Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling"

Transkript

1 Området for miljø og utvikling Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling Utredning av og forslag til et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram for miljø og bærekraftig utvikling 1

2 Copyright Norges forskningsråd 2001 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 300 Grafisk design omslag: Dana Strandli Oslo, januar 2001 ISBN

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 5 SAMMENDRAG... 7 KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV... 8 PROGRAMFORSLAGETS FORSKNINGSMESSIGE FOKUS Hovedtema I: Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser...12 Hovedtema II: Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling...13 Hovedtema III: Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse for en bærekraftig utvikling...13 Hovedtema IV: Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis...14 FORSKNINGSSTRATEGISKE VIRKEMIDLER KAPITTEL 1. INNLEDNING Fortolkning av mandatet Forholdet til Handlingsplan for miljø og utvikling Miljøforskning og bærekraftig utvikling Opplegg og gjennomføring KAPITTEL 2. MILJØPROBLEMER, KUNNSKAPSBEHOV OG FORSKNINGSUTFORDRINGER I NORSK POLITIKK FOR EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING Noen hovedlinjer i offisiell norsk miljøpolitikk Forbruk, mat og forvaltning av naturressurser Produksjon og næringsliv Samferdsel Energi Globalisering og internasjonale avtaler Oppsummering KAPITTEL 3. KUNNSKAPSSTATUS OG KOMPETANSERESSURSER FOR SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNING OM MILJØ OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kort om kunnskapsstatus og forskningsinteresser Tilgrensende programmer i Forskningsrådet Forskningsprogrammer i andre land og i EU Det norske forskningsmiljøet Oppsummering FORSKNINGSPOLITISKE UTFORDRINGER: TVERRFAGLIGHET OG BRUKERORIENTERING

4 4.1. Fler- og tverrfaglighet i forskningen om miljø og bærekraftig utvikling Brukerinvolvering, formidling og kommunikasjon av forskningsresultater Oppsummering KAPITTEL 5. PROGRAMFORSLAG: TILNÆRMING, TEMA OG ORGANISERING Programmets overordnede mål, faglige innretning og innhold Faglige hovedtema og programmets innretning og innhold Tversgående perspektiver: Rammebetingelser, endringsprosesser for bærekraftighet og kjønn Hovedtema I: Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser Hovedtema II: Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling Hovedtema III: Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse for en bærekraftig utvikling Hovedtema IV: Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis Programmets organisering og strategier Kompetanseoppbygging, forskningsmessig kvalitet og økt internasjonalt forskningssamarbeid Fler- og tverrfaglighet Brukerinvolvering og formidling Forskningsmessig erfaringsoppsamling og læreprosesser Budsjettforslag og handlingsplaner Oppsummering VEDLEGG 1. OVERSIKT OVER POTENSIELT TILGRENSENDE PROGRAMMER I FORSKNINGSRÅDET a. Energi og miljø - SAMRAM og SAMSTEMT...95 b. ProSus...96 c. Bærekraftig produksjon og forbruk...96 d. Landskap i endring...97 e. Miljø, makt og styring...98 f. Miljøbetinget livskvalitet...98 g. Miljørett...99 h. Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør...99 i. Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa j. Programmer under Kultur og samfunn VEDLEGG 2. KORT OVERSIKT OVER RELEVANT FORSKNING INNENFOR EUS RAMMEPROGRAMMER

5 FORORD Forskning knyttet til forutsetningene for en bærekraftig utvikling er et høyt prioritert ansvars- og arbeidsfelt for Områdestyret for miljø og utvikling og Norges forskningsråd. Områdestyret har etter en samlet vurdering av sitt faglige ansvar for å stimulere forskning om bærekraftig utvikling og Forskningsrådets ansvar for å koordinere den nasjonale forskningsinnsatsen, besluttet å opprette et forskningsprogram om Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling, forkortet RAMBU. Det forslaget til et slikt program som presenteres i denne rapporten, er utarbeidet på oppdrag av Områdestyret for Miljø og utvikling. Områdestyret ga også programutviklingsgruppen i mandat å utrede kunnskapsstatus og kunnskapsbehov knyttet til samfunnsvitenskapelig miljøforskning for en bærekraftig utvikling. Dette utredningsarbeidet har medført at rapporten er blitt forholdsvis omfangsrik. Rapporten ble godkjent på områdestyrets møte Sammendraget er blitt bearbeidet i tråd med områdestyrets anbefalinger. Rapporten er disponert som følger: Kapittel 1 i rapporten drøfter mandatet. Resultatet av utredningsarbeidet presenteres i kapittel 2-4. Her gjennomgås kunnskapsbehov (kapittel 2), kunnskapsstatus (kapittel 3) og aktuelle virkemidler (kapittel 4). Selve programforslaget er beskrevet i kapittel 5 som også inneholder forslag til virkemidler og en omtale av budsjett og funksjonstid. Oslo, 8. desember 2000 Lars Walløe Områdestyrets leder Miljø og utvikling Karin Refsnes Direktør Miljø og utvikling 5

6 6

7 SAMMENDRAG Miljøproblemene er ikke nye. Menneskelige aktiviteter har i årtusener medført lokale skadevirkninger i form av forurensning og ressursøding. I det moderne samfunnet er imidlertid miljøutfordringene også blitt regionale og globale. Konsekvensene av menneskelige aktiviteter er vesentlig mer dramatiske enn tidligere, både i tid og rom. St. meld. nr. 8 ( ): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand uttrykker dette slik på side 1: Årsakene til miljøproblemene er sammensatte. De største utfordringene er ikke lenger knyttet til enkelte alvorlige utslipp eller andre inngrep i miljøet, men til virkningene av utallige dagligdagse handlinger innen transport, bolig og forbruk. Miljøskadene oppstår ofte fjernt fra handlingene, både i tid og avstand. Det er imidlertid et gjennomgående trekk av vi produserer og forbruker mer enn naturen tåler, og at volumveksten mer enn oppveier virkningene av mer miljøvennlige produkter og produksjonsmetoder. Det er med andre ord betydelige utfordringer knyttet til samspillet mellom globale innsikter og lokale handlingsmuligheter. Disse må ses i sammenheng med mangelen på samsvar mellom kunnskap og handling, som i sin tur er forårsaket blant annet av lokale og globale interessekonflikter. Dette problemet kan ikke overvurderes. Mangelen på riktig kunnskap som omsettes i handling, skyldes ikke bare et mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Vi må også se på problemet som uttrykk for mangefasetterte interessekonflikter, i lys av et utvidet maktbegrep. Mange arenaer i samfunnet er dessuten preget av treghet og motvilje overfor endring. Å forstå slike fenomen er en typisk samfunnsvitenskapelig utfordring. Dersom Norge skal få til en mer bærekraftig utvikling, er det nødvendig med inngående kunnskap om rammbetingelser, virkemidler og styringsmuligheter, om forutsetningene for å realisere de politiske målsettingene om bærekraftighet. På denne bakgrunn foreslås etablering av et bredt samfunnsvitenskapelig forskningsprogram med fokus på miljøutfordringer, forvaltning av miljø- og naturressurser og en rettferdig fordeling mellom generasjonene og med formål å bidra til en bærekraftig utvikling både i nord og sør, kalt Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (RAMBU). Den oppnevnte programutviklingsgruppen foreslår følgende mål og delmål for programmet: 7

8 Mål: Programmet skal frambringe ny forskningsbasert kunnskap om rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling. Det skal stimulere til forskning som gir vesentlige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å omdanne det norske samfunnet i en mer bærekraftig retning, samtidig som det frambringer nyskapende vitenskapelige resultater. Delmål: 1. Bidra til å bygge opp og vedlikeholde faglig kompetanse på samfunnsvitenskapelige studier av miljø og bærekraftig utvikling, og til å utvikle sterke norske undervisnings- og forskningsmiljøer med internasjonal orientering. 2. Sikre at forskningsinnsatsen bidrar til videreutvikling av teori og metode 3. Styrke nettverkene mellom deltakende forskningsmiljø og mellom forskere og brukere. 4. Bidra til økt samfunnsdebatt om miljøspørsmål og bærekraftig utvikling. 5. Være handlingsorientert gjennom å satse på at programmets resultater og den ekspertise som programmet bidrar til å utvikle, blir tilgjengelig for brukere på ulike arenaer. Merknad: Reformulere? Programmet vil ha et hovedansvar for å ivareta samfunnsvitenskapelig miljøforskning i regi av Miljø og utvikling. Det skal derfor invitere til forskning omkring problemstillinger som både er viktige og relevante for brukere, og som representerer spennende og sentrale vitenskapelige utfordringer. Det skal stimuleres til forskning som gir vesentlige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å omdanne det norske samfunnet i en mer bærekraftig retning, samtidig som det frambringer nyskapende vitenskapelige resultater. Begrepet samfunnsvitenskapelig skal tolkes bredt. Det inkluderer selvsagt rettsvitenskap, men det er ønskelig også å integrere perspektiver fra tilgrensende humanistiske fagområder som historie og filosofi. KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV Norge har sterke fagmiljøer som arbeider med samfunnsvitenskapelig forskning om miljø og bærekraftig utvikling. Tidligere programsatsninger har bidratt til viktige nye innsikter omkring strategier for bærekraftig produksjon og forbruk, miljøets betydning for livskvaliteten, og makt- og styringsproblemer innenfor miljøforvaltningen. Men denne forskningen har samtidig avdekket en rekke nye forskningsutfordringer. I tillegg er de økonomiske, politiske og kulturelle betingelsene for en bærekraftig utvikling i stadig endring. Det betyr at samfunnsvitenskapelig forskning på miljø og bærekraftig utvikling må jakte på "bevegelige mål". 8

9 Med utgangspunkt i de faglige interesser og den kompetanse som finnes innenfor norsk samfunnsvitenskapelig miljøforskning framstår begrepene rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler som svært aktuelle forskningstema, både i forhold til det sektorovergripende og det sektorspesifikke. Det gjelder også når en vurderer kunnskapsbehovene, slik de framkommer for eksempel i offentlige dokumenter. Framfor alt kan en se et generelt behov for forskning som analyserer effektiviteten av ulike virkemidler på miljøfeltet. Hvordan virkemidler fungerer, og forutsetninger for gode rutiner for tilbakeføring og videreutvikling av kunnskap og erfaringer er kanskje den sentrale forskningsutfordringen på et generelt plan. I tilknytning til dette er det interessant med et fokus på likheter og forskjeller mellom tradisjonelle økonomiske og/eller juridiske virkemidler og myke virkemidler basert på media, kunnskapsspredning og frivillige avtaler. I tillegg reiser bruk av kunnskap, enten den kommer fra miljøovervåkings- og evalueringstiltak eller fra forskning, viktige og interessante utfordringer for samfunnsvitenskapelige analyser. Det gjelder for eksempel forholdet mellom makt og kunnskap, hvordan kunnskap kan gjøres relevant eller irrelevant, og organiseringen av sosiale læreprosesser i forvaltning og næringsliv. De tiltakene og utfordringene som går i mer bærekraftig retning, forutsetter betydelige endringer i det norske samfunnet og i norsk hverdagsliv. Derfor er endring interessant som tema i seg selv. Det er behov for en bedre og mer inngående forståelse av endringsprosesser og endringspotensialer. Ikke minst er det viktig med en kritisk vurdering av hva slags tempo som kan forventes ved en omlegging til mer bærekraftige mønstre. Siden sektorprinsippet er gitt så stor plass i norsk miljøpolitikk, er det viktig å fange opp forskningsutfordringer og -tema i forskjellige samfunnssektorer. Et sentralt tema er bærekraftig forbruk. Det reiser viktige forskningsspørsmål i skjæringspunktet mellom forbruk, livskvalitet og miljøbelastning, og i tilknytning til faktorer som former forbruksmønstrene og virkemidler for påvirkning av forbrukeratferd. Med fokus på mat ser en også behovet for kritiske studier av betingelsene for bærekraftig uttak av fiskeriressurser, av arealforvaltning og jordvern, og økologisk landbruk. Et annet viktig tema er bærekraftig produksjon. Her reises spørsmålet om hvordan myndighetene gjennom en effektiv virkemiddelbruk kan gjøre det mer attraktivt for bedrifter/produsenter å integrere livsløpsperspektiver i deres produktutvikling. Endringsprosesser og organisatoriske forhold er sentralt i så måte. Det kan dessuten vise seg at miljøhensyn kan kombineres konstruktivt med næringsutvikling. Betingelsene for et slikt gunstig samspill er en viktig forskningsoppgave. Samferdselssektoren bidrar vesentlig til flere av de store miljøutfordringene vi står overfor. Arealforvaltning er viktig, men vi trenger også bedre kunnskap om 9

10 drivkreftene bak veksten i mobilitet, prising av tjenester og inkludering av eksterne kostnader ved miljøbelastninger. Den siste utfordringen gjelder også på energiområdet, der det i tillegg er forskningsbehov knyttet til betydningen av organisatoriske forhold, utvikling og ibruktaking av nye alternative energikilder og -bærere og energiøkonomisering. To internasjonale temaer er særlig sentrale i denne sammenhengen. Det ene er knyttet til forskjellige avtaler som Norge inngår og forplikter seg til. Den andre handler om situasjonen i og utviklingsmulighetene for land i Sør og Øst. Russland og miljøproblemene der er tillagt en særlig vekt i norsk miljøpolitikk. Det synes å være behov for en mer kritisk vurdering av valg av virkemidler i forhold til slike utfordringer. Sterke samfunnsinteresser kan representere en hindring for en utvikling mot økt bærekraftighet, og det er viktig å identifisere og analysere disse. Samtidig er det av stor betydning å studere de strategiske mulighetene for å endre rammebetingelsene på kort og lang sikt, slik at en forbedrer sannsynligheten for en bærekraftig utvikling.i denne sammenhengen må det understrekes at et bredt samfunnsvitenskapelig forskningsprogram om miljø og bærekraftig utvikling ikke bør begrenses til forskning om virkemidler for å nå etablerte mål. Det bør også ta opp prosessene der mål settes og forholdet mellom faktiske målformuleringer og rimelige tolkninger av bærekraftig utvikling. Dette vil igjen si at kjernebegrepene "rammebetingelser" og "styringsmuligheter" ikke bør forstås for snevert. PROGRAMFORSLAGETS FORSKNINGSMESSIGE FOKUS I satsningene på samfunnsvitenskapelig miljøforskning internasjonalt finner vi et betydelig mangfold i tema, problemstillinger og tilnærminger. Vi vil særlig framheve at viljen til å støtte samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning på miljøområdet er blitt sterkere. I første rekke skyldes nok dette erkjennelsen av at problemer i tilknytning til bærekraftig utvikling må håndteres også ut fra innsikt i de økonomiske, politiske, sosiale, rettslige og kulturelle mekanismene som utgjør rammebetingelsene for å hanskes med disse problemene. Denne økte interessen knyttes ofte til et klart uttrykt ønske om å kople denne typen kunnskap til naturvitenskap og teknologi for å bidra til en sterkere tverr- og flerfaglig analyse og problemløsning. Det er et stort behov for helhetsperspektiver på miljøutfordringene og forutsetningene for en bærekraftig utvikling. Helhetsperspektivene inkluderer internasjonale og nasjonale rammebetingelser, muligheter og begrensninger forbundet med styring og bruken av virkemidler. Derfor er det viktig at samfunnsvitenskapelig forskning gis anledning til å spille en mer aktiv rolle i de kommende årene for å klarlegge utfordringenes og problemenes økonomiske, teknologiske, rettslige, sosiale og kulturelle dimensjoner, hvilke handlingsmuligheter som åpner seg i forhold til disse, 10

11 og hvordan disse handlingsmulighetene kan utnyttes. På denne måten skal samfunnsvitenskapene frambringe kunnskap som kan utnyttes i arbeidet for å skape en bærekraftig utvikling, i offentlig politikk og forvaltning, i teknologi- og næringsutvikling og i hverdagslivet. I arbeidet med omlegging av det norske samfunnet i en bærekraftig retning er det viktig med god innsikt i rammebetingelsene for en slik endring. Samfunnsvitenskapelig forskning kan bidra til å klargjøre hva som er rammebetingelser, hvordan de påvirker mulighetene for å skape økt bærekraftighet, og hva som kan gjøres for å endre rammebetingelser som internasjonale avtaler, grunnleggende rettsprinsipper, ulikhetsskapende systemer, osv. Forskningsstrategisk kan trolig rammebetingelser best klargjøres i sammenheng med studiet av endring og endringsprosesser i tilknytning til bærekraftig utvikling. Forsøk på å initiere og drive fram endringsprosesser innebærer gjerne samtidig en identifisering av hemmende og fremmende faktorer. Et for sterkt fokus på rammebetingelser isolert sett kan føre til at endring blir oppfattet som for vanskelig. På den annen side er det viktige rammebetingelser som bør studeres inngående. Det gjelder for det første endringene i den internasjonale markedssituasjonen og betydningen av økende globalisering med tilhørende mobilitet av teknologi, varer, tjenester og innsatsfaktorer. For det andre utviklingen når det gjelder den internasjonale naturressurs- og miljøsituasjonen, slik som økt knapphet på forskjellige typer naturressurser, utvikling av globale og regionale forurensningsproblemer og internasjonale avtaler om slike problemer, slik som Kyoto-avtalen. For det tredje den teknologiske utviklingen og betydningen av denne for behovet for naturressurser og presset på naturmiljøet. Her er det særlig interessant å se på hva som skjer i kjølvannet av endringene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er viktig å bidra til at kompetanse fra aksjonsforskning og handlingsorientert forskning i økende grad brukes til å fremme bærekraftig utvikling. Samtidig er det av stor betydning å få undersøkt hva endring i retning bærekraftig utvikling innebærer, framfor alt i forhold til økonomi og ny kunnskap. Hvordan utformes økonomiske argument i beslutninger om miljøforbedringer, hvilken rolle spiller de, og hvilke krav stilles til ny kunnskap som begrunnelse for omstilling? Dessuten trenger vi mer innsikt i tidsaspektet ved slike prosesser, for å bidra til mer realistiske forventninger. Muligheten for uønskede fordelingsvirkninger av virkemidler og tiltak for økt bærekraftighet innebærer ofte et legitimitetsproblem. Denne rettferdighetstenkningen kan virke som en rammebetingelse, i den mening at det ofte framstår som politisk vanskelig å sette i verk noe som kan føre til eller forsterke sosiale skjevheter eller som oppfattes slik. Dette er et godt eksempel på en type dynamikk som burde belyses bedre forskningsmessig. Hva er fordelingsvirkningene av ulike virkemidler og tiltak? Under 11

12 hvilke forutsetninger blir fordelingsargumenter et kulturelt og politisk hinder for å ta i bruk effektive miljøpolitiske tiltak? Det er i denne sammenhengen også viktig å studere fordelingen av miljøgoder og -belastninger. Kjønn er utgangspunkt for store sosiale ulikheter og vidtrekkende fortolkningsprosesser der fenomener klassifiseres som mannlig eller kvinnelig og på den måten tillegges forskjellig betydning. Internasjonalt har det lenge vært betydelig interesse for mulige kjønnsforskjeller i forhold til ressursbruk og ressursforvaltning såvel som i natursyn og naturoppfatning. Et annet aktuelt forskningsspørsmål kan være hvorvidt og hvordan miljøpolitiske saksfelt kan være kjønnet. Er de for eksempel formet av mannlige interesser og praksiser? Det er også behov for en vurdering av hvordan miljøinformasjon kommuniserer med ulike grupper av menn og kvinner. Vi har valgt å behandle de tre perspektivene Rammebetingelser Endring, endringsprosesser og endringsforsøk Kjønn som tversgående fordi de er aktuelle som elementer i alle de fire hovedtemaene som vi foreslår og som kort beskrives i det følgende. Hovedtema I: Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljøog naturressurser Dette hovedtemaet skal først og fremst stimulere til samfunnsvitenskapelig forskning som kan klarlegge mulighetene og hindringene for en bærekraftig forvaltning av miljøog naturressurser, og hva som er aktuelle strategier for å oppnå en slik ressursforvaltning og dermed ressursvern. Her er det interessante muligheter i komparative studier, mellom næringer, nasjoner og langs en Nord-Sør dimensjon Bærekraftig ressursforvaltning handler om å utvikle og iverksette økonomiske og administrative virkemidler som sikrer at de kostnadene samfunnet påføres ved bruken av miljø- og naturressursene synliggjøres for bedrifter og husholdninger. Det er viktig å etterprøve funksjonsmåten til slike virkemidler og oppfordre til kritiske vurderinger av hva som regnes som et samfunnsøkonomisk riktig nivå. Når det gjelder resirkulering og gjenbruk, har vi store teknologiske og organisatoriske utfordringer både for industriland og utviklingsland. Dette er utfordringer som bør gis en bedre forskningsmessig belysning. For å kunne forstå virkningene av økonomisk aktivitet og av miljøpolitikk på naturmiljøet, er det nødvendig ofte gjennom tverrfaglig samarbeid å modellere samvirket mellom menneskelig aktivitet og naturlige systemer. Det er også ønskelig med forskning som vurderer ressursbruk og ressursforvaltning i et bredere historisk og samfunnskritisk perspektiv. 12

13 Hovedtema II: Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling Et hovedsiktemål med dette temaområdet er at forskningen skal bidra til en kritisk vurdering av effektiviteten til tradisjonelle virkemidler, og konstruktive innspill til videreutvikling av de mest effektive virkemidlene. Dette forutsetter blant annet studier av hvordan virkemidlene blir oppfattet av de som forutsettes å reagere på dem. Her er det et klart behov for prosjekter som kombinerer innsikt fra ulike disipliner. Virkemidler må vurderes i sammenheng og i kombinasjon. Ofte vil det være slik at flere virkemidler må anvendes sammen for å oppnå den ønskede effekten. Slik sett er det ikke alltid fruktbart å vurdere virkemidler ett for ett. Både norsk og internasjonal forskning har i de siste årene vært interessert i forming, oppbygning og funksjonsmåte til det økende antallet politiske og administrative institusjoner på miljøområdet. Et annet aktuelt tema er Føre var -prinsippet som eksplisitt uttrykkes i både norske og internasjonale erklæringer og traktater. Dette prinsippet handler grunnleggende om beslutning under usikkerhet og mulighetene for å utvikle virkemidler og styringssystemer som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser. Sektoriseringen av miljøpolitikken og integrering av miljøvern på de forskjellige samfunnssektorene må skje på en måte som sikrer en helhetlig, overgripende og effektiv politikk. Herved reises viktige forskningsutfordringer. Hva betyr sektorprinsippet for arbeidsdelingen innen forvaltningen? Hvordan følges miljøhensyn opp i den regionale planleggingen og arealplanleggingen, og innenfor de forskjellige samfunnssektorene? Sektoriseringsgrepet bør ses i sammenheng med innsatsen på ulike nivå - lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det trenges blant annet undersøkelser av hvordan ulike typer av oppgaver løses på de forksjellige nivåer, og hva som kan regnes som et optimalt beslutningsnivå. Hovedtema III: Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse for en bærekraftig utvikling Formålet med dette hovedtemaet er å studere betydningen av ulike kunnskapssystemer, deres utforming og virkemåte. Det er en viktig oppgave å undersøke og karakterisere slike kunnskapssystemer i sammenheng med ulike former for miljøpolitikk, miljøforvaltning og næringsutvikling, med henblikk på å utvikle disse systemenes evne til å støtte opp om beslutninger. Viktige forskningsutfordringer er knyttet til hvorvidt et økt tilfang av kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling faktisk kommer til anvendelse. Hva hindrer og hva fremmer at kunnskap brukes til å skape endring i retning av bærekraftighet? Hvilken effekt får kunnskap dersom den kommer i motstrid til sterke samfunnsinteresser eller veletablerte tradisjoner? 13

14 Informasjon og opplysning har vært sentrale virkemidler i norsk miljøpolitikk og en viktig anvendelse av kunnskap. Vi trenger kritiske undersøkelser av hvordan informasjon om miljø og bærekraftig utvikling presenteres og, framfor alt, av hvordan den blir forstått og brukt. Det er nødvendig med forskning som kan klargjøre hvordan den hverdagslige forståelsen av betingelsene for og innholdet i en bærekraftig utvikling er formet av kulturelle forhold. I sammenheng med informasjonsarbeid og meningsdannelse er det viktig å studere medias rolle i forhold til miljøpolitikk og forståelsen av bærekraftig utvikling. Hovedtema IV: Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis Formålet med dette hovedtemaet å bidra til en bedre klargjøring av hvordan kulturelle mønstre og prosesser i hverdagslivet påvirker praksis i forhold til miljø og bærekraftighet. Derfor er det viktig å studere hvordan bærekraftig utvikling forstås og håndteres på forskjellige arenaer i samfunnet. Den mest opplagte er i tilknytning til forbruk. På individnivå trenges en mer systematisk oppbygging av kunnskap om forholdet mellom holdningsdannelse, holdning og handling under ulike betingelser og på ulike arenaer for forbrukere og hushold. På samfunnsnivå trenger vi mer kunnskap om forskjeller i livsstil og hvordan ulike forbrukskulturer utvikles, også i forhold til oppfatninger om hva som er bekvemt og riktig. Hva er grunnlaget for skifte i summen av enkeltvalg, i livsstiler og forbruksmønstre? Internasjonalt komparative studier vil her kunne yte viktige bidrag til det norske samfunns selvforståelse. Et nøktern forbruk skyldes ofte ikke miljøvennlighet, og mange som er opptatt av miljøspørsmål, bruker mye ressurser. Nøkternhet kan være tillært eller en identitet, mens miljøvennlig forbruk kan fortolkes på mange forskjellige måter. I denne sammenheng er det viktig å minne om at forholdet mellom kunnskap, mening og handling også påvirkes av den foreliggende insentiv-strukturen. Slik sett er kulturelle og historiske forhold en grunnleggende rammebetingelse for det nåværende mønster av produksjon og forbruk. Samtidig har dette betydning for hvordan virkemidler formes av politiske myndigheter, hvordan disse virkemidlene vil påvirke atferd, og for mulighetene for demokratiske politiske myndigheter til å ta i bruk virkemidler. Risikoproblematikk er sentralt i sammenheng med hverdagslige forståelser av bærekraftighet. Det skyldes ikke minst at risiko er en opplevd størrelse, selv om den også blir gjenstand for rasjonell kalkulering. Her er det betydningsfulle forskningsbehov knyttet til forståelse og håndtering av konkrete risker, knyttet til avgrensede saksfelt, slik som forurensning, genmodifisert mat, helse, rovdyr, transport og ulykker. FORSKNINGSSTRATEGISKE VIRKEMIDLER Programutviklingsgruppen har ikke tatt stilling til omfanget av det budsjett som er foreslått fra Forskningsrådet eller til berettigelsen av det. Områdestyret er imidlertid 14

15 innstilt på å vurdere en utvidelse av programperioden fra fem til ti år for å skape en god planleggings- og iverksettingshorisont for programmet. Følgende forskningsstrategiske virkemidler er særlig sentrale for å nå programmets mål: Kompetanseoppbygging, forskningsmessig kvalitet og økt internasjonalt forskningssamarbeid Høy kvalitet er selvsagt i første omgang et spørsmål om forskernes kompetanse og muligheter til å bruke gode metoder og framgangsmåter. Det er ønskelig å stimulere til god vitenskapelig publisering, gjerne med et internasjonalt publikum. Utover ordinær prosjektstøtte, doktorgrads- og postdoktorstipender, foreslår gruppen bruk av strategiske universitetsprogrammer (SUP). Fler- og tverrfaglighet RAMBU må stimulere til fler- og tverrfaglig forskning, fremfor alt mellom de forskjellige samfunnsvitenskapene (inklusive humanistiske nabofag), men også mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap/teknologi. Dette gjelder i tilknytning til alle fire hovedtema. Det er samtidig viktig at denne stimuleringen følges opp med klare krav til hvordan fler- og tverrfaglighet skal praktiseres, blant annet i forhold til prosjektledelse og publisering. Brukerinvolvering, formidling og kommunikasjon av forskningsresultater. Det må utvikles en kommunikasjonsstrategi som kombinerer god kontakt med relevante brukergrupper og formidling av resultater til dem, med god vitenskapelig publisering. I tillegg bør det formidles til allmennheten. Derigjennom kan RAMBU stimulere til debatt og fornyet gjennomtenkning av miljøproblemer og miljøpolitikk Mye av ansvaret for slike tiltak bør ligge på programnivå, ikke prosjektnivå. Det bør stimuleres til prosjekter med planlagte tiltak for brukerdeltakelse og/eller brukerdialog. Dermed kan man unngå at brukerinvolveringen først skjer ved programmets avslutning. Forskningsmessig erfaringsoppsamling og læreprosesser. Det bør inviteres til et lite antall prosjekter som kan bidra til en forskningsmessig innhenting og analyse av RAMBUs erfaringer, i første rekke knyttet til fler- /tverrfaglighet og til brukerinvolvering og brukerdialog. 15

16 16

17 KAPITTEL 1. INNLEDNING Områdestyret for Miljø og utvikling, Norges forskningsråd, vedtok høsten 1999 å sette i gang arbeid for å frambringe et forslag til et nytt samfunnsvitenskapelig program med hovedfokus på forskning knyttet til forutsetningene for en bærekraftig utvikling. Temaet for dette ble beskrevet som «Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling». Det ble oppnevnt en programutviklingsgruppe bestående av: Professor Knut Holtan Sørensen, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU (leder) Professor Geir B. Asheim, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Professor Hans Chr. Bugge, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Rådgiver Åse Bøe, Miljøverndepartementet Forsker Bjørn Kaltenborn, NINA Underdirektør Grethe Aa. Kuhnle, Fiskeridirektoratet Professor William Lafferty, ProSus Direktør Rolf Marstrander, Norsk Hydro Avdelingsdirektør Bente Meinert, Landbruksdepartementet Professor Kristi Anne Stølen, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo Frilanser Heidi Sørensen, Oslo Førsteamanuensis Mette Wik, Institutt for økonomi og samfunnsfag, NLH Rådgiver Vebjørn Wiken, Finans- og tolldepartementet Rådgiver Ole-Erik Yrvin, Barne- og familiedepartementet Spesialrådgiver Knut Bjørseth, Norges forskningsråd (observatør) Forsker Pål Næsje, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, har vært sekretær for gruppen. Fra og med 20 mai 2000 har seniorrådgiver Bent Arne Sæther, Miljøverndepartementet, fungert i stedet for Åse Bøe. Gruppen startet arbeidet ved årsskiftet 1999/2000. Programutviklingsgruppen ble gitt følgende mandat: 1 1 Norges forskningsråd, Miljø og utvikling: «Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling. Bakgrunnsnotat», / Mandatet slik det presenteres her, er redigert i forhold til notatet for å sikre leselighet og oppdatering mht. tidsfrister. Meningsinnholdet er ikke endret. 17

18 Programforslaget skal utarbeides for å dekke et stort fagområde og legge strategien i programmet. Forslaget skal være et rammedokument og brukes for en periode fram til år Forslaget bør inneholde en kortfattet kunnskapsstatus og omfatte en tematisk ramme for satsningen. Det bes om en spesifisering av viktige kunnskapsbehov innen feltet, og disse bør foreslås i prioritert rekkefølge for å kunne møte alternative budsjetter. Rammedokumentet skal årlig suppleres av handlingsplaner som til enhver tid må presisere og konkretisere aktuelle forskningsutfordringer, arbeidsoppgaver og budsjett. Forslaget skal blant annet ta utgangspunkt i Forskning for framtiden, Handlingsplan for miljø- og utviklingsforskning og andre relevante dokumenter fra Norges forskningsråds område for Miljø og utvikling (MU) og i temaer fra MUs programmer Miljø, makt og styring, senere Bærekraftig produksjon og forbruk og faglige tilnærminger som ikke dekkes av det videreførte ProSus og andre relevante programmer. Det forutsettes et nært samarbeid med programstyrene for disse programmene, samt bruk av relevante dokumenter tilrettelagt fra administrasjonen. I tillegg vises det særskilt til planlagte aktiviteter under EUs 5 rammeprogram, IHDP samt de svenske initiativene for å utarbeide en nasjonal strategi for «Forskning för hållbar utveckling» og andre internasjonale initiativ. Forslaget må ta hensyn til øvrige igangværende og planlagte aktiviteter både i MU og i andre områder. Forslaget bør inneholde råd om organiseringen av programmet og hvilke tiltak som bør brukes for å sikre fler- og tverrfaglighet i forskningen, kompetanseoppbygging, brukerperspektivet, god formidling samt råd om tiltak for å sikre god balanse mellom relevante fagdisipliner. Det bør inneholde råd om tiltak for å øke internasjonalt samarbeid på feltet. Programutviklingsgruppen fikk ingen konkret budsjettramme, men den ble bedt om å ha de samlede økonomiske rammene til «Miljø, makt og styring» og «Bærekraftig produksjon og forbruk» som et utgangspunkt. Senere har Forskningsrådet i sitt budsjettforslag for 2001 fremmet et forslag til finansieringsplan for det nye programmet. Gruppen har lagt denne planen til grunn som budsjettforslag, jfr. kap Vi vil understreke at mandatet har gitt programutviklingsgruppen en to-leddet oppgave ved å be om både et utredningsarbeid og et programforslag. Dette har gjort det nødvendig med en mer omfattende rapportering enn den som er vanlig ved programutvikling Fortolkning av mandatet I notatet som beskriver bakgrunnen for programutviklingsarbeidet, sies det at programmet vil ha et hovedansvar for ivaretakelsen av samfunnsvitenskapelig miljøforskning i regi av MU. Bakgrunnsnotatet understreker også at Fortsatt vil det 18

19 sentrale elementet i miljøforskningen og forskning for en bærekraftig utvikling måtte være basert på naturvitenskapelig forskningsinnsats. Behovet for helhetsperspektiver på miljøutfordringene og forutsetningene for en bærekraftig utvikling, som inkluderer internasjonale og nasjonale rammebetingelser, muligheter og begrensninger forbundet med styringsproblemene og bruken av virkemidler, åpner imidlertid for at samfunnsvitenskapelig forskning bør spille en mer aktiv rolle i de kommende årene for å klarlegge utfordringenes og problemenes økonomiske, teknologiske, sosiale og kulturelle dimensjoner og hvilke handlingsmuligheter som åpner seg i forhold til disse. Slik sett kan det virke som om utgangspunktet for programutviklingsarbeidet er en implisitt arbeidsdeling mellom natur- og samfunnsvitenskap, der de første diagnostiserer miljøproblemene mens de sistnevnte undersøker betingelsene for å løse dem. Den sentrale rollen til begrepene rammebetingelser, styringsproblemer og virkemidler peker klart i en slik retning. Notatet peker imidlertid også på at I en slik sammenheng bør samfunnsvitenskapelige studier være aktive bidrag til naturvitenskapelig og teknologisk forskning for å sikre flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger. En neglisjering av de økonomiske, sosiale og kulturelle aspektene forbundet med forutsetningene for en bærekraftig utvikling og håndteringen av miljøproblemene vil ikke bare medføre at de feildiagnostiseres. I tillegg risikerer man at tiltakene som iverksettes ikke virker fordi man under- og feilvurderer utfordringenes og problemenes forankring i samfunnsmessige forhold. Gruppen har valgt å tolke dette som uttrykk for at den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap skal utfordres, og at det er behov for å undersøke og problematisere denne arbeidsdelingen for å utvikle nye samarbeidsformer. Tematisk sett betyr det at programmet må invitere til denne typen analyser fordi de er strategisk viktige. Det kan for eksempel bety at det er ønskelig med prosjekter som forholder seg til naturvitenskapelige undersøkelser eller teknologiske initiativer, men også til teknologisk endrede forutsetninger og muligheter for en bærekraftig utvikling. Den mest opplagte utfordringen for programarbeidet dreier seg om avgrensning. Her gir imidlertid mandatet og bakgrunnsnotatet bare noen få holdepunkter som kan oppsummeres slik: Det er etablert et nytt samfunnsvitenskapelig energiforskningsprogram som oppfølgning av Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk (SAMRAM). Dette programmet er kalt Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi (SAMSTEMT). SAMSTEMT-perspektiver vil derfor ligge utenfor RAMBU, men andre typer av energispørsmål kan være relevante. Programforslaget skal koordineres med det faglige innholdet i videreføringen av 19

20 ProSus - Program for Research and Documentation for a Sustainable Society Områdestyret understreker i sitt vedtak at mange relevante problemstillinger er like aktuelle i sør som i nord. Gruppen synes ikke utgangspunktet her er så klart som en kunne ønske, men vi har gått ut fra at vi skal avgrense oss fra tema som naturlig hører hjemme i eksisterende programmer for utviklingsforskning. Her er det også viktig å peke på at programmet Utviklingsveier i Sør har miljø og ressursforvaltning som et av seks tematiske satsningsområder (jfr. kapittel 3.3). Programutviklingsgruppen har forsøkt å holde seg orientert om utviklingen av ProSus og arbeidet med å utvikle SAMSTEMT-programmet. Vi har notert oss at ProSus i særlig grad har påtatt seg ansvaret for den forskningsmessige oppfølgningen av Rio+, slik at denne utfordringen er mindre aktuell for vårt programforslag. SAMSTEMT ser ut til å innebære en heldig supplering på energi- og miljøområdet, noe vi skal komme tilbake til i kapittel Forholdet til Handlingsplan for miljø og utvikling Forslaget til program er også utformet ut fra hensynet til Handlingsplan for miljø og utvikling. Tid for tiltak Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (heretter forkortet RAMBU) er i henhold til denne satsningen planlagt som et relativt stort program, ut fra en strategi som legger vekt på en konsentrasjon av innsatsen på forholdsvis få programmer. Om programmet sies det spesielt at: Den overordnede målsettingen om en bærekraftig utvikling tilsier en bred og omfattende satsing for å klargjøre mulige og umulige rammebetingelser for en slik utvikling. Dette innebærer et stort behov for forskning om miljøproblemenes økonomiske, teknologiske, sosiale og kulturelle dimensjoner og handlingsmuligheter. Programmet vil konsolidere den samfunnsvitenskapelige miljøforskningen som ikke naturlig dekkes av øvrige programmer (s. 14). Videre sies i det i vedlegg 5, side 32 at målet er Å bedre kunnskapsgrunnlaget for produksjons- og forbruksmønstre som er i samsvar med naturens bæreevne og ivaretar fremtidige generasjoners muligheter til velferd og livskvalitet. Dette utdypes til å omfatte i alt ti meget brede tematiske områder. Programutviklingsgruppen vil peke på at disse målsettingene er sentrale og viktige. Samtidig representerer de en forskningsutfordring som er så omfattende at den ikke kan håndteres i full bredde innenfor de antydede budsjettrammene. De økonomiske rammene vil begrense mulighetene, slik at det er nødvendig å snevre inn og prioritere. Vi skal i denne rapporten undersøke og drøfte premissene for en slik innsnevring, som grunnlag for de prioriteringene som vil ligge til grunn for programforslaget. Med utgangspunkt i de mer overgripende strategiformuleringene i Tid for tiltak er det videre klart at RAMBU skal utformes som et handlingsorientert forskningsprogram i den mening at programmet skal ha en klar brukerorientering og rettes inn mot å 20

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

11 Barne- og familiedepartementet

11 Barne- og familiedepartementet 11 Barne- og familiedepartementet 11.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning Pedagogisk Forskning i Sverige 2006 årg 11 nr 1 s 59 63 issn 1401-6788 Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning PETTER AASEN Norsk institutt for studier

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Utfordringer Vet lite om hvorvidt vitenskap om global

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Petroleumsforskning og forskningsetikk

Petroleumsforskning og forskningsetikk Petroleumsforskning og forskningsetikk Forskningsetisk forum 18. september 2014 www.etikkom.no Bakgrunn: Saksgrunnlag: Redegjørelser fra samtlige universiteter, Statoil, Kunnskapsdepartementet og Olje-

Detaljer

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte.

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. TALE VED REKTOR-INNSETTING 2010.08.12 Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. Først vil jeg takke studenter og ansatte ved UMB for den store tillitten som ble vist meg gjennom rektorvalget

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer