Filosofisk praksis. et paradoksalt tilskudd i «den terapeutiske kultur» Ole Jacob Madsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Filosofisk praksis. et paradoksalt tilskudd i «den terapeutiske kultur» Ole Jacob Madsen"

Transkript

1 Filosofisk praksis et paradoksalt tilskudd i «den terapeutiske kultur» Ole Jacob Madsen Gjesteforsker Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen E-post: English abstract p. 146 I denne artikkelen vil jeg presentere filosofisk praksis og diskutere dens posisjon i «den terapeutiske kultur». Hvordan bevegelsen plasserer seg i forhold til psykoterapi er og blir et essensielt dilemma, og er, som jeg vil vise, av både stor prinsipiell og praktisk betydning for filosofisk praksis eksistensberettigelse i fremtiden. Introduksjon 1 Filosofisk praksis-bevegelsen har de senere år vært preget av sterk intern uenighet om hvorvidt filosofisk praksis er å regne som en terapiform, eller må forstås som vesensforskjellig fra psykoterapi, psykoanalyse og psykiatri. Sentralt i denne striden står den amerikanske filosofiske praktikeren Lou Marinoff, som nok har gått lengst i å lansere filosofisk praksis som en snakkekur og en erstatning for psykoterapi, i populære bøker som Plato Not Prozac! og Therapy for the Sane. 2 Den israelske filosofiske praktikeren Shlomit C. Schuster beskylder derimot Marinoff for at han falskt tar på seg rollen som en talsmann for hele bevegelsen, og bringer filosofisk praksis i vanry. 3 Det er en fundamental forskjell mellom Marinoffs terapeutiske filosofiske praksis og tilnærmingen til opphavsmannen av filosofisk praksis, tyskeren Gerd Achenbach, som insisterte på at filosofisk praksis ikke var terapi, mener Schuster. Denne i og for seg lite oppsiktsvekkende faginterne uenigheten om identiteten til filosofisk praksis kontra psykoterapi, har ikke desto mindre potensielt sett store konsekvenser for praksis. Filosofisk praksis strever for øyeblikket med et dårlig rykte i USA, fordi profilerte talsmenn som Marinoff på den ene siden kritiserer etablerte disipliner som psykologi og psykiatri, og på den andre siden sertifiserer filosofiske praktikere som med et minimum av skolering er ment å erstatte psykologer og psykiatere innenfor psykisk helsearbeid. 4 Norsk filosofisk tidsskrift 89 vol. 47, nr 2, s universitetsforlaget ISSN

2 90 ole jacob madsen Og i Storbritannia står filosofiske praktikere som kaller seg «counsellors» i fare for å måtte forandre sin yrkestittel fordi de ikke tilfredsstiller britiske helsemyndigheters nye minimumskrav til kliniske ferdigheter. 5 Det diskuteres imidlertid om filosofisk praksis skal slippe dette kravet, avhengig av om filosofisk praksis skal regnes som en «terapeutisk rådgivningstjeneste» eller bare en «rådgivningstjeneste». Spørsmålet om den rettmessige identiteten til filosofisk praksis er også viktig, fordi bevegelsen etter en optimistisk etableringsfase på 1990-tallet later til å ha beveget seg inn i en identitetskrise der man aktivt må ta stilling til hvordan man skal posisjonere seg i konkurransen med andre tilbud i det voksende terapeutiske markedet. Selv om man avviser at filosofisk praksis overhodet er sammenlignbart med slike tilbud, er også avstandstagning en aktiv holdning, og som jeg vil vise problematisk fra et markedsføringsperspektiv. Sam Brown, redaktøren av tidsskriftet Practical Philosophy: The British Journal of Philosophical Practice, ga nylig en poengtert oppsummering av denne utfordringen: The concept of philosophical counselling, already much debated, must be reexamined in the light of new controversies and evaluated within an increasingly regulated environment. The movement must clarify precisely what it is trying to achieve, not just what its methods are. If divisions remain then there must be new distinctions with separate nomenclature. An impartial, selfcritical dialogue is required amongst the international community of philosophical practitioners. It is time to bring the analytic strengths of philosophy to the fore. 6 Problemstillingen om filosofisk praksis er terapi eller ikke, eller kan regnes for å ha en terapeutisk effekt, som jeg vil diskutere i denne artikkelen, er altså en viktig innfallsvinkel for å reflektere rundt noen sentrale paradoks filosofisk praksis må forholde seg til som ledd i bevegelsens fremtidige skjebne. For å undersøke dette vil jeg først presentere bevegelsen, så vil jeg se på ulike tilnærmingsmåter, der jeg setter filosofisk praksis inn i en bredere kunnskapssosiologisk sammenheng, og til slutt drøfter jeg likheter og forskjeller mellom filosofisk praksis og psykoterapi. Hva er filosofisk praksis? Filosofisk praksis er enkelt forklart et samtaletilbud til enkeltpersoner eller grupper der formålet er å filosofere sammen. 7 Grunnleggeren er den tyske filosofen Gerd Achenbach som i 1981 startet opp det som gjerne regnes som den første filosofiske praksisen, i den tyske landsbyen Refrath, nordøst for Köln. 8 I boken Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis presenterer de sentrale norske filosofiske praktikerne Helge Svare og Henning Herrestad tilnærmingene til Achenbach og Marinoff som to sentrale grunnformer av filosofisk praksis, og erklærer seg nærmere førstnevnte enn sistnevnte, blant annet på grunn av impulsene Anders Lindseth brakte med fra Tyskland til Norge. Samtidig legger de til at det også finnes praktikere i Norge som er mer tiltrukket av Marinoff. 9 Filosofisk praksis adskiller seg uansett fra terapi forstått som den behandling man kan få hos en lege, psykiater, psykolog eller annen type helseprofesjon, ifølge Norsk Selskap for Filosofisk Praksis sin selvpresentasjon. 10

3 filosofisk praksis 91 Forskjellen er at terapi typisk involverer en diagnose og en behandling for en bestemt psykisk lidelse som angst eller depresjon. Mennesker som har problemer av en slik art bes å henvende seg hos en lege, psykiater eller psykolog, og det angis også i de etiske retningslinjene til NSFP at en filosofisk praktiker bør anmode sin samtalepartner om å oppsøke annen hjelp dersom man opplever at hennes problemer hører mer naturlig hjemme her. I sin presentasjon av hva filosofisk praksis er, fremheves det likevel at filosofisk praksis kan ha en terapeutisk effekt: «Samtidig opplever mange at de får det bedre etter å ha samtalt med en filosofisk praktiker. Derfor sier vi at filosofisk praksis, selv om det ikke er terapi, kan ha en terapeutisk effekt.» 11 NSFP understreker imidlertid at de ikke gir lovnader om en slik effekt, og anmoder gjesten om at den viktigste motivasjonen bør være et ønske om å oppnå en bedre forståelse og økt innsikt i eget liv, eller i de spørsmålene som gjesten måtte ønske å presentere. Avstandstagningen til terapi, men vektleggingen av at filosofisk praksis likevel kan ha en terapeutisk effekt, og betegnelsen «gjest» om den besøkende, har NSFP importert fra Achenbach. 12 Hva er det så filosofisk praksis tilbyr som er forskjellig fra terapi, som gir den dens egenart? Kan en filosofisk praktiker tenkes noen ganger å gi et bedre tilbud enn det en psykolog eller psykiater kan? NSFP er ikke blant de mest eksplisitt kritiske, og Svare og Herrestad omtaler endatil Achenbach sin psykologikritikk som «polemisk» og klagende. 13 Men når de samtidig skriver: «Våre sokratiske idealer innebærer at du hos en filosofisk praktiker ikke blir møtt med ferdige analyser eller påtvunget bestemte perspektiver og teorier» er det naturlig å tenke at de implisitt er skeptiske til en del eksisterende behandlingstilbud innen psykologi og psykiatri som har mer bestemte teoritradisjoner, sykdomsoppfatninger og fastsatte behandlingsforløp, og tenker at filosofisk praksis ville ha vært et bedre alternativ for mange mennesker. 14 En langt mer eksplisitt kritikk av eksisterende terapitradisjoner finner vi i den kanskje største internasjonale bestselgeren blant de etter hvert mange bøkene om filosofisk praksis, nevnte Lou Marinoffs Plato, Not Prozac! Applying Eternal Wisdom to Everyday Problems, som er oversatt til over 25 språk. 15 Marinoff, som er grunnleggeren av utbryterforeningen APPA (American Philosophical Practitioners Association), viser allerede med den polemiske tittelen at han ikke har til hensikt å legge skjul på kritikken av det bestående. Marinoff innleder med å innvie oss i et utall enkeltskjebner: en ung kvinne hvis mor har dødelig brystkreft, en mann som overveier om han skal skifte karriere som godt voksen, en kristen kvinne som bekymrer seg for mulige religiøse konflikter ettersom hennes sønn snart skal gifte seg med en muslim, en vellykket forretningsmann som vurderer å forlate sin kone som han har vært med i tjue år, og en kvinne som ønsker seg barn, mens mannen ikke vil. Felles for disse menneskene, skriver Marinoff, er at de søker profesjonell hjelp for problemer som er overveldende hos psykolog, psykiater, sosialarbeider, ekteskapsrådgiver, åndelig veileder eller fastlege for hjelp med mentale lidelser og de godtar en behandling med fokus på diagnostisering av lidelsen som om det var en svulst eller et symptom de kan få kontroll over gjennom medikamenter. Han legger til at noen kanskje fikk hjelp, men mange har også måttet utholde diskusjoner om barndommen sin, fått analyse av sine atferdsmønstre, fått forskri-

