Reisebrev DEL 1 - Latinamerika

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reisebrev DEL 1 - Latinamerika"

Transkript

1 Side 1 av 18 Reisebrev DEL 1 - Latinamerika OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR utskrivbar versjon min reise til latin-amerika og cuba er over - jeg kom hjem 21. mars 03. etter reisen har jeg føyd til litt stoff fra min papirdagbok til reisebrevet mitt. dette har jeg lagt inn i slike fargede rammer som dette, slik at hvis du har lest hele sulamitten fra før, så skal du slippe å måtte gjøre det om igjen bare for å få med deg det nye stoffet. og så har jeg snudd om på rekkefølgen slik at det nå starter fra begynnelsen. OKTOBER 31.oktober 2002 / oslo siste dag på jobb. ikke kjempeoppmuntrende å se arbeidspulten min som en slagmark - hvis opprydning er utenfor rekkevide innen kvelden. første fridag må altså tilbringes på jobb : men jeg skal nekte å svare på faglige spørsmål - av prinsippielle grunner. 30.oktober 2002 / oslo alle spør om jeg har reisefeber. er det bare jeg som synes dette spørsmålet er skikkelig corny? jeg sliter jo litt med slike skrekkelige metaforer - egentlig er det sikkert et etterslep av mitt blindspor med overdreven kverrulering fra 80-tallet som gjør at jeg liksom ikke greier å finne på noe passende svar, fordi refleksene mine jobber med et svar som tar dette spørsmålet helt bokstavelig. men i dag klarte jeg for første gang å si at "jo, nå begynner den å stige", og det var en kommentar som falt overaskende godt i smak. grunnkurs i folkelighet. må jo trene litt på sånn, kan jo ikke forvente å føre inngående samtaler de første ukene, med kun tre og halv fiers snes gloser i bakhodet og stort sett latinos i omegnen. på flybilletten står det mandag 4.november 10:40. for en perfeksjonist er det en detalj til irritasjon at når jeg først har klart å bli hektet på en TV-serie som går på en mandag og jeg har 5 måneder permisjon til å reise, så kunne for eksempel reisen startet på en tirsdag. - dette er egentlig bare en test på om siden fungerer, som du ser. NOVEMBER 1.november 2002 / oslo ahhh! permisjon. 4.november 2002 / flyet oslo - mexico city turen er i gang, piloten snakker piss på nederlandsk i høyttaleranlegget, det er som vanlig solskinn over skyene, og livet er ganske all right. magefølelsen er delt - jeg gleder meg, men jeg er også kvalm - trolig grunnet et tosifret antall timer søvnunderskudd. likevel føler jeg meg såpass rolig nå (eller trøtt?) at bekymringene er borte. jeg har noen sånne andregenerasjons bekymringsgener i ryggsekken, men nå er jeg visst ferdig med første omgang. jeg våknet faktisk våt av svette to netter den siste uken, noe som faktisk overgår marerittene i forkant av studieoppholdet mitt i usa, da jeg drømte at jeg reiste rundt i iowa og ikke klarte å finne frem til et universitet - det er jo ikke så lett å finne et universitet med studenter midt i en kornåker..? det var urutinert å bestille billett til mandag morgen når jeg er så elendig på å planlegge, at butikkene hadde stengt lenge før jeg begynte å pakke sekken. det hadde også vært veldig behagelig med en liten uke fri i forkant - bare for å gå og besøke folk og se frem til turen på heltid. fy f*** - flettfrid sitter ved siden av meg her og kjører på med 4 hele dusjer parfyme. jeg ser parfymedråpene fly forbi meg, og tvinges til å skru på full ventilasjon. men det er jo etter at skaden er skjedd - og jeg lukter tante. hvordan er det egentlig man sier fra om sånn, uten at man fremstår som en signaleffektfundamentalist? bare sier det som det er? - fy faen?

2 Side 2 av 18 mitt første lille sjokk fikk jeg på gardermoen, da jeg ble spurt om jeg hadde visum til mexico. jeg hadde bare gått ut fra at jeg ville få det på flyet, så jeg var jo naturlig nok lettet da det bare var et rutinespørsmål. det ville vært ganske kjipt å få turen avbrutt på dette tidspunktet. 7. november 2002 / mexico city plutselig er jeg i mexico. storby er bra. når jeg kommer til en ny by føler jeg at jeg liksom er et slags bymenneske. (helt til jeg kommer meg ut på landet en tur...) denne byen minner meg litt om berlin, bare større, og selvsagt mer latino. begge har pompøse historiske sentrum, og i tillegg mye kulturliv som er spredd utover i de ulike bydelene. den har ikke egentlig noen voldsom skyline til å være så diger. paradegaten la reforma har noen svære og stygge bygg, men det hele er egentlig spredd veldig utover. vet ikke om det er sommer eller vinter her nå. sikkert noe i mellom.været er som sommerværet i stavanger, rundt 20 grader når det er overskyet, og en del varmere ellers. den berømte smogen har jeg ikke sett i det hele tatt. alle advarslene om robbing, taxipraiing og lommetyver gjør meg veldig påpasselig, men siden jeg nå har gjort unna alle bekymringene og sett for seg alle mulige scenarier på forhånd, har jeg kommet til at det bare er å legge verdisaker hjemme og dra ut. jeg har egentlig ikke gjort så mye som har reklameverdi ennå - går mest rundt og ser på byen, henger på kafeer og sånn. til helgen er planen å sjekke ut salsa-miljøet. har funnet en del klubber som ser lovende ut. har faktisk en date med en dame som kommer herfra og som jeg traff på flyet. akkurat det kan jo fort bli vel så hyggelig som å gå ut alene. jeg har dessuten planer om å få med meg et lørdagsmarked og en tyrefektingkamp på den digre arenaen før jeg drar sørover på mandag. tenker jeg drar over fjellene gjennom oaxaca og chiapas på vei til guatemala. hengekøya og bikinien får vente til juletider. akkurat nå er jeg ganske så motivert for å lære å snakke mer enn i halvstavelsesord. jeg trodde musikken skulle være litt mer uvant her, kanskje noe i retning det de speller i indonesia - en helt egen stil av casio-synth-pop med semi-arabisk preg og forsterkeren fastlimt på 11 hele døgnet. jeg har for såvidt hørt et par tradisjonelle mariachi-sanger komme ut av et anlegg, men det er ting som tyder på at jeg har vært mexicaner i et tidligere musikliv. på basarene utenfor denne internett-sjappa har de for eksempel nå snart vært gjennom hele vinylsamlingen min: madonna, grease, michael jackson, queen, 50-talls rock n roll, as time goes by, elvis, ghostbusters, og til og toto. de annerledes detaljene er alltid noe av det som fascinerer i andre land. det som gjør umiddelbart inntrykk er: at de blander parfymen på stedet. dette vet jeg sykt lite om (eneste referanse er boken "parfymen" av p.süskind), men da må de jo nesten gå rundt og vite hvordan alle grunnleggende essenser egentlig lukter, og hvilken kombinasjon av disse som er deres favoritt? jasmin og lavendel og opium og sånn...? siden arbeidskraft er så billig her, er det alltid unødvendig mange som gjør samme jobben. er for eksempel minst 10 mann på hvert skift av de som driver og flikker på fortauet utenfor "hotellet" der jeg bor. det er nesten som om det er en mann har som jobb å holde spaden til han som graver når han tar en liten pause - i stedet for at han kan legge den fra seg. de driver på med å lage en fascinerende struktur på fortauet utenfor hotellet mitt. først sementerer de en glatt flate, og så venter de et halvt døgn eller noe. før det er tørket går de så over med noen store matter med strukturmønster som de slår ned i betongen for at gatene skal se ut som de er hellebelagte.

3 Side 3 av 18 lokale spisesteder er såpass billige at folk har råd til å spise ute. og dette er det bra kultur for. du stikker liksom bare innom og spiser frokost på veien. spesielt at de har sånne disker hvor du kan sette deg ned alene og spise digger jeg. en slik sjappe skal jeg starte i norge når arbeidskraft blir billig (etter oljekrakket). men servitrisene mine skal ikke nødvendigvis gå i ferskenfarvede miniskjørt-drakter og se ut som dolly duck. det kanskje aller minst attaktive jeg har sett til nå er en flott gammel cowboy komme gående med et fint, rynkete ansikt, matchende hatt og skjorte. og grilldressbukse. jeg minner for ordens skyld om at opplevelser av mer praktisk natur tilpasset mor og kollegaer står omtalt på foreldresiden. 8.november 2002 / mexico city, mexico jeg var på date i går. det blir lite detaljer om dette, bortsett fra at hun var alenemor... det var ganske all right på date, egentlig, uten at spenningsnivået var skremmende. hun påstod at hun hadde danset noe salsa med ex-en sin, men de kan umulig ha kommet helt til grunntrinnene. og så var jeg faktisk for kylling til å takke ja til invitasjonen om å komme i hennes brors bursdag i morgen. det er bare for slitsomt når jeg ikke har språk. jeg er jo ikke i tvil om jeg skal si nei, men føler meg kjip fordi jeg ikke orker. men det er pussig at det går an å få en følelse av at man faktisk har mer til felles som menneske med en tilfeldig latinamerikansk make-up artist som er vokst opp sentralt i mexico city, enn den gjengse deltaker på ungdomsforeningen på randaberg, som man har slitt sine seilersko sammen med. nuvel, jeg lurer egentlig på hva som er så ubehagelig og farlig med denne byen. nå har i alle fall prøvd å spasere gatelangs gjennom deler av byen alene klokken halv tre om natten, uten å se ting som ville fått moren min til å heve skuldrene engang. jeg er jo egentlig fornøyd med det da, innser bare at jeg forgjeves har mistet en del nattesøvn før turen startet. salsa bare hopp over denne ruten hvis du hater salsa, eller hvis ikke du heller får lov av mora di å danse. jeg dro på den kubanske klubben mama rumba i bydelen roma. den var kanskje litt mer finslig enn nødvendig - og ikke helt det jeg tenker på med en autentisk kubansk klubb. der skal det liksom ikke være helt støvfritt, og luftfuktigheten skal definitivt ikke ligge under veritas sine iso-standarder. lokalet var sånn middels stort og mer enn lyst nok. flisegulvet var egentlig for glatt til å danse på, men bandet spilte bra. det var egentlig ikke mange kubanere å se - et par i bandet, en av servitørene, og kun en på dansegulvet, men han var nok mer en martin schanke innestengt i en kubansk kropp (selv om skjorten ikke akkurat hjalp til med selve innestengingen...) det litt pussige er at folk her hører generelt mye på salsamusikk (ca 4 av 5 stereoanlegg i handlebazarene uler salsa), men veldig få danser salsa. jeg tipper det henger sammen med at det er importert kultur her på samme måte som i norge. men her er musikk-kulturen såpass mye nærmere deres musikktradisjon at det faller mer naturlig for folk flest å høre på. det irriterer meg at de som selger vekkerklokker på gata lar lyden stå på og ringe, med akkurat lik lyd som på min vekkerklokke. det er ikke god humor å gå rundt med konstant forsovelsesflashback,

4 Side 4 av 18 og hele tiden bli minnet om en mandag for en måned siden, da jeg ikke hørte klokka, og våknet til lyden av telefonen og en rektorstemme i andre enden som sa at det stod 20 elever utenfor datarommet og ventet på meg. 11.november 2002 / mexico city, mexico det blir generelt litt kjedelig å dra rundt altfor mye alene, så en uke i storbyen holder i denne omgang. hadde ikke kontakt med andre reisende i mexico city enn de to som jeg bodde med den aller første natten. uten min lokale kontaktperson her, rosa martha, ville selv en uke vært i meste laget her akkurat nå. hadde ikke lyst til å dra ut til mega-turistattraksjonen, teotihuacan. det er en slags ruinlandsby - diger og helt sikkert flott; det er bare det at jeg liker meg bedre i byen, foreløpig. tror nok dette kommer til å snu, for jeg må vel, om enn litt motvillig, innrømme at det kan gjøre et visst inntrykk å se slike ting når jeg er innstilt på det. jeg synes jo for eksempel at lysefjorden er verd et skue... en ting som gjør et visst inntrykk i en kultur som ikke er tuftet på enhetstanken, er skillene mellom folk. du hører liksom til et økonomisk og kulturelt skikt, og er du først fattig, er det ikke store sannsynligheten for at du vil endre status. selv om du etter hvert faktisk tjener bra med penger, er du ikke kulturelt tilpasset en høyere klasse. på mange måter føles mexico litt som et usa-wannabe land, men ligger et godt stykke bak både når det gjelder økonomi og selvtillit. det er i alle fall veldig mange ting som ligner, synes nå jeg. på en måte er det ikke rare drivkraften i folket, i forhold til hva jeg er vant til. jeg tenker meg at det henger noe sammen med at det er en kultur som er mindre individualistisk enn vår egen. de virker vennlige og hyggelige, og er ikke akkurat unnasluntrere (uten at jeg vet for mye om dette), men det er litt merkelig å gå på et marked der det sitter minst 10 selgere etter hverandre med identisk utvalg i hatter. jeg vet ikke helt hvilke alternativer de reelt sett har, men det er jo ikke realistisk at dette vil kaste noe enormt av seg. kan de selge mer enn en hatt til dagen hver? når staten ikke står der med et ferdigsnekret velferdssystem, kan man jo ikke sitte og se på video hele dagen, og regne med at bordet dekker seg selv. nei, man må ut og selge noe. en av de salgsmetodene som var ny for meg, var metro-salg. i beste sendetid midt på dagen kommer det på en person på t-banen på nesten hver eneste metro-holdeplass for å selge noe. alltid bare én vare; tyggi, en bok (f.eks. bueno palabras para el corazon), en CD (sikkert hjemmebrent), nøtter, eller hva som helst annet. dette kan man nok, uten å være av den spesielt negative typen, bli lei av i lengden. så det gjelder å blokkere dette gnålet ute, eller prøve å se etter de interessante detaljene. og dette fenomenet er faktisk ikke helt uten underholdningsverdi for en som er vokst opp på bedehuset. her kunne nok både indremisjonen og den ytre muhammedanermisjonen hatt noe å lære av stemmebruk. den talerstemmen som enkelte av disse selgerne kan skilte med overgår de aller fleste immisærene som entret talerstolen på randaberg i min ungdom. jeg kan bare på det varmeste anbefale en studietur til denne talerstemme-kulturen. ikke lett å beskrive, men prøv å se for deg en som trekker pusten, for så å lire av seg en 6-8 faste fraser i et stemmeleie som er omtrent helt perfekt monotont. dette gjøres først en gang i den enden av vognen han kom inn, og så kommer det en repetisjon mens han tar turen gjennom vognen - som en slags trekkoppdukke som vet av lang erfaring akkurat hvor mye luft han må ha i lungene for å komme akkurat gjennom vognen før talen slutter. det er enkelte avbrekk fra selgerne på metroen også - f.eks. en mann som kommer med en høytaler i en tau rundt halsen. Høytaleren spyr ut karaoke-musikk og han selv stemmer i av full hals i sin medbrakte mikrofon. Ingen grunn til å være beskjeden når det er dette man kan. i går tok jeg meg en søndagstur i parken for å ha en rolig dag og slappe av med boken min. rolig my ass - hundre tusen mexicanere som selger alt fra dill til fullstendig unyttige produkter. etterpå kom jeg til å lese i lonely planet at en søndagstur i denne parken stod på deres ti-på-topp-liste for mexico city - om enn ikke akkurat for å trekke seg tilbake med boken sin. en fordel med denne svære byen er i alle fall at en ikke blir lagt merke til som turist. 13.november 2002 / oaxaca city, mexico jeg drar videre fra oaxaca til san cristóbal de las casas i natt, etter halvannet døgn. byen her var fin, men nå er jeg litt annig etter å komme i gang med å pugge gloser. i går hadde jeg et slags første møte med backpackerkulturen. overraskende hyggelig. jeg hang med et par dansker, en hollender og en australer - først på en restaurant, så på en biljard-bule og til slutt i en bar. vet ikke helt hvorfor jeg i utgangspunktet er så skeptisk til backpackere generelt, men

5 Side 5 av 18 jeg er nok det. (det er det samme som med mc-folk. nå har jeg hatt tung mottas i 5 sesonger, men har til gode å kjøre sammen med andre, mekke og snakke om krom og kubikk.) tror kanskje jeg tok litt skade på sjelen på bali, av alle de australske surferne som gikk ut på pub i bare bermudashortsen sin, og nærmest ba om en rett i trynet. men i går var det som sagt veldig hyggelig. de jeg var sammen med bodde på samme herberge som meg, og en av dem fartet rundt på 8. måneden. litt godt å se at det ser ut til å gjøre folk godt med en såpass uforutsigbar og krevende tilværelse såpass lenge. tipper jeg er i guatemala innen helgen. vet ikke helt om jeg drar til antigua eller quezaltenango først. plutselig vet jeg det sikkert bare. hører det snør litt hjemme. fint om dere bare lar snøen ligge jevnt og tungt i vinter, slik at det er litt go stemning igjen til påske... i etterkant fikk jeg vite at maten her er helt grei, men ikke alltid chilisausen. problemet med den er at den er så sterk i smaken at man ikke smaker at den er dårlig. derfor er det en del som sparer litt penger på å servere den med en slik datostempling som både moren min og magen min reagerer kraftig på. for eksempel på lunch-kafeen jeg spiste på her for to dager siden. den eneste ikke-hyggelige personen jeg møtte her var en dust på en restaurant, som på mitt spørsmål om det var greit å sette meg ved andre enden av hans seks-manns bord for å ikke alene beslaglegge det siste ledige seks-manns i restauranten, svarte : "i believe there is plenty of space over there". min først slåsskamp kommer sikkert til å bli med en sånn type som det. 17.november 2002 / san cristóbal de las casas, mexico dette er den av småbyene jeg har likt best her nede. her gikk det for alvor opp for meg hva backpackere som er like opptatt som moren min av at alt skal være vellykket gjør. de lytter til erfarne backpackere. det er visst veldig viktig i backpackermiljøer å være mest mulig oppdatert, hele tiden få mest mulig ut av hver eneste krone, og ikke minst få gjennom at det en selv har vært med på nok var det beste av det som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt. men innerst inne er de fleste kjekke. en kveld var jeg sammen med 3 andre backpackere på en kubansk bar/restaurant; innehaveren kom ut på gaten og lokket med live musikk og happyhour. det kubanske bandet spilte to hele låter før de tok kvelden litt før kl ti, men to mojito eller cubra libre for prisen av en (ca. nkr 20,-) er helt all right. 18.november 2002 / på vei til guatemala for de som kjenner meg, og lenge har tatt solskinnshistoriene mine med en klype salt, for de vet bedre: her kommer det litt balansert informasjon. for en busstur! greit nok det at en natt med ca 3½ time søvn er et dårlig utgangspunkt for å suge inn positive inntrykk på en 11 timer lang reise gjennom to fremmede land, men hold an. ikke nok med at bussjåføren gir et kraftig 80-talls-flashback på grunn av en dress som er unødvendig lik den vi kjørte rundt med i stavanger og omegn trafikkselskap i han har også kverket en halv flaske med after shave. og han sitter ved innsuget til luftanlegget i bussen! et luftanlegg som for øvrig er et effektivt kjøleanlegg, og ifølge ryktene ikke kan skrus av - noe som er litt vanskelig å skjønne logikken i, når man sitter fullt påkledd denne vinterdagen på vei over fjellene - og skamfryser. sjåføren komplementerer i det minste inntrykket ved å hengi seg til full innlevelse i smektende meksikansk smørsang med en ufravikelig ters-overstemme. nuvel, jeg prøver å rette oppmerksomheten ut vinduet. i løpet av den 2½ times lange turen på meksikansk side ligger det minst 3 døddrukne(?) menn og sover i veikanten og omegn - i tillegg til de døde bikkjene. det vil si han ene har tøyet grensen inn til ca. en halvmeter fra den gule linjen, men ingen grunn til å stoppe for det. farten holdes temmelig konstant i 70 km/t, og det betyr tydeligvis lite om det faktisk står 20 km/t eller 80 km/t på skiltet. eneste gangen farten senkes er når man utrolig nok midt på lange fine sletter på denne hovedveien gjennom landet kommer til fartshumper så effektive at farten må senkes til under 20 km/t. grenseovergangen går overraskende greit. taxi er påkrevd det siste stykket - det er vel et sikkerhetspåfunn. stemningen er en helt annen i guatemala. mye mer jalla. folk kreler mye mer, smiler mer, skal selge

6 Side 6 av 18 alt mulig, og har mye mer farger på alt. i tillegg har bussene funnet på en ekstra bi-inntekt ved at de forskjellige bussene har forskjellige navn på billettene sine, for dermed å kunne kreve ny betaling for hver gang du bytter buss, selv om du hver gang betaler helt til endestasjonen. jeg er for trøtt til å bry meg; det dreier seg tross alt totalt om et astronomiske beløp på totalt kr. 70,- og det er mulig at ti av disse går i sjauerens lomme. men et spansk par jeg reiser sammen med holder på å gå helt av skaftet for denne korrupte fadesen. jeg tror det er litt flaut for dem å faktisk forstå alt som sies her men likevel bli lurt for noe sånn som lønn for 2 minutters arbeid i deres hjemland. 19.november 2002 / antigua, guatemala antigua - byen alle har en formening om. - der må du gå på språkskole / der må du ikke finne på å gå på språksskole. - kjedelig by, altfor mange turister / fantastisk by, et must å se. rart med det, men jeg får ofte mest lyst til å gjøre det motsatte av det folk flest vil ha meg til. (du kan jo bare gjette om akkurat dette irriterer foreldre som har på sitt russekort skal det nå være nødvendig å skille seg slik ut?.) i alle fall har jeg begynt på en språkskole her, og i dag har jeg til og med fått