Botaniske undersøkelser av 4 edellauvskoger i Sogn og Fjordane. Miljøfaglig Utredning,rapport 1999/26. #fa, i adfl

Transkript

1 Botaniske undersøkelser av 4 edellauvskoger i Sogn og Fjordane Miljøfaglig Utredning,rapport 1999/26 #fa, i adfl

2 Botaniske undersøkelser av 4 edellauvskoger i Sogn og Fjordane Miljøfaglig Utredning,rapport 1999/26

3 Miljøfaglig Utredning ans Rapport 1999:26 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: ISBN-nummer: GeirGaarder Prosjektansvarlig: GeirGaarder Finansiert av: År: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga 1999 Referanse: Gaarder G Botaniske undersøkelser av 4 edellauvskogeri Sogn og Fjordane. Miljøfaglig Utredning, rapport 1999:26. Referat: Botaniske kvaliteter i to edellauvskoger i Eid kommune, en i Sogndal og en i Luster er undersøkt. Foruten karplantefloraen er det også registrert en del sopp, lav og moser, med spesiell vekt på rødlistearter og andre kravfulle og sjeldne arter. Lokalitetenes naturverdi er vurdert og det er nevnt enkelte forslag til skjøtsel og hensyn for å ta vare på naturverdiene. 4 emneord: Edellauvskog Biologisk mangfold Karplanter Kryptogamer Botaniske undersøkelser av edellauvskog 2 Miljøfaglig Utredning 1999

4 Forord På oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelingahar Miljøfaglig Utredning ANS foretatt biologiske undersøkelser av 4 edellauvskoger i kommunene Eid, Luster og Sogndal. Registreringenehar vært utført som et supplement til eksisterende underlagsmaterialefor verneplanen for edellauvskog i Sogn og Fjordane. Lokalitetene har blitt valgt ut av miljøvernavdelinga med grunnlag i innspill fra kommuner og vurdering av behov for tilleggsutredninger. Kontaktperson ved Fylkesmannens miljøvernavdelingahar vært Johannes Anonby, og han deltok også under første feltdag. Prosjektlederfra Miljøfaglig Utredning har vært naturforvalterkandidatgeir Gaarder. Foruten J. Anonby er verdifull informasjon mottatt fra bl.a. Leif Hauge, Jan Haugen, Bjørn Moe og Arnfinn Skogen. Kristian Hassel og Even Høgholen har hjulpet til med artsbestemmelser. Jeg vil takke alle som har hjulpet til under arbeidet. Tingvoll, GEIR GAARDER Botaniske undersøkelser av edellauvskog 3 Miljøfaglig Utredning 1999

5 Innhold Forord Innhold 4 Sammendrag 5 1 Innledning 7 2 Metode Innsamling av materiale Artsbestemmelser, dokumentasjon Verdivurdering 8 3 Resultater I Generelle resultater Vedvik Lindvik England Jostedalen 15 4 Diskusjon Interessante arter Verdivurderinger Skjøtsel og hensyn 23 5 Kilder Litteratur Muntlige kilder 24 Vedlegg 1 artslister 2 5 Vedlegg 2 kart 2 6 Botaniske undersøkelser av edellauvskog 4 Miljøfaglig Utredning 1999

6 Sammendrag Bakgrunn På oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelingahar Miljøfaglig Utredning ANS utarbeideten fagrapport om botaniske verdier i 4 edellauvskogeri Sogn og Fjordane. Arbeidet er gjennomført som et ledd i sluttføringen av verneplan for edellauvskog i fylket. Metode De 4 edellauvskogene ble valgt ut av miljøvernavdeling. Dette var Vedvik og Lindvik på nordsiden av Hornindalsvatneti Eid, England i Barsnesfjordeni Sogndal og Jostedalen mellom Rydøla og Vigdøla i Luster. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden , og mest arbeid ble lagt i å undersøkte lia i Jostedalen. Det ble lett etter både karplanter, lav, sopp og moser, men med hovedvekten på karplanter og lav ved Vedvik og Lindvik samt lav og sopp på England. De fleste artsbestemmelser ble foretatt i felt, men det ble tatt en del belegg av sjeldne og/eller vanskelig bestembare arter, og disse har blitt eller blir sendt til botaniske museer i Oslo (sopp, moser og karplanter) og lav (Bergen). De undersøkte lokalitetene har blitt verdsatt på bakgrunn av størrelse og velutviklethet, grad av tekniske inngrep, forekomst av rødlistearter, kontinuitetspreg og sjeldne naturtypeutfonninger. Resultater En lokalitet (Vedvik) ble vurdert å ha lokal naturverdi, to (Lindvik og England) regional naturverdiog en (Jostedalenovenfor Gaupne) nasjonalnaturverdi.det ble gjort et dusin funn av arter som står på den nasjonale rødlista, hovedsaldig av sopp, men også flere moser og en lavart. I tillegg ble det funnet flere regionalt sjeldne karplanter. For flere arter representererfunnene en utvidelse av arteneskjente utbredelse på Vestlandet, og et par moser og sopp har tidligere ikke blitt påvist i Sogn og Fjordane. Tabell 1. Funn av rødlistearter i de fire edellauvskogene Vedvik og Lindvik i Eid, England i Sogndal og Jostedalen i Luster. Art Rødliste Lokalitet Sopp aavulicium spurium DC Jostedalen Hvit vedkorallsopp R Jostedalen Indigorødskivesopp R Jostedalen Ospehvitkjuke R Jostedalen Ospekjuke DC Jostedalen Rustkjuke DC England Skjellet rødskivesopp R Jostedalen Svart tvillingbeger DC Jostedalen Lav Skorpefiltlav DC Lindvik Moser Barksigd DM Jostedalen Grønnsko DM Jostedalen Roteflik DM Jostedalen Botaniske undersøkelser av edellauvskog 5 Miljøfaglig Utredning 1999

7 Vedvik er en forholdsvis liten edellauvskog som inneholdernoe rik alm-lindeskogmed forekomstav en del kravfulle karplanter, noe frodig, kulturpåvirket hasselskog og noe fattigere lågurtskog med osp og eik. Det er lite dødt trevirke i skogen og trærne er gjennomgåendeganske unge til middelaldrende.det ble ikke påvist noen spesielt sjeldne sopp, lav eller moser her. Lokaliteten er viktig som en av de nordligste lindeskogene vi har, men er forholdsvis liten og med lite døde og gamle trær. Lindvik er ei ganske stor edellauvskogsli med en del rik alm-lindeskog,frodig hasseldominert skog, rik lågurtskog og fattigere lauvskog. Noe av lindeskogen er storvokst og med litt dødt trevirke. Ellers er det mest middelaldrendeskog, men med spredt innslag av gamle, tidligere styvede lindetrær og eiker. Det forekommeren del kravfulle karplanter i området og i tillegg ble flere sjeldne og dels rødlistede lav funnet, særlig på gamle lindetrær. Lokaliteten er en av de viktigste alm lindeskogenei Nordfjord, selv om den rangerer klart bak områder som Flostranda i Stryn og Åsane i Eid. England består av et relativt konsentrert og stort bestand av styvede almetrær i ei meget frodig Området har vært og er fortsatt delvis sterkt kulturpåvirket.karplantefloraener ordinær med et fåtall nitrofile arter, men på de gamle, styvede almetrærne vokser flere uvanlige og dels rødlistede sopp og lav. Det finnes enkelte andre like gode og til dels bedre forekomster av gamle styvingstræri Indre Sogn, men dette er likevelen av de bedre og den er regionalt viktig. Jostedalen ble ei ca 5 km lang vestvendt liside mellom Rydøla og Vigdøla undersøkt. I fia er det her en mosaikk mellom skog av ulik frodighet, berg og rasmarker. En god del av skogsmiljøene er almlindeskog og gråor-almeskog. På sletter ned mot elva finnes det lokalt en del gråor-heggeskogog fiommarkspreget skog. Det er ra gamle trær i området, men en del dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier.av karplanter ble en del kravfulle arter knyttet til rik edellauvskog og kantsoner funnet, deriblant fiere østlige arter som opptrer sjeldent på Vestlandet.7 rødlistede vedboendesopp ble funnet, både på læger av alm, lind, osp, gråor og bjørk. 3 rødlistede moser ble funnet, hovedsaldig på læger av osp og bjørk. I tillegg ble flere regionalt sjeldne og kravfulle arter av sopp, moser og lav påvist. Lokaliteten er stor, variert og med forekomst av mange rødlistearterog regionalt sjeldne arter knyttet til gammel, lite påvirket skog eller regionalt sjeldne, østlige skogtyper. Det er ikke kjent lokaliteter i regionen med sammenlignbarforekomst av rødlistearterknyttet til død ved. Øvrige interessante artsgrupperog skogtyper forekommerogså på andre lokaliteter i Indre Sogn, men variasjonsbreddeni Jostedalen er uvanlig stor, samtidig som deler av dette mangfoldet i begrenset grad fanges opp i andre foreslåtteverneområder. Botaniske undersøkelser av edellauvskog 6 Miljøfaglig Utredning 1999

8 1Innledning 2Metode Verneplanenfor edellauvskog i Sogn og Fjordane er en del av de fylkesvise temaplanene for naturverni Norge. Gjennomføringenav edellauvskogsplanenhar tatt spesielt lang tid i Sogn og Fjordane(over 20 år). En av flere årsaker til dette er at stadig har dukket opp ny kunnskap om edellauvskogene, både om utbredelse,variasjonsbreddeog artsmangfold.blant annet er det i de siste årene kommet fram viktige opplysninger om forekomst av kryptogamer og virvelløsedyr knyttet til edellauvskogene.manglende vurdering og vektlegging av disse artsgruppenehar vist seg å være en alvorlig svakhet ved den faglige kvaliteten til tidligere gjennomførte verneplanerfor edellauvskogpå Østlandet. Selv om verneplanarbeidet er forsinket i Sogn og Fjordane, kan derfor den faglige kvaliteten til planen bli bedre enn i mange andre fylker. Årets registreringsprosjekt skal utgjøre den siste registreringsfaseni verneplanarbeidet.den har bakgrunn i bl.a. innkomne kommentarer fra den lokale høringsrunden for verneplanen. Dels er det snakk om å sjekke opp nye lokaliteter og dels å få et bedre datagrunnlag for kjente lokaliteter. Uavhengig av om områdene blir vernet som naturreservat eller fortsatt blir skjøttet av grunneiere og kommune, håper jeg rapporten kan brukes i den framtidigeforvaltningenav de undersøkteområdene, og at den gir bedre muligheter og interesse for å bevare det biologiske mangfoldet. 2.1 Innsamlingav materiale Ontrådene som ble besøkt var valgt ut av Fylkesmannens miljøvernavdeling. I alt ble 4 lokaliteter undersøkt. To av disse (Lindvikog Vedvik) ligger nær hverandre på nordsidenav Hornindalsvatnet i Eid kommune. En lokalitet (England) ligger oppe i den østvendte lia i Barsnesfjordeni Sogndal kommune, mens den siste består av lisida på østsiden av Jostedøla fra 5 til 10 kilometer ovenfor Gaupne i Luster kommune. Sistnevnte lokalitet har blitt splittet opp i 6 delområder, se tabell 2. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden Værforholdenevar relativt gode under undersøkelsene.tidspunktet var godt egnet for å registrere bl.a. moser, sopp og lav. Det var noe for seint på året til å få en fullstendig dekning av karplantefloraen, men det var likevel mulig å få et ganske godt bilde av mangfoldet. Periodevisrelativt tørt og varmt vær tidligere på høsten medførte at potensialet for å finne ettårige sopp ikke var det beste, men i fuktige miljøer var det likevel mulig å registrere også slike arter. Framgangsmåtenunder feltarbeidetvariertenoe fra lokalitet til lokalitet, avhengig av tilgjengelig tid, tidligere kunnskap om lokalitetene, potensiale for ulike artsgrupper og topografi. Hvilke deler av lokalitetene som ble undersøkt og hva det i første rekke ble søkt etter er nærmere beskrevet i lokalitetsomtalene i kapittel 3. Botaniske undersøkelser av edellauvskog 7 Miljøfaglig Utredning 1999

9 Tabell 2 Oversiktoverundersøktelokalitetermednummer,enkeltestedsopplysningerog viktige,kravfulle vegetasjonstyper (etterfremstad1997). Nr. Kom- Lokalitet Kart UTMsentrum Veg.typer mune 1 Eid Vedvik 1218IV LP BI, D4 2 Eid Lindvik 1218IV LP BI, D4 3 Sodal En land 1417IV MN D5? 4a Luster Jostedalen Ytamoholten 1417IV MP B1, D4 4b Luster Jostedalen Åsmoholten 1417 IV MP BI, C3, D4 4c Luster Jostedalen- Lan skredene 1417IV MP Fl, BI, D4 4d Luster Jostedalen Leirhovden 1417IV MP C3, D4 4e Luster Jostedalen Vikaholten 1417IV MP C3, D5 4f Luster Jostedalen- Storehaen 1417IV MP C3, D5 Innsamlingav tidligereundersøkelseri lokalitetene harhovedsakliginnskrenketseg til kjentlitteraturhos Fylkesmannensmiljøvernavdeling. I tillegghar kunnskapenomedellauvskogenei Jostedalenblitt sjekketmedflerefagfolk,bl.a.arnfinnskogenog BjørnMoevedbotaniskinstitutt,Universiteteti Bergen og ArvidOdlandvedTelemarkdistriktshøgskole. 2.2 Artsbestemmelser, dokumentasjon Defiestearterharblittbestemtav prosjektansvarlig, meni tillegghar KristianHassel, Trondheimbestemt og/elierkontrollertmoser,evenhøgholen,løten vedboendesopp,samttortønsbergog PerMagnus Jørgensen,Bergenenkeltebladlav. Deter samletinnen del belegg.innsamledemoservil bli belagtvedvitenskapsmuseet i Trondheim,lavved botaniskmuseumi Bergenog karplanterog soppved botaniskmuseumi Oslo. Deflestearterble bestemtdirektei felt,menenkelte arterav sopp,moserog lavble bestemtvedhjelpav stereolupeog mikroskopi etterkantav feltarbeidet. Bestemmelseslitteratur harbl.a.værtryvarden& Gilbertson(1993,1994)forvedboendesopp, Noordeloos(1992)og rødskivesopp,formakrolavkrog m.fl.(1994)og Foucard(1990)for skorpelav.lid& Lid(1994)har værtbenyttetforkarplanter.navnsetting av artenefølgerkildeneovenfor,samt Soppnavnkornitenav 1992(1996)forsoppog Holien m.fl.(1994)for knappenålsiav. Botaniske undersøkelser av edellauvskog 8 Miljøfaglig Utredning 1999

10 2.3 Verdivurdering Tidligere verdsetting av edellauvskoger i Sogn og Fjordane har i første rekke basert seg på vegetasjonstyper, karplanteflora og/eller skogstruktur. Moser, lav, sopp og virvelløse dyr har i liten grad blitt inkludert i verdsettingene. Også kulturpåvirkningog forekomst av truede arter har i mindre grad blitt vektlagt enn hva som nå er vanlig ved verdivurderingerav naturområder. Det er derfor her valgt å benytte verdsettingskriteriene til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) for kartlegging av naturtyper som hovedgrunnlag. Disse fem kriteriene er forsøkt konkretisert og inndelt i 3 klasser: Størrelse og velutviklethet I. Areal under 100da. Dårlig til middels godt utvildet edellauvskog. Areal mellom 100 og 1000 da. Partier med middels til godt utviklet edellauvskog. Areal over 1000da. En del areal med godt utviklet edellauvskog Grad av tekniske inngrep I. Betydeligpåvirket Enkelte tekniske inngrep Få eller ingen inngrep Forekomst av rødlistearter I. Ingen rødlistearter 1-5rødlistearter,hovedsaldighensynskrevende Over 5 rødlistearter, eller minst 1 sårbar eller direkte truet art Kontinuitetspreg I. Dårlig kontinuitet (flatehogd e.1.) Middels kontinuitet (noe eldre skog, men lite dødt trevirke eller biologisk gamle trær) God kontinuitet (en del dødt trevirke i ulike nedhrytningsstadiereller god forekomstav biologiske gamle edellauvtrær) Sjeldne utforminger I. Ingen sjeldne utforminger Forekomst av noe uvanlige naturtyper Forekomst av regionalt eller nasjonalt sjeldne naturtyper Botaniske undersøkelser av edellauvskog 9 MiljØfagligUtredning 1999

11 3Resultater I dettekapitleter detførststiltopptabellermed oversiktoverfunnav rødlistearterog signalarterfunnet på de ulikelokalitetene.deretterfølgeren gjennomgang av hverenkeltlokalitet. 3.1 Generelle resultater Forkarplanterbledet ikkeførtfullstendigekrysslister, menregistrertforekomstaven del kravfullearter,i førsterekketypiskearterforedellauvskog, høgstaudeskogog varmekjærekant-og engsamfunn. Tabell 3. Oversiktoveren del kravfulleog interessantekarplantersomble funnetunderåretsregistreringerpå de ulikelokalitetene(nummerer de sammesomi tabell1)."d4" betyrat artener førtoppunderalm-lindeskogav Fremstad(1997)og ikkeundermindrekravfulleskogtyper,"d" at artener oppførtunderedellauvskog,"c" høgstaude/gråor-heggeskogsart, "B" kantkratt/knausart. "Ø" plantegeografiskinteressantart(gjelderøstligearter). Norsk navn Alm Ask Bakkem te Ber m nte Wørnebær Breifian Brunrot Eik En t'æreblom Fa e erikum Firblad Fellarve Furuvinterrønn Hassel Huldre Hundekveke Junkerbrene Korsved Kranskonvall Kransmnte Krattfiol Kratthumleblom Kus mre Lind Lodnebre e Lodne rikum M ske M ske ras M skemaure Pi starr C 13 D a 4b 4c 4d 4e4f Botaniske undersøkelser av edellauvskog 10 Miljøfaglig Utredning 1999

12 Tabell 3. Forts. Norsk navn 1 2 4a 4b 4c 4d 4e 4f Prikk rikum B Rødk.eks B Sanikel D Sko faks D4 Sko flatbel B Sko rønnaks D4 Sko salat D Sko st.erneblom C Sko svinerot C Sko svin el D4 Sko vikke B S isslønn D4 S rin frø C Storklokke C Stornesle C Storra Ø Strutsevin C Svartburkne B Svartertekna D Ta bre ne B Trollbær C Trollurt C Turt C T rih'elm C Vivendel D Vårertekna D Vårmarihand D For sopp, lav og moser ble det generelt letter etter rødlistearter og signalarter på biologisk verdifulle skogsområder. Foruten rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999),var viktigste grunnlag for artsutvelgelsergaarder (1996) for lav og Haugset m.fl. (1996). For moser og sopp ble undersøkelsene stort sett begrenset til vedboende arter. Botaniske undersøkelser av edellauvskog 11 Miljøfaglig Utredning 1999

13 Tabell4. Oversiktoverrødlistearter(rødlistestatusangitti kolonnemerketmed"r") og signalarterav sopp,moser og lavfunnetpå de ulikelokalitetene. Norsk navn So Os hvitleuke Skrukkeøre Os k.uke Indi orødskiveso Sleelletrødskiveso Svarttvillin be er Brunos Wuke Hvitvedkorallso Rustk.uke Latinsk navn Antrodia ulvinascens Auriculariamesentrica Ceri ria u urea Ceri oria viridans Ceri orio sis aneirina Clavulicium s urium Entoloma euchroum E. t'allin orum Holwa a mucida Inonotusrheades Lentariae ichnoa Phellinus erru inosus R a 4b 4e 4d 4e 4f DC DC DC DC Lav Sølvnever K stnever Sko efiltlav Olivenlav Blådo ål Bleikdo nål K stdo nål alecta ulmi Lobaria am lissima L. virens Pannaria i nobilis P. mediterranea Sclero hora arinacea S. nivea eronella Thelotrema le adinum suecicum DC Moser Pusledraumose Grønnsko Sk'ørsi d Barksid Roteflik Fauskflik Anastro h llum hellerianum Buxbaumia viridis Dicranum ra iii olium D. tauricum Lo hozia ascendens L. ciliata L. lon i ora DM DM DM 3.2 Vedvik Områdeter kortfattetnevntav Marker(1977),ogdet er tydeligvisgjortenkeltekarplanteregistreringer i områdettidligere.detharlikevelikkeværtmuligå framskaffedennebakgrunnsinformasjonen, og omtalennedenforbyggerderforbarepåegne Botaniske undersøkelser av edellauvskog undersøkelserforetatt Dable lia opptil ca 150moh.nordog nordvestfor Løken(enliten innsnevringav Hornindalsvatnet) undersøkt,sammen medjohannesanonby.detble i førsterekkelettetter kravfulle,varmekjærekarplanter,lavknyttettil gammelog rik lauvskog,og i litt mindregrad karplanterknyttettil andrenaturtyper,vedboende sopp,råtevedmoserog marklevendesopp. 12 Miljøfaglig Utredning 1999

14 Naturtyper Områdetkangrovtdelesi tredelområder.nærmest Løkener detfrodige,kulturpåvirkedehasselkratti mosaikkmedåpenbeitemark.disseliggeri svakt hellendeterrengogdelspå dypbrunjord.skogener gjennomgåendeungmedlitedødttrevirke,oghar utvilsomtværtmer åpentidligere. Ei tidligerestyvet almble registrerti hasselskogen. I denbrattereliaovenfor,medvarierende løsmassedekning, er detet belteav lindeskog.trærne er ganskesmåvoksteogungeog det er litedødt trevirke.i feltsjikteter detdelsfrodigog artsrik vegetasjoni øst og noefattigereflorai vestredel. Forutenlindstår det et paralmetræri fia. På grunnlendtmarkovenforlindeskogen(ogdelsi mosaikkmeddenne)er detlågurtskogmeden goddel osp, noe eik og bjørk.skogener ikke spesielt gammelog innslagetav dødttrevirkeer lavt,mendet stårenkeltemiddelaldrendeosperog eiketræri fia. Artsmangfold Sparsomtmeddødttrevirkeog mangelpå gamletrær, medførteat arterknyttettil dissesubstratenestortsett manglet.blantannetble ingenrødlistearterfunnet. Avvedboendesoppbledetbaregjortett enkeltfunnav den noe uvanlige arten eikelærsopp på ei levende eik. Av lav forekom flere vanlige arter innenfor lungenever-samfunnet sparsomt, bl.a. enkelte funn av signalartene sølvnever og kystnever. I tillegg ble rurlaven Thelotrema suecicum funnetpå hasseli lia. Karplantefloraenvarrikesti østredelav lia,og det varherbl.a.skogfaks,breiflangreog vårmarihandble funnet. Rikedellauvskogmedstortinnslagav varmekjæreartervarmangelvareog virketavgrenset til mindrepartieri lindeskogennærbekkensom rennernedi østredelavområdet. På noenflekkermedmager,artsrikbeitemarklike nordøstforløken,blanthasselkratt,forekomenkelte typiskeog vanligebeitemarkssopp,se artslitei vedlegg1. InntilLøkenvardet litt intermediærmyri østkant medbl.a.pors,flaskestarr,kornstarr,blåtopp,rome, myrhattog trådstarr.i det grunnevannetvokste elvesnelle,bukkeblad,mjuksivaks,hesterumpe, tusenbladog antageligflotgras. 3.3 Lindvik Ornrådeter kortfattetbeskrevetav Marker(1977),og meregrundigav Korsmo(1975).Beskrivelsen nedenforbyggerpåhovedsakligpåegneundersøkelser foretatt ,menmedenkeltesupplementfra dissekildene.underfeltarbeidetblefiaovenforinste Lindvikstrandaundersøktopptil ca 250moh., sammenmedjohannesanonby.underregistreringene bledet lagtvektpå omtrentsammeartsgruppersom vedvedvik. Naturtyper Denundersøktedelenav lokalitetenbestodnedmot vegendelvisav frodighasselriklauvskog(almlindeskog)på ganskefinkomedeløsmasser.hervar detogsåinnslagav fleregamleog grove,tidligere styvedelindetrær.detvarlitemeddødttrevirke. Trolighardenneskogtypendekketet størreareali lia nærvatnet,menmyehar tidligereblitttilplantetmed grani vestredeleravområdet. Ovenforog østfordissefrocligepartienekommer detet beltemednoetørrereog fattigerelauvskogpå mergrunnlendtellersteinrikmark.ovenfor granplantingaer detdelssnakkomganskefattig bjørkeskog,antageligav blåbærtypen,mensdet lengerøst er merlågurtpregetskogmedinnslagav noehasselog lindog helt i øst ogsåenkelteeiketrær. Skogenergjennomgåenderniddelaldrendemedlite dødttrevirke,menmedspredtinnslagav gamle, tidligerestyvedelindetrærogeiker. Lengeroppeblirdet igjenet beltemedfrodig, artsrikedellauvskog, før de bratteog grunnlendte partieneoppmotsvarthammarenbegynner.dette skogbeltethardelsdominansav lindmedsparsomt innslagav alm.spesielti vestredel av detundersøkte partietvarlindeskogenhøyvokstog delsganskegrov og medinnslagav en deldødttrevirke(mestnokså ferskt).karplantefloraenvarogsågodtutvikletmed dominansav bredbladetedellauvskogsgras som skoggrønnaksogskogfaks.utseendemessighadde skogenherklarelikhetstrekkmeddenvelutviklede lindeskogeni Flostrandai Stryn. Botaniske undersøkelser av edellauvskog 13 Miljøfaglig Utredning 1999

15 DengrunnlendteskogenoppmotSvarthammaren blebareflekkvisundersøkti nedredeler.delsvardet hersnaldcom lågurtskogmedinnslagav en del halvgamrneleik.påbergveggerkunnelungeneversamfunnetopptreganskegodtutviklet. Denvestredelenav skogslia,dvs.ovenfor Lindviks-gardene, bleikkeundersøkti felt,menbare grovtavstandsstudertmedkikkertfra vegen.detså gjennomgåendeut til å værenoemindremedrik edellauvskogher,mensdetvarmerfattigereskogmed borealpreg.denrikeedellauvskogenfortsetter antageligsomet belteunderde brattehamrene,og det så ut til å værenoe meralmog noe mindrelindi denneskogen. Artsmangfold Sparsomtmeddødttrevirkemedførteat interessante arterknyttettil sliktsubstratstortsettvarfraværende. Blantannetble ingenrødlistearterfunnet.kløyvsopp blefunnetpå en lindelåg.artenkreverhverken spesieltgrovedimensjonerellernedbrutttrevirke,men dener sørligog varmekjærmednordgrensei Nordfjord. Lungenever-samfunnet varrelativtgodtutviklet, spesieltpå bergvegger,menogsåpåenkelteeldre lauvtrær.godesignalartersomsølvneverog kystneverforekomflerestederog vedett tilfelleble ogsådenrødlistedeskorpefildavenog denuvanlige artenolivenlavfunnetpåei grovlind.områdethar utvilsomtpotensialeforflerekravfulleog dels rødlistedebladlav.potensialetforinteressante skorpelavvirketnoedårligerei det undersøkte området,selvomrurlav(thelotrernalepadinum)ble funnetto stederpå gammellind.lengervesti liamed bedreinnslagav almkanpotensialetværeen del bedre,spesielthvisdetfortsattstårenkeltegamle, styvedealmetrærder. Karplantefloraenharnaturlignokmange likhetstrekkmedskogenvedvedvik,menartsrik, velutvikletedellauvskogsvegetasjon dekkerstørre areaierpå Lindvik.Topografientilsiersamtidigat potensialetfor interessantearterknyttettil kantsoner, bergknauserograsmarker vesentligbedreher. 3.4 England Områdeter tidligeregrundigundersøktavhelle& Austad(1989),og forgenerellområdebeskrivelse, karplanteflora,kulturpåvirkningog kulturhistorie,så visesdet i all hovedsaktil dennekilden.jegvil i førsterekketa formeglav-og soppfloraenpå trærne. Naturtyper Genereltbestårområdetav ei megetfrodigog bratt skogslimedstortinnslagav gamle,tidligerestyvede almetrær.skogenharværtintensivtutnyttettidligere og brukesfortsatttil sauebeite.i tillegggårdeten skogsveggjennomområdetog det er plantetlitt grani vestredeler.medunntakav almer detsparsomtmed varmekjær edellauvskogsplanter i Kulturpåvirkningenhar, troligi kombinasjonmeddet næringrikesigevannetfra fylitt-berget,førttil at stornesleog andrestorvokstehøgstauderdominerer totalt i feltsjiktet. Artsmangfold På levendealmetrærbledet ikkepåvistrødlistede vedboende,c)pp,menområdetharantageligpotensiale forenkelteslike(somskumkjukeog narrepiggsopp). Flereavde styvedealmeneharfaltoverendei nyeretid og det harkommetinnnoe sopppå disse.dette omfatterbl.a.denrødlistederustkjukaog signalarten skrukkeøre,sombeggeer typiskeforgammel almeskogi regionen.i tilleggble noe mertrivielle artersomskjellkjukeog antageligalmeknippesopp funnetet pargangerpå levendeellernyligdødetrær. Lavfloraenvarkarakterisertav(tilsynelatende) totalt fraværav storebladlavpå trærne.troliger klimaet for soleksponertog tørttil at lungenever-samfunnet trives,og soleksponerte,gamlealmetrærer oftelite egnetsubstratforslikearter.derimotforekomdet flerekravfulleskorpelavtypiskeforgamle,styvede almetrær.denmestkarakteristiskeog relativt kravfulleartenforslikemiljøer blådoggnål ble funnetsparsomtpå et par trær.almelavog bleikdoggnålopptrådtederimotganskevanlig.for øvrigblekvitryggspettobservertunder næringssøkpå ei ospi lia underbesøket. Botaniske undersøkelser av edellauvskog 14 Itfiljøfaglig Utredning 1999

16 3.5 Jostedalen østsiden av Jostedalen, mellom Rydøla og Vigdøla, ser ikke ut til å ha vært besøkt av botanikere tidligere. Tidligere skyldes nok dette mye at området lenge har vært vanskelig tilgjengelig. Selv om vassdraget ganske nylig ble regulert for vannkraftutbygging,ble det heller ikke da gjennomførtundersøkelserav dette biologiske interessante området. Områdebeskrivelsennedenforbygger derforbare på egne undersøkelser foretatt Jeg konsentrerte meg da om partier som så ut til å inneholdeen del edellauvtrær,men undersøkteogså noe av andre naturtyper, som rasmark og boreale skogsmiljøer. Undersøkelsesområdetstartet i sør ved Ytamoholten like nord for utløpet av Rydøla og stoppet vel 500 meter nedenfor utløpet av Vigdøla. Mens det så ut til å være lite edellauvskog lenger nord (en kommer da utenfor fyllittbeltet), så viste avstandsobservasjonerat det var noe edellauvskog også rundt utløpet av Rydøla og flekkvis lenger sør. Da undersøkelsesområdetoppviste en del variasjoni topografi og vegetasjonstyper, ble det delt inn i 6 delområder,se figur 3. Registreringenekonsentrerteseg om karplanter (særlig varmekjære arter) og vedboende sopp og moser, i noe mindre grad trelevende lav. Naturtyper - generelt Undersøkelsesområdetmangler større, sammenhengendeskogområder,men inneholder likevel totalt sett ganske mye skog og oppviser en god variasjon i skogtyper. I tillegg er det innslag av flere mer eller mindre åpne vegetasjonstyper.det er en spennvidde fra fattige bjørk- og furuskoger til rike edellauvskoger, og fra fuktige sumpskoger til tørre lågurtskoger og bærlyngskoger. De åpne samfunnene omfatter ulike typer naturlige kant-, berg- og rasmarkssamfunn. For edellauvskogeneer det en ganskejevn og tydelig gradient fra dominans av varmekjæralmlindeskogi søndre del av undersøkelsesområdet,til mest gråor-almeskogmed få varmekjære arter i nordre deler. Påvirkningsgradeninnenforområdet varierernoe. Av nyere inngrep må det antas at reguleringenav Jostedøla virker noe inn på lokalklimaet nær elva samt på bl.a. vannstand og sedimentasjonsforholdi flommarksmiljøer langs elva. Indirekte virkninger i form av vegen som er bygd inn mot området fra sør er antagelig av enda størrebetydning. Denne har både skjært gjennom flommarksmiljøer og ført til noe hogst. Det blir også fortsatt hogd litt ved helt nord i området. Tidligere har området blitt mer intensivt brukt, noe flere nedfalne løypestrengervitner om. Det ble tidligere slått litt på flatene, men i liten grad i lisidene (J. Haugen pers. medd.). Løypestrengeneble istedet brukt til å frakte ned ved og fram til siste krig var det omfattende vedhogst langt oppover liene. Blant annet var det flere som hogg ved på Nosabruni ovenfor Ytamoholten, siden dette var felleseie (J. Haugen pers. medd.). Det var også noe tømmerhogst, blant annet på Ytamoholten under krigen. Når det gjelder lauving til dyref6r, så var også dette omfattende tidligere, men opphørte tidlig på 30-tallet. J. Haugen kunne ikke huske at det stod noen store almestyver i liene, så trolig var det vanlig å hogge ned trærne og satse på stubbeforyngelse. Siden det har vært liten aktivitet i tja de siste 50 årene og mange lauvtrær har kort omløpstid, er det nå lokalt ganske mye dødt trevirke, og også en del morkne læger. Dette på tross av den tidligere intensive utnyttelsen. Sannsynligvis har det også vært små berghyller som har fått stå i fred, samtidig som det kuperte terrenget og betydelige totalarealethar vanskeliggjort et systematisk uttak av alt trevirke. Botaniske undersøkelser av edellauvskog 15 Miljøfaglig Utredning 1999

17 De enkelte delområdene Ytamoholten har i søndre,nedredel grovur somgår overi frodig,ganskestorvokstog reinlindeskogmed bla.myeskogfaksoppoveri fia.i nordkanter det småinnslagav tørrbakkermedforekomstav bl.a. engtjæreblomog spisslønn(1 eks.).bergryggen oppovermotytamoholtenpregesav tørrfuruskog, somi øvredelergåroveri fin lågurtskogmedstørre lauvinnslag(særligosp) og noe skogsvingel.selve Ytamoholtenharsmåinnslagbådeav grovblokkmark (storekampesteiner), frodigehasselkratt,ganskefattig furuskog(medbl.a.ei naturalisertgran)ogfrodig ospeskog.medunntakav sistnevnteospeholtbærer alleskogsmiljøenepregav å ha værtnoehogdfor lengesiden,og medspredtmeddødttrevirkenå. Ospeholteti nordkantav Ytamoholtenhaddeen urskogspregetstruktur,og kanskjefinnesdetenda mindrepåvirketskogpå berghyllerviderenordover. Åsmoholten hari nedre,søndredeleret særpreget sumpskogsartetmiljø.forutengråor,gårdet her bl.a. inn grovfuruog grovosp. Delser det snakkom dårligdrenertblandingsskogav bl.a.gråor,bjørk, hegg,grovfuruog grovosp, medhøgstauderi et velutvikletfeltsjikt,og delser det skikkeligfuktig sumpskogmedmestgråorog bta. myehuldregras et usammenhengende feltsjikt. En skogsveg deler delvis disse to miljøene. I nordkant av dette sumpskogsdominerte området (og i vestkant mot elva) er detgrovereløsmasser,delsi formav en høy terrasse,medganskefattigfuruskogmedinnslagav en del lauvtrær.i selvelisidamotfjelleti øst kommer edellauvskogeninnmednoealm-lindeskog(mestlind) medgodtinnslagav kravfullekarplanteri feltsjiktet. På denvestvendteryggenblirskogenfattigereogdet kommerinnmerborealelauvtrær.generelter det spredtmeddødttrevirkei dettedelområdet,lokaltmye tilknyttetsumpskogen,menfordet mesteganske ferskt. frmgskredene harbareusammenhengende og skredpåvirket lauvskogi blandingmedåpnerasmarker ogskredfar.noeedellauvtrærforekommerogdeter spredtinnslagavkravfulleedellauvskogsplanter i feltsjiktetsom skogfaksog lodneperikum.i tillegg kommerdet innen delkantarterog engplanter tilknyttetskredfarene.detfinnesen deldødttrevirke, menfordet mesteganskeferskt. Leirhovden harei stripemedganskestorvokstog velutvikletlindeskogi sørkant.derterrengetflaterut nedenforer detlittgråorrikedellauvskog(gråoralmeskoger troligklimakssamfunnet)nedmotelva. Nordfordengråordominerteskogener detet liteparti medfattigereborealskogmedmestbjørkog furuog oppoverselveryggenav Leirhovdenstårdettildels frodiglauvskogmedinnslagbådeav litt almog lind og storvokstosp.på baksidenav Leirhovdenkommer det innlitt frodiggråor-almeskogi denbrattefia.det finnesen deldødttrevirkei detteområdet,mest ganskeferskt,menlokaltogsånoesterktnedbrutte lægersomvarvoksestedforflererødlistedemoserog sopp. SelveVikaholten ble ikkeundersøkt,menpå sørsidenavdenneer detnoeåpenur ogendelgråoralmeskog.øvre delerav edellauvskogenståri steinur så ikke ut til å væresærligfloristiskrik.nedredeler er på finkornedeløsmassersammenmedstore kampesteiner.herforekomdet bl.a.ganskemye huldregras.dethartydeligvisværten vedhogsti dennelia fornoenti-årsidenog innslagetavgamle trærogdødttrevirkevardårlig. Storehagen har frodig gråor-heggeskog på det noe småkuperte og steinrike partier ned mot elva, med innslag av enkelte åpne sumppartier.bl.a.vokste huldregrassparsomther.ellersvirketskogenfuktig og lungeneversamfunnet trivdesgodt,selvomdetvar ganskeartsfattig.i lisidavardetfin gråor-a1meskog medinnslagav en del huldregrasi feltsjiktet,samt lokaltogsåstorrappog myskemaure(sistnevnte hovedsakligi blokkrikekantsoneri nord).lindble bareregistrertsparsomti nordredel.detharforegått ogforegårfortsattnoevedhogsti detteområdet. Skogener nå delsganskegammeimedinnslagav noe dødttrevirke,delsmiddelaldrerende ogdelspionerskog ettersmåflatehogst. Artsmangfold Ganskegodforekomstav dødttrevirkei ulike nedbrytningsstadier og av uliketresiag,medførteat det blefunneten delkravfulleogdelsrødlistedearterpå slikt substrat. Botaniske undersøkelser av edellauvskog 16 Miljøfaglig Utredning 1999

18 Av vedboende sopp ble det på litt morkne lindelægerforekom den hensynskrevendegelesoppen svart tvillingbeger spredt og ved to tilfeller ble også den sjeldne hvit vedkorallsoppfunnet på morkne lindelæger. Det var mindre dødt trevirke av alm, men et par funn ble gjort av hvit vedkorallsopp, skjellkjuke og de ganske sjeldne poresoppene Ceriporiapurpurea og C. viridans. Idelområde4d (Leirhovden)ble de rødlistede,sjeldne artene indigorødskivesopp og skjellet rødskivesopp funnet på morkne gråorlæger, noe som tydelig viser at dødt trevirke i gråordominerteskoger harpotensiale for en del sjeldne og kravfulle arter i området. Det ble ikke funnet særlige interessante arter på treslag som bjørk, selje og rogn. Heller ikke på furu ble det funnet spesielle arter, men det var lokalt såpass jevn forekomstav død furuvedi ulike nedbrytningsstadier at området har potensiale for enkelte slike arter. Ospebestanderble i begrenset grad undersøkt,men registreringer i ospeskogen på Ytamoholten viste tydelig at død osp i området har godt potensialefor flere sjeldne og kravfulle vedboende sopp. Her forekom både brun ospekjuke, ospehvitkjuke, ospekjuke og barksoppen Clavulicium spurium. Den første opptrer svært sjelden på Vestlandet og dette er første sikre funn i Sogn og Fjordane, mens de tre siste alle er rødlistet. I tillegg ble det gjort et enkeltfunn av hvit vedkorallsopppå osp i delområde 4d (Leirhovden). Spredteundersøkelserav rktevednwser viserat artsutvalget av slike arter er relativt godt i området, Det ble gjort flere funn av den gode signalarten pusledraugmose. I tillegg ble den rødlistede grønnskoen funnet på to nærliggende læger av bjørk og osp i nordre del av delområde4c (Langaskredene). Dette er første registreringenav denne arten på Vestlandetsør for Romsdalen.Også for den rødlistede barksigden var dette et av de første funn som er gjort på Vestlandetog heller ikke den gode signalarten skjørsigd er antagelig funnet på Vestlandet tidligere.i tillegg ble den rødlistede roteflik funnet på et par læger. Alle funn av interessante eller truede råtevedmoserble gjort i søndre del av undersøkelsesområdet(delområde4a-4d),da det var minst hogstspor i nyere tid og dermed best forekomst av morkne læger i disse liene. Flest funn ble gjort på morkne ospelæger, men artene ble også påvist på selje, furu og bjørk. Lavfloraen utmerket seg ikke slik som de andre kryptogamene. En viktig årsak er mangel på virkelig gamle trær og et forholdsvis kontinentalt klima. Klimaet fører til at lungenever-samfunnetblir forholdsvis dårlig utviklet, og bare svakt oseaniske og vidt utbredte arter som grynfiltlav, vanlig blåfiltlav og kyståreneverble funnet sammen med de aller vanligste artene i samfunnet. Av skorpelav og knappenålslav ble et det gjort et par funn av kystdoggnålpå ospegadd ved Åsmoholten, samt et enkelt funn av Gyalecta ulmi («almelav») på ei forholdsvis grov og gammel alm på Storehagen. Karplantefloraeni undersøkelsesområdetvar også artsrik og interessant. Artsutvalget knyttet til kantsoner, rasmarker og berg ble meget ufullstendig undersøkt, men resultatene indikerer at det er innslag av en del østlige, varmekjære arter knyttet til tørrenger, som bergmynte, bakkemynte, piggstarr og rødkjeks. Utvilsomt vil grundigere undersøkelserav slike miljøer tidligere i sesongen føre til at vesentlig flere interessante arter blir funnet. Det varnyekjæreelementet i edellauvskogenevirket ganske godt utviklet. Arter som lind, myske og lodneperikum var utbredt og lokalt vanlig i undersøkelsesområdetmed unntak av helt i nord. Fra Leirhovden og sørover forekom også skogfaks hist og her. Arter som skoggrønnaks, skogsvinget, spisslønn og svarterteknappvar derimot begrenset til de sørligste delene av området (Åsmoholten og spesielt Ytamoholten).I nordre deler av området(delområde4e og 4f) setter derimot reine høgstaudeartersom storklokke, tyrihjelm og turt et sterkere preg på vegetasjonen. Et meget interessant trekk ved karplantefloraeni skogsmiljøene var et artsfattig, men markert østlig element. Spesielt var den gode forekomstenav huldregrasoverraskende,og arten ble funnet i flere av delområdene. I tillegg ble det gjort et par funn av myskemaure, og arten opptrer antagelig spredt i området, mens storrapp bare ble funnet helt i nord (denne arten kan være oversett). Botaniske undersøkelser av edellauvskog 17 Miljøfaglig Utredning 1999

19 4Diskusjon 4 1 Interessante arter Nedenfor følger enkelte kortfattede kommentarertil de registrerte rødlisteartenesamt en del andre arter, i all hovedsak funn gjort i Jostedalen i Luster. Huldregras: Dette er et høyvokst, bredbladet skogsgras. Det har en markert østlig utbredelse og forekommeri Norge i første rekke i dalførene på sentrale Østlandet. Selv i Sverige og Finland er arten sjelden, og den er rødlistet i Sverige (Aronsson m.fl. 1995). På Vestlandet er arten begrenset til noen kommuneri Indre Hardanger og Indre Sogn, med forekomster bl.a. utenfor Flåni i Aurland, ved Vetti i Årdal og i Mørkrisdalen,Dalsdalen og ved Skjoldeni Luster (Lid & Lid 1994, A. Skogen og B. Moe pers. medd., herbariebelegg ved botanisk museum i Oslo). Arten har tidligere ikke blitt funnet i Jostedalen og forekomstene nedenfor Åsmaholten, Vikaholtenog på Storehagenrepresentererei ny vestgrensefor arten på nordsiden av Sognefjorden. Arten utgjordeher et lokalt markert og viktig innslag i flommarkspreget gråor-heggeskogog i fuktig gråor-almeskog. Myskemaure: Denne nære slektningen til myske har en nordøstlig utbredelse i Norge. På Vestlandeter arten meget sjetden og bare kjent fra noen få lokaliteter i Luster og Årdal i Indre Sogn. Arten er heller ikke vanlig i Sverige og er der rødlistet som hensynskrevende(aronsson m.fl. 1995).Myskemaure har ikke blitt funnet tidligere i Jostedalen og forekomstene nedenfor Vikaholten og Åsmoholten representerer trolig ei ny vestgrense for arten. Den ble her funnet sparsomt i steinrik, ganske frodig lauvblandingsskog. Storrapp: Dette bredbladete skogsgraset har i likhet med myskemaura en nordøstlig utbredelse i Norge. På Vestlandet er forekomsten avgrenset til spredte funn i Indre Sogn, Nordfjord og Indre Nordmøre. I Jostedalen har arten ikke blitt funnet tidligere. Den ble nå påvist sparsomt på Reset på Storehagen, men det er mulig arten ble noe oversett og finnes flere steder i området. Som for flere av de andre østlige artene som ble påvist, er dette trolig ny vestgrensefor arten på nordsidenav Sognefiorden. Spisslønn: Et lite tre ble funnet i kanten av den sørvendte ura på Ytamoholten. Spisslønn har en østlig utbredelse i Norge, men det er mulig at enkelte forekomster i Indre Sogn er spontane (Lid & Lid 1994).Om dette gjelder treet på Ytamoholten er uklart, da det er også mulig at arten har spredd seg fra plantede trær rundt Gaupne. Ospehvitkjuke (Antrodia pulvinascens): Arten ble funnet på en ospelåg oppe på Ytamoholten. Arten er rødlistet som sjelden i Norge (Direktoratetfor naturforvaltning 1999b) og som hensynskrevendei Sverige (Aronsson m.fl. 1995). Den er ikke vanlig i Norge, men har trolig en del forekomster i fjordstrøkenepå Vestlandet(Gaarder 1998). Ceriporia purpurea: Arten ble funnet på en barkløs almelåg på Åsmoholten. Arten er ikke rødlistet, men regnes i Sverige som en god signalart på biologisk verdifulle skogsmiljøer (Hallingbäck & Aronsson 1998). Arten er ikke vanlig i Norge, og virker meget sjelden på Vestlandet uten tidligere funn i Sogn og Fjordane (Stokland & Ryvarden 1998). Cerioporia viridans: Arten ble funnet på en almelåg på Storehagen. Heller ikke denne er rødlistet, men den regnes som foregående som en god signalart på biologisk verdifulle skogsmiljøer (Hallingbäck & Aronsson 1998). Den er til gjengjeld noe vanligere og det er også gjort en del funn av arten på Vestlandet tidligere. Clavulicium spurium: Denne barksoppen ble funnet på en morken ospelåg i delområde 4a Ytamoholten. Arten ser ut til å være svært sjelden, og er av Eriksson m.fl. (1981) bare kjent fra to lokaliteter (en i Frankrike og en i Oppland, Norge). Arten er siden også funnet på en lokalitet i Løten i Hedmark (Soppdatabasen pr , E. Høgholen pers. medd.), mens en oversikt over sopp i Sverige (Hallingbäck & Aronsson 1998) tyder på at arten enda ikke er funnet der. Indigorødskivesopp (Entoloma euchroum): Arten ble påvist på en gråorlåg i delområde4d Leirhovden. Arten er rødlistet som hensynskrevende både i Norge (Direktoratetfor naturforvaltning 1999b) Botaniske undersøkelser av edellauvskog 18 Miljøfaglig Utredning 1999

20 og Sverige (Aronsson m.fl. 1995). Den er generelt sjelden og er i Norge bare kjent fra rundt et dusin funn, hovedsaklig langs kysten opp til Nord-Møre (Soppdatabasenpr , Jordal & Gaarder 1998). Skjellet rødskivesopp (Entoloma tjallingorurn):arten ble påvist på en gråorlåg like ved funnet av indigorødskivesoppeni delområde4d Leirhovden. Arten har samme rødlistestatus i Norge og Sverige som denne. I Norge virker den svært sjelden og er bare kjent fra en håndfull funn på Østlandet tidligere (Soppdatabasenpr ) og Aurland i Indre Sogn (T.E. Brandrud pers. medd.). Svart tvillingbeger (Holwaya mucida): Arten forekom spredt fra delområde4a Ytamoholtenopp til delområde 4d Leirhovden, og ble i alt funnet på 12 lindelæger i dette området. Tydeligvis har arten en ganske solid bestand i dette området, som kan måle seg med forekomstene i de beste lindeskogenei fylket Flostranda i Stryn og Eitrestrondi i Vik. Arten virketderimot fraværendei lindeskogeneved Vedvik og Lindvik i Eid, noe som antagelig skyldes dårlig forekomst av egnet dødt trevirke av lind. Brun ospekjuke (Inonotus rheades): Arten ble funnet på en ganske fersk ospelåg oppe på selve Ytamoholten. Brun ospekjuke er ikke rødlistet, men regnes for å være ganske sjelden. Den forekommeri all hovedsak på østlandet og Sørlandet i Norge, og bare ett funn i Rogaland har vært kjent utenfor dette området hittil (Stokland & Ryvarden 1998).Arten har tidligere ikke blitt funnet med sikkerhet i Sogn og Fjordane (ett usikkert funn foretigger fra Sogndalsdalen i Sogndal J. Anonby pers. medd.), og forekomsten i Jostedalen er den nordligste som er kjent til nå. Hvit vedkorallsopp (Lentaria epichnoa): Arten ble funnet på i alt 4 læger (2 av lind, 1 av alm og 1 av osp) i delområde 4b Åsmoholten og delområde4c Langskredene. Trolig opptrer arten spredt og sparsomt på egnet substrat i Jostedalen. Arten er rød1istetsom sjelden i Norge (Direktoratetfor naturforvaltning 1999b),mens den er hensynskrevende i Sverige (Aronsson m.fl. 1995). Pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum): Arten ble påvist på 5 læger i delområde 4b Åsmoholten til 4d Leirhovden. Arten vokste på morkne læger av både lauvtrær som osp og på furu. Trolig forekommer arten spredt i området. Pusledraugmose var tidligere rødlistet som hensynskrevende i Norge (Frisvoll & Blom 1992), men er nå regnet som noe for vanlig og fjernet fra lista. I Sverige står den på rødlista som hensynskrevende(hallingbäck 1998).Egne erfaringer med arten indikerer at den er ganske utbredtpå deler av Vestlandet, og at den vanligvis opptrer i gammel skog med en del dødt trevirke. Grønnsko (Buxbaumia viridis): Arten ble funnet på to læger av osp (10 unge sporofytter og en gammel) og bjørk (3-4 unge sporofytter) på overgangenmellom delområde4c Langskredeneog delområde4d Leirhovden.Lægrene var begge ganske morkne og lå bare 10-20meter fra hverandre. På bjørkelågen vokste også den rødlistede barksigden. Grønnsko er oppført bl.a. på den norske, svenske og europeriske rødlista (som sårbar), og står også på Bernkonvensjonens liste over liste over arter som trenger spesielt vern. I Norge er den i første rekke kjent fra østlandet, der den har mange lokaliteter.i tillegg vokser den sparsomt i Møre og Romsdal og med et par funn fra Trøndelag (Hassel & Gaarder u.a.). Funna i Jostedaten er de første som er gjort på Vestlandet sør for Romsdalen. Skjørsigd (Dicranum fragilifolium): Arten ble funnet på 3 noe morkne ospelæger som lå innti hverandre og en lindelåg på Ytamoholten. Arten regnes ikke som truet, men er generelt sjelden og er antagelig ikke påvist på Vestlandet tidligere (Sdderstr6m 1996).Den er samtidig er god signalart på verdifulle naturmiljøer(hallingbäck 1996). Barksigd (Dicranum tauricum): Arten ble funnet på en bjørkelåg og en ubestemt lauvtrelåg som lå nær hverandrepå overgangenmellomdelområde4c- Langskredeneog delområde4d Leirhovden.Begge lægrene var morkne og på den ene vokste også grønnsko. Arten er rødlistet som sjelden i Sverige og vokser der hovedsaklig i sør (Hallingbäck 1998),men den har status bør overvåkes i Norge og med en overveiende nordlig utbredelse her (Frisvoll & Blom 1997).Sør for Trøndelag er det bare gjort enkelte funn av arten i Rogaland, Aust-Agder og Hedmark(Frisvoll & Blom 1997). Botaniske undersøkelser av edellauvskog 19 Miljøfaglig Utredning 1999