A. Universitetsstyret godkjenner Årsrapport om studiekvalitet 2009 som UMBs rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for 2009.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A. Universitetsstyret godkjenner Årsrapport om studiekvalitet 2009 som UMBs rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for 2009."

Transkript

1 US-SAK NR: 146/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR: 2010/1429 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Saksnummer: 146/2010 Studiekvalitetsrapporten 2009 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Årsrapport om studiekvalitet 2009, UMB Forslag til vedtak: A. Universitetsstyret godkjenner Årsrapport om studiekvalitet 2009 som UMBs rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for B. Oppfølgingen av utfordringene i Årsrapport om studiekvalitet i 2009 sees i sammenheng med de strategiske handlingsplanene. C. Oppfølgingstiltak innarbeides i årsplanen for 2011 Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 A. SAKSFREMLEGG US-SAK 146/ Bakgrunn Årsrapport om studiekvalitet 2009 er den syvende i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Den første rapporten er fra studieåret Rapporten svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Se figuren nedenfor for hvordan årsrapport for studiekvalitet kommer inne i styringssløyfen ved UMB Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Årsrapport om studiekvalitet 2009 inneholder: 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet Her beskrives utfordringer og oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2009 skal følges opp, diskuteres også. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 A. SAKSFREMLEGG US-SAK 146/ Oppsummering Her gis et overblikk over oppnådde resultater, positive tendenser og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. 3 Studiekvaliteten For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås tiltak. Denne delen inneholder også en oversikt over utført KSU-arbeid og datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. 4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer, spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene og sakslister fra SN og LMU med mere. Saksgang - drøfting i nemndene tilråding Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på de ulike områdene. Rapporten er behandlet i Studienemnda (SN) 8/9 (SAK 47/2010). Forskningsnemda (FON) behandlet PhD og forskningsrelaterte deler av rapporten 14/9 i (SAK 44/2010 D). Læringsmiljøutvalget (LMU) har behandlet de delene som omhandler læringsmiljøspørsmål i sitt møte 17/9 (SAK 21/2010). Årets rapport påpeker igjen viktigheten av at det lages konkrete og oversiktlige oppfølgingsplaner for disse prioriterte områdene. I Årsrapport om studiekvalitet 2009 er det oppsummert resultater, tendenser og fremtidige utfordringer for hvert av de åtte kvalitetsområdene. Nedenfor vises liste over de identifiserte utfordringene. 1. Markedsføring, kommunikasjon og rekruttering (Inntak og styring) a. Å fylle rammene satt av Universitetsstyret b. Øke rekrutteringen til lærerutdanningen c. Gjennomføre en frafallsundersøkelse 2. Undervisnings- og utdanningstilbudet a. Å bedre samarbeidet på tvers av instituttene om emner/program b. Prosessene rundt emneevalueringer må bedres c. Den totale mengden evalueringer (emner, studieprogrammer, trivselsundersøkelser og mastergradsundersøkelser) gjennomgås 3. PhD-utdanningen a. Det kan være mange, men få kvalifiserte, søkere til PhD-stillinger b. Definere områder og innhold i PhD-programet som UMB tilbyr ( i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) c. UMB har ikke et tilfredsstillende tilbud av 400 emner 4. Akademiske resurser og studentstøtte UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 A. SAKSFREMLEGG US-SAK 146/ a. PhD-studenters mulighet til å bidra i norskspråklig undervisning og synkende andel norskspråklige PhD-studenter b. Dimensjonering av Studentenes informasjonstorg (SiT) i forhold til det faktiske behovet 5. Læringsmiljø a. Jobbe for å opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene. b. Utarbeide en status over tid som viser utvikling av læresalers tilstand, antall saler og antall plasser. c. Etablere klare og tydelige rutiner for studenter som trenger tilrettelegging i studiene og eksamen. d. Avklare hvem som har ansvar for åpne lesesaler e. Lage en total romplan i forbindelse med økende studenttall, renovering, nybygg og erstatningslokaler f. Utarbeide rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter g. Utvikle tilbudet til pendlere på campus h. Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) i. Utrede og avklare hvilket kantinetilbud UMB skal ha 6. Internasjonalisering a. Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB b. Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved læresteder utenfor UMB c. Kartlette kvaliteten på samarbeidsavtaler og lage gode rutiner for inngåelse av nye avtaler d. Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte 7. Kandidater a. UMB bør vurdere å innføre obligatorisk avslutning av bachelorgrad for inntak til mastergrad for å følge opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, intensjonen om økt mobilitet mellom utdanninger og kvalitetssikting av masteropptak. b. UMB bør vurdere å stramme inn rutinen rundt innlevering av mastergradsoppgaver (ikke godkjenne søknader om forsinket innlevering) Universitetsdirektørens vurderinger Universitetsdirektøren er tilfreds med at innspill fra Studienemnda, Forskningsnemnda og Læringsmiljøutvalget er innarbeidet i Årsrapport om studiekvalitet Rapporten presenterer resultater og tendenser på alle områdene og gir en helhetlig oversikt over UMBs studierelaterte virksomhet. Universitetsdirektøren tilrår at Universitetsstyret godkjenner Årsrapport om studiekvalitet 2009 som UMBs rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

5 A. SAKSFREMLEGG US-SAK 146/ Universitetsdirektøren er enig i Studienemndas betraktninger rundt oppfølgningen av funn i rapporten. Universtitesdirektøren ser det som lite hensiktsmessig å ha flere ulike handlingsplaner innen samme område som skal følges opp. Det er utarbeidet strategiske handlingsplaner som operasjonaliserer UMBs strategi, og universitetsdirektøren vil tilrå at det er tilstrekkelig å følge opp disse strategiske handlingsplanene. Under behandlingen av Årsrapport om studiekvalitet 2008, vedtok Studienemnda at det skulle gjennomføres en revisjon av Årsrapport om studiekvalitet. Universitetsdirektøren har ikke gjennomført en slik revisjon nå, fordi kvalitetssikringssystemet våren 2010 ble evaluert av NOKUT. Evalueringskomiteen ble spesielt bedt om å komme med sine vurderinger av rapportens form og innhold. Universitetsdirektøren vil revidere årsrapporten med utgangspunkt i komiteens innspill. Universitetsdirektøren vil påpek at oppfølgingen av strategiske handlingsplaner vil bli innarbeidet i årsplan for UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

6

7 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2009 Studieavdelingen, september 2010

8 1

9 Forord Årsrapport om Studiekvalitet 2009 er den syvende i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Den gir en vurdering av studiekvaliteten i 2009 og presenterer oppnådde resultater og fremtidige utfordringer. Datagrunnlaget er hentet fra UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU), lokale og nasjonale evalueringer, databaser og muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. Årsrapport om studiekvalitet 2009 har beholdt formen fra 2008 med noen mindre strukturelle endringer. Et eksempel er at UMBs overordnede resultat fra emneevalueringene presenteres som en egen del av Kvalitetsområde 3 Utdanningstilbudet. Ås, 16. september 2010 Ole-Jørgen Torp studiedirektør Cecilie Mathiesen seniorrådgiver 2

10 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Tabelloversikt... 5 Figuroversikt... 7 Sammendrag... 8 Summary Innledning Fullstendig oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 og Utførte tiltak i 2009 og oppfølging videre fremover Oppsummering Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Videre satsningsområder og tiltak Fremtidige utfordringer for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Fremtidige utfordringer for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet Fremtidige utfordringer for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Studiekvaliteten Kvalitetsområde 1: Inntak Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 2: Styring Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Datagrunnlag og vurdering av utført arbeid Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 6: PhD-utdanningen Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 8: Kandidater Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer

11 4 Appendix Kvalitetsområde 2: a) Masteroppgaveprisen b) Studentenes pris for beste foreleser c) Styringsdialoger 2009 instituttene Kvalitetsområde 3: a) Oppfølgingsplaner for studieprogramevalueringer Tabell A1. Oppfølgingsplan for evalueringen av UMBs program for Landskapsarkitektur Tabell A2. Oppfølgingsplan for evalueringen av UMBs programmer i Akvakultur b) Studienemndas årsplan c) Spørsmål ved emneevalueringer Kvalitetsområde a) Årsplan 2009 Læringsmiljøutvalget Forkortelser brukt i rapporten

12 Tabelloversikt Tabell 0.1 Tabell 0.2 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best.16 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet 2007og oppfølging i perioden Tabell 1.1 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå årene 2004, 2006, 2008 og Tabell 1.2 Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten Tabell 1.3 Antall utenlandske studenter i Norge Tabell 1.4 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten Tabell 1.5. Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere årene 2002, 2004, 2006, 2008 og Tabell 1.6 Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten Tabell 1.7 Opptaksrammer 2009/2010 for alle de ulike programkategoriene..31 Tabell 1.8 Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) Tabell 3.1 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret Tabell 3.2 Klage på sensur ved UMB Tabell 3.3 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden Tabell 3.4 Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden Tabell 3.5 Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden Tabell 3.6 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden Tabell 3.7 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB fra Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt.58 Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren årene 2002, 2004, 2006, 2008 og Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB årene 2006, 2008 og Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, Tabell 4.5 A. Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, Tabell 4.5 B Kvinneandel i vitenskapelige stillinger, rekrutteringsstillinger, lederstillinger (årsverk totalt) og *studenter (antall) i perioden Tabell 4.6 Vitenskapelig publisering ved UMB i Tabell 4.7 FS-kurs Tabell 5.1 Sosialkonsulentens hovedstatistikk Tabell 5.2 Utviklingen av antall hybler/leiligheter fra SiÅs i perioden Tabell 5.3 Utviklingen av kantinetilbudet fra SiÅs i perioden Tabell 5.4 Antall tilrettelagte eksamener og tiltak fra juni til desember Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB i perioden Prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) av antallet studenter totalt...75 Antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i

13 Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Tabell 8.6. Tabell 8.7 Tabell 8.8 Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere..81 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram. 81 Antall studiepoeng produsert av gjestestudenter studieåret Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner i perioden Studenter under kvoteprogram i Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram...86 Totalt antall uteksaminert bachelorkandidater og antall uteksaminerte bachelorkandidater med utenlandsopphold i 2007, 2008 og Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student...90 Strykprosent i emner fordelt på lavere grad og mastergrad, samt strykprosent i gjennomsnitt årene 2006, 2008 og Gjennomføringsprosent i henhold til avtalt utdanningsplan årene 2004, 2006, 2008 og Gjennomsnittlig tid (antall semester(halve år) eller brutto/netto årsverk) på bachelor-, master- og doktorgrad (alle finansieringskilder) årene 2006, 2008 og Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning ved UMB årene 2006, 2008 og Antall doktorgradsstudenter som er tatt opp ved UMB i perioden og antall doktorer som er utnevnt i samme periode, fordelt på år 93 Antall avlagte doktorgrader, antall doktorgradsavtaler og avbrutte avtaler ved UMB og andre universiteter årene 2006, 2008 og Benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og Doctor philosophiae* avhandlinger..95 6

14 Figuroversikt Figur 1.1 Figur 2.1 Figur 2.2 Figur 4.1 Figur 7.1 Figur 7.2 Figur 8.1 Figur 8.2 Figur 8.3 Utenlandske studenter fordelt på topp 10 nasjonaliteter...30 UMBs styringssløyfe der årets ulike planer, rapporter og dialogprosesser inngår.39 Med utgangspunkt i UMBs strategi danner sentrale elementer innen KSU en feedback-løkke for kvalitetsutvikling 40 Andel kvinner og menn i ulike akademiske stillinger ved UMB 61 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram.81 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram 86 Antall semestre som kandidater (2-årig master, 3-årig bachelor, 5-årig master og PhD) bruker på oppnådd vitnemål i Karakterfordeling for alle nivå og masteroppgaver ved UMB og sektoren totalt i Karaktersettingen på de ulike instituttene i

15 Sammendrag Årsrapport om studiekvalitet 2009 er en rapport til styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er den syvende i rekken av studiekvalitetsrapporter og svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Årsrapport om studiekvalitet 2009 er utarbeidet av Studieavdelingen og inneholder: 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet Her beskrives utfordringene Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2009 skal følges opp, diskuteres også. 2 Oppsummering Her gis et overblikk over oppnådde resultater, positive tendenser og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. 3 Studiekvaliteten For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås tiltak. Denne delen inneholder også en oversikt over utført KSU-arbeid og datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. 4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer, spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene og sakslister fra SN og LMU med mere. Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Rapporten er behandlet i Studienemnda (SN) 8/9 (sak 47/2010). Forskningsnemda (FON) ble informert om PhD-og forskningsrelaterte deler av rapporten 14/9 (sak 44/2010 D). Læringsmiljøutvalget (LMU) har behandlet de delene som omhandler læringsmiljøspørsmål i sitt møte 17/9 (sak 21/2010). Sentrallederteamet og instituttlederteamet (ILT) har blitt orientert om rapporten etter behandlingen i SN. Den endelige behandlingen gjøres av Universitetsstyret (US). For 2008 rapporten vedtok Universitetsstyret at ledelsen skulle prioriterer hvilke områder som skulle følges opp de nærmeste år. Det er igangsatt en del tiltak for å følge opp Årsrapport om studiekvalitet Fortsatt gjenstår det mye før alle forhold er korrigert, men oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. 8

16 De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2008 er: - Universitetsledelsen fikk fullmakt til selv å prioritere oppfølgingsarbeidet. Hvilke områder det i praksis ble fokusert på fremkommer nedenfor. Prioriteringen må gjøres. De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er: - Det ble ikke utarbeidet tiltaksplaner for å strukturere oppfølgingsarbeidet for behandling i Studienemda (SN), Forskningsnemde (FON) og Universitetsstyret (US). Dette bør gjøres både for 2008 og 2009-rapporten. - Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet (fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006). På bakgrunn av årsrapportens vurderinger av studiekvaliteten ved UMB i 2009 anbefaler studiedirektøren universitetet å fokusere på følgende områder de neste årene: 1. Markedsføring, kommunikasjon og rekruttering (Inntak og styring) a. Øke rekrutteringen til alle studier med spesiell oppmerksomhet på rekrutteringen til lærerutdanningen b. Gjennomføre en frafallsundersøkelse c. Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB 2. Undervisnings- og utdanningstilbudet a. Å bedre samarbeidet på tvers av instituttene om emner og studieprogram b. Prosessene rundt emneevalueringer må virke optimalt c. Den totale mengden evalueringer (emner, studieprogrammer, trivselsundersøkelser og mastergradsundersøkelser) bør optimaliseres d. UMB bør utvikle en politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse e. UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter f. Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet g. Vurdere å starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet 3. PhD-utdanningen a. Definere områder og innhold i PhD-programet som UMB tilbyr ( i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) b. Vurdere å definere flere PhD-program c. Øke tilbud av 400 emner d. Innføre rutiner slik at UMBs doktorgradsprogrammer blir systematisk evaluert 4. Akademiske resurser og studentstøtte a. PhD-studenters mulighet til å bidra i norskspråklig undervisning og synkende andel norskspråklige PhD-studenter b. Dimensjonering av Studentenes informasjonstorg (SiT) i forhold til det faktiske behovet (økende) c. Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB d. Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig publisering e. Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. 9

17 f. Studieveiledningen avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster 5. Læringsmiljø a. Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene. b. Utarbeide en status over tid som viser utvikling av læresalers tilstand, antall saler og antall plasser. c. Etablere klare og tydelige rutiner for studenter som trenger tilrettelegging i studiene og eksamen. d. Avklare hvem som har ansvar for åpne lesesaler e. Lage en total romplan i forbindelse med økende studenttall, renovering, nybygg og erstatningslokaler f. Utarbeide rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter g. Utvikle tilbudet til pendlere på campus h. Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) i. Utrede og avklare hvilket kantinetilbud UMB skal ha 6. Internasjonalisering a. Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB b. Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved læresteder utenfor UMB c. Kartlette kvaliteten på samarbeidsavtaler og lage gode rutiner for inngåelse av nye avtaler d. Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte 7. Kandidater a. UMB bør vurdere å innføre obligatorisk avslutning av bachelorgrad for inntak bed mastergrad for å følge opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, intensjonen om økt mobilitet mellom utdanninger og kvalitetssikting av master-opptak. b. UMB bør vurdere å stramme inn rutinen rundt innlevering av mastergradsoppgaver (ikke godkjenne søknader om forsinket innlevering) c. Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i

18 Summary The Annual Report on the Quality of Education 2009 is a report to the University Board at the Norwegian University of Life Sciences (UMB). It is the seventh annual report on the quality of education and complies with the criteria issued by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) stating institutions of higher education annually report the quality of the education and the quality (assurance) work, as well as an overview of priorities and measures in the quality work (annual report on the quality or similar) to the board of the institution. The Quality Assurance System for Educational Activities (KSU) divides the quality of education at UMB into three main areas: - The quality of admitted students (admission quality) - The quality of UMB's educational activities (educational quality) - The quality of graduates (graduate quality) These three main areas are in turn subdivided into eight quality areas each with a set of key areas and indicators. The annual report is structured along these divisions. The Annual Report on the Quality of Education 2009 was prepared by the Department of Academic Affairs (Studieavdelingen) and contains: 1 Follow-up on the Annual Report on the Quality of Education This part describes the challenges given priority by the University Board as a follow-up of the previous Report on the Quality of Education, as well as the status of the follow-up activities. It describes how the follow-up work has been organised and what have been its major strengths. It discusses lessons learned as a basis for follow-up of the Annual report from Summary The report gives an overview of the achieved results, positive trends and the future challenges for each of the three main areas in KSU. 3 Quality of education For each of the eight quality areas, an evaluation of the quality and suggestions for the main actions are given.this part also includes an overview of completed KSU-work and background documentation. The background data is taken from the quality assurance system, local and national evaluations and databases, as well as oral and written reports. The students have contributed to most of the background data. 4 Appendices. These include the action matrices from the follow-up on programme evaluations and questions for the management dialogues, course evaluations and the agenda from Education Committee (SN) and the Learning Environment Committee (LMU) meetings and more. The Report on the Quality of Education is primarily a tool for visualising and summarising UMB s work to improve the quality of education and to show UMB's strengths and challenges in that respect. The Report was discussed in the Education Committee (SN) 8 September (sak 47(/2010) and the Research Committee (FON) was informed of the PhD and research related parts of the report 15 September (sak 44/2010 D). The Learning Environment Committee discussed the report 17 September (sak 21/2010). The university's central management team and the heads of the departments (ILT) are informed about the (content of the) report after the processing in the Education Committee (SN). The final processing of the report is completed by the University Board. For the 2008 report the University Board decided that the management will prioritise what areas to be followed-up in the coming years. Actions have been initiated within most of the follow-up areas of the Annual Report on the Quality of Education 2008 although a lot still remains. However there is a 1-3 years perspective on the follow-up actions and the work continues. 11

19 The major strengths of the follow-up of the Annual Report on the Quality of Education 2008 are: - The University management was given the authority to prioritise the follow-up work. The areas that were focused on will be outlined below. Priorities must be done. The most important knowledge we gained from the follow-up process is: - There were no measure plans prepared for a structured follow-up for processing by the Education Committee (SN), the Research Committee (FON) and the University Board (US). This should be prepared for both the 2008 and 2009 reports. - In connection to this it is important with motivation and ownership within the responsible units (from Report on the quality of education 2005/2006) Based on the annual report's assessment of the quality of education at UMB in 2009, the Director of Academic Affairs recommends that UMB focuses on the following areas in the coming years: 1. Marketing, communication and recruitment (admission and control) a. Increase student recruitment to all educational programmes with special attention to increasing the number of applicants to the teacher education programme b. Implement a dropout survey c. Increase the number of students that continue at UMB after they have finalised a one-year non-degree study 2. Teaching and education offers a. Improve the cooperation between the departments relating to subjects and study programmes b. The course evaluation process must be optimised c. The total amount of assessments (course evaluations, study programmes, student welfare survey and the master degree survey) must be optimised d. UMB should develop a policy for educational merits for employment and promotions e. UMB shall continuously assess the number of study programmes and subjects related to the number of students f. Improve the information to students before and during their master s thesis work g. Consider starting an internal evaluation of study programmes using questionnaires, during and at the end of a programme 3. The PhD education a. Define areas and content in the PhD programmes that UMB offers (in accordance with National Qualification Framework) b. Consider defining more PhD programmes c. Increase the offer of 400 subjects d. Implement routines for UMB s PhD programmes to be systematically evaluated 4. Academic resources and student support a. PhD students opportunity to participate in Norwegian language taught teaching and the declining number of Norwegian spoken PhD-student b. Dimensioning the Student Information Centre (SiT) in relation to the actual need (increasing) c. Continue to focus on the importance of increased scientific publishing at UMB 12

20 d. Make an ongoing assessment of the use of means in relation to the objective of increasing scientific publishing e. Make more time available for publication and teaching at the cost of administrative tasks f. Study counselling clarify the competence needed to provide good study counselling and include this in announcement texts 5. Learning environment a. Increase the number of group rooms and open reading areas and facilitate an equitable distribution of those between the departments. b. Compile an overview over time that shows the development of the reading rooms conditions, the number of rooms and seats available. c. Establish clear and unambiguous procedures for students who require facilitation during studies and examinations. d. Clarify who is responsible for open reading rooms e. Create a total room plan related to the increasing numbers of students, renovation, new buildings and replacement facilities f. Develop procedures and responsibilities for the allocation of permanent reading room seats for master students g. Prepare services to commuters on campus h. Clarify roles between the ordering unit (department), the coordinator (the Department of Academic Affairs), the owner unit (supplier of the EBA recourses) and the manager (DSA) i. Clarify and determine UMB s canteen offer 6. Internationalisation a. Increase the number of students going on exchange as a part of their UMB degree b. Improve the system around collecting and analysing student s assessment of studying at institutions outside UMB c. Identify the quality of collaborations agreement and create good practices for entering into new agreements d. Identify the quality of teaching in subjects taught in English through assessments among all students and staff 7. Graduates a. UMB should consider introducing compulsorily completion of the bachelor's degree for admission to master s degree. This to follow up on the National Qualifications Framework intentions to increase mobility between educations and quality assurance of the master s admission. b. UMB should consider to change the routines for submission of master s thesis (not approving applications for late submission) c. The reasons for dropout from UMB are unknown and there are no surveys conducted among the dropouts. A survey exploring the reasons for dropout should be carried out in

21 Innledning Bakgrunn for årsrapport om studiekvalitet Årsrapport om studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Tidligere rapporter har vært: 1) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2002 og vår ) NLH Årsrapport om studiekvalitet ) UMBs Årsrapport om studiekvalitet ) UMBs Rapport om studiekvalitet 2005 og ) UMBs Årsrapport om studiekvalitet ) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2008 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin reviderte Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ble vedtatt 17. desember 2008 [1]. Et av områdene som institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra er analyse, vurdering og rapportering. Der legges det vekt på: - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Studiekvalitetsrapporten er et svar på dette. Den er et viktig verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Før behandling i Studienemnda (SN) og Forskningsnemde (FON) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere ved instituttene, studentstyret og sentrallederteamet. UMBs mål for studiekvalitet Overordnede mål i UMBs strategiske plan var: UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. UMBs nye strategiske plan har følgende overordnede mål innen utdanning: Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen. For å opprettholde kvaliteten på utdanningen og sikre muligheter for nye studietilbud skal UMB sikre bedre utnyttelse av undervisningskapasiteten, utvikle bedre koordinering av emnetilbudene mellom instituttene, forbedre de administrative rutinene og øke satsingen på nye undervisningsformer og nytt faginnhold. Hovedmål for UMBs utdanningsstrategi er: UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets områder og bidra til samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen har et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal fortsatt bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv. 14

22 Visjon for studentlivet på UMB er: UMB skal være et unikt universitetsmiljø der studentenes faglige og personlige utvikling preges av likeverd og samhold mellom studenter og ansatte, ansvarlighet og aktiv deltakelse i universitetsfellesskapet, og respekt og toleranse for kulturelt mangfold. 15

23 UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) KSU har beholdt sin form fra Det arbeides kontinuerlig med KSU for å forbedre og forenkle systemet KSU deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Om evalueringsresultater og tolkning av 6-punkt skala I de aller fleste evalueringene som gjengis i denne rapporten brukes det en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best. Denne skalaen anbefales fra QuestBack (online spørreundersøkelsestjeneste) sin side fordi den har en logisk stigning i poeng og kan relateres til karaktersystemet i videregående skole. I henhold til QuestBack bør resultatene fortolkes med et noe større område av skalaen på den dårlige siden. I tabell 0.1 vises en fortolkning av resultatene i en 6-punkts skala som vi mener kan være naturlig for denne rapporten: Tabell 0.1 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best Resultat Score Meget bra 5,1-6,0 Bra 4,2-5,0 OK 3,1-4,1 Dårlig 2,2-3,0 Meget dårlig 1,0-2,1 16

24 Fullstendig oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene Det er ikke rapportert på alle indikatorene i årets rapport. Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak 1.1 Studentprofil 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 1.3 Søkning 1.4 Opptak 1.5 Faglig nivå ved opptak 1.6 Studiemotivasjon Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring 2.1 Strategier og planer for kvalitet 2.2 Belønning av kvalitet 2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 2.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) 2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8 Personalplan 2.9 Miljøstyring 2.10 Styringsinformasjonssystem Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.1 Forskrifter 3.2 Utdanningssamarbeidet 3.3 Studieprogrammer 3.4 Emner 3.5 Livslang læring 3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7 Faglig veiledning 3.8 Studiemateriell 3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 3.10 Vurderingsformer Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 4.1 Ansatte profil 4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4 Ressursbruk per studieplass 4.5 Studenttilgang til lærerkrefter 4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 4.7 Bruk av IKT i undervisningen 4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9 Studentveiledning 4.10 Studieadministrative systemer 17

25 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 5.1 Fysisk læringsmiljø 5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 5.3 Velferd 5.4 Universell utforming 5.5 Individuell tilrettelegging Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 6.1 Rekruttering til forskerutdanning 6.2 Omfang av forskerutdanning 6.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 6.4 Forskningsarbeidet 6.5 Faglig miljø 6.6 Spesialiseringstilbudet Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 7.1 Internasjonalt nettverk 7.2 Internasjonalt innhold i studiene 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5 Internasjonalt campus Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater 8.1 Progresjon og gjennomføring 8.2 Kandidatenes faglige kompetanse 8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6 Sysselsetting etter endt utdanning 18

26 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 og Utførte tiltak i 2009 og oppfølging videre fremover På grunnlag av rapporten fra 2008 vedtok Universitetsstyret (US) at ledelsen skulle prioritere områder for oppfølging de nærmeste 1-3 år. Det ble ikke gjort noen prioriteringer i 2009, men utfordringene er ikke glemt og noen av dem gjentas også i denne rapporten. Flere av utfordringene påvirket UMBs Rapport og planer Det bør utarbeides en liste med utfordringer fra 2008 og 2009 der områder prioriteres og oppfølgingsplaner utarbeides. Studiedirektøren anbefaler at oppfølgingen i størst mulig grad skal skje gjennom arbeidet med de ulike strategiske handlingsplanene for UMB. Tabell 0.2 viset hvordan prioriterte utfordringer innen studiekvalitet 2007og oppfølging i perioden Tabell 0.2 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet 2007og oppfølging i perioden Markedsføring og rekruttering Kommunikasjonmed samfunnet Undervisning Tema Øke rekrutteringen til studier Mange ulike tiltak for Arbeidet videre må her sees i med for lav søkning studier med realfagskrav sammenheng med den nye Styrke rekrutteringen fra land og kommunikasjons- og regioner med få søkere markedsføringslpanen som Markedsføre masterstudiene utarbeides høsten 2009 internt og eksternt for å øke søkningen Formalisere kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene Styrke studieveiledningen på instituttene Formalisere samarbeidet melom institutter for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsresurser Styrke lærernes kompetanse på IKT, fleksible læringsmetoder Påbegynt Fortsetter Forsetter, det skal opprettes slike Råd for samarbeid med næringslivet (RSO) Forum forts. Fått innspill fra studentene om hvor det er svakheter Prorektors forum for undervisningsledere har startet opp dette arbeidet Prosjekt nedsatt av US Utarbeide forslag til kompetanseog opplæringsplan SN må jobbe videre med dette, se 2010 Opplæringstiltak og Det er utarbeidet en veileder om studieveilednin gen. Økt kvalifikasjonkra v ved tilsetting Påbegynt arbeid for reduksjon av emneporteføljen ved UMB totalt sett (med 15%) Fronterpris deles ut i

27 Planlagt Gjennomføres tilfredshetsundersøkelse Planlegges?? Læringsmiljø Planlegges i Utviklingsplanen Spørreundersøkelse via NOVA Internasjonalisering Sysselsetting av kandidater Tema samt bruk av pedagogiske besøk hos for første gang verktøy alle UU Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant studenter og ansatte Undersøke doktorgradsstudentenes tilfredshet med ulike deler av PhD utdanningen Vurdere internfinansiering av PhD emner (400-emner) Bedre inneklimaet i særlig prioriterte undervisningsrom Registrere arealer som er universelt tilrettelagt (utformet) og tydeliggjøre hvem som er ansvarlig for å fremme tiltak om universell tilrettelegging til Universitetsstyret Gjøre tilbudet på lesesaler og grupperom mer oversiktlig og tilgjengelig for studentene Etablere en fremtidsrettet organisering av dataarbeidsplasser for studentene på campus Vurdere samlokalisering av biblioteket Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB Øke arbeidet med integrering av internasjonale studenter på campus Kartlegge sysselsettingen blant UMBs kandidater (1 og 5 år etter endt utdanning) Prøveprosjekt ved IPM Sørhellinga ferdig Tårn ferdig Påbegynt, blant annet ved forbedret informasjon om utveksling på nettet Studenttingets budsjett til inkluderingstiltak ble styrket For alle instituttene. Sette inn tiltak der kvaliteten ikke er tilfredsstillende LMU prioriterer Handlingspl an for universell utforming og til rettelegging etableres Ansvarsplasseres og gjøres Ansvarsplasseres og gjøres Gjennomgå hva som er gjort og vurdere om tiltakene virker integrerende Planlegges undersøkelse på anbud Læresaler på IMT på oppgradert i 2009 Vedtatt Ferdig Prosjektet er i gang Prosessen er i gang. Gjennomføres i

28 De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2008 er: - Universitetsledelsen fikk fullmakt til selv å prioritere oppfølgingsarbeidet. Hvilke områder det i praksis ble fokusert på fremkommer nedenfor. Prioriteringen må gjøres. De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er: - Det ble ikke utarbeidet tiltaksplaner for å strukturere oppfølgingsarbeidet for behandling i Studienemda (SN), Forskningsnemde (FON) og Universitetsstyret (US). Dette bør gjøres både for 2008 og 2009-rapporten. - Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet (fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006). Denne rapporten fra 2009 vil også fremheve viktige punkter fra 2008 som ennå ikke har blitt prioritert. 21

29 2 Oppsummering Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i 2009 Her presenteres en sammenstilling av alle oppnådde resultater fra studiekvalitetsarbeidet i 2009 fordelt på de ulike kvalitetsområdene.. Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak Antall studieprogram som har færre studenter enn 10 % av rammen sin har blitt redusert Totalt sett en litenøkning i antall førsteprioritetssøkere Tre flere studieprogram har venteliste etter hovedopptaket Rammene på høyere årstrinn på teknologistudiene er meget tilfredsstillende fylt Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring Forbedret presentasjon av UMBs KSU på weben Presentasjonen av UMBs feedback-løkke for kvalitetsutvikling ble utviklet ( ) Overordnede resultatmål for KSU ble videreutviklet ( ) Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Utdanningssamarbeidet med en rekke utdanningsinstitusjoner i regionen fortsatte med økt styrke Eksterne studieprogramsevalueringer ble gjennomført i henhold til planer og rutiner i kvalitetssikringssystemet Tilfredsheten innen de tre områdene Faglig innehold, Undervisningsmetoder og Lærertilfredshet, holder seg på samme nivå som i 2008 Økningen (på minst 16 %) i innleverte masteroppgaver i 2009 SEVU har hatt en positiv økning i antall deltakere på både etter- og videreutdanning Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte UMB har i 2009 en oppgang i vitenskaplig publisering Det arbeides med ny handlingsplan for rekruttering av kvinner for Arbeidet med å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB fikk økt styrke Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 22

30 En rekke konkrete fysiske tiltak er gjennomført og har bidratt til å forbedre det totale læringsmiljø ved UMB Det er iverksatt tiltak som ser ut til å ha gjort sosial- og helsetjenestene mer kjent UMB tilstreber så langt det er mulig å legge forholdene til rette for studenter med behov for tilrettelegging, både i studietiden og ved eksamen Det er igangsatt ulike tiltak rettet mot dyslektikere Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne og universell utforming ved UMB ble revidert i 2009, men vedtas i Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen Kurstilbudet på 400-nivå holder seg stabilt Midlene brukt til forskerskolene vil fra 2010 blir overført instituttene og øremerket PhDutdanning Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Informasjon på nettet om utveksling har blitt forbedret Antallet av UMB studenter som reiste på utveksling økte, men prosentandelen sank noe Fra Rapport og planer : Med utgangspunkt i den internasjonale strategi (Internasjonal strategi for Universitetet for miljø- og biovitenskap ), bidrar følgende aktiviteter til utvikling av den faglige virksomheten: Undervisning på engelsk gjør det mulig å rekruttere ansatte og studenter fra hele verden Gode utvekslingsavtaler gjør det mulig for studenter tidlig i karrieren å etablere internasjonalt faglig sterke nettverk Integrasjon av de utenlandske studenter på campus bidrar til etablering av internasjonalt faglig sterke nettverk Godt samarbeid med SiÅs som betyr at UMB kan garantere bolig for utvekslingsstudenter og andre Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater Det er en god utvikling i at antallet avbrutte avtaler per år går nedover. Avhandlingene fra UMB holder et tilfredsstillende internasjonalt nivå. 23

31 2.2 Videre satsningsområder og tiltak Her presenteres en sammenstilling av alle fremtidige utfordringer fra studiekvalitetsarbeidet i 2009, fordelt på de ulike kvalitetsområdene. Også viktige punkter fra 2008 som ennå ikke har blitt prioritert er med i denne oversikten. Fremtidige utfordringer for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak Å fylle rammene satt av Universitetsstyret/ Øke rekrutteringen til alle studier Øke rekrutteringen til lærerutdanningen Gjennomføre en frafallsundersøkelse Fra 2008: Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser UMB bør promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede ( grønne ) der det er aktuelt Fremtidige utfordringer for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring Å bedre samarbeidet på tvers av instituttene om emner/program 2008: Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Prosessene rundt emneevalueringer bør virke optimalt Den totale mengden evalueringer (emner, studieprogrammer, trivselsundersøkelser og mastergradsundersøkelser) bør optimaliseres Fra 2008: UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet Stimulere til økt samarbeid mellom institutter og faglærere for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsressurser 24

32 Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter Starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet Forbedre studentenes tilbud av pensumlitteratur fra SiÅs Evaluere strategien for forebygging mot plagiering Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner Fra 2007: Styrke kontakten med arbeidslivet for å øke relevansen på studiene. Styrke lærernes kompetanse på fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte PhD-studenters mulighet til å bidra i norskspråklig undervisning og synkende andel norskspråklige PhD-studenter Dimensjonering av Studentenes informasjonstorg (SiT) i forhold til det faktiske behovet (økende) Fra 2008: Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig publisering Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. Studieveiledningen avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster Fra 2007: Dokumentere hvor mange av de ansatte i undervisningsstilling som oppfyller kravet til pedagogisk kompetanse Gjenoppta arbeidet med organisering av alumni-nettverk for UMB Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene. Utarbeide en status over tid som viser utvikling av læresalers tilstand, antall saler og antall plasser. Etablere klare og tydelige rutiner for studenter som trenger tilrettelegging i studiene og eksamen. Avklare hvem som har ansvar for åpne lesesaler Lage en total romplan i forbindelse med økende studenttall, renovering, nybygg og erstatningslokaler Utarbeide rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter Utvikle tilbudet til pendlere på campus Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) Utrede og avklare hvilket kantinetilbud UMB skal ha 25

33 Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen Det kan være mange, men få kvalifiserte, søkere til PhD-stillinger Definere områder og innhold i PhD-programet som UMB tilbyr ( i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) Er ett PhD-program og det er kanskje for lite? UMB har ikke et tilfredsstillende tilbud av 400 emner Fra 2008: Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhD-utdanningen Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet Tilby doktorgradsutdanning tilpasset behovet for doktorer i næringsliv og forvaltning Fra 2007: UMBs doktorgradsprogrammer blir ikke systematisk evaluert Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Fra 2008: Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved læresteder utenfor UMB Kartlette kvaliteten på samarbeidsavtaler og lage gode rutiner for inngåelse av nye avtaler Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte Fremtidige utfordringer for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater UMB bør vurdere å innføre obligatorisk avslutning av bachelorgrad for inntak bed mastergrad for å følge opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, intensjonen om økt mobilitet mellom utdanninger og kvalitetssikting av master-opptak. UMB bør vurdere å stramme inn rutinen rundt innlevering av mastergradsoppgaver (ikke godkjenne søknader om forsinket innlevering) Fra 2008: Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i

34 3 Studiekvaliteten Kvalitetsområde 1: Inntak Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Studentprofil Fordeling etter nivå Tabell 1.1 viser antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå årene 2004, 2006, 2008 og I 2009 fortsetter økningen for antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter på lavere grad. Den store nedgangen i antallet studenter på høyere grad (profesjon/master), med 120 færre studenter registrert i 2009 enn i 2008, kan delvis forklares med en meget spesiell situasjonen på opptakskontoret i Se utypning av dette under punkt Faglig nivå ved opptak (s. 34). Tabell 1.1 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå årene 2004, 2006, 2008 og (Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2008[2] og DBH [3]) Antall førstegangsregistrerte studenter Antall registrerte studenter (høst) År Nivå lavere grad master/ profesjon lavere grad master/ profesjon Fordeling etter alder og kjønn Alder: Tabell 1.2 viser aldersfordeling av registrerte studenter årene 2006, 2008 og Fordelingen av studenter ved UMB mellom aldersgruppene er i 2009 generelt tilnærmet lik den i 2006 og Den største endringen er en økning på 3,2 % fra 2008 til 2009 i aldersgruppen år. Dette er en gruppe der UMB har hatt en økning over tid og har klart større prosentandel studenter (15,6 %) enn universitetene i snitt (5,5 %). Hovedtyngden av studentene var mellom år. UMB har i 2009 en lavere prosentandel kvinner i aldersgruppene fra 26 til 55 år enn norske universiteter totalt sett. Det samme gjaldt aldersgruppen år i Kjønn: Tabell 1.2 viser videre kjønnsfordelingen av registrerte studenter de samme årene. Andelen kvinnelige studenter totalt lå i 2009 på 56,8 %, en liten nedgang fra 57,3 % i 2008 og noe lavere enn gjennomsnittlig kvinneandel for alle universiteter samlet (58,2 %). I aldersgruppen år i 2009 ligger andelen kvinner 1,3 prosentpoeng høyere ved UMB (65,8 %) enn for landsgjennomsmittet (64,5 %). I aldersgruppen år (hovedtyngden av studenter) er i 2009 andelen kvinner 0,7 prosentpoeng lavere ved UMB (57,0 %) enn for landsgjennomsmittet (57,7 %). I aldersgruppen år ligger andelen kvinner ved UMB noe lavere enn for landsgjennomsnittet. 27

35 Tabell 1.2 Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten (Kilde: DBH [3]) Alder UMB 2006 UMB 2008 UMB 2009 Alle norske universiteter 2009 % i aldersgruppen % kvinner % i aldersgruppen % kvinner % i aldersgruppen % kvinner % i aldersgruppen % kvinner ,1 63,4 12,4 67,7 15,6 65,8 5,5 64, ,8 58,2 49,0 58,4 50,6 57,0 49,8 57, ,9 52,1 21,8 52,1 19,7 50,8 22,2 53, ,5 49,3 7,9 49,2 6,4 52,6 7,7 56, ,4 51,2 4,7 54,7 3,8 54,8 5,2 61, ,5 47,3 2,1 56,3 2,0 59,7 3,7 66, ,2 41,2 1,6 53,1 1,2 65,0 2,7 69, ,4 33,3 0,4 45,5 0,5 50,0 1,8 68, ,1 33,3 0, ,1 75,0 0,8 62, ,2 20,0 0, ,3 56,5 Over - - 0, ,06 50,0 0,2 59,0 65 Sum , , , ,2 Antall Kulturelt og geografisk mangfold Andel studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge Tabell 1.3 viser antallet utenlandske studenter i Norge og har økt totalt sett med 1,6 % fra 2008 til Økningen kan skyldes at Norge, til tross for høye levekostnader, er et relativt billig studieland siden landet ikke har store studieavgifter. Tabell 1.3 Antall utenlandske studenter i Norge (Kilde: DBH [3]) Antall studenter i Norge Utenlandske Europa studenter Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Afrika Asia Uspesifisert Utenlandske totalt Andel studenter med utenlandsk bakgrunn som prosentandel av alle studenter (%) 7,9 % 9,5% 28

36 Regional fordeling av studenter med utenlandsk statsborgerskap Tabell 1.4 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten (Kilde: DBH [3]) Alle Studenter med utenlandsbakgrunn fordelt på verdensdeler Uten- Nord- Sørlandske Europa Amerika Amerika Oseania Afrika Asia Universiteter Uspesifisert Alle Studenter NTNU ,4 UMB UiA ,5 UiB ,2 UiO ,5 UiS ,7 UiT ,2 Universiteter totalt UMB har nå omtrent lik andel studenter med utenlandsk statsborgerskap (14,0 %) som UiT (14,2 %), en større andel enn de fleste andre norske universiteter (3-9%), med unntak av UiO som har 12,5 %. Tabell 1.5 viser utviklingen av andelen studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere årene 2002, 2004, 2006, 2008 og Utviklingen viser en jevn økning frem til 2008 og så en nedgang i Tabell 1.5. Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere årene 2002, 2004, 2006, 2008 og 2009 (Kilde: :Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) År % 9 % 10 % 13 % 16 % 14 % Antall Tabell 1.6 viser regional fordeling av studenter med utenlandsk statsborgerskap ved UMBs institutter. Andelen av de utenlandske studentene som kom fra Europa ligger på 33 % i 2009, 1 prosentpoeng opp fra Fra Afrika kom 24 % og fra Asia 29 %. Det var få studenter fra Nord-Amerika, Sør- Amerika og Oseania. Andel (%) Tabell 1.6 Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten (Kilde: DBH) Alle Studenter med utenlandsbakgrunn fordelt på verdensdeler Institutt Utenlandske Nord- Sør- Uspesi- Alle Andel Europa Amerika Amerika Oseania Afrika Asia fisert studenter (%) IHA (58) (221) Noragric (148) (281)303 53,5 IKBM (53) (393)407 5,9 ILP (12) (454)472 2,8 IMT (39) (645)669 4,8 INA (45) (292) IPM (72) (351) IØR (60) (429)488 9,6 UMB totalt (487) (3066) % ,8 1,3 2,5 24,1 28,8 5,8 29

37 Tabell 1.6 viser også at prosentandelen varierer veldig mye fra institutt til institutt, med lavest andel ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) (2,8%) og høyest andel ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) (53,5 %). Det er en naturlig variasjon basert på de studietilbudene som instituttene har. Figur 1.1 viser utenlandske studenter fordelt på topp 10 nasjonaliteter. Dataene er basert på registrert statsborgerskap tidspunktet høsten gjeldende år og inkluderer ikke PhD-studenter. Det var som det har vært de siste årene, flest studenter fra Etiopia (mellom studenter) og Nepal, sistnevnte har doblet antallet studenter i 2009 (fra ca 30 til 59). Økningen i studenter fra Frankrike fra 24 i 2008 til 34 i 2009, trolig en effekt av at landet er med i et samarbeidsprosjekt mellom institusjoner som gir en felles grad i Agroecology. Ny av året er Pakistan med 19 studenter, her er det nok HECavtalen som gjør seg gjeldende. Antallet studenter fra Kina fortsetter økningen fra 14 i 2007 til 32 i (Kilde: FS Figur 1.1 Utenlandske studenter fordelt på topp 10 nasjonaliteter. Dataene er basert på registrert statsborgerskap tidspunktet høsten gjeldende år og inkluderer ikke PhD-studenter Søkning (Kilde: Opptaksrapporten [4]) Innen denne indikatoren vises til Opptaksrapporten fra UMB (ref) for utdypende informasjon, grafer og tabeller. For alle indikatorer der det vises til Opptaksrapporten vil hovedpoengene derfra gjentas under oppsummeringen i denne årsrapporten. 30

38 Nedenfor gjengis sammendraget fra Opptaksrapporten : I strategisk plan for står det følgende: Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i I 2007 hadde UMB 2937 registrerte studenter. Høsten 2008 hadde UMB 3158 registrerte studenter. For å nå målet om 3500 studenter i 2013, må UMB videreføre dagens opptaksrammer. UMB har per studenter og er på god vei mot sitt mål for Universitetsstyret vedtok i US-sak 103/2009 rammer for hvor mange nye studenter som skulle tas opp i de ulike programkategoriene ved UMB i Resultatet av årets opptak ligger opptil det styret satte som ramme. Den totale rammeoversikten for de ulike programkategoriene finnes i tabell 1.7. Dersom en fokuserer på studieprogramstudenter som i utgangspunktet er tatt opp til fulltidsprogram, så vil en se at de utgjør 1202 studenter hvor rammen er Opptaket til de 3-årige bachelorprogrammene og 5-årige masterprogrammene er tilfredsstillende, men opptaket til 2-årige masterprogram er da ikke tilfredsstillende. Enkeltemnestudenter og gjestestudenter er ikke helårstudenter slik som studieprogramstudentene er og totaltallet for UMB kan derfor bli noe misvisende. Tabell 1.7 Opptaksrammer 2009/2010 for alle de ulike programkategoriene (Kilde: Opptaksrapporten [4]) Rammer i 2009/2010 Programkategori Studenter per Møtt kategori 3-årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram* Høgere årstrinn* Kortere studieprogram (PPU, 1.årig grunnstudium og frie realfag) Enkeltemner* Utveksling* Sum Rektors pott 25 - Total ramme * Våropptaket til masterprogrammene er inkludert i møtt-tallet. Situasjonen på opptakskontoret Opptakskontoret var i en meget spesiell situasjon i Begge de faste ansatte ved det ordinære opptakskontoret var i barselpermisjon, og vikarene for disse stillingene ble ansatt for sent og fikk derfor meget liten eller ingen overlappsperiode. Dette gav dessverre flere uheldige situasjoner for opptaket 2009, som studiedirektøren beklager veldig og tar det fulle ansvaret for. Dette gjelder da spesielt i etterfyllingsfasen, hvor det ikke ble sendt ut tilstrekkelig antall tilbud før studiestart. Etterfyllingsfasen ble derfor lengre enn normalt og noen fikk tilbud sent. Da kan noen av de beste søkerne på ventelistene allerede ha takket ja til andre tilbud, og UMB måtte trolig etterfylle med svakere søkere. For et av opptakene ble det ved en feiltagelse satt en altfor lang svarfrist. Dette vanskeliggjorde etterfyllingsfasen ytterligere. 31

39 Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) 1) Økning i antall førsteprioritetssøkere UMB hadde i 2009 en økning i antall førsteprioritetssøkere på ca. 6,4 % fra 2008 (tabell 2). Det ble sendt ut nesten 140 flere tilbud, men oppmøteprosenten for disse studentene er gått ned fra 59 % i 2008 til 53 % i Den lave oppmøteprosenten kan være et resultat av den lange etterfyllingsfasen. Det er viktig at UMB tar tidlig kontakt med søkere som får tilbud for å kunne øke oppmøteprosenten og at det sendes ut tilstrekkelig antall tilbud ved første anledning for å unngå etterfylling av tilbud til etter studiestart. 2)Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene Det ble i 2009 gitt 1279 tilbud og av disse møtte 678. Rammen var på 653 og er fylt. Det er fire bachelorprogram og to 5-årig masterprogram som har under 10 studenter i år (tabell 3). Det er bachelorprogrammene i miljø og naturressurser, skogfag, akvakultur og, kjemi. Av de 5-årige masterprogrammene er det geomatikk og lærerutdanning i naturvitenskapelig fag (LUN) som har under 10 studenter. 3) Studieprogram med venteliste Ideelt sett burde alle studieprogram på UMB ha venteliste. Det er ikke tilfellet. Det er likevel positivt at det er 3 flere studieprogram har som har venteliste etter hovedopptaket i Det er nå 15 studieprogram med venteliste mot 12 i Det er likevel ikke tilfredsstillende at mange program ikke har klart å fylle den rammen Universitetsstyret satte. 4) Antall førsteprioritetssøkere ( ) 17 studieprogram hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 15 i av disse var blant de 5-årige masterprogrammene. Det var bachelorprogrammet i kjemi som hadde størst økning, fra 2 førsteprioritetssøkere i 2008 til 12 i 2009 (tabell 6). I tillegg har flere av de stabile studieprogrammene, som bachelorprogrammene i utviklingsstudier, økonomi og administrasjon og bioteknologi fortsatt en økning i antall første-prioritetssøkere fra Det er likevel ikke bra at et betydelig antall program har en nedgang i første-prioritetssøkere 5) Hvor kommer studentene fra, hvilken alder har de, og hvordan er kjønnsfordelingen? Det var totalt 372 kvinner og 274 menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. Figur 1 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket. 54,6 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. 2-årige masterprogrammene og høyere årstrinn, høst- og våropptak Rammen for 2-årige norske masterprogram var 337. Høyere årstrinn til de 5-årige masterne er ikke inkludert i denne rammen. Høst- og våropptaket til de 2-årige masterne gav til sammen 279 studenter. For høstopptaket var det også en lang etterfyllingsfase og UMB mistet trolig flere potensielle studenter med bakgrunn i dette. Våropptaket bidro til å fylle noen ledige studieplasser. Dette opptaket har et stort potensial og burde vært utnyttet bedre til rekruttering av nye studenter. I 2008 tok vi opp 27 studenter og i studenter og i studenter. Våropptaket tiltrekker få studenter og det bør vurderes om våropptaket er et tilbud UMB skal fortsette med. I så fall må det legge større ressurser i å markedsføre dette tilbudet, da det trolig er få eksterne potensielle søkere som er klar over at muligheten finnes. 32

40 Engelske masteropptaket Den totale rammen for engelske masterprogram er 130, da rammene for Plant Science, Computational Biology, Sustainable Water and Sanitation, Health and Development og Economics er inkludert i rammene til norske masterprogram. Møtt-tallet for internasjonale og norske studenter er totalt på 153. Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt. Praktisk pedagogisk utdanning Det er med undring studiedirektøren registrerer at dette programmet ikke fyller rammen. Det på tross av at søkere til dette programmet tas opp før hovedopptak, dvs. før de ev. får tilbud fra andre institusjoner. UMB har i 2009 fått 10 nye fullfinansierte studieplasser til praktisk pedagogisk utdanning. Med det nasjonalt uttalte behov for kvalifiserte lektorer på UMBs fagområder, må UMB, gjennom enda mer systematiske rekrutteringstiltak, sørge for bedre søkning til dette programmet. Privatister og opptak til enkeltemner på UMB Rammen for enkeltemner var på 30. Det er gitt tilbud til et betydelig større antall enkeltemnestudenter enn den rammen Universitetstyret satte. Det skyldes stor søkning, og det faktum at UMB i 2009 har hatt ledig kapasitet fordi rammen på andre program ikke er fylt. Opptak til enkeltemner gir positivt renommé for UMB blant søkere og bidrar til å fylle ledig kapasitet på emner. Tiltak for økt søkning til studier med realfagskrav (ny) (Kilde: Rapport og planer [5]) UMB har et stort og målrettet fokus på, og setter inn tiltak for, å øke søkningen til studier med realfagskrav. Eksempler på tiltak i 2009: - Forskerfabrikken i naturfagene for elever i klasse - Skoletjenesten hvor klasser inviteres til UMB og representanter fra UMB besøker skolene - Ungforsk et samarbeid med Akershus og Østfold fylkeskommuner som trakk 3000 elever over to dager (det er første gang Østfold var viet en egen dag) - Forskningsdagene - Realfag i regionen (prosjekt ved Høgskolen i Østfold hvor også UMB deltar) - Det arbeides med etablering av et senter for forskningsformidling innen miljø, biovitenskap og bioproduksjon ( Liv Levende ), som skal synliggjøre realfag, forskerrollen og UMBs fagområder. - Innenfor fylkeskommunen ses det på et samarbeid som tar for seg hele skoleløpet, inkludert realfagene. - Enkelte spesielt motiverte elever fra videregående skole, har fått anledning til å følge undervisningen i grunnemner innenfor realfag (fortrinnsvis i matematikk og kjemi), for deretter å avlegge eksamen. - Ettårig grunnstudium for studenter som ikke fyller særkrav ved opptak - Oppsøkende virksomhet overfor ungdomsskoler i Oslo og Akershusregionen. - Motivasjons- og informasjonsseminarer for karriereveiledere i ungdoms- og videregående skole med vekt på realfagsutdanning ved UMB. I 2009 var dette tilbudet rettet mot karriereveilederne fra Buskerud og Telemark. UMB vil fortsette dette arbeidet med andre fylker/regioner i

41 Geografisk fordeling ved opptak Innen denne indikatoren vises til Opptaksrapporten fra UMB (ref) for utdypende informasjon, grafer og tabeller. Totalt antall semesterregistrerte studenter Per høsten 2009 hadde UMB 3267 registrerte studenter Faglig nivå ved opptak Konkurransepoeng, snitt i NOM-opptaket Tabell 1.7 viser maks, minimum og snitt konkurransepoengsummer for møtt-studentene ved de ulike studieprogrammene. Nedgangen i snitt-nivået for konkurransepoeng for UMB totalt sett fra 53,6 poeng i 2008 til 49,2 poeng i 2009 kan delvis forklares med en meget spesiell situasjonen på opptakskontoret i Begge de faste ansatte ved det ordinære opptakskontoret var i barselpermisjon, og vikarene for disse stillingene ble ansatt for sent og fikk derfor meget liten eller ingen overlappsperiode. Dette gav dessverre flere uheldige situasjoner for opptaket 2009, som studiedirektøren beklager veldig og tar det fulle ansvaret for. Dette gjelder da spesielt i etterfyllingsfasen, som ble lengre enn normalt og noen fikk tilbud sent. Da kan noen av de beste søkerne på ventelistene allerede ha takket ja til andre tilbud, og UMB måtte trolig etterfylle med svakere søkere. De 3 studieprogrammene med høyest snitt er de 5-årige masterprogrammene i landskapsarkitektur, miljøfysikk og fornybar energi samt industriell økonomi. Studieprogrammene med lavest snitt er bachelorprogrammene i økonomi og administrasjon og samfunnsøkonomi og det 5-årige masterprogrammet i eiendomsfag. Disse studiene hadde likevel ventelister. Antall realkompetansesøkere(kilde:sa/ Opptakskontoret) 2005: : : : 30 (7 tilbud, 6 takket ja) 2009: 64 søkere har krysset av på skjema. Av disse ble det gitt 7 tilbud der 6 takket ja. UMB ser nå ut til å få flere og fler realkompetansesøkere, og i 2009 var det igjen en dobling av antallet realkompetansesøkere. Opptakskontoret rapporterer at en god del av søkerne krysser av feil på skjema og ikke er reelle søkere. En god del andre sender aldri dokumentasjonen på sin realkompetanse til UMB. Andre kan være kvalifiserte via sin realkompetanse, men når ikke opp i konkurransen for å komme inn eller får tilbud på studier de har prioritert høyere. Opptak via realkompetanse er ikke en enklere vei til opptak ved UMB siden realfagskravet må dokumenteres. 34

42 Tabell 1.8 Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og Opptaksrapporten [4]) Studieprogram Snitt i Snitt i Snitt i Snitt i årig grunnstudium 48,0 56,9 55,6 53,2 Frie realfag 54,4 56,5 57,2 55,0 Master Kjemi - 58,6 53,5 48,9 Landskapsarkitektur 56,9 58,0 57,9 54,1 Miljøfysikk og fornybar energi 52,8 57,8 59,0 55,4 Fornybar energi ,1 49,3 Byggeteknikk og arkitektur 56,1 57,5 56,9 52,7 Vann- og miljøteknikk 51,7 57,4 51,7 48,7 Maskin, prosess og produktutvikling 51,0 50,3 50,9 48,1 Industriell økonomi 54,3 55,2 56,2 53,3 Geomatikk, master * 49,2 61,0 48,3 LUN 55,4 54,7 52,6 49,3 By- og regionplanlegging (tidl. Arealplanlegging) 51,6 51,9 51,0 47,0 Eiendomsfag 48,3 46,2 45,3 42,0 Bachelor Skogfag (tidl. Skog, miljø og industri) 64,2 57,3 56,7 46,0 Biologi - 57,1 52,7 48,4 Kjemi og bioteknologi - 54,5 57,4 52,8 Matematiske realfag - 54,3 54,8 - Plantevitenskap 53,7 54,2 58,0 49,0 Økonomi og administrasjon 50,3 53,9 50,5 46,4 Akvakultur 48,3 53,6 51,2 47,1 Økologi og naturforvaltning 56,1 52,9 52,5 48,0 Miljø- og naturressurser 56,8 52,8 53,2 49,0 Bioteknologi 52,9 52,5 51,2 49,7 Matvitenskap 53,0 52,3 50,6 47,0 Utviklingsstudier 48,5 51,6 49,4 46,8 Husdyrvitenskap (tidl. Husdyrfag) 52,6 51,6 52,7 49,2 Landskapsingeniør 50,7 51,0 51,5 47,3 Geomatikk, bachelor 40,3 49,4 51,7 48,2 Samfunnsøkonomi (tidl. ØR) 48,7 47,5 51,4 45,1 Energi og miljøfysikk ,9 Snitt for alle studieprogram ved UMB 52,4 53,7 53,6 49,2 35

43 3.1.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Følgende punkter har fremkommet gjennom Opptaksrapporten : Positive tendenser/oppnådd resultater: Antall studieprogram som har færre studenter enn 10 % av rammen sin har blitt redusert Totalt sett en litenøkning i antall førsteprioritetssøkere Tre flere studieprogram har venteliste etter hovedopptaket Rammene på høyere årstrinn på teknologistudiene er meget tilfredsstillende fylt Fremtidige utfordringer: Å fylle rammene satt av Universitetsstyret/ Øke rekrutteringen til alle studier Øke rekrutteringen til lærerutdanningen Gjennomføre en frafallsundersøkelse Fra 2008: Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser UMB bør promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede ( grønne ) der det er aktuelt 36

44 3.2 Kvalitetsområde 2: Styring Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Strategier og planer for kvalitet UMBs mål og strategiske planer for studiekvalitet UMBs kvalitetsmål for utdanningsvirksomheten inngår i: - Strategisk plan (ble også gjeldende 2009) - Utdanningsstrategi for UMB Internasjonal strategi for UMB Strategi for studentlivet på UMB UMB Rapport og planer Universitets styre vedtok i 2009 en ny strategi for UMB perioden I forhold til utdanning videreføres og styrkes hovedmålene fra forrige strategiperiode. Det legges opp til en organisk utvikling av utdanningsaktivitetene ved universitetet (Kilde: Rapport og planer [6]): Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen. For å opprettholde kvaliteten på utdanningen og sikre muligheter for nye studietilbud skal UMB sikre bedre utnyttelse av undervisningskapasiteten, utvikle bedre koordinering av emnetilbudene mellom instituttene, forbedre de administrative rutinene og øke satsingen på nye undervisningsformer og nytt faginnhold. Etiske retningslinjer (ny)(kilde: Rapport og planer og [6]) UMB har utarbeidet etiske retningslinjer i Dette dokumentet er resultat av en bredt anlagt prosess i organisasjonen og beskriver en rekke prinsipper og verdier som må være sentrale i en etisk refleksjon. På et overordnet nivå er disse knyttet til: forskning og forskningsetikk arbeids- og læringsmiljø forvaltning og forretning Etiske retningslinjer og verdigrunnlag handler om hvordan UMB skal fremstå og håndtere relasjonene til samfunnet, politikere og myndigheter, studenter, samarbeidsparter og potensielle allianser nasjonalt og internasjonalt. En stor oppgave framover vil være å implementere disse retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse (Rapport og planer ). Det er utarbeidet rutine for behandling av intern varsling av kritikkverdige forhold ved UMB og rutine for behandling av saker knyttet til vitenskapelig uredelighet (behandlet av universitetsstyret den ). Gjenstående arbeid knyttet til dette er tilrettelegging på nettet samt implemen-tering i forhold til ansatte Belønning av kvalitet UMBs priser for kvalitet eller kvalitetsarbeid Utdanningsprisen blir utdelt annet hvert år og ble i 2009 utdelt til ti fagmiljøer ved IKBM: 37

45 Til STAT100 og kunnskapsløftet i statistikk, der førsteamanuensis Trygve Almøy, amanuensis Ellen Sandberg og post doc. Guri Feten står bak. Og til prosjektet Kjemi som støttefag, der professor Morten Sørlie og professor Yngve Stenstrøm har stått på for å øke forståelsen og redusere strykprosenten innen vanskelige fagemner. Begge fagmiljøene som nå deler utdanningsprisen har arbeidet aktivt med pedagogikken for å få økt læring i vanskelige og viktige emner. I begrunnelsen har bedømmelseskomiteen lagt vekt på at tiltakene har økt kvaliteten på undervisningen. Resultatet har blitt bedre karakterer og lavere strykprosent blant studentene. Masteroppgaveprisen 2008 ble tildelt Ole Lislebø fra Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) for oppgaven " Agricultural Commodities as Energy Carriers: Price Relationships Between Energy and Agricultural Commodities. på 30 studiepoeng. Prisbeløpet var 10000,- NOK. Ole Lislebø har hatt førsteamanuensis Olvar Bergland som hovedveileder. For utfyllende kommentarer, se Appendix 2a) side 100. Som en del av arbeidet med å heve studiekvalitet ved UMB, er det nedsatt en komité av Studenttinget som kårer semesterets beste foreleser. Komiteen for semesterets beste foreleser har i vurderingen av kandidater lagt vekt på blant annet formidlingsevne, progresjon i emnet, kommunikasjon med studentene og evnen til å sette faget i et helhetlig perspektiv. For utfyllende kommentarer, se Appendix 2b) side 101. Våren 2009 I vår har det kommet inn 180 nominasjoner fordelt på 60 ulike emner ved UMB. Vinneren av semesterets beste foreleser våren 2009 var Lars Samuelsen som underviser i FYS100 Høsten 2009 I høst har det kommet inn 195 nominasjoner til semesterets beste foreleser fordelt på 66 ulike emner ved UMB, fordelt på 61 forelesere. "Steinar Taubøll viser et enormt engasjement for sitt fagfelt, dette smitter over på studentene som tar hans fag. I hans timer er humor et av de viktigste virkemidlene, og selvironien er høy. Dette fører til at hele salens oppmerksomhet er rettet mot han. Teknologiske virkemidler blir brukt på en god måte, uten at det virker forstyrrende for undervisningen. Steinar Taubøll fronter også "Lovkasting" noe som alle studentene får prøve når det er tid og været tillater det. I tillegg er Steinar Taubøll til enhver tid på samme nivå som sine studenter når han foreleser, og han tar seg god tid til alle spørsmål som måtte dukke opp." Insentiver for kvalitet i budsjetteringssystem Budsjetteringsmodellen er basert på produksjon av antall studiepoeng og antall publikasjoner. Strategiske midler Instituttene får hvert år tildelt midler til strategiske satsinger. Instituttene redegjør for hva de har brukt disse midlene til ved den årlige styringsdialogen med ledelsen. UMBs strategiske satsninger i 2009 er ikke gjengitt i årets rapport, men informasjon rundt dette finnes i økonomiavdelingen Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse Vektlegging av undervisning i tilsetting og forfremmelse UMB har ikke et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid. Ved ansettelser vurderes vedkommendes kvalifikasjoner opp mot utlysningsteksten. 38

46 Styringssystemer for kvalitetssikring Integrering av studiekvalitet i styringssløyfa UMBs styringssløyfe er det viktigste verktøyet i utviklingen av utdanning, forskning og formidling ved institusjonen. Styringssløyfen viser hvilke av UMBs dokumenter og aktiviteter som inngår i en årlig syklus for arbeid med å tildele ressurser og utarbeide årlige handlingsplaner for virksomheten. Figur 2.1 viser en illustrasjon av styringssløyfa ved UMB. Figur 2.1 UMBs styringssløyfe der årets ulike planer, rapporter og dialogprosesser inngår. Styringsbegivenhetene for ett år går over flere år, for 2010 startet arbeidet opp i 2008 og ender opp i UMBs feedback-løkke for kvalitetsutvikling (ny) I figur 2.2 nedenfor vises sammenhengene innen KSU. Sentrale elementer er besluttende organer, ulike prosesser, dokumenter og aktører, samt hvordan informasjonsflyten er i systemet. Disse elementene danner en feedback-løkke for kvalitetsutvikling. Følgende deler av styringssløyfa har studiekvalitet integrert: Instituttenes årsrapporter 2009, instituttenes årsplaner 2009, styringsdialoger med instituttene 2009 (se spørsmålene i appendix 2c s. 101) og UMBs årsplan og årsrapport. Andre enheters årsrapporter og årsplaner er ikke kartlagt. 39

47 Figur 2.2 Med utgangspunkt i UMBs strategi danner sentrale elementer innen KSU en feedback-løkke for kvalitetsutvikling. Nye tiltak med tilhørende resultater utvikles gjennom ulike prosesser og dokumenter, innspill og beslutninger, og resulterer i korrigerte tiltak. Oppfølging av årsrapport om studiekvalitet Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2008 er beskrevet i del 1 i denne rapporten. 40

48 Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) Godkjenningsstatus for KSU UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) ble godkjent av NOKUT Høsten 2009 startet UMB sine forberedelser til NOKUTs nye evaluering av vårt KSU (2. syklus). Overordnede resultatmål for KSU (ny) UMB skal gjennom KSU arbeidet oppnå at det: legges til rette for demokratiske og gjennomsiktige beslutningsprosesser legges til rette for økt kvalitet, effektivitet, miljøfokus og tidsaktualitet i studiene til en hver tid har oppdaterte arbeidsbeskrivelser og rutiner på utdanningsområdet er gode rutiner for å fange opp, behandle, og følges opp avvik legges til rette for god informasjon om studiekvalitetsarbeid i hele organisasjonen utarbeides Årsrapport om studiekvalitet Implementeringsgrad Implementeringsgrad ble ikke beregnet for NOKUTs sluttrapport fra evalueringen av UMBs KSU inneholder vurderinger rundt implementeringsgrad og vil eventuelt bli rapportert i neste års rapport. Videreutvikling av KSU I 2009 ble oppdatering av studiekvalitetssikringssidene på weben prioritert. Arbeidet pågikk noe inn i 2010 som en del av forberedelsene til NOKUTs evaluering av vårt KSU (fra februar til april 2010). Studiekvalitetssikring på UMB-weben presenteres nå med følgende hovedtemaer (undertemaer gitt i parentes): - UMBs KSU (Om systemet, Studentmedvirkning, Rapporter, Definisjoner, Dokumentregister, KSU aktivitetsoversikt, Historikk) - NOKUT evaluerer KSU våren 2010 (Rammer og kriterier) - Evalueringer UMB (Emneevalueringer, Kandidatundersøkelse, Trivselsundersøkelsen. Mastergradsundersøkelsen, Info om QuestBack, QuestBack stud.konto) - Studiekvalitetsrapporten (Årsrapport 2008 inkl. underoppslag, Årsrapport 2007, Tidligere studiekvalitetsrapporter - Andre temaer og aktiviteter (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Plagiering) - UMBs Rapporter og planer Websidene i sin helhet er å finne her: 2009s Årsrapport om studiekvalitet følger malen fra rapporten ble gjort mindre repeterende og mer analytisk, det sistnevnte er noe NOKUT oppfordrer rapportene til å være. Det er i rapporten gjort noen mindre strukturelle endringer, et eksempel er at UMBs overordnede resultat fra emneevalueringene presenteres som en egen del av Kvalitetsområde 3 Utdanningstilbudet. Studienemnda vedtok i 2009 at det skulle gjennomføres en revisjon av Årsrapport om studiekvalitet. Dette arbeidet er ikke gjennom siden UMB vinteren og våren 2010 ble evaluert av NOKUT. I denne evalueringen ble NOKUT spesielt bedt om å komme med sine vurderinger av rapportens form og innhold under sin evaluering av KSU, noe de også har gjort i sin sluttrapport. UMB vil vurdere komiteens forslag i sin videreutvikling av rapportering, analyse og resultatformidling innen KSU. UMB er også oppmerksom på NOKUTs reviderte Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolerskvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten,vedtatt av NOKUTs styre 17. desember

49 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet Grad av studentmedvirkning Foruten den daglige og uformelle kontakten mellom student og lærer/veileder, har UMB følgende faste kanaler for studentmedvirkning: - Toppmøtet med ledelsen hver måned - Representasjon i alle formelle organer/utvalg - Leder av studentstyret deltar på rektors ukentlige møte med instituttlederne - Ukentlige møter mellom studiedirektør og nestleder i Studentstyret - Forum for Doctoral students at UMB (FODOS - Doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon ) har møter med ledelsen to ganger i året - Studentene deltar på prorektors møte med UU-lederne - Studentene deltar på Forum for studiesaker (månedlige møter mellom Studieavdelingen og studieadministrasjonen på instituttene) - FODOS deltar på Forum for PhD-saker (møter 4-5 ganger i året mellom Studieavdelingen og PhD-kontaktpersoner på instituttene) Det anses at studentene har stor grad av medvirkning Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet Grad av ekstern medvirkning Foruten den uformelle kontakten mellom universitetets ansatte og eksterne aktører, har UMB følgende faste kanaler for ekstern medvirkning: - Sensorordningen (eksterne sensorer) - Eksterne programevalueringer (se punkt ): Den eksterne evalueringskomiteen er på UMB en uke. Én hel dag settes av til konferanse med et brukerpanel. Brukerpanelet består av representanter fra den relevante næring. Tema for konferansen er UMB-kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til arbeidslivet og studieprogrammenes relevans i lys av ulike samfunnsbehov Styringsinformasjonssystem Status på styringsinformasjonssystem og støttesystemer (Kilder: SA, ØA, POA, Dokumenttjenesten, DSA) Følgende sentrale styringsinformasjonssystemer er innført ved UMB de siste årene: Felles studentsystem (FS): Database for registrering og oppfølging av studenter (1997) ephorte: Elektronisk saksbehandling og arkivsystem (2003) Agresso: Elektronisk system for økonomi og reiseregninger (1994). Mange og nye fasiliteter tatt i bruk etter hvert. Paga: Lønns- og personaldatasystem (2004). I 2009 tas i bruk web-portal på Paga. Lydia: System for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommer og bygninger (1997) Følgende viktige støttesystemer er innført ved UMB de siste årene: Questback: online system for evalueringer og oppfølging av respondenter (2004) TimeEdit: Nytt timeplansystem innført i Fronter: Læringsplatform (for alle i 2006) 42

50 3.2.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Positive tendenser/oppnådde resultater Forbedret presentasjon av UMBs KSU på weben Presentasjonen av UMBs feedback-løkke for kvalitetsutvikling ble utviklet ( ) Overordnede resultatmål for KSU ble videreutviklet ( ) Fremtidige utfordringer Å bedre samarbeidet på tvers av instituttene om emner/program 2008: Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid 43

51 3.3 Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Forskrifter Status på forskriftene (Kilder: SA) Enkelte av UMBs forskrifter på området utdanning har i 2009 vært gjenstand for justeringer, både i tråd med interne innspill og ønsker, samt som en oppfølging av overordnede føringer. Endringene er som følger: UMBs studieforskrift med tilhørende utfyllende bestemmelser Instituttene oppretter og nedlegger emner etter nærmere regler fastsatt av studienemnda. Vedtatt av rektor på fullmakt Studieretten til det studieprogram studenten er tatt opp ved termineres når studenten er 60 studiepoeng etter normert studieprogresjon. Vedtatt av rektor på fullmakt Utfyllende bestemmelser til forskriftens ordlyd på dette punktet ble vedtatt av studienemnda En presisering av hvordan eventuelle endringer i emnebeskrivelsen i løpet av studieåret skal håndteres ble vedtatt av studienemnda En justering i normtallene for tid til gradsoppgaveveiledning ble vedtatt av studienemnda UMBs eksamensforskrift med tilhørende utfyllende bestemmelser Under forskriftens omtale av særordninger ved eksamen ble ordlyden alvorlig funksjonshemming tatt ut. Dette ut fra det faktum at behov for særordninger også kan skyldes andre aktuelle årsaker, og at et ev. behov må kunne dokumenteres fra lege eller annen relevant sakkyndig. Vedtak fattet av rektor på fullmakt Utfyllende bestemmelser til forskriftens ordlyd på dette punktet ble vedtatt av studienemnda Alle emner på 400-nivå som gis ved UMB skal bedømmes med bestått ikke bestått. Vedtatt av rektor på fullmakt For bacheloroppgaver (15 studiepoeng) er sensurfristen 3 uker (15 arbeidsdager). Vedtatt av rektor på fullmakt Sensur som følge av klage skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. Fvl. 11a. Dersom klagen ikke behandles innen en måned etter klagefristens utløp, skal det sendes ut et foreløpig svar der det gjøres rede for årsaken til at klagen ikke kan behandles tidligere, og dersom det er mulig, angis når man regner med å få klagen behandlet. Vedtatt av rektor på fullmakt Aktuelle prøveformer for selvstendig arbeid ble utdypet: selvstendig arbeid, eksempelvis semesteroppgave, hjemmeeksamen og lignende (inklusiv fremlegging). Vedtak fattet av studienemnda Er det flere enn 50 eksaminander ved avsluttende skriftlig prøve, er det tilstrekkelig at ekstern sensor evaluerer 50 besvarelser. Et uttrekk av besvarelsene for ekstern sensur, skal tjene som kalibrering for den totale sensuren i emnet. Sistnevnte setning ble vedtatt av studienemnda Hjelpemiddelkodene til skriftlige eksamener og prøver ble tatt opp til behandling og enkelte justeringer ble vedtatt av studienemnda Dersom det er krav til at eksamen i et engelskspråklig emne kun kan besvares på engelsk, skal dette framgå av emnebeskrivelsen. Eventuelle søknader om unntak fra kravet, stiles til og 44

52 avgjøres av emneansvarlig institutt. Slike søknader må sendes i begynnelsen av aktuelt semester, og avgjørelsen skal foreligge før dato for oppmelding til eksamen. Vedtatt av studienemnda Ved bytte av sensor som følge av uforutsett forfall, regnes sensurfristen fra det tidspunkt klagen er oversendt den nye sensoren. Vedtatt av rektor på fullmakt Sensor stiller kandidaten mer spesifikke spørsmål til deler av gradsoppgaven for å kunne kartlegge studentens vurderingsevne, forståelse, egeninnsats og selvstendighet. Veileder har her anledning til å komme med utfyllende kommentarer. Det gis ikke separat karakter for denne diskusjonen. Diskusjonen kan være justerende på den endelige karakteren på oppgaven. Det er den endelige karakteren som gjøres kjent for kandidaten og som kommer frem på karakterutskriften. Vedtatt av studienemnda Studenter som ønsker å innhente begrunnelse for karakteren må innhente denne innen klagefristens utløp. Vedtatt av studienemnda Ved klage på karakter på masteroppgaven bedømmes den innleverte oppgaven på nytt av nye sensorer. Dersom ny sensur av den skriftlige oppgaven fører til endret karakter, gjennomføres en ny muntlig diskusjon av oppgaven. Vedtatt av studienemnda Ordlyden: Sensurfristen på 6 uker (3 uker for bacheloroppgaven) regnes fra ovennevnte innleveringsfrister, ble vedtatt av studienemnda Gradsoppgaven skal som en hovedregel leveres inn i 3-tre-trykte og innbundne eksemplarer, og i en elektronisk versjon i pdf-format for arkivering. Hvis ikke annet er avtalt, vil pdfformatet kun være tilgjengelig for bibliotekpersonalet. Vedtatt av studienemnda Midlertidig tilleggsforskrift om eksamen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Som en følge av svineinfluensaepidemien høsten 2009, vedtok rektor på fullmakt den ovennevnte midlertidige forskrift. I forskriften ble det henstilt til at alle institutter skulle behandle syke studenter med stor grad av fleksibilitet når det gjelder obligatoriske aktiviteter som man mister fordi en følger nasjonale råd for å hindre spredning av svineinfluensa Studenter som skulle opp til eksamen, ble bedt om å følge med på eksamensinformasjonen fra instituttene. De ordinære reglene for sykefravær fra obligatorisk undervisning og fra eksamen var inntil videre gjeldende med følgende unntak: Det gis muligheter til å utvide sensurfristen med inntil 2 uker. I helt spesielle tilfeller kan sensurfristen ytterligere utvides. Legeattest må fremlegges i begge tilfeller. Fristen for å levere legeerklæring er utvidet fra 5 dager etter eksamen til 8 dager etter eksamen. Revidert PhD-forskrift og Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved UMB Universitetsstyret vedtok revidert forskrift for graden philosophiae (PhD) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) med utfyllende bestemmelser. Samme dato vedtok styret også Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). 45

53 Utdanningssamarbeidet Status på utdanningssamarbeidet (Kilder: SA) UMB samarbeider tett med en rekke andre institusjoner, blant annet gjennom ulike allianser. Målsetningen med de ulike samarbeidene er blant annet å sikre fremtidig rekruttering. Samarbeidsavtaler om utdanning gjør studietilbudet ved UMB mer attraktivt for studentene med tanke på fleksibilitet og økte muligheter for individuell tilpasning. Det er viktig å dra nytte av ressurser ved andre læresteder slik at tilbudet blir best mulig for studentene. Avtaler om utdanningssamarbeid kan også bidra til å gjøre UMB bedre kjent for potensielle søkere. Samarbeidet innenfor Oslofjordalliansen (OFA) startet i desember 2007 og er et strategisk utdanningssamarbeid mellom UMB, Høgskolen i Buskerud (HiBU), Høgskolen i Vestfold (HVE) og Høgskolen i Østfold (HiØ). Intensjonen er å styrke rekruttering, forskning og muligheter for samfunnsoppdrag for institusjonene i en stor region. Første satsningsområde var ingeniørutdannelse på bachelor- og masternivå ( Teknologipiloten ). I 2009 har dette arbeidet blitt videreført noe som har førte til økt søking til teknologi- og ingeniørutdanningene ved de involverte lærestedene. Ved UMB utgjorde dette en økning på 28% (primærsøkere). Oslofjordalliansens andre pilot ble startet opp høsten 2009 Lærerutdanningspiloten. Målet med denne piloten er å etablere et felles utdanningsprogram for grunnskolelærere innenfor alliansen. UMB vil i utgangspunktet ha fokus på lærerutdanning for grunnopplæringen fra trinn gjennom praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og lektorutdanning i realfag. Andre fagområder som denne alliansen konsentrerer seg om er: helse og miljø, økonomiske fag, samfunnsfag, informasjonsteknologi, fremmedspråk og næringsutvikling. Universitetsalliansen Oslo mellom UMB, Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiA) fra 2007 er en samarbeidsavtale for styrking og profilering av hovedstadsområdet som forsknings- og utdanningsregion. Alliansen skal samordne sine synspunkter og opptre koordinert overfor statlig og kommunal sektor og privat næringsliv i regionen. Det er også et samarbeid om lærerutdanning og forskningsstrategiske saker. 2-årig master i Folkehelsevitenskap er et samarbeid mellom UMB og HiO. Sentrale samarbeidspartnere ved HiO er Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleieutdanning, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. UMB og HiO samarbeider om undervisningen. Foreløpig får kandidatene vitnemål fra UMB, men på sikt vurderes tildeling av en felles grad Studieprogrammer UMBs tilbud av studieprogrammer Tabell 3.1 viser antall studieprogrammer ved UMB fra studieåret til studieåret Antall norske bachelorprogrammer har økt; i var antallet 15, og for er antallet 16. UMB tilbyr ett bachelorprogram på engelsk. Antallet 2-årige norske masterprogram har ligget mellom de siste årene, og i 2009 var antallet 20. Antallet 2-årige engelske masterprogram har gått ned i 2009 til 11, det samme som i UMB tilbyr 12 5-årige mastere, inkludert 7 retninger innen Teknologi (siv.ing.). Andre programmer som tilbys er Frie realfag, PPU (Praktisk pedagogisk utdanning) og 1-årig grunnstudium. Det totale antallet studieprogrammer ved UMB økt noe hvert år, fra 53 i 2006 til 64 i 2010 (tabell 3.1). 46

54 Tabell 3.1 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret (Kilde: Studiehåndboka 2009/2010 [7] og SA) Bachelor / 17 (norsk) Bachelor (engelsk) 2-årig master (norsk) 2-årig master (engelsk) 5-årig master Andre programmer Totalt Tabell 3.2 viser klage på sensur ved UMB i perioden Antallet klager har vært stigende siden 2006 og økte i 2009 kraftig, fra 224 i 2008 til 351 i 2009 (56,7 %). Andelen som i 2009 har fått bedre karakter er ca 17 %, noe lavere enn tidligere år ( %). Andelen som får dårligere karakter har de siste tre årene ligget på 5-6 %. Det er større variasjoner i andelen av de som forblir uendret eller ikke angis. Økningen i antall klager er stor, dette fører tim mye ekstra arbeid for sensorer. Det bør undersøkes nærmere hva økningen i antallet klager kan komme av for å se om det kan være en systematisk årsak. Tabell 3.2 Klage på sensur ved UMB (Kilde: FS) Antall klager på sensur Til gunst (bedre karakter) Til ugunst (dårligere karakter) eller avvist Uendret Ikke angitt Eksterne programevalueringer UMBs studieprogrammer har siden 2003 gjennomgått ekstern evaluering med jevne mellomrom i 5- årig syklus. Alle studieprogram har per 2009 ennå ikke vært gjennom en slik evaluering. En internasjonal, ekstern komité evaluerer programmene, og resultatene brukes videre i instituttenes og UMBs kvalitetsarbeid. Mer informasjon om hver enkelt evaluering finnes i rapportene fra de eksterne evalueringskomiteene. Oppfølgingsplaner for evalueringen av Master i Landskapsarkitektur i 2009 er å finne i Appendix, tabellene A1 (s. 104). Oppfølgingsplaner for evalueringen av For Bachelor og Master i Akvakultur samt Master i Feed Manufacturing Technology er å finne i Appendix, tabellene A2 (s. 107) Oppfølging av programevalueringer fra 2008 Universitetsstyret tok til orientering oppfølgingsplaner de to ovenfor nevnte studieprogrammer helt i begynnelsen av Oppfløgingsplanene ble behandlet og godkjent i Studienemnda i 2009: - For Master i Landskapsarkitektur i SN-sak 46/ For Bachelor og Master i Akvakultur samt Master i Feed Manufacturing Technology i SN-sak 51/2009. Vedtak: US 10/2010 ( ) 47

55 Vedtak: 1. Universitetsstyret tar Institutt for landskapsplanlegging (ILP) sin plan for oppfølging av ekstern programevaluering av studieprogrammet Master i landskapsarkitektur i til orientering 2. Universitetsstyret tar Institutt for husdyr- og akvakultur (IHA) sin plan for oppfølging av ekstern programevaluering i 2007 til orientering Studentenes evaluering av studieprogram Studentene gir løpende tilbakemeldinger i Undervisningsutvalgene ved instituttene. Studentene deltar også i eksterne programevalueringer (se punktet over) gjennom møter med den eksterne evalueringskomiteen. Bortsett fra under programevalueringene, innhenter ikke UMB systematiske tilbakemeldinger fra studentene på studieprogrammer. Kandidatene sitter på mye kunnskap og erfaring, og UMB kan få betydelig tilgang på informasjon ved å innføre intervjuer av kandidatene etter endt studieløp. I 2009 ble det startet forberedende arbeid til en kandidatundersøkelse; en spørreundersøkelse rettet mot alle kandidater fortsatt bosatt i Norge fra perioden , for å se om utdanningen svarer til kompetansekrav i arbeidslivet. Undersøkelsen vil gjennomføres i Eksterne programevalueringer har vist seg å være en meget god investering i studiekvalitet. Evalueringene har gitt mange gode innspill til utviklingsarbeidet ved instituttene. De har vist at studieprogrammene har mange gode kvaliteter. Evalueringene har også avdekket viktige forbedringsområder som UMB kan ta tak i de nærmeste årene. Det ble i 2009 gjennomført en evaluering av alle eksterne evalueringer som er gjennomført i perioden (SN-sak. 52/2009). Studiememnda vedtok en rekke punkter for å forbedre ordningen med eksterne studieprogrammsevalueringer: Vedtak: Studienemnda tilrår at Universitetsstyret vedtar som følger (US-vedtak 178/2009): 1. Dagens evalueringsordning beholder i stor grad sin nåværende form, med følgende justeringer i tråd med innspillene fra instituttene: a) For å bedre evalueringskomiteens forkunnskaper, vil Studieavdelingen sende mer bakgrunnsmateriale, spesielt om studieprogrammene, til komitémedlemmene i forkant av evalueringen. b) For å effektivisere bruken av de eksterne evalueringskonsulentene, vil medlemmene av evalueringskomiteen gjennomføre intervjuer parallelt framfor at alle blir gjennomført av komiteen samlet. c) For å bedre informasjonen om studieprogrammenes relevans i forhold til kandidatenes muligheter i markedet, vil instituttene bli bedre informert om muligheten til å lage egne kandidatundersøkelser med bruk av Questback (UMB har frie lisenser). d) Det skal spesifiseres i Terms of Reference at evalueringskomiteen skal gi synspunkter og konkrete tips i forhold til faglige temaer som mangler eller bør nedprioriteres. I tilegg skal komitémedlemmene bes om å sammenlikne det akademiske nivået på studieprogrammet i forhold til egen institusjon ( i ToR). e) Evalueringene skal gjennomføres hvert år, avhengig av når det passer best for instituttene, eksempelvis hvert 9. år med tilpasningen -2 år og + 1 år. På denne måten vil evalueringstidspunktet best mulig kunne tilpasses instituttets planlagte endringer i ett eller flere studieprogram. f) Det bør opprettes samtalegrupper mellom faste institusjoner (collaborative benchmarking) som kan gjennomføres frivillig mellom de eksterne evalueringene. Her kan det også inkluderes representanter fra brukergruppene. g) En ny SN-sak vil bli foreslått som skal se nærmere på konkrete tiltak iverksatt av instituttene og UMB sentralt som følge av oppfølgingsplanene etter de eksterne evalueringene. 2. Hvilke studieprogrammer som skal evalueres sammen og eksakt tidspunkt for dette avgjøres i dialog med instituttene. 48

56 Emner Det har i blitt arbeidet men en reduksjon av emneporteføljen ved UMB fordi Universitetsstyret (US) ønsket dette. Det er også fastlagt i UMBs strategi for ; Innen utgangen av 2013 skal emneporteføljen reduseres med 15 %. Prorektor har hatt møter med de fleste institutter i løpet av høsten 2009, saken har blitt diskutert i et UUledermøte i starten av desember og arbeidet med revisjonen av emneporteføljen er godt gang. SN ble i sak 2/ orientert om følgende fremdriftsplan: Aktivitet Dato Saken med fremdriftsplan og premisser behandles i SN Alle emner har emnebudsjett for inneværede perioder (2009/10) Instituttene legger frem forslag til tiltak på eget institutt som kan bidra til 5 % kutt i 2010/11 Instituttenes tiltak behandles i Studienemnda Universitetsstyret orienteres om tiltakene som er forelått Tiltakene innarbeides i instituttenes revisjon av emneporteføljen US orienteres om resultatet for 2010/11. Når vi målet om 5 % reduksjon i Mai /11 Studienemnda behandler normtall for organisert undervisning Mai 2010 Studienemnda legger føringer for prosessen med videre reduksjon for 2011/12 September 2010 Siden resultatet av dette arbeidet ikke fremkommer før i 2010/2011 og videre fremover mot 2013 analyseres ikke emneporteføljen for i årets rapport. Endringen fra 2009 til 2010 er trolig minimal. Årlig gjennomgang av emner Per 15. april hvert år går instituttene gjennom sin emneportefølje som ledd i arbeidet med kommende års studiehåndbok. Omfang av etter- og videreutdanning (EVU) Tabell 3.3 viser omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) har hatt en svært positiv økning i antall deltakere på både etter- og videreutdanning, fra henholdsvis 970/564 i 2008 til 1228/614 i Det ble opprettet nye tilbud innen 3 nye fagområder. De fleste videreutdanningstilbudene er delvis nettbaserte. Evalueringer EVU kurs (Kilde: SEVU) Alle EVU-kurs som ble gjennomført i 2009 ble evaluert. De aller fleste kursene ble evaluert både etter hver samling og ved kursavslutning. Tilbakemeldingene er jevnt over svært gode. SEVU har rutiner for å sikre at eventuelle avvik som avdekkes i evalueringene, blir tatt opp med kursansvarlig og rettet opp. 49

57 Tabell 3.3 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2], SEVU og Rapport og planer [6]) Antall År Antallet deltakere på etterutdanningskurs Antall deltakere på videreutdanningsemner Antall EVU-kurs Antall nye kurs ( nye nettbasert) 5 (1) 5 (1) 6 (1) 5 (2) Antall vitenskapelig ansatte med EVU-fagansvar Antall heltidsekvivalenter , Emneevalueringer Emneevalueringer ordinære emner Alle emner på UMB ble evaluert i Emnene evalueres ved bruk av en anonym spørreundersøkelse via QuestBack. Invitasjonen til å svare på spørreskjema sendes ut til alle studenter som er oppmeldt (etter utgangen av avmeldingsfristen) i emnet. Studentene mottar invitasjonen på sin UMB e-postadresse. Det sendes ut evalueringer etter hver undervisningsperiode (to perioder i høstsemesteret og tre i vårsemesteret). Etter planen skal åpningsperioden for emneevalueringene være fra rett etter avmeldingsfristen og frem til rett over overstått eksamen. Grunnet sykdom/permisjon i studieavdelingen ble dessverre flere av emneevalueringen for 2009 kraftig forsinket og ble først sendt ut etter at studentene hadde mottatt eksamenskarakteren. Dette var uheldig og kan ha ført til at evalueringene ble farget av eksamenskarakteren. I tillegg har en del studenter ikke mottatt invitasjonen til evalueringen da de ikke lenger benytter student e-postadressen sin. Grunnet de ovennevnte problemer i studieavdelingen var det også noen emner som ikke ble evaluert. Dette er meget beklagelig. UMB legger store resurser i emneevalueringene og de har også en stor verdi for utviklingen av emnene ved universitetet. Emneevalueringene bør derfor virke optimalt. Oppfølging av resultatene skjer på instituttet. Instituttene redegjør for oppfølgingen av emneevalueringene på det årlige styringsdialogmøtet med universitetsledelsen. For spørsmålene i emneevalueringene, se Appendix 3c) side 120. Databasen fra 2007, som inneholder data fra alle emneevalueringene siden oppstart i 2002, brukes til å vise den historiske utvikling for emner, for institutt og for hele universitetet. Databasen har også gjort det mulig å hente ut data på web. Det er enighet om at antall spørsmål i emneevalueringene bør holdes på et minimum og inkludere bare relevante spørsmål. Studentene kan med stor fordel evaluere læringsutbyttet minst én gang midtveis i semesteret (midtsemesterevalueringer), men dette er opp til emneansvarlig. Emneevaluering resultatene publiseres på https://athene.umb.no/emneevaluering/ Resultatene er tilgjengelig for alle. Men kommentarer studentene har skrevet i kommentarfeltene er kun tilgjengelige ved innlogging for emneansvarlig for emnet, UU-leder og instituttleder ved det aktuelle instituttet. UMB snittet for de ulike spørsmålene ble beregnet manuelt i 2008, og stemmer ikke 100 % med årets automatisk genererte data. Snittene merket med * er rettet opp i denne rapporten, de aller fleste ligger 0,02-0,03 under det som ble angitt i 2008-rapporten. En større feil er det for spørsmål 4, Vurdering av 50

58 hvor stort utbytte de hadde av feltkurs, ekskursjoner og utferder, som er rettet fra 4,27 til 4,36. Her er det dermed en liten økning, og ikke større nedgang, i Studienemnda vedtok i SN sak 4/2009 følgende vedtak; Studienemnda nedsetter en arbeidsgruppe som skal evaluere og revidere UMBs emneevalueringssystem. Arbeidsgruppens mandat var å vurdere dagens emneevalueringssystem ved UMB, både skjema og rutiner. Gruppen skal komme med forslag på endringer eller nytt system som bidrar til at UMB får et effektivt emneevalueringssystem som gir UMB mulighet til å følge med kvaliteten på emnene som tilbys. (Gruppen fremla sin rapport og forslag til revidering på SN møtet , sak 33/2010). Studentenes syn på arbeidsmengde i emnene (Kilde: Emneevalueringer [8]spørsmål 1, side 120) Studentenes syn på arbeidsmengde i forhold til antall studiepoeng (1 er meget liten, 6 er meget stor): Snitt i 2006: 4,28 Snitt i 2008: 4,26* Snitt i 2009: 4,28 Faglig innhold i emnene Tabell 3.4 viser resultater i snitt for alle emneevalueringer på faglig innhold i emnene i perioden Studentenes vurderinger er gjort etter skalaen 1 = helt uenig, 6 = helt enig. For alle spørsmål viser studentene en økende tilfredshet over tid. Det er en mindre nedgang i studentenes tilfredshet med utvalget av faglig tema fra 2008 til Totalt sett har det siden 2002 vært en økning i studentenes tilfredshet med det faglige innholdet i emnene på alle områder. Tabell 3.4 Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 og Emneevalueringer 2009) Spørsmål Skala Formulering År Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt 20 (25) Totalvurdering av emnene: Påstand- 1=helt Alt i alt synes jeg emnet er godt uenig, 4,28 4,35 4,44 4,49* 4,52 6=helt enig 11 (14) Tilfredshet med utvalget av faglige tema 12 (15) Studentenes tilfredshet med oppbygning og progresjon i emnet 13 (16) Tilfredshet med måten stoffet illustreres på med praktiske og anvendte eksempler 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd - - 4,50 4,60* 4,58 4,07 4,10* 4,25 4,34* 4,35-4,11 4,25 4,37* 4,40 Snitt Faglig innehold 4,18 4,18* 4,36 4,45* 4,46 (nr) Spørsmålsnummerering i klamme henviser til nummerering i spørreskjema før revideringen av emneevalueringen i

59 Undervisningsmetoder i emnene Tabell 3.5 viser resultatene av studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene. Hvor fornøyde studentene var med undervisningsmetodene varierte mye fra emne til emne, men totalt sett økte studentenes utbytte av forelesninger, ekskursjoner og innleveringer, prosjektoppgaver og semesteroppgaver og kollokvier og studentseminar. Videre vurderte studentene at de hadde større utbytte av feltkurs og utferder i 2009 i forhold til året før. Studentene mente imidlertid at det var noe mindre sammenheng mellom emnenes læringsmål og innhold i 2009 enn i #Se også punkt 7.2 Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB) Tabell 3.5 Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og Emneevalueringer 2009) Spørsmål Skala Formulering År Snitt Snitt Snitt Snitt (3) Vurdering av sammenheng mellom emnenes læringsmål og innhold 3 (5) 4 (6) 5 (7) 6 (8) Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av forelesninger og gjesteforelesninger Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av feltkurs, ekskursjoner og utferder Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av øvinger og lab-arbeid Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av innleveringer, prosjektoppgave, semesteroppgave og rapporter 7 (9) Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av kollokvier og studentseminar 1=i liten grad, 6=i stor grad 4,67 4,82 4,77 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 4,02 4,13 4,30* 4,37 4,34 4,36* 4,39 4,45 4,50* 4,52 4,52 4,64 4,64 4,25 4,28 4,29 Snitt Undervisningsmetoder - 4,38 4,48* 4,51 (nr) Spørsmålsnummerering i klamme henviser til nummerering i spørreskjema før revideringen av emneevalueringen i Undervisningen fra lærer Tabell 3.6 viser resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden Studentenes tilfredshet med undervisningen til hovedlærer har økt jevnt siden 2002 med til sammen over 0,3 poeng til 4,56. Tilfredsheten med andre læreres og assistenters undervisning har gått litt ned de siste årene fra 4,44 i 2006 til 4,39 i 2009-resultatet. Tilfredsheten med kommunikasjonen og dialogen med hovedlærer har økt fra 2002, men hadde en marginal nedgang fra 2008 til Ser man på snittet for lærertilfredshet (med alle 3 parametere) er snittet det sammen i 2009 som det var i

60 Tabell 3.6 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008[2] og Emneevalueringer 2009) Spørsmål Skala Formulering År Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt (23) Tilfredshet med undervisningen til hovedlærer 16 (22) Tilfredshet med kommunikasjonen og dialogen med hovedlærer 19 (24) Tilfredshet med andre læreres og assistenters undervisning 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 4,24 4,34 4,45 4,53* 4,56 4,22 4,37 4,46 4,56* 4, ,44 4,40* 4,39 Snitt Lærertilfredshet 4,23 4,36 4,45 4,50* 4,50 (nr) Spørsmålsnummerering i klamme henviser til nummerering i spørreskjema før revideringen av emneevalueringen i For UMB totalt sett i 2009 innen de tre områdene Faglig innehold, Undervisningsmetoder og Lærertilfredshet, holder tilfredsheten seg på samme nivå som i Det må bemerkes at oppfølgingen av emneevalueringene skjer på instituttene, hvor resultatene fra ett og ett emne blir vurdert. De forannevnte resultatene er kun en totalvurdering gjort av alle studenter, og det vil være store variasjoner mellom emnene. Andre faktorer spiller også inn her, som studentenes evne til konstruktive tilbakemeldinger, studentenes forventninger til undervisningen, representativitet i utvalget (svarprosenten varierer fra 20 til 60) og så videre. Det bør være et mål for UMB å starte med intern evaluering av hele program via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet Livslang læring SEVU bidrar til livslang læring (ny) Ved å: - tilby EVU-kurs for tidligere uteksaminerte kandidater fra NLH/UMB - tilby EVU-kurs for andre målgrupper og enkeltpersoner fra arbeids- og samfunnsliv - ta opp studenter på bakgrunn av realkompetansevurdering der det er mulig - bidra til prosjekter innen kunnskapsformidling i forskningsprosjekter Studentenes vurdering av livslang læring Spørsmålene i emnevalueringsspørreskjema relatert til Livslang læring ble fjernet ved revideringen i Kontakt med arbeidslivet i studiene Vurdering av kontakt med arbeidslivet innenfor og utenfor studiene Kandidatundersøkelser: Noen institutt gjennomfører kandidatundersøkelser på eget initiativ. Det gjennomføres i 2010 en egen kandidatundersøkelse for UMB. Eksterne programevalueringer: 53

61 Se punkt 7.2 Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB) Karrieredagen ved UMB 2008 Se punkt Studentveiledning s Faglig veiledning Studentene ga tilbakemeldinger på den faglige veiledningen gjennom emneevalueringene og trivselsundersøkelsen som startet opp i Studentene var nokså fornøyde med veiledningen, og tilfredsheten hadde en liten økning fra 2007 til 2008 på 0,12 poeng. Studentenes vurdering av faglig veiledning Studentenes tilfredshet med den faglige veiledningen (1 = lite fornøyd, 6 = godt fornøyd): (Kilde: Emneevalueringer 2009 [8], spørsmål 14, 3c) side 120) Snitt i 2002: 4,09 Snitt i 2004: 4,26 Snitt i 2006: 4,23 Snitt i 2008: 4,36* Snitt i 2009: 4, Studiemateriell Lærebøkene ved det aktuelle instituttet er standard lærebøker, velkjente og internasjonalt anerkjente. Instituttet bruker eksterne forelesere (professor II) til å dekke tema som ikke blir forsket på ved instituttet. Vurdering av studiemateriell (Kilde: Emneevalueringer 2009 [8], spørsmål 15, ) side 120) Studentenes tilfredshet med litteraturen som brukes i emnene fikk noe lavere score i 2009 enn i året før, men tilfredsheten har økt siden Studentenes tilfredshet med litteraturen som brukes (1 = lite fornøyd, 6 = godt fornøyd): Snitt i 2002: 3,70 Snitt i 2004: 3,70 Snitt i 2006: 3,90 Snitt i 2008: 4,07 Snitt i 2009: 4, Arbeid med bachelor- og masteroppgaver Tabell 3.7 viser en oversikt over innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i perioden 2007 til Antallet bacheloroppgaver er stigende. Tallene er hentet ut for enheten oppgavene er registrert på per 31. august Tallene fra 2008 har endret seg noe på grunn av etterregistreringer i løpet av 2009, og det samme vil trolig skje med tallene fra Økningen i innleverte oppgaver fra 2007 til 2008 på 4,6 % skyltes i hovedsak at det ble levert inn mange bacheloroppgaver i Økningen i innleverte oppgaver fra 2008 til 2009 (på minst 16 %) skyltes i hovedsak en økning i innleverte masteroppgaver i

62 Tabell 3.7 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB fra (Kilde: FS) Grad Antall sp Institutt Antall oppg Antall oppg Antall oppg. 2009* Bachelor 15 IPM NORAGRIC IKBM ILP IMT INA Totalt UMB Master 30 IHA IKBM ILP IMT INA IØR IPM NORAGRIC Totalt UMB Master 60 IHA IKBM IMT INA IPM Totalt UMB Totalt innleverte (+4,6 %) 502 (+16 %) * Tallene for 2009 vil trolig stige noe i løpet av 2010 pga. etterrapportering. Bacheloroppgaver (Kilde: Studiehåndboken 2008/2009) Ifølge UMBs studieforskrifter bør utdanningsplanen inneholde minst 15 studiepoeng med selvstendig arbeid. Det er fem studieprogrammer som kan inkludere bacheloroppgave i 2008: Development Studies (Noragric), Miljø- og naturresurser, Plantevitenskap, Biologi (IPM), og Geomatikk (IMT). Det ble levert inn 25 bacheloroppgaver ved UMB i 2008 (tabell aa). Masteroppgaver I 2008 ble det for første gang levert inn en oppgave til bedømming for en erfaringsbasert master (fullfinansiert eksternt). Det ble levert in 408 masteroppgaver ved UMB i Evaluering av arbeidet med masteroppgave ble i 2007 innlemmet som en rutine i kvalitetssikringssystemet. Evalueringen ble gjennomført to ganger i året blant alle studenter som har fått sensur på masteroppgaven i den aktuelle perioden. Mastergradsundersøkelsen ble sist gjennomført i Studienemnda vedtok i 2008 å nedsette en arbeidsgruppe som reviderer og endrer spørreskjemaet før ny undersøkelse igangsettes. Undersøkelsen blir tidligst gjeninnført høsten

63 Studieprogrammer Det totale antallet studieprogrammer har økt siden UMB har forholdsvis mange studieprogrammer i forhold til antall studenter sammenlignet med andre universiteter. For å forsøke og begrense antall studieprogrammer vedtok Universitetsstyret i 2007 at studieprogram med lav søkning over flere år (mindre enn 10 studenter per årskull på masterprogram og 15 studenter per årskull på bachelorprogram i snitt de siste tre årene) skal vurderes terminert. En eventuell terminering skal skje etter en helhetlig vurdering, og fra studieprogramporteføljen Ingen studieprogrammer er terminert i løpet av

64 3.3.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Positive trender/ Oppnådde resultater Utdanningssamarbeidet med en rekke utdanningsinstitusjoner i regionen fortsatte med økt styrke Eksterne studieprogramsevalueringer ble gjennomført i henhold til planer og rutiner i kvalitetssikringssystemet Tilfredsheten innen de tre områdene Faglig innehold, Undervisningsmetoder og Lærertilfredshet, holder seg på samme nivå som i 2008 Økningen (på minst 16 %) i innleverte masteroppgaver i 2009 SEVU har hatt en positiv økning i antall deltakere på både etter- og videreutdanning Fremtidige utfordringer Prosessene rundt emneevalueringer bør virke optimalt Den totale mengden evalueringer (emner, studieprogrammer, trivselsundersøkelser og mastergradsundersøkelser) bør optimaliseres Fra 2008: UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet Stimulere til økt samarbeid mellom institutter og faglærere for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsressurser Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter Starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet Forbedre studentenes tilbud av pensumlitteratur fra SiÅs Evaluere strategien for forebygging mot plagiering Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner Fra 2007: Styrke kontakten med arbeidslivet for å øke relevansen på studiene. Styrke lærernes kompetanse på fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy 57

65 3.4 Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Ansatte profil Gjennomsnittlig alder på ansatte (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2008[2] og DBH [3]) Tabell 4.1 viser at gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte også i 2009 holder seg ca ett år høyere en snittet for alle universiteter totalt, men er på nivå med snittet for hele universitets- og høyskolesektoren. Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2008 og DBH) UMB Snitt alle universiteter Snitt hele sektoren ,4 44,6 45, ,6 44,4 45, ,9 44,6 45,9 Fordeling av vitenskapelige stillinger (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) Tabell 4.2 viser studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren årene 2002, 2004, 2006, 2008 og UMB har i 2009 som i 2008 ca to færre studenter per faglig ansatt enn for universitetene totalt (6 mot 8), og ca fem og en halv færre studenter per faglig ansatt enn for sektoren totalt (11,7). Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren årene 2002, 2004, 2006, 2008 og (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) UMB 5,9 6,1 6,5 6,1 6,0 Snitt for landets universiteter 10,6 9,0 8,6 8,0 8,2 Snitt for hele sektoren 14,9 12,8 12,3 11,5 11,7 Tabell 4.3 viser fordelingen av vitenskapelige stillinger ved UMB årene2006, 2008 og Det var flest professorer, førsteamanuensis og stipendiater. Antallet vitenskapelige stillinger økte med ca 33 i 2009 i forhold til. Stillingskategorien stipendiater var i 2009 fortsatt den største blant de vitenskapelige ansatte med 30,3 % av totalen, og økte fra 27,7 % i Andelen av totalen i de aller fleste andre kategorier vitenskaplige stillinger har gått noe ned fra 2008, størst er nedgangen hos Professorer (-1,4 %), Forskere (-1,1 %) og Førsteamanuensiser (-1,1 %). Nederste rad i tabell 4.3 viser også antallet PhD-studenter totalt og antallet norske, andelen her viser andelen norske av totalen. Det er en utfordring med økende andel stipendiater og samtidig en synkende andel PhD-studenter som er norskspråklige, i forhold til muligheten til å hjelpe til med undervisningen der denne går på norsk.. 58

66 Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB årene 2006, 2008 og (Kilde: DBH [3]) Antall Andel Antall Andel Antall Andel Professor 113,5 24,5 123,2 24,2 123,7 22,8 Professor II 6,2 1,4 8,5 1,7 9,3 1,7 Dosent/undervisningsdosent ,2 2,8 0,5 Førsteamanuensis 117,0 25,7 112,6 22,1 113,4 20,9 Amanuensis 5,9 1,3 7,5 1,5 6,8 1,3 Førstelektor 2 0, ,4 Universitetslektor 6,8 1,5 12,5 2,5 14,6 2,7 Forsker 41,3 9,1 53,3 10,5 50,8 9,4 Postdoktor 37,5 8,2 44,4 8,7 47,9 8,8 Stipendiat 111,8 24,6 141,1 27,7 164,4 30,3 Vitenskapelig assistent 12,9 2,8 4,7 0,9 6,5 1,2 Sum 454,8 100,0 508,8 100,0 542,2 100,0 PhD-studenter totalt/norske 330/20461,8 (N) 446/254 57,0 (N) 482/258 53,3 (N) Kvinneandel blant ansatte (Kilde: UMB Rapport og planer ) Tabell 4.4 og 4.5 viser kvinneandelen i alle typer stillinger og i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger ved UMB. I 2008 var den totale kvinneandelen 46,1%. Denne var tilnærmet lik snittet for alle landets universiteter (kvinneandel 46,9 %). Ved UMB var det størst andel kvinner i administrative stillinger (67,7 %) og lavest andel kvinner i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (37,2%) og andre stillinger (16,3%, lærling, sosial- og helsefaglige stillinger). Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, (Kilde: DBH [3]) Stillingstype Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Administrative stillinger Andre stillinger* Drifts- og vedlikeholdsstillinger Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 211,9 66,2 210,3 67,7 215, 67,7 2,4 54,2 4,9 16,3 5,8 17,4 71,6 37,6 38,6 63,5 31,7 72,5 153,8 49,0 177,7 45,7 192,6 43,9 Undervisnings-, forsknings- og 454,8 35,7 508,6 37,2 541,9 39,1 formidlingsstillinger Sum 894,6 45,4 940,1 46,1 987,8 47,2 * Lærling, sosial- og helsefaglige stillinger I rekrutteringsstillinger er det en relativt stor økning i andel kvinnelige stipendiater fra 59

67 54,3 % i 2007 til 59,3 % i Samtidig er det en mindre nedgang i antall kvinnelige postdoktorer fra 53,9 % til 50,1 % i samme periode. Tabell 4.5 A viser at UMB har hatt liten økning i andel kvinner i undervisnings- og forskerstillinger, men prosentandelen er lav (27,3 % i 2009 og 26,2 % 2009). Innenfor de ulike stillingstypene i denne kategorien er det stor variasjon i prosentandelen kvinner. Den er lavest i de to største stillingstypene, 16,5 % blant professorer og 26,8 % blant førsteamanuensiser. Innenfor de andre kategoriene er det også små endringer, professor II har lav kvinneandel (18,4 %) og blant rekrutteringsstilliger er det en overvekt kvinner (57,0 %). Tabell 4.5 A.Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, (Kilde: DBH [3]) Stillingskategori Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Undervisnings- og forskerstillinger 286,4 24,2 310,0 26, ,3 amanuensis dosent professor førsteamanuensis førstelektor forsker universitetslektor 6,8 2,8 123,7 113,4 2,0 50,8 14,6 Professor II 6,2 19,4 8,5 17,7 9,2 18,4 Rekrutteringsstillinger 1) 149,3 54,8 185,5 55,6 212,2 57,0 Hjelpestillinger for undervisning, forskning og formidling 2) Sum 454,8 35,7 508,7 12,9 77,5 4,7 78,7 6,5 53,8 *) 37,3 541,9 (211,9) (189,5) 1) postdoktor, stipendiat 2) vitenskapelig assistent *)Nedgangen skylles trolig en endring i ansattkoder. 39,1 44,1 28,6 16,5 26,8 0,0 40,7 70,5 Tabell 4.5 B viser lignende tall som 4.5 A men i ett ennå lengre tidsperspektiv, for årene 2001, 2005 og UMB har en skjev kjønnsfordeling på flere fagområder og spesielt blant de fast vitenskapelige ansatte. Å endre denne fordelingen er et langsiktig rekrutteringspolitisk arbeid (Rapport og planer [6]). UMB har startet opp UMBs likestillingskomité i Komiteen har i 2009 konsentrert seg om målsetninger i handlingsplan og prioritering av disse. Det har vært spesielt fokus pårekruttering av kvinner til førsteamanuensis- og professorstillinger, hvor kjønnsfordelingen er spesielt skjev. 60

68 Tabell 4.5 B Kvinneandel i vitenskapelige stillinger, rekrutteringsstillinger, lederstillinger (årsverk totalt) og *studenter (antall) i perioden (Kilde: Handlingsplan for rekruttering av kvinner nr 4 [9]) Professor 9 (101) 13 (108) 17 (123) Professor II 9 (5) 13 (5) 18 (9) Førsteamanuensis 21 (108) 20 (116) 27 (113) Forsker 38 (60) 38 (27) 46 (40) Postdoktor 50 (8) 49 (37) 54 (48) Stipendiat 60 (94) 60 (103) 59 (158) Studenter * 55 (2495) 56 (2784) 57 (3267) Lederstillinger 38 (8) 40 (10) 42 (12) Mellomleder 43 (16) 46 (21) 54 (25) Saksbehandlere/utredere 71 (140) 68 (171) 71 (178) Totalt UMB 44 (825) 44 (874) 48 (988) Figur 4.1 viser fordelingen av andelen kvinner og menn på de ulike karrieretrinnene ved UMB (Kilde: Handlingsplan for rekruttering av kvinner nr 4 [9]). Den viser stor forskjell mellom kvinneandelen i rekrutteringsstillinger sammenlignet med førstestillinger. Andelen kvinnelige stipendiater og postdoktorer har vært høy siden 1990-tallet, men dette har allikevel ikke ført til en stor økning i antall kvinner i faste, vitenskapelige stillinger. Figur 4.1 Andel kvinner og menn i ulike akademiske stillinger ved UMB. 61

69 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse Vitenskapelig publisering Tabell 4.6 gir en oversikt over vitenskapelig publisering ved UMB fra (publisering i publiseringskanaler, dvs periodika eller forlag, som er godkjente som vitenskapelige). Antall publikasjoner gikk ned til rundt 2006-nivå. Antallet publikasjonspoeng var det laveste siden 2004 og UMBs andel av total publikasjonspoeng i sektoren gikk også ned til 2004-nivå. Endring i publikasjonspoeng for UMB var -31,1, eller -8,7 %. Prosentendring for UMBs andel var -0,8. Prosentendring for alle universiteter var 9,0. Når det gjelder andel nivå 2 publikasjoner (publikasjoner i de publiseringskanalene som anses som de beste), lå UMB med sine 15,6% i 2008 langt under gjennomsnittet for alle universiteter (22,7 %). Tabell 4.6 Vitenskapelig publisering ved UMB i (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) Antall publikasjoner UMB (%periodika/%antologi) Publikasjonspoeng UMB (% +/-) (90/10) 277,8 360,8 327,2 (-8,7%) (93,5/6,5) 360,5 Publikasjonspoeng alle universiteter (% +/-) UMBs andel av total publikasjonspoeng i Universitetssektoren (%) (% +/-) Andel Nivå 2 UMB (%) (antall) Andel Nivå 2 andre universiteter (%) 9342,0 (+9,0%) 3,5 4,7 3,5 (-0,8%) 16,9 16,0 15,6 (70 stk) UiT:6,0 UiO: 38,0 UiS: 16,3 UiO: 22,7 UiS: 24,1 UiO: 25, ,3 (+6,8%) 3,6 13,0 (87 stk) UiS: - UiO: 37 Andel Nivå 2 alle universiteter (%) 21,0 20,7 22,7 (statestikken stemmer ikke) 2009 viser en hyggelig økning i publikasjonspoeng tilbake til nivået i Utviklingen er forhåpentlig ikke tilfeldig, men en retning videre mot målet om 1,0 publikasjonspoeng per fagekvivalent ansatt i Det var i 2008 fokus på å snu utviklingen ved blant annet å ha fokus på Tid til forskning, Bedre administrative rutiner og god rekrutteringspolitikk. Forskningsnemda (FON) hadde publikasjoner ved UMB oppe til drøfting (sak 24/2010) der FON ber om at tiltakene for å øke publiseringen ved UMB fortsetter. Faglig kompetansebygging (Kilde: POA) Program for kompetansebygging relevant for studiekvalitet 2009: Kurs i universitetspedagogikk Individuell coaching og personlig rådgivning -for ansatte med behov Opplæring i medarbeidersamtaler -for ledere 62

70 Opplæring i rekruttering -for ledere Introduksjonsdag -for nytilsatte Hvordan unngå og håndtere stress? -alle ansatte Opplæring i outlook -tilbud til alle ansatte Opplæring av administrative rutiner gjennom personalforum IA- opplæring Opplæring i Fronter For kompetansebygging i bruk av IKT, se punkt 4.7: Bruk av Fronter og Bruk av andre IKT-verktøy. Ellers deltar ansatte på konferanser, kurs, seminarer etc. UMB har ikke en lett tilgjengelig oversikt over all faglig kompetansebygging som skjer på universitetet Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse Kartlegging av pedagogisk kompetanse(kilde: POA) Medarbeidersamtaler vil kunne avdekke behov for pedagogisk kompetansebygging. Det er ulik praksis for dette ved de ulike instituttene. Ifølge POA jobbes det med et mer enhetlig system for gjennomføring av medarbeidersamtaler, og det er også et mål for UMB å øke andelen medarbeidersamtaler i Andel ansatte i undervisningsstilling som oppfyller UMBs krav til pedagogisk kompetanse (Kilde: POA/ K. Omholt IMT)) Alle nyansatte i undervisningsstilling skal ha gjennomført kurs i universitetspedagogikk for vitenskapelige ansatte (UNIPED) eller tilsvarende utdanning innen 2 år fra tilsetting. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA)er ikke til enhver tid oppdatert på eksakt antall ansatte som underviser uten å ha den obligatoriske pedagogiske opplæringen, men tilbakemeldingen er per 2009 at det helt sikkert er mange flere enn 10. Etterslepet ikke er stort, og det forligger individuelle opplæringsplaner innen tidsfristen. Antall ansatte med bestått kurs i universitetspedagogikk (Kilde: PPU) Antall ansatte som har gjennomført og bestått UNIPED: 2004: 8, 2005: 5, 2006: 5, 2007: : 12, hvor av 6 fra Norges veterinærhøgskole og 6 fra UMB. 2009: 13, fra UMB 63

71 Studenttilgang til lærerkrefter Antall studenter per faglig tilsatt (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) UMB hadde flere faglig tilsatte per student enn universitetene i snitt. I perioden har det holdt seg rundt 6 studenter per faglig tilsatt ved UMB, mens den har sunket fra 9 til 8 studenter per faglig tilsatt ved universitetene totalt. Antall studenter per faglig tilsatt (i undervisnings,- forsknings- og formidlingsstillinger): 2004: 6,1 (snitt for universitetene: 9,0) 2006: 6,5 (snitt for universitetene: 8,6) 2008: 6,1 (snitt for universitetene: 8,0) 2009: 6,0 (snitt for universitetene:8,2) Studenttilfredshet med lærertilgang Studentenes tilfredshet med tilgang til lærere ble ikke systematisk undersøkt. Indikatoren er ikke lett tilgjengelig Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende Antall ungdom i studiesøkende alder (Kilde: Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 [10]) Antall studiesøkende ungdom er økende. Antall ungdom fra år forventes å øke med 20 % fra 2006 fram til Deretter vil antallet minke med 3%fram til Markedsføring - omfang og evaluering (Kilde: KA) Skoletjenesten: UMB hadde i 2009 rundt 100 eksterne skolebesøk. I tillegg har UMB deltatt på interne skolebesøk hvor vel 50 klasser (ca 800 elever har fått informasjon I tillegg har 90 lærere og rådgivere ved videregående skoler fått orientering av UMB gjennom besøk via skoletjenesten hos oss. Messer: I 2009 deltok UMB på 12 utdanningsmesser. Messene som ble prioritert var i Fredrikstad, Hamar, Kristiansand, Sandefjord, Lillestrøm, Ålesund, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bodø og Oslo Spektrum. I løpet av messene ble det delt ut mer enn studieguider til potensielle studenter. Markedsføring: UMB har markedsført sine studier via deltagelse på ulike studiemesser, gjennom annonser på internett, aviser, magasiner osv. Det ble også inngått et samarbeid med Skoglauget for profilering av Skogfag. Et samarbeid med TINE har gitt ekstra profilering av Matvitenskap og Husdyrvitenskap. UMB hadde stand på Forskningstorget 2009 på Universitetsplassen ved UiO. UMB deltok også i Ungforsk 2009 (Forskningsdagene) hvor over 100 skoleklasser fra ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo, Akershus og Østfold var på besøk. I tillegg ble det holdt forskerkurs (Forskerfabrikken) for over 200 barn fra 5-7 klasse. Fagligpedagogisk dag ble avviklet i samarbeid med SEVU, hvor vel 100 realfagslærere/rådgivere deltok på faglig samling ved UMB Bruk av IKT i undervisningen UMB ønsker å tilrettelegge for fleksibel læring og gi studentene tilgang til 64

72 undervisning/undervisningsmateriale uavhengig av tid og sted. Dette er et langsiktig mål for bruk av IKT i undervisningen på Universitetet. Bruk av Fronter (Kilde: SA) Fronter er studentenes viktigste kanal for informasjon og tilgang til læringsressurser, og slik sett har stor betydning for studiekvalitet ved UMB. Statistikk viser at de fleste studenter og lærere bruker Fronter hver dag. For 2009 har antall innlogginger og antall aktive brukere økt i takt med økt studentopptak. Samtidig ser vi en gradvis økning i bruk av ulike funksjoner i Fronter som har en innvirkning på studiekvalitet: muligheten for kommentering av oppgaver direkte fra innleveringsmapper, peer review av oppgaver studentene imellom, online diskusjoner, veiledningsrom for masteroppgaver m.m. I løpet av 2009 ble det gjennomført møter med alle undervisningsutvalgene for å øke fokus på den pedagogiske bruken av Fronter og forsterke den positive trenden. Bruk av Elluminate Mot slutten av 2009, etter mye testing, kjøpte UMB en campus lisens for Elluminate, et webkonferansesystem som er integrert i Fronter. Systemet gir spennende muligheter med tanke på fleksibel undervisning; studentene kan følge forelesninger fra sin PC hvis de er forhindret å komme til klassen, læreren kan gi individuell og gruppeveiledning via nettet, muntlig eksamener kan gjennomføres selv om en eller flere involverte er ikke fysisk tilstede, ekspertise kan bringes inn i klasserom live fra hele verden m.m. Bruk av Ephorus Plagiatkontrollprogramet Ephorus er integrert i Fronter og er et viktig hjelpemiddel i å skape en sterk akademisk kultur som tåler ikke plagiering. Alle studenter får opplæring i riktig kildehenvisninger og de undertegner en erklæring at de forstår reglene og de vil ikke fuske. Studentoppgavene blir sjekket for plagiering direkte fra innleveringsmapper i Fronter. Utviklingsarbeid Eksternfinansierte prosjekter har bidratt vesentlig til utviklingen i bruk av IKT i undervisningen. For 2009 kan nevnes: - Digitale verktøy i undervisningssamarbeid ressursutnytting og faglig sammenheng i akvakulturstudiet Utvikling og bruk av digitale case i undervisning Bruk av webkonferansesystem i undervising - Internet-based Training Program in Aquaculture and Feed Technology for Indigenous People of the Chiloe Archipelago, Chile Bruk av webkonferansesystem i undervising Bruk av Fronter i internasjonalt samarbeid.- Databasert læringsprogram i dyrevelferd 7 Computerbased educational resources in animal welfare Utvikling og bruk av interaktive animasjoner Bruk av video i moduler for vurdering av dyrevelferd - Samarbeid TINE/UMB - utvikling av gode og relevante fleksible studier for matindustrien Utvikling av videoforelesninger i organisasjon og ledelse Problembasert læring ved bruk av video 65

73 Studenttilfredshet med web-støtte i undervisningen (Kilde: Emneevalueringer 2009, spørsmål 16, 3c) side 120) Studentenes tilfredshet med bruken av web-støtte (1 = lite fornøyd, 6 = godt fornøyd): Snitt i 2002: 3,82 Snitt i 2004: 3,95 Snitt i 2006: 4,01 Snitt i 2008: 4,08 Snitt i 2009: 4, Bruk av bibliotektjenester i undervisningen Elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger ved UMB (2009) I 2009 fikk arbeidet med å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB økt styrke. Arkivet for publisering av masteroppgaver åpnes våren Studentveiledning Kompetansebygging av studieveiledere(kilde: SA) Det månedlige Forum for studiesaker mellom Studieavdelingen og studieveilederne var en møteplass for informasjonsutveksling og diskusjoner av tema som berører veilederne. Studieveilederne har en meget viktig funksjon for UMB og deres utviklingsmuligheter bør prioriteres og arbeidsbetingelser klargjøres Aktivitetsnivå, Studentenes informasjonstorg (Kilde: SA) Det er tatt opp flere studenter i 2009 enn i 2008, og aktiviteten ved SiT har dermed økt tilsvarende. SiT har veldig mange henvendelser på e-post og på telefon, og til tider er det vanskelig å få svart alle tilfredsstillende. SiT jobber med å få til et bedre telefonsystem. SiT bør dimensjoneres bedre etter det økende behovet. Karriereveiledningstjenester (Kilde: SA) Jobbsøkerkurs: Jobbsøkerkursene er et tre-timers kurs arrangert av SiT. I 2009 var det 13 jobbsøkerkurs, fire ble kansellert pga for få påmeldte. Antall påmeldte studenter totalt i 2009 var 120, en oppgang fra 2008 da 102 studenter deltok. I 2007 var antallet 173 studenter som deltok Studieadministrative systemer Opplæring i Felles studentsystem (FS) Det har i 2009 vært middels aktivitet innen FS-opplæring, pga. relativt få nye brukere, oppsummert i tabell 4.8. FS var også et tema på flere Forum for studiesaker og PhD-forum (jevnlige møter for Studieavdelingen og studieadministrasjonen på instituttene). I tillegg er det gitt fortløpende individuell brukerveiledning/opplæring på forespørsel fra ansatte ved UMB gjennom hele året. 66

74 Tabell 4.8 FS-kurs 2009 (Kilde: SA) Dato Tema Målgruppe Antall deltakere 23. januar Brevmaler Alle FS-brukere januar Rapportering, lister og Studieveiledere m.fl. 8 statistikker (nivå 2) 29. mai FS grunnkurs Nye FS-brukere ved 8 5. juni Oppbygging og vedlikehold av emnekombinasjoner i FS / utdanningsplaner 23. juni Emnekombinasjoner workshop nivå juni Emnekombinasjoner workshop nivå 2 Ca. 1. juli Emnekombinasjoner individuell oppfølging 17. september Rapportering, lister og UMB Studieveiledere 9 Studieveiledere 5 Studieveiledere 6 Studieveiledere 2 Studieveiledere m.fl. 4 statistikker (nivå 2) 22. september Godkjenningssaker Studieveiledere PhDkontaktpersoner SUM: 9 tiltak 4 56 deltakere 67

75 3.4.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Positive tendenser/oppnådde resultater UMB har i 2009 en oppgang i vitenskaplig publisering Det arbeides med ny handlingsplan for rekruttering av kvinner for Arbeidet med å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB fikk økt styrke Fremtidige utfordringer PhD-studenters mulighet til å bidra i norskspråklig undervisning og synkende andel norskspråklige PhD-studenter Dimensjonering av Studentenes informasjonstorg (SiT) i forhold til det faktiske behovet (økende) Fra 2008: Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig publisering Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. Studieveiledningen avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster Fra 2007: Dokumentere hvor mange av de ansatte i undervisningsstilling som oppfyller kravet til pedagogisk kompetanse Gjenoppta arbeidet med organisering av alumni-nettverk for UMB 68

76 3.5 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Datagrunnlag og vurdering av utført arbeid Fysisk læringsmiljø Kartlegging av tilstand Det er ikke foretatt noen systematisk kartlegging det fysiske læringsmiljøet ved UMB i 2009, og spørsmål vedrørende fysisk læringsmiljø ble fjernet fra emneevalueringene i Dette fordi det var svært vanskelig å spore eventuelle tilbakemeldinger til konkret undervisningsrom eller annen lokalitet. Det er ønskelig at det utarbeides en status over tid, som viser utvikling av læresalers tilstand, antall saler og antall plasser osv. Dette for å synliggjøre både utvikling av tilstand og eventuelle kritiske ledd dersom studentmassen øker uten at antall læresaler og lesesalsplasser øker. Gjennomførte tiltak - LMU vedtok nye rutiner for saksbehandling og gjennomføring av større og mindre Læringsmiljøtiltak. Dette for å sikre bedre prosess og planlegging. - Større tiltak: Oppgradering av undervisningsfløy på IMT, med ny korridor, rullestolrampe, 4 nye læresaler, 2 mastersaler, 1 lab. Kostander: 3,6 mill. - Mindre læringsmiljøtiltak: Sittegrupper IMT, nye stoler i lesesal M161, nye stoler læresal P107, 5 heve-senke-bord til lesesaler. Dette er gjennomført i tillegg til ordinært vedlikehold Psykososialt læringsmiljø Kartlegging av tilstand Læringsmiljøutvalget vedtok i 2008 at Trivselsundersøkelsen ikke gjennomføres årlig og at undersøkelsen skulle revideres. En arbeidsgruppe utredet nytt spørreskjema og rutiner for gjennomføring av undersøkelsen høsten Neste trivselsundersøkelse skal gjennomføres høsten 2011 (gjennomføres annen hver høst i oddetallsår når det ikke arrangeres UKA). Det er derfor ingen nye systematiske data fra dette området, og det henvises til Årsrapport om studiekvalitet 2008 for siste gjennomførte trivselsundersøkelse. Studenters bruk av sosial- og helsetjenester (kilde SiÅs) Eksakt antall henvendelser og konsultasjoner til sosialtjenesten ble ikke registrert i Ny mal for rapportering vil foreligge fra Tabell 5.1 viser antall konsultasjoner for sosialkonsulenten fra Henvendelsene i 2009 avdekket ingen vesentlige endringer i antall henvendelser eller innholdet i henvendelsene i forhold til Ca 50 studenter mottok psykologtjenester i 2009, og psykologen rapporterer om noen flere henvendelser fra mannlige studenter enn tidligere. Det er for tidlig å si om dette er tilfeldig eller ikke. Helsestasjonen i Ås kommune rapporterer at flere studenter har tatt kontakt med helsestasjonen enn tidligere (15-20 henvendelser ukentlig). 69

77 Tabell 5.1 Sosialkonsulentens hovedstatistikk (Kilde: SiÅs) År Antall henvendelser Antall konsultasjoner Andel internasjonale studenter , , , , , ,62 Rådgivningstjenesten gjennomførte i 2009 følgende tiltak rettet mot det psykososiale læringsmiljøet: - Presentasjon av tjenesten i studentavisa Tuntreet samt faste fagartikler gjennom studieåret - Etablering av sorggruppe høsten Ta-ordet-kurs vår og høst (ca 20 deltakere) - Stands med presentasjon av rådgivningstjenesten i kantine - Markedsført tilbudet via plakater og oppdatering av nettsider - Faste samarbeidsmøter mellom prest, helsesøster og sosialkonsulent samt ett fellesmøte med studieavdelingen, studentstyret, SiÅs og rådgivningsgruppen. Tilbakemeldinger fra studentene kan tyde på at tiltakene har gjort sosial- og helsetjenestene mer kjent, og tjenesten fortsetter med presentasjoner og faste fagartikler i Tuntreet Velferd Kartlegging av tilstand Da trivselsundersøkelsen ikke ble gjennomført i 2009 foreligger det ikke noen nye systematiske data fra dette området. Det henvises til Årsrapport om studiekvalitet 2008 for siste gjennomførte trivselsundersøkelse. Tilgang til hybler fra SiÅs Tabell 5.2 viser utvikling av antall hybler/leiligheter fra SiÅs i perioden Totaltilbudet i forhold til antall studenter er tilnærmet like god i 2009 som det var i Tabell 5.2 Utviklingen av antall hybler/leiligheter fra SiÅs i perioden (Kilde: Årsrapporter fra SiÅs ) År Antall hybler Antall dubletter Antall leiligheter % dekning Antall totalt tilbud SiÅs Antall registrerte studenter ,6 % ,2 % ,8 % ,9 % ,6 % ,3 % 70

78 Utvikling av kantinetilbudet ved UMB Tabell 5.3 viser utvikling av kantinetilbudet fra SiÅs i perioden Antall kantiner og totalt antall sitteplasser er redusert i perioden samtidig som antallet studenter har økt. Dette gir en nedgang i prosentvis dekning fra 28,1 % i 2004 til 17,5 % i Dette behøver ikke nødvendigvis være et problem siden UMB ikke har et felles lunsjtidspunkt, men viser like fullt en reduksjon i sosiale møteplasser for studenter (og ansatte). Samtidig er to av kantinene i dette tallmaterialet bare tilbud på kveldstid (Restaurant Johannes og Café Klubben), i 2009 er det da fem kantiner med drift på dagtid. Fordelingen på campus er tre på øvre, én sentralt og én på nedre campus (IHA). Tabell 5.3 viser utviklingen av kantinetilbudet fra SiÅs i perioden (Kilde: Årsrapporter fra SiÅs ) År Antall Antall Antall % dekning kantiner * sitteplasser registrerte studenter ,1 % ,5 % ,9 % ,9 % ,3 % ,5 % * Derav tre som gjelder tilbud på Studentsamfunnet (kantina, Restaurant Johannes og Café Klubben Universell utforming Kartlegging av tilstand Statsbygg ga i 2006 ut Sluttrapport for: Universell utforming ved universiteter og høgskoler registrering av eksisterende bygg. Det er ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av status på universell utforming ved UMB etter dette, selv om flere større og mindre tiltak gjennomføres etter hvert som bygninger og saler oppgraderes. Gjennomførte tiltak Konkrete tiltak som ble gjennomført i 2009 var følgende: - Revisjon av handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne og universell utforming ved UMB. - Totalrenovering av undervisningsfløy I i TF-bygningen med stor fokus på universell utforming. Prosjektet inkluderte blant annet ny rullestolrampe, kontrastfarger, akustiske tiltak og teleslynge (IR-anlegg)i alle læresaler samt vindu i to høyder i alle dører. - Etablering av teleslynge (IR-anlegg) i læresal BT3A Innkjøp av 5 heve-senke-bord som plasseres på ulike lesesaler på campus. Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne og universell utforming ved UMB vedtas i

79 Individuell tilrettelegging Kartlegging av tilstand UMB tilstreber så langt det er mulig å legge forholdene til rette for studenter med behov for tilrettelegging, enten det skyldes synshemming, hørselshemming, lese- og/eller skrivevansker, astma, allergi, angst, kroniske sykdommer eller andre årsaker. Dette kan både være tilrettelegging ved eksamen og/eller tilrettelegging i hele eller deler av studietiden. Tabell 5.4 viser antallet tilrettelagte eksamener og tiltak fra juni til desember Tabell 5.4 Antall tilrettelagte eksamener og tiltak fra juni til desember (Kilde: SA) Stud. med til rettelegging Eksamener tilrettelagt Stud. som benytt et PC Eksamener på PC Stud. m/ eksamen på enerom Eksamener på enerom Stud. m/ muntlig eksamen (alt. til skriftlig) Muntlige eksamener (alt. til skriftlig) Juniblokka Augustblokka Høstparallellen Ny prøve Tot. siste halvår Erfaringer viser at det er ressurskrevende å tilby tilretteleggingsordninger. Det er behov for tydelige og klare rammer for studenter som trenger tilrettelegging, slik at tilretteleggingsordninger kan planlegges i god tid av hensyn til både student og ansatte ved UMB. Tiltak rettet mot dyslektikere Alle studenter som var registrert med tilretteleggingsordning grunnet dysleksi, fikk i 2009 forespørsel om de ville delta i et Forum for dyslektikere. Kun fire studenter av de 40 registrerte studentene møtte til dette oppstartsmøtet, men erfaringsutveksling og tilbakemeldinger gjorde at man jobber videre med tiltak mot denne gruppen. Nettsider er utarbeidet, og det ble laget avtale med demoversjon av programvaren TextPilot. Det er også stort behov for informasjon om muligheter for lydbøker fra Norges Lyd- og blindeskriftsbibliotek. To diktafoner for utlån ble kjøpt inn i Prosjektet følges opp i

80 5.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Positive tendenser/ Oppnådde resultater En rekke konkrete fysiske tiltak er gjennomført og har bidratt til å forbedre det totale læringsmiljø ved UMB Det er iverksatt tiltak som ser ut til å ha gjort sosial- og helsetjenestene mer kjent UMB tilstreber så langt det er mulig å legge forholdene til rette for studenter med behov for tilrettelegging, både i studietiden og ved eksamen Det er igangsatt ulike tiltak rettet mot dyslektikere Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne og universell utforming ved UMB ble revidert i 2009, men vedtas i Fremtidige utfordringer Selv om en rekke tiltak er gjennomført, er det fremdeles utfordringer hva gjelder: Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene. Utarbeide en status over tid som viser utvikling av læresalers tilstand, antall saler og antall plasser. Etablere klare og tydelige rutiner for studenter som trenger tilrettelegging i studiene og eksamen. Avklare hvem som har ansvar for åpne lesesaler Lage en total romplan i forbindelse med økende studenttall, renovering, nybygg og erstatningslokaler Utarbeide rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter Utvikle tilbudet til pendlere på campus Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) Utrede og avklare hvilket kantinetilbud UMB skal ha 73

81 3.6 Kvalitetsområde 6: PhD-utdanningen Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Rekruttering til forskerutdanning Kanalene for rekruttering til PhD-utdanning ved UMB (Kilde: SA og instituttene) - Utlyste stipendiatstillinger ved instituttene - Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU)-stillinger (stillinger til prosjekter) - Kvoteordningen/NORAD - HEC (Pakistan Higher Education Commission) Søkning til PhD-utdanning (Kilde: FA) Tall for antall søkere per utlyst stilling og forholdstall mellom antall søkere og antall stillinger er ikke lett tilgjengelig. Tallene finnes på instituttene (POA). Jobb Norge jobber fortsatt med å utvikler en statistikkmodul som vil gjøre det enklere å fremskaffe slike tall (Kilde: JobbNorge). Ennå mer interessant en selve antallet søkere ville være å vite antallet kvalifiserte søkere til hver stilling. Erfaringsvis kan det være mange søkere (20-30), men få kvalifiserte søkere (2-3), noe som kan være en utfordring (FA). Faglig nivå ved opptak til PhD-utdanning (Kilde: SA) PhD-forskriften oppgir en standard for faglig minimumsnivå for opptak. For å bli tatt opp som PhDstudent må søkeren ha mastergrad eller tilsvarende utdanning som UMB har godkjent som grunnlag for opptak. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Karakterene fra høgere grads eksamener (120 studiepoeng) skal normalt være i den beste halvdel av studentpopulasjonen Omfang av forskerutdanning Antall PhD-avtaler og antall nye PhD-studenter (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 og FS/DBH [3]) Tabell 6.1 viser antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB. I 2009 var det totale antall doktorgradsavtaler høyere enn noe tidligere år. Dette har fortsatt sammenheng med at det i 2004 var et høyere inntak av PhD-studenter (352) enn tidligere år ( ). Antall nye PhD-studenter har økt de senere år, og fortsatt tydelig denne utviklingen i Det blir viktig for UMB fremover å finne riktig balanse mellom antall PhD-studenter og antallet vitenskaplig ansatte. Tabell 6.1 Antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB i perioden Antall PhD-avtaler (Høst) Antall nye PhD-avtaler*

82 Tabell 6.2 viser prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) i forhold til antallet studenter totalt. Her ser vi at UMB ligger i topp for sektoren, noe som kan henge sammen med at UMBs fagområder er område der det er sterkere tradisjon for å ta (gjennomføre) en doktorgrad enn ved breddeuniversitetene (Kilde: FA). Tabell 6.2 Prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) av antallet studenter totalt (Kilde: DBH [3]) Universitet Antall studenter totalt Antall PhD-avtaler (% av studentantall) Antall nye PhD-avtaler (% av studentantall) NTNU (11,2) 378 (1,9) UMB (13,2) 103 (3,2) UiA (1,3) 21 (0,3) UiB ( 9,9) 183 (1,3) UiO (9,6) 446 (1,6) UiS (2,6) 24 (0,3 UiT (7,9) 121 (1,5) Sum/Snitt (8,5) (1,4) Antall uteksaminerte PhD-kandidater per faglig tilsatt (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH[3]) UMB lå i 2008 litt over, men er i 2009 på samme nivå, som sektoren i snitt. År Per faglig tilsatt (sektoren i snitt) ,11 (0,09) ,13 (0,11) ,09 (0,096) Tabell 6.3 viser antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i 2009, og viser at UMB ligger på nivå med NTNU. Tabell 6.3 Antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i 2009 (Kilde: DBH [3]) Universitet Antall avlagte 2009 PhD-grader Antall faglig ansatte (forsknings-, undervisnings- og formidlingsstillinger) Antall PhDkandidater per faglig tilsatt NTNU ,09 UMB ,09 UiA ,016 UiB ,109 UiO ,121 UiS ,046 UiT ,085 Sum/Snitt ,096 75

83 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter Utdanningsplan for doktorgraden UMBs PhD-forskrift oppgir krav for å få doktorgraden: - Omfatter tilsvarende 3 års heltidsstudium (180 sp) - Godkjent opplæringsdel (30-70 sp) - Godkjent avhandling, prøveforelesning og forsvar av avhandling UMB har ett PhD-program, (UMB hadde i utgangen av 2009 sju forskerskoler, som til en viss grad kan fungere som doktorgradsprogrammer). Som følge av dette finnes det ikke sentralt definerte utdanningsplaner som presiserer faglig bredde, dybde og avgrensning i forhold til andre fagfelt og andre faglige kriterier for graden. Alle PhD-studenter utarbeider kursplan, prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan for både opplæringsdelen og forskningsarbeidet. NOKUTs forskrift om akkreditering av studier inkluderer et sett med krav til utdanningsplaner for doktorgradsprogrammer. UMBs doktorgradsforskrift er mest sannsynlig for generell (ikke fagspesifikk) til å oppfylle NOKUTs krav. En annen referanseramme er Dublin Descriptors, et sett med europeiske standarder for doktorgradsstudier utarbeidet i regi av blant annet European University Association (EUA). Det må derfor vurderes: - Hvor mange program UMB skal tilby - Innholdet i de enkelte program Etter planen blir dette en diskusjon i FON høsten 2010, i forbindelse med innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kvalitetssikring av doktorgradsavtale og andre trinn i studieprogresjonen (Kilde: SA) I 2007 og 2008 ble prosjektet Bedre rutiner for PhD-utdanningen gjennomført, som innebar gjennomgang av rutiner for PhD-utdanningen og tettere oppfølging av studentene. Prosjektet har oppnådd å gjøre administrasjonen på instituttene mer enhetlig, bedret oversikten over studentene og har som mål å øke gjennomstrømningen. I 2009 har prosjektet blant annet arbeidet med å få på plass ny avtale for PhD-graden og oppdatert PhD-håndbok, begge deler har blitt eller blir tatt i bruk i Studieavdelingens tilbud kurs/info til PhD-studenter (Kilde: SA og QuestBack evalueringer) Informasjonsmøter for nye doktorgradsstudenter ble avholdt vår og høst. Tema som ble tatt opp var: Veiledning og utdanningsstrategi ved UMB, etikk i forskning, doktorgradsstudenters rettigheter og plikter, introduksjon til administrative rutiner og presentasjon av FODOS, NOVA og Studieavdelingen. Responsen var positiv. Skrivekurs (Academic Writing Course) for doktorgradsstudenter ble avviklet i 2009 den april og oktober. Kursene hadde respektive 17 og 13 deltagere og det ble foretatt evaluering av hvert av skrivekursene. I snitt svarte 56,7 % av deltagerne, og 82,4 % av disse (14 av 17 svar) var fornøyde eller veldig fornøyde med kurset. Doktorgradsstudentenes tilfredshet med veiledningen (Kilde: SA) UMB foretar foreløpig ikke en systematisk studentevaluering av doktorgradsveiledningen. Den planlagte trivselsundersøkelse blant PhD-studenter ved UMB er utsatt til 2010 grunnet manglende kapasitet i Studieavdelingen. FODOS (Doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon) Doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon FODOS er en kanal for tilbakemeldinger angående PhD-utdanningen: tilfredshet, misnøye eller klager. FODOS har kontaktpersoner på alle instituttene og møter med UMB-ledelsen to ganger i året. 76

84 FODOS er en uavhengig og ikke-politisk organisasjon etablert i Formålet med FODOS er å sikre interessene til og å ta opp temaer av felles interesse for de som tar PhD-utdanning ved UMB. FODOS fokuserer på: - Studiesituasjonen og faglige interesser - Økonomiske interesser - Rettigheter og plikter ved universitetet - Forskningsetikk og tema innen vitenskap og samfunn - Sosiale arrangementet for å bedte kontakten Forskningsarbeidet Ekstern evaluering av doktorgradsprogrammer Evaluering av forskerutdanningen inngår i eksterne fagområdeevalueringer (Norges forskningsråd (NFR), NOKUT eller andre). UMB har ikke et eget opplegg for intern eller ekstern evaluering av doktorgradsprogrammet. Forskningsavdelingen planlegger en gjennomgang av stipendiater som forskningsresurs høsten Nivå og omfang av forskningsarbeidet og avhandlingen Kvalitetssikring underveis skjer gjennom veiledergruppa og tre obligatoriske seminarer. Dette er instituttenes ansvar Faglig miljø Antall forskerskoler (Kilde: FA) UMB hadde i 2009 sju lokale forskerskoler; - Genetikk - Systembiologi - Biogeokjemi - Økotoksikologi - Molekylær mikrobiologi - Ressursøkonomi - Miljø- og utviklingsstudier Forskerskoler er et middel for bl.a. å oppnå god gjennomstrømming i doktorgradsutdanning, og UMB har siden 2007 finansiert disse med kr per år. UMB er også tilknyttet fire nasjonale forskerskoler (Bedriftsøkonomi, Medical Imaging, Structural Biology og Educational Research). I tillegg har Inst. for landskapsplanlegging en forskerskole. UMB er også tilknyttet minst to internasjonale forskerskoler; Graduate School of International Development Studies (Roskilde University), og Architecture and planning for the urban landscape (Sveriges Landbruksuniversitet). I 2009 ble det gjennomført en midtveisvurdering av de lokale forskerskolene (Forskningsnemnda sak 58/2009). Til grunn for vurderingen lå egenvurderinger fra lederne av forskerskolene og en enkel spørreundersøkelse blant studentene som er tilknyttet forskerskolene. Forskerskolene har gjennomført aktiviteter i henhold til opprinnelige planer, og studentene er stort sett positive til ordningen. Forskningsnemnda vedtok likevel at midlene som har vært brukt til forskerskolene fra 2010 blir overført instituttene og øremerket PhD-utdanning. Det er derfor mulig at ordningen med lokale forskerskoler blir noe endret fra

85 Spesialiseringstilbudet Antall emner tilbudt på 400-nivå (Kilder: FS og Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2]) Antall emner på 400-nivå ble betraktelig større fra 2007 til 2008 og holdt seg stabilt i UMB har ikke et tilfredsstillende tilbud av 400 emner i forhold til antall PhD-studenter og de fagområdene vi tildeler grader under. En til alle tider oppdatert liste over emnene som tilbys finnes på https://athene.umb.no/emner/phd-emner.html 2005: : : : 34 Evaluering av 400-emner 400-emnene evalueres etter endt undervisningsperiode på lik linje med andre emner (se Emneevalueringer s.50). Resultatene fra evalueringene av 400-emnene er dokumentert i emnedatabasen, men ikke samlet og systematisert. Deltakelse i doktorgradskurs ved andre institusjoner Tilgangen til doktorgradskurs ved andre universiteter antas å være god. For eksempel har doktorgradsstudenter ved UMB god tilgang til kurs gjennom NOVA-samarbeidet. Det finnes ingen lett tilgjengelig oversikt over doktorgradsstudentenes deltakelse på kurs ved andre utdanningsinstitusjoner. 78

86 3.6.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Oppnådde resultater/ Positive trender Kurstilbudet på 400-nivå holder seg stabilt Midlene brukt til forskerskolene vil fra 2010 blir overført instituttene og øremerket PhDutdanning Fremtidige utfordringer Det kan være mange, men få kvalifiserte, søkere til PhD-stillinger Definere områder og innhold i PhD-programet som UMB tilbyr ( i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) Er ett PhD-program og det er kanskje for lite? UMB har ikke et tilfredsstillende tilbud av 400 emner Fra 2008: Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhD-utdanningen Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet Tilby doktorgradsutdanning tilpasset behovet for doktorer i næringsliv og forvaltning Fra 2007: UMBs doktorgradsprogrammer blir ikke systematisk evaluert 79

87 3.7 Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Internasjonalt nettverk Internasjonale utvekslings- og samarbeidsavtaler Siden 2007 har det vært en økning i antall studentutvekslingsavtaler, særlig mot USA og Canada som en oppfølging av Forskningsrådets og Kunnskapsdepartementets satsning på Nord-Amerika. Siden 2008 har det i tillegg vært fokus på det europeiske samarbeid. Antallet studentutvekslingsavtaler innen Erasmus har derfor økt i forhold til For studieåret 2009/2010 bestod UMBs avtaleportefølje av: Bilaterale avtaler: 27 Erasmusavtaler: 83 Til sammenligning bestod avtaleporteføljen i studieåret 2005/2006 på totalt 14 bilaterale avtaler og 60 Erasmus avtaler, mens det i 2008/2009 hadde økt til 26 bilaterale avtaler og 68 Erasmusavtaler. NOVA-samarbeidet (Kilde: NOVA Annual Report 2009[11]) UMB er fremdeles en aktiv medlemsinstitusjon i nettverket. I 2009 ble Faculty of Agricultural Sciences ved Aarhus Universitet ønsket velkommen i NOVA som nettverkets niende medlem. I desember 2009 ble NOVA Chairmanship og sekretariat flyttet til Island, underledelse av Björn Thorsteinsson, Islands Landbrukshøgskole. På PhD nivå: - 19 PhD-kurs ble avholdt innen rammen av nettverket - Omlag 12 % av PhD studentene ved medlemsinstitusjonene tar del i et NOVA PhD-kurs årlig. På MSc nivå: - 8 NOVA Intensive Master Courses (NIMC) ble avholdt igjen NOVA nettverket i Plant Pathology lanserte høsten 2008 et felles nordisk MSc-program (NorPath) med opptak ved UMB og LIFE (Det biovidenskapelige fakultet, Københavns Universitet). Kurset ble også gjennomført i Videre støtter NOVA to Erasmus Mundus MSc-programmer i Food for Life og European Forestry. Forpliktende utdanningssamarbeid med institusjoner i utviklingsland og land med overgangsøkonomi NOMA (NORADS s Programme for Master Studies) erstattet Norad Fellowship Program (NFP) i I løpet av de 40 årene NFP har eksistert, har programmet gitt verdifulle bidrag til det internasjonale nettverket på UMB. Programmet har som mål å utdanne ansatte innen offentlig og privat sektor, og frivillige organisasjoner i land i Sør. Mastergradsprogrammer som mottar støtte fra NOMA er etablert og utviklet i Sør i nært samarbeid med norske institusjoner for høyere utdanning. Utgangspunktet for samarbeid mellom partnerne i Sør og i Norge er behovene og prioriteringene til landene i Sør. 80

88 UMB var i 2009 involvert i 4 NOMA program: - Conflict, Peace and Development Studies, som er et samarbeid mellom Noragric og partnere i Nepal og Sri Lanka, (28 students) - North-South-South Collaborative MSc in Development and natural Resouce Economics, samarbeid mellom IØR og Malawi, Ethiopia and Uganda, (12 studenter) - Master Program in Environment Education and Sustainable Development, samarbeid mellom partnere i Nepal og Bangladesh, (28 studenter) - Master program in Sustainable Water and Sanitation, Health and Development, samarbeid med partnere i Nepal, (13 studenter) Mobilitet hos vitenskapelig ansatte og forskere Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere måles i antall utenlandske forskere som gjester institusjonen i løpet av rapporteringsåret, samt UMBs egne forskere som har hatt faglig opphold ved institusjon i utlandet. Oppholdet må være på minst en uke. Tabell 7.1 viser i antall internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere. Det totale antallet innreisende og utreisende har siden 2005 stort sett blitt halvert. Dog holder antallet av innreisende forsker seg noenlunde stabilt rundt 50. Tabell 7.1 Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere. (Kilde: DBH [3]) Totalt (Herav postdoktor) Totalt (Herav postdoktor) Totalt (Herav postdoktor) 5. rammeprogram - 1 (1) - 6. rammeprogram 1 (1) 1 (-) - Andre program 6 (4) 25 (11) 9 (3) Bilaterale avtaler 8 (4) 1 (1) 19 (13) Erasmus Link Erasmus Mundusprogrammet (-) Individbaserte avtaler 111 (34) 51 (18) 33 (12) Fulbright 3 ( -) Kulturavtaleprogrammer - 1 (-) - Kvoteprogram - 9 (-) 6 (6) NORAD 3 (-) 5 (-) - NORFA 12 (11) - - NOVA 1 (1) - - NUFU 16 (2) 19 (-) 12 (9) Sokrates/ERASMUS 2 (1) - 1 (-) Øst-Europaprogrammene 1 (-) 4 (-) 1 (1) Ut / Inn 104/57 66/50 38/47 UMB totalt (Herav postdoktor) 161 (57) 116 (31) 85 (44) Det er mistanke om at antallet av både inn- og utreisende forskere er underrapport. Studentmobilitet Studentmobilitet måles i antall studenter som utveksles til UMB og antall studenter som reiser på utveksling fra UMB. Studentene utveksles på ett av følgende programmer: Erasmus, Nordplus, Bilateral avtale eller individbasert program. Tabell 7.2 viser studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram, og figur 7.1. viser det samme grafisk. 81

89 Tabell 7.2 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder). (Kilde: DBH [3]) Totalt inn Erasmus Nordplus Bilateralt Individuelt Andre Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder). (Kilde: DBH [3]) Nivået for utveksling til UMB I 2009 hadde en øking i forhold til 2008 (17%). Dette er meget tilfredsstillende. Dog var antallet av studenter på bilaterale avtaler nesten halvert. Det samme er tilfellet for flere av de andre universitetene i Norge. Dette kan være en avspeiling av finanskrisen. Norge er et dyrt land å være gjestestudent i. Tabell 7.3 viser oversikt over antall studiepoeng produsert av gjestestudenter vår / høst I 2009 produserte gjestestudentene til sammen 3365 studiepoeng. De canadiske, franske og nederlandske studentene produserer gjennomsnittlig flest studiepoeng pr student, etterfulgt av studenter fra Spania og USA. Færrest studiepoeng pr student blir produsert av studenter fra Nepal, Pakistan, India og de afrikanske landene. Dette henger sammen med at de som regel bare tar ett emne i en av blokkene, f.eks THT283 og ECOL110. Gjestestudentene produserte i 2009 gjennomsnitt litt færre studiepoeng pr semester enn gjennomsnittet av den totale studiemasse 43,97 studiepoeng mot 48,9. 1 Andre er i hovedsak studenter på kvoteordningen, NOMAprogrammet, eller kulturavtaler. 82

90 Tabell 7.3 Antall studiepoeng produsert av gjestestudenter studieåret (Kilde: FS) Antall studenter vår 09 Studiepoeng tatt vår 09 stp/student vår 09 Antall studenter høst 09 Studiepoeng tatt høst 09 stp/student høst 09 Belgia Canada , ,5 Colombia Ecuador Etiopia Filippinene Finland Frankrike , ,83 India Island Italia , Kenya Kina Latvia Litauen Malaysia Nederland Nepal New Zealand Pakistan Polen Portugal ,5 Russland Serbia , ,75 Spania ,25 Sri Lanka Sveits Sverige ,66 Tanzania ,83 Tsjekkia ,75 Tyskland ,5 Uganda USA , ,25 Østerrike , Zambia , ,75 83

91 Regional fordeling av utenlandske studenter Tabell 7.4 viser regional fordeling av utenlandske studenter ved UMB. Andelen av de utenlandske studentene som kommer fra Europa har ligget stabilt på 35 % de siste årene. I 2009 var det en nedgang i antallet studenter fra Afrika, samtidig som det var en liten øking fra Asia. Det var få studenter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. Tabell 7.4 Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner i perioden (Kilde: DBH, se også tabell 1.6 s. 30 for instituttvis fordeling) Nord- Amerika Sør-Amerika Andre Europa Afrika Asia Totalt % % % % % Etter en årrekke med økt antall utenlandske studenter ved UMB, opplevde UMB i 2009 fall på 11 % i forhold til Dette inkluderer alle studenter som ikke har norsk statsborgerskap, ikke bare de som kommer på avtaleprogrammer. I 2009 var det totalt 456 utenlandske studenter på UMB, fordelt på 94 nasjonaliteter. Dette var en nedgang i forhold til 2008 (512 utenlandske studenter). Vi ser flere grunner til denne nedgangen. UMB fikk færre kvotestudenter enn tidligere, NOMA studentene studere kun ett år ved UMB nå, mot to tidligere. Sentrene rundt UMB som tar imot utenlandske gjestestudenter og forskere, blir ikke tatt opp på UMB lengre, da de ikke skal ta emner eller jobbe ved UMB. Disse utgjorde en betydelig andel av gjestestudentene tidligere. Som nevnt tidligere forventer vi at finanskrisen avspeiles i tallene. De største studentgruppene ved UMB har de siste årene vært fra Nepal (52) og Etiopia (42). Også antallet av studenter fra Kina har vært økende de siste årene. Rekrutteringen bør fortsatt styrkes fra land og regioner med få søkere. Kvoteordningen Kvoteordningen innebærer at 1100 studenter per år får muligheten til å studere til en grad, hovedsaklig mastergradsutdanninger eller Ph.D., ved en norsk institusjon. Av de 1100 studentene vil 800 være studenter fra utviklingsland og 300 være studenter fra land i Vest- Balkan og land i Øst-Europa og Sentral-Asia. Gjennom studentmobilitet til norske universiteter og høgskoler skal ordningen tilføre studenter kompetanse og samtidig bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunn. Ordningen skal også bidra til å styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid. De kommende årene er UMB blitt tildelt følgende kvoteplasser: : 60 fra utviklingsland og 10 fra Sentral-/Øst-Europa og Sentral-Asia : 50 fra utviklingsland og 10 fra Sentral-/Øst-Europa og Sentral-Asia : 42 fra utviklingsland og 10 fra Sentral-/Øst-Europa og Sentral-Asia Kvoteordningen er viktig for den akademiske utvekslingen mellom UMB og samarbeidsinstitusjoner i utlandet.. Årsaken til at UMB er blitt tildelt færre studenter i årene fram mot 2011, er at andre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge nå konkurrerer om plassene. På tross av de reduserte plassene, er 84

92 UMB fortsatt en vesentlig aktør i kvoteordningen. UMB har vedtatt at alle kvoteplassene fra 2009 skal gå til PhD-studier. Tabell 7.5 viser en oversikt over utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogrammet på de ulike instituttene Tabell 7.5 Studenter under kvoteprogram I 2009 (Kilde: FS) Institutt MSc PhD Total Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, IHA Institutt for internasjonale miljøog utviklingsstudier Noragric Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap IKBM 8 8 Institutt for landskapsplanlegging - ILP Institutt for matematisk realfag og teknologi - IMT Institutt for naturforvaltning - INA Institutt for plante- og miljøvitenskap - IPM Institutt for økonomi og ressursforvaltning -IØR Internasjonalt innhold i studiene Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB) UMBs eksterne programevalueringer gir en internasjonal benchmark for faglig nivå og andre aspekter ved studieprogrammene. Bortsett fra disse innspillene har vi lite data på internasjonalt innhold i studiene. Internasjonale fagperspektiver varierer antakelig mye mellom studieprogram. En av komiteene fra 2007 bemerket at siden vi ikke har internasjonale standarder for sammenligning av utdanninger kan en presis benchmarking ikke gjøres. Det internasjonale perspektivet i studieprogrammene er likevel viktig, og på dette området trenger vi flere indikatorer som kan gi oss en pekepinn på hvor UMB ligger i forhold til andre læresteder. I 2009 har UMB gjennomgørt en evaluering av alle eksterne evalueringer som er gjennomført til nå Studiepoeng tatt utenfor UMB Tabell 7.6 viser studentutveksling fra UMB i perioden fordelt på utvekslingsprogram. Etter en årrekke med nedgang i antallet studenter som reiser ut, er det gledelig at det i 2009 reiste ut flere studenter, men den %-vise andelen er fortsatt fallende. Figur 7.2 viser at i perioden lå utvekslingen fra UMB på et stabilt høyt nivå (21-22 %). I sank andelen av utreisende studenter til %. Det er flere grunner til det fallende antall studenter som reiser. I følge en nasjonal undersøkelse utført av NTNU i 2008, trives de norske studentene godt på deres utdanningsteder. Hvorfor reise ut, når man har det bra der man er? Overgangen fra 5 årige utdannelser til 2+3 krever mer planlegging og spesielt tidligere planlegging. Både bachelor- og masterprogrammene er fylt med undervisning og årene går fort. Videre er den nedadgående trenden forsatt at mange av studieprogrammene er for dårlig tilpasset 85

93 utvekslingsopphold. De med studieopphold i utlandet brukte lengre tid på å oppnå graden enn de som hadde studiepoeng kun fra UMB. Analyse av bachelorvitnemål viste at blant de som hadde hatt utvekslingsopphold, brukte 89 % mer enn seks semestre på å oppnå graden. Blant de som ikke hadde vært på utveksling var tilsvarende andel 46 %. For de som fikk tildelt bachelorgrad i 2007 forlenget utvekslingsopphold i utlandet netto studietid i snitt med hele 1,3 semestre. Dette viser at studieprogrammene må tilrettelegges bedre for utenlandsopphold, slik at studentene kan fullføre innenfor normert tid. UMB markedsføres som et av de mest internasjonale studiestedene i Norge, og den statusen må vi jobbe for å beholde. Tabell 7.6 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er borte i minst 3 måneder). (Kilde: DBH [3]) Totalt ut Erasmus Nordplus Bilateralt Individuelt % Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder). (Kilde: DBH [3]) Tabell 7.7 viser totalt antall uteksaminert bachelorkandidater og antall uteksaminerte bachelorkandidater med utenlandsopphold på ulike institutt i perioden Det totale antall semesterregistrerte studenter i høstterminen (fra NSD) delt på 5 år. Prosentverdien forteller da noe om andelen av et tenkt årskull som er på utveksling. 86

94 Tabell 7.7 Totalt antall uteksaminert bachelorkandidater og antall uteksaminerte bachelorkandidater med utenlandsopphold i 2007, 2008 og 2009 fordelt på studieprogram. (Kilde: DBH [3]) Bachelorprogram Antall uteksaminerte totalt Antall uteksaminerte med utenlandsopphold Antall uteksaminerte totalt Antall uteksaminerte med utenlandsopphold Antall uteksaminerte totalt Antall uteksaminerte med utenlandsopphold Akvakultur Biologi Bioteknologi Geomatikk Husdyrfag Kjemi Landskapsinge niør Mat.- og nat.fag Matvitenskap Miljø- og naturress. Naturvit. fag Plantevitenskap Skog, miljø & indu. Utviklingsstudi er Øko. & naturforval. Øko. & adm Øko. & ressursfor. Totalt Vinteren 2008 ble det gjennomført en studentundersøkelse der det ble undersøkt hva som er avgjørende for at UMB-studenter drar eller ikke drar på utveksling. Noe av det som kom tydelig fram er at oppfordring fra instituttene om å reise ut er avgjørende for svært mange studenter, og likeså mangel på oppfordring for de som valgte å ikke reise ut. Den nedadgående trenden i antall studenter med utvekslingsopphold i utlandet gjelder for hele landet. En rapport fra NIFU STEP (21/2008) har sett på endringen i antall norske studenter i utlandet de senere år. Nedgangen har vært betydelig, både når det gjelder antall gradsstudenter som tar hele utdanningen i utlandet og antall delstudenter som tar et studieopphold i utlandet som del av sin norske grad. Nedgangen har ikke vært så stor for de statlige høgskolene som for universitetene. Rapporten peker på flere årsaksforhold. Etter Kvalitetsreformen har mange læresteder økt sin oppmerksomhet på studentutveksling. På samme tid kan fokuset på økt gjennomstrømning og oppfølging ha motarbeidet dette. Det kan se ut som om moduliseringen av studiene og innføring av nye grader og ECTS har gjort utveksling enklere. På samme tid har flere studieprogrammer ved universitetene fått et større innslag av obligatoriske kurs og aktiviteter, og dette kan ha gjort studiet mindre fleksibelt med tanke på utenlandsopphold. 87

95 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning For å tilrettelegge for utvekslingsopphold i utlandet, har Studentenes informasjonstorg (SiT) arrangert sentrale møter for alle studenter, samt deltatt på informasjonsmøter i regi av hvert enkelt institutt. SiT har også jobbet aktivt med å forbedre informasjonen om utvekslingsopphold på nettet, og de arrangerte møter mellom UMB-studenter og representanter fra partnerinstitusjoner på campus og hadde stand på Karrieredagen og Graskurset i 2008 og SiT hadde daglig henvendelser fra studenter som ønsket å reise ut. Alle nye utenlandske studenter som kommer til UMB blir invitert og oppfordret til å delta på introduksjonsuke i august som inkluderer ekskursjon til Oslo, samt et Oslo rebusløp. Introduksjonsuka blir fulgt opp av et halvdags seminar i oktober/november. For studenter som ankommer om våren holder SiT et dags-seminar. Av annen tilrettelegging kan nevnes utgivelse av studiehåndboka på engelsk, studentguide og informasjonsbrosjyre for internasjonale studenter (Information for International Students). Disse utarbeides hvert år. Andelen av emner som tilbys på engelsk har økt jevnt de siste årene. Studiekatalogen sier at > 43% av emnene tilbys på engelsk og at emnet kan gis på engelsk hvis flere enn én student ønsker det. Hvilket er det samme som i Av de 277 (267 i 2008) emnene som ble tilbudt på engelsk, var 132 (141 i 2008) av dem emner som ble tilbudt på engelsk ved behov. Dvs at flere emner blir gitt på engelsk enn tidligere og færre på engelsk ved behov. Under de eksterne evalueringene av studieprogrammer i 2007 bemerket noen av studentene at mange lærere ikke var forberedt på å undervise på engelsk, selv om emnet var av de som tilbys på engelsk ved behov. Nye språkpolitiske retningslinjer ble vedtatt i 2007, og flere tiltak ble iverksatt for å gjøre UMB mer tospråklig. Språkportalen på nett var ett av dem. Flere tiltak er under utvikling. Fra 2007 ble også språkopplæring tilbudt. I 2009 ble det gjennomført opplæring i Norsk som fremmedspråk på tre ulike nivåer med til sammen 85 studenter, spansk på to nivåer med 40 studenter, fransk på to nivåer med 27 studenter og swahili med 15 studenter. Språkopplæringen er et samarbeid med Høgskolen i Østfold Internasjonalt campus Andelen studenter ved UMB som ikke har norsk statsborgerskap stiger. I 2009 var 14 % av studentene utenlandske, mot 5 % i 2007og 13 % i 2006 (tabell 1.5), hvilket er en liten nedgang fra Til sammenligning hadde UiO og UiB 12,5 % og lavest er Universitetet i Agder (UiA) med 4,5 % internasjonale studenter (tabell 1.4). I 2009 var Studenttingets budsjett på NOK til inkluderingstiltak. Pengene gikk til en rekke gode arrangementer og tiltak, Internasjonal Food Festival, debatter om konflikter i verden, tilskudd til besøk rundt i Norge mm. Det har vært liten deltakelse blant de internasjonale studentene i universitetets organer som Studentstyret. De fleste av de internasjonale studentene er enten på UMB for en kortere periode, eller de har deres hovedfokus på deres studier. Dette kan være en av grunnene til at så få velger å engasjere seg. Videre er mulighet/tradisjonen for å engasjere seg fremmed for mange av studentene spesielt de fra Sør. Dog har de internasjonale studentene vært aktive i International Students Union (ISU) med arrangering av turer, studiemesser osv. Og de senere årene har flere internasjonale studenter stilt opp som faddere både for nye norske og internasjonale studenter. Dette er svært positivt. 88

96 3.7.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Fra Rapport og planer : Med utgangspunkt i den internasjonale strategi (Internasjonal strategi for Universitetet for miljø- og biovitenskap ), bidrar følgende aktiviteter til utvikling av den faglige virksomheten: Undervisning på engelsk gjør det mulig å rekruttere ansatte og studenter fra hele verden Gode utvekslingsavtaler gjør det mulig for studenter tidlig i karrieren å etablere internasjonalt faglig sterke nettverk Integrasjon av de utenlandske studenter på campus bidrar til etablering av internasjonalt faglig sterke nettverk Godt samarbeid med SiÅs som betyr at UMB kan garantere bolig for utvekslingsstudenter og andre Oppnådde resultater: Informasjon på nettet om utveksling har blitt forbedret Antallet av UMB studenter som reiste på utveksling økte, men prosentandelen sank noe Fremtidige utfordringer: Fra 2008: e. Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB f. Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved læresteder utenfor UMB g. Kartlette kvaliteten på samarbeidsavtaler og lage gode rutiner for inngåelse av nye avtaler h. Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte 89

97 3.8 Kvalitetsområde 8: Kandidater Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Progresjon og gjennomføring Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) Tabell 8.1 viser antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student ved UMB og NVH årene 2004, 2006, 2008 og Det var igjen en oppgang i kandidatproduksjon fra 2008 til Det var igjen en oppgang i antall nye studiepoeng per egenfinansiert student, fra 42,5 i 2008 til 44,9 i Nivået ved UMB beveger seg mellom 42 og 45, mens studiepoengsproduksjonen ved NVH er betydelig høyere (52,5). Det er ikke undersøkt hvorfor NVH generelt har en høyere studiepoengsproduksjon. Snittet for universitetssektoren ligger på 40,5 i 2009, og har vært på det nivået siden Tabell 8.1 Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) Antall uteksaminerte kandidater UMB NVH Studiepoengproduksjon per student UMB NVH (611) - 45,0 41,9 42,5 44,9 52,9 50,9 52,5 Snitt universitet - 39,5 40,5 40, (+9,1%) 89 (+18,7%) Tabell 8.2 viser at strykprosenten er høyere på lavere grad enn på mastergrad, noe lavere innen videreutdanning og lavest på doktorgradsnivå. På alle viste nivå foruten videreutdanning, har strykprosenten sunket fra 2008 til UMB ligger ca 1 % lavere i stryk enn gjennomsnittet for universitetene over tid. Tabell 8.2 Strykprosent i emner fordelt på lavere grad og mastergrad, samt strykprosent i gjennomsnitt årene 2006, 2008 og 2009 (Kilder: DBH [3]) Lavere grad 9,6 8,1 7,7 Mastergrad 5,1 5,7 5,4 Videreutdanning 3,2 4,6 5,6 Doktorgrad - 2,5 2,2 (gjennomsnitt alle universitetene) Gjennomsnitt Totalt (Alle universitetene) 7,4 (8,4) (3,4) 6,7 (7,4) (3,2) 6,4 (7,5) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan Tabell 8.3 viser gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan (%) årene 2004, 2006, 2008 og I 2009 lå gjennomføringsgraden på 82,5, en okning på 1,4 % fra 2008 (81,1 %). UMB ligger 0,5 % under gjennomføringsgrad ved alle universiteter og 2,4 % under hele sektoren i snitt. 90

98 Tabell 8.3 Gjennomføringsprosent i henhold til avtalt utdanningsplan årene 2004, 2006, 2008 og 2009 (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) UMB - 82,3 81,1 82,5 Snitt for universitetene 71,5 77,3 82,3 83,0 Snitt for sektoren 75,8 82,2 83,5 84,9 Tid til grad, bachelor, master og forskerutdanning (Kilde: SA/FS) Tabell 8.4 viser gjennomsnittlig tid på bachelor-, master- og doktorgrad årene 2006, 2008 og Tabell 8.4 Gjennomsnittlig tid (antall semester(halve år) eller brutto/netto årsverk) på bachelor-, master- og doktorgrad (alle finansieringskilder) årene 2006, 2008 og (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og FS) Lavere grad 7,2 9,4 9,5 (3-årig bachelor) Mastergrad, 2-årig - 6,2 6,4 Mastergrad, 5-årig - 12,1 11,7 Doktorgrad 4,7/4,0 5,3/3,7 5,5/3,7 Følgende antall vitnemål tildelt i 2009 ble analysert for å se hvor lang tid studentene hadde brukt for å oppnå graden: 3-årig bachelor; 176, 2-årig master; 290, 5-årig master; 69, PhD; 48. Vitnemålsanalysen er basert på data i FS, og er brutto tid (permisjoner og lignende er ikke tatt ut). Årets analyse er gjort som i Det høye antallet semestere for lavere grad fra 2008 holder seg i Tallet kan, i tillegg til at de faktisk bruker lengre tid, skyldes at flere kandidater venter til de har en master ferdig med å ta ut sin bachelor. UMB bør vurdere å innføre obligatorisk avslutning av bachelorgrad for inntak bed mastergrad for å følge opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, intensjonen om økt mobilitet mellom utdanninger og kvalitetssikting av master-opptak. UMB bør vurdere å stramme inn rutinen rundt innlevering av mastergradsoppgaver (ikke godkjenne søknader om forsinket innlevering). Disse to tiltakene vil trolig kunne få ned antallet semester for oppnådd bachelor- elle mastergrad ved UMB. Tilsvarende tall for doktorgrad var i ,9/3,7 brutto/netto årsverk, med en økning på 0,2% på bruttotid fra Figur 8.1 viser en analyse av antall semestre som ulike kandidater bruker på å oppnå vitnemål. Avslutningsemester er satt til ut juli for å få med sent utskrevne vitnemål. Det er bare tatt med kandidater som har lik startår og termin som kullet og termin de er med i, det vil si at de har tatt alle emner på UMB. 91

99 Figur 8.1 Antall semestre som kandidater (2-årig master, 3-årig bachelor, 5-årig master og PhD) bruker på oppnådd vitnemål i Tabell 8.5 viser gjennomstrømningen i organisert doktorgradsutdanning ved UMB årene 2006, 2008 og Tallene er fordelt i tre finansieringskategorier: Egen budsjettramme, NFR og Andre eksternfinansierte. Brutto årsverker antall år fra første registrering som doktorgradsstudent til gitt grad. Netto årsverk er antall år unntatt tid brukt på arbeidsplikt og permisjoner. I 2009 ligger UMB på gjennomsnittet for alle universitetenes, 3,7 årsverk netto tid for en PhD-grad. Antall avlagte doktorgrader (Kilde: Rapport og planer [6]) UMB tok i 2009 opp ca. 100 nye doktorgradsstudenter. I 2009 ble det avlagt 49 doktorgrader, en stor nedgang fra 2008 (67) doktorgrader avlagt. Nedgangen i antall fullførte doktorgrader i 2009 i forhold til 2008 kan trolig i stor grad forklares av at det i 2005 ble tatt opp nesten 40 % færre doktorgradsstudenter enn i 2004, siden antallet fullførte doktorgrader ett år er korrelert med antall opptatte doktorgradsstudenter fire år tidligere (se tabell 8.6). 92

100 Tabell 8.5 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning ved UMB årene 2006, 2008 og (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 [2] og DBH [3]) Egen budsjettramme Antall disputerte Gj.snitt brutto 4,7 5,2 5,9 årsverk Gj.snitt netto 4,0 3,5 3,9 årsverk Antall avbrutte avtaler NFR (Norges Antall disputerte Forskningsråd) Gj.snitt brutto 3,5 5,2 5,7 årsverk Gj.snitt netto 2,8 3,7 3,8 årsverk Antall avbrutte avtaler Andre eksternfinansierte Antall disputerte Gj.snitt brutto 5,1 5,4 4,4 årsverk Gj.snitt netto 4,4 3,9 3,5 årsverk Antall avbrutte avtaler Totalt/kvinner Antall disputerte (snitt alle universiteter) Gj.snitt brutto årsverk 5,3/5,4 (5,4/5,3) 5,3/5,4 -* Gj.snitt netto årsverk 3,7 (4,3/4,2) 3,7/3,8 (3,7/3,8) Antall avbrutte 15 6 avtaler * Kan ikke oppgis p.g.a. feil i tall fra NTNU i DBH database Tabell 8.6. Antall doktorgradsstudenter som er tatt opp ved UMB i perioden og antall doktorer som er utnevnt i samme periode, fordelt på år. (Kilde opptak: FS-UMB. Kilde utnevnte doktorer: FS/DBH) År: Opptatt Utnevnte doktorer Tabell 8.7 viser antall avlagte doktorgrader, antall doktorgradsavtaler og avbrutte avtaler ved UMB og andre universiteter årene 2006, 2008 og Det er en god utvikling i at antallet avbrutte avtaler per år går nedover. 93

101 Tabell 8.7 Antall avlagte doktorgrader, antall doktorgradsavtaler og avbrutte avtaler ved UMB og andre universiteter årene 2006, 2008 og (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2008 og DBH) Avlagte doktorgrader UMB Totalt antall doktorgradsavtaler - UMB Antall avbrutte doktorgradsavtaler-umb (% av Totalt antall doktorgradsavtaler) 18 (7,14 %) 15 (4,26 %) 6 (1,39 %) Avlagte doktorgrader alle universiteter Totalt antall doktorgradsavtaler - alle universiteter Antall avbrutte doktorgradsavtaler - alle universiteter (% av Totalt antall doktorgradsavtaler) (4,29%) 239 (3,09%) Årsaker til frafall Indikatoren er ikke lett tilgjengelig. Det gjennomføres ikke i dag enoverordnet undersøkelse blant studenter som slutter ved UMB. Det er prioritert å gjennomføre en frafallsundersøkelse for UMB i IØR har i 2009 gjennomført en egen frafallsundersøkelse blant sine bachelorkandidater for: - Alle som var registrert som bachelorstudenter ved IØR i 2006, 2007 og Søkere til bachelorstudier ved IØR 2008/2009 Poenget med undersøkelsen var å finne ut mer om hvorfor frafallet fra IØRs studier er så høyt som det er, samt å finne ut mer om hva studentene er fornøyd med og mindre fornøyd med i IØRs bachelorstudier. Mer informasjon om undersøkelsen kan fås fra instituttleder Ragnar Øygard. (ref. Notat: Bachelorundersøkelse IØR 2009 Therese Dokken, 10/21/2009) Kandidatenes faglige kompetanse Relevans av tilegnet kompetanse Kandidatundersøkelser: Noen institutt innhenter informasjon fra sine kandidater på eget initiativ. UMB gjennomfører en større kandidatundersøkelse for bachelor, master og PhD-nivå i Kandidatenes internasjonale kompetanse Internasjonal kompetanse tilegnet gjennom studiet Jamfør 7.1 Internasjonalt nettverk, 7.2 Internasjonalt innhold i studiene og 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 94

102 Kandidatenes yrkeskompetanse Studenter i ledelse spesialkurs for tillitsvalgte (Kilde: SA) Antall studenter som tok eksamen i emnet AOS234 Studenter i ledelse - Spesialkurs for tillitsvalgte studenter: 2004: 22 (20 bestått) 2006: 23 (alle bestått) 2008: 22 (alle bestått) 2009: 22 (alle bestått) Arbeid ved siden av studiet Arbeid ved siden av studiet ble ikke undersøkt i Kandidatundersøkelsen 2010 stilles dette spørsmålet og vil kunne si hva kandidater fra perioden gjorde Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger Benchmarking av internasjonalt nivå i doktoravhandlinger Bedømmelseskomiteene for doktoravhandlinger leverer en inngående vurdering av avhandlingen. Her vurderer internasjonale medlemmer av komiteen hvordan doktoravhandlingens nivå og omfang er i forhold til standarder i deres hjemland. Tabell 8.8 viser benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og Doctor philosophiae avhandlinger årene 2006, 2008 og I løpet av 2008 ble det innført en mer standardisert form for å svare på PhD-avhandlingens kvalitet, omfang og godkjenning. Totalvurderingen av avhandlingene ble som følger i 2009 (47 av 48 komiteer hadde utenlandsk medlem): 76,6% vat tilsvarende, 12,8 % var sterkere og 6,4 % var svakere sammenlignet med standard i hjemlandet til internasjonalt komitémedlem. Innen de tre ulike vurderingsområdene var fordelingen slik: Flesteparten av avhandlingene fra UMB vurderes til å holde et nivå tilsvarende den i utlandet, 76,6 % i 2009 mot 82 % i Andelen som vurderes å være sterkere holder seg over 10 % og var i ,8 % mot 16 % i Andelen som vurderes å være svakere holder seg nå på et relativt lavt nivå og var i ,4 % mot 0 % i 2008 og 22,9 % i Avhandlingene fra UMB holder et tilfredsstillende internasjonalt nivå. Tabell 8.8 Benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og Doctor philosophiae* avhandlinger. (Kilde: Vurderinger fra internasjonale medlemmer av bedømmelseskomiteene/sa) Totalvurdering (ut fra snitt av A, B, C) Svakere 11 (22,9 %) 0 3 (6,4 %) Gjennomsnittlig/tilsvarende 27 (56,3 %) 55 (82 %) 36 (76,6 %) Sterkere 5 (10,4 %) 11 (16 %) 6 (12,8 %) Ubesvart 7 (14,6 %) 1 (1,5 %) 2 (4,2 %) Kategori (nivå) svakere tilsvarende sterkere A. Kvalitet B. Omfang C.Godkjent Antall godkjente avhandlinger * Antall tildelte Doctor philosophiae grader var 1 i 2006, 1 i 2009 og 1 i ,7 % 4,4 % 4,4 % 88,9 % 88,9 % 26,7 % 4,4 % 6,7 % 68,9% 48 (47 med internasjonale vurdering) 95

103 Karakterbedømming av masteroppgave (Kilde: FS) Figur 8.2 viser at masteroppgavene fikk bedre karakterer (høyere andel med karakterer i området A-C) enn alle nivå. Dette gjelder både ved UMB og i universitetssektoren totalt sett. For masternivået ved UMB er det noen færre som får karakteren A og noen flere som får karakteren B, ellers ligger UMB omtrent på nivå med sektoren totalt sett her. For alle nivå gir UMB noen flere både A og B, like mange C og noen færre D, E og F. Dagens karaktersystem ble innført i 2002 for å få en felles nasjonal karakterskala for høyere utdanning. Retningslinjer slår fast at man skal ta utgangspunkt i de verbale beskrivelsene i karaktersystemet og at det ikke eksisterer noen forhåndsgitt prosentvis karakterfordeling, at man skal gjøre bruk av hele skalaen både på lavere og høyere nivå, at C skal gis for en jevnt god prestasjon, og at A skal forbeholdes en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Dersom en prestasjon tilfredsstiller kriteriene for en karakter, skal man gi denne karakteren uavhengig av hvordan den øvrige karakterfordelingen er [12]. Samlet karakterfordeling innenfor høyere utdanning viser at hele skalaen er i bruk, men at det er forskjeller mellom utdanninger og institusjoner. På masternivå, særlig for masteravhandlinger, blir skalaen brukt på en annen måte med mer bruk av A og B. Andelen A er i flere utdanninger på over 40 prosent. Det arbeides med å etablere fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider, der UMB er med. Figur 8.2 Karakterfordeling for alle nivå og masteroppgaver ved UMB og sektoren totalt i

104 Figur 8.3 viser at karaktersettingen varierer noe mellom instituttene i Figur 8.3 Karaktersettingen på de ulike instituttene i Sysselsetting etter endt utdanning Sysselsetting blant UMBs kandidater Det ble ikke foretatt en systematisk innsamling av slike data i 2009, men UMB kjennomfører en større kandidatundersøkelse for bachelor, master og PhD-nivå i Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) viser følgende hovedresultater fra universiteter og høyskoler et halvt år etter eksamen i den nasjonale kandidatundersøkelsen 2009 (18/2010): Arbeidsmarkedsutviklingen generelt Nyutdannede kandidater har i begrenset grad blitt berørt av finanskrisen De siste årenes store kandidatkull blir nyttiggjort av arbeidsmarkedet, 81 % hadde oppnådd fast eller midlertidig relevant hel- eller deltidsjobb, kun tre prosentpoeng lavere enn i En mindre økning i graden av misstilpasning (arbeidsledighet, undersysselsetting, irrelevant arbeid) fra 14, 5 % i 2007 til 17,1 % i 2009 skyldes stort sett en økt arbeidsledighet Utviklingen er noe forskjellig for ulike utanningsgrupper, men er for de fleste i negativ retning Kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag Andelen mistilpassede gikk opp fra 9,7 % i 2007 til 16,1 prosent i 2009, samtidig som tallet på uteksaminerte kandidater gikk ned med 14 %. Arbeidsledigheten økte fra 4,1 % i 2007 til 8,4 % i 2009, undersysselsetting fra 0,8 til 2,1 og irrelevant arbeid pga et vanskelig arbeidsmarked fra 2,2 til 4,4. Nedgang i andelen i fast eller midlertidig relevant heltidsjobb fra 81,2 % i 2007 til 73,2 % i Lønnsveksten fra 2007 til 2009 var 6,0 %, ubetydelig under gjennomsnittet for alle høyere grads kandidater. Variasjoner med kandidatenes fagbakgrunn. 97

105 Kandidater i elektro, mekanikk og maskinfag, informasjons- og datateknologi og i biologi forverret sin arbeidsmarkedssituasjon: I 2007 var mistilpasningen på 3,7 (elektro, mekanikk og maskinfag), 2,2 (informasjons- og datateknologi) og 23,1 % (biologi), mens den var steget til henholdsvis 16,4, 10,3 og 30,6 % i Høyest andel mistilpassede i 2009 blant kandidater i biologi (30,6 % mistilpassede). Biologer er den faggruppen innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag som de siste årene har hatt de største problemene på arbeidsmarkedet. I 2009 hadde 57,4 prosent av biologene en fast eller midlertidig relevant heltidsjobb mot 65,1 prosent i Vurdering av utdanning og lærersted Det er velkjent fra andre undersøkelser at norske studenter generelt er fornøyde (for eksempel Stud. Mag. undersøkelsene). Utdanningen vurderes mer positivt enn lærestedet: Kandidatene var relativt positive samlet vurdering av utdanningen, drøyt 90 % var litt eller svært fornøyde med utdanningen, 60 % var svært fornøyde. Litt mer forbeholdne i sin samlede vurdering av lærestedet de var utdannet ved. I underkant av 85 % av høyere grads kandidater var litt eller svært fornøyde med lærestedet og 46 % var svært fornøyde. Hva slags type lærested kandidatene ble uteksaminert fra, synes i en viss grad å gjenspeiles i kandidatenes vurderinger av utdanning og lærested. Kandidatene fra de nye universitetene (UMB) og de statlige høgskolene kom i en mellomstilling, der kandidater fra de spesialiserte høgskolene skiller seg positivt ut med de høyeste andelene svært fornøyde på fem av de seks spørsmålene. Motsatt tendens hadde de gamle universitetene, med den laveste andelen svært fornøyde kandidater på fire av seks spørsmål. 98

106 3.8.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Positive tendenser/oppnådde resultater Det er en god utvikling i at antallet avbrutte avtaler per år går nedover. Avhandlingene fra UMB holder et tilfredsstillende internasjonalt nivå. Fremtidige utfordringer UMB bør vurdere å innføre obligatorisk avslutning av bachelorgrad for inntak bed mastergrad for å følge opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, intensjonen om økt mobilitet mellom utdanninger og kvalitetssikting av master-opptak. UMB bør vurdere å stramme inn rutinen rundt innlevering av mastergradsoppgaver (ikke godkjenne søknader om forsinket innlevering) Fra 2008: Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i

107 4 Appendix Kvalitetsområde 2: 2a) Masteroppgaveprisen 2009 (Kilde: US-sak nr 104/2009 Tildeling av Masteroppgaveprisen Det var fire studentarbeid som konkurrerte om å få Masteroppgaveprisen for Bedømmelseskomiteen skryter av Lislebøs oppgave. Oppgaven er skrevet på et godt engelsk språk, og har en oversiktelig og systematisk oppbygging og struktur. Problemstillingen som tas opp Jordbruksråvarer som energibærere: Prisrelasjoner mellom energi- og jordbruksråvarer er et høyaktuelt, men sensitivt tema. Lislebø viser en fullgod forståelse av problemstillingen, og har gjennom ulike statistiske analyser vurdert sammenhengene mellom prisene. Studenten viser en særdeles god evne til vurdering og tolking av de statistiske analysene, og vurderingene er nøkterne, velformulerte, kritiske og balanserte. Lislebø viser en moden og ydmyk tilnærming til problemstillingen og utfallet av analysene, og er avdempet til sine egne konklusjoner. Innstillingskomiteen vil understreke at oppgaven avspeiler en dyktig student med stor forståelse for sitt fagfelt, og dette er en fremragende masteroppgave!, skriver vurderingskomiteen i sin begrunnelse. Masteroppgaven har tittelen Agricultural Commodities as Energy Carriers: Price Relationships Between Energy and Agricultural Commodities. Oppgaven er skrevet ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) og er på 30 studiepoeng. Ole Lislebø har hatt førsteamanuensis Olvar Bergland som hovedveileder. Nominasjonskomiteen for vurdering av nominerte masteroppgaver for 2008 har bestått av følgende personer: Leder: Trine Hvoslef-Eide, Prorektor for utdanning Vitenskapelig ansatt: Arne Oddvar Skjelvåg, Institutt for plante- og miljøvitenskap Vitenskapelig ansatt: Hans Sevatdal, Institutt for landskapsplanlegging Vitenskapelig ansatt: Bjørn Ragnvald Pettersen, Institutt for matematiske realfag og teknologi Vitenskapelig ansatt: Kjell Esser, Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier Ph.d.-student: Stine Huseby, Institutt for plante- og miljøvitenskap Student: Jenny Marie Gulbrandsen, student ved Institutt for naturforvaltning Sekretær:Bodil Norderval, studieavdelingen 100

108 2b) Studentenes pris for beste foreleser 2009 Våren 2009 Som en del av arbeidet med å heve studiekvalitet ved UMB, er det nedsatt en komité av Studenttinget som kårer semesterets beste foreleser. Komiteen våren 2009 har bestått av disse personene: Kine Ness (komitéleder), Sigurd Ueland, Linda Hansen og Kristine Glomsaker. I høst har det kommet inn 180 nominasjoner fordelt på 60 ulike emner ved UMB. Komiteen for semesterets beste foreleser har i vurderingen av kandidater lagt vekt på blant annet formidlingsevne, progresjon i emnet, kommunikasjon med studentene og evnen til å sette faget i et helhetlig perspektiv. Vinneren av semesterets beste foreleser våren 2009 er Lars Samuelsen som underviser i FYS100 Høsten 2009 Som en del av arbeidet med å heve studiekvalitet ved UMB, er det nedsatt en komité av Studenttinget som kårer semesterets beste foreleser. Komiteen høsten 2009 har bestått av: Sebastiaan Lemmens (komitéleder), Jenny Gulbrandsen, Astrid Haavik, Cathrine Gaaseby og Viktoria Kristiansen. I høst har det kommet inn 195 nominasjoner til semesterets beste foreleser fordelt på 66 ulike emner ved UMB, fordelt på 61 forelesere. Komiteen for semesterets beste foreleser har i vurderingen av kandidater lagt vekt på blant annet formidlingsevne, progresjon i emnet, kommunikasjon med studentene og evnen til å sette faget i et helhetlig perspektiv. Vinneren av semesterets beste foreleser ble kunngjort på Allmøtet i studentdemokratiet den 25. november. "Steinar Taubøll viser et enormt engasjement for sitt fagfelt, dette smitter over på studentene som tar hans fag. I hans timer er humor et av de viktigste virkemidlene, og selvironien er høy. Dette fører til at hele salens oppmerksomhet er rettet mot han. Teknologiske virkemidler blir brukt på en god måte, uten at det virker forstyrrende for undervisningen. Steinar Taubøll fronter også "Lovkasting" noe som alle studentene får prøve når det er tid og været tillater det. I tillegg er Steinar Taubøll til enhver tid på samme nivå som sine studenter når han foreleser, og han tar seg god tid til alle spørsmål som måtte dukke opp." 2c) Styringsdialoger 2009 instituttene (Kilde: Ephorte 2008/476) Spørsmål i styringsdialogene instituttene Innledning Styringsdialogene har fokus på oppnådde resultater i 2008 og utfordringer for 2009 og årene framover. UMBs og instituttenes risikovurderinger ligger til grunn for spørsmålene og opplegget som blir fulgt i styringsdialogene. I årsplanen universitetsstyret har vedtatt for 2009 er det gjennomført en risikoanalyse. Områdene med høyest risiko er: Studentrekruttering Risiko for dårlig studentsøkning til store deler av UMBs studieprogram som følge av endring i ungdoms studiesøkning og preferanser, og at UMB ikke er i stand til å omstille undervisningstilbudet når studiesøkning, samfunnets behov og utdanningens relevans endres. (Vanskelig) økonomi Risiko for at flere budsjettenheter, spesielt med bakgrunn i økte lønnskostnader, kommer i en langsiktig økonomisk ubalanse. 101

109 Bygninger og infrastruktur Risiko for at standarden på UMBs bygningsmasse og tilbudet av forskningsinfrastruktur ikke holder en akseptabel standard for undervisning, forskning og administrativ virksomhet. UMB/NVH-integrasjonen Risiko for at uklare ledelsesstrukturer i samordningsprosessen UMB/NVH og at ledelsen ikke har tilstrekkelig fokus på den ordinære virksomheten ved UMB fører til økt ressursbruk og økt tidsbruk. Risiko for manglende oppslutning om samordningsprosessen. Med dette som bakgrunn er spørsmålene til styringsdialogen basert på følgende gjennomgående problemstillinger: 1. Omstilling og ressursutnyttelse i utdanning og forskning 2. Publiseringsresultater 3. Rekruttering av studenter og rekrutteringsstillinger 4. Økonomisk situasjon Utdanning 1. Hvilke ambisjoner har instituttet når det gjelder: rekruttering og opptak frafall og klargjøring av årsaker til frafall effektivisering av emneporteføljen instituttet legger fram oversikt over hvilke emner som kan legges ned, slås sammen eller kjøres sammen med andre institutter 2. Hvilke ambisjoner har instituttet når det gjelder studentutveksling (inn- og utreisende) 3. Hvordan håndterer instituttet emner med dårlig evaluering? Forskning 4. Hvordan vurderer instituttet resultatet for publiseringspoeng i 2008? Hvilke tiltak har instituttet planlagt og iverksatt for å øke publikasjonspoeng? Hvilke tiltak er planlagt og hvilke er iverksatt for å øke publiseringen fra forskere med lav publiseringsaktivitet? 5. Hvordan vurderer instituttet resultatet for ekstern forskningsfinansiering (Forskningsrådet, EU, øvrige bidrags- og oppdragsaktiviteter) for 2008, og hvilke mål og tiltak har instituttet for eksternfinansiering for inneværende år? 6. Hvordan vurderer instituttet rekruttering av doktorgradsstudenter og tildelingen av doktorgrader i 2008? Hvilke mål og tiltak har instituttet for dette for 2009? Hvordan vurderer instituttet situasjonen for rekruttering til post dok-stillinger? Formidling, innovasjon og verdiskapning 7. Hvordan bedømmes oppnådde resultater innen næringsutvikling og kommersialisering for 2008, og hvilke mål og tiltak har instituttet for ? 8. Hvordan vurderer instituttet formidlingsaktiviteten for 2008 og hvilke planer har instituttet på dette for inneværende år? 9. UMB har et lovpålagt ansvar for å tilby etter- og videreutdanning (EVU) innenfor våre kjerneområder. Hvordan har instituttet jobbet for å sette fokus på EVU i arbeidet med årsplanen, og på hvilke måter anser dere at EVU-virksomheten kan bidra til å oppnå instituttets øvrige mål? Personal- og økonomiforvaltning, ledelse og styring 10. Hvordan vil instituttet, på bakgrunn av den nylig gjennomførte økonomiske analyse for , tilpasse aktivitet, kompetanse og bemanning osv i forhold til forventet økonomisk utvikling? 11. Hvordan styrer instituttets ledelse den samlede vitenskapelige kapasitet til utdanning og forskning? Hvordan sørger instituttets ledelse for at alle vitenskapelige medarbeidere har en tilstrekkelig produksjon innenfor undervisning eller forskning? 102

110 Kvalitetsområde 3: 3a) Oppfølgingsplaner for studieprogramevalueringer Oppfølgingsplaner for følgende studieprogramevalueringer ble godkjent i 2009: Oppfølgingstiltak ved ILP (Landskapsarkitektur): Tabell A1 nedenfor viser ILPs oppfølgingsplan 103

111 Tabell A1. Oppfølgingsplan for evalueringen av UMBs program for Landskapsarkitektur Ekstern evaluering av Landskapsarkitektur-programmet: Påpekninger rettet mot ILP og UMB: Påpekning fra ekstern evaluering Programstruktur: 3+2-struktur, dvs. beholde 5-årig master, men med tre år felles intro og en 2-årig spesialisering med stor valgfrihet Landskapsforvaltningsspesialiseringen integreres i den 3-årige felles intro en. Legge obl. emner også til 4. året. Vurdere mer engelske tilbud i spesialiseringsårene. Legge opp til større emner med mindre blokker av teknologi og tegn. og formlære integrert i emnet. Studiekvalitet Pedagogikkompetansen hos de ansatte følges opp. Totalt læringsmiljø Samlokalisering av LAstudentene og helst resten av ILP-studentene i et dertil egnet bygg med muligheter for presentasjon av arbeider og sosiale aktiviteter. Oppfølgingstiltak Siden høsten 2008 har LA-seksjonen arbeidet med en studierevisjon av LA-programmet. Dette revisjonsarbeidet tar med seg alle de momentene som er nevnt i evalueringsrapporten. Alle de nevnte punktene, bortsett fra engelske emner de to siste årene er allerede til dels satt i verk, og vil bli satt i verk i løpet av de kommende tre år. Tiltakene vil også få konsekvenser for bemanningen på ILP. (Landskapsforv.-stilling er gjort fast og det skal vurderes hvordan forvaltningsemner integreres i de to 5-årige spesialiseringene i design og planlegging. Følge opp at ansatte tar Ped.-kurset. Arrangere seminar om veiledningspedagodik. Arbeidet med mastergradsveiledning og sensurering profesjonaliseres. Det bør settes i verk planlegging av samlokalisering av ILP på Campus. Særlig er det viktig at studentene får felles arbeidsplasser fra 1. Til 5. år. Et nybygg eller annet bygg for hele ILP Ansvarlige for oppfølging LA- seksjonen ved programråd og seksjonsleder. ILP ved undervisningsut valget ILP Programrådet for LA UMB ved Universitetsledelsen. Tidsramme for oppfølging I

112 Forskningsbasis Fremme forskning blant de fast ansatte. Transparent timebelastningsmodel som belønner forskningsaktivitet. Påvirke resultatmålingsmodellen til å omfatte alle fast ansattes resultater, også prosjektering og kunst, utstillinger, osv. Utpeke en dedikert forskningsleder med oppgave å oppmuntre konkrete ansatte til forskning og publisering og støtte ansatte ved søknadsskriving, PhDveiledning, publisering, osv. må ses i sammenheng med egnete utearealer til eksperimentering og demonstrasjon. I et bygg som er egnet til å undervise landskapsarkitekter/bypla nleggere må det finnes: Verksted Materiallager og eksperimenterings saler Utstillingslokalitet er og rom for oppgavekritikker med plass for klasser på opptil 100 elever. Den pågående studierevisjonen legger opp til færre og større emner som skal frigjøre til for de fast ansatte. Alle ansatte i over 80%-still. Oppfordres i årssamtaler til å forske/publisere. Timebudsj.-modell er på plass. Normtall for undervinsing er ikke helt avklart for LA. Inst.-leder har satt i gang tiltak for å endre på resultatmålingen nasjonalt gjennom Profesjonsrådet for arkitektur og landskapsarkitektur. Tegning/formlærere samt prosjekterende deltidsansatte skal avkreves resultater i en eller annen konkret form hvis de har tid utenom undervisning. ILP og LAseksonen ved seksjonsleder, i fellesskap. FON vedumb bør følge med på endrete resultatmålings opplegg. Same organ vil også få i opgave å godkjenne et nytt Forsking gjennom design doktorgradsprogram Forskningsansvarlig er utpekt. Det er ønskelig med en 105

113 Tilpasning til arbeidsmarkedet Vurdere å ta opp studenter på basis av mer enn karakterer, for eksempel intervju og/eller mappe og opptaksprøve. Enkelte LAA-emner bør på høyere nivå være tverrfaglige, d.v.s. være åpne for studenter med andre faglige bakgrunner enn LA-UMB. Bli UMBs grønne arkitekter LA-programmet bør satse på å utnytte nærheten til biovitenskapene til å lage et LAprogram med grønn profil. mer standarisert forskerskole, slik som vi allerede inngår i gjennom det SLU-baserte APULA. Det bør vurderes hvordan vi skal forholde oss til Apula videre. Det utredes et opplegg for forskning (PhD) gjennom design i , med ansettelse av tre nye stipendiater i Opptakskriterier tas opp med UMBs opptakskontor. Finnes endringsmuligheter? Mulige opptaksmetoder utredes med hensyn på ressursbruk for instituttet. Programrådet ved seksjon LA og seksjonsleder vurderer hvilke emner det er aktuelt å ta inn studenter uten LAbakgrunn på. Ikke redusere basisnaturfagene i omfang. Heller øke den grønne innslaget gjennom forelesninger og bevisst valgte prosjekteringsoppgaver. Fokus på bærekraft, økologi og sammenheng menneske natur. Legge vekt på tverrfaglig samarbeid med andre inst. ved UMB. Følge opp med forskningsprosjekter. LA-seksjonen ved programrådet og UU ved ILP. LA-seksjonen gjennom programråd og UU. UMB må gjennom sine insentiver og andre administrative systemer gjøre det enkelt og attraktivt å samarbeide på tvers av instituttene

114 Tabell A2. Oppfølgingsplan for evalueringen av UMBs programmer i Akvakultur År for evalueringen: 2007 Ekstern evaluering av (studieprogram): Akvakultur Påpekninger rettet mot (ansvarlig institutt eller enhet): IHA Oppfølgingsplan vedtatt dato: Foreløpig versjon 0.3, gjennomgått av UU Generell kommentar fra Programutvalget for akvakultur: Vi finner det naturlig å gjøre oppmerksom på at det er motsetninger mellom noen av punktene som komiteen har foreslått. Generelt er vi heller ikke enige i at studiet bør bli smalere (kun ernæring/avl). Bredden ved studiet blir av mange holdt frem som en fordel, i forhold til våre konkurrenter. Påpekning fra ekstern evaluering Oppfølging Ansvar Frist Recommendations to improve general programme learning goals and relevance: 1. Reduce the vocational aspects of the education program and also more program flexibility to develop individual career interests. 2. Engage students in more problem-based learning opportunities, such as internships, case studies, short-term projects with industry and other University or Institutional collaborations. 3. Interview or survey UMB program graduates about educational experiences and perceptions 4. Reward excellence in teaching and student educational engagement. Recommendations for general program Structure and delivery: 5. Establish a curriculum committee representing students, alumni network, industry, academic staff, and administrators 6. Establish a mentoring committee for each student to help them discover their career destiny, then design a program accordingly 7. Structure and deliver some introductory courses in FMT and Aquaculture by internet based educational delivery methods to better prepare foreign student recruits: 8. Distance education should be an university initiative with appropriate support staff and IT infrastructure 9. Give Instructors an incentive to use IT in teaching 10. Provide more hands-on experiences 11. Establish an internship program in area of student s career interest 12. Establish work-study program where students can work on industry problems as a service to industry. 1. Stud. har gitt uttrykk for at de ønsker mer av dette. 2.Vil komme som en del av en tiltakspakke som settes i gang for økt rekruttering og samarbeid med industri (eget vedlegg) 3. OK 4. Bør antageligvis ikke få prioritet. Se pkt Del av tiltakspakke 6. Etableres på linje med mentorordning for HV-studentene 7. Noteres, men ser ikke at vi har kapasitet til å bygge opp dette nå. 8. Noteres, men ser ikke at vi har kapasitet til å bygge opp dette nå. 9. Vi har ingen generelle signaler fra studentene at de ønsker seg mer datastøttet læring per se Begrenser seg noe pga. fasiliteter, men vil bli dekket av 3. UU Årlig 6. UU Utg Høst

115 Påpekning fra ekstern evaluering Oppfølging Ansvar Frist tiltakspakke Recommendations for competence of academic staff 13. UMB academic staff are sufficiently competent 14. Staff must be kept up to date with industry practices 15. Research experience of academic staff is critical for providing students with up-to-date educational material 16. Enthusiasm for teaching and mentoring must be encouraged 17. More instructions in the applied aspects of feed technology and aquaculture is necessary 18. Develop competence in IT for blended learning of distance education of course materials Recommendations for General Program Recruitment 19. Enrolment numbers must be increased to at least 20 students per year per academic program to be fiscally and strategically sustainable. 20. Develop a strategic plan for the academic programs that details small progressive changes, including efforts to market the program to other academic institutions identified as feeder schools. 21. Maintain an attractive internet website detailing the program, employment opportunities and salaries, and positive testimonies from current students, recent graduates, and alumni. 22. Foster program recruitment ambassadors from current student body and alumni and give them resources to market the program in local communities and institutions. 23. Develop relationships with secondary school counsellors and Science teachers by hosting career fairs, open houses, mini-internships with UMB scientists. 24. Establish recruitment scholarships with funds from alumni and industry partners. 25. Encourage MSc and PhD student participation and presentation at scientific and industry meetings, and international conferences, and publish work in trade magazines, web blogs, and newsletters. 13. OK 14. Ansvar hos den enkelte lærer. 15. OK 16. Ivaretatt gjennom den web-baserte kursevalueringen. 17. Henstilling til den enkelte emneansvarlige 18. Kapasitetspørsmål, men vil ant. komme som en følge av samarb. med NVH (se også pkt 9). 19. Disse tallene er ikke i tråd med kravene fra UMB og ikke realistisk per i dag. 20. Se tiltakspakke 21. Se tiltakspakke 22. Iverksatt 23. Vurderes iverksatt, se forøvrig tiltakspakke 24. Se tiltakspakke 25. Er for så vidt vanlig praksis og kultur, men bør oppmuntres mer. 17. UU Utg UU (henstille) 25. Utg

116 Påpekning fra ekstern evaluering Oppfølging Ansvar Frist f) Learning results and quality assurance 26. Implement a midterm oral class evaluation documented by instructor s supervisors. This allows for corrections to the program of study to assure students complete the course with the 26. Mange av de emneansvarlige har også i dag slik selvevaluering. expected level of skill and knowledge Conduct evaluations of instructors by senior 27. Tas opp i UU 27. UU Gjennomføres årlig staff. This is a teaching quality assurance measure, but can have a significant impact of the quality and quantify of learning. 28. Samme som pkt UU 28. Fra 28. Conduct exit interviews for graduates. These 2010 students are more likely to be honest about the quality and satisfaction of their learning experiences because they are ready qualified to graduate. They have nothing to risk being honest. 29. Samme som pkt UU 29. Igangsatt 29. Interview past graduates after 1 and 5 years to determine if what they learned in the program properly prepared them for their career. This would also identify things that need to be added or taken out of the program to make the program more relevant. 30. Establish an industry advisory board input to 30. Del av tiltakspakke review curricula and learning results. Recommendations for Institutional Support and Resources 31. Establish a clear mandate to market the FMT and aquaculture programs, and generate greater international recognition to recruit students and industry collaborators. 32. Develop a strategic plan for marketing and following through with the plan 33. Develop better support for alumni network resources 34. Enhance support for internet technology educational initiatives 35. Reward good teaching and mentoring 36. Encourage collaborative programs with other universities, colleges, and institutions 37. Appoint adjunct academic staff to collaborate on research and teaching, and develop student and scientist exchange relationships. 31. Usikker på hva som er ment her. 32. Se tiltakspakke 33. Se tiltakspakke 34. Se pkt Se også pkt. 16. Det finnes en slik pris for hele UMB. 36. Usikker på hva som er ment her, men noe av dette er tatt med i tiltakspakke 37. Vi har allerede et slikt samarbeid med Nofima Marin 37. IHA 37. Igang -satt 109

117 Påpekning fra ekstern evaluering Oppfølging Ansvar Frist Recommendations for Aquaculture MS program learning goals and relevance 38. UMB and IHA should be more clear about the actual learning goals. Should it cover broad and general interests or focused on the current academic strengths. The latter is likely the best goal. 39. Concentrate the program on current reputation of aquaculture genetics and nutrition and have a goal to make the program a global center of excellence in these disciplines. 40. The technological focus for MS study at UMB should be reconsidered. UMB students have limited access to practical laboratory and field experiences. Consider collaboration with facilities at FishLab, AKVAFORSK facility at Sunndalsøra, SINTEF in Trondheim, and NTNU. 41. Industry leaders want MS candidates to have more practical experience. UMB should implement short industry internships, summer jobs, and case studies for MS students. 38. Det er på mange måter avklart at det er det siste, akademiske fortrinn, som er det vi satser på. 39. Ligger inne i dagens strategi. 40. Teknologiretningen er per i dag relativt populær og vi har en viss mulighet til å gi relevante kurs og oppgaver i fiskelaben. Bør drøftes videre i programutvalget. 41. Del av tiltakspakke d) Future labour market 42. Open a broader labor market for candidates from the genetics and nutrition programme, and also recruit candidates to the scientific community with a broader animal genetics and animal nutrition perspective, giving higher chances for cross-over between species specific knowledge. 43. Give a more focused programme according to the needs for candidates recruited by the industry. These candidates seldom need a scientific thesis on their CV, but they need a broader perspective including global issues as environmental concerns, animal welfare, and aquaculture s contribution to society. e) Program Recruitment Strategies 44. Increase the enrolment of international students through more international marketing of the genetics and nutrition programmes. Students who come to UMB to study genetics or nutrition can use fish and aquaculture as research models. By this several students who would otherwise not consider aqua cultural sciences may continue in this field post-graduation. 42. Mener dette er dagens strategi også. 43. Vi mener mulighetene for dette ligger innenfor dagens program 44. Vi har allerede i dag en majoritet av utenlandske studenter på masternivå. Ser det som mer prekært å øke antall nasjonale studenter. Å stjele fra andre program er neppe en god strategi. 45. Market the uniqueness of the UMB aquaculture MS program focus on genetics and nutrition. There are too many similar aquaculture and fisheries programs in Norway and internationally. 45&46. Tas med i ny brosjyre/webside Studieveileder

118 Påpekning fra ekstern evaluering Oppfølging Ansvar Frist 46. Increase the advertising of the programmes in the region Oslo and surrounding area, where a high proportion of the Norwegian population is living. This approach requires marketing potential of employment in a dynamic and rewarding career in science and food production, an not a life of working in a smelly fish factory. 47. Increase the enrolment via the NOVA cooperation (Nordic students). This could generate an additional enrolment of 2 to 3 students per year. 48. Establish an internet-based introductory course in aquaculture genetics and nutrition for students in other majors and colleges / universities. 49. Encourage cooperation and student/teacher exchange programs with NTNU in aquaculture technology and UiB in nutrition. 4. Feed Manufacturing Technology (FMT). Conclusions and Recommendations for FMT Learning goals and Relevance 50. The UMB FMT MSc program occupies a unique educational niche that is available in only two programs in the USA, yet the demand for graduates world-wide is great, considering the annual expansion of the food and companion animals. Much of the world does not know the UMB FMT program exists. 51. Learning goals should be more individualized to suit the aptitude and interests of each qualified student, but they should all develop strong theoretical and practical skills that link animal biology and feed science/technology. 52. For the program to be more sustainable and relevant in the rising global economy, the UMB FMT program should have a greater international focus. Move away from a program designed for Norwegian students including a few international student towards one that is targeted for international students including a few Norwegian stud. Conclusions and recommendations on programme structure and delivery 53. The FMT program is well structured to integrate aspects of engineering, feed sciences, nutrition, and management. 54. Fôrtek is an excellent educational resource for research experiences, but operation costs limit student exposure to practical feed milling experience. This practical experience can be provided by increasing internship and work-study opportunities with commercial feed companies, 47. Vanskelig å få til ensidig fra UMB side. Ta kontakt med SLU 48. Godt forslag, men en utfordring med nødvendige ressurser. 49. Ansees som lite realistisk å få til i dagens konkurransesituasjon. 50. Tas til etterretning. 51. Tas til etterretning. Bør være mulig å få til innenfor dagens program. 52. Tas til etterretning. 53. OK. 54. OK NOVAkontakt Jan

119 Påpekning fra ekstern evaluering Oppfølging Ansvar Frist other educational or research institutions, and feed industry allied industry partners. 55. Increase the flexibility of the course curriculum to suit the student aptitude and career interests. This would produce a graduate class that have a greater diversity of skill sets for the employment market. 56. Demand English communication competency among all Norwegian and foreign students so the program structure and delivery will not be hindered. This is necessary to maintain a relevant international focus on the program that will attract more students and place more graduates into international employment positions. 57. Offer a thesis and non-thesis MSc program tracts. The thesis MSc should have a more flexible plan of study with fewer courses but more research and thesis preparation expectations. The nonthesis MSc would include more compulsory courses and a practical problem-solving internship or work-study experience. 58. Develop a minor program in Feed manufacturing technology for Animal Science, Aquaculture, Engineering, and business and management majors. 59. Develop more feed industry internship and work-study opportunities for all students. 60. Strive towards establishing the European training network for feed research and development with other institutions and feed industry companies. 61. Pursue collaborations and student exchange programs with NCSU and KSU to give students practical and/or research experiences. This would also help these students improve their English communication skills. All of these students must have already received a BS degree to qualify for an international (J-1) visa. 62. Enhance the program to develop graduates with expertise in fish and companion animal feed manufacturing. Recommended FMT Program Recruitment Strategies 63. Screen qualified international applicants based on general competency test (GRE) to assess skill level in math, engineering, science, comprehension, etc. and TOFEL. 64. Counsel students to take remedial courses to compensate for knowledge deficiency. 65. Advertise FMT program at potential source 55. Vurderes av UU når forslag foreligger. 56. Et generelt problem som bør løses av UMB opptaksadm. De norske studentene anses å ha tilstrekkelig engelskkunnskaper. 57. Ikke forenlig med generell studiestruktur på UMB. 58. Vurderes 59. Se tiltakspakke 60. OK, hvis ressurser fins. Avvent. 61. Tas til etterretning og implementeres. 62. Tas til etterretning. 63. Bør vurderes av UMBs opptaksadm. 64. OK 65. Se generell 58. Trond Storebak ken Utg Utg UMBs stud.adm. 64. Studeieveileder Fortløpende 112

120 Påpekning fra ekstern evaluering Oppfølging Ansvar Frist institutions and organizations. 66. Set up collaborative exchange and internship programs with other Universities with complementary programs. 67. Establish industry-funded recruitment scholarships: a few to encourage Norwegian applicants, and a few for qualified foreign applicants 68. Show-case UMB FMT program at FôrTek Short Courses and Industry trade shows. 69. Post Thesis s or research summaries on FMT website to attract students with interest in similar work. 70. Establish an internet-based introductory course in FMT for students in other majors and colleges. 71. Invite the best BS students in animal sciences, food science, or engineering to participate in an exploratory short-course at FôrTek. tiltakspakke 66. Tas til etterretning og implementeres. 67. Se tiltakspakke 68. Tas til etterretning men ser at ressursbehovet kan bli for stort 69. Del av tiltakspakke 70. Tas til etterretning men ser at ressursbehovet kan bli for stort 71. OK, dersom 70 er på plass. 66. Studeieveileder Fortløpende Vedlegg 2 Tiltak for å øke rekruttering av akvakulturstudenter Bakgrunn FØRSTE AKVAKULTURKURS I 1971, FØRSTE MASTER I AKVAKULTUR I HAR UTDANNET FLEST AKVAKULTURKANDIDATER I NORGE Søkere med førstevalg akvakultur 2009: UMB 7 (6 registrert) UIT 2 HiÅlesund 10 (havbruk) UiB 18 (havbruksbiologi) HiBo 2 (havbruksbiologi) Opptakstallene for UMB har variert sterkt de siste årene, 2 9. Realistisk antall bachelor-studenter bør derfor ikke settes høyere enn 10. HMG: Hans Magnus Gjøen / AK: Anders Kiessling 113

121 Tiltak Ansvar Status/ Tidsfrist 1. Etablere kontaktnett/forum med industrien Formål: Å øke rekrutteringen av studenter fra industrien, gi studieprogrammet dedikerte og trofaste studenter, og sikre industrien fremtidig kvalifisert fagpersonell. a) Lage nettverket for å organisere og tilrettelegge praksisplasser og muligheter for å gjøre hovedoppg./semsteroppg. i samarb. med industrien. b) Jobbgaranti fra industrien. Det antall bachelorstudenter vi bør ha et realistisk mål om, ca 10, bør kunne garanteres jobb av de tre store innen laksenæringen i Norge, MH, Lerøy og Sermaq. c) En egen Web-side for nettverket, der formidling av kontakt mellom industri og studenter står sentralt (se også AquaTnet) d) Nettverket/forumet kan også fungere som et referansepanel vedrørende innhold av studiet. e) Nofima Marin (Akvaforsk) har bred kontaktflate med industrien og er villig til å trekkes mer aktivt inn rekrutteringsarbeidet. f) En egen alumni-akvakultur database eller nettverk (kan f.eks bli en del av web-siden) g) Industrien stiller med interne og/eller eksterne stipend for å sikre nødvendig rekruttering 2. Nordisk samarbeid a) Det foreligger konkrete samarbeidsplaner/prosjekter innen NOVA-nettverket (se også nedenfor), både med et nært samarbeid for MSc og med en felles Erasmus mundus søknad. I tillegg pågår et samarbeid innen videreutdanning der JiLU (Jämtlands Landskaps Utveckling) er prosjektleder med SLU og UMB som partnere. Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) er også med i dette nettverket b) Det eksisterer i dag et godt organisert nordisk samarbeid i NOVA-regi også for enkelte kurs, og det bør kunne forventes at dette vil gi økt studentrekruttering i tiden fremover. c) Det er en lang rekke Naturbruksgymnas i Sverige som vil kunne ha studenter som vil spesialisere seg ved UMB. Diskusjoner føres om et fellesprosjekt med JiLU, men for å føre dette prosjektet videre må UMB først gjøre ferdig de interne prosessene angående utformingen av Akva BSc. 3. Øke rekruteringen generelt Prosjektet Sett sjøbein (2 mill.kr) ble started i fjor og mobiliserer på lansdbasis. En bør avente effekt av dette. 3 (I) Rekr. fra "kysten" a) Kontakt med "topp fem" videregående (F.eks Val/Ryggjabø/Austevoll) * En bør bruke egne engasjerte studenter *Det bør utarbeides godt materiell, f.eks PowerPoint presentasjoner og brosjyrer b) Kontakt med aktuelle regionale høyskoler for rekr. av studenter med bachelorgrad, samt samarbeid med om veiledning om masteroppgaver. F.eks har høyskolen i Sunnhordland (Stord) uttrykt ønske om dette til Torstein Steine. Også HiNT bør kunne være aktuelle i denne strukturen. 3 (II) Rekr. fra omland Formål: Ved rekruttering fra omlandet bør en kanskje legge vekt på noe andre sider ved studiet, f.eks vannkvalitet, sportsfiske og mer "akvarium" relaterte ting. a) Annonsering i nisje-blad ( sportfiske o.l.) b) Vektlegge at veldig mange av stillingene som krever høyere utdanning innen akvakulturnæringen befinner seg i Osloregionen. c) Markedsføring mot de som tar Frie realfag på UMB. 4. Forbedring av egne web-sider Karrierehistorier, eks. på hovedoppg. hos industrien, utenlandsopphold, feltuker, bruke mer attraktive bilder (akvarium m.m.), presentasjon av resultater fra forskning og hovedoppgave prosjekter Alle a. HMG b. HMG c. HMG d. HMG e. HMG f. Studieveileder g. HMG a. AK b. AK c. AK a. HMG b. HMG a. HMG b. HMG c. HMG Studieveileder / HMG Pågår/ løpende Pågår Utg Jan Løpende Vår 2010 Løpende Vår 2010 Høst 2009 Gjennomført 2010 Løpende Løpende Løpende

122 3 b) Studienemndas årsplan 2009 Dokument: Årsplan studienemnda 2009 Fra: Studiedirektøren Til: Studienemnda Versjon Oppdatert pr Møtedatoer 22.januar, 24.februar, 17.mars, 27.april, 2.juni, 9.september, 16.oktober, 18. november 115

123 SAKER TIL BEHANDLING I STUDIENEMNDA 2009 Sak Saksbehandler Saksnummer Behandling i SN Kommentar Status Revisjon av emnetilbudet i grunnleggende matematikkemner og statistikkemner 2/ Muntlig orientering ved Arne Tronsmo Søknad om dispensasjon fra kravet om at alle emner skal være på minimum 5 studiepoeng BN 2/ Fullmaktssak - orientering og være et multiplum av 5 studiepoeng LAA4XX og LAA3XX Søknad om dispensasjon fra kravet om at alle emner skal være på minimum 5 studiepoeng BN 2/ Fullmaktssak - orientering og være et multiplum av 5 studiepoeng BIN410 Høringsuttalelse: Fagopplæring for framtida (Karlsenutvalget) BED 3/ Tilråding til US. Endelig vedtak: Fullmaktssak USsak 05/2009 Tiltaksplan for økt utveksling fra UMB TG 4/ Vedtak, SN-sak 4/2009 Prøveprosjektet Summer University avsluttes TG 5/ Tilråding til US Endelig vedtak: US-sak 15/2009 Veiledning til bedømmelse av PhD-graden KM/CM 6/ Tilråding til US Også behandlet av FON. Endelig vedtak i US-sak 37/2009 (marsmøtet) Prioritering av søkere for nominasjon til utveksling fra UMB Rapport fra Kunnskapsdepartementet, Innføring av kunnskapsløftet TG 7/ SN-vedtak 7/ / Orientering Rapportering for 2008 BED 11/ Tilråding til US Endelig vedtak i US-sak 32/2009 (mars-møtet) Søknad om fritak fra spesialpensum til 60- BED 12/ SN-vedtak 12/2009 poengs masteroppgave Frigjøre tid til forskning bruken av BED 13/ Drøftingssak Drøftingssak for videre behandling undervisningsressursene foreløpig drøfting Akademisk kalender 2009/2010 BN 17/ Vedtak, SN-sak 15/

124 Dispensasjonssøknad for enkeltstudenter fra Zhejiang Ocean University Sak Saksbehandler Saksnummer Behandling i SN Kommentar Status IA 18/ Vedtak, SN-sak 18/2009 Opptaksrapport for det akademiske IA 19/ Tilråding til US Endelig vedtak studieåret 2008/2009 Godkjenning av programbeskrivelser BED 23/ Regelverksendringer våren 2009 BED 24/ Deler av saken tilråding til US Strategisk plattform for UMB i perioden PS 25/ gangs behandling Oppmelding til masteroppgave søknad om 5. gangs prøve BED 28/ Fullmaktssak til orientering Eksamensforskriften forslag til endringer i ad. 5-5, ad. 6-2 og 6-3 samt ad BED 29/ Vedtak vedr. ad Behandling av ad 6-2 og 6-3 utsatt til neste møte. Opptaksrammene studieåret 2009/2010 INA, OJT 30/ Tilråding til US Vedtak SN-sak 31/2009 Overlapp i emneportefølje BN 31/ Drøftingssak. Følges opp videre av prorektor og UU-ledere Pendleruniversitetet og pendlerinstituttet BN 32/ Drøftingssak. Følges opp av studiedirektøren Vedtak SN-sak 32/2009. Studiedir. skal rapportere til SN høst 2009 Strategisk plattform for UMB i perioden BN 33/ Nedsetting av 2. gangs behandling arbeidsgruppe. Godkjenning av studieplaner Varig HEL, BN 34/ Vedtak SN-sak 34/2009 videreutdanning i Kjemi 30 stp og Varig videreutdanning i Fysikk 30 stp Strategi for UMB versjon 3 BN 38/ Tilråding til US Studiekvalitetsrapporten 2008 CM 39/ Tilråding til US Trivselsundersøkelsen 2008 BN 42/ Orientering om oppfølging Nye studieprogram studieåret 2010/2011 BED 43/ Deler av sak utsatt Vedtak SN-sak 43/2009 Reduksjon av UMBs emneportefølje OJT 44/ Vedtak SN-sak 44/2009 Undervisningsinfrastruktur i Urbygningen BN 45/ Kun drøfting Drøftingssak 45/

125 Sak Saksbehandler Saksnummer Behandling i SN Kommentar Status Oppfølging av ekstern evaluering av studieprogrammet Master i landskapsarkitektur ved ILP i 2008/2009 CM 46/ Vedtak SN-sak 46/2009 Mål for utdanningsområdet 2010 BED 47/ Tilråding til US og delvedak fattet Vedtak SN-sak 47/2009 og USvedtak Eventuelt-sak: Fordeling av midler knyttet til nye studieplasser / Kun drøfting, innspill til SLT Midtveisevaluering Forskerskoler ÅA 50/ Orientering Varamedlemmer til SN OJT 50/ Orientering Oppfølging av IHAs programevaluering 2007 CM 51/ SN-vedtak 51/2009. Evaluering av programevalueringsordningen FK 52/ Tilråding til US, US-sak 178/2009 Forskriftsendringer BED 53/ Etablering og terminering av studieprogram studieåret 2010/2011 BED 54/ Deler av sak utsatt Deler Vedtak SN-sak 43/2009. Tilråding til US, US-sak 179/2009 Opptaksrammer og studieprogramportefølje for 2010/2011 OJT/BN 55/ Tilråding til US SN-vedtak 55/2010, deler av vedtak til US-vedtak 180/2009 Fagplaner LUN og PPU BED 56/ SN-vedtak 56/2009 Videreutvikling av Fronter ved UMB MM 57/ SN-vedtak 57/2009, statutter tilbake til SN Møteplan SN 2010 BN 58/ SN-vedtak58/2009 ORIENTERINGSSAKER SOM LEGGES FREM FOR Ansvarlig Behandling i SN Kommentar STUDIENEMNDA Prorektors orientering MS til orientering Fortløpende Fullmaktssaker OJT til etterretning Fortløpende Fortløpende orienteringer om prosjekter i studieavdelingen OJT til orientering Fortløpende Fortløpende orienteringer om referater fra LMU OJT til orientering Navneforkortelser: BED - Bjørg Ekerholt Dysvik, BN - Bodil Norderval, CM - Cecilie Mathisen, FK - Frøydis Kvaløy, HEL - Hans Erik Lefdal, 118

126 INA - Iben Nicola Andersen, KM - Kari Moxnes, MM - Mike Moulton, MS - Morten Sørlie, OJT - Ole Jørgen Torp, ÅA - Ågot Aakra, ÅE - Åshild Ergon 119

127 3c) Spørsmål ved emneevalueringer 2009 (1) På en skala fra 1 til 6, der 1 er meget liten og 6 er meget stor, spør vi: Et studiepoeng ved UMB skal tilsvare 30 timers arbeid for studentene (undervisning, selvstudium og eksamen til sammen). I forhold til antall studiepoeng er arbeidsmengden i dette emnet: (2) På en skala fra 1 til 6, der 1 er liten grad og 6 er stor grad, ber vi deg vurdere: I hvor stor grad synes du det er sammenheng mellom emnets læringsmål og emnets innhold? (3) På en skala fra 1 til 6, der 1 er lite utbytte og 6 er stort utbytte, spør vi: Hvor stort utbytte ga forelesninger, gjesteforelesninger? (4) På en skala fra 1 til 6, der 1 er lite utbytte og 6 er stort utbytte, spør vi: Hvor stort utbytte ga feltkurs, ekskursjoner, utferder? (5) På en skala fra 1 til 6, der 1 er lite utbytte og 6 er stort utbytte, spør vi: Hvor stort utbytte ga øvinger, lab-arbeid? (6) På en skala fra 1 til 6, der 1 er lite utbytte og 6 er stort utbytte, spør vi: Hvor stort utbytte ga innleveringer, prosjektoppgave, semesteroppgave, rapporter? (7) På en skala fra 1 til 6, der 1 er lite utbytte og 6 er stort utbytte, spør vi: Hvor stort utbytte ga kollokvier, studentseminar? (8) Har du kommentarer til hva du synes var spesielt bra med læringsaktiviteten? Kommentarfelt (9) Dersom evalueringsformen som ble brukt i dette emnet ikke var i tråd med opplysningene i studiehåndboka, vær vennlig og kommenter her: Kommentarfelt (10) Hvordan kan evalueringsformen som benyttes forbedres? Kommentarfelt (11) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Jeg er fornøyd med utvalget av faglige tema som dekkes i emnet. (12) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Jeg er fornøyd med oppbygning og progresjon i emnet. (13) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Jeg er fornøyd med måten stoffet illustreres med praktiske og anvendte eksempler. (14) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Jeg er fornøyd med den faglige veiledningen. (15) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Litteraturen som brukes er god. (16) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Bruken av web-støtte i emnet er god. 120

128 (17) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Kommunikasjonen og dialogen mellom hovedlærer og student er god. (18) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Alt i alt synes jeg undervisningen til hovedlærer er god. (19) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Alt i alt synes jeg undervisningen til andre lærere og assistenter er god. (20) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne påstanden: Alt i alt synes jeg emnet er godt. (21) Denne hovedlærers navn: Kommentarfelt (22) Har du forslag til hvordan emnet kan bli bedre? Kommentarfelt 121

129 Kvalitetsområde 5 5a) Årsplan 2009 Læringsmiljøutvalget Dokument: Årsplan 2009 Læringsmiljøutvalget - et arbeidsdokument for utvalget Fra: Studiedirektøren Til: Læringsmiljøutvalget Versjon Sist oppdatert Møtedatoer 2009: 11. februar, 5. mai, 6. oktober, 20. november Faste saker i alle LMU-møter Godkjenning av dagorden og møtebøker Orienteringer fra Arbeidsmiljøutvalget Statusrapporter fra prosjekter fra læringsmiljøtiltak 122

130 Sak Saksbehandlenummer Saks- Behandling Kommentar og status i LMU Gjennomgang av utvalgets rolle og funksjon BN 2/ Orienteringssak og årsplan for Årsrapporter fra rådgivningstjenesten for 2/ Orienteringssak sosial- og helsetjenester ved UMB Rapport fra Helse- og 2/ Orienteringssak omsorgsdepartementet: Psykisk helsetjeneste for studenter LMU-tiltak Nye signaler fra Statsbygg og omprioritering av tiltak 2/ Muntlig orientering ved Terje Holsen og Nils Dugstad. Sak for omdisponering legges fram for LMU i neste møte. Konstituering av Læringsmiljøutvalget 2009 BN 3/ Vedtak LMU-sak 3/2009 Årsrapport fra LMU 2008, inklusiv rapport BN 4/ Vedtak LMU-sak 4/2009 fra LMU-prosjekt 2008 Revisjon av handlingsplan for studenter med BN 5/ Vedtak LMU-sak 5/2009 funksjonshemming Revisjon av nettsider vedrørende BN 6/ Vedtak LMU-sak 6/2009 læringsmiljø, tilrettelegging m.m. Trivselsundersøkelsen 2008 JJ 10/ Etablering av arbeidsgruppe, Vedtak LMU-sak 10/2009 Fordeling av sanksjonsmidlene forsinket BN 11/ Vedtak LMU-sak 11/2009 sensur Mindre Læringsmiljøtiltak Omdisponering av LMU-midler 2009 TH, LT,BN 12/ Vedtak LMU-sak 12/2009 Revisjon av handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 1. utkast med forslag BN, LT 13/ Vedtak om disposisjon, gruppen jobber videre med utkastet. Vedtak LMU-sak 13/2009 til disposisjon Rutiner for saksbehandling og gjennomføring BN 14/ Vedtak LMU-sak 14/2009 av LMU-tiltak LMU-tiltak drøftingssak TH 15/ Foreløpig drøfting, sak legges frem for LMU høsten 2009 Seksuell trakassering og varslingsrutiner ved UMB 18/ Orienteringssak om gjennomgang av rutiner 123

131 Sak Saksbehandlenummer Saks- Behandling Kommentar og status i LMU Støttetiltak for dyslektikere ved UMB BN 19/ Vedtak LMU-sak 19/2009 opprettelse av forum Gjennomførte mindre læringsmiljøtiltak 2009 BN 20/ Vedtak LMU-sak 20/2009 og revisjon av Rutinebeskrivelser for saksgang, tildeling og gjennomføring av mindre LMU-tiltak Læringsmiljøtiltak 2010 BN, TH 21/ Vedtak LMU-sak 21/2009 Hvordan ivareta arbeids- og læringsmiljøet LK 22/ Drøftingssak ved UMB i kommende rehabiliterings- og byggeprosjekt samarbeid med AMU. Drøftingssak Oppsummering og erfaringer ved SML, KRS 25/ Orienteringssak flytteprosessen i Urbygningen/ILP Status for revidering av SiÅs-avtaler TH 25/ Orienteringssak Årsplan og møteplan 2010 BN 26/ Vedtak LMU-sak 26/2009 Forum for studenter med lese- og BN 27/ Vedtak LMU-sak 27/2009 skrivevansker oppfølging av vedtak i LMU LMU-tiltak 2010 oppfølging av LMU-sak BN, TH 28/ Vedtak LMU-sak 28/ /2009 Oppfølging av trivselsundersøkelsen EMT 29/ Vedtak LMU-sak 29/2009 rapport fra arbeidsgruppe Fordeling av sanksjonsmidlene forsinket sensur Mindre Læringsmiljøtiltak BN 31/ Ekstraordinær sak med vedtak via mail til medlemmene. Vedtak LMU-sak 31/2009 Forkortelser saksbehandlere/medvirkende: BN Bodil Norderval, LT Leif Thomas, TH Terje Holsen, JJ Julie Johansen, EMT Elin Mosnesset-Timraz, LK Lena Kjøbli, SML Siri Margrethe Løksa, KRS Kjersti Rimer Sørli 124

132 Forkortelser brukt i rapporten DBH Database for høyere utdanning DSA Drifts- og serviceavdelingen ECTS European Credit Transfer and Accumulation System EUA European University Association (1) EVU Etter- og videreutdanning FODOS Forum for Doctoral students at UMB FS Felles Studentsystem HEC Pakistan Higher Education Commission HiA Høgskolen i Akershus HiBU Høgskolen i Buskerud HiO Høgskolen i Oslo HiØ Høgskolen i Østfold HMS Helse, miljø og sikkerhet HVE Høgskolen i Vestfold (1) IA Inkluderende arbeidsliv IHA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap IKBM Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ILP Institutt for landskapsplanlegging IMT Institutt for matematiske realfag og teknologi INA Institutt for naturforvaltning IPM Institutt for plante- og miljøvitenskap IT Informasjonsteknologi IØR Institutt for økonomi og ressursforvaltning KA Kommunikasjonsavdelingen KD Kunnskapsdepartementet KSU UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten LMU Læringsmiljøutvalget ved UMB NFP Norad Fellowship Program) NFR Norges Forskningsråd NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Nivå 2 Nivå 2 publikasjoner: Vitenskapelige publikasjoner med høyeste kvalitetsrangering NOK Norske kroner NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOM Nasjonal opptaksmodell (Samordna opptak) NOMA Norad's programme for Master Studies NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Noragric Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier NORFA Nordisk forskerutdanningsakademi NOVA Nordic Forestry, Veterinary and Agricultural University Network NSD Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste NTNU Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet NUFU Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning NVH Norges veterinærhøgskole PhD Philosophiae doctor (doktorgrad) POA Personal- og organisasjonsavdelingen PPU Praktisk pedagogisk utdanning SA Studieavdelingen 125

133 SEVU SiT SiÅs SN SO sp ToR UHR UiB UiO UiS UiT UMB UoH UNIPED US UU ØA Senter for etter- og videreutdanning Studentenes informasjonstorg Samskipnaden i Ås Studienemnda Samordna opptak Studiepoeng Terms of Reference Universitets- og høgskolerådet Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitets- og høgskole Kurs i universitetspedagogikk for vitenskapelige ansatte Universitetsstyret Undervisningsutvalg Økonomiavdelingen 126

134 Referanser 1. NOKUT, Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, sist revidert desember 2008, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. 2. Løksa, S.M., O.-J. Torp, and C. Mathiesen, Årsrapport om studiekvalitet , Universitetet for miljø- og biovitenskap. 3. DBH, Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 4. Torp, O.-J. and C. Strømø, Opptaksrapport for det akademiske året , Universitetet for miljø- og biovitenskap: Ås. 5. UMB, Rapport og planer , Universitettet for miljø- og biovitenskap: Ås. 6. UMB, Rapport og planer , Universitettet for miljø- og biovitenskap: Ås. 7. UMB, Studiehåndbok 2009/ UMB, Emnedatabasen: <http://athene.umb.no/emneevaluering/> POA, U., Handlingsplan for rekruttering av kvinner utkast 4, Løksa, S.M. and F. Benedict, Rapport om studiekvalitet 2005 og Rapport, februar , Studieavdelingen, UMB. 11. NOVA, NOVA university network Annual report , The Nordic Forestry, Veterinary and Agricultural University Network Ultuna. 12. høgskolerådet, U.-o., Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren. 2008, Universitets- og høgskolerådet. 127

135

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2008

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2008 Studieavdelingen, september 2009 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 2 Forord Årsrapport om Studiekvalitet 2008 er den sjette

Detaljer

Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten

Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Universitetet for miljø- og biovitenskap Studieavdelingen våren 2010 Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten 1 Norske universitet og høyskoler har selv ansvaret for å sikre kvaliteten i sine

Detaljer

STUDIEKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) KVATITET SKAPES I MØTET MELLOM STUDENTER OG UMB

STUDIEKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) KVATITET SKAPES I MØTET MELLOM STUDENTER OG UMB STUDIEKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) KVATITET SKAPES I MØTET MELLOM STUDENTER OG UMB Cecilie Mathiesen seniorrådgiver i studiekvalitet OM PRESENTASJONEN Om

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Saksnummer: 61/2012 Studiekvalitetsrapporten 2010 og 2011. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1) Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011

Saksnummer: 61/2012 Studiekvalitetsrapporten 2010 og 2011. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1) Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 US-SAK NR: 61/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL, ELLEN GRANVIN ARKIVSAK NR: 2010/1429 Saksnummer: 61/2012 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2009

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2009 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2009 Studieavdelingen, september 2010 1 Forord Årsrapport om Studiekvalitet 2009 er den syvende i rekken av studiekvalitetsrapporter

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Utkast Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011

Utkast Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 Utkast Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG 2011 1 Innhold INNHOLD... 2 TABELLOVERSIKT... 5 TABELLOVERSIKT... 5 FIGUROVERSIKT... 6 STUDIEKVALITETEN 2010 OG 2011...

Detaljer

Utdanning. Universitetet skal i perioden: Etter- og videreutdanning:

Utdanning. Universitetet skal i perioden: Etter- og videreutdanning: Universitetet for miljø- og biovitenskap - Det levende universitet Strategi 2010-2013 Utdanning Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen. For å opprettholde

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Dokument: Årsplan studienemnda 2010 Fra: Studiedirektøren Til: Studienemnda Versjon Oppdatert pr. 20.08.10

Dokument: Årsplan studienemnda 2010 Fra: Studiedirektøren Til: Studienemnda Versjon Oppdatert pr. 20.08.10 Dokument: Årsplan studienemnda 2010 Fra: Studiedirektøren Til: Studienemnda Versjon Oppdatert pr. 20.08.10 Møtedatoer 13. januar, 3. februar, 10. mars, 3. mai, 26. mai, 8. september, 13. oktober, 10. november

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg

Dokumenter: a) Saksframlegg US-SAK NR: 131/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR: 2010/359 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Saksnummer: 131/2010

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Rapport om Studiekvalitet. 2005 og 2006

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Rapport om Studiekvalitet. 2005 og 2006 Universitetet for miljø- og biovitenskap Rapport om Studiekvalitet 2005 og 2006 Studieavdelingen 1 2 Innhold Innledning 5 Sammendrag med helhetsvurdering, styrker og utfordringer 7 Del 1. Vurdering av

Detaljer

LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging oppfølging av tiltaksplan 2010-2011

LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging oppfølging av tiltaksplan 2010-2011 LMU-SAK NR: 2/2011-5 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018 1302 1901 US-SAK NR: 95/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP OG PROSJEKTLEDER EIENDOM, TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: 2010/672 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Status 26.01.2011. følger opp anbefalinger fra eksterne. undervisningskompetanse. arbeidssituasjon og. undervisningspersonalets.

Status 26.01.2011. følger opp anbefalinger fra eksterne. undervisningskompetanse. arbeidssituasjon og. undervisningspersonalets. Resultatmål Tiltak Ansvarlig Status tiltak 1. Tilby utdanning av høy kvalitet 1.1. Alle institutter har vedtatt oppfølgingsplaner 1.1.1. Instituttene følger opp anbefalingene fra Instituttledere, SN Fortløpende.

Detaljer

Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi 2005-2010 og videre arbeid med ny strategi

Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi 2005-2010 og videre arbeid med ny strategi SN-SAK NR: 17/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Fra Universitetsadministrasjonen: Ole-Jørgen Torp, studiedirektør Bodil Norderval, seksjonsleder studieavdelingen

Fra Universitetsadministrasjonen: Ole-Jørgen Torp, studiedirektør Bodil Norderval, seksjonsleder studieavdelingen Til stede Ingrid Wigestrand, nestleder AU (ledet møtet) Siri Margrethe Løksa, økonomi og eiendomsdirektør Birger Kruse, vara for Halvor Hektoen Kjersti Sørli Rimer, avdelingsdirektør DSA Øystein Johnsen,

Detaljer

Saksnummer: 43/2013 Studiekvalitet og NMBU - videreføring av priser innen utdanningsområdet

Saksnummer: 43/2013 Studiekvalitet og NMBU - videreføring av priser innen utdanningsområdet SN-SAK NR: 43/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: Saksnummer: 43/2013 Studiekvalitet og NMBU - videreføring

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Møte nr: 03/2013 Møtested: Møterom biblioteket Dato: 26.09.2013 Tidspunkt: 09:00-14:00

Fakultetsstyret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Møte nr: 03/2013 Møtested: Møterom biblioteket Dato: 26.09.2013 Tidspunkt: 09:00-14:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Møte nr: 03/2013 Møtested: Møterom biblioteket Dato: 26.09.2013 Tidspunkt: 09:00-14:00 Til stede: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011

for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011 Nyhetsbrev for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011 Dette nyhetsbrevet går til alle studenter ved institutt for informatikk (II); på bachelorprogram i datavitenskap, bachelorprogram

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Saksnummer: 4/2011 Kandidatundersøkelse 2010 presentasjon av funn i rapport og oppfølging

Saksnummer: 4/2011 Kandidatundersøkelse 2010 presentasjon av funn i rapport og oppfølging SN-SAK NR: 4/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN, RÅDGIVER EIVIND NORUM ARKIVSAK NR:2008/1418

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Til: SFA ved Ann Kristin Egeli Fra: Per Einar Granum, instituttleder MatInf Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Innledning Hva bygger rapporten på? Rapporten bygger på

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Ellen Stenslie, PhD-representant i Forskningsutvalget 09. September, 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør 1302 1901 US-SAK NR: 176/2009 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR 2009/1060 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR Utlysning av stilling som Personal-

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Styret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Til stede: Navn Funksjon Representerer Frank Larsen Maria Olaisen

Styret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Til stede: Navn Funksjon Representerer Frank Larsen Maria Olaisen MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møte nr: 4/2014 Møtested: 3003 Dato: 27.11.2014 Tidspunkt: 10:00-13:15 Styret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Til stede: Navn Funksjon Representerer Frank Larsen Maria

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16

US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16 US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Opptaksleder Cathrine Strømø Arkiv nr: 15/01850 Vedlegg: 1. Opptaksrammer

Detaljer

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter:

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter: 1302 1901 US-SAK NR: 11/2009 SAKSANSVARLIG: FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET ARKIVSAK NR: 2009/1444

Detaljer