DISPENSASJONER ETTER PLAN- OG

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV DISPENSASJONER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN HÅ KOMMUNE JUNI 2011

2

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og er tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, konklusjoner og anbefalinger samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Fakta og vurderinger Kommunens praksis på området Kategorisering av dispensasjonssaker Spesielt uttatte dispensasjonssaker (LNF-områder) Spesielt om vegsaker Konklusjoner og anbefalinger Vedlegg Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

4 SAMMENDRAG Kontrollutvalget har bestilt et prosjekt om dispensasjoner etter plan- og bygningsloven. Sentralt står kommunens bruk av dispensasjoner og Fylkesmannens rolle, spesielt i LNF-områder. I gammel plan- og bygningslov kunne det gis dispensasjoner på bakgrunn av særlige grunner. Loven definerte ikke selv hva som ligger i uttrykket særlige grunner, men det betydde ikke at kommunene stod helt fritt i å dispensere etter eget skjønn. Det har derfor vært usikkerhet til hvordan begrepet skal tolkes. I ny plan- og bygningslov er dispensasjonsadgangen strammet inn. Særlig gjelder dette for bygging i strandsonen. Begrepet særlige grunner er fjernet og kriteriene for dispensasjon er tatt direkte inn i loven. Kontrollutvalget har ellers bedt oss om å se på rimeligheten av de krav som vegvesenet stiller ved bygging av veger, bl.a. vegkryss og gang/sykkelsti. Arbeidsmetodene har bestått av en kombinasjon av intervjuer, gjennomgang av dispensasjonssaker, vegsaker og annen dokumentasjon. Alle dispensasjonssaker i perioden 2009 og 2010 behandlet hos utvalg for tekniske saker og næring har blitt klassifisert av oss. For dispensasjonssaker (bygging/deling) i LNF-områder og vegsaker er det blitt sett nærmere på saksvurderingene i et utvalg av saker. Føringer for dispensasjonssaker i lovregler mv. Dagens utgangspunkt for dispensasjoner er plan- og bygningslovens kapittel 19. I tillegg kommer jordloven og sentrale føringer for arealforvaltningen. Kommunens egne føringer fremkommer av kommuneplanen (arealdelen) samt utarbeidede reguleringsplaner. Kommunens praksis mht. dispensasjoner i LNF-områder er ikke endret ved den nye plan- og bygningsloven da det her har vært samme strenge praksis i flere år. Kommunen har lite av strandsone problematikk. Det er ytterst få dispensasjonssøknader. Strandsonen er for det meste vernet (landskapsvern). Fylkesmannens og andres roller ved dispensasjonssaker og vegsaker Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen er involvert ved dispensasjonssaker. Dette skjer ved forhåndsuttalelser i saker hvor kommunen er innstilt på å gi dispensasjon og som berører de nevnte organers interesseområder. Statens vegvesen er ellers involvert når det gjelder vegtiltak ved reguleringsplaner. Kommunens arealplaner Kommuneplanens arealdel er pr. definisjon oppdatert inntil ny kommuneplan er vedtatt. Revisjon av reguleringsplaner foretar kommunen løpende etter behov, f.eks. i forbindelse med fortettingsprosjekt og veganlegg. Eldre og nyere reguleringsplaner gjelder inntil nye reguleringsplaner blir vedtatt. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

5 Innskjerpede føringer for dispensasjoner i LNF-områder Hå er en landbrukskommune (LNF-kommune). Kommunens dispensasjonssaker gjelder da ofte tiltak (bygging/deling) i LNF-områder. Kommunen er i prinsippet bundet av overordnet landbrukspolitikk og landbruksforvaltning, men det vil tilligge det kommunale selvstyre hvordan dette skal skje. Det har de senere år blitt innstramming i dispensasjonsadgangen. Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har sendt felles brev til kommunene om dette i februar Den overordnede politikken går nå mot større garder og mindre fradeling i LNF-områder. Dette gjelder forbud mot fradeling av flere tomter/hus i LNF-områder, pga. større vekt på jordvern og vern av landbruksområder. Det er ellers en viss innskjerping ved størrelse på utskilte tomter i LNF-områder (fremkommer av regionale planer/fylkesdelplaner). Deling i forbindelse med bruksrasjonalisering er imidlertid ofte kurant. Våre funn kan oppsummeres slik: Kommunens arealplaner Ut fra kommunens arealplaner fremkommer kommunens føringer for arealbruken og arealutnyttelsen. Arealplanene kan anses oppdaterte og tydelige nok for en effektiv behandling av dispensasjonssøknader. Alt fremkommer lett tilgjengelig på kommunens nettsider. Her står det også om nye oppstarter av planarbeid. Rutiner for behandling av dispensasjoner Vi anser kommunens rutiner for behandling av dispensasjoner til å være tilfredsstillende. Kommunens praksis ved saksbehandlingen av dispensasjoner er å forholde seg til lovregler, sentrale føringer og egne arealplaner. Behandling av dispensasjoner er sterkt lovregulert og det er i tillegg en rekke sentrale føringer. Dispensasjonssakene i 2009 og 2010 (dispensasjonssaker behandlet politisk) De fleste dispensasjonssøknader har negativ innstilling fra administrasjonen, mens det er motsatt for vedtak fra det politiske utvalget (utvalg for tekniske saker og næring). Administrasjonen har positiv innstilling ved 42 % av søknadene, mens det politiske utvalget gjør et positivt vedtak i 58 % av søknadene. For klager på avslag på dispensasjonssøknader er det stort sett negative innstillinger og vedtak. Administrasjonen imøtekommer Fylkesmannens klager for alle sakene, mens det er motsatt hos det politiske utvalget. Det er for øvrig ikke så mange klager fra Fylkesmannen da kommunen har tatt hensyn til Fylkesmannens forhåndsuttalelser (særlig de mest negative). Totalt var det fem klager fra Fylkesmannen i perioden. Det påpekes også at settefylkesmannen har gått gitt kommunen medhold i tre av disse klagesakene. Kommunens behandling av dispensasjonssaker i LNF-områder Vi har ikke noe å bemerke til kommunens behandling av dispensasjonssaker i LNFområder. De administrative innstillingene forholder seg til forvaltningsloven, dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven, kommunens arealplaner, jordloven og Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

6 forhåndsuttalelser fra statlige og fylkeskommunale organer. Særlige føringer for saksbehandlingen i sakene har vært jordvern og overordnede landbruksinteresser. Utvalg for tekniske saker og næring har i to av sakene gått mot administrasjonens innstilling (negative innstillinger). I en sak gikk UTN noe lenger i dispensasjonen. Alle disse sakene er påklaget, hhv. av Fylkesmannen og Statens vegvesen. Kommunens vegsaker Vi kan ikke se at vegvesenets krav fremstår som urimelige overfor kommunen. Vegvesenet sine krav er med hjemmel i vegloven, og skal sikre at kommunens vegbygging opprettholder tilfredsstillende trafikksikkerhet og trafikkfremkommelighet samt reduserte støyproblemer. Flere uttalelser er også mer preget av råd og anbefalinger. Det er ellers vanskelig å vurdere om kommunen kan bygge vegtiltakene billigere. Såfremt tiltakene anses nødvendige iht. vegloven er det kanskje ikke så mye å gå på. Kommunen vil selv måtte vurdere mulige løsninger i det enkelte tilfellet. Arbeidene vil gjennomføres ved anbud og kostnadene avhenger videre av pris- og aktivitetsnivået til aktuelle entreprenører. Ved utbyggingsområder og utbyggingsavtaler vil for øvrig kostnadene for bygging av vegtiltak i stor grad tilligge utbygger. Oppsummering Hå kommune har et helt spesielt utgangspunkt når plan- og bygningsloven skal etterleves: Store deler av kommunen er LNF-områder, hvor det drives intensivt jordbruk og hvor jordvern er av stor betydning. Hele eller deler av kommunen er samtidig et pressområde både for utvikling av lokale tettsteder og lokalt næringsliv, og også for utvikling av hele jær-regionen. I dette skjæringspunktet skal ulike interesser ivaretas: Nasjonal jordbrukspolitikk, lokalt selvstyre, vekst og utvikling av boområder og næringsliv. Her er der åpenbare motsetninger og det er grunn til å forvente et visst konfliktnivå knyttet til enkeltsaker. Vår gjennomgang viser at det er relativt få saker med omfattende konflikter, og vår vurdering er derfor at de ulike aktørene ivaretar sine roller slik man vil forvente, og at interesser og motsetninger takles på en slik måte at man finner rimelige løsninger. Vi finner derfor ikke grunnlag for å formulere bestemte anbefalinger for kommunen. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

7 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen har ingen kommentarer til rapporten. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

8 RAPPORTEN Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

9 1.1 INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Kontrollutvalget har i møte prioritert et prosjekt om dispensasjoner etter plan- og bygningsloven (PBL). Prosjektet er oppført i Hå kommunes plan for forvaltningsrevisjon. Stikkord i planen er kommunens bruk av dispensasjoner og Fylkesmannens rolle. I gammel PBL kunne det gis dispensasjoner på bakgrunn av særlige grunner. Loven definerte ikke selv hva som ligger i uttrykket særlige grunner, men det betydde ikke at kommunene stod helt fritt i å dispensere etter eget skjønn. Det har derfor vært usikkerhet til hvordan begrepet skal tolkes. I ny PBL er dispensasjonsadgangen strammet inn. Særlig gjelder dette for bygging i strandsonen. Begrepet særlige grunner er fjernet og kriteriene for dispensasjon er tatt direkte inn i loven. Formålet med prosjektet er å undersøke og vurdere kommunens saksbehandling av dispensasjonssøknader etter PBL. Det framgår av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Er kommunens arealplaner oppdaterte og tydelige nok for en effektiv saksbehandling av dispensasjoner? Er kommunens rutiner for behandling av dispensasjoner tilfredsstillende? o Det ses her på administrative rutiner som skal ta utgangspunkt i lovregler, sentrale føringer og kommunens egne retningslinjer på området. Hvordan har kommunen behandlet saker om dispensasjoner? o Kategorisering av alle saker behandlet for det tidsrommet vi ser på. o Herunder hvilket nivå sakene er blitt behandlet på. o Nærmere kontroll av et utvalg av disse sakene. I kontrollutvalgets behandling av prosjektmandatet ble det presisert følgende: Kontrollutvalget ønsker å se nærmere på hvem de forskjellige instansene som skal behandle dispensasjonssaker er, og hva som blir besluttet på de forskjellige nivåene. Kontrollutvalget ønsker å se nærmere på Fylkesmannens rolle ved dispensasjoner fra kommuneplanen, spesielt i LNF-områder. Kontrollutvalget vil at prosjektet omfatter dispensasjonssaker både etter gammel og ny PBL. Vi tar disse presiseringene med under problemstillingene ovenfor. Kontrollutvalget har ellers i møte bedt oss om å se på rimeligheten av de krav som vegvesenet stiller ved bygging av veger, bl.a. vegkryss og gang/sykkelsti. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

10 1.1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet blir det å ta utgangspunkt i kravene i PBL, sentrale føringer og kommunens egne retningslinjer på området. For noen saker vil vegloven være kriterier. I dette prosjektet er dermed følgende kriteriegrunnlag anvendt: Plan- og bygningslovens regler om dispensasjoner (både etter gammel og ny lov) Jordloven (lov om jordvern mv) Sentrale føringer for arealbruken (overordnede føringer og planer i nasjonale retningslinjer og regionale planer/fylkesdelplaner) Kommunens egne retningslinjer for arealbruken (kommuneplanens arealdel med vedtekter og retningslinjer, reguleringsplaner og reguleringsbestemmelser) Vegloven Metodisk er det benyttet intervjuer og dokumentgransking. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

11 1.2 FAKTA OG VURDERINGER KOMMUNENS PRAKSIS PÅ OMRÅDET De opplysningene som vi muntlig har fått fra kommunen gjelder kommunalsjef teknisk og næring samt byggesakssjef KOMMUNENS AREALPLANER Vi har sett på informasjonen i kommuneplanen (arealdelen med arealkart, vedtekter og retningslinjer). Arealdelen gjelder hele kommunen. Arealkartet er bl.a. merket med opplysninger om hva arealene er regulert til, og om områder som er eller vil bli båndlagt og restriksjonsområder. Vedtekter og retningslinjer har med nærmere bestemmelser for arealbruken og arealutnyttelsen. Arealkartet viser spesielt tettstedene. Dette omfatter Brusand, Nærbø, Ogna, Sirevåg, Varhaug, Vigrestad/Stokkelandsmarka. Resten av arealkartet er i all hovedsak LNFområder. For tettstedene er det egne reguleringsplaner og reguleringsbestemmelser. Tettstedene er vist hver for seg sammen med arealkaret. De er regulert (inndelt) i ulike typer bygg, anlegg og områder. Totalt finner vi 104 sett av reguleringsbestemmelser fordelt slik; Brusand 6, Nærbø 36, Ogna 11, Sirevåg 21, Varhaug 18 og Vigrestad/Stokkelandsmarka 12. Kommuneplanens arealdel er satt opp etter den gamle PBL. Det er endrede regler for arealmerking i den nye PBL. Ny kommuneplan (kommuneplan ) er under arbeid. Kommuneplanen langsiktig del - med bl.a. arealforvaltning - revideres en gang hver kommunestyreperiode. Kommuneplanens arealdel er pr. definisjon oppdatert inntil ny kommuneplan er vedtatt. Revisjon av reguleringsplaner foretar kommunen løpende etter behov, f.eks. i forbindelse med fortettingsprosjekt og veganlegg. Eldre og nyere reguleringsplaner gjelder inntil nye reguleringsplaner blir vedtatt. Våre vurderinger av kommunens arealplaner Ut fra kommunens arealplaner fremkommer kommunens føringer for arealbruken og arealutnyttelsen. Arealplanene kan anses oppdaterte og tydelige nok for en effektiv behandling av dispensasjonssøknader. Alt fremkommer lett tilgjengelig på kommunens nettsider. Her står det også om nye oppstarter av planarbeid. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

12 RUTINER FOR BEHANDLING AV DISPENSASJONER Administrative rutiner Det er ikke nedtegnet skriftlige rutiner for behandlingen av dispensasjoner. Kommunen sier de forholder seg til lovregler, sentrale føringer og egne arealplaner. Dagens utgangspunkt for dispensasjoner er PBL kapittel 19. I tillegg kommer jordloven og sentrale føringer for arealforvaltningen. Kommunens egne føringer fremkommer av kommuneplanen (arealdelen) samt utarbeidede reguleringsplaner. Selve saksbehandlingen er underlagt forvaltningsloven. Kommunen selv beskriver sin generelle praksis slik: Tabell 1 Kommunens generelle praksis ved dispensasjonssaker mht. arealplaner Kommunens administrasjon sier de forholder seg til PBL, jordloven, sentrale føringer og kommunens arealplaner (arealplaner som ikke er i motstrid til jordloven og sentrale føringer). Administrasjonen grunngir sine vedtak, formkrav i lovverket (forvaltningsloven og PBL), begrunnelse vil fremgå av saken. Dispensasjoner i Hå gjelder to hovedtyper: Dispensasjoner fra kommunens arealplaner (stikkord: rene arealsaker, bygging/deling i LNF-områder, bruksrasjonalisering, gjerne politisk ønsket,) og dispensasjoner fra rene byggebestemmelser (stikkord: mer kurant, enklere å dispensere fra, lite støy ). Ved den første typen er Fylkesmannen alltid innblandet dersom det legges opp til å gi dispensasjon, ved den andre typen kommer Fylkesmannen kun i bildet dersom det klages til vedkommende. Hå er en landbrukskommune (LNF-kommune), kommunens dispensasjonssaker gjelder da ofte tiltak (bygging/deling) i LNF-områder. Hå er bundet av overordnet landbrukspolitikk og landbruksforvaltning, politikken går nå mot større garder og mindre fradeling i LNF-områder. Det har de senere år blitt innstramming i statlig landbrukspolitikk ved Fylkesmannen som utøver : forbud mot fradeling av flere tomter/hus i LNF-områder, strammet inn pga større vekt på jordvern og vern av landbruksområder, det er ellers en viss innskjerping ved størrelse på utskilte tomter i LNF-områder (fremkommer av regionale planer/fylkesdelplaner). Vår kommentar: Vi kan her vise til felles brev til kommunene fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet om kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene (brev av ) og Miljøverndepartementets pressemelding ( ) om innskjerpet jordvern. Vi kan også ta med senere felles brev om vern av jorda og kulturlandskapet (brev av ). Det er dessuten på tale å innføre en vernehjemmel i jordloven. Kommunen har lite av strandsone problematikk, mye av områdene langs kysten er omfattet av landskapsvern. Kommunen mente at det for dem ikke var så stor forskjell mellom gammel og ny PBL da dispensasjonsadgangen for bygging/deling i LNF-områder allerede var innskjerpet. Kommunen sa ellers at dispensasjonssaker er vanskelige (mye skjønn vil kunne være involvert). Kommunens praksis mht. hvem som behandler dispensasjonssaker fremgår av det nedenstående. Hvem som behandler dispensasjonssaker De fleste søknader om dispensasjoner vil være delegasjonssaker dvs. saker som blir endelig behandlet av administrasjonen. Slike saker er dispensasjoner av bagatellmessig art, særlig dispensasjoner fra byggebestemmelser, men også mindre og kurante dispensasjoner fra plan. Delegasjonssaker med positive vedtak hos administrasjonen vil kun være behandlet på dette nivå, såfremt vedtakene ikke blir klaget på av andre. For andre dispensasjonssaker (herunder klager) vil administrasjonen komme med innstilling for den politiske behandlingen hos utvalg for tekniske saker og næring (UTN). Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

13 Dispensasjonssøknader i LNF-områder vil bare unntaksvis være delegasjonssaker. Slike saker blir dermed nesten alltid behandlet politisk. Saksbehandler tar seg av det praktiske arbeidet iht. plan- og bygningsloven og forvaltningsloven, og skriver utkast til saksforelegg. Dette blir godkjent av kommunalsjef teknisk og næring før det går til politisk behandling. Dersom en søker klager på det administrative vedtaket går klagen først til administrasjonen. Administrasjonen står for all saksforberedelse også når det gjelder klagesaker. Her vil saksbehandlerne - samt kommunens jurist når det er behov for det - behandle klagen. Samme saksbehandler som behandlet den opprinnelige søknaden kan være med ved klagevurderingen, men det er alltid også andre personer involvert. Fylkesmannens rolle ved dispensasjonssaker Fylkesmannen skal involveres dersom kommunens foreløpige positive vedtak berører Fylkesmannens interesseområder. Ved dispensasjoner fra kommuneplanen, spesielt i LNF-områder, vil kommunen derfor ta kontakt med Fylkesmannen for avklaring dersom de vil gi et positivt vedtak. Dette er gjerne begrunnet i jordloven og sentrale føringer for jordvern. De aktuelle sakene skal oversendes Fylkesmannen til forhåndsuttalelse. Delegasjonssaker skal ikke oversendes da slike saker anses kurante for endelig behandling hos kommunen. Men dersom private parter klager på kommunens negative vedtak, vil Fylkesmannen være klageinstans for de private parter etter at kommunen selv har avslått klagen. Settefylkesmann vil bli oppnevnt til å avgjøre klagesaker hvor Fylkesmannen selv er klager (påklaget kommunens positive vedtak). Settefylkesmann har vært Fylkesmannen i Vest-Agder. Vår kategorisering av saker i punkt vil således være for politiske saker, men hvor administrasjonen alltid forut vil ha avgitt innstilling. Skjematisk oversikt over saksgangen ved dispensasjoner Vi har i vedlegg tatt med en skjematisk oversikt over saksgangen ved dispensasjoner. Våre vurderinger av rutiner for behandling av dispensasjoner Vi anser kommunens rutiner for behandling av dispensasjoner til å være tilfredsstillende. Kommunens praksis ved saksbehandlingen av dispensasjoner er å forholde seg til lovregler, sentrale føringer og egne arealplaner. Behandling av dispensasjoner er sterkt lovregulert og det er i tillegg en rekke sentrale føringer. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

14 1.2.2 KATEGORISERING AV DISPENSASJONSSAKER Kontrollutvalget har bedt om en kategorisering av alle dispensasjonssaker for det tidsrommet vi ser på og at det ble tatt med saker behandlet etter både gammel og ny PBL. Kategoriseringen skal vise på hvilket nivå sakene er behandlet og hva som der ble besluttet. Vi har her kategorisert de politiske sakene til UTN for årene 2009 og Totalt ble det behandlet 427 saker, men langt fra alle av disse var dispensasjonssaker. Kategoriseringen ga dette resultatet: Tabell 2 Oversikt over ADM innstilling og UTN vedtak for dispensasjonssaker 2009 og 2010 ADM Innstilling UTN Vedtak ja nei ja nei Søknader Klager FMR klager Det er totalt 164 dispensasjonssaker. Dette gjelder da både søknader og klager. Vi viser til vedlegg for selve sakene. Når det gjelder klagesakene fra Fylkesmannen (FMR) har alle sakene blitt oversendt settefylkesmannen. Tre av klagesakene gjelder UTN vedtak fra Settefylkesmannen har opphevet UTN sitt vedtak i to av sakene, og stadfestet UTN sitt vedtak i tre av sakene. Våre vurderinger av dispensasjonssakene i 2009 og 2010 (politiske saker) Vi ser at de fleste dispensasjonssøknader har negativ innstilling fra administrasjonen, mens det er motsatt for vedtak fra det politiske utvalget. Administrasjonen har positiv innstilling ved 42 % av søknadene, mens det politiske utvalget gjør et positivt vedtak i 58 % av søknadene. For klager på avslag på dispensasjonssøknader er det stort sett negative innstillinger og vedtak. Administrasjonen imøtekommer Fylkesmannens klager for alle sakene, mens det er motsatt hos det politiske utvalget. Det er for øvrig ikke så mange klager fra Fylkesmannen da kommunen har tatt hensyn til Fylkesmannens forhåndsuttalelser (særlig de mest negative). Vi ser ellers at settefylkesmannen har gått gitt kommunen medhold i tre av fem klagesaker. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

15 1.2.3 SPESIELT UTTATTE DISPENSASJONSSAKER (LNF-OMRÅDER) For en del av de kategoriserte dispensasjonssakene ser vi på selve saksvurderingen og det skjønn som er involvert ved innstillingen. Dette gjelder primært delingssaker i LNF-områder. Ved dispensasjoner i LNF-områder er kommunen underlagt både planog bygningsloven og jordloven. I jordlovens formålsbestemmelse står bl.a. følgende: Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Loven har bestemmelser om vern av dyrka og dyrkbar jord samt om deling av landbrukseiendom. Det har vært på høring en noe strengere lov (innføring av vernehjemmel i jordloven). Hå gikk imot dette ved høringen. Saken er under behandling hos LMD (Landbruks- og matdepartementet). Sentrale føringer på området er nasjonale retningslinjer og regionale planer/fylkesdelplaner (dette er listet opp på side 36 i kommuneplanen). Kontrollutvalget ville at vi skulle se noe på hvilken praktisk betydning den nye PBL har for kommunen. Kommunen opplyser at praksisen mht. dispensasjoner i LNFområder ikke er endret ved den nye PBL da det her har vært samme strenge praksis i flere år. Vårt utvalg nedenfor er da fra Kommunen har lite av strandsone problematikk. Det er ytterst få dispensasjonssøknader. Strandsonen er for det meste vernet (landskapsvern). UTN protokollene har ingen strandsaker i 2009 og Uttak av dispensasjonssaker (2010) Vi har sett nærmere på UTN sakene 061, 062, 086, 087, 089, 090, 141, 142, 143, 162, 202 og 209. Utvalget det er plukket fra er de kategoriserte UTN sakene (se vedlegg). Sakene er i prinsippet tatt ut tilfeldig, men LNF-områder står her sentralt. I tillegg har vi påsett at det var en blanding av positive og negative vedtak fra UTN. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

16 Vi velger å vise saksgangen slik: Tabell 3 Spesielt uttatte dispensasjonssaker - Saksgangen Forhåndsuttalelser Saksbeh. Påklaget Saksnr Sak (søknad hovedtrekk) Område FMR RFK SV ADM UTN FMR SFM EV 061/10 fradeling fritidstomt LNF neg - pos nei nei nei 062/10 fradeling 3. bolig LNF neg - pos nei ja x x nei 086/10 fradeling boligtomt LNF (pos) - neg ja ja ja 087/10 fradeling boligtomt fri nei nei nei 089/10 fradeling 2 boligtomter LNF neg - pos nei nei nei 090/10 fradeling tomt LNF pos - pos ja ja ja 141/10 fradeling boligtomt LNF pos - pos ja ja ja 142/10 fradeling boligtomt/hus LNF neg - - nei nei nei 143/10 fradeling boligtomt LNF neg pos - nei nei nei 162/10 bygninger (endret søknad) LNF (ja) ja x x u.b. 202/10 fradeling tomt hønsehus LNF neg pos neg nei ja sak utsatt u.b. 209/10 fradeling 3. bolig LNF neg - - ja ja ja Forklaringer til tabellen Forhåndsuttalelser gjelder Fylkesmannen (FMR), fylkeskommunen (RFK) og Statens vegvesen (SV). Disse er klassifisert som enten negative (neg) eller positive (pos), men selvsagt med visse graderinger i uttalelsene. Positiv (pos) betyr eg. at det var ingen særskilte innvendinger mot dispensasjon. FMR uttaler seg også på vegne av RFK (der kun FMR er oppført i tabellen). SV uttaler seg kun mht. vegforhold. Saksbehandlingen er administrasjonens innstilling og UTN sitt vedtak. Påklaget gjelder hvorvidt Fylkesmannen (FMR) har påklaget det positive vedtaket og settefylkesmannen (SFM) sin involvering. EV er hva det endelige vedtaket ble. U.b. betyr at saken er under behandling. Fire av sakene har endt med dispensasjon, seks av sakene har endt med avslag på dispensasjon, og to av sakene er enda ikke avgjort. Det er ikke her tatt hensyn til ev. senere klager. Nærmere kommentarer til tabellen For syv av sakene er Fylkesmannen negativ til dispensasjon. For Statens vegvesen er det to av sakene (særlig den siste). To av sakene ble ansett å være utenfor interesseområdene til de som skal forhåndsuttale seg, og ved to av sakene hadde disse ingen innvendinger mot dispensasjon. Ved sak 086 ble omsøkt areal nedjustert ved innvilgelsen. Ved sak 209 hadde Miljøverndepartementet (MD) ingen innvendinger mot dispensasjon. Fylkesmannen har påklaget sak 062 og 162. Settefylkesmannen har i 2010 avgjort at det ikke gis dispensasjon i sak 062. Sak 162 er under behandling hos settefylkesmannen. Statens vegvesen har påklaget sak 202 (UTN sak 45/11, sak utsatt). Ordfører har her hatt møte med de aktuelle instanser. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

17 For det skjønn som er vurdert i sakene fremkommer spesielt følgende: Tabell 4 Spesielt uttatte dispensasjonssaker - Innholdet i saksvurderingene For alle sakene har administrasjonen vurdert dispensasjonssøknaden mot kommunens arealplaner og dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. For alle sakene - med unntak for sakene 087 og er dispensasjonssøknaden også vurdert mot jordloven. Sak 061/10 - uheldig fragmentering av landbruksområder Sak 062/10 - landbruk, landskapsvern og kulturminner (sak ble påklaget av FMR jf UTN sak 107/10) Sak 086/10 - bruksrasjonalisering (det er innvilget redusert omsøkt areal fra 4,3 da til 2,0 - da iht FMR) Sak 087/10 - forringelse av friområde, også klager fra private mot dispensasjon Sak 089/10 - uheldig fragmentering av landbruksområder Sak 090/10 - område er lite egnet for landbruksformål Sak 141/10 - bruksrasjonalisering (omsøkt areal 2,0 da) - det er ellers en del vilkår i vedtaket Sak 142/10 - uheldig fragmentering av landbruksområder Sak 143/10 - uheldig fragmentering av landbruksområder Sak 162/10 - ADM imøtekommer klage mht utskifting (medfører ikke endring av arealbruken) UTN imøtekommer også klage mht nybygg (området kan ikke brukes til fornuftig landbruksdrift) Sak 202/10 - fabrikkmessig eggproduksjon i strid med LNF-formålet, SV går i mot pga trafikksikkerhet UTN mener tiltaket bør imøtekommes og er ikke enig i at tiltaket reduserer trafikksikkerheten Sak 209/10 - det gjelder en bolig (ikke kårbolig) som allerede er fradelt (eget matrikkelnr) FMR var negativ, men kommunen kontaktet MD som ikke hadde særskilte innvendinger Våre vurderinger av kommunens behandling av dispensasjonssaker i LNF-områder Vi har ikke noe å bemerke til kommunens behandling av dispensasjonssaker i LNFområder. De administrative innstillingene forholder seg til forvaltningsloven, dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven, kommunens arealplaner, jordloven og forhåndsuttalelser fra statlige og fylkeskommunale organer. Særlige føringer for saksbehandlingen i sakene har vært jordvern og overordnede landbruksinteresser. UTN har i to av sakene gått mot administrasjonens innstilling (negative innstillinger). Dette gjelder sakene 062 og 202. I sak 162 gikk UTN noe lenger i dispensasjonsvedtaket. Alle disse sakene er påklaget, hhv. av Fylkesmannen og Statens vegvesen SPESIELT OM VEGSAKER Statens vegvesen kan stille krav overfor kommunen når det gjelder arealplaner og veger. I veglovens formålsbestemmelse står bl.a. følgende: Det er ei overordna målsetting for vegstyremaktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles. Nærmere om Statens vegvesen sin rolle Statens vegvesen har et bredt ansvar innenfor areal- og transportplanlegging, og skal ivareta de overordnede politiske føringer på dette området. I den enkelte utbyggingsog plansak skal Statens vegvesen ivareta alle trafikantgruppers interesser, og påse at Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

18 fotgjengere, syklister, bilister, næringslivs- og kollektivtransportører sikres god framkommelighet, god trafikksikkerhet og et godt miljø. Miljøkonsekvensene for riks- og fylkesvegenes naboer skal også ivaretas. Statens vegvesens krav ved dispensasjonssaker Vegvesenets krav fremmes som regel ved høring mht. kommunens reguleringsplaner. Ved dispensasjonssaker vil typiske krav fra vegvesenet kunne være i forbindelse med avkjørsel og fri sikt. Vegvesenet har også kommet med innvendinger ved bruksrasjonalisering. De vil helst ikke ha trege kjøretøyer langs riks- og fylkesveger. Administrasjonens oppfatning av krav fra vegvesenet Kommunen mente at de krav som vegvesenet har stilt overfor kommunen fremtrer rimelige ut fra trafikkfremkommelighet, trafikksikkerhet, vegstandarder og vegnormer. Men at det alltids kan stilles spørsmål om det alt er nødvendige tiltak. De var for øvrig ikke kjent med vegsaker hvor vegvesenets krav var spesielt tatt opp som urimelige og fordyrende. Utbyggingsområder og utbyggingsavtaler Kommunen vil kreve utbyggingsavtaler dersom det er grunnlag for det. Nødvendig opparbeidelse eller oppgradering av tekniske anlegg som eksempelvis veg vil være et slikt grunnlag. Utbygger må i slike tilfeller stå for og bekoste det som vegarbeidet medfører. Dette gjelder innenfor planområdet. Utbygger må også der utbyggingen er avhengig av gjennomføring av eksterne kommunaltekniske anlegg, f.eks. fastlagt i rekkefølgekrav bekoste disse. Kommunen kan, dersom tiltaket i vesentlig grad kommer til nytte for andre framtidige utbygginger, delta i finansieringen av tiltaket. Uttak av vegsaker (reguleringssaker) Utvalget det er plukket fra er aktuelle UTN saker i perioden 2009 og Vi har sett nærmere på vegvesenets (hørings)kommentarer ved UTN sakene 012/09, 013/09, 024/09, 026/09, 142/09, 004/10, 054/10, 153/10, 170/10 og 208/10. Sakene er i prinsippet tatt ut tilfeldig, men det er påsett at sakene inneholdt kommentarer/innsigelser fra vegvesenet. For disse sakene er det sett på de krav som vegvesenet stiller og om disse synes rimelige, samt hvilke lovregler og skjønn som har begrunnet vegvesenets krav. Vegvesenet kommentarer går utelukkende på trafikksikkerhet og trafikkfremkommelighet samt støyforhold. Kommentarene er både innsigelser og faglige råd og anbefalinger i forbindelse med reguleringsplaner. Våre vurderinger av kommunens vegsaker Vi kan ikke se at vegvesenets krav fremstår som urimelige overfor kommunen. Vegvesenet sine krav er med hjemmel i vegloven, og skal sikre at kommunens vegbygging opprettholder tilfredsstillende trafikksikkerhet og trafikkfremkommelighet samt reduserte støyproblemer. Flere uttalelser er også mer preget av råd og anbefalinger. Det er Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

19 ellers vanskelig å vurdere om kommunen kan bygge vegtiltakene billigere. Såfremt tiltakene anses nødvendige iht. vegloven er det kanskje ikke så mye å gå på. Kommunen vil selv måtte vurdere mulige løsninger i det enkelte tilfellet. Arbeidene vil gjennomføres ved anbud og kostnadene avhenger videre av pris- og aktivitetsnivået til aktuelle entreprenører. Ved utbyggingsområder og utbyggingsavtaler vil for øvrig kostnadene for bygging av vegtiltak i stor grad tilligge utbygger. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

20 1.3 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Nedenfor er det listet opp våre vurderinger av de forhold som er undersøkt. Våre vurderinger av kommunens arealplaner Ut fra kommunens arealplaner fremkommer kommunens føringer for arealbruken og arealutnyttelsen. Arealplanene kan anses oppdaterte og tydelige nok for en effektiv behandling av dispensasjonssøknader. Alt fremkommer lett tilgjengelig på kommunens nettsider. Her står det også om nye oppstarter av planarbeid. Våre vurderinger av rutiner for behandling av dispensasjoner Vi anser kommunens rutiner for behandling av dispensasjoner til å være tilfredsstillende. Kommunens praksis ved saksbehandlingen av dispensasjoner er å forholde seg til lovregler, sentrale føringer og egne arealplaner. Behandling av dispensasjoner er sterkt lovregulert og det er i tillegg en rekke sentrale føringer. Våre vurderinger av dispensasjonssakene i 2009 og 2010 (politiske saker) De fleste dispensasjonssøknader har negativ innstilling fra administrasjonen, mens det er motsatt for vedtak fra det politiske utvalget (utvalg for tekniske saker og næring). Administrasjonen har positiv innstilling ved 42 % av søknadene, mens det politiske utvalget gjør et positivt vedtak i 58 % av søknadene. For klager på avslag på dispensasjonssøknader er det stort sett negative innstillinger og vedtak. Administrasjonen imøtekommer Fylkesmannens klager for alle sakene, mens det er motsatt hos det politiske utvalget. Det er for øvrig ikke så mange klager fra Fylkesmannen da kommunen har tatt hensyn til Fylkesmannens forhåndsuttalelser (særlig de mest negative). Totalt var det fem klager fra Fylkesmannen i perioden. Det påpekes også at settefylkesmannen har gått gitt kommunen medhold i tre av disse klagesakene. Våre vurderinger av kommunens behandling av dispensasjonssaker i LNF-områder Vi har ikke noe å bemerke til kommunens behandling av dispensasjonssaker i LNFområder. De administrative innstillingene forholder seg til forvaltningsloven, dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven, kommunens arealplaner, jordloven og forhåndsuttalelser fra statlige og fylkeskommunale organer. Særlige føringer for saksbehandlingen i sakene har vært jordvern og overordnede landbruksinteresser. Utvalg for tekniske saker og næring har i to av sakene gått mot administrasjonens innstilling (negative innstillinger). I en sak gikk UTN noe lenger i dispensasjonen. Alle disse sakene er påklaget, hhv. av Fylkesmannen og Statens vegvesen. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

21 Våre vurderinger av kommunens vegsaker Vi kan ikke se at vegvesenets krav fremstår som urimelige overfor kommunen. Vegvesenet sine krav er med hjemmel i vegloven, og skal sikre at kommunens vegbygging opprettholder tilfredsstillende trafikksikkerhet og trafikkfremkommelighet samt reduserte støyproblemer. Flere uttalelser er også mer preget av råd og anbefalinger. Det er ellers vanskelig å vurdere om kommunen kan bygge vegtiltakene billigere. Såfremt tiltakene anses nødvendige iht. vegloven er det kanskje ikke så mye å gå på. Kommunen vil selv måtte vurdere mulige løsninger i det enkelte tilfellet. Arbeidene vil gjennomføres ved anbud og kostnadene avhenger videre av pris- og aktivitetsnivået til aktuelle entreprenører. Ved utbyggingsområder og utbyggingsavtaler vil for øvrig kostnadene for bygging av vegtiltak i stor grad tilligge utbygger. Oppsummering Hå kommune har et helt spesielt utgangspunkt når plan- og bygningsloven skal etterleves: Store deler av kommunen er LNF-områder, hvor det drives intensivt jordbruk og hvor jordvern er av stor betydning. Hele eller deler av kommunen er samtidig et pressområde både for utvikling av lokale tettsteder og lokalt næringsliv, og også for utvikling av hele jær-regionen. I dette skjæringspunktet skal ulike interesser ivaretas: Nasjonal jordbrukspolitikk, lokalt selvstyre, vekst og utvikling av boområder og næringsliv. Her er der åpenbare motsetninger og det er grunn til å forvente et visst konfliktnivå knyttet til enkeltsaker. Vår gjennomgang viser at det er relativt få saker med omfattende konflikter, og vår vurdering er derfor at de ulike aktørene ivaretar sine roller slik man vil forvente, og at interesser og motsetninger takles på en slik måte at man finner rimelige løsninger. Vi finner derfor ikke grunnlag for å formulere bestemte anbefalinger for kommunen. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

22 VEDLEGG Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

23 Om forvaltningsrevisjon Rogaland Revisjon IKS I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra fylkestingets/kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Rune Eskeland under ledelse av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bernt Mæland. Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Plan- og bygningslovens regler om dispensasjoner (både etter gammel og ny lov) Jordloven (lov om jordvern mv) Sentrale føringer for arealbruken (overordnede føringer og planer i nasjonale retningslinjer og regionale planer/fylkesdelplaner) Kommunens egne retningslinjer for arealbruken (kommuneplanens arealdel med vedtekter og retningslinjer, reguleringsplaner og reguleringsbestemmelser) Vegloven Nærmere beskrivelse av revisjonskriteriene For nærmere beskrivelse av revisjonskriteriene vises det til Lovdata (for lovreglene), Miljøverndepartementet, Fylkesmannen og fylkeskommunen (for sentrale føringer og overordnede planer) og til Hå kommune (kommunens føringer i arealplanen mv). Alt dette finnes på internett. Vi har imidlertid i dette vedlegget tatt med en oversikt over dispensasjonsbestemmelsene i lovverket (både etter gammel og ny PBL). Det er også tatt med formålsbestemmelsen i jordloven og vegloven. Til sist har vi vedlagt kommunens bindende vedtekter (føresegner) for arealbruken samt retningslinjer for deling og bygging i LNF-område. Metode Tilnærmingen er basert på gjennomgang av relevante dokumenter fra kommunen og intervjuer med administrasjonen. Fra administrasjonen gjelder dette kommunalsjef teknisk og næring samt byggesakssjef. Kontrollutvalget har kommet med noen presiseringer til problemstillingene i prosjektmandatet samt at vi også ser noe på vegsaker. Dette fremkommer av det nedenstående. Det er foretatt en kategorisering (opplisting) av alle dispensasjonssaker som har gått til politisk behandling hos utvalg for tekniske saker og næring (UTN) i perioden Vi ser dermed i prosjektet på dispensasjoner gitt etter både gammel og ny PBL. Kategoriseringen gjelder administrasjonens innstilling, politisk behandling (herunder også klagebehandling) og vedtak samt Fylkesmannens involvering. Det fremkommer her informasjon om hvilket nivå en sak først er blitt behandlet på og hvordan sakene sidene er blitt behandlet på ulike nivåer. Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

24 For konkrete saker er det tatt et utvalg på 12 saker hvor det er blitt sett nærmere på saksvurderingen og saksbehandlingen. Sakene er i prinsippet tatt ut tilfeldig, men LNF-områder står her sentralt. Vi ser særlig nærmere på det skjønn som administrasjonen har utvist i sakene. Vegvesenet kan ved reguleringsplaner stille en del krav til kommunen ut fra vegloven med føringer. Vi har sett på noen politiske saker som tar for seg bygging av veger, bl.a. vegkryss og gang/sykkelsti (G/S). (Dette er ikke dispensasjonssaker) For disse sakene er det sett på de krav som vegvesenet stiller og om disse synes rimelige. Og hvilke lovregler og skjønn som har begrunnet vegvesenets krav. Eksempelvis: Hva med pålegg og nødvendigheten av store vegkryss. Kan kommunen bygge kravene billigere. Vi henviser til følgende kilder: Aktuelle lovregler og sentrale føringer mv Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 Jordlova av 12. mai 1995 Forvaltningsloven av 10. februar 1967 Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 (opphevet) Miljøverndepartementet: Lovkommentarer til plandelen av ny plan- og bygningslov (juli 2009) Miljøverndepartementet: Veileder T 1476 Planlegging etter plan- og bygningsloven (kortveileder til ny lov) Miljøverndepartementet: Veileder (august 2009) til Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister Miljøverndepartementet: Plannytt 2008 Tema: Ny plandel Miljøverndepartementet: Ot.prp. nr. 32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) Kommunal- og regionaldepartementet: Ot.prp. nr. 45 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) Miljøverndepartementet: Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fastsatt ved kgl.res. av , jf. PBL 6-2) Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet: Felles brev av til kommunene mv om kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene Miljøverndepartementet: Innskjerper jordvernet (pressemelding ) Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet: Felles brev av til kommunene mv om vern av jorda og kulturlandskapet - kommunenes ansvar innenfor nasjonale mål Fylkesmannen i Rogaland: Regionalplan landbruk opp til godkjenning i fylkesutvalet (fylkesrådmannens framlegg til vedtak) Fylkesmannen i Rogaland (forvaltningsavdelinga): Saksbehandling og rutinar for oversending av dispensasjonssaker hos Fylkesmannen iht. PBL kapittel 19, Brev av til kommunene i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland (landbruksavdelinga): Rutinar og praksis for behandling av dispensasjonssaker i LNF-område/regulert landbruksområde etter 7 i PBL, Brev av til kommunene i Rogaland Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune: Veileder dispensasjon etter PBL 7 (revidert utgave oktober 2007) Interne (kommunen) Informasjon om arealplaner på Hå kommunes nettsider Kommuneplan (arealdelen), vedtatt av Hå kommunestyre i sak 63/07 Nettsider til etat for tekniske saker og næring Møteprotokoller (med saksbehandling og vedtak) for saker til utvalg for tekniske saker og næring (UTN) i årene 2009 og 2010 Saksvurderinger i uttatte UTN saker mht. dispensasjoner og veger Innføring av verneheimel i jordlova, formannskapet i sak 132/09 (negativt vedtak) Andre kilder Nettsider til Miljøverndepartementet Nettsider til Fylkesmannen i Rogaland Nettsider til Statens vegvesen Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

25 Oversikt over dispensasjonsbestemmelsene i lovverket (både etter gammel og ny PBL) Den gamle PBL (1985) Lovens 7 Dispensasjon Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift. Myndigheten til å gjøre vedtak om dispensasjon fra arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan, er med mindre annet er bestemt i vedkommende plan, lagt til det faste utvalget for plansaker etter denne lovs 9-1. Vilkårene for å dispensere fra planer eller planbestemmelser som nevnt i punktet foran, er de samme som etter første komma i første punktum. Det faste utvalg for plansaker er videre dispensasjonsmyndighet etter 17-2, 23 og 33 i loven her. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid og innebærer at søkeren ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg uten utgift for kommunen må fjerne eller endre det utførte eller opphøre med midlertidig tillatt bruk eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier (fester) for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Før det gjøres vedtak, skal naboer og gjenboere varsles på den måten som nevnt i 94 nr. 3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter 93 eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Ved dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, bebyggelsesplan eller fra denne lovs 17-2 og 23, skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt høve til å uttale seg før dispensasjon gis. Nærmere om dispensasjoner fra planer og bestemmelser (ved gammel PBL) Loven definerer ikke selv hva som ligger i uttrykket særlige grunner, men det betyr ikke at kommunene står helt fritt i å dispensere etter eget skjønn. Plan- og bygningslovens forarbeider, særlig Ot.prp. nr. 56 ( ) s. 101 utdyper hovedprinsippene. Lovens krav er at hver søknad skal behandles på en slik måte at det fremgår at det har vært foretatt en reell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Kommunene kan ikke treffe generelle vedtak om at det skal gis dispensasjon selv om man ikke finner noe spesielt som taler imot: I hver eneste dispensasjonssak må den plan/bestemmelse som skal fravikes vurderes, herunder de formål som planen skal ivareta, og veies konkret opp mot de argumenter som søker har anført i sin dispensasjonssøknad. Bare i de tilfeller der det foreligger en overvekt av grunner som taler for dispensasjon, er lovens krav til særlige grunner oppfylt. Dersom lovens krav til særlige grunner ikke anses å foreligge, kan det ikke gis dispensasjon. Tradisjonelt har man lagt til grunn at pbl. 7 legger opp til en todelt vurdering hvor man først tok stilling til om det forlå særlige grunner, noe som ble ansett for å være en del av rettsanvendelsen. Deretter måtte man vurdere om det var hensiktsmessig å gi dispensasjon, jf lovens formulering..kan kommunen.. Man hadde således ikke krav på dispensasjon fordi om vilkåret var oppfylt. Sistnevnte vurdering ble ansett for å være en del av forvaltningens frie skjønn, dvs. at kommunens vurdering bare kunne settes til side av domstolene som følge av myndighetsmisbruk. Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune: Veileder dispensasjon etter PBL 7 (revidert utgave oktober 2007) Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune

26 Den nye PBL (2008) Lovens kapittel 19 Dispensasjon Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker Midlertidig dispensasjon Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst Dispensasjonsmyndigheten Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Nærmere om dispensasjoner fra planer og bestemmelser (ved ny PBL) Vilkårene for å gi dispensasjon dispensasjonsvedtaket. Kommunen har myndighet til etter søknad å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 1-6 i plan- og bygningsloven slår fast at forvaltningsloven gjelder for saker som behandles etter loven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, jf. 24 i forvaltningsloven. Det skjønn kommunene Dispensasjoner etter Plan- og bygningsloven Hå kommune