Formingsveileder gater

Transkript

1 Formingsveileder gater -Spikkestad sentrum Rambøll Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 1

2 Forord I forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Spikkestad sentrum bestemte Røyken kommune at det skulle utarbeides en formingsveileder. Til første gangs behandling lå vedlegget Utforming av gater - områdeplan for Spikkestad sentrum, vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet Denne formingveileder ersatter vedlegget som lå ved til 1. gangsbehandling. Torunn Hognestad, Kirsti Mørch, Morten Andrè Pedersen og Ann- Kristin Røset fra Rambøll har utarbeidet formingveilederen på bakgrunn av tidligere arbeider med infrastrukturplanen og sluttrapport, Spikkestad sentrum - utforming av gater, datert 11.juni Formingveilederen er utarbeidet i april Det har vært avholdt et oppstartsmøte og et midtveismøte i Røyken kommune i denne perioden. Unni Glende i VIVA IKS har vært oppdragsgivers representant på vegne av Røyken kommune. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING...05 Intensjon...06 Historie...06 Belysning...07 Gatetrær...07 HOVEDGATER i sentrum...09 o_skv2 Spikkestadveien...10 o_skv2 Spikkestadveien mellom o_skv3-o_skv SAMLEGATER I SENTRUM...15 o_skv4 Teglverksveien/Industriveien...16 o_skv6 Industriveien...18 o_skv10 Gamle Drammensvei...20 SAMLEVEIER UTENFOR SENTRUM...23 o_skv7 Industriveien sør for Myresvingen...24 ADKOMSTGATER I SENTRUM...27 o_skv3 Nye stasjonsvei...28 o_skv8 Kulturkirken...30 o_skv5 Vestbygda...32 o_skv o_skv12 Adkomst kjøpesenter GATETUN...39 O_SGT1 Gatetun ved kjøpesenter...40 o_sgt2 Gateteun Stasjonsveien...42 o_sgt3 Gatetun Kulturkirken INNFARTSPARKERING VEDLEGG...49 Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 3

4 Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 4

5 01 Innledning Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 5

6 Innledning Gatebruksprinsipper Områdeplanen 2 VIKTIGE AKSER OG FUNKSJONER I SENTRUM I gatenettet og gjennom torget er det definert akser. Dette er viktige forbindelseslinjer for gående og Spikkestads historie o_savg18 o_sf20 o_ss8 o_savg17 o_skv11 o_savg22 o_sf19 o_savg20 o_sf18 o_ss9 o_savg19 o_savg13 o_skv10 høyde 20m Bo_#2 o_sf17 o_spp10 høyde 14m høyde 17m høyde 11m høyde 17m o_savg21 o_sf15 o_ss7 o_spp9 o_sf12 BS m² %-BYA=50% o_spp12 o_sf21 BS9 o_sf16 o_spp m² %-BYA=65% høyde 14m o_ss4 o_sf9 o_sgt1 høyde 17m høyde 14m o_skv6 o_sf14 o_skv8 SKF o_ss6 o_sf13 o_savg14 o_ss5 o_sf10 o_savg16 høyde 17m o_skv9 o_spp11 H430_#1 o_sf11 o_spp7 o_savg12 o_spp8 høyde 11m høyde 11m høyde 14m o_savg11 høyde 20 m o_sgt3 høyde 20m o_skv7 o_sgs3 o_ss3 o_skv4 BS m² %-BYA=50% høyde 11m BS m² %-BYA=100% o_st m² BAT 2519 m² o_sf4 høyde 11m o_sf22 høyde 17m høyde 8m o_spp6 o_sf8 høyde 14m BS m² o_sf7 o_savg10 o_skv5 o_savg9 o_sf6 o_sgs5 høyde 11m 8 o_sgt2 Bo_#1 o_spp14 o_spp15 o_sf23 o_st3 721 m² o_st m² høyde 14m høyde 11m o_skv12 høyde 17m o_st m² 10 H570_#2 8 o_savg15 BS m² o_sg høyde 17m høyde 11m høyde 11m o_spp5 Tegnforklaring o_sb m² BS m² høyde 17m %-BYA=50% BS m² %-BYA=50% o_savg8 Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg høyde 17m høyde 17m o_sgs4 Sentrumsformål BS daa %-BYA=35% 10 Forsamlingslokale BFL 2189 m² o_spp4 Bo_#3 BS m² %-BYA=50% høyde 17m o_savg4 o_savg2 Rekkefølgekrav infrastruktur Bevaring kulturmiljø Bensinstasjon/vegserviceanlegg 15 o_sf3 o_savg7 o_ss2 o_sf2 o_savg6 Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer Hensynssoner Annen offentlig eller privat tjenesteyting o_spp2 o_skv3 10 høyde 17m 12 o_spp3 H570_# Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur BS m² %-BYA=50% høyde 14m Kjøreveg Reguleringsplan skal fortsatt gjelde Bestemmelseområder utforming Linjesymbol Fortau o_shp1 RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense RpInfrastrukturGrense RpAngittHensynGrense Torg o_savg3 2 Gatetun/gågate o_shp2 o_skv1 høyde 17m o_savg5 Bygg, kulturminner, mm. som skal bevares Byggegrense RpDetaljeringGrense Bebyggelse som inngår i planen Gang-/sykkelveg BS m² %-BYA=50% høyde 17m Gangveg/gangareal Sykkelveg/-felt o_sgs2 o_sf5 o_sf1 Bebyggelse som forutsettes fjernet Frisiktlinje Annen veggrunn - grøntareal o_skv2 o_savg1 Bane (nærmere angitt baneformål) o_spp1 o_ss1 7 Spikkestad, et tettsted med ca 4000 innbyggere, er et av kommunens statsingsområder for utbygging. Det forventes en dobling av innbyggertallet i løpet av få år. I tråd med rikspolitiskeretningslinjer for samordnet transportplanlegging skal det legges til rette for en fortetting og utvikling i tilknytning til jernbanestasjonen. Røyken kommune ønsker å skape en attraktiv, intim og levende stasjonby med fokus på miljø og bærekraft. Formingveilederen er et tillegg til reguleringsbestemmelsene i områdeplanen, for å sikre, gi inspirasjon og gi føringer for å nå målet om et dynamisk og vellykket sentrumsområde. Formingsveilederen alene er ikke nok til å sikre god kvalitet. Alle enkeltprosjekter, politikere, utbyggere og myndighet må ønske å bidra sammen til et godt sted for eksisterende og nye innbyggere. Gatene er utformet i infrastrukturplanen (forprosjektnivå), men er ikke detaljprosjektert. Tilpassninger vil bli nødvendig, men formingveilederen skal allikevel gi føringer og en tydelig retning for utformingene av de enkelte gatene. Veilederen er laget med ca 2 sider for hver gate. Første side gir dimensjonene og føringer fra områdeplanen, mens side to gir innhold til gata med møblering og inspirasjonsfoto. BS1 Holdeplass/plattform m² %-BYA=50% Parkeringsplasser o_sgs1 Kartopplysninger BV 2208 m² Kilde for basiskart: "NOIS" Dato for basiskart: Koordinatsystem: EUREF89 NTM Sone 22 Høydegrunnlag: NN2000 Ekvidistanse Spikkestad, alternativ 2 uten kulvert Røyken kommune Med tilhørende reguleringsbestemmelser Arealplan-ID: Forslagstiller: SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato N 1m Kartmålestokk: 1:1000 i A0 Områderegulering SAKSNR. DATO SIGN. 3Stasjonen OVERSIKTSKART og torget er hjertet i Spikketstad sentrum. Gatene Revisjon Dato Revisjon Dato Revisjon Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling som Beplantning omkring torget og stasjonen har høyere trafikk og er Farger på materialer / belegg gjennomgående. Gatene inn mot toget og stasjonen er ikke Belysning gjennomgående gater og skal ha lav fart, være atkomst til bolig Gatevarme? og forretninger og egnet for opphold. Gatene rundt kjernen 4skalUNIVERSELL utvikles medutforming gode gang og sykkelveiforbindelser, tydelige kryssningspunkt og gjennomgående biltrafikk med andre krav til 4.1 Stignings- og fallforhold drift og vedlikehold. Møbler og materialer er tilpasset de to ulike I henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer tillates imum 20% stigning, med muligheter situasjonene. til skole3m. ogmaksimum Markatverrfall har også vært viktig for inntil 12% stigning iforbindelse over en lengde på imum på fortausarealer, for prinsipplanen med trafikksikre forbindelser og snarveier gangveier, ol er 2%. for gående og syklende. Spikkestadveien er også avlastingsvei 4.2 Taktil Rv23 merking dersom blir stengt. Spikkestadveien legges til rette med Taktil merking består av ledelinjer, oppmerksomhetsog/eller varslingsfelt. til utforming kansteinsstopp for buss. Alle gatene har tosidigkrav fortau. Om-er gitt i henhold til Statens vegvesens håndbok V129. For øvrig gir TEK 10, NS 11005:2011 retningslinjer for rådeplanen inneholder også tre gatetun i tillegg til torget. Kunngjøring av oppstart av planarbeid Oppstartsmøte... PLANEN ER UTARBEIDET AV: Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av HENSIKT Områdeplanen har til hensikt at Spikkestad skal utvikles til en attraktiv, intim og levende stasjonsby; Spikkestad sentum skal gis visuelle kvaliteter gjennom fokus på design, materialbruk og vegetasjon. Spikkestad sentrum skal ha gode byrom og forbindelser som gir mulighet for opphold og aktivitet gjennom hele året. Byens bebyggelse skal ha en mennesklig skala, romme ulike funksjoner og tilpasses nye beboere i alle aldre TEGNNR. DATO Dato SIGN. Plansjef universell utforming. God infrastruktur og gode forbindelser for samferdsel er og har vært viktig for Spikkestad. Det var melkebøndene som sørget for at toget stoppet på Spikkestad. De dannet grunnlaget for det som er en av Røyken kommunes raskest voksende tettsted. I 1911 fikk stoppestedet stasjonsstatus med tilhørende stasjonsbebyggelse. Spikkestadveien fra Røyken via Sikkestad ble etablert på 1890-tallet. Spikkestad ligger omgitt av Marka og kulturlandskap. Det er kort vei til turterrenget i Kjekstadmarka. Røykengranitt er den lokale bergarten i området. Granitten tas i bruddet på Overud på Spikkestad. Tegelverket og Elopak, fabrikk for kartongproduksjon, har vært viktige arbeidplasser. Teglverket var i drift fra 1897 til 1960 og Elopak fra 1959 til De ulike gatene skal detaljprosjekteres i henhold til; Områdeplan for Spikkestad sentrum 4 Statens vegvesens håndbøker; N100 og veiledere; V122 Sykkelhåndboka, V123 Kollektivhåndboka, V128 Fartsdempende tiltak og V 129 Universell utforming av veger og gater. NS :2009 I tillegg skal anbefalinger i Statens vegvesens; Grøntveileder for region vest og rapport Gatekryss i bysentrum - Tilrettelegging for og prioritering av gående, syklende og eller kollektivtrafikk brukes i den videre detaljeringen av gatene. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 6

7 Belysning Gatetrær Lys gir liv og det oppfordrer til aktivitet. I Spikkestad ønsker man mer sentrumsaktivitet og belysningen er derfor viktig for utviklingen av sentrum. Når man kommer til Spikkestad vil lyset lede deg inn mot torget. Belysningen av bygatene skal understøtte torget som kjerne og ha en stram og mer tydelig struktur enn det som er planlagt på torget. Belysningsarmaturene og mastetypene skal ha et tydelig formspråk som gir bygatene sitt preg og som bygger opp en identitet til Spikkestad som by. Belysningsnivåene skal være avbalansert og som en del av belysningskonseptet anbefales det å øke belysningsnivåene i krysningsområder for å øke trafikksikkerheten. Godt opplyste kryss øker oppmerksomheten for både bilister og myke trafikanter, man ser hverandre og de bevegelsene som utføres. Det å være trygg er i mange tilfeller synonymt med å ha oversikt over en situasjon. Ikke bare at det er enkelt å orientere seg i et område med å se hvor du går og hvor du skal, men også at omgivelsene dine er belyste. ESTETIKK: Belysningen i gatestrukturen er av høy estetisk kvalitet. Materialer skal være robuste og overflatene skal ha en pen overflate. Fargepaletten for belysningsutstyret skal harmonere med øvrig møblering i sentrum. Det er valgt en grå farge(ral9007) på master og armaturer. Fargen skal gi et urbant preg, samtidig som den ikke er like stram og tydelig som helt sort. Master og armaturer skal ikke stå frem som definerende elementer i bybildet, men støtte opp om et urbant sentrum og gi funksjonelt og tilstrekkelig lys. IDENTITET: Lys kan også være en identitetskapene faktor for Spikkestad, belysningen av gater og tun skal være et supplement til landskapsmessige tiltak, torget som hovedfokus og ikke være et visuelt hovedfokus. DRIFT OG VEDLIKEHOLD: Det anbefales at armaturene som skal benyttes i Spikkestad bør ha LED lyskilde. Lyskilden er i stadig utvikling og effektiviteten for LED har en teoretisk mulighet for å ha en effektivitet som er mye høyere enn dagens konvensjonelle lyskilder. Spikkestad bør være med på denne utviklingen. Dette er energieffektive Û²µ» ;»²¼» : ô ±» ±¹ ¹²»²¼» µ ² ; µ»µ ²»²ô ³»² µ ª µµ» ó» ±²» ;²¼¾±µ îíï λµµª» µ ³; ª:» º»¼ ò Û²µ» ;»²¼» : µ ó»µ ²»² ¾(»» µ»µ ±² µµ» ²¼» µ ò ܪ ò»µ ±² µµ» ³; ª:» ª»»»²² îôè ³ ±ª» ª»¹¾ ²» º± ¹ º µ ;º(» ª ª±¹² ±¹ò øø;²¼¾±µ ðïéô µ Ýòíòïòëô Ýòíòîòèò lyskilder som kan bygge opp under et «grønt» Spikkestad. îòî λ¹ ±²» ²¾»º ²¹» µµ µµ»» µ ª ó ª»¹»² º» ±³ ±¹ ª»µ ±²» õ µ µ ª Ì»²» ±³ ²¹»» ¹»²»»» ±¹ ¹» ¼»²¼» º± îðïðò Ü»²»²µ»» ¼ º µ±²ó µ µ ² ªª µ» º ¼»»ô ±¹ ²»¹¹» ³;» ª ± ¼»»¹ ± ¼» ; ¹» ¼»²¼» Illustrajson til venstre er av overordnet lys- µ±² µ λ¹ ±² ª» ò plan hentet fra infrastrukturplanen for Spikkestad. Fargetemperaturen på lyset Ê»¹»² º» ±³ ¾ ±¹»»¼ Ë º± ³ ²¹ ª ¹»³ ( skiller» «º± ¼»²¼» kjøregate º± ± ¼ fra gågate,» ¾» ²¹ kaldere ª ª»¹» ±²ò ßªó ²¼»² º ª»² lys(4000k) µ (»¾ ²»² for ² ²» de kjørende ¹»» ¾( og ª:» varmere ³ ² ïôî ³»» ò Ê»¹»² º» ±³ ²²»¾:»»² ª» µ º µ ±²» ; ìôé ³»» ±¹ ± ±² ; lys(3000k) for de gående/syklende. ³ ² ïôî ³»» ò Û º ²¹ ª» ¼» ¾( ª:» ³ ² ³«³ ïôî ³»» º µ (»ó Det varme lyset leder inn mot torget, ¾ ²»» º µ ¼» ²¼ ²¹ ¹» ò ø» ²»æ Ò Í»»ª µô Ì͹ ²»¹ ±² ª» ò kjernen av Spikkestad. Overganger og områder med kryssende trafikk markeres med et forhøyet lysnivå. Ê»¹»² º» ±³ ; ¹ ²¹ñ µµ» ª»¹ ±¹ º± í ³»» ( ¼»²ò Ü»»µ»³» ³ (º± ± ¼»²»»» ³ ² ª» µ»² ¾(»µ» ³»²»» ³»¼ ª ¹ ª» ± ó»»» ± ¾ ¹¹ ²¹ ª ª»µ ¾»¼ô ³»² (µ» ¹±¼»» º ²¹ ¹ «²² ¹ò Ü» ³³» ¹» ¼» º± ¾«µ ² ²¹» ±¹ «¼» ò «±²»² ¹» ¼» º±»µ»»²¼» : ±¹ ² ²»¼» : ±³ ¹ ¼ª» ¾ ³³» ± ô µ ¼» «;»»² ± ³³ ²¹ ; ìôéóê ³ò Ø( ¼»² ; ± ³³ ²¹»² ª»» ³»¼ ¹» ²º± ³ ±¹ ó» ² ²¹ò Ì : ³»¼»²¹»²¼» ¹» ²» ³; ³³» ± ; ( ¹» ²»²» µµ» µ±³³» ²»¼ «²¼» ìôé ³ò Ò ²»¼» : µ»² ³ ²» ³³» ( ¼» ; îôë ³ò Í(» : ±³ ± ¼»»¹ ²ó º± ª»¹»² º» ±³ µ ² ³³» ( ¼» ; ï ³ô º± «µ µ ª»²» µ ±ª» ± ¼» ò Utforming av gatemiljø er utfordrende i forhold til etablering av vegetasjon. Vegens frie rom innebærer en vertikal frisiktsone på 4,7 meter og horisontalt på minst 1,2 meter. Vegens frie rom på gang /sykkelveg og fortau er 3 meter i høyden. Erfaring viser at at det bør være minimum 1,2 meter fra kjørebanestripe til fysisk sidehindring i gater. (Referanse: Nils Sperrevik, TS gruppen iregion vest, Statens vegvesen) Illustrasjonen under gjelder for eksisterende trær og nyplantede trær som gradvis er blitt stammet opp, slik at de til slutt tåler en oppstamming på ca 5 m. Høyden på oppstammingen varierer med greinform og -retning. Nyplantede trær skal ha en minste stammehøyde på 2,5 m. Små trær bør ikke plantes i plantekummer mindre enn 2 m x 2 m x 1 m dybde. Frodigst og friskest trær får man ved å sette av like mye areal til treet som kronen blir bred, dvs. ca m².v Ú ¹«æ Ê»¹»² º» ±³ ¾ ±¹»»¼ò Man Ê»¹»² verken º» ±³ bør ² «eksperimentere ±¹ µ««²¼ µ med valg av tresorter eller Ê»¼ ² ²¹ ª : ñ ¾«µ» ; ¼»»» ²² ³± ±ª»¼ª»¹» ¾( ³ ²»²µ» oppbygging av vekstbed, men søke gode erfaringsgrunnlag. ; ª ¹ ª µ ±²» «µ «º± ± ¼ ª ²¼»² ³ ² ª» ¹» ³± ª»¹»²ò Ì»» ¾( Bytrær lider ofte under mangel på jordvolum, vann, luft, organisk materiale med mer. For lite jordvolum, dvs plass til røttene, hemmer treets vekst. Anlegging av rotvennlig bærelag er en metode som kan brukes der gatetrær får for liten plass over bakken. Her tar man da areal under bakken i bruk. Det er en form for indre armering med fast dekke over. Det finnes også rotvennlige bærelagssytemer som er lettere å etablere. God jord gir planterøttene en passe blanding av vann, luft og ö Ú± ¹» ±¹ ª»¹» ³»¼»² º ¹»²» ; ëð µ³ñ ±¹ ª»»ô ¾ ±³ ;¼» ±¹»² «³ ±³ó ;¼»»»¼» ¹» ¼» ¾»»² µ«²»»»»» º± ± ¼ò Í» ª»¼»¹¹ í º± næring. «¼»²¼» ²º± ³ ±²ò Plantene krever nok jord til å sikre vannforsyning, og alle öö Ì : porene 7» ±³ må ; ikke ²²»²º± stå µµ»» ª ²¼»² fulle av vann. êð Trærne ±²» µ ² skal»» ²: ³»» være i ª«¼» ó god ²¹ ; ¼»²» ª»² ª µµ»» ª ²¼»²ò utvikling ööö Ù» ¼» ¾» ved º± overtalkelse ² ¾ ¹¹ò Ú±»µ»»²¼» etter ª»¹ 3 års ¾»²» garantitid. ª» ¼» º± [ÜÌ ìðððóïîðððò Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 7

8 TILIA CORDATA 'RANCHO' SMAL SMÅBLADLIND ACER CAMPESTRE QUEEN ELISABETH` NAVERLØNN ALNUS GLUTINOSA, SAUHERAD E SVARTOR GERANIUM MACRORRHIZUM SPESSART` SPIREA BETULIFOLIA ISLAND` PRUNUS YEDOENSIS - TOKYO KIRSEBÆR Bruksområde: Gatetre for trangere forhold.tuntre, Parktre Formering: Poding Form: Smal form, eggeformet. Et opprett tre. Høyde: 10m Bredde: 5 m Vokseplass: Dyp varm jord Herdighet: Sone H5 Egenskaper: som småbladlind men er et mindre tre. Bruksområde: Svært godt egnet som bunndekkplante Form: Brer seg godt med dekkende bladverk. Staude. Høyde: 30 cm Bredde: 30 cm Vokseplass: Planten har stor tilpassningsevne. Herdighet: Sone H5 Egenskaper: Godt egnet som bunndekke i trafikkøyer og ellers i rabtter langs vei. God salttoleranse. Bladverket spretter svært tidlig om våren. Bruksområde: Mindre anlegg, trange steder. Formering: Frøformert Form: Lite tre med rund krone Høyde:10-15 m Bredde: 4-5m Vokseplass: Varm plass med kalkholdig jord. Tåler vind og noe skygge. Herdighet: sone 1-4 Egenskaper: Dekorativ bark, lite tre. Gult høstløv Egenskaper: Enorm voksekraft, lite næringsbehov, Beskjæring utøves med stor forsiktighet. Kan fremme stor strekkvekst. Bruksområde: Svært godt egnet i veganlegg Form: Brer seg godt med dekkende bladverk. Høyde: 0,6-1 m Bredde: 0,6-1m Vokseplass: Nøysom. Herdighet: Sone H7 Egenskaper: Løvfellende, bred og kompakt busk. Tett vekst og god dekkevne. Vakker høstfarge.tåler noe salt. Bruksområde: Fint lite gatetre, pionerplante i veiplantinger år Form: Smal pyramidal Høyde: m Bredde: 6-8 m Vokseplass: Tåler halvskygge Herdighet: Sone 5-6 Egenskaper: Hurtigvoksende tre, frisk grønn farge. Mørk bark.ekstrem symbiose med nitrogen bakterier. Slipper ikke blader før frosten kommer. Bruksområde: Parker,gater,veianlegg Formering: Poding Form: Bred krone Høyde 8 m Bredde: 4 m Vokseplass: Sol, lettere jordsmonn Herdighet : Sone H5 Egenskaper: Vinterherdig, Hvite blomster i store mengder. Lite frukter. Skal etableres i størrelse stamme omkrets. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 8

9 02 Hovedgate i sentrum Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 9

10 O_SKV2 Spikkestadveien BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 12. mai 2015, dette dokument. Spikkestadveien er hovedvei til sentrum sør, ungdomsskolen og boligområdene sør for veien. Spikkestadveien vil også ha funksjon som gjennomkjøringsvei videre mot Biten og i perioder som avlastningsvei for Rv23. Spikkestadveien har utforming som vei i dag og gis utforming som gate gjennom sentrumsområdet. Sykkelveien ligger på sørsiden av veien og er en videreføring av gang-/sykkelveien langs Spikkestadveien fra rv. 23. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS6 skal Spikkestadveien være opparbeidet. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS12 skal Nye stasjonvei og kryss med Spikkestadveien være opparbeidet. ÅDT: 6000 FARTSGRENSE: 40 KM/T BEPLANTNIG: Tosidig beplantning/allè Grøntrabatt mellom sykkelfelt og Spikkestadveien. Gress eller bunndekkplanter i rabatter TRESORT: Blandingsallè med hovedvekt av Tilia cordata Rancho` tilleggsarter er Acer campestre Queen Elisabeth`Naverlønn alternativt Alnus glutinosa Sauherad` E. Str ved plantning Min. 3 års garantitid. PARKERING: Mulighet for kantsteinsparkering mot nord i trerekkene. Se prinsipp under parkering. FORTAU: Fortau har asfalt som dekke. SYKKELVEI: Sykkelvei med fortau på sørsiden asfalt som dekke med skrå Røyken granittkantstein som skille mellom sykkelbane og fortau. BELYSNING: Belysningsklasse MEW3/S3 Lyspunktshøyde 7m(kjøregate) og 6m(G/s-vei) Fargetemperatur: 4000K KANTUTFORMING: Oslokantstein (30/31/23, gradhogd) - Røykengranitt. Skrå Røykengranittkantstein mellom sykkelbane og gangbane FOTGJENGERKRYSSNING: Opphøyd kryssningspunkt for skolevei og som markering av sentrumssone. Vest i kryss SpikkestadveienxTeglverksveien, vest i kryss Spikkestadveien x Nye stasjonsvei. UNIVERSELL UTFORMING: Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS i hh.t NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129 Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 10

11 KANTMARKERING For å lette lesbarheten skal fortau med asfaltkdekke markere fotjgengerovergang med en rad storgatestein i røykengranitt på tvers av gangretningen, slik som bildet til høyre viser. Et annet alternativ er granittheller på fortau ved fotgjengerkryssingene for å markere fotgjengerfeltet. Se bilde med lyse heller til høyre. At lyse grå heller er lagt over hele gangfeltets bredde og trukket helt over gang- og sykkelvegen gjør at alle trafikantgrupper tidlig blir oppmerksom på at det skjer noe. FOTGJENGERKRYSSNING: Fotgjengeroverganger i viktige kryssningspunkt heves. Denne humpen brukes på veger med fartsgrense 40 km/t og busstrafikk. Se tegning til høyre. For å hindre retardasjon og akselerasjon i forbindelse med hver hump, bør avstanden mellom humpene ikke overstige m. (Statens vegvesen N100.) Ved fotgjengerkryssinger kan gangfelt males på standard hump (opphøyd gangfelt). Eller settes med granittheller og storgatestein. Plassering og utforming må endelig avklares i byggeplanfasen. BELYSNING For kjøregatene vil belysningens hovedoppgave være å gi tilstrekkelig lys til kjørebanen. Samtidig skal det være nok belysning til at gang- og sykkelvei er godt nok opplyst. I disse gatene er de kjørende i fokus. Prinsippet som anbefales for Spikkestad er master med armaturer i to høyder på samme mast. En høyere plassert armatur for kjørebanene og en lavere plassert armatur for gang- og sykkelvei. Master plassers forskjøvet på begge sider av gaten, i beplantningssonen. Armaturtype er en moderne veilysarmatur for gatebelysning med LED-lyskilde. Master skal være i konisk utførelse. TAKTIL OPPMERKING Varselfelt i granitt etableres med opphøyde kuler, enten parallelt eller forband mønster ved usikrede kanter, veikryssinger, nivåendringer og liknende. Ved kryssing av vei anbefales kunstig ledelinje fram til varslingsfelt. Kunstige ledelinjer i granitt legges inn der hvor naturlige ledelinjer ikke finnes, eller ikke gir tilstrekkelig føringshjelp. Ledelinjene utformes med ribber i. Bredde på kunstige ledelinjer bør være minimum 30 cm. PARKERING Nordsiden av gaten reguleres til parkeringslommer med treplantning. Bak i rapporten er det vist prinsipptegning på hvordan dette skal løses. Prinsippet viser at det skal legges opp til 3 p-lommer og 2-3 trær og deretter 3 p-lommer osv.trærne må ha beskrevne jordvolumer og bærelag. ETABLERING AV VEGETASJON I grøntrabatten mellom sykkelvei og veibanen skal det være gress eller bunndekker under trærne. Se side 8. Bildet nederst til høyre viser eksempel på rotvennlig bærelagssystem. Får å få til gode vekstforhold må skjelettjord eller Rotvennlige bærelagssystem legges. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 11

12 O_SKV2 Spikkestadveien Strekning mellom SKV3-SKV4 BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS6 skal Spikkestadveien være opparbeidet. Spikkestadveien er hovedvei til sentrum sør, ungdomsskolen og boligområdene sør for veien. Spikkestadveien vil også ha funksjon som gjennomkjøringsvei videre mot Biten og i perioder som avlastningsvei for Rv23. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS12 skal Nye stasjonvei og kryss Spikkestadveien har utforming med Spikkestadveien være som vei i dag og skal gis opparbeidet. utforming som gate gjennom sentrumsområdet. Sykkelveien ÅDT: 6000 ligger på sørsiden av veien og er en videreføring av FARTSGRENSE: 40 KM/T gang-/sykkelveien langs Spikkestadveien fra rv. 23. Fast dekke ved busstopp BEPLANTNIG: Ensidig allè, trerekke på sørsiden. I grøntrabatt på nordsiden benyttes en mix av Geranium. Geranium Wlassovianum Geranium Rosanne Garanium macrorrhizum Spessart Alternativ til stauder er; Spirea betulifolia Island TRESORT: Hovedvekt av Tilia cordata Rancho`, innslag av Acer campestre Queen Elisabeth`Naverlønn og Alnus glutinosa Sauherad` E. Str ved plantning Min. 3 års garantitid. FORTAU: Fortau på nordsiden - asfalt SYKKELVEI: FOTGJENGERKRYSSNING: BELYSNING: MØBLERINGSSONE/ DEKKE I LESKUR: Sykkelvei med fortau på sørsiden asfalt med skrå Røyken granittkantstein. Belysningsklasse MEW3/S3 Lyspunktshøyde 7m(kjøregate) og 6m(G/s-vei) Fargetemperatur: 4000K Opphøyd kryssningspunkt for skolevei og som markering av sentrumssone. Røyken granittheller, alternativ frostsikker tegl. BENKER: UNIVERSELL UTFORMING: Minimun 2 stykk, UU med Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129 KANTUTFORMING: Oslokantstein (30/31/23, gradhogd) i Røykengranitt. Skrå Røykengranittkantstein mellom sykkel- og gangbane. ryggstøtte og armlener i tillegg til benk i busskur. BUSSKUR: Moment leskur eller tilsvarende. Granittheller i påstigningsområde ved busstopp. SYKKELPARKERING: Sinus sykkelstativ eller tilsvarende. Fast dekke ved busstopp Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 12

13 æ æ Ù ßÌ Û Î Ü ³»² ±²»»²¼» µ (» ( ±¹ µ (»³;» Bilde 1. Røykegranittkantstein kan benyttes som kant mot sideterreng og hager. Bilde 2. viser skrå, rød granittkantstein som skille mellom gående og syklende. ³»¼ ³ ² µ (»³;» Ýò ( ¼» INPRIRASJONSFOTO FRA SKIEN, KILDE: Ú VEGVESEN/FAG/GODE EKSEMPLER Bilde 3. viser oppmerksomhetsfelt ved fotgjengerkryssing og naturlig ledelinjer. ó ²»¹¹» îôîë ³ò Ú± ±» ²» ª» ¼» Ú Ü ³»² ±²» ²¹ ¹ «²² ¹ò Þòî Ú± «Ú ¹«Þòï ª» ¼» «µ» ±²»» º± «¾( ¼»» ²² ò BENKER: Demetra med rygglene fra Norla eller tilsvarende LESKUR: Moment eller tilsvarende FRITT FERDSELSAREAL FORTAU MIN 2 M SYKKELSTATIV: Sinus eller tilsvarende. RAL 9007 Ú ¹«Þòïæ ²²¼» ²¹ ª º± ±²» ³»¼ ¾»¼¼»µ ª ø³; ³ Ú± «±²»²» «º± ³»»² ± ¼ ¾» Þòïò Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 13

14 Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 14

15 03 Samlegater i sentrum Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 15

16 o_skv4 Teglverksveien/ Industriveien BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS12, BS13 skal Teglverksveien være opparbeidet. Teglverksveien er samlevei med forbindelse mellom boligområder, marka, barneskolen og kjøpesenteret i nord og boligområder og ungdomsskolen sør for jernbanen. Gaten gis en strammere kurvatur enn dagens og det etableres et firearmet kryss med Industriveien. Sykkelveien legges på østsiden av gaten som gir god forbindelse via SGT2 ned til torget. På vestsiden avsettes areal mellom kjørebane og fortau som kan opparbeides med beplantning eller som kantsteinsparkering. BEPLANTNIG: Tosidig beplantning/allè TRESORT: Hovedvekt av Acer campestre Queen Elisabeth`Naverlønn med innslag av Tilia cordata Rancho`og/eller Alnus glutinosa Sauherad` E FORTAU PÅ VESTSIDEN: Asfalt KANTUTFORMING: Oslokantstein (30/31/23, gradhogd) i Røykengranitt. Skrå Røyken granittkantstein mellom sykkelbane og gangbane UNIVERSELL UTFORMING: Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129 PARKERING: Vestsiden av gaten reguleres til parkeringslommer med treplantning. Bak i rapporten er det vist prinsipptegning på hvordan dette skal løses. Prinsippet viser at det skal legges opp til 3 p-lommer og 2-3 trær og deretter 3 p-lommer osv. Trærne må ha beskrevne jordvolumer og bærelag. SYKELVEI MED FORTAU PÅ ØSTSIDEN: Asfalt ÅDT: 4400 FARTSGRENSE: 30 KM/T BELYSNING: Belysningsklasse CE3/S3 Lyspunktshøyde 7m(kjøregate) og 6m(G/s-vei) Fargetemperatur: 4000K Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 16

17 INSPIRASJONSFOTO. EKSEMPLER PÅ NATURLIG LEDELINJER INSPIRASJONSFOTO. EKSEMPEL PÅ GATEPARKERING OG TRÆR BELYSNING TAKTIL OPPMERKING ETABLERING AV VEGETASJON For kjøregatene vil belysningens hovedoppgave være å gi tilstrekkelig lys til kjørebanen. Samtidig skal det være nok belysning til at gang- og sykkelvei er godt nok opplyst. I disse gatene er de kjørende i fokus. Prinsippet som anbefales for Spikkestad er master med armaturer i to høyder på samme mast. En høyere plassert armatur for kjørebanene og en lavere plassert armatur for gang- og sykkelvei. Master plasseres forskjøvet på begge sider av gaten, i beplantningssonen. Varselfelt i granitt etableres med opphøyde kuler, enten parallelt eller forband mønster ved usikrede kanter, veikryssinger, nivåendringer og liknende. Ved kryssing av vei anbefales kunstig ledelinje fram til varslingsfelt. I grøntrabatten mellom sykkelvei og veibanen skal det være gress eller bunndekker under trærne. Armaturtype er en moderne veilysarmatur for gatebelysning med LED-lyskilde. Master skal være i konisk utførelse. Kunstige ledelinjer legges inn der hvor naturlige ledelinjer ikke finnes, eller ikke gir tilstrekkelig føringshjelp. Ledelinjene utformes med ribber i. Bredde på kunstige ledelinjer bør være minimum 30 cm. Bildet nederst til høyre viser eksempel på rotvennlig bærelagssystem. Får å få til gode vekstforhold må skjelettjord eller rotvennlige bærelagssystem legges. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 17

18 o_skv6 Industriveien BEPLANTNIG: mellom Myresvingen og Teglverksveien BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS8 skal Industriveien være opparbeidet. Industriveien mellom Sykkelveien er forbindelse Myresvingen og Teglverksveien mellom Lier og Drammen til er samlevei til sentrum nord og Asker gjennom Spikkestad. boligområdene nord for sentrum. På nordsiden avsettes Turveien langs den gamle areal mellom kjørebane og jernbanetraseen går langs fortau som kan opparbeides Myresvingen og videre langs med beplantning eller som Industriveien som sykkelvei på kantsteinsparkering. sørsiden av gaten. ÅDT: 5100 FARTSGRENSE: 30 KM/T Trær og gateparkering. Vestsiden av gaten reguleres til parkeringslommer med treplantning. Trærne må ha beskrevne jordvolumer og bærelag. I grøntrabatt mellom vei og sykkelvei anbefales Spirea betulifolia Island`alternativt gress. FOTGJENGERKRYSSING: Opphøyet fotgjengerkryssing i kryssningspunkt Industriveien og Teglverksveien. SYKKELVEI MED FORTAU PÅ SØRSIDEN: Asfalt FORTAU NORDSIDEN: Asfalt BELYSNING: TRESORT: Hovedvekt av Tilia cordata Rancho`med innslag av Acer campestre Queen Elisabeth`Naverlønn og/eller Alnus glutinosa Sauherad` E Belysningsklasse CE3/S3 Lyspunktshøyde 7m (kjøregate) og 6m (G/s-vei) Fargetemperatur: 4000K KANTUTFORMING: Oslokantstein (30/31/23, gradhogd) i Røykengranitt. Skrå Røyken granittkantstein mellom sykkelbane og gangbane UNIVERSELL UTFORMING: Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129 PARKERING: Kantsteinsparkering mot nord i trerekkene. Se prinsipptegning i vedlegg. Mur INNFARTSPARKERING Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 18

19 BELYSNING For kjøregatene vil belysningens hovedoppgave være å gi tilstrekkelig lys til kjørebanen. Samtidig skal det være nok belysning til at gang- og sykkelvei er godt nok opplyst. I disse gatene er de kjørende i fokus. Prinsippet som anbefales for Spikkestad er master med armaturer i to høyder på samme mast. En høyere plassert armatur for kjørebanene og en lavere plassert armatur for gang- og sykkelvei. Master plasseres forskjøvet på begge sider av gaten, i beplantningssonen. Armaturtype er en moderne veilysarmatur for gatebelysning med LED-lyskilde. Master skal være i konisk utførelse. PARKERING Nordsiden av gaten reguleres til parkeringslommer med treplantning. Prinsippet viser at det skal legges opp til 3 p-lommer og 3 trær og deretter 3 p-lommer osv. ETABLERING AV VEGETASJON I grøntrabatten mellom sykkelvei og veibanen skal det være gress eller bunndekker under trærne. Bildet nederst til høyre viser eksempel på rotvennlig bærelagssystem. Får å få til gode vekstforhold må skjelettjord eller rotvennlige bærelagssystem legges. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 19

20 o_skv10 Gamle Drammensvei BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS8, BS9 skal Gamle Drammensvei være opparbeidet. Gamle Drammensvei er en samlevei til kjøpesenteret samt til utbyggingsområdene øst for senteret. Veien brukes også av turgåere som skal inn Kjosveien og videre inn i marka. Gang-/sykkelveien vest for Teglverksveien videreføres som sykkelvei med fortau på nordsiden av gaten. Det avsettes areal mellom kjørebane og fortau på sørsiden som kan opparbeides med beplantning eller som kantsteinsparkering. BEPLANTNIG: Trerekke på nordsiden av kjørebane. I grøntrabatt mellom vei og sykkelvei anbefales Spirea betulifolia Island`alternativt gress. TRESORT: Hovedvekt av Acer campestre Queen Elisabeth`Naverlønn med innslag av Tilia cordata Rancho`og/eller Alnus glutinosa Sauherad` E PARKERING: FORTAU: Asfalt BELYSNING: Belysningsklasse CE3/S3 Lyspunktshøyde 7m(kjøregate) og 6m(G/s-vei) Fargetemperatur: 4000K KANTUTFORMING: Oslokantstein (30/31/23, gradhogd) i Røykengranitt Skrå Røyken granittkantstein mellom sykkelbane og gangbane UNIVERSELL UTFORMING: Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129 Gateparkering sør for kjørebanen. ÅDT: 6900 FARTSGRENSE: 30 KM/T Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 20

21 BELYSNING For kjøregatene vil belysningens hovedoppgave være å gi tilstrekkelig lys til kjørebanen. Samtidig skal det være nok belysning til at gang- og sykkelvei er godt nok opplyst. I disse gatene er de kjørende i fokus. Prinsippet som anbefales for Spikkestad er master med armaturer i to høyder på samme mast. En høyere plassert armatur for kjørebanene og en lavere plassert armatur for gang- og sykkelvei. Master plasseres forskjøvet på begge sider av gaten, i beplantningssonen. Armaturtype er en moderne veilysarmatur for gatebelysning med LED-lyskilde. Master skal være i konisk utførelse. SYKKELVEI MED FORTAU Sykkelvei med fortau gir et sikkert og attraktivt tilbud til gående og syklende på strekninger med mange gående og syklende. Fortausbredden er 2,5 m. Sykkelbanen er 2,5 m. Gående og syklende er skilt med en skrå kantstein. ETABLERING AV VEGETASJON I grøntrabatten mellom sykkelvei og veibanen skal det være gress eller bunndekker under trærne. Bildet nederst til høyre viser eksempel på rotvennlig bærelagssystem. Får å få til gode vekstforhold må skjelettjord eller rotvennlige bærelagssystem legges. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 21

22 Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 22

23 04 Samlevei utenfor sentrum Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 23

24 o_skv7 Industriveien sør for Myresvingen BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Industriveien sør for Myresvingen ligger utenfor sentrumsområdet og gis en annen utforming. Gang- og sykkelveien langs rv. 23 videreføres på vestsiden av Industriveien helt fram til Myresvingen. BEPLANTNIG: Rabatt/grønn grøft med gress FORTAU: Asfalt UNIVERSELL UTFORMING: Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129. BELYSNING: Belysningsklasse MEW3/S3 Lyspunktshøyde 8m(kjøregate) Fargetemperatur: 4000K ÅDT: 5400 FARTSGRENSE: 40 KM/T Industriveien er samlevei til sentrum nord, barneskolen, boligområdene og til marka. BELYSNING MØBLERING/RASTEPLASS For kjøregatene vil belysningens hovedoppgave være å gi tilstrekkelig lys til kjørebanen. Samtidig skal det være nok belysning til at gang- og sykkelvei er godt nok opplyst. I denne gaten er de kjørende i fokus. Prinsippet som anbefales for denne gaten er en mast med en armatur på toppen som lyser opp kjøregate og G/S vei. Master plasseres på ene siden av gaten, i grøft. Rasteplass for gang og sykklevei foreslås opparbeidet. Utforming og plassering er opp til byggeplanprosessen. Bildene til høyre viser møbler med universel utforming og møbler med flere funksjoner. Møblene kan også brukes i lek og tregning. Armaturtype er en moderne veilysarmatur for gatebelysning med LED-lyskilde. Master skal være i konisk utførelse. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 24

25 Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 25

26 Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 26

27 05 Adkomstgater i sentrum Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 27

28 o_skv3 Nye Stasjonsvei BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Før brukstillatelse/ferdigattest på felt BS5 skal Nye Stasjonsvei være opparbeidet, inkludert kryss med Spikkestadveien. Før brukstillatelse/ferdigattest på felt BS12 skal Nye stasjonvei og kryss med Spikkestadveien være opparbeidet. Nye Stasjonsvei har en viktig funksjon som hovedatkomst til stasjonen og er også kollektivgate. ÅDT: 2200 BELYSNING: BEPLANTNIG: Tosidig beplantning/allè i parkeringsrekkene. Trærne skal ha tregruberist og stammebeskytter. Etablert i rotvennlig bærelagssytem. Belysningsklasse CE4/S4 Lyspunktshøyde 5m Fargetemperatur: 3000K UNIVERSELL UTFORMING: TRESORT: Prunus Yedoensis PARKERING: Kantsteinsparkering i trerekkene, ref prinsippskisse bak i rapporten. Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129. FORTAU: Røykengranitt heller, tykkelse 120mm. Det skal være gatevarme i begge fortau. KANTUTFORMING: Oslokantstein(30/31/23, gradhogd) - Røykengranitt Storgatestein i overgang til veggsonen. Veggsonen kan utformes med dekke av storgatestein, heller eller vegetasjon(forhager). Avvisende kantstein mellom parkeringsarealer og fortausarealene med trær og gatemøbler Rennsteinskulder med granittgatestein. FARTSGRENSE: 30 KM/T møblering møblering Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 28

29 Lieferumfang Included in Luminaire Purchase Matériel fourni Programa de entrega Volume di consegna NEDKJØRING PARKERINGSKJELLER MØBLERING TAKTIL OPPMERKING For å lette lesbarheten og framkommelighet er det viktig at gatemøbleringen samles i egne, definerte felt, og at eventuelle løse skilt eller kafemøbler og liknende ikke tillates ut i de offentlige fortaus- eller gangarealer. Dersom det tillates å sette opp små cafe-bord bør det henvises til veggsonen med en tydelig kant mellom fortau/ gangareal og veggsone. Prinsipp for møbleringsone mellom gatetrær og parkering er vist bak i rapporten. Varselfelt etableres med opphøyde kuler, enten parallelt eller forband mønster ved usikrede kanter, veikryssinger, nivåendringer og liknende. Ved kryssing av vei anbefales kunstig ledelinje fram til varslingsfelt. Kunstige ledelinjer legges inn der hvor naturlige ledelinjer ikke finnes, eller ikke gir tilstrekkelig føringshjelp. Ledelinjene utformes med ribber i. ó Ú± «GATETRÆRETABLERING Gatetrær som står i gatedekket må etableres med permanent trebeskytter og tregruberist, classico fra Laud produkter eller tilsvarende. Lakkeres i farge; RAL Ved møblering i veggsone må fritt ferdselsareal i resterende fortau være minimun 2 m. Ref Stetens vegvesen Håndbok N 100. Denne gaten er tilrettelagt for kjørende og myke trafikanter, men den skal lyssettes slik at de myke trafikantene er i r r % fokus og at det gis et optimalt lys for myke trafikanter. Det anbefales at belysningsutstyret skiller seg fra det som benyttes i kjøregatene. La det være tydelig at gaten ikke er spesielt tilrettelagt for bilbasert trafikk. Det er mulighet for å benytte to typer armaturer. Det velges ett alternativ. Lakkeres i farge; RAL Alternativ 1: rektangulær T-formet armatur med lys til begge sider Ú ¹«Þòï ª» ¼» «µ» ±²»» º± «¾( ¼»» ²² ò AVFALL, SØPPELHÅNDTERING r # r Alternativ : Tilsvarende triangelformede armatur som skal benyttes på torget r r % r " r Ü ³»² ±²»»²¼» µ (» ( ±¹ µ (»³;» Þòî Innkjøring til parkerings fortau 90 kjeller4500 skal være over med nedsenket kantstein. For tau skal ha samme høyde og atkomst til p-kjeller utformes på fotgjengernes premisser. Høydeforskjeller tas med langsgående murer forblendet med naturstein. r $ r For søppelhåndtering brukes avfallsbeholdere lik NOLA ELBIN eller tilsvarende. % mm r $ r AVFALL, SØPPELHÅNDTERING C ø mm r " r Bredde på kunstige ledelinjer bør være minimum 30 cm. Bildet nederst til høyre viser eksempel på rotvennlig bærelagssystem. Får å få ³»¼ ³ ² µ (»³;» Ýò til gode vekstforhold må Ú ( ¼» skjelettjord eller rotvennlige ²»¹¹» îôîë ³ò Ú± ±» ²» ª» ¼» Ú Ü ³»² ±²» ²¹ ¹ «²² ¹ò bærelagssystem legges. # mm r # r ETABLERING AV VEGETASJON Dersom det er ønskelig med blomsterkasser skal plantekasser i samme serie som benker benyttes. " mm BELYSNING æ æ Ù ßÌ Û Î PLANTEKASSER -*/&" Ú ¹«Þòïæ ²²¼» ²¹ ª º± ±²» ³»¼ ¾»¼¼»µ ª ø³; ³ Ú± «±²»²» «º± ³»»² ± ¼ ¾» Þòïò Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 3 29

30 o_skv8 Kulturkirken BEPLANTNIG: Tosidig beplantning/allè TRESORT: BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS8 skal kjøreatkomst SKV8 være opparbeidet. Kulturkirken er gaten inn mot kulturkirken. Gaten erstatter V3 som vist i områdeplanen og den nye gaten legges parallelt med kulturkirken. Gaten vil gi atkomst for besøkende og varelevering til kulturkirken samt barnehagen på motsatt side av gaten. Prunus Yedoensis Tokyo kirsebær BELYSNING: Belysningsklasse MEW3/S3 Lyspunktshøyde 5m Fargetemperatur: 3000K UNIVERSELL UTFORMING: Mulighet for kantsteinsparkering i trerekkene på nordsiden Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129. FORTAU: KANTUTFORMING: PARKERING: Asfalt eller heller i grøykengranitt, 120 mm tykkelse. Gatevarme i fortau på sydsiden. Avkjørsel fra Industriveien/ teglsteinsveien skal utformes over fortau med stråstilt kanstein i nødvendig bredde jmf svingradius. Se prinsipptegning på neste side. SYKKELVEI: Sykkelvei med fortau på sørsiden asfalt med skrå Røyken granittkantstein. Oslokantstein - Røykengranitt Skrå Røyken granittkantstein mellom sykkelbane og gangbane. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS12 skal Nye stasjonvei og kryss med Spikkestadveien være opparbeidet. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 30

31 Lieferumfang Included in Luminaire Purchase Matériel fourni Programa de entrega Volume di consegna LI C mm mm ø mm mm Inspirasjonsfoto fra Finnmarksgata i Oslo. Bildett viser hvor flott kirsebærblomstringen er Inspirasjonsfoto fra Lillestrøm. Bilde viser skråstilt kantstein ved avkjøring til p-plass. Fortauet har samme høyde. Inspirasjonsfoto fra UK. Gatetunet SGT3 skal utformes etter prinsippet shared space. BELYSNING Denne gaten er tilrettelagt for kjørende og myke trafikanter, men den skal lyssettes slik at de myke trafikantene er i fokus og at det gis et optimalt lys for myke trafikanter. Det anbefales at belysningsutstyret skiller seg fra det som benyttes i kjøregatene. La det være tydelig at gaten ikke er spesielt tilrettelagt for bilbasert trafikk. Det er mulighet for å benytte to typer armaturer. Det skal velges ett alternativ. C C PRINSIPP SKRÅSTILLT KANTSTEIN Kantstein m/vis Skråstillt kantstein Alternativ 1: rektangulær T-formet armatur med lys til begge sider Alternativ 2: Tilsvarende triangelformede armatur som skal benyttes på torget Kantstein m/vis Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 31

32 o_skv5 Vestbygda BEPLANTNIG: Tosidig beplantning/allè TRESORT: BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Tilia cordata Rancho`og/eller Acer campestre Queen Elisabeth`Naverlønn`alternativt Alnus glutinosa Sauherad` E FORTAU: Asfalt BELYSNING: Belysningsklasse MEW4/S4 Lyspunktshøyde 5m Fargetemperatur: 3000K KANTUTFORMING: Oslokantstein - Røykengranitt UNIVERSELL UTFORMING: Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129 Før brukstillatelse/ferdigattest på felt BS2, BS3 skal kjøreatkomst SKV5 være opparbeidet. Vestbygda er en gate som skal gi atkomst til utbyggingsområdene. Gaten utformes med tosidig fortau og beplantning og går over i gang- /sykkelvei lenger vest. Denne knytter seg til eksisterende gang-/sykkelvei gjennom bebyggelsen til Myresvingen. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 32

33 Lieferumfang Included in Luminaire Purchase Matériel fourni Programa de entrega Volume di consegna LI C mm mm ø mm mm BELYSNING Denne gaten er tilrettelagt for kjørende og myke trafikanter, men den skal lyssettes slik at de myke trafikantene er i fokus og at det gis et optimalt lys for myke trafikanter. Det anbefales at belysningsutstyret skiller seg fra det som benyttes i kjøregatene. La det være tydelig at gaten ikke er spesielt tilrettelagt for bilbasert trafikk. Det er mulighet for å benytte to typer armaturer. Alternativ 1: rektangulær T-formet armatur med lys til begge sider C C Alternativ 2: Tilsvarende triangelformede armatur som skal benyttes på torget. 3 Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 33

34 o_skv9 FORTAU: Gatetrær etableres i rabatt med gatestein. Rundt treet skal det være Røykengrus i 10 cm tykkelse, str 8-14mm. BELYSNING: TRESORT: UNIVERSELL UTFORMING: Rennsteinskulder med Ensidig allè. BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS8 og BS9 skal SKV9 være opparbeidet. SKV9 er en gate som skal gi atkomst til utbyggningsområdene BS8 og BS), gaten utformes med BEPLANTNIG: Prunus Yedoensis Tokyo kirsebær. PARKERING: Mulighet for kantsteinsparkering i trerekkene, ref prinsippskisse i i vedlegg. Asfalt. Belysningsklasse MEW4/S4 Lyspunktshøyde 5m Fargetemperatur: 3000K Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129. KANTUTFORMING: Oslokantstein (30/31/23, gradhogd) i Røykengranitt. Avvisende kantstein mellom parkeringsarealer og grøntrabatter. granittgatestein. tosidig fortau og beplantning. Gaten knytter seg til gatetun forran kirken, men skal være stengt for gjennomkjøring. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 34

35 Lieferumfang Included in Luminaire Purchase Matériel fourni Programa de entrega Volume di consegna LI C mm mm ø mm mm BELYSNING Denne gaten er tilrettelagt for kjørende og myke trafikanter, men den skal lyssettes slik at de myke trafikantene er i fokus og at det gis et optimalt lys for myke trafikanter. Det anbefales at belysningsutstyret skiller seg fra det som benyttes i kjøregatene. La det være tydelig at gaten ikke er spesielt tilrettelagt for bilbasert trafikk. Det er mulighet for å benytte to typer armaturer. Alternativ 1: rektangulær T-formet armatur med lys til begge sider. Det velges ett alternativ. C Alternativ 2: Tilsvarende triangelformede armatur som skal benyttes på torget C TAKTIL OPPMERKING Varselfelt i granitt skal etableres med opphøyde kuler, enten parallelt eller forband mønster ved usikrede kanter, veikryssinger, nivåendringer og liknende. Ved kryssing av vei anbefales kunstig ledelinje fram til varslingsfelt. Kunstige ledelinjer legges inn der hvor naturlige ledelinjer ikke finnes, eller ikke gir tilstrekkelig føringshjelp. Ledelinjene utformes med ribber i. Bredde på kunstige ledelinjer i granitt bør være minimum 30 cm. ETABLERING AV VEGETASJON I rabatten mellom fortau og veibanen skal det være storgatestein. Bildet nederst til høyre viser eksempel på rotvennlig bærelagssystem. Får å få til gode vekstforhold må skjelettjord eller Rotvennlige bærelagssystem legges. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 35

36 o_skv12 Adkomst kjøpesenter BESTEMMELSER Gater skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til formingveileder datert 6 mai 2015, dette dokument. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS10 skal SKV12 være opparbeidet. SKV 12 er en gate som skal gi atkomst til utbyggingsområdene BS10 og BS 11. Gaten er utformet med tosidig fortau og enkelte gatetrær på vestside. Gaten er ikke gjennomgående med skal være atkomst til kjøpesenter og P-kjeller med både varelevering, ansatte og besøkende. TRESORT: Tilia cordata Rancho`og/eller Acer campestre Queen Elisabeth`Naverlønn`alternativt Alnus glutinosa Sauherad` E Gatetrær etableres i rabatt med gatestein. Rundt treet skal det være Røykengrus i 10 cm tykkelse, str 8-14mm. PARKERING: Gateparkering begge sider. Kantsteinsparkering i trerekkene mot øst. FORTAU: KANTUTFORMING: BELYSNING: Avvisende kantstein mellom parkeringsarealer og grøntrabatter. ASFALT. Belysningsklasse MEW4/S4 Lyspunktshøyde 5m Fargetemperatur: 3000K. UNIVERSELL UTFORMING: Mest mulig naturlige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved kryssningspunkter i henhold til NS :2009 og Statens veivesen Håndbok v 129. Oslokantstein - Røykengranitt. Rennsteinskulder med granittgatestein. Rabatter etableres med storgatestein. Før brukstillatelse/ ferdigattest på felt BS12 skal Nye stasjonvei og kryss med Spikkestadveien være opparbeidet. Stasjonsbyen Spikkestad: Veileder i bygater - utforming og møblering 36