4 92 ole jacob madsen velser av antidepressiva eller blitt møtt med argument om deres syndefulle natur og Guds tilgivelse, uten at man kom til kjernen av deres egentlige problem. Disse menneskene trenger å snakke på en måte som er dyp nok og vid nok til å belyse problemene deres. Ved å få tak i deres personlige livsfilosofi, noen ganger via filosofihistoriens store tenkere, kan man bygge et forståelsesverk for å takle problemene og neste gang være mer forberedt. De trenger dialog, ikke diagnoser, slår Marinoff fast. 16 Svare og Herrestad trekker fram at Marinoff sin tilnærming er relativt problemorientert til filosofisk praksis å være, og innrettet mot at filosofisk praksis kan hjelpe mennesker å tenke mer effektivt om problemene sine. 17 Der psykiatrien skal ta seg av hjernekjemien og psykologien dysfunksjonelle følelser, skal filosofene få mennesker til å tenke bedre. Dette siste behovet er det største. Marinoffs ambisjon er derfor å profesjonalisere filosofisk praksis som en anerkjent behandlingsform der folk kan henvises fra helsevesenet, samt få refusjon. Selv om Marinoff med sine sterke ambisjoner og angivelig ikke alltid like ortodokse metoder for å få dem realisert er kontroversiell, og avvises av mange innenfor bevegelsen, 18 er tanken hans om filosofien som løsning på det moderne menneskets problemer ikke så fjern. En lignende lidelsesberetning finner vi hos briten Tim LeBon, funderende redaktør av Philosophical Practice: The British Journal of Philosophical Practice. I sin bok Wise Therapy beskriver han en fundamental mangel ved dagens profesjonelle hjelpetjenestetilbud, og i likhet med Marinoff introduserer LeBon oss for flere menneskeskjebner som sliter med meningsløshet, depresjoner eller rives mellom fundamentale livsvalg. Felles for dem er at de ikke får det de virkelig trenger: In previous eras, Brian, Claire and Alex may well have gone to their priest or family for help. In the twenty-first century they are just as likely to seek help through counselling. These people do not need to have their unconscious interpreted, or to be clinically diagnosed. A listening ear may help, but is it alone sufficient to help them make good decisions, understand the language of their emotions and work out how to lead a meaningful and worthwhile life? More than anything, Brian, Claire and Alex are in need of wise therapy: but have counsellors got the tools and knowledge to be wise therapists? 19 LeBon fortsetter sin historie med terapeuter som gjerne vil hjelpe, men som føler seg ute av stand til det med den begrensede ekspertisen de har fått gjennom sin utdannelse hvor kommunikasjonsteknikker og psykologiske teorier ble vektlagt. Ikke overraskende er det derfor filosofien som igjen er svaret for dem alle både de søkende menneskene og terapeutene deres. LeBon sitt håp for fremtiden er at filosofien etter en nesten 2000 år lang slumring i tiden etter Sokrates, igjen kan våkne og gi substansielle bidrag til befolkningens velvære. 20 Den ambisiøse forestillingen om filosofisk praksis som «the missing link», som igjen kan revitalisere det moderne mennesket ved å bruke antikk visdom, finner vi også i Norge. På sin hjemmeside skriver den norske filosofiske praktikeren Morten Fastvold at filosofiske praktikere fyller et stort, udekket behov i dagens vestlige samfunn: «I denne vide forstand har filosofisk praksis en terapeutisk

5 filosofisk praksis 93 funksjon som er blitt mangelvare i vårt moderne samfunn». 21 Den norske filosofiske praktikeren Gry Orfei Solbraa skrev i 2008 en Aftenpostenkronikk med en navnløs innsatt i Ila landsfengsel. De skriver: «Hovedgrunnen til at filosofer bør inn i kriminalomsorgen, er at de kan utgjøre et slags «missing link» mellom den innsattes fortid og ulike kriminalitetsog endringsrettede tiltak.» 22 Poenget til Solbraa og co. er at den filosofiske samtalen er spesielt egnet til å fremme de innsattes egenmotivasjon og selverkjennelse, og kan dekke et behov som den sykdomsorienterte, relasjonsasymmetriske og manualstyrte psykologbehandlingen ikke fyller. Med filosofien som ressurs for innsatte og ansatte er håpet deres at filosofiske samtaler kan få ned tilbakefallsprosenten i norske fengsler. Ekstern definisjon av filosofisk praksis Dersom vi nå studerer filosofisk praksis utenfra, via et kunnskapssosiologisk perspektiv, er det mulig å se bevegelsen i lys av flere utviklingstrekk både innen akademia og samfunnet for øvrig. For det første kan filosofisk praksis forstås som del av en større tendens innen humaniora, som finner andre områder enn de tradisjonelt akademiske å bekle. 23 Anvendt filosofi er eksempelvis blitt del av det nye Kunnskapsløftet som et eget fag i skolen, etter Kunnskapsdepartementets ønske om å gi filosofi en større plass i grunnopplæringen, 24 og det har vært vanlig siden 1990-tallet med ulike sosiale tiltaksformer som har til hensikt å få filosofien ut til folk via filosofiske kafeer, folkemøter og festivaler rundt om i Norge. En mer prosaisk, men ikke helt uvesentlig forklaring, er at en konsekvens av utdanningsrevolusjonen var stadig nye kull med hovedfags- og masterstudenter i filosofi som var ferdig uteksaminert utover og 2000-tallet uten umiddelbare utsikt til relevant jobb. At også filosofer trenger en fast inntekt, er slettes ikke ment som en simpel innvending mot filosofisk praksis, kun som en plausibel forklaring. Denne forklaringen røper likevel ikke hvorfor overskuddet av de kloke hoder tok retning av å bli en terapeutisk virksomhet. Nå er det opplagt at filosofien alltid har hatt en terapeutisk eller trøstende dimensjon ved seg som går langt forut for den vitenskapelige og kliniske psykologien i moderne tid, 25 men filosofihistorien rommer samtidig en rekke disipliner og kunnskapsområder som potensielt kunne kommet til uttrykk. Så hvorfor tok overskuddet av filosofer en terapeutisk retning? En mulig forklaring er å se på omfattende endringer i Vesten de siste århundrer. Eksempler er økt sosial mobilitet, urbanisering, kjernefamiliens oppløsning, likestilling, masseutdannelse, sekularisering og individualisering, og medfører til sammen at individet står i en historisk sett ny og utsatt stilling. Forvaltning av oss selv får større betydning enn før. 26 Bauman fanger senmodernitetens essens godt når han skriver at identitet er gått fra å være noe vi kunne ta for gitt, til nå å ha blitt en oppgave. 27 Dette innebærer at menneskevitenskapene og ulike ekspertgrupper rettet mot enkeltmennesket og dets forvaltning av identitet og livsvalg får en særlig aktualitet. I det 20. århundret utviklet psykologi seg fra å være en liten, eksperimentell vitenskap i de første tiårene av 1900-tallet, som oftest underlagt de filosofiske avdelingene rundt om på universitetene, til å bli en uavhengig profesjon med stor innflytelse på stadig nye samfunnsområder, særlig i siste kvartal av det

6 94 ole jacob madsen 20. århundret. Ved Universitetet i Bergen skjedde den rivende utviklingen fra én enslig stipendiat i psykologi, Kjell Raaheim, underlagt Filosofisk institutt på slutten av 1950-tallet, til etableringen av Psykologisk institutt med et raskt økende antall ansatte på 60- og 70-tallet, så hurtig at sosiologen Bergljot Baklien beskyldte den nye psykologprofesjonen for selv å ha skapt grunnlaget for sin eksistens. 28 Ekspansjonen var langt ifra unik for universitetene. Peter Berger beskrev i 1965 hvordan psykoanalysen ikke lenger bare var dominerende i USAs klinikker og institusjoner, men nå hadde blitt en viktig kulturell etos en måte å forstå mennesket på, og en bestemt måte å organisere den menneskelige erfaring på. 29 Dermed kom det fort mer kritiske røster på banen. Kulturkritikeren Philip Rieff i The Triumph of the Therapeutic: Uses of Faith After Freud (1966) så med stor uro på hvordan stadig flere avarter av psykoterapi nå tilbudte selvet individuell velvære som et mål i seg selv, og ikke lenger som en indirekte konsekvens av tilhørighet i et fellesskap og forpliktelse mot et større normativt mål enn seg selv, som «moralen» eller «sannheten». 30 Det er viktig å merke seg at kritikken av psykiatri og psykologi som vokser fram ikke utelukkende dreier seg om en overdreven behandlingsiver og en tilhørende objektivering, psykologisering eller medikalisering av hverdagslivet, som filosofer har en tendens til å feste seg ved, 31 men stikker dypere enn det. De mer kulturkritiske røstene mot «terapiens triumf» fokuserer først og fremst på at utviklingen adskiller selvet og samfunnet på en måte som innbyr enkeltmennesket til å finne løsninger på problemene i seg selv. Advarselen mot slike paradoksale løsninger kan man naturligvis finne eksempler på i filosofihistorien. I boken The Dangerous Rise of Therapeutic Education, som nylig vakte debatt i Storbritannia, advarer Ecclestone og Hayes mot å gjøre elevers velvære og sunnhet til midtpunktet, på bekostning av tradisjonell dannelse i ulike fag og ferdigheter blant annet med utgangspunkt i John Stuart Mills varsel mot å søke lykken som et mål i seg selv. 32 Moralen er nok ikke forsvunnet, slik Rieff opprinnelig fryktet, men i stedet blandet med mental helse: «selvrespekt» blir «selvfølelse», og «ansvar» blir «modning». 33 Det skjer en integrasjon mellom moralske og terapeutiske verdier. Nærværet til psykologi og andre terapeutiske bevegelser er derfor først og fremst problematiske fordi de endrer den sosiale og førpolitiske virkeligheten spesielt via måten mennesket tenker om seg selv og omverdenen på. Den britiske sosiologen Nikolas Rose, inspirert av Michel Foucault, hevder at psykologien langt på vei har konstituert det moderne selvet gjennom dets måter å styre seg selv på. 34 Psykologien fikk sin sentrale rolle fordi den villig lånte vekk sitt vokabular og sine teknikker til den moderne liberale stat, som var basert på overbevisning om at den mest effektive styringsformelen var å la mennesket styre seg selv gjennom psykologiske forståelseskategorier som «autonomi», «selvaktualisering» og «selvfølelse». Dette er ikke uttrykk for noen konspirasjon, og Rose advarer mot å tolke dette ensidig negativt. Tvert om: Psykologien muliggjør i utgangspunktet selvstyring, myndiggjøring og individuell frihet. Men samtidig med at makten overdras fra Staten til individet, gjennomgår individualiteten en politisering, og de moralske og politiske spenningene i samfunnet dukker her opp igjen som radikale valg for individet noe som igjen kan skape grobunn for nye

7 filosofisk praksis 95 identitetsforstyrrelser og økte psykiske lidelser i befolkningen. Dette skjer uten at profesjoner som psykologi selv gjerne har noen utviklet etisk bevissthet om det. 35 Flere har påpekt hvordan fremveksten av den terapeutiske kulturen på starten av 1980-tallet i land som Tyskland, Storbritannia og etter hvert Norge var påfallende sammenfallende med tiltagende individualisering, som innebærer at enkeltmennesket holdes ansvarlig for sine seiere og nederlag, tett fulgt av en nyliberal styringsform der det ansvarlige individet ble politikkens fremste referansepunkt. 36 Ulrich Beck reiser en advarende pekefinger mot psykoterapibevegelsene fordi de risikerer å forsterke individualiseringsprosessene gjennom sine kliniske intervensjoner, der klientene læres opp til å tro på at årsakene og løsningene til deres problemer som arbeidsløshet eller uførhet først og fremst er i dem selv. 37 Slik kan velmente hjelpere bli nyttige idioter ved å kamuflere gjennomgripende politiske endringer. At filosofisk praksis dukker opp i dette «Psychowelle» i Tyskland på begynnelsen av tallet, ved inngangen til den globale terapeutiske kulturen, er derfor ikke så overraskende. Enten det nå skjedde som en villet motreaksjon på det mange filosofer nok reagerte på som en sykeliggjøring av livet, eller noe mindre edelt: fordi et nytt marked som etterspurte en profesjonell tilpasset samtaleform åpenbarte seg. Et spørsmål som melder seg, er om filosofisk praksis egentlig er å betrakte som vesensforskjellig fra terapi. En lakmustest i så måte er om filosofisk praksis også rammes av kritikken av den terapeutiske kultur. Rieff sin frykt for «terapiens triumf» var at velvære og sunnhet i fremtiden vil erstatte spørsmålet om moral og sannhet. Intuitivt vil man kanskje tenke at filosofisk praksis naturlig driver med spørsmål om moral og sannhet og således unngår Rieffs kritikk, hvert fall den delen av filosofisk praksis som markerer avstand fra terapi. Likevel er ikke dette helt opplagt, for også denne delen av bevegelsen deriblant Achenbach og NSFP snakker åpent om at samtalen kan ha en terapeutisk effekt eller gi økt velvære. Et annet spørsmål jeg skal komme til helt slutt, er hva slags kritisk potensial filosofisk praksis har i denne utviklingen. Den frie utforskningen Å insistere på at filosofisk praksis er fundamentalt forskjellig fra terapi, er etter min mening ikke helt overbevisende. Illustrerende er i så måte argumentet om at en avgjørende forskjell er at der hvor ulike psykoterapiretninger samler seg om en bestemt teori eller verdenssyn som klienten fortolkes opp mot, benytter filosofisk praksis seg kun av en felles metode som tillater en åpen utforskning som får fram gjestens eget verdensbilde. 38 Det man gjerne glemmer, er at dette også er en uuttalt teori, selv om teorien her angir en form for teoretisk pluralisme. Dessuten kan det i forlengelsen av dette hevdes at denne tilnærmingen selv er basert på en grunnleggende antagelse om at den filosofiske samtalen er mest formålstjenlig, ved at klienten selv kommer fram til hva problemet er. I realiteten er dermed filosofisk praksis ikke så ulikt slik mange psykoterapeuter arbeider der terapien nettopp er fundert i en overbevisning om at klienten selv må sette ord på hva han eller hun ønsker å ta opp, og selv må komme fram til eventuelle erkjennelser for at behandlingen skal ha ønsket effekt. Et gjennomgangstrekk jeg har funnet i litteraturen om filosofisk praksis, er at den gjerne tegner et karikert og negativt bilde av

8 96 ole jacob madsen psykologi og psykoterapi. Dermed konstruerer man en stråmann som filosofisk praksis kan fremstå som det fordelaktige alternativet til. Bildet man tegner er imidlertid ikke ensidig. De ulike stråmannsfremstillingene av terapi reflekterer ufrivillig mye av den enorme variasjonen som finnes. Man plukker fritt blant alt fra ortodoks psykoanalyse til manualbasert atferdsterapi ut fra det fiendebildet man ønsker å kontrastere sin egen virksomhet til. 39 Et annet hyppig forekommende motiv er at psykoterapi er problemog/eller sykdomsfokusert (i motsetning til filosofisk praksis). Dette fortoner seg i mange tilfeller som en ren intellektuell fordom, der man opererer med en virkelighetsfjern antagelse om herskesyke leger og psykologer, samtidig som man suverent velger å se bort fra det faktum at mennesker som regel vil oppsøke profesjonell hjelp fordi de opplever at de har et problem. Det er etter mitt syn relativt lett å argumentere for at psykiateren og psykologen har redskaper i sin verktøykasse som den filosofiske praktiker ikke har. Likeledes vil tilhengerne av filosofisk praksis gjerne insistere på at de har verktøy som psykiateren og psykologen ikke har. En fellesnevner i den filosofiske praksis-litteraturen er, som vi har sett, at filosofisk praksis kan fylle en viktig mangel. Jeg er ikke like overbevist. Bildet NSFP i sin selvpresentasjon tegner av det navnløse, dominerende paradigmet som gir «ferdige analyser», og klienten «påtvunget bestemte perspektiver og teorier», i motsetning til filosofisk praksis der du i stedet inviteres til «en refleksjon der undring, nyorientering og egne valg er viktige faktorer,» er ikke nødvendigvis representativt for hva dagens psykoterapi består i. Kognitiv terapi ble eksempelvis populært for flere tiår siden nettopp som en vektlegging av et herog-nå-perspektiv. 40 Mange terapeuter er i dag dessuten først og fremst eklektiske, og står uten en dogmatisk metode å sverge til. Dermed har de mange ulike verktøy i sitt skrin, hvor det er klientens behov som bestemmer hvorvidt det er hensiktsmessig å dvele ved fortiden eller fokusere utelukkende på nåtiden. Den frie, eksplorerende metoden filosofisk praksis programmatisk vedkjenner seg, fremstår derfor ironisk nok som langt mer innsnevret. Den herredømmefrie dialogen «Filosofens stol er verken høyere eller flottere enn gjestens. Det uttrykker et viktig ideal i filosofisk praksis: At forholdet mellom filosof og gjest skal være likeverdig eller symmetrisk,» skriver Svare og Herrestad i sin innføringsbok i filosofisk praksis. 41 Forestillingen om at filosofisk praksis skiller seg fra psykoterapi fordi den filosofiske praktikeren og hennes «gjest» er likestilte parter, i motsetning til psykoterapi som er en asymmetrisk samtale mellom en klinisk ekspert og en klient, hviler også på noen omtvistelige antagelser. Selv om filosofen vil insistere på å gjøre sitt beste for at praksisen skal være et fritt rom for felles utforskning, kommer man ikke utenom visse strukturelle føringer: Gjesten betaler for tjenesten, og han kommer dit ut fra en bestemt motivasjon, mest sannsynlig fordi han har en forventning om at han kan få hjelp med noe. Uansett om vi legger til grunn at gjesten har skjønt at en filosofisk praktiker ikke løser problemer, er det vanskelig å tenke seg at noen vil oppsøke og attpåtil betale for en tjeneste uten å ha en forventning om at det skal ha en eller annen positiv virkning. Disse føringene tilsier med andre ord at en person betaler for å få hjelp med «noe» av en annen

9 filosofisk praksis 97 kyndig person, til «noe» som på ingen måte er likt en vanlig samtale mellom to likestilte personer, som to venner. Troen på at dette likevel er mulig i filosofisk praksis, er sterk, og blir tydelig i tidligere nevnte Solbraa og den navnløse innsatte sin kronikk. Strukturene og rammene rundt mennesker er vel aldri så manifeste som i et fengsel, men selv her mener Solbraa altså at filosofen bare «er et engasjert medmenneske» og at relasjonen vil være mer symmetrisk enn i den «relasjonsasymmetriske» psykologbehandlingen. 42 Svare og Herrestad mener den presenterte innvendingen bygger på sviktende premisser og griper til Aristoteles, som skiller mellom menneskelig virksomhet med bestemte formål og den virksomhet som er målet for virksomheten, og ikke har noen mening utover seg selv. 43 Jeg er enig i at dette er et meningsfullt skille, der man i det moderne samfunn kan spørre seg om aktiviteter som ikke er til for noe, er utrydningstruet. Men hvordan de kan plassere filosofisk praksis, en betalingstjeneste man finner i Gule Sider, under denne kategorien, klarer jeg ikke med min beste vilje å se som noe annet enn ren ønsketenkning. Et annet prinsipielt viktig spørsmål er om det virkelig er formålstjenlig med en mest mulig symmetrisk relasjon mellom terapeut og klient. Jovisst finner man mange ubehagelige eksempler i historien på maktovergrep, særlig fra psykiatrien, men spesielt psykodynamiske retninger innenfor psykoterapi vil insistere på at det grunnleggende formålet med terapi jo er at den ikke er strukturert som en vanlig samtale mellom to likestilte partnere, nettopp fordi det skal være et utforskningsrom for klientens konflikter. Det søkes innsikt, hvor formålet til slutt er mer autonomi, i pasientens vilje og følelser som hun i starten ikke har innsikt i selv. I en forstand vet dermed ikke pasienten alltid best i psykodynamisk behandling. 44 Det kan synes som om filosofisk praksis ofte baserer seg på en underliggende selvforståelse som maktkritisk, der filosofisk praksis spiller på lag med det lille mennesket i dets møte med autoriteter. Svare og Herrestad gir en heller populistisk lesning av Foucaults Galskapens historie som en historisk beretning om pasientene som ikke ble tatt med på råd og terapeuten som selv ble en overgriper, mens filosofisk praksis er del av den etterfølgende humanistiske utvikling som løser denne maktubalansen. 45 Paradoksale intervensjoner De mest åpenbare fremstillingene av filosofisk praksis som en nødvendig betjener av folks problem, finner vi i amerikaneren Marinoff og briten LeBon sine versjoner av filosofisk praksis muligens fordi de er mer vant med at en større del av befolkningen oppsøker hjelp hos en psykiater og psykoterapeut til vanlig. Nedslagsfeltet deres blir derfor potensielt sett større i det terapeutiske markedet. Samtidig blir paradokset ved filosofisk praksis sin kritikk mot medikalisering og psykologisering tydeligere. For i denne kritikken ligger det en kime til å normalisere problemene slik at færre trenger psykoterapi og antidepressiva, men desto flere trenger eksperthjelp i form av filosofisk praksis. Mens psykologi og psykiatri i en forstand kommuniserer åpent at enkelte av oss er «psyke» og «abnormale» og trenger behandling, formidler filosofisk praksis at alle kan profittere på filosofisk praksis. Marinoff skriver følgende: «Philosophical counselling is, in the words of my Canadian colleague Peter March, therapy for the sane. To my mind, that includes just about all

10 98 ole jacob madsen of us.» 46 I det velmente forsøket på å begrense, er det en risiko for at filosofisk praksis paradoksalt nok selv reterritorialiserer, 47 og gjør normaliteten og livet mer problematisk for noen hver. En mer moderat tilhenger av filosofisk praksis vil nok innvende til dette at der psykologen og psykiateren ser et problem som skal løses, så ser ikke den filosofiske praktiker noe problem som han har et svar på. Ja vel, men spørsmålet som melder seg er da hvorfor man i det hele trenger å oppsøke en filosofisk praktiker i utgangspunktet? Man kan som kjent ikke få både i pose og sekk. Fra et rent markedsføringsperspektiv berører vi her kanskje noe av kjerneproblemet med å få til et større gjennomslag for filosofisk praksis. Omvendt er problemet om man insisterer på at filosofisk praksis overhodet ikke relaterer seg til det individuelle-psykologiske planet, nemlig at det blir diffust hva filosofisk praksis egentlig tilbyr utover allerede eksisterende muligheter for å fordype seg i filosofi, enten gjennom universitetsstudier eller kunnskapssøken på egen hånd. Den canadiske filosofiske praktikeren Hakam H. Al-Shawi har gitt en presis formulering av nettopp dette dilemmaet: If the philosophical realm has no effect on the psychological, then what is the point of counseling? The majority of clients would seek a counselor because of some psychologically disturbing state such as depression, anxiety, stress, etc. If a philosophical analysis of such state cannot influence the psychological level of the client, then I fail to see the point of counseling, other than it being some academic exercise. Admittedly, some client would seek counseling for strictly philosophical issues, such as meaning of life, of religion etc. In such a case, they are equally well off in taking a few university level philosophy courses, or reading some texts. 48 Som Al-Shawi påpeker, kan det selvsagt finnes andre motiv for å oppsøke en filosofisk praktiker enn problemer som har opphav i det individuelt-psykologiske, som eksistensiell eller religiøs søken. Men han går raskt videre: Hvorfor kan ikke disse søkende sjelene da like gjerne oppsøke universitetet, eller andre kunnskapskilder som en bok? Den danske filosofiske praktikeren Finn Thorbjørn Hansen er derimot uenig med Al-Shawi på akkurat dette punktet og forsøker å redde filosofisk praksis sitt eksistensgrunnlag gjennom et begrep om «eksistensiell utvikling,» til forskjell fra både den rene akademisk-filosofiske teori og psykologisk «personlig utvikling». 49 Hansen hevder at den filosofiske praksis må overskride det private og personlige til «evighetens synsvinkel», og få den besøkende til å se seg selv på «menneskehetens vegne», men samtidig uten å henfalle til rent abstrakte spørsmål, ettersom dette da blir rene akademiske øvelser (og Al-Shawi vil få rett i sin kritikk). Man må altså relatere det til gjestens konkrete liv. Målet er en form for selvtranscendens: «Det er først i mødet med verden uden for os selv, i mødet med den ontologiske dimension der går hinsides det intra-psykiske at den egentlige dannelse kan ske.» 50 Metoden som Hansen beskriver som unik for filosofisk praksis, et selvdannende liv ut fra en filosofisk etos, kan sikkert være nyttig for en del besøkende, men hans insistering på at dette er noe fundamentalt annet enn terapi, er ikke like overbevisende. For det første opererer han her med et klart skille mellom psykologiens domene som det private-psykiske, og filosofisk praksis domene

11 filosofisk praksis 99 som det universelle-filosofiske. Her deler jeg innvendingene til Al-Shawi som hevder at det private og det allmenne aldri er klart adskilte fra hverandre. 51 For det andre synes Hansen å utelukke hvordan mange psykoterapeuter vil mene at en del klienters problem nettopp henger sammen med at hun ikke klarer å relatere seg på en adekvat måte utover mot omverden, fordi hun tynges ned av et indre kjør. 52 En vellykket terapi handler således om å foreta en vandring fra det private, til å ta del i det allmennmenneskelige. For det tredje vil selv individuelt-stilte medisinske eller psykologiske diagnoser kunne ha en helbredende kraft nettopp fordi enkeltmennesket føler seg frigjort fra skyld, og i enkelte henseender føler forbrødring med andre mennesker med samme diagnoser. Ian Hacking har i sine senere arbeider vist hvordan autister aktivt tar makt over diagnosen og skaper en ny felles identitet, som helt klart utfordrer objektiveringsargumentet. 53 Når du er i Roma, gjør som romerne? Om vi så vender tilbake til et kunnskapssosiologisk perspektiv har flere samfunnskommentatorer beskrevet vår tid som en «makeover-kultur» der idealet om å forbedre oss selv både kroppslig og mentalt er blitt stadig viktigere. 54 Kritiske røster hevder sågar at folk blir utslitte av det konstante arbeidet med å realisere og forbedre seg selv, og at det i verste fall er en kulturell oppskrift for en oppblomstring av psykiske lidelser. 55 Sett mot dette er det usikkert om nok en individualisert profesjonell tjeneste som filosofisk praksis, som vektlegger de samme kulturelle impulsene, nødvendigvis er svaret. Den filosofiske praktikeren blir til tross for all sin klassiske skolering nok en terapeutisk ekspert på et voksende marked viet fortolkningen og assistansen av det enkelte menneskets forvalting av sitt selv, med kontor et sted midt imellom livscoachen og den åndelige veileder. Selvforbedring har riktignok arkaiske røtter, som Marinoff er inne på: «When Socrates declared that the unexamined life is not worth living, he was arguing for constant personal evaluation and striving for self-improvement as the highest calling.» 56 Men selv om man her kan henvise til antikke idealer «[f]aktisk var filosofien først ute på dette feltet», skriver Svare og Herrestad 57 vil de alltid bli fortolket i lys av dagens normer. Her åpenbarer kanskje «kulturglemselen» til filosofisk praksis seg den markedsfører seg som noe utidsmessig, men har uansett en virkning inn i samtiden. På samme måte som et kunstverk fra antikken, som Hephaestustemplet, ikke betyr det samme for oss i dag som da det ble ferdigstilt i år 415 f. Kr., vil det fra et hermeneutisk perspektiv være naivt å tro at filosofisk praksis i dag er sammenlignbart med da Sokrates vandret rundt i Athens gater. Nå ville det være både urettferdig og direkte søkt å skulle gi filosofisk praksis skylda for vår tids selvrealiseringstvang, men det vil likeledes være troskyldig å tro at denne praksisen er det beste botemiddelet for å endre på dette. Tvert imot den filosofiske praktiker risikerer å bli nok en velvillig spesialist som nyter godt av påbudet om å realisere seg selv som hviler over dagens unge mennesker, der hans egen praksis og dens fortsatte eksistensgrunnlag innbyr til å universalisere fremfor å problematisere selvrealisering ut fra historiske, kulturelle og politiske føringer i det senmoderne. 58

12 100 ole jacob madsen Avslutning Forholdsvis ressurssterke mennesker med et begrenset lidelsestrykk vil utvilsomt kunne ha nytte av å samtale med en godt skolert og velvillig innstilt filosofisk praktiker. Psykoterapiforskning peker først og fremst på at det er den empatiske relasjonen mellom terapeut og klient som er den viktigste enkeltfaktoren for opplevd bedring, uavhengig av metoden. 59 Så selv om jeg i denne artikkelen har presentert flere innvendinger mot filosofisk praksis, er det ingen grunn til å betvile at filosofisk praksis i mange tilfeller vil ha en terapeutisk effekt, forutsatt at man lykkes med å etablere en empatisk relasjon til gjesten. Spørsmålet er derimot om dette er det ønskelige målet. Filosofisk praksis synes foreløpig å utgjøre et relativt marginalt fenomen i Norge sammenlignet med de mer etablerte behandlingsformene, som psykoterapi. Selv om filosofisk praksis ikke bedriver tradisjonell behandling, er det likevel naturlig å se dens utbredelse som nok et tilskudd i et terapeutisk marked av eksperter som kan assistere oss i det tilsynelatende aldri avsluttende prosjektet med oss selv. Nå er det verken noen nødvendig motsetning mellom å tilby eller å gå til filosofisk praksis på den ene siden, og å være kritisk til trekk ved samfunnsutviklingen på den andre. Ikke slik at gjesten blir ukritisk heller. Men i likhet med andre medlemmer i den terapeutiske familie er filosofisk praksis en samfunnsinstitusjon som i sitt blotte nærvær gir en bestemt innramming til den menneskelige lidelse og søken etter mening akkurat som religionen i sin tid gjorde det, og som man på samme måte kan og bør stille kritiske spørsmål til. I legitimeringen av filosofisk praksis henviser NSFP til at «[f]ilosofer har til alle tider engasjert seg i samfunnet rundt seg.» 60 Det har de nok rett i, men det er ikke gitt at dette samfunnsengasjementet best kommer til uttrykk ved å konkurrere om klientene med eksisterende psykoterapiformer. Overskuddet av filosofer og deres samfunnsengasjement kan ta andre mulige retninger. Utenfra betraktet er mitt inntrykk at gründerånden og det lovende potensialet som lå i filosofisk praksis i den første etableringsfasen fra siste halvdel av 1990-tallet, som fikk lederen for Norsk Psykologforening til å rykke ut og advare mot det på NRK Dagsrevyen, er i ferd med å legge seg. Filosofisk praksis ble i første omgang ikke så stort som mange håpet eller fryktet, men eksisterer i dag som et marginalt tilbud med mange høylytte konkurrenter. Oppfatningen min, etter nylig å ha deltatt i en diskusjon om filosofisk praksis sett i lys av «den terapeutiske kultur» med flere sentrale aktører i Norge tilstede, er kanskje at man for øyeblikket er på søken etter sin rette identitet. 61 Det utdannes stadig vekk nye filosofiske praktikere, men det er i øyeblikket uvisst om det er noe reelt behov for dem. Paradokset synes å være at man både vil være i opposisjon til vår tids terapisamfunn samtidig som man er avhengig av å få en posisjon i dette markedet for selv å kunne overleve. Det er fristende å spekulere i om filosofisk praksis grunnlegger Gerd Achenbach selv innså problemet med at filosofisk praksis i tiårene som fulgte etter han startet opp på 1980-tallet, skulle komme til å få konkurranse av en rekke nye terapeutiske retninger i et marked rettet inn mot å selge den moderne forbruker identitet, opplevelser og autentisitet. 62 I sitt foredrag på Den sjette internasjonale konferansen for filosofisk

13 filosofisk praksis 101 praksis i Oslo i 2001 følte han åpenbart et behov for å distansere sitt opprinnelige begrep om Lebenskönnerschaft fra det gryende populære begrepet «livsmestring» («art of living»): «This is a digression that has become necessary since the term I raised from its century-long slumber fifteen years ago has fallen into bad company since then and lost its philosophically ambitious character due to its popularity.» 63 Det ubehagelige spørsmålet filosofiske praktikere bør spørre seg i dag, hvor livsmestring snart er et eget fag i den norske skolen, er om ikke hele filosofisk praksis-bevegelsen er havnet i dårlig selskap. En slik selvkritisk dialog kan nok tjene som et nyttig grunnlag for spørsmålet: «Hva vil vi?». Sluttnoter 1 Takk til Finn Thorbjørn Hansen, Henning Herrestad og Helge Svare som har gitt verdifulle kommentarer til artikkelen. 2 Marinoff, Lou: Plato Not Prozac! New York: HarperCollins 1999 og Marinoff, Lou: Therapy for the Sane. London: Bloomsbury Publishing Schuster, Shlomit C.: «Marinoff s Therapy: A Critique of His Books on Philosophical Practice». I International Journal of Philosophical Practice (2.2). Hentet 27. oktober 2011 fra: npcassoc.org/docs/ijpp/schustermarinoff.pdf 4 Duane, Daniel: «The Socratic Shrink». New York Times. Hentet 27. oktober 2011 fra: 5 Brown, Sam: «The Therapeutic Status of Philosophical Counseling». I Practical Philosophy: The British Journal of Philosophical Practice (10), nr. 1, ss Ibid. 7 Jeg reserverer diskusjonen om filosofisk praksis til å gjelde et spesifikt samtaletilbud til en enkeltperson eller en gruppe, og betegnelsen må ikke forveksles med anvendt filosofi mer generelt. 8 Den norske filosofen Anders Lindseth gikk i lære hos Achenbach, og regnes for å være den første som startet et tilbud om filosofisk praksis i Norge i Tromsø i I 1997 begynte et kull filosofer skolering for å bli filosofiske praktikere under ledelse av filosofen Henning Herrestad i Oslo, og i 1998 ble Norsk selskap for filosofisk praksis (NS- FP) etablert. Herrestad opplyser at 50 personer har fått godkjenning som filosofiske praktikere i Norge siden oppstarten. Ifølge oversikten til NSFP er det 31 registrerte filosofiske praktikere i Norge som annonserer at de tar imot gjester, men det er ingen i Norge som har det som levebrød på heltid. De mest aktive kombinerer gjerne filosofisk praksis med en jobb i det offentlige som NAV, familievernkontor, psykisk helseteam og fengsel der de får mulighet til å praktisere gjennom jobben (Henning Herrestad, personlig kommunikasjon 27. oktober 2011). 9 Svare, Helge & Herrestad, Henning: Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis. Oslo: Unipub forlag 2004, s Norsk selskap for filosofisk praksis: «Filosofisk praksis er ikke terapi». Hentet 28. oktober 2011 fra: htttp://www.nsfp.no/filosofisk-praksis/filosofisk-praksis-er-ikke-terapi 11 Ibid. 12 Svare og Herrestad vedgår dette selv. Achenbach brukte distinksjonen om at filosofisk praksis ikke var terapi, men kunne ha en terapeutisk effekt (Brown, «The Therapeutic Status of Philosophical Counseling», ss ). 13 Svare & Herrestad, Filosofi for livet, s Norsk selskap for filosofisk praksis: «Hva er filosofisk praksis». Hentet 13. mai 2011 fra: 15 Marinoff, Plato Not Prozac! 16 Ibid. 17 Svare & Herrestad, Filosofi for livet, ss Duane, «The Socratic Shrink» og Svare & Herrestad, Filosofi for livet, ss LeBon, Tim: Wise Therapy: Philosophy for Counsellors. London: SAGE 2001, s Ibid. 21 Fastvold, Morten: «Filosofisk praksis som alternativ behandling». Hentet 27. oktober 2011 fra: alt_beh.htm

14 102 ole jacob madsen 22 Innsatt nr. 03/43 & Solbraa, Gry Orfei: «Filosofi i norske fengsler». I: Aftenposten. 31. mars 2008, s Se for eksempel Gibbons, Michael, Camille Limoges, Helga Nowotny, Simon Schwartzman, Peter Scott & Martin Trow: The new production of knowledge: the dynamics of science and research in contemporary societies. London: Sage Kunnskapsdepartementet: «St. meld nr. 30. Kultur for læring». Oslo: Kunnskapsdepartementet F.eks. kan stoikernes livsfilosofi minne om den moderne kognitive terapien som ble populær på 1960-tallet. Se eksempelvis Epiktet: Epiktets håndbok. Bergen: Vigmostad Bjørke Se blant annet Giddens, Anthony: Modernity and Self-Identity: Self and society in the late modern age. Cambridge: Polity Press 1991 og Taylor, Charles: The Ethics of Authenticity. Cambridge MA: Harvard University Press Bauman, Zygmunt: The Individualized Society. Cambridge: Polity Press Baklien, Bergljot: Psykologprofesjonen og dens omgivelser. Hovedoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo Berger, Peter: «Towards a sociological understanding of psychoanalysis». I Sociological Review (32), nr. 1, ss Rieff, Philip: The Triumph of the Therapeutic: Uses of Faith After Freud. Chicago: Chicago University Press Det mest velkjente og reproduserte eksemplet i en norsk sammenheng er trolig Hans Skjervheims «Deltaker og tilskodar» (I: Hellesnes, Jon & Skirbekk, Gunnar: Mennesket (Oslo: Universitetsforlaget 2005, ss ). 32 Ecclestone, Kathryn & Hayes, Dennis: The Dangerous Rise of Therapeutic Education. London: Routledge Martin, Mike W.: From morality to mental health: virtue and vice in a therapeutic culture. Oxford: Oxford University Rose, Nikolas: Governing the soul: The shaping of the private self (2nd ed.). London: Free Association Books Madsen, Ole Jacob: «Psykologi, samfunn og etikk». I Tidsskrift for Norsk Psykologforening (46), nr. 2, ss Se eksempelvis Beck, Risk Society og Madsen, Ole Jacob: Den terapeutiske kultur. Oslo: Universitetsforlaget Beck, Risk Society. 38 LeBon, Wise Therapy, s Her må det sies at Svare og Herrestad sin omtale av psykologi er et forbilledlig unntak. De skriver at det er vanskelig å sammenligne filosofisk praksis og psykoterapi fordi det finnes hundrevis av psykoterapeutiske retninger med hver sine særtrekk (Filosofi for livet, s. 9). 40 Neisser, Ulric: Cognitive psychology. New York: Meredith Svare & Herrestad, Filosofi for livet, s Innsatt nr. 03/43 & Solbraa, «Filosofi i norske fengsler». 43 Svare & Herrestad, Filosofi for livet, s Gullestad, Siri: «Brukermedvirkning er ikke løsningen». I Tidsskrift for Norsk Psykologforening (47), nr. 6, ss Svare & Herrestad, Filosofi for livet, ss Marinoff, Plato Not Prozac!, s Begrepsparet «deterritorialisering» og «reterritorialisering» stammer fra Deleuze og Guattari sitt verk Anti-Ødipus: Kapitalisme og schizofreni (Oslo: Spartacus 2002) og omhandler hvordan et område for makt blir erstattet av en ny maktstruktur når den gamle forsvinner. 48 Al-Shawi, Hakam H.: «A general framework for philosophical counseling». I Philosophy in the Contemporary World (5), nr. 4, ss. 1 10, s Hansen, Finn Thorbjørn: Det filosofiske liv: Et dannelsesideal for eksistenspædagogikken. København: Gyldendal Ibid., s Al-Shawi, «A general framework for philosophical counseling». 52 Wayment, H. A., & Bauer, J. J. (red.): Transcending self-interest: psychological explorations of the quiet ego. Washington, D.C.: American Psychological Association Hacking, Ian: «Humans, aliens & autism». I Daedalus (138), nr. 3, ss og Hacking, Ian: «How we have been learning to talk about autism: A role for stories». I Metaphilosophy (40), nr. 3 4, ss Johansson, Thomas: Makeovermani: om dr Phil, plastikkirurgi och illusionen om det perfekta jaget. Stockholm: Natur och Kultur Ehrenberg, Alain: The Weariness of the Self: Diagnosing the History of Depression in the Contemporary Age. Montreal: McGill-Queen's University Press Marinoff, Plato Not Prozac!, s Svare & Herrestad, Filosofi for livet, s. 91.

15 filosofisk praksis Theodor Adorno har i The Jargon of Authenticity (London: Routledge 2003) gitt en skarpsindig analyse av hvordan eksistensfilosofi og annen autentisitetssjargong får en undertrykkende funksjon i det øyeblikk den forlater den sosiale virkeligheten og truer med å bli ren tenkning. 59 Wampold, Bruce E.: The great psychotherapy debate: models, methods, and findings. Mahwah NJ: L. Erlbaum Associates Norsk selskap for filosofisk praksis: «Hva er filosofisk praksis». Hentet 13. mai 2011 fra: 61 Norsk selskap for filosofisk praksis arrangerte den 14. april 2011 folkemøtet «Grense for psykologisering?» på Litteraturhuset i Oslo. 62 Forbrukerteoriens foreløpige siste fase omtales gjerne som en opplevelse- og erfaringsøkonomi der det essensielle er å kjøpe og selge autentisitet. Se for eksempel Pine II, Joseph B. & Gilmore, James H.: The Experience Economy. Work Is Theatre & Every Business a Stage. Boston: Harvard Business School Press 1999 og Gilmore, James H. & Pine II, Joseph B.: Authenticity. What Consumers Really Want. Boston: Harvard Business School Press Achenbach, Gerd: «Philosophical Practice opens up the Trace to Lebenskönnerschaft». I: Herrestad, Henning, Holt, Anders & Svare, Helge (red.): Philosophy in Society. Oslo: Unipub forlag 2001, ss. 7 15, s. 9.

16 ABSTRACTS NFT /12 Erik Lundestad: pragmatism versus Liberalism John Deweys pragmatism is based on the notion that we can do without the kind of a priori conditions which we can find, for instance in Kant. Such conditions, however, do a job. They enable us to distinguish between experience here and now and experience as such. If we are to do without such conditions, Dewey therefore argues, there must be some way of «reconstructing» these distinctions so that they can be upheld within an empirical framework. In this article I discuss whether this kind of reconstruction is possible by way of focusing on Dewey s ethics. The conclusion is that it is not possible, since the autonomy of the subject only can be upheld in distinction to an empirical approach to the self. Keywords: pragmatism, ethics, Dewey, Kant Erik Lundestads main research interests are Common Sense Philosophy, Pragmatism and neo-pragmatism, Ethics and Economics, Meta-Ethics. Ole Jacob Madsen: Philosophical Counseling a Paradox Contribution to «The Therapeutic Culture»? Philosophical counselling originated in Germany in the early 1980s and is now available in most Western countries as a commercial service to guests seeking a deeper insight on personal or world matters. The philosophical counselling movement distances itself from established health professions like psychotherapy or psychiatry and often directs criticism against them for reducing existential and moral questions to a matter of health and sickness. However, by relating philosophical counselling to the present «therapeutic culture» I argue that the movement share many traits with more overt forms of therapy. Despite that philosophical counsellors do not prescribe antidepressants or set psychiatric diagnosis, they are still therapeutic agents in a self-absorbed «makeover culture» and might also become an inadvertent remedy for its enhancement and reinforcement. Philosophical counselling is currently a peripheral institution with limited influence upon society, but is in need of a socio-historic revision of its current status as much as the health professions it sets out to criticise. Keywords: Philosophical counselling, philosophy and psychology, the therapeutic culture, philosophy in society, makeover culture, paradoxical interventions 146

17 abstracts 147 Ole Jacob Madsen is educated as psychologist and philsopher. He writes his PhD.- thesis on the influence of psychology on modern society at Senter for vitenskapsteori, University of Bergen. His latest book is Den terapeutiske kultur (Oslo: Universitetsforlaget, 2010). Atle Måseide: Psychology as a view of life To base a view of life on scientific foundations imply fundamental problems. Some of these will be discussed in this article, where developments of a naturalistic or objectivistic psychology are sketched to show some of the background of behaviorism an psychoanalysis, which serve as examples of how fundamental problems arise if one tries to give one s view of life a scientific base. As my point of departure I use the famous article «Deltakar og tilskodar» («Participand and spectator») by the late Norwegian philosopher Hans Skjervheim. Key-words: psychoanalysis, behaviourism, naturalistic/obejctivistic psychology, Skinner, Freud, symptomal understanding, i.e. understanding all behaviour as symptoms of some underlying cause(s) Atle Måseide s areas of research are Philosophy of science, Descartes metaphysical justification of natural science, ethics, philosophy of law, philosophy of education, Plato s philosophy. Recent publications: «Kants teori om straff lar den seg forsvare?» (NFT, 1/2009), «Føresetnader fort Descartes sitt prosjekt om metafysisk grunngjeving av fysikken» (NFT, 2/2010), «Did Plato solve the Problem of How to Translate Theory into Practice in his «Republic»?» (SATS, 11/2010), «Relativisme og anti-relativisme» («Filosofi i vår tid», festskrift til Jon Hellesnes, 2009), «Norsk skole ei hengemyr?» (Syn og Segn, 2/2010) Tomas Stølen: The Freedom to be Evil. Schelling on the Perversion of Reason It is argued that Schelling offers a perspective on evildoing that avoids reducing such actions to mere consequences of an irrational pathology in mind or society. By offering an alternative way of understanding evil within a modern paradigm, Schelling continues as well as challenges Kant s theory of radical evil. Both thinkers agree that we are free to choose evil actions, but they go separate ways in explaining this. Since Kant defines self-determination in terms of adhering to the commands of reason, there are limits as to how far he can let nature determine our actions without undermining human freedom. Contrary to this, Schelling views us as harbouring destructive forces that can take charge of our rational faculties from within. Whereas Kant claims that evildoing is the result of a weakness in our use of reason, Schelling insists that reason itself can become a vehicle for evil. But he does not think that our notions of

Filosofisk praksis. et paradoksalt tilskudd i «den terapeutiske kultur» Ole Jacob Madsen

Filosofisk praksis. et paradoksalt tilskudd i «den terapeutiske kultur» Ole Jacob Madsen Filosofisk praksis et paradoksalt tilskudd i «den terapeutiske kultur» Ole Jacob Madsen Gjesteforsker Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen E-post: ole.madsen@svt.uib.no English abstract p.

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Hvordan lytte til barn, ungdom og voksne med multifunksjonshemming og prøve å forstå hva eleven formidler? Lytting

Detaljer

Introduksjon Meningsrelativisme Konvensjonalisme Begrepsrelativisme Oppsummering References. Moralsk Relativisme.

Introduksjon Meningsrelativisme Konvensjonalisme Begrepsrelativisme Oppsummering References. Moralsk Relativisme. Moralsk Relativisme Torfinn Huvenes 1 1 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo November 26, 2013 Metaetikk Anvendt etikk handler om konkrete moralske problemstillinger.

Detaljer

Multifunksjonshemming

Multifunksjonshemming Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 17. Januar 2017 Mette Løvås, seniorrådgiver, gestaltterapeut, enhetsterapeut, videreutdanning Mindfulness. Hvordan lytte til barn, ungdom

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Grønn festival Nesodden, Hellviktangen, Søndag 30. August 2015 Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/hhb/uin

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Plan: Personlig identitet. Det psykologiske kriteriet: En sentral kilde til det psykologiske kriteriet for personlig identitet:

Plan: Personlig identitet. Det psykologiske kriteriet: En sentral kilde til det psykologiske kriteriet for personlig identitet: Plan: Personlig identitet Det psykologiske kriteriet for personlig identitet Shoemaker I: sirkulær? Shoemaker II: Sirkulær? Hva med Shoemaker III? Problemet vedrørende personlig identitet: En sentral kilde

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER DOWNLOAD EBOOK : SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL EDITION) BY ANDREAS GODE

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser

Detaljer

Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida

Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Forskningsdagene ved Betanien, 26.09.2013 FoU-leder Oddgeir Synnes Høgskolen Betanien Bakgrunn Arbeid med eldrepedagogikk i Hordaland:

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Forelesning 1 Joachim Thøgersen

Forelesning 1 Joachim Thøgersen Forelesning 1 Joachim Thøgersen I 1776 kom Adam Smith sitt hovedverk: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. Vekst var et viktig tema hos flere av de klassiske økonomene på slutten

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Når karriereveiledning og politikk møtes. Den individuelle karriere og samfunnets behov

Når karriereveiledning og politikk møtes. Den individuelle karriere og samfunnets behov Nasjonal konferanse «karrieresentre en ressurs for den enkelte og samfunnet» Når karriereveiledning og politikk møtes Den individuelle karriere og samfunnets behov 27.08.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev

vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Gud, en vrangforestilling Repetisjon fra sist gang: Verdensbilder - Kunsten å vurdere verdensbilder

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO T O R A. G A R B O @ H E L S E - B E R G E N. N O Hvorfor endrer ikke mennesker på adferd som har

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Psykoterapi i historisk perspektiv

Psykoterapi i historisk perspektiv 1 Om psykoterapi Psykoterapi i historisk perspektiv... 1 Pasient eller klient?... 2 Hjelper psykoterapi?... 2 Er noen terapimetoder bedre enn andre?... 2 Er kognitiv terapi mer effektiv enn andre metoder?...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

Brukerne er den nye oljen

Brukerne er den nye oljen LAVRANS LØVLIE Altinndagen 2014 Brukerne er den nye oljen Tjenestedesign for høyeffektive innbyggere 30 November 2014 Anders Kjeseth Valdersnes anders@liveworkstudio.com 2012 live work Studio Ltd 1 Selvangivelsen

Detaljer

SELVSKRYTT ER VELSKRYTT

SELVSKRYTT ER VELSKRYTT SELVSKRYTT ER VELSKRYTT Hva slags markedsføring må til for fagbibliotekene i en ny, digital hverdag? Tone Moseid, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Norsk fagbibliotekforening, Trondheims høstseminar 20.10.2016

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 GEIR BANGSTAD Grunnfag Idrett, NIH Diplomtrener, Olympiatoppen/HiB Idrettspsykologi, HiB Bachelor Pedagogikk, UiB, UC Berkeley FECC 2009-2011,

Detaljer

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary 4WT Firespørsmåls prøven Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary Prøven er spørsmål om etikk og moral Moral: Den måten hvorpå vi faktisk lever, vår evne til til å velge mellom rette og gale, gode og onde

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv Professor Ove Jakobsen Høstkonferanse Norsk Dialog Festsalen i Håndverkeren Oslo 22 oktober 2013 Illustrasjoner; Steinerhøgskolen - Avgangsutstilling

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode Fritt etter Kalhil Gibran Dette er planen i dag: 1. Hva er coaching- og coaching

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Macbeth: Frozen Scenes

Macbeth: Frozen Scenes Macbeth: Frozen Scenes Using Frozen Scenes There are several ways to use these scenes 1. Along with the scene one can give the students the lines from the play and ask them to perform their scene with

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON30/40 Matematikk : Matematisk analyse og lineær algebra Exam: ECON30/40 Mathematics : Calculus and Linear Algebra Eksamensdag: Tirsdag 0. desember

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer