Sakprosa i skolen. De verdifulle tekstene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakprosa i skolen. De verdifulle tekstene"

Transkript

1 sakprosa Sakprosa i skolen I den følgende delen finner du tre artikler og et essay om sakprosaundervisning. Tekstene bygger på foredrag holdt på NLUs landskonferanse i Tromsø 20. og 21. mars. Av Eva Maagerø I LK06 er det lagt stor vekt på sakprosa i norskfaget både i grunnskolen og videregående skole. Sakprosa har på mange måter blitt likestilt med skjønnlitteratur. I denne artikkelen skal det argumenteres for å vende blikket mot sakprosatekster som tekster i norskfaget. Til slutt vil det også bli foreslått noen måter å arbeide med sakprosatekster på. Selv om de nye norskverkene kvantitativt sett fremdeles har en stor overvekt av skjønnlitterære tekster, har de også med en god del sakprosatekster. I for eksempel de to mye brukte norskverkene for ungdomstrinnet, Kontekst og Fra saga til cd 1, dreier det seg om ca en tredjedel av tekstutvalget, og svært mange sjangrer er representert, for eksempel artikkel, biografi, bokanmeldelse, brev, dagbok, diskusjonsinnlegg, dreiebok, essay, intervju, kåseri, leder, leksikonartikkel, leserinnlegg, lovtekst, petit, tale, reisebrev, reiseskildring, reisebrev og tale. Allikevel er det interessant å spørre om det i særlig grad arbeides med sakprosa i skolen. Blir sakprosatekster kommentert og diskutert som tekster på samme måte som skjønnlitteratur? Er det interesse for komposisjon, ordvalg og språklige virkemidler i sakprosasjangrene, eller er det slik at sakprosatekstene for det meste tas opp fordi de har et innhold som det er interessant å diskutere? De verdifulle tekstene Den australske språkforskeren Mary Macken-Horarik har i sine arbeider delt inn i tre domener for læring (Macken- Horarik 1996): n n n Dagliglivet i hjemmet og de nære omgivelsene (dagliglivets domene). De spesialiserte fagområdene på skolen (det spesialiserte domenet). Den motsetningsfulle og sosialt mangfoldige verdenen innenfor og utenfor utdanningsinstitusjonene (det kritiske domenet eller refleksjonsdomenet). Språk kan knyttes til disse domenene. Barn og unge lærer mye språk og omgås mange tekster i dagliglivet utenfor skolen. De har derfor med seg viktig språklig kompetanse fra dagliglivets domene i møte med tekstene på skolen, men skolens tekster vil være, og bør også være, forskjellige fra dagliglivets tekster. Det skal bety noe å gå inn i fagene på skolen. I alle fag møter elevene tekster, og fagenes tekster skal føre elevene inn i en faglig verden og dermed både utfordre og endre dem. I norskfaget synes de fleste av oss at tiden er knapp, og det er så mye vi gjerne skulle ha tatt opp. Norskfaget skal være et redskapsfag, men det skal i høyeste grad også være både et kulturfag og et dannelsesfag. Vi ønsker at elevene skal møte noe mer enn dagliglivets tekster, nemlig tekster som har betydd noe i kulturen vår, og som vi ønsker å overføre til nye generasjoner, tekster som skal gjøre noe med elevene, og som elevene skal bære med seg videre i livet. Ut fra dette er det interessant å diskutere hvilke tekster det skal arbeides med i norskfaget. Vi er omgitt av uendelig mange tekster, og vi har behov for å dele denne mangfoldige tekstverdenen i ulike kategorier for å kunne snakke om tekstene. Vi har en sterk tradisjon for en todeling, skjønnlitteratur på den ene side og sakprosa på den annen. Tønnesson (2008:16) definerer ikke skillet mellom skjønnlitteratur og sakprosa først og fremst språklig, men tar utgangspunkt i tekstenes forhold til virkeligheten. Da blir sakprosa tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten, mens skjønnlitteratur oppfattes som tekster som har et mer indirekte forhold til virkeligheten. Skjønnlitteraturen har med Aristoteles vært oppdelt i episk, dramatisk og poetisk diktning. Mange har også forsøkt å dele inn sakprosaen i ulike kategorier. Tønnesson (2008:34) lager et hovedskille mellom litterær og funksjonell sakprosa. Litterær sakprosa hører hjemme i den litterære institusjonen, har en individuell, navngitt forfatter og er allment tilgjengelig i den litterære offentlighet. Eksempler på litterære sakprosasjangrer er biografi, essay, kåseri, kronikk, reiseskildring og artikler av ulike slag. Funksjonell sakprosa er derimot knyttet mer direkte til ulike praksiser i samfunnet, og tilhører både dagliglivets og arbeidslivets mange arenaer. Forfatteren eller forfatterne skriver gjerne ikke på vegne av seg selv, men på vegne av et kollektiv (en offentlig eller privat institusjon til en bestemt gruppe lesere eller til allmennhe- 24 norsklæraren 2 I 09

2 Foto: A. E. Kleiveland ten). Eksempler på funksjonelle sakprosasjangrer er brosjyre, instruks, oppslag, leksikonartikkel, annonse og oppskrift. Slike tekster omfatter altså alt fra instrukser om kildesortering av søppel til kakeoppskrifter, brosjyrer på helsestasjonen til stillingsannonser i avisa. Funksjonell sakprosa betegnes ofte som brukstekster. Det er flytende overganger mellom skjønnlitteratur og sakprosa og mellom litterær og funksjonell sakprosa. Kanskje kan vi snakke om et tekstkontinuum hvor det er umulig å sette absolutte skiller. De fleste vil mene at det vi kaller litterær sakprosa, ligger nærmere skjønnlitteratur enn det funksjonell sakprosa gjør. Er det da slik at den sakprosaen som ligger nærmest skjønnlitteraturen, har høyest verdi? Er biografien og essayet mer høyverdige sjangrer i norskfaget enn brosjyren og oppskriften? Det er mulig at det er tradisjon for å tenke slik. Allikevel skal det her hevdes at det ikke er mulig å gi tekster verdi på en slik måte. Ulike tekster har ulike formål, ulikt arbeid å gjøre for å si det med Halliday (Halliday og Hasan 1985, se også Maagerø 2005). Det er en grunn til at instruksen på medisinglasset ikke er formet som en novelle, eller at en stillingsannonse vanligvis ikke er formet som et dikt. Når Jim R. Martin (1985) for eksempel snakker om ulike sjangrer, er han opptatt av at hver sjanger har en serie av trinn som kan kalles sjangerens skjematiske struktur, en måte å komme fra A til B på, slik det er vanlig å utføre denne spesielle handlingen i denne spesielle kulturen. Vi kan nemlig ikke skape all den meningen vi vil på en gang. Hvert trinn i sjangeren er et bidrag til den overordnede meningen med teksten. Selv om sjangrer ikke er statiske, men derimot dynamiske og endrer seg over tid ved bruk, er de i en her og nå-situasjon slik de er, fordi det har vist seg å være funksjonelt. Det blir derfor meningsløst å knytte verdi til ulike sjangrer. Tønnesson (2008:50) sier: Bør vi ut fra faglige og kulturpolitiske hensyn rangere sakprosasjangrene verdimessig i forhold til hverandre? Mitt svar er avgjort nei. Tekster er verdifulle hvis de fungerer godt i den konteksten de skal fungere i. En kakeoppskrift er med andre ord like verdifull som et essay hvis den gir den som skal lage maten, nyttig informasjon om framgangsmåten. I denne forbindelsen er det også interessant å gå til en av det forrige århundres store lingvister, Roman Jakobson. Han har i flere arbeider diskutert grensene mellom poetisk språk og annen språkbruk. I artikkelen «Hva er poesi?» (2003) sier han: norsklæraren 2 I 09 25

3 sakprosa Men selv om vi makter å utskille de kunstgrep som er typiske for poeter i en gitt periode, gjenstår det fortsatt å finne demarkasjonslinjen mellom poesi og ikke-poesi. De samme allitterasjoner og andre typer eufoniske kunstmidler blir benyttet i periodens retorikk; og ikke nok med det, de anvendes også i hverdagens omgangsspråk. Samtaler på sporvognen er fulle av vitser basert på de samme figurer som finnes i den mest subtile lyrikk, og utformingen av sladder følger ofte komposisjonslovene til bestselgerne, eller i det minste fjorårets bestselger (alt etter baktalerens intelligens). Den grenselinjen som skiller et poetisk verk fra et ikkepoetisk, er mindre stabil enn grensene mellom det kinesiske keiserrikets territorier. Vi finner med andre ord samme språklige virkemidler både i poesi og hverdagens samtaler, og også i ulike typer sakprosa, kan vi tilføye for egen regning. Men virkemidlene blir nødvendigvis ikke brukt likt i alle tekster. Igjen er det viktig hvilken funksjon teksten har. Sakprosa og norskfaget Nettopp tekstenes funksjon er interessant å studere i norskfaget for å bli kjent med den mangfoldige tekstverdenen i kulturen vår, og hva tekster gjør for oss i ulike situasjoner. Ingen tekster er nøytrale. De representerer alltid et utvalg, noen sider ved virkeligheten og noen verdier. Elevene må lære seg å tolke tekstene slik at de også kan reflektere over dem og være kritiske lesere. En må både være i stand til å la seg begeistre av tekster og å kunne lese tekster mot hårene. Ut fra dette har Er det da slik at den sakprosaen som ligger nærmest skjønnlitteraturen, har høyest verdi? både litterær og funksjonell sakprosa sin plass i norskfaget i skolen. Gjennom litterær sakprosa møter elevene tekster som er en del av den litterære institusjonen. Mange av samtidstekstene blir anmeldt og diskutert i media, og både form og innhold kan vekke oppmerksomhet. Ved å kjenne til slike tekster blir elevene deltakere i den litterære offentligheten og kan selv få bedre forutsetninger for å delta i samfunnet med egne meninger og holdninger. Slike tekster kan utfordre i den motsetningsfulle og sosialt mangfoldige verdenen innenfor og utenfor utdanningsinstitusjonene, som ifølge Macken-Horarik er det kritiske domenet eller refleksjonsdomenet for læring. Hva er det med tekster som Obamas taler, som gjør at han når fram til så mange? Hvorfor slutter vi aldri med å interessere oss for biografiske tekster, og hvor biografiske er de egentlig? Hvor tydelig er forfatterstemmen i et personlig essay, og hva er det for eksempel ved Marit Eikemos essay som begeistrer oss og får oss til å tenke? Tekster innenfor det vi kaller funksjonell sakprosa, er på mange måter tekster for livet. De er viktige for å kunne klare seg i mange situasjoner i arbeidsliv og dagligliv. Vi trenger å lese og forstå instrukser og informasjonsskriv på jobben og brev fra offentlige instanser, oppskrifter og stillingsannonser privat. Siden mange slike tekster er representert i elevenes dagligliv, bygger de dessuten en bro mellom skolen og hjemmet. Hjemmets tekster får verdi i skolen. Det er mulig at også en del gutter kjenner seg igjen i slike tekster. Det er en kjent sak at mange gutter leser omfangsrike bruksanvisninger og instrukser til for eksempel dataspill og mopeder selv om de leser få romaner og det vi betegner som litterær sakprosa (se blant annet Roe 2002, Maagerø og Tønnessen 2006, Molloy 2007). Det å finne igjen tekstene sine som verdige for skolen skaper en viktig og motiverende sammenheng mellom skole og fritid, en sammenheng som de skjønnlitterære leserne alltid finner i norskfaget. Det er heller ikke alltid enkelt å lese brukstekster som instrukser og rutetabeller. I PISA-undersøkelsene er et av resultatene at norske elever sliter med tekster der det kreves stor grad av nøyaktighet, noe som muligens viser at vi har lagt for liten vekt på denne typen tekster i leseopplæringen (Roe 2002 og 2008). En del av den funksjonelle sakprosaens tekster vil elevene finne i andre fag enn i norskfaget. Men det er i norskfaget det hovedsakelig arbeides med tekster som tekst. Det er i norskfaget en vender blikket mot måten tekster er skrudd sammen på og diskuterer ordvalg, komposisjon og språklige virkemidler. Derfor er det i norskfaget i prinsippet like interessant å se hva som gjør en instruks til en instruks, en kakeoppskrift til en kakeoppskrift og en annonse til en annonse som å arbeide med et essay eller et kåseri. Hvorfor blir tekstene så forskjellige? Hva er formålet med teksten? Hvilke kontekster opptrer de i? Sjangermangfoldet i kulturen vår og alt vi kan gjøre med språk, er en viktig 26 norsklæraren 2 I 09

4 Foto: A. E. Kleiveland del av norskfaget. Sammensatte tekster har fått en stor plass i det nye norskfaget og er også interessante å nevne i denne sammenhengen. Alle tekster er sammensatte på en eller annen måte (Thibault 2000), og det er mange slags sammensatte tekster som kan studeres i norskfaget. Film, reklame og kunstbilder har lang tradisjon. Det er imidlertid også slik at mange sakprosatekster, og i særdeleshet funksjonelle sakprosatekster, består av flere meningsskapende ressurser som bilder av ulike slag, illustrasjoner, figurer, tabeller, en nøye utarbeidet design osv. I en instruks er ofte hensikten at for eksempel illustrasjoner og verbalspråk skal spille sammen og utfylle hverandre for at hensikten med teksten skal oppnås på en måte som gir minst mulig tolkningsrom. Bare tenk på instruksen på medisinglasset, livredningsinstruksen i svømmehallen eller instruksen for hvordan vaskemaskinen skal benyttes. Det spilles på at verbalspråk og andre visuelle elementer har ulike fortrinn, ulik affordans (van Leeuwen 2005), og sammen skal de gi nødvendig informasjon. Å studere dette samspillet i instrukser, reklame og matoppskrifter kan være svært nyttig når elevene skal erobre sammensatte tekster, fordi formålet med tekstene er så klart definert. Fungerer samspillet eller skapes det forvirring? Å studere dette i kontrast til samspillet mellom språk, gester, blikk, musikk osv i en filmscene gir innsikt nettopp i ulike intensjoner med tekster og i det Eco (1994) betegner som åpne og lukkede tekster. Åpne tekster overlater mye av tolkningen til leseren, mens lukkede tekster gir leseren klare og tydelige rammer å tolke innenfor. Som et siste argument i denne sammenhengen skal det tas med en refleksjon over forholdet mellom lesing og skriving. De fleste vil være enige i at lesing bidrar til språkutvikling hos elevene og til egen skriving. Gjennom lesing møter elevene variert språk og sjangerforbilder. Vi har tradisjon i skolen for å legge vekt på de gode fortellingene ved at det leses mange historier, noveller og (utdrag fra) romaner. I prosjekter som Inn i teksten har det vært tatt tak for å lese mer skjønnlitteratur (se blant annet Lillesvangstu ofl. 2007). Elevene skal imidlertid også skrive sakprosatekster i norskfaget. De skal selv skrive både typisk litterær sakprosa som essay og kåseri og også tekster som nærmer seg funksjonell sakprosa som debattinnlegg og argumenterende artikler. KAL-prosjektet (Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig) viser at ungdomsskoleelever skriver jevnt over dårligere i argumenterende tekster enn i tekster der det mer personlige elementet er framtredende (Berge ofl. 2005). De ser ut til å være mer bekvemme med tekster som ligger nær fortellingen. Det er nærliggende å spørre om dette kan ha noe å gjøre med mønstrene de har fått på skolen. De har muligens lest mange fortellinger og har denne måten å skrive på mer inne enn argumenterende tekster, som de rett og slett kjenner mindre til. Halliday har satt dette på spissen ved å si at elevene for lenge får oppgaver som My life as a hamburger istedenfor å lære å skrive artikler og forskjellige typer brukstekster (Halliday 1995). Vi kan i hvert fall konstatere at det er vanskelig å skrive innenfor sjangrer som er ukjente for en. Arbeid med sakprosa i norskfaget Det er mange måter å arbeide med sakprosatekster på i skolen, og det ville være tåpelig å tro at norsklærere ikke har utviklet mange gode måter å arbeide med slike tekster på. Jeg skal allikevel driste meg til å framheve fire punkter nedenfor, som alle har med tekstarbeid å gjøre. Det første punktet, tekstsamtaler, springer ut av erfaringer jeg har gjort sammen med kollegaer på Høgskolen i Vestfold i et NFR-støttet forskningsprosjekt: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene ( ). 2 Dette punktet har jeg valgt å bruke mest plass på. Utgangspunktet her er lesing av fagtekster, norsklæraren 2 I 09 27

5 sakprosa Er biografien og essayet mer høyverdige sjangrer i norskfaget enn brosjyren og oppskriften? men jeg mener at tekstsamtaler skjerper blikket for skriving av egne tekster også. De tre andre punktene, mønster, skrive for et publikum og refleksjonslogg, bygger på erfaringer fra et masterstudium i faglitterær skriving som vi også har på Høgskolen i Vestfold. 3 Her er det nettopp egen skriving av sakprosatekster som står i sentrum. Tekstsamtaler 4 I leseprosjektet som er nevnt ovenfor, har vi observert undervisningen i mange klasserom i fagene matematikk, naturfag, norsk og RLE på 2., 5. og 8. trinn i grunnskolen. Vi har også intervjuet elever på de samme trinnene og lærerne deres om lesing av fagtekster. En viktig observasjon er at elever ofte leser tekster alene. De blir gjerne bedt om å lese fra side x til side y i læreboka, eller de får en kopiert tekst om et emne utdelt og skal lese den, også alene. På ungdomstrinnet benyttes ofte arbeidsplaner, noe som medfører mye individuell lesing. Det ser med andre ord ut som elevene ofte blir overlatt til seg selv med tekster som mange opplever som vanskelige. I intervjuer og mer uformelle samtaler har mange elever gitt uttrykk for at tekstene de leser på skolen er vanskelige. De kan inneholde mange fagord, eller de kan dreie seg om svært abstrakte temaer, eller kanskje begge deler. Vi har møtt elever som har gitt opp lesingen og heller gjort noe annet fordi teksten har blitt for overveldende. Ut fra dette har vi sett nytten av samtaler om tekst i klasserommet, også om de tekstene som ikke er skjønnlitterære (Maagerø og Skjelbred 2008). Det er selvsagt ikke tid til at det knyttes samtaler til alle tekster som tas opp i klasserommet eller som gis i hjemmelekse, men det er mulig at tekstsamtaler bør få en større plass i arbeidet. Macken-Horarik (1996) kaller dette synlig leseopplæring. En tar det ikke for gitt at elevene mestrer å lese teksten bare ved å møte den, men at det er en viktig del av leseopplæringen å gjøre teksten som tekst til gjenstand for studium i klasserommet, slik jeg har argumentert for ovenfor. Hva kan en så ta opp i en samtale om teksten? Det er alltid viktig å være bevisst konteksten. Hvem har skrevet teksten? Hvem skal lese teksten? Hva er intensjonen med teksten? Hvor og når er teksten publisert? Dette er en viktig ramme som tar teksten ned på jorda for leseren. I en tekstsamtale vil det derfor være viktig å klargjøre slike ytre forhold. Ellers må en gjøre et utvalg ut fra tekstens vanskelighetsgrad, og ut fra elevenes erfaring med liknende tekster tidligere. Aktuelle ting å ta opp kan være: n Ordvalg. Ordvalget er alltid viktig i teksten og sier mye om hva slags tekst vi har med å gjøre. Det er viktig å studere ordvalg både for å forstå teksten, for å kunne vurdere den og for å øke eget ordforråd. Noen sakprosatekster kan inneholde mye terminologi, som er med på å bygge opp det fagfeltet det er snakk om i teksten. I en leder om genteknologi, Ny teknologi krever nye regler, som er gjengitt i Fra saga til cd (for 9. klasse), finnes terminologi som ufruktbarhet, prøverørsbefruktning, embryo, implantasjon, donasjon og surrogatmor. Slik terminologi er nødvendig for å gjøre språkbruken presis og nyansert, men også vanskelig for mange lesere. En kan også merke seg om mange abstrakte ord er brukt. Disse er nødvendigvis ikke fagord, men de tilhører på den annen side heller ikke dagliglivets språk. Eksempler fra lederen er verb som utrede, nedsette, samtykke, etablere, forholde seg til og tilstøte, substantiv som lovgivning, kommisjon, tilstand og opinion, og adjektiv som destruktiv, juridisk, etisk og gjennomførbar. Sammen med terminologi kan slike ord gjøre teksten vanskelig. Samtidig er slike ord en viktig del av måten å bruke språk på i mange artikler om faglige emner. I sakprosatekster som artikler og lærebøker snakkes det dessuten gjerne mindre om personer og ting og mer om fenomener, i lederen om fenomener som ufruktbarhet, befruktning, implantasjon og donasjon. Da vil nominaliseringer være vanlige fordi nominaliseringer av verb og adjektiv er den vanligste måten å konstruere fenomener på språklig. Nominaliseringer er viktige språklige ressurser, men er med på å gjøre tekster abstrakte. n Setningsstrukturen. Det er også interessant å studere setningsnivået i tekstene. Er setningene korte eller lange? Hva gjør dem eventuelt lange? I mange sakprosatekster som artikler av ulike slag, lovtekster, debattinnlegg osv er det særlig nominalgruppene som bygges ut, siden dette er en effektiv måte å pakke mye mening inn på liten plass i teksten på. I lederen i Fra saga til cd finner vi utbygginger som atomkraftens destruktive evne og sin manns avdøde spermier. Mye utbygging kan føre til at teksten blir kompakt og ikke alltid lett å lese. Er det 28 norsklæraren 2 I 09

6 noen nominalgrupper vi burde pakke ut sammen i klassen? I sakprosatekster som personlig essay, kåseri, tale osv er det kanskje heller slik at setningene i større grad er preget av muntlig språkbruk. Da blir det gjerne mindre pakking av mening i nominalgruppene, men det kan være langt til neste punktum allikevel. Halliday (1987) har kalt den første måten å skrive på, krystallisk, der hver figur gir en kontekst for den neste, mens han kaller den mer muntlige måten koreografisk og prosessuell, der bevegelsen er som dansens bevegelse. Det er også interessant å se om vi får vite hvem aktørene er i teksten, eller om de er skjult for oss gjennom passivkonstruksjoner og nominaliseringer. Hvorfor sies det ikke eksplisitt hvem som står bak? Hvorfor står det ofte: Forurensningen fører til og Teknologien gjør at, uten at de ansvarlige bak forurensningen og teknologiutviklingen er til stede eksplisitt i teksten? n Språklige virkemidler. Vi så at Roman Jakobson understreket at språklige virkemidler som vi gjerne forbinder med poesi, slett ikke er forbeholdt poesien. Vi finner for eksempel metaforer i alle tekster (Askeland 2006). Det er interessant å se i hvilken grad det brukes metaforer i teksten, og om metaforene er vanskelige å forstå, eller om de er interessante å kommentere fordi de er originale og friske. I lederen som er brukt som eksempel, forekommer interessante metaforer som høste marerittaktige frukter og bevege seg i et minefelt. Trekk som parallellismer, bokstavrim, andre rim, rytme osv er også viktige virkemidler i alle typer tekster. n Forfatterstemmen. Det er alltid en forfatterstemme i teksten, også i sakprosatekster. Er denne stemmen tydelig til stede i teksten, eller mer skjult? I personlige essayer møter vi ofte et jeg, med andre ord en tydelig og eksplisitt forfatterstemme. Dette er ikke like vanlig i samme grad i fagartikler. Der skjuler ofte forfatteren seg ved å velge for eksempel passivkonstruksjoner eller det upersonlige man og en. Av og til brukes vi i teksten. Omfatter vi også oss som lesere, slik at det oppstår et fellesskap mellom forfatteren og leserne? Eller er vi som lesere ikke med i dette fellesskapet? I læremidler henvender forfatterne seg gjerne til eleven med et du (Al-Badarin og Maagerø 2009), mens i instrukser og oppskrifter dirigerer ofte en tydelig forfatterstemme leserne gjennom en prosess ved hjelp av imperativer. n Komposisjonen. Komposisjonen har med det Martin (1985) kalte skjematisk struktur å gjøre. Hvordan åpner teksten? Hvordan avsluttes den? Er teksten delt opp med underoverskrifter, og hvilke underoverskrifter finnes eventuelt i teksten? Hva forteller disse? Kan vi si noe om trinnene som fører oss fra A til B slik Martin beskriver? Det er interessant å merke seg at noen sakprosasjangrer har mye fastere skjematisk struktur enn andre. Mens et personlig essay kan følge en tanke eller en assosiasjon fram og tilbake som i en dans, vil både livredningsinstruksen og kakeoppskriften være avhengig av en klar kronologi for å komme i mål. Igjen er det tekstens funksjon som avgjør. Til tross for at frihet i komposisjonen nærmest er en del av sjangerkjennetegnene for noen tekster, vil det allikevel alltid være noen komposisjonelle trekk som bidrar til å realisere sjangeren. n Intertekstualitet. Den russiske litteraturforskeren Mikhail Bakhtin (1998) har vist hvordan flere stemmer taler i tekstene, og at flerstemmighet nærmest er et konstituerende trekk ved tekster. Dette synet blir videreutviklet av Julia Kristeva (blant annet 1980), som anser tekster for å være i stadig dialog med hverandre i et tekstunivers. Andre tekster utnyttes når nye tekster skrives. Noen stemmer i teksten er eksplisitte slik som når vi henviser til en annen kilde. Andre ganger har vi såkalt implisitt intertekstualitet der det kreves en viss kulturell kompetanse for å oppdage den andre stemmen (Aamotsbakken 2007:31-32). Det er umulig å bli bevisst alle stemmene som taler i en tekst, men det hører med til tekst- og kulturkunnskapen å gjenkjenne viktige klangbunner som spiller en stor rolle for tekstens meningspotensial. n Den sammensatte sakprosateksten. Som nevnt ovenfor er mange sakprosatekster sammensatte ved at visuelle ressurser og verbalspråk sammen skaper mening i teksten. De ulike ressursenes affordans er viktig å diskutere når tekster tas opp i klasserommet. Det er ikke slik at et bilde nødvendigvis sier mer enn tusen ord, men bildet sier gjerne noe annet enn verbalspråket. Mens vi gjennom verbalspråket kan realisere lengre tankerekker, fanger bildet oss med sin umiddelbarhet. Det er interessant og viktig å studere hvilken oppgave bildet og verbalspråket har i teksten, om de utfyller eller utfordrer hverandre, samspiller eller uttrykker kontrast. Noen ganger er det så mange meningsskapende ressurser i teksten at det er nødvendig å finne gode lesestier gjennom teksten, eller utvikle samlesing, som Anne Løvland (2009) kaller det. Læremidler i bokform og på nett er gode eksempler på tekster der svært mange visuelle ressurser er tatt i bruk, og som dermed krever god samlesingskompetanse. norsklæraren 2 I 09 29

7 sakprosa I arbeidet vårt har vi i stadig sterkere grad innsett at gode mønstre er avgjørende for å kunne skrive godt selv. Mønster I masterstudiet i faglitterær skriving skal studentene skrive ulike typer sakprosa. De har gjerne et eller flere skriveprosjekt de ønsker å realisere gjennom studiet. I tillegg blir de utfordret til å prøve ut ulike sjangrer ved å arbeide med deler av prosjektet gjennom ulike skrivemåter. En student ønsker kanskje å skrive en biografi om Hamsun, men blir utfordret til å prøve ut deler av stoffet gjennom å skrive essay, reiseskildring, artikkel osv. På denne måten øker sjangerbevisstheten. I dette arbeidet er det imidlertid helt avgjørende at studentene får gode mønster å skrive etter. Skal en skrive essay, er det viktig å møte essay som leser, ikke en gang, men mange ganger. Tekstene må leses om igjen og om igjen, og en må reflektere over dem. Hvordan er for eksempel essay oppbygd? Hvordan er den essayistiske skrivemåten? Hva er det med de essayene som går for å være gode? I arbeidet vårt har vi i stadig sterkere grad innsett at gode mønstre er avgjørende for å kunne skrive godt selv. Dette gjelder i høyeste grad elever i skolen også. Akkurat som en må lese mange noveller for å kunne skrive en god novelle, må en lese mange essay og annen sakprosa for å kunne skrive disse sjangrene godt. Det er lov og nyttig å la seg inspirere hos andre til komposisjon, ordvalg, språklige virkemidler osv for å få til sin egen tekst på best mulig måte. Skrive for et publikum I skolen skriver elevene hovedsakelig for læreren, i beste fall også for foreldrene. Det er få andre som får glede av å lese tekstene, og det er ikke særlig inspirerende å arbeide hardt med tekster for så få lesere. Igjen har erfaringene fra masterstudiet i faglitterær skriving vist at det har en positiv effekt ved at mulige lesere økes, at teksten med andre ord publiseres på en eller annen måte. Studentene blir derfor inspirert til å forsøke å få tekstene utgitt i aviser, tidsskrifter, nettidsskrifter osv. Dette er ikke like lett for elever. Men kanskje er nettpublisering en mulighet. Studentene på masteren har hver sin faglige skriveblogg som er knyttet til en blogg for studiet. Der legger de ut tekstene sine slik at de kan få et bredere publikum som lesere. De bestemmer selv om tekstene skal ligge helt åpne eller om de skal passordbeskyttes, slik at bare medstudenter og lærere kan lese dem. Erfaringen er at studentene passordbeskytter tekstene i begynnelsen og tar bort passordet etter hvert. Det er inspirerende å få treff og kommentarer til det de har skrevet. Kan elevene gjøre det samme slik at tekstene når flere lesere? Mange ungdommer har erfaringer med blogg privat. Kanskje kan dette utnyttes faglig på skolen. Refleksjonslogg Det siste momentet jeg vil nevne, har også bakgrunn i erfaringene fra masteren i faglitterær skriving. Hver gang studentene skriver en tekst, skriver de også en refleksjonslogg til teksten. Her reflekterer de over hva som er formålet med teksten, hvor en slik tekst kunne publiseres, de valgene de gjorde i komposisjon, språkbruk, språklige virkemidler osv, dessuten hva de mener fungerer godt, og hva de mener ikke fungerer så godt i teksten. Dette tvinger dem til å rette blikket mot utformingen av selve teksten. Over tid skjerpes tekstblikket. Det virker som de blir bedre til å vurdere sin egen tekst, se hva som fungerer og ikke fungerer når de skriver i ulike sjangrer. Dette kan sannsynligvis også elever gjøre med godt resultat. Det er viktig at det arbeides med tekstlige kriterier for hvordan refleksjonsloggen skal være slik at den ikke bare består av synsing om innholdet. Erfaringen vår fra studiet er imidlertid at det er vel verdt å arbeide med slike kriterier nettopp fordi det skjerper tekstbevisstheten overfor egne og andres tekster. Avslutning Denne artikkelen har argumentert for sakprosa i skolen, ikke bare litterær sakprosa, men også funksjonell sakprosa. All sakprosa er tekster i kulturen og fortjener oppmerksomhet. Den litterære sakprosaen er viktige tekster i den litterære institusjonen, og den funksjonelle sakprosaen møter alle uansett hva en kommer til å stelle med i livet. Utgangspunkt for artikkelen har vært lesing av sakprosa, men lesing og skriving hører sammen, og i siste del har derfor også oppmerksomheten blitt vendt mot skriving av egne tekster. Det har vært viktig å understreke at tekstkompetanse er viktig både for å være en aktiv deltaker i samfunnet og for å klare seg i en mangfoldig tekstverden. Denne tekstkompetansen får en både ved å arbeide med tekster som tekst og ved å lese gode mønstertekster om igjen og om igjen. Til slutt er det også viktig å un- 30 norsklæraren 2 I 09

8 derstreke at sakprosatekster ikke på noen måte skal erstatte skjønnlitterære tekster i norskfaget. Skjønnlitteraturen har sin selvsagte plass. I et intervju i Dag og Tid (2009) sier Kirsten Kalleberg, selv litteraturviter, det slik: Det finst ingen gode faglege argument for at betre forståing av sakprosa skulle føre til at skjønnlitteraturen vert skvisa. Samstundes tvilar me verken på interessa eller dømekrafta til den einskilde lærar når det gjeld å forsvara posisjonen til skjønnlitteraturen i skulen. Artikkelen bygger på et foredrag holdt på LNUs landskonferanse i Tromsø, 20. og 21 mars. Litteratur Al-Badarin, Mumen og Eva Maagerø Addressing student readers and representationof gender. A comparative analysis of Palestinian and Norwegian textbooks in Arabic and Norwegian. Under utgivelse i IARTEM-publikasjon fra konferanse i Askeland, Norunn Metaforar i fagtekstar og lærebøker. Pedagogiske og kulturelle utfordringar. I: Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Bakhtin, Mikhail Spørsmål om talegenrane. Bergen: Ariadne. Berge, Kjell Lars, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzberg og Wenche Vagle Ungdommers skrivekompetanse. Bind 1 og 2. Oslo: Universitetsforlaget. Eco, Umberto Seks turer i fortellingenes skoger. Oslo: Tiden. Halliday, Michael A. K Oral and written ways of making meaning. I: R. Horowitz og S. Jay Samuels (red.): Comprehending oral and written language. San Diego: Academic Press. Halliday, Michael A. K Verden kan forstås gjennom grammatikken. Samtale med Eva Maagerø. Norsklæreren 1/95. Halliday, Michael A. K. og Ruqaiya Hasan Language, context and text: Aspects of language in a social-semiotic perspective. London: Cambridge University Press. Intervju med Kirsten Kalleberg. Dag og Tid, april Jakobson, Roman [1933]. Hva er poesi? I: Atle Kittang mfl. (red.): Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kristeva, Julia Desire in Language. A Semiotic Approach to Literature and Art. New York: Columbia University Press. Lillesvangstu, Marianne, Elise Seip Tønnessen og Hanne Dahll-Larssøn (red.) Inn i teksten ut i livet: nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Løvland, Anne Faglitterære teksthendingar i klasserommet. Foredrag på forskningsseminar i Tønsberg mars Macken-Horarik, Mary Literacy and learning across the curriculum: towards a model of register for secondary school teachers. I: Ruqaiya Hasan og Geoff Williams (red.): Literacy in Society. London: Routledge. Martin, Jim R Process and text: two aspects of semiosis. I: J. D. Benson og W. S. Greaves (red.): Systemic Perspectives on Discourse, Vol. 1: selected theoretical papers from the 9 th International Systemic Workshop. Norwood NJ: Ablex. Molloy, Gunilla När pojkar läser och skriver. Lund: Studentlitteratur. Maagerø, Eva Språket som mening. Innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget. Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen Å lese i alle fag. I: Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Maagerø, Eva og Dagrun Skjelbred Les side 120 til 170 i læreboka og svar på Spørsmålene. Kronikk i Utdanning nr 9/08. Roe, Astrid Hvordan står det til med ungdommers lesekompetanse og lesevaner? I: Agnes-Margrethe Bjorvand og Elise Seip Tønnessen (red.): Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Thibault. Paul The Multimodal Transcription of a Television Advertisement: Theory and Practice. I: Anthony Baldry (red.): Multimodality and Multimediality in the distance learning age. Campobasso: Palladino Editore. Tønnesson, Johan L Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget. Van Leeuwen, Theo. 2005). Introducing Social Semiotics. London: Routledge. Aamotsbakken, Bente Pedagogiske intertekster. Intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep. I: Susanne V. Knudsen, Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.): Tekst i vekst. Teoretiske, historiske og analytiske perspektiver på pedagogiske tekster. Oslo: Novus forlag. Noter 1 Kontekst 8 10: norsk for ungdomstrinnet er skrevet av Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen og er utgitt av Gyldendal i Fra saga til cd: norsk for ungdomstrinnet. 8, 9 og 10 er skrevet av Marit Jensen og Per Lien. Verket er omarbeidet fra tidligere utgaver til å følge LK06, og er utgitt av Fag og kultur i Prosjektet ledes av Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken, og omfatter både tekstforskere og forskere fra de fire fagene. 3 Høgskolen i Vestfold har hatt et masterstudium i faglitterær skriving siden Norunn Askeland og undertegnede er for tiden ledere for studiet. 4 Tekstsamtale er på ingen måte et nytt begrep. Det foregår tekstsamtaler i norskfaget hele tiden. Dessuten har begrepet tidligere vært brukt i faglitteraturen. Se for eksempel Tekstsamtaler. Arbeid med lesing, skriving og litteratur i ungdomstrinnets norskfag slik lærere ser det av Lise Iversen Kulbrandstad, Anne Marit Vesteraas Danbolt, Tove Sommervold og Eva Marie Syversen, utgitt på Oplandske Bokforlag i EVA MAAGERØ er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Vestfold. norsklæraren 2 I 09 31

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Eva Maager0og Elise 5eipT0nnessen (red.) Álese i alle fag. Universitetsforlaget

Eva Maager0og Elise 5eipT0nnessen (red.) Álese i alle fag. Universitetsforlaget Eva Maager0og Elise 5eipT0nnessen (red.) Álese i alle fag Universitetsforlaget Innhold Forord KAPITTEL I A lese i alle fag Av Eva Maagero og Elise Seip Tonnessen Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Lesing er... - referanseliste

Lesing er... - referanseliste Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lesing av fagtekster i matematikk. NOLES 01.02.12 Lisbet Karlsen

Lesing av fagtekster i matematikk. NOLES 01.02.12 Lisbet Karlsen Lesing av fagtekster i matematikk NOLES 01.02.12 Lisbet Karlsen Leseprosjektet og matematikk Språkforsker Eva Maagerø og jeg så på matematikk Observerte undervisning og intervjuet elever og lærere fra

Detaljer

Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b

Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b Uke Tema/Emne Mål Lærestoff/kilde Arbeidsmåte Vurdering 33-40 Substantiv Lesing og kommunikasj on samtale om form, innhold ( ) i litteratur, ( ) vurdere egne

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006 Ca. 1 time i uka blir satt av til å jobbe med sidemål og nynorsk, det organiserer

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Nyskrevet, skreddersydd etter ny læreplan. Følger læreplan 2013

Nyskrevet, skreddersydd etter ny læreplan. Følger læreplan 2013 Nyskrevet, skreddersydd etter ny læreplan Følger læreplan 2013 Struktur Vg2 Del 1 Retorikk i praksis Del 2 Litteratur og verdier Del 3 Språk og kultur Klar struktur med grunnleggende begreper lett å finne

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland ÅRSPLAN 2015 2016 Fag: Norsk Trinn: 9.trinn Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland Tidsro m Tema Lærestoff, læremidler (lærebok, kap./s., bøker, filmer, annet stoff ) Kontekst læreverk:

Detaljer

Tema: Du er en skriver

Tema: Du er en skriver I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Min Ny GIV-historie Prosjekt Blanke ark 2 fokuselever + en hel klasse 6 uker med fokus på de

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Årsplan i norsk - 6. klasse 2014-2015

Årsplan i norsk - 6. klasse 2014-2015 Antall timer pr uke: 3 Lærere: Gro Åkerlund og Martha Aakervik Læreverk: Kverndokken/Bakke: Safari Lesebok A & B, Gyldendal Heggem/Kverndokken: Agora Språkbok, Gyldendal Heggem/Sunne: Agora Øvebok, Gyldendal

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer