Rapport fra arbeidsgruppe i medisin: Gjennomgang av eksamen i medisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra arbeidsgruppe i medisin: Gjennomgang av eksamen i medisin"

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppe i medisin: Gjennomgang av eksamen i medisin Den 11/1-13 vedtok programstyret i medisin å utnevne en arbeidsgruppe som skulle vurdere gjennomføringen av eksamen i medisin. Programstyret ønsket innen utgangen av 2014 en helhetlig plan for vurdering av studenter gjennom profesjons-studiet. Dette er en rapport fra gruppens arbeid, inkludert et utkast til en helhetlig plan. Disposisjon for rapporten er som følger: 1. Beskrivelse av mandatet. 2. Beskrivelse av medlemmer. 3. Beskrivelse av aktivitet: a. Møtevirksomhet b. Kompetansebygging: i. Hvem har vært på kurs/etterutdanning ii. Seminarer/kurs avholdt i Tromsø c. Implementering av nye formater/rutiner i praksis 4. Om veivalg og bakgrunn for en helhetlig plan. 5. Helhetlig plan: Beskrivelse av veien videre. 6. Kommentarer fra de enkelte utvalgsmedlemmer. Med hensyn til veien videre: Vi oppfatter vårt mandat avgrenset til å si noe om summativ og formativ testing av studentene. Vi ønsker å peke på forhold som kan gjøre at våre tester i større grad tester det vi mener studentene må kunne (validitet), og at vi kan stole på testene (reliabilitet eller pålitelighet). Vi ønsker også å peke på forhold som kan bidra til at studentene i større grad får tilbakemelding om hvordan de kan bli bedre (formative tester). Vi vil også si noe om implementering.

2 Beskrivelse av mandatet Vedtak i Sak for programstyret i medisin har gitt følgende mandat til grupppen: Delta på kompetansehevende tiltak innen assesment in medical education nasjonalt og internasjonalt innen utgangen av Utarbeide forslag til helhetlig plan for vurdering for profesjonsstudiet medisin innen utgangen av Planen skal også inneholde forslag til implementering og forslag til kontinuerlig kvalitetssikring av eksamen. Bistå i planlegging og gjennomføring av kompetansetiltak innen eksamen for lærere innen medisin. Beskrivelse av medlemmer Over tid har det vært noe endring i sammensetningen av gruppens medlemmer; Yngve Figenschau (daværende leder for 2.års kommisjon) og studentrepresentanter Helge Haarr og Rune Skogheim har gått ut av gruppen. Henrik Schirmer (leder for 6.års kommisjon) har permisjon høst 2014/2015. Medlemmer ved innleveringstidspunkt; Leder Ragnar M. Joakimsen, Gaute M. Hansen, Valeria Morton, Tove Skjelbakken, Kristoffer Lassen, Claus Klingenberg, May-Lill Johansen, Knut Fredriksen, Signe Olsborg (student) og Terje Jørgensen (sekretær). I tillegg har Knut Tore Lappegård og Magnhild Gangsøy Kristiansen fra IKM/Bodø vært tilknyttet gruppen ved at de har fått tilsendt referat for å komme med innspill. Beskrivelse av aktivitet Møtevirksomhet Møte Møte Møte ; kort lunsjmøte med tema stasjonseksamener Framlegg om standardsetting med Henrik Schirmer og Ragnhild Sandvoll (UiT, RESULT). Møte av

3 Seminar og (Fundamentals of assessment course, med Kathy Boursicot, Trudy Roberts og Richard Fuller. Trudy Roberts er president i AMEE, Kathy Boursicot er arranger av kurs om assessment in medical education i London, og Richard Fuller er en av de faste foredragsholderne på kursene i London. Vi har en evaluering av dette seminaret, som kan skaffes på forespørsel, men kortversjonen er at 16 av totalt 40 deltagere svarte på en questback etter kurset, og de 16 var svært fornøyd med et lærerikt kurs. De 16 som svarte oppfattet at kurset hadde vært veldig nyttig for å lære seg om å skrive bedre eksamensspørsmål, lære standardsetting, og å lære om eksamensformer. Møte Presentasjon av assessment plan fra University of Washington School of Medicine ved prof. Jan Carline, samt rapport fra Simon Davis og Ragnar Joakimsen om OSCE-pilot Møte Møte Møte Vi viser også til nettside vi har opprettet, med referat og aktuell litteratur: Kompetansebygging: i. Hvem har vært på kurs/etterutdanning Det viktigste kompetansehevende tiltaket i perioden har vært seminaret med eksterne kursledere. Utover det, så har flere deltatt på kurs i London (Tove Skjelbakken, Henrik Schirmer, Simon Davis, Ragnar M Joakimsen), Tordis høifødt har vært i Toronto for å lære om bruk av OSCE i legeutdanningen. I tillegg er Ragnar Joakimsen medlem i en internasjonal gruppe som samler verktøy for testing av kommunikasjon i helseprofesjoner (teach). ii. Seminarer/kurs avholdt i Tromsø Se over. I tillegg til seminaret nevnt over, ble det arrangert et to-dagers seminar om undervisning av kommunikasjon i desember. De eksterne foredragsholderne (bl. A. Jonathan Silverman) er også en kapasitet mhp. eksamen, og avholder årlige kurs i Cambridge om testing. Vi benyttet sjansen til å innhente råd om OSCE under seminaret (spesielt om bruk og opplæring av simulerte pasienter).

4 Om veivalg og bakgrunn for helhetlig plan Historie Legeutdanningen i Tromsø hadde opprinnelig en eksamen etter 1 år, en etter 4 år og en avsluttende eksamen etter 6 år. Forutsetningen for dette systemet skulle i utgangspunktet være en kontinuerlig vurdering av hver student i en egen mappe,( ikke ulikt prestisje-institusjoner som Medical school i Cleveland). På 70-tallet gjorde studentene opprør mot dette, og den kontinuerlige vurderingen tok slutt uten noen erstatning. Konsekvensen har vært at studenter ved legeutdanningen i Tromsø fått lite systematisert tilbakemelding på egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger sammenliknet med mange legeutdanninger i verden. Bakgrunn Legeutdanning i Norge og Skandinavia står i en særstilling med hensyn til vurdering av legestudenter, fordi vi ikke har nasjonale prøver for autorisasjon. Dvs. at det er opptil den enkelte institusjon å formulere læringsmål, og å teste at studentene om studentene har nådd disse målene. Det er ingen formelle tester på om studenter ved ulike læresteder i Skandinavia lærer omtrent det samme, i motsetning til i land som Storbritannia, Sveits, Nederland, Tyskland, Frankrike, Australia, USA etc. I land med nasjonale prøver kan hver enkelt læreinstitusjon lene seg litt tilbake med hensyn til kvaliteten på tester gjennom studiet, fordi testene som kreves for autorisasjon gjennomgår kvalitetstesting utover det hver enkelt institusjon har ambisjoner om. Dette har flere sider som vi som undervisere og medisinske pedagoger i Skandinavia må ta hensyn til i utformingen og planlegging av en helhetlig vurdering av våre legestudenter: 1. High stake vs low stake : En eller flere av våre tester gjennom studiet bør være av så høy kvalitet at det kan forsvares at de brukes som grunnlag for sertifisering. Internasjonalt skilles mellom tester som er viktige for sertifisering ( high-stakes exam ) og tester med mindre konsekvenser (low-stake). De siste er det flest av. De har formativ tilbakemelding som en viktig hensikt, og måten dette gjennomføres på varierer mye mellom institusjoner. Testene som ligger til grunn for sertifisering er imidlertid mer ensartete mhp. gjennomføring. De nasjonale prøvene i Tyskland, Storbritannia, USA og Frankrike er alle basert på MCQ (multiple choice, flervalgs-spørsmål) eller MEQ format (multiple extended question, en variant av flervalgs-spørsmål). Oftest er formatet SBA (single best alternative, velg beste svar) for å teste kunnskap. Og varianter av OSCE (Observed Structured Clinical Exam, oftest oversatt til stasjonseksamen), brukes i stor utrekning for å teste ferdigheter. 2. Test etter et kurs vs test for å bli lege: Testene som ligger til grunn for sertifisering i andre land er oftest omfattende, oftest nasjonale, og de favner over basalfag og kliniske fag, og de fleste disipliner. De lokale testene er oftest en test av stoff studentene lært nylig, gjennom det siste kurset, eller det siste året.

5 Studierevisjonen En viktig kontekst for en ny helhetlig plan for legeutdanningen i Tromsø er en studierevisjon som har pågått siden en ekstern evaluering i Det vises til dokumenter knyttet til revisjonen. Men punktvis kan momenter som i stor grad påvirker testing være: 1. Stort fokus på utforming av læringsmål 2. Stort fokus på samsvar mellom læringsmål og test ( constructive alignment ) 3. Stort fokus på case-basert undervisning som undervisningsmetode 4. Innføring av langsgående temaer: Vitenskapelig kompetanse og profesjonell kompetanse Hva skal studentene kunne? Domener for læringsmål. Kvalitetsreformen, kvalifikasjonsrammeverket og nye trender i høyere utdanning krever at vi som pedagoger fokuserer på hva studentene skal kunne, til forskjell fra å fokusere på hva vi skal lære bort. Videre må vi teste om studentene kan det vi mener de skal kunne. Dermed blir beskrivelsen av læringsmål helt sentral, og samtidig bør det spesifiseres hvor, når og hvordan vi planlegger å vurdere om studentene har oppnådd de enkelte læringsmål. Og det kan gjøres helt ned på detaljnivå. Læringsmål kan deles inn i ulike domener, som i prinsippet testes på ulike vis. Tradisjonelt har det vært vanlig å dele inn i kunnskaper, ferdigheter og holdninger (profesjonalitet). Men organisasjoner med ansvar for legeutdanning har etter hvert delt inn i flere domener: ACGME (Accreditation Council for Graduate Medical Education, amerikansk organisasjon for etterutdanning) har sine 6 domener som gjennomsyrer all deres utdannelse, og som er på vei inn i grunnutdannelsen. Ganske nylig har de innført et begrep om milepæler (milestones) innenfor de 6 ulike domenene. CANMED (tilsvarende organisasjon i Canada) har sine inndelinger i legens ulike roller, mens GMC (General Medical Council i UK) i tomorrow`s doctor har en mer pragmatisk tilnærming til ulike spesifiserte læringsmål. Arbeidsgruppen har ikke klart å starte noen omfattende diskusjon om dette emnet. Grunnforutsetningene i de fleste diskusjoner har vært å skille læringsmål inn i domene: Kunnskap, ferdigheter og holdninger/profesjonalitet, og i vår helhetlige plan vil vi holde oss til denne inndelingen. Innføringen av de langsgående temaene kan også oppfattes som en domeneinndeling av læringsmål, og må tas høyde for i en helhetlig plan. Hvordan skal vi teste at de kan det? Testformater og testformer Det finnes mange testformater og testformer, og de ulike formater og former har sterke og svake sider. Det er en utfordring å velge rett testformat og form avhengig av læringsmål, studentens nivå, formål (summativ eller formativ), ressurser, kontekst og kultur i institusjonen. I det følgende oppsummeres kort de vanligste testformater og former med korte kommentarer til relevans for legeutdannelsen i Tromsø: Personer som samarbeider med en student (andre studenter, leger, sykepleiere, lærere,

6 pasienter) svarer på et spørreskjema om studentens innsats. For å bli rimelig reliabel kreves 8-10 vurderere. Og studenten må ha hatt en meningsfull relasjon til dem alle. Dette krever oftest en litt lengre utplasseringsperiode. Dette kan være aktuelt for 5. års utplassering, men krever nokså omfattende analysekapasitet ved fakultetet. Pålitelighet er et norsk ord som kanskje kan dekke ordet reliabel. 2. Intervju basert på behandlete pasienter (Chart stimulated recall oral exam). En form som er vanskelig å standardisere, men som er valid, fordi den tester hva som er gjort i praksis. Mest brukt i etterutdanning, og da mest formativt. Kunne vært mulig som formativ test i 5. års utplassering. Praktisk veiledning likner vel mye på dette, uten at vurderingen blir loggført. 3. Prodedyreliste/Checklist (dele opp ferdigheter/aktivitetet i enkeltelementer som blir vurdert). Prosedyrelister er noe vi kjenner godt til i legeutdanningen i Tromsø. Imidlertid brukes oftest kun en signatur for gjennomført. Prosedyrelister har større potensial for læring om det samtidig gis en vurdering av om ferdighet/aktivitet som er observert graderes (dårlige enn forventet/som forventet/bedre enn forventet). 4. Global rating (for eksempel helheltinntrykk etter en utplassering). Dette er motsatsen til prosedyrelister: Gi en kandidat en helhetsvurdering etter en utplasseringsperiode, eller som en vurdering av en innsats. En helhetsvurdering er selvfølgelig svært avhengig av skjønn, og derfor også må mange gi sin vurdering (8-10 vurderere) før dette blir reliabelt. 5. OSCE Observed Structured Clinical Exam Dette er en standardisert test av ferdigheter, hvor veldefinerte ferdigheter testes ved hjelp av simulerte pasienter. Første gang OSCE ble brukt var i Dundee i Skottland (Harden og Gleeson) i Det ble første gang beskrevet i 1975, men etter at det ble innført på tallet, så har de fleste legeutdanninger adaptert dette formatet. Hovedsaklig fordi det er mulig å gjennomføre reliable tester av kliniske ferdigheter, selv om formatet er ressurskrevende. Formatet er en stor utfordring mhp. ressurser og logistikk, og krever kompetanse og innsats. I regi av arbeidsutvalget har det blitt gjennomført en pilot-osce i Tromsø, og det planlegges en full skala OSCE i april-mai Det vises vedlagte rapport om det. 6. Log Et studium kan bestå av arbeidskrav. En mulig vurderingsform er da kun en loggføring av gjennomførte arbeidskrav. Vår 5. års utplassering (og mye av vår spesialist-utdanning) bærer noe preg av en slik vurdering. Styrken med dette formatet er gjennomførbarhet. Svakheten er åpenbar: Læringspotensialet blir mindre om det kun registreres hva som er gjort uten faktisk tilbakemelding på hvordan det er utført. 7. Måle pasienttilfredshet En vurdering av studenters evner og kvaliteter som fremtidige leger kan ses fra ulike perspektiver. Et viktig perspektiv er sett fra en pasients ståsted. Systematisert tilbakemelding fra pasienter kan være en viktig formativ tilbakemelding, både for leger og studenter. Som del av 360, så brukes dette i noen legeutdanninger, men det er ikke så vanlig med separat vurdering av pasienttilfredshet knyttet til studenter. 8. Portfolioer Dette formatet kan ses på som en utvidet logg, som inkluderer selvrefleksjons-notater, og

7 som også inkluderer fortløpende vurderinger av innsats fra lærerkrefter. Formatet oppleves som krevende for studentene (et eksempel er Dundee i Skottland), og krever nokså stor innsats fra mange lærerkrefter. Hovedargumentet for portfolie er vel at formatet oppfattes som veldig valid (måler det som er viktig å måle). Og formatet stimulerer til selvrefleksjon og aktiv læring. 9. Gjennomgang av journaler (uten intervju). Dette kan gjøres på ulike nivåer. I nåværende studieplan, så starter studentene med journalopptak med tilbakemelding i 3. år. I litteratur om dette som test, så beskrives det hovedsakelig i forbindelse med etterutdanning, og da som en gjennomgang og testing av kvalitet på spesialistkandidatens daglige arbeid. 10. Simulering og modeller Kan brukes som ledd i stasjons-eksamen/osce. 11. Standardisert muntlig eksamen (med 5-10 minutter per case, og cases). I forsøk på å gjøre muntlig eksamen mer reliabel eller pålitelig, så er det noen som gjennomfører mange korte, muntlige eksamener fortløpende, og hvor eksaminatorene har en standardisert mal for spørsmål som skal stilles. 12. Standardisert pasient eksamen, long case Long-case, formatet som i alle år har vært til avsluttende eksamen i Tromsø, har kommet i vanry. Bakgrunnen er først og fremst vansker med reliabilitet: Vurderingen er for mye avhengig av faktorer som ikke har med studenten å gjøre (pasientvalg, eksaminator, sensor, emne). Studier som søker å beskrive ulike testers reliabilitet angir at long-case formatet krever 8-10 timers testing, og 5-10 cases for å oppnå samme reliabilitet som en 2-3 timers OSCE med 12 stasjoner. I tillegg er det vanskelig å skille hva som testes: Kunnskap kan testes mye mer effektivt i et skriftlig format, og hvor mye ferdighetstesten påvirker sluttresultatet av vurderingen i en long-case er vanskelig å avgjøre. Samtidig kan det innvendes at overgangen fra muntlig eksaminasjon til OSCE er en mote, og at om muntlig eksamen organiseres godt (flere eksaminatorer, flere sensorer, flere pasienter, og en samlet vurdering), så blir reliabiliteten faktisk ganske god. Denne diskusjon er viktig og for oss i Tromsø, så er det nok er fordel om vi klarer å faktisk måle reliabiliteten i våre tester. 13. MCQ, MEQ, SBA Kunnskapstester var tradisjonelt utformet enten som fri tekst svar på spørsmål (essay, freetext, short essay ), eller muntlig eksaminasjon med utgangspunkt i en pasient, et emne eller en problemstilling. Dette har vært oppfattet som en valid test, men det er to hovedproblemer: Får en testet bredt nok? Hva med reliabilitet? Det er ulike tradisjoner for hvordan dette har vært løst: I USA innførte man for de nasjonale prøvene MCQ-formatet allerede i 1953, og der har man svært lang erfaring med å utforme slike spørsmål. Etter prøving og feiling med ulike versjoner av MCQ har man nokså nylig landet på kun å benytte SBA, dvs. best alternativ av 5. Alternativer som en har gått bort ifra i nasjonale prøver i USA inkluderer sann/usann (som er noe annet enn å velge best av flere), flere mulige riktige svar og MEQ. Generelt er MCQ-formatet svært mye brukt for testing av kunnskap også i andre land (UK, Tyskland, Sveits, Frankrike, Nederland,.). Skandinavia har tradisjonelt brukt dette formatet lite. Men bruken er økende, for eksempel ved legeutdanningen i Trondheim. Fordeler med MCQ: Reliabel test. Enkelt å teste bredt, slik at hele pensum blir dekket. Enkel å rette. Når man har en database vil man ha en post hoc vurdering av vanskelighetsgrad og kan spore nivå over tid og mellom eksamener. Det er også en stor fordel å kunne bruke tid på

8 utforming i stedet for sensur. Det er lettere å sikre god blueprinting av fag, organer, tema, kunnskapsområder mm. Ulemper: Tester i MCQ-format krever kompetanse for å kunne teste anvendelse av kunnskap, og ikke bare gjengivelse av kunnskap. Formatet tester ikke evne til syntetisering og evne til å produsere tekst, slik at det må dekkes av andre arbeidskrav/vurderinger. Testformatet krever også ekstra kompetanse for standard-setting (utover magefølelse og at en sensur-komite sitter sammen etter eksamen og sensurerer). 14. Mini-CEX, Mini Clinical Examination En student gjennomfører en praktisk prosedyre mens han/hun er i utplassering, og blir vurdert ved hjelp av en standardisert sjekkliste av en veileder. Flere slike mini-cex kan være del av en logg eller portfolio, men innebærer både formativ tilbakemelding og en fortløpende vurdering av en kandidat. En enkel mini-cex er ikke reliabel. Om en serie av mini-cex-er kan gjøre en samlet vurdering reliabel er litt uklart, men det er sannsynlig. Metoden oppfattes som valid. Mini-CEX er vanlig i etterutdannelse i mange land. Hvordan gjør de det andre steder? Det er i ferd med å bli standard for nasjonale tester med en kombinasjon av kunnskapstester på et MCQ-format (USA, Canada, Sveits, Tyskland, i praksis UK, Nederland, Frankrike) og ferdighetstester i form av OSCE-eksamener. Standard for vurdering gjennom studiet varierer svært mye mellom læringsinstitusjoner, også innen ulike land og kulturer. Eksempler kan være Dundee i Skottland, som har basert sin vurdering på portfolio. Karolinanska sjukehuset i Stockholm har utallige små tester underveis, de fleste på et MCQformat, og studentene får tilbakemelding om skår. Men de store sertifiserende testene er kun bestått/ikke-bestått. Mange institusjoner har små OSCE-tester underveis gjennom sine programmer, men i land med nasjonale tester er det ikke så vanlig å kjøre store OSCE-tester (med mange stasjoner) utenom de nasjonale testene. I Storbritannia har de ikke en formell nasjonal test (men så å si alle gjennomgår en nasjonal test et år etter endt studium for å bli medlem av legeforeningen, noe som i praksis innebærer en slags sertifisering). Vi har nylig vært i kontakt med Keele Medical school, som har en 12 stasjoners OSCE 3. år, en 16 stasjoners OSCE 4. år, og en 14 stasjoners OSCE til avsluttende eksamen. I Norge har både Oslo og Trondheim i mange år brukt OSCE-formatet, mens Bergen har tradisjonelle muntlige eksamener. Skillet mellom kunnskapstesting og ferdighetstesting har ikke vært skarpt i Norge. Hva er en god test? Før gruppen anbefaler en helhetlig plan for vurdering av legestudenter i Tromsø, så må vi ta stilling til hva som karakteriserer en god test. Teorier om emnet er omfattende, men sentrale nøkkelord er: Generaliserbarhet, reliabilitet, validitet, psykometri, reproduserbarhet, pris, praktisk gjennomførbarhet, dokumenterbarhet.

9 Noen av disse testegenskapene er målbare, slik som reliabilitet, pris og dokumenterbarhet. Andre egenskaper er vanskeligere å måle, og derfor også mer omdiskuterte, som validitet og generaliserbarhet. Mange vil være redd for å miste validitet, dyp læring og klinisk resonnement i jakten på en reliabel test. Gruppen deler disse bekymringene, og er opptatt av at systematisk formativ tilbakemelding uten krav til reliabilitet må være en del av vurderingsplanen. Delemneprøvene bør være sentrale i så møte, og det er bekymringsfullt at de i praksis har fungert bare måtelig godt. Enda mer bekymringsfullt er det at delemneprøvene nå ikke lenger er obligatorisk som arbeidskrav. Karakterer Studiet i Tromsø var forut for sin tid, blant annet med å innføre bestått/ikke bestått som eneste karakter. Mange har fulgt etter, både i Norge og internasjonalt er det like vanlig med kun bestått/ikke bestått som å få en karakter ved en sertifiserende eksamen. Men ved de fleste institusjoner får hver enkelt student samtidig kunnskap om hvordan de er vurdert; sterke og svake sider, og sterke og svake fagområder. Dette er et politisk spørsmål, som nokså nylig har vært diskutert både nasjonalt i Norge og lokalt i Tromsø mhp. legeutdanninger. Gruppen anser det ikke som innenfor sitt mandat å ta stilling til dette, og har som grunnforutsetning av Tromsø-studenter i sitt vitnemål kun har karakteren bestått. Gruppen mener imidlertid at studentene gjennom studiet må få formativ tilbakemelding for å oppnå god læring. Alle tester underveis i studiet har potensial til å være formative (også de summative), dvs. studentene kan få tilbakemelding om skår, og om sterke og svake sider, selv om det ikke gis karakterer. Gruppen mener at dette potensialet bør utnyttes. Formativ og summativ testing Hensikten med summativ testing er først og fremst for fakultetet og samfunnet å sikre at nyutdannede leger kan det de skal kunne. Om den summative testingen omfatter karakterer, så vil et ytterligere formål være å gi studenten en mulighet til å bedre sin konkurranseevne i et presset arbeidsmarked. Hensikten med formativ tilbakemelding vil være å fremme god læring og øke studentenes utbytte av studiet. Satt på spissen, kan det være tilstrekkelig med en avsluttende summativ test for å oppnå hensikten bak summative tester (og slik blir det gjennomført noen steder). Formative tester/tilbakemeldinger bør det være flere av. Faktisk krever for eksempel LCME i USA (institusjonen som akkrediterer

10 legeutdanninger i USA) at studentene får en tilbakemelding om hvor de står midtveis i alle kurs. Og det gjelder alle kurs, og er sammenliknbart med våre kurs i omfang og lengde. Legeutdanningen i Tromsø har tradisjonelt hatt lite formativ testing, for lite fra et pedagogisk synspunkt. Muligheter her vil være å styrke delemneprøvene, å gi tilbakemelding fra de årlige testene, og å innføre vurderinger i forbindelse med sjekklister. Hvem skal vi stryke? Standardsetting Tradisjonelt har man bestemt grensen for stryk/bestå i tilknytning til sensurmøte etter eksamen. Mange institusjoner har (litt vilkårlig) satt grensen ved for eksempel 60 % riktig, evt. 70 % riktig. Dette tar ikke høyde for om akkurat årets eksamen var vanskelig. Terminologien vil være at standarden er normbasert, istedenfor kriteriebasert. En annen problemstilling er om styrke innenfor ett område skal kunne veie opp for svakheter innenfor et annet område. Utvidet eksamenskommisjon ved avsluttende eksamen i Tromsø har praktisert en mellomløsning for dette: En student som stryker på en deleksamen har strøket, men blir en klassifisert som tvilsom (borderline) på en delseksamen, så kan god innsats på andre deleksamener trekke opp og gjennomgående tvilsom innsats trekke ned. Internasjonalt er det en slags gullstandard for hvordan dette gjøres i forbindelse med high-stakes eksamener. Kunnskapstester vurderes av fageksperter før eksamen avholdes, for å vurdere om eksamenssettet er vanskelig eller lett, og deretter beregnes en grense for stryk (Angoff eller Ebel metode) etter at åpenbart dårlige spørsmål er luket ut. Dette kan finjusteres i etterkant hvis det viser seg at noen spørsmål ikke har fungert som forventet. Fordelen med en slik standardsetting, er at den er transparent og etterprøvbar og ikke påvirkes av andel stryk. Dvs. at den forenkler klagesaker. Ved avsluttende eksamen I Tromsø har standardsetting med Ebel metode vært gjennomført de siste 3 år og oppleves som en sikring av opprettholdelse av samme nivå over tid. I tillegg er det laget to sett med likt nivå hvert år, et for hoved eksamen og et for utsatt for å unngå bias med lettere eksamen for utsatt eksamen som har vært tidligere. Ferdighetstester (dvs. OSCE-tester) standardsettes oftest gjennom borderline regresjon, en metode som tar utgangspunkt i en kombinasjon av helhetsinntrykk og sjekklisten ved en enkelstasjon (hvor høy skår på sjekklisten har de som ifølge helhetsinntrykk har bestått versus de som har strøket?). I tillegg må en avgjøre hvor mange enkeltstasjoner som må bestås for å bestå hele testen. Må vi endre vår standardsetting?

11 Klagesaker er en utfordring: Med hvilket grunnlag kan vi fastslå at en kandidat ikke er god nok? Vår avsluttende eksamen med utvidet kommisjon har i praksis fungert godt. Den endelige vurde ringen er en felles beslutning tatt av mer enn 10 sensorer/eksaminatorer. Det sikrer en rettferdig behandling (unntatt der en enkelteksamen er gitt stryk-karakter). Mhp. kunnskapstester tidligere i studiet har strykprosenten variert mye fra år til år, noe som kan reflektere ulik vanskelighetsgrad og sensurpraksis, og ikke bare variasjon i studentprestasjoner. Etter hvert som flere institusjoner innfører mer transparente og etterprøvbare metoder for standardsetting vil det kunne bli et juridisk problem ( tillegg til at det allerede er et praktisk problem) for universitetet i Tromsø. Utvalgets råd vil være å gå inn for en standardsetting som er kriteriebasert (Angoff eller Ebel). Disse metodene kan benyttes uavhengig av om formatet på kunnskapstesten er fri tekst eller MCQ, men er enklere å bruke med MCQ. Hvordan skal vi sjekke om testene våre er gode? Rutiner for etterarbeid Kvalitetssikring av tester innebærer godt forarbeid, men kan bli enda bedre med godt etterarbeid. Det finnes omfattende litteratur om psykometri som fagområde, og high-stakes eksamener har blitt gjenstand for mange studier for å kunne avgjøre hvilke typer eksamensspørsmål som er gode. Et godt eksamensspørsmål særpreges med 1) det oppfattes som viktig (validitet), 2) det har en vanskelighetsgrad, og 3)de flinkeste studentene oftere svarer riktig på spørsmålet enn de svake studentene (spørsmålet differensierer godt). I forkant av eksamen kan fageksperter sammen vurdere alle enkeltspørsmål med hensyn til vanskelighetsgrad og viktighetsgrad, og ut fra det sette standard (Ebel-metode). Erfaringen så langt i Tromsø er at spesialister (både i allmenn medisin og sykehus fag) vanskelig for å vurdere hva som er vanskelig. De er derimot bedre til å vurdere hva som er viktig. I etterkant av eksamen kan det genereres en rapport som viser hvordan spørsmålene har fungert ifølge vanskelighetsgrad og evne til å differensiere. Hele eksamenssettet kan også karakteriseres med hensyn til reliabilitet. Med bruk av MCQ kan man etter en første eksamen i det videre evaluere vanskelighetsnivået på det enkelte settet fra år til år og om endringer i undervisningsopplegg fører til økning i kompetanse nivå (fordi spørsmål kan og bør gjenbrukes, og en kan analysere hvordan det samme spørsmålet fungerte for ulike kull). Til dette formål finnes rapportgeneratorer, og utvalget mener at vi ved helsefakultetet i Tromsø bør forsøke å formalisere slikt etterarbeid. Dette vil kreve ressurser I form av personell som kan sikre tilgang til resultater over tid både på student og eksamensnivå. Vekting av læringsmål i testene

12 I prinsippet bør et resultat fra en eksamenstest gi et representativt mål på grad av kunnskap og/eller ferdigheter fra alle læringsmål definert for pensum som skal testes. For å oppnå det, så må utvalge t av spørsmål være representativt for pensum. For å oppnå det, så må eksamen vektes ( blueprinting ). Vektingen kan skje etter mange akser: Akser for vekting, - vekting mellom basalfag/klinikk (dette er nokså gammeldags; de fleste søker å lage integrerte spørsmål som krever kunnskap om begge deler) mellom disipliner (nasjonale tester søker gjerne å lage spørsmål som også krysser displiner. Men vi må altså velge; kursprøver kan for eksempel være smale, mens sertifiserende prøver kan krysse disipliner). Basert på taksonomi: En andel av spørmålene er kunnskapsreproduksjon, mens en andel krever at du anvender kunnskap for å komme frem til riktig svar. Tidlig i innlæringen av det fagfelt er det rimelig med et lavt taksonomisk nivå, mens senere i innlæringen vil en søke å ha en stor andel av spørsmål på et høyt taksonomisk nivå. Alvorlighet (hyperkalemi er så alvorlig at det alltid må være et spm om det?) Hyppighet (Diabetes er så vanlig, at 30 % av spm i endokurset må handle om det?) Vanskelighetsgrad Formulerte læringsmål. Kjønn, alder og etnisitet på pasienter som er med i spørsmål I store nasjonale prøver vektes eksamener oftest etter flere akser. Et eksempel kan være de nylig (2011) innførte nasjonale prøvene i Sveits, som vekter etter to hoveddime nsjoner (Klinisk problemstilling, legens rolle (ifølge CANMEDs rammeverk), og 4 underdimensjoner (Klinisk situasjon primærmedisin/sykehus, type omsorg forebyggene/akutt/kronisk/palliativ, alder og kjønn). Utvalgets råd vil være å formalisere vektingen innenfor hvert eksamenssett, først og fremst etter formulerte læringsmål. Hva kan gjennomføres i Tromsø? Skandinavia har ikke en omfattende tradisjon med hensyn til medisinsk pedagogikk, og slike tradisjoner er veldig ulikt fordelt der ute i verden. Et 20-talls institusjoner tilbyr master-grader i medisinsk pedagogikk, for eksempel Dundee (hvor Ronald Harden, en pioner innenfor medisinsk pedagogikk kommer fra), Calgary (som er berømte for sin vinkling mot kliniske presentasjoner, og som utdanner leger på 3 år) og Bristol (hvor vår kollega Simon Davis tok sin mastergrad). Det er miljøer knyttet til de nasjonale testene der det finnes, og de store organisasjonene AMEE (Association of Medical Education in Europe) og AAMC (American Association of Medical Colleges) med sine tidsskrifter (The Medical Teacher og Academic Medicine) og konferanser er arenaer som viser mangfoldet og forskningsfrontene. I Tromsø har vi til dels hentet inspirasjon fra enkeltinstitusjoner: McMaster i starten, senere Calgary, Hamilton, Sheffield, Wollongong, for å nevne noen. Når en leser om nasjonale tester er avstanden stor til det vi kan få til i Tromsø. Og selv når en leser om opplegg fra enkeltinstitusjoner, så kan mye

13 synes vanskelig. Andre kan kanskje ha ansatte som tar hånd om pasientrekruttering, opplæring av standardiserte pasienter, statistiske analyser etter tester og organisering av 360-undersøkelser for utplasserte studenter. I vår helhetsplan, så mener vi å ha tatt høyde for hva som er gjennomførbart i Tromsø. Kompetanseheving blant undervisere Vi oppfatter at et viktig element av utvalgets mandat har vært egen kompetanseheving. Seminarer, deltagelse på kurs og utarbeiding av rapporten er viktige kompetansehevende tiltak. Utvalget mener at videre satsing på seminarer, og praktisk tilrettelegging av kompetansehevende tiltak (som administrativ hjelp til seminarer og hjelp til å gjøre prosessen med utarbeiding og standardsetting av eksamenssett kompetansehevende i seg selv) er viktig. Testingen hører selvfølgelig sammen med kvalitet og omfang på undervisningselementer, og styrking av pedagogisk etterutdannelse generelt vil sannsynligvis bidra til også bedre tester. Permanent eksamensutvalg Permanent eksamensutvalg har hatt, og har en viktig rolle i kvalitetssikringen av eksamener i Tromsø. Kontinuitet og forutsigbarhet er to viktige elementer i tester: Studenter skal vite hva de skal testes i, og omtrent hvor vanskelig de kan forvente at testen skal være. Det er ulike måter å oppnå det på, men på et eller annet vis må nye tester sammenliknes med eldre tester. I praksis sikres det med at flere av ekspertene som er med på utarbeidelse og standardsetting av eksamenssett har erfaring med tidligere eksamenssett. Om man bruker metoder som Angoff eller Ebel, så må det fremdeles sikres at ekspertene som vurderer hvor vanskelig og viktige spørsmål er, har en ide om hvordan dette har blitt vurdert før. Medlemmer i permanent eksamensutvalg kan ikke ha detaljkunnskap om de enkelte fagområder, men de bidrar til å sikre at eksamenssett i Tromsø holder en viss standard. På grunn av utvalgets betydning, så er det viktig at utvalgets medlemmer i tillegg til erfaring også har høy kompetanse innenfor fagområdet pedagogikk og ulike vurderingsformer. Om veien videre/helhetlig plan Testing av kunnskap: 1. Form: Utvalget ser for seg at ordningen med årlige skriftlige tester de 3 første år, halvårlige tester 4. år og en avsluttende test 6. år skal fortsette. Det er forbedringspotensiale: a. Vekting: Det bør sikres mer systematisk at alle læringsmål blir testet (blueprinting). Det finnes maler for slik vekting. Eksempler finnes fra nylig innførte nasjonale prøver i Sveits, de litt eldre beskrivelsene fra Nederland. Utarbeidelse, valg av, og

14 gjennomføring av slik vekting er et stort arbeid, og krever nye utvalg. I utgangspunktet bør en som et minimum vekte på grunnlag av formulerte læringsmål. b. Format på spørsmål: En bør i større grad gå over til flervalgsspørsmål på formatet det (ene) beste svar av flere mulige eventuelt extended matching som blir en utvidelse av det SBA-formatet. Et slikt format er kostnadsbesparende, gir god og bred testing av læringsmål unntatt evne til syntese/utarbeidelse av tekst, og gjør standardsetting mer etterprøvbar. Det krever imidlertid kontinuerlig kompetansebygging av de som utarbeider eksamenssett. Evne til syntese/utarbeidelse av tekst bør inngå i studieplanen. Det kan være som obligatoriske arbeidskrav i form av innleverte journaler, henvisninger, epikriser, eller som oppgaver, f.eks. master 5. året, refleksjons essays etter utplassering og rapporter etter fordypning, eller som egne deler av eksamenssett. c. Standardsetting: Vi bør innarbeide en etterprøvbar og validert kriteriebasert standardsetting. Det vil i praksis si å bruke metoder som beskrevet av Angoff eller Ebel. Dette har allerede vært introdusert, men må inkorporeres i regelverket som et krav ved innlevering av endelige eksamenssett. d. High-stakes vs. Low stakes: En bør diskutere om avsluttende eksamen skal kunne teste bredere enn kun fra siste års pensum. I praksis gjør nok dagens muntlige eksamener det. Men en mer formalisert stadfesting av dette kan være nyttig. For eksempel i form av vekting/blueprinting mot alle de 105 kliniske presentasjonene som studieplanen baserer seg på. Hvis det på sikt blir en nasjonal eksamen i Norge, så blir dette punktet mindre aktuelt. Testing av ferdigheter Ferdigheter har i nokså liten grad blitt testet i Tromsø-modellen. Ved avgangseksamen blir studenter vurdert samtidig med hensyn til ferdigheter og kunnskaper ved bruk av virkelige pasienter i såkalte long-cases. Selv med 4 long-cases, så er dette test-formatet sårbart. Det er utfordrende å lære opp mange eksaminatorer og sensorer i forhold til hva som vurderes, det er mye variasjon som knytter seg til pasienten, og det er vanskelig å avgjøre hvor mye kunnskap skal vektes i vurderingen versus ferdigheter. Internasjonalt har stasjonseksamen med simulerte pasienter blitt standard når ferdigheter skal testes, særlig ved summativ testing. Utvalget tilråder testing av ferdigheter nokså tidlig i studiet i form av stasjonseksamener. Hovedhensikten med disse er å motivere studenter til å trene, og å gi dem tilbakemelding om hva de må trene på. Dermed er det ikke veldig viktig med et stort antall (minst 12) stasjoner, som det vil være ved summativ testing. Det er desto viktigere med systematisk tilbakemelding i forbindelse med eksamen. Tidspunktet for disse eksamenene har ikke utvalget konkrete råd om. Men de bør ikke kollidere med andre eksamener. Et alternativ kan være en 6 ukers OSCE-periode i april/mai, hvor 3. året har to uker, 4. året har to uker og 6. året har de siste to ukene. Med hensyn til den avsluttende og sertifiserende eksamen, så er utvalget mer usikker. En mulighet er å ha en stasjonseksamen ved avsluttende eksamen som har minst 12 stasjoner (kreves for å oppnå

15 god reliabilitet) for å teste ferdigheter summativt. En annen mulighet er å holde på, og styrke vår ordning med long-cases med virkelige pasienter. Hovedargumentene for å holde på gammel ordning er validitet og at man slipper omkostninger med endring. Hovedargumentene med å innføre stasjonseksamen også ved avsluttende eksamen vil være at det øker fokus på ferdighetstrening og gir mulighet til bedre å teste kommunikasjonsferdigheter (en kan ha standardiserte simulerte pasienter med problemstillinger som i praksis ikke er mulig med virkelige pasienter). Etter utvalgets mening, så vil det være en god strategi å for fakultetet å bli kjent med OSCE-formatet gjennom tester tidlig i studieprogrammet, og på et senere tidspunkt ta stilling til hvordan ferdigheter skal testes ved avsluttende eksamen på sikt. Stasjonseksamen er et ressurskrevende format, men ikke nødvendigvis mer ressurskrevende enn dagens avsluttende eksamen. Testing av profesjonalitet Å vurdere profesjonalitet er utfordrende og vanskelig, spesielt om det er ment som en summativ vurdering. I praksis er dette en vurdering av skikkethet, som allerede har en etablert formell saksgang som utvalget ikke ønsker å endre. Imidlertid anses det som viktig og riktig å innføre mer formativ vurdering av profesjonalitet. Utvalget hadde i utgangspunktet planlagt å utdype mulighet for dette nærmere (om 360, peer-review, work-placebased assessment etc.), men har funnet oppgaven for omfattende til å inkludere det i denne rapporten. Utvalget ser imidlertid at det vil være naturlig at PROFKOM-mentorer og utplassering både i allmennpraksis og i sykehus blir arenaer for noe av denne vurderingen og tilbakemeldingen.

Nasjonal delprøve veien mot en pilot

Nasjonal delprøve veien mot en pilot Nasjonal delprøve veien mot en pilot Jan Frich jan.frich@medisin.uio.no Gardermoen, 18.5. 2016 Hva skjer - ute i verden? EU/EØS: Gjensidig anerkjennelse (Directive 2005/36/EC) USA: United States Medical

Detaljer

Innspill, erfaringer, synspunkter og kommentarer fra de enkelte utvalgsmedlemmer

Innspill, erfaringer, synspunkter og kommentarer fra de enkelte utvalgsmedlemmer Innspill, erfaringer, synspunkter og kommentarer fra de enkelte utvalgsmedlemmer Utarbeidingen av en slik rapport er utfordrende. Den som fører pennen (Ragnar M. Joakimsen) kan få uforholdsmessig mye å

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Dato: 24.02.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201, Tromsø Møtedato: 26.02.2015 Tidspunkt: 13:15 Eventuelt forfall må meldes snarest e-post elin.holm@uit.no. Vararepresentanter

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

3 Tid og sted Ordinær eksamen avholdes i mai/juni. Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen avholdes i november/desember

3 Tid og sted Ordinær eksamen avholdes i mai/juni. Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen avholdes i november/desember KAPITTEL 9c Utfyllende bestemmelser for avsluttende eksamen (MED-500); kandidater og kommisjoner Erstatter Utfyllende bestemmelser for eksameni MED-500, Utfyllende bestemmelser for muntlig eksamen MED-500

Detaljer

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett NOTAT Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett Det foreslås at det fom høsten 2017 innføres prosedyrekonkurranse som et obligatorisk element på JUS2111. Alle studentene

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Nmf Trondheims spørreundersøkelse om nasjonal eksamen

Nmf Trondheims spørreundersøkelse om nasjonal eksamen Nmf Trondheims spørreundersøkelse om nasjonal eksamen Etter allmøtet 2. mars om nasjonal eksamen var det ønsket at Nmf Trondheim skulle sende ut en spørreundersøkelse om nasjonal eksamen på placebolistene.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Digitale vurderingsformer Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Prof.Bjørn Stensaker: Eksamen tre karrikerte perspektiver Studentene: et økende fokus på karakterer og behov for «moderne»

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.november

Detaljer

Om meningsskapende samsvar mellom undervisning, læringsutbytte og vurderingsform

Om meningsskapende samsvar mellom undervisning, læringsutbytte og vurderingsform Om meningsskapende samsvar mellom undervisning, læringsutbytte og vurderingsform Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet 5 timer i et fotgjengerfelt

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester. Oppsummering fra gruppearbeidene

Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester. Oppsummering fra gruppearbeidene Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester Oppsummering fra gruppearbeidene GRUPPE 1 Pedagogisk bruk av tester (Svend Andreas Horgen) Diagnostiske verktøy Kartlegging som kan brukes som kriterier for sammensetning

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang

Detaljer

Rita Iren Olsen, Studieseksjonen. Gruppeleder for eksamen- og studentsaker tilknyttet profesjonsstudiet i medisin

Rita Iren Olsen, Studieseksjonen. Gruppeleder for eksamen- og studentsaker tilknyttet profesjonsstudiet i medisin Rita Iren Olsen, Studieseksjonen Gruppeleder for eksamen- og studentsaker tilknyttet profesjonsstudiet i medisin Klagebehandling karakterfastsetting og formelle feil Endret praksis i offentliggjøring av

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen Leger, autorisasjon og språkkrav Else Ryen Gode språkkunnskaper er ikke bare påkrevd for pasientenes og medarbeidernes skyld. Det er også viktig for å beskytte de utenlandske legene mot altfor store utfordringer,

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i lopedi (vår 2013)» Av 34 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 14 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema via e-post,

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Side 1 av 7 1.0 Innledning Emne 3: Vernepleieren i relasjoner, 18 studiepoeng - 11 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde. Emne VAN151_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:59 Anestesisykepleie II Emnekode: VAN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra Digital Mappevurdering Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden Transparente læreprosesser Jmfr. J.Ha1e. Visible Learning 2009 Digitale mapper Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Rapport fra eksternt panel Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Periodisk programevaluering UNIVERSITETET I OSLO Desember 2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 28. september 2010 side 1 Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Formål Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD)

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik:

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik: Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik: En styringsgruppe med dekan (leder), studentrepresentant, prorektor utdanning, UNN-direktør, klinikkleder

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga? Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart

Detaljer

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk 1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk Emnekode: 1FSD21PH og 1FSD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Denne studieplanen omfatter fagdidaktikk i engelsk

Detaljer

Program for pedagogisk basiskompetanse

Program for pedagogisk basiskompetanse Program for pedagogisk basiskompetanse 2016-2017 VELKOMMEN! Program for pedagogisk basiskompetanse Godkjent pedagogisk basiskompetanse Teori og praksis Refleksjon og erfaringsutveksling Hvem er vi? Ragnhild

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 09-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/640 DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING

Detaljer

Agenda. Studiets innhold og oppbygning. Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer

Agenda. Studiets innhold og oppbygning. Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer Agenda Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer 29.januar 2008 Torgeir Skyttermoen Presentasjon av studiet Kort om oppbygning Hva er det studentene skal ha lært?

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen 31.10.2007 2007-0077 200600678-/TFS Kopi av: Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede:

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Reidun Aambø Høgskulen i Volda Hilde Osdal, Høgskulen i Volda Ragnhild Engeset Høgskulen

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering versjon 2.9.15 Richard Edvin Borge, Adelheid Mortensen Huuse 1 1 Introduksjon Som et ledd i digitaliseringen av eksamensprosessen er det ønskelig å få en løsning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer