort og lang sikt, slik at en forbedrer sannsynligheten for en bærekraftig utvikling.i denne sammenhengen må det understrekes at et bredt samfunnsvitenskapelig forskningsprogram om miljø og bærekraftig utvikling ikke bør begrenses til forskning om virkemidler for å nå etablerte mål. Det bør også ta opp prosessene der mål settes og forholdet mellom faktiske målformuleringer og rimelige tolkninger av bærekraftig utvikling. Dette vil igjen si at kjernebegrepene "rammebetingelser" og "styringsmuligheter" ikke bør forstås for snevert. PROGRAMFORSLAGETS FORSKNINGSMESSIGE FOKUS I satsningene på samfunnsvitenskapelig miljøforskning internasjonalt finner vi et betydelig mangfold i tema, problemstillinger og tilnærminger. Vi vil særlig framheve at viljen til å støtte samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning på miljøområdet er blitt sterkere. I første rekke skyldes nok dette erkjennelsen av at problemer i tilknytning til bærekraftig utvikling må håndteres også ut fra innsikt i de økonomiske, politiske, sosiale, rettslige og kulturelle mekanismene som utgjør rammebetingelsene for å hanskes med disse problemene. Denne økte interessen knyttes ofte til et klart uttrykt ønske om å kople denne typen kunnskap til naturvitenskap og teknologi for å bidra til en sterkere tverr- og flerfaglig analyse og problemløsning. Det er et stort behov for helhetsperspektiver på miljøutfordringene og forutsetningene for en bærekraftig utvikling. Helhetsperspektivene inkluderer internasjonale og nasjonale rammebetingelser, muligheter og begrensninger forbundet med styring og bruken av virkemidler. Derfor er det viktig at samfunnsvitenskapelig forskning gis anledning til å spille en mer aktiv rolle i de kommende årene for å klarlegge utfordringenes og problemenes økonomiske, teknologiske, rettslige, sosiale og kulturelle dimensjoner, hvilke handlingsmuligheter som åpner seg i forhold til disse, 10

11 og hvordan disse handlingsmulighetene kan utnyttes. På denne måten skal samfunnsvitenskapene frambringe kunnskap som kan utnyttes i arbeidet for å skape en bærekraftig utvikling, i offentlig politikk og forvaltning, i teknologi- og næringsutvikling og i hverdagslivet. I arbeidet med omlegging av det norske samfunnet i en bærekraftig retning er det viktig med god innsikt i rammebetingelsene for en slik endring. Samfunnsvitenskapelig forskning kan bidra til å klargjøre hva som er rammebetingelser, hvordan de påvirker mulighetene for å skape økt bærekraftighet, og hva som kan gjøres for å endre rammebetingelser som internasjonale avtaler, grunnleggende rettsprinsipper, ulikhetsskapende systemer, osv. Forskningsstrategisk kan trolig rammebetingelser best klargjøres i sammenheng med studiet av endring og endringsprosesser i tilknytning til bærekraftig utvikling. Forsøk på å initiere og drive fram endringsprosesser innebærer gjerne samtidig en identifisering av hemmende og fremmende faktorer. Et for sterkt fokus på rammebetingelser isolert sett kan føre til at endring blir oppfattet som for vanskelig. På den annen side er det viktige rammebetingelser som bør studeres inngående. Det gjelder for det første endringene i den internasjonale markedssituasjonen og betydningen av økende globalisering med tilhørende mobilitet av teknologi, varer, tjenester og innsatsfaktorer. For det andre utviklingen når det gjelder den internasjonale naturressurs- og miljøsituasjonen, slik som økt knapphet på forskjellige typer naturressurser, utvikling av globale og regionale forurensningsproblemer og internasjonale avtaler om slike problemer, slik som Kyoto-avtalen. For det tredje den teknologiske utviklingen og betydningen av denne for behovet for naturressurser og presset på naturmiljøet. Her er det særlig interessant å se på hva som skjer i kjølvannet av endringene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er viktig å bidra til at kompetanse fra aksjonsforskning og handlingsorientert forskning i økende grad brukes til å fremme bærekraftig utvikling. Samtidig er det av stor betydning å få undersøkt hva endring i retning bærekraftig utvikling innebærer, framfor alt i forhold til økonomi og ny kunnskap. Hvordan utformes økonomiske argument i beslutninger om miljøforbedringer, hvilken rolle spiller de, og hvilke krav stilles til ny kunnskap som begrunnelse for omstilling? Dessuten trenger vi mer innsikt i tidsaspektet ved slike prosesser, for å bidra til mer realistiske forventninger. Muligheten for uønskede fordelingsvirkninger av virkemidler og tiltak for økt bærekraftighet innebærer ofte et legitimitetsproblem. Denne rettferdighetstenkningen kan virke som en rammebetingelse, i den mening at det ofte framstår som politisk vanskelig å sette i verk noe som kan føre til eller forsterke sosiale skjevheter eller som oppfattes slik. Dette er et godt eksempel på en type dynamikk som burde belyses bedre forskningsmessig. Hva er fordelingsvirkningene av ulike virkemidler og tiltak? Under 11

12 hvilke forutsetninger blir fordelingsargumenter et kulturelt og politisk hinder for å ta i bruk effektive miljøpolitiske tiltak? Det er i denne sammenhengen også viktig å studere fordelingen av miljøgoder og -belastninger. Kjønn er utgangspunkt for store sosiale ulikheter og vidtrekkende fortolkningsprosesser der fenomener klassifiseres som mannlig eller kvinnelig og på den måten tillegges forskjellig betydning. Internasjonalt har det lenge vært betydelig interesse for mulige kjønnsforskjeller i forhold til ressursbruk og ressursforvaltning såvel som i natursyn og naturoppfatning. Et annet aktuelt forskningsspørsmål kan være hvorvidt og hvordan miljøpolitiske saksfelt kan være kjønnet. Er de for eksempel formet av mannlige interesser og praksiser? Det er også behov for en vurdering av hvordan miljøinformasjon kommuniserer med ulike grupper av menn og kvinner. Vi har valgt å behandle de tre perspektivene Rammebetingelser Endring, endringsprosesser og endringsforsøk Kjønn som tversgående fordi de er aktuelle som elementer i alle de fire hovedtemaene som vi foreslår og som kort beskrives i det følgende. Hovedtema I: Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljøog naturressurser Dette hovedtemaet skal først og fremst stimulere til samfunnsvitenskapelig forskning som kan klarlegge mulighetene og hindringene for en bærekraftig forvaltning av miljøog naturressurser, og hva som er aktuelle strategier for å oppnå en slik ressursforvaltning og dermed ressursvern. Her er det interessante muligheter i komparative studier, mellom næringer, nasjoner og langs en Nord-Sør dimensjon Bærekraftig ressursforvaltning handler om å utvikle og iverksette økonomiske og administrative virkemidler som sikrer at de kostnadene samfunnet påføres ved bruken av miljø- og naturressursene synliggjøres for bedrifter og husholdninger. Det er viktig å etterprøve funksjonsmåten til slike virkemidler og oppfordre til kritiske vurderinger av hva som regnes som et samfunnsøkonomisk riktig nivå. Når det gjelder resirkulering og gjenbruk, har vi store teknologiske og organisatoriske utfordringer både for industriland og utviklingsland. Dette er utfordringer som bør gis en bedre forskningsmessig belysning. For å kunne forstå virkningene av økonomisk aktivitet og av miljøpolitikk på naturmiljøet, er det nødvendig ofte gjennom tverrfaglig samarbeid å modellere samvirket mellom menneskelig aktivitet og naturlige systemer. Det er også ønskelig med forskning som vurderer ressursbruk og ressursforvaltning i et bredere historisk og samfunnskritisk perspektiv. 12

13 Hovedtema II: Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling Et hovedsiktemål med dette temaområdet er at forskningen skal bidra til en kritisk vurdering av effektiviteten til tradisjonelle virkemidler, og konstruktive innspill til videreutvikling av de mest effektive virkemidlene. Dette forutsetter blant annet studier av hvordan virkemidlene blir oppfattet av de som forutsettes å reagere på dem. Her er det et klart behov for prosjekter som kombinerer innsikt fra ulike disipliner. Virkemidler må vurderes i sammenheng og i kombinasjon. Ofte vil det være slik at flere virkemidler må anvendes sammen for å oppnå den ønskede effekten. Slik sett er det ikke alltid fruktbart å vurdere virkemidler ett for ett. Både norsk og internasjonal forskning har i de siste årene vært interessert i forming, oppbygning og funksjonsmåte til det økende antallet politiske og administrative institusjoner på miljøområdet. Et annet aktuelt tema er Føre var -prinsippet som eksplisitt uttrykkes i både norske og internasjonale erklæringer og traktater. Dette prinsippet handler grunnleggende om beslutning under usikkerhet og mulighetene for å utvikle virkemidler og styringssystemer som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser. Sektoriseringen av miljøpolitikken og integrering av miljøvern på de forskjellige samfunnssektorene må skje på en måte som sikrer en helhetlig, overgripende og effektiv politikk. Herved reises viktige forskningsutfordringer. Hva betyr sektorprinsippet for arbeidsdelingen innen forvaltningen? Hvordan følges miljøhensyn opp i den regionale planleggingen og arealplanleggingen, og innenfor de forskjellige samfunnssektorene? Sektoriseringsgrepet bør ses i sammenheng med innsatsen på ulike nivå - lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det trenges blant annet undersøkelser av hvordan ulike typer av oppgaver løses på de forksjellige nivåer, og hva som kan regnes som et optimalt beslutningsnivå. Hovedtema III: Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse for en bærekraftig utvikling Formålet med dette hovedtemaet er å studere betydningen av ulike kunnskapssystemer, deres utforming og virkemåte. Det er en viktig oppgave å undersøke og karakterisere slike kunnskapssystemer i sammenheng med ulike former for miljøpolitikk, miljøforvaltning og næringsutvikling, med henblikk på å utvikle disse systemenes evne til å støtte opp om beslutninger. Viktige forskningsutfordringer er knyttet til hvorvidt et økt tilfang av kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling faktisk kommer til anvendelse. Hva hindrer og hva fremmer at kunnskap brukes til å skape endring i retning av bærekraftighet? Hvilken effekt får kunnskap dersom den kommer i motstrid til sterke samfunnsinteresser eller veletablerte tradisjoner? 13

14 Informasjon og opplysning har vært sentrale virkemidler i norsk miljøpolitikk og en viktig anvendelse av kunnskap. Vi trenger kritiske undersøkelser av hvordan informasjon om miljø og bærekraftig utvikling presenteres og, framfor alt, av hvordan den blir forstått og brukt. Det er nødvendig med forskning som kan klargjøre hvordan den hverdagslige forståelsen av betingelsene for og innholdet i en bærekraftig utvikling er formet av kulturelle forhold. I sammenheng med informasjonsarbeid og meningsdannelse er det viktig å studere medias rolle i forhold til miljøpolitikk og forståelsen av bærekraftig utvikling. Hovedtema IV: Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis Formålet med dette hovedtemaet å bidra til en bedre klargjøring av hvordan kulturelle mønstre og prosesser i hverdagslivet påvirker praksis i forhold til miljø og bærekraftighet. Derfor er det viktig å studere hvordan bærekraftig utvikling forstås og håndteres på forskjellige arenaer i samfunnet. Den mest opplagte er i tilknytning til forbruk. På individnivå trenges en mer systematisk oppbygging av kunnskap om forholdet mellom holdningsdannelse, holdning og handling under ulike betingelser og på ulike arenaer for forbrukere og hushold. På samfunnsnivå trenger vi mer kunnskap om forskjeller i livsstil og hvordan ulike forbrukskulturer utvikles, også i forhold til oppfatninger om hva som er bekvemt og riktig. Hva er grunnlaget for skifte i summen av enkeltvalg, i livsstiler og forbruksmønstre? Internasjonalt komparative studier vil her kunne yte viktige bidrag til det norske samfunns selvforståelse. Et nøktern forbruk skyldes ofte ikke miljøvennlighet, og mange som er opptatt av miljøspørsmål, bruker mye ressurser. Nøkternhet kan være tillært eller en identitet, mens miljøvennlig forbruk kan fortolkes på mange forskjellige måter. I denne sammenheng er det viktig å minne om at forholdet mellom kunnskap, mening og handling også påvirkes av den foreliggende insentiv-strukturen. Slik sett er kulturelle og historiske forhold en grunnleggende rammebetingelse for det nåværende mønster av produksjon og forbruk. Samtidig har dette betydning for hvordan virkemidler formes av politiske myndigheter, hvordan disse virkemidlene vil påvirke atferd, og for mulighetene for demokratiske politiske myndigheter til å ta i bruk virkemidler. Risikoproblematikk er sentralt i sammenheng med hverdagslige forståelser av bærekraftighet. Det skyldes ikke minst at risiko er en opplevd størrelse, selv om den også blir gjenstand for rasjonell kalkulering. Her er det betydningsfulle forskningsbehov knyttet til forståelse og håndtering av konkrete risker, knyttet til avgrensede saksfelt, slik som forurensning, genmodifisert mat, helse, rovdyr, transport og ulykker. FORSKNINGSSTRATEGISKE VIRKEMIDLER Programutviklingsgruppen har ikke tatt stilling til omfanget av det budsjett som er foreslått fra Forskningsrådet eller til berettigelsen av det. Områdestyret er imidlertid 14

15 innstilt på å vurdere en utvidelse av programperioden fra fem til ti år for å skape en god planleggings- og iverksettingshorisont for programmet. Følgende forskningsstrategiske virkemidler er særlig sentrale for å nå programmets mål: Kompetanseoppbygging, forskningsmessig kvalitet og økt internasjonalt forskningssamarbeid Høy kvalitet er selvsagt i første omgang et spørsmål om forskernes kompetanse og muligheter til å bruke gode metoder og framgangsmåter. Det er ønskelig å stimulere til god vitenskapelig publisering, gjerne med et internasjonalt publikum. Utover ordinær prosjektstøtte, doktorgrads- og postdoktorstipender, foreslår gruppen bruk av strategiske universitetsprogrammer (SUP). Fler- og tverrfaglighet RAMBU må stimulere til fler- og tverrfaglig forskning, fremfor alt mellom de forskjellige samfunnsvitenskapene (inklusive humanistiske nabofag), men også mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap/teknologi. Dette gjelder i tilknytning til alle fire hovedtema. Det er samtidig viktig at denne stimuleringen følges opp med klare krav til hvordan fler- og tverrfaglighet skal praktiseres, blant annet i forhold til prosjektledelse og publisering. Brukerinvolvering, formidling og kommunikasjon av forskningsresultater. Det må utvikles en kommunikasjonsstrategi som kombinerer god kontakt med relevante brukergrupper og formidling av resultater til dem, med god vitenskapelig publisering. I tillegg bør det formidles til allmennheten. Derigjennom kan RAMBU stimulere til debatt og fornyet gjennomtenkning av miljøproblemer og miljøpolitikk Mye av ansvaret for slike tiltak bør ligge på programnivå, ikke prosjektnivå. Det bør stimuleres til prosjekter med planlagte tiltak for brukerdeltakelse og/eller brukerdialog. Dermed kan man unngå at brukerinvolveringen først skjer ved programmets avslutning. Forskningsmessig erfaringsoppsamling og læreprosesser. Det bør inviteres til et lite antall prosjekter som kan bidra til en forskningsmessig innhenting og analyse av RAMBUs erfaringer, i første rekke knyttet til fler- /tverrfaglighet og til brukerinvolvering og brukerdialog. 15

16 16

17 KAPITTEL 1. INNLEDNING Områdestyret for Miljø og utvikling, Norges forskningsråd, vedtok høsten 1999 å sette i gang arbeid for å frambringe et forslag til et nytt samfunnsvitenskapelig program med hovedfokus på forskning knyttet til forutsetningene for en bærekraftig utvikling. Temaet for dette ble beskrevet som «Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling». Det ble oppnevnt en programutviklingsgruppe bestående av: Professor Knut Holtan Sørensen, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU (leder) Professor Geir B. Asheim, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Professor Hans Chr. Bugge, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Rådgiver Åse Bøe, Miljøverndepartementet Forsker Bjørn Kaltenborn, NINA Underdirektør Grethe Aa. Kuhnle, Fiskeridirektoratet Professor William Lafferty, ProSus Direktør Rolf Marstrander, Norsk Hydro Avdelingsdirektør Bente Meinert, Landbruksdepartementet Professor Kristi Anne Stølen, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo Frilanser Heidi Sørensen, Oslo Førsteamanuensis Mette Wik, Institutt for økonomi og samfunnsfag, NLH Rådgiver Vebjørn Wiken, Finans- og tolldepartementet Rådgiver Ole-Erik Yrvin, Barne- og familiedepartementet Spesialrådgiver Knut Bjørseth, Norges forskningsråd (observatør) Forsker Pål Næsje, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, har vært sekretær for gruppen. Fra og med 20 mai 2000 har seniorrådgiver Bent Arne Sæther, Miljøverndepartementet, fungert i stedet for Åse Bøe. Gruppen startet arbeidet ved årsskiftet 1999/2000. Programutviklingsgruppen ble gitt følgende mandat: 1 1 Norges forskningsråd, Miljø og utvikling: «Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling. Bakgrunnsnotat», / Mandatet slik det presenteres her, er redigert i forhold til notatet for å sikre leselighet og oppdatering mht. tidsfrister. Meningsinnholdet er ikke endret. 17

18 Programforslaget skal utarbeides for å dekke et stort fagområde og legge strategien i programmet. Forslaget skal være et rammedokument og brukes for en periode fram til år Forslaget bør inneholde en kortfattet kunnskapsstatus og omfatte en tematisk ramme for satsningen. Det bes om en spesifisering av viktige kunnskapsbehov innen feltet, og disse bør foreslås i prioritert rekkefølge for å kunne møte alternative budsjetter. Rammedokumentet skal årlig suppleres av handlingsplaner som til enhver tid må presisere og konkretisere aktuelle forskningsutfordringer, arbeidsoppgaver og budsjett. Forslaget skal blant annet ta utgangspunkt i Forskning for framtiden, Handlingsplan for miljø- og utviklingsforskning og andre relevante dokumenter fra Norges forskningsråds område for Miljø og utvikling (MU) og i temaer fra MUs programmer Miljø, makt og styring, senere Bærekraftig produksjon og forbruk og faglige tilnærminger som ikke dekkes av det videreførte ProSus og andre relevante programmer. Det forutsettes et nært samarbeid med programstyrene for disse programmene, samt bruk av relevante dokumenter tilrettelagt fra administrasjonen. I tillegg vises det særskilt til planlagte aktiviteter under EUs 5 rammeprogram, IHDP samt de svenske initiativene for å utarbeide en nasjonal strategi for «Forskning för hållbar utveckling» og andre internasjonale initiativ. Forslaget må ta hensyn til øvrige igangværende og planlagte aktiviteter både i MU og i andre områder. Forslaget bør inneholde råd om organiseringen av programmet og hvilke tiltak som bør brukes for å sikre fler- og tverrfaglighet i forskningen, kompetanseoppbygging, brukerperspektivet, god formidling samt råd om tiltak for å sikre god balanse mellom relevante fagdisipliner. Det bør inneholde råd om tiltak for å øke internasjonalt samarbeid på feltet. Programutviklingsgruppen fikk ingen konkret budsjettramme, men den ble bedt om å ha de samlede økonomiske rammene til «Miljø, makt og styring» og «Bærekraftig produksjon og forbruk» som et utgangspunkt. Senere har Forskningsrådet i sitt budsjettforslag for 2001 fremmet et forslag til finansieringsplan for det nye programmet. Gruppen har lagt denne planen til grunn som budsjettforslag, jfr. kap Vi vil understreke at mandatet har gitt programutviklingsgruppen en to-leddet oppgave ved å be om både et utredningsarbeid og et programforslag. Dette har gjort det nødvendig med en mer omfattende rapportering enn den som er vanlig ved programutvikling Fortolkning av mandatet I notatet som beskriver bakgrunnen for programutviklingsarbeidet, sies det at programmet vil ha et hovedansvar for ivaretakelsen av samfunnsvitenskapelig miljøforskning i regi av MU. Bakgrunnsnotatet understreker også at Fortsatt vil det 18

19 sentrale elementet i miljøforskningen og forskning for en bærekraftig utvikling måtte være basert på naturvitenskapelig forskningsinnsats. Behovet for helhetsperspektiver på miljøutfordringene og forutsetningene for en bærekraftig utvikling, som inkluderer internasjonale og nasjonale rammebetingelser, muligheter og begrensninger forbundet med styringsproblemene og bruken av virkemidler, åpner imidlertid for at samfunnsvitenskapelig forskning bør spille en mer aktiv rolle i de kommende årene for å klarlegge utfordringenes og problemenes økonomiske, teknologiske, sosiale og kulturelle dimensjoner og hvilke handlingsmuligheter som åpner seg i forhold til disse. Slik sett kan det virke som om utgangspunktet for programutviklingsarbeidet er en implisitt arbeidsdeling mellom natur- og samfunnsvitenskap, der de første diagnostiserer miljøproblemene mens de sistnevnte undersøker betingelsene for å løse dem. Den sentrale rollen til begrepene rammebetingelser, styringsproblemer og virkemidler peker klart i en slik retning. Notatet peker imidlertid også på at I en slik sammenheng bør samfunnsvitenskapelige studier være aktive bidrag til naturvitenskapelig og teknologisk forskning for å sikre flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger. En neglisjering av de økonomiske, sosiale og kulturelle aspektene forbundet med forutsetningene for en bærekraftig utvikling og håndteringen av miljøproblemene vil ikke bare medføre at de feildiagnostiseres. I tillegg risikerer man at tiltakene som iverksettes ikke virker fordi man under- og feilvurderer utfordringenes og problemenes forankring i samfunnsmessige forhold. Gruppen har valgt å tolke dette som uttrykk for at den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap skal utfordres, og at det er behov for å undersøke og problematisere denne arbeidsdelingen for å utvikle nye samarbeidsformer. Tematisk sett betyr det at programmet må invitere til denne typen analyser fordi de er strategisk viktige. Det kan for eksempel bety at det er ønskelig med prosjekter som forholder seg til naturvitenskapelige undersøkelser eller teknologiske initiativer, men også til teknologisk endrede forutsetninger og muligheter for en bærekraftig utvikling. Den mest opplagte utfordringen for programarbeidet dreier seg om avgrensning. Her gir imidlertid mandatet og bakgrunnsnotatet bare noen få holdepunkter som kan oppsummeres slik: Det er etablert et nytt samfunnsvitenskapelig energiforskningsprogram som oppfølgning av Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk (SAMRAM). Dette programmet er kalt Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi (SAMSTEMT). SAMSTEMT-perspektiver vil derfor ligge utenfor RAMBU, men andre typer av energispørsmål kan være relevante. Programforslaget skal koordineres med det faglige innholdet i videreføringen av 19

20 ProSus - Program for Research and Documentation for a Sustainable Society Områdestyret understreker i sitt vedtak at mange relevante problemstillinger er like aktuelle i sør som i nord. Gruppen synes ikke utgangspunktet her er så klart som en kunne ønske, men vi har gått ut fra at vi skal avgrense oss fra tema som naturlig hører hjemme i eksisterende programmer for utviklingsforskning. Her er det også viktig å peke på at programmet Utviklingsveier i Sør har miljø og ressursforvaltning som et av seks tematiske satsningsområder (jfr. kapittel 3.3). Programutviklingsgruppen har forsøkt å holde seg orientert om utviklingen av ProSus og arbeidet med å utvikle SAMSTEMT-programmet. Vi har notert oss at ProSus i særlig grad har påtatt seg ansvaret for den forskningsmessige oppfølgningen av Rio+, slik at denne utfordringen er mindre aktuell for vårt programforslag. SAMSTEMT ser ut til å innebære en heldig supplering på energi- og miljøområdet, noe vi skal komme tilbake til i kapittel Forholdet til Handlingsplan for miljø og utvikling Forslaget til program er også utformet ut fra hensynet til Handlingsplan for miljø og utvikling. Tid for tiltak Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (heretter forkortet RAMBU) er i henhold til denne satsningen planlagt som et relativt stort program, ut fra en strategi som legger vekt på en konsentrasjon av innsatsen på forholdsvis få programmer. Om programmet sies det spesielt at: Den overordnede målsettingen om en bærekraftig utvikling tilsier en bred og omfattende satsing for å klargjøre mulige og umulige rammebetingelser for en slik utvikling. Dette innebærer et stort behov for forskning om miljøproblemenes økonomiske, teknologiske, sosiale og kulturelle dimensjoner og handlingsmuligheter. Programmet vil konsolidere den samfunnsvitenskapelige miljøforskningen som ikke naturlig dekkes av øvrige programmer (s. 14). Videre sies i det i vedlegg 5, side 32 at målet er Å bedre kunnskapsgrunnlaget for produksjons- og forbruksmønstre som er i samsvar med naturens bæreevne og ivaretar fremtidige generasjoners muligheter til velferd og livskvalitet. Dette utdypes til å omfatte i alt ti meget brede tematiske områder. Programutviklingsgruppen vil peke på at disse målsettingene er sentrale og viktige. Samtidig representerer de en forskningsutfordring som er så omfattende at den ikke kan håndteres i full bredde innenfor de antydede budsjettrammene. De økonomiske rammene vil begrense mulighetene, slik at det er nødvendig å snevre inn og prioritere. Vi skal i denne rapporten undersøke og drøfte premissene for en slik innsnevring, som grunnlag for de prioriteringene som vil ligge til grunn for programforslaget. Med utgangspunkt i de mer overgripende strategiformuleringene i Tid for tiltak er det videre klart at RAMBU skal utformes som et handlingsorientert forskningsprogram i den mening at programmet skal ha en klar brukerorientering og rettes inn mot å 20

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling

Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling Utformingen av en nasjonal handlingsplan i lys av Agenda 21 Av Morten Nordskag, ProSus/SUM Konferanse om bærekraftig utvikling, 20 februar 2003 Statssekretærutvalget

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

PROGRAMNOTAT

PROGRAMNOTAT PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Universitetskommunen Trondheim 3.0 Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Regional satsing for forskningsbasert innovasjon (REGIONSTSING) 2017-2019 oppdatert 7.9.2016 Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon N! Endringer per 7.9:

Detaljer

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018 Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som

Detaljer

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

11 Barne- og familiedepartementet

11 Barne- og familiedepartementet 11 Barne- og familiedepartementet 11.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 16/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 16/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 16/3478-4 Dato: 31.01.2017 BÆREKRAFTUTVALG MANDAT OG ORGANISERING Vedlegg: Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen mandat for Bærekraftutvalget

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Regionplan Agder 2030

Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet Songdalen, 26. september 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional planmyndighet

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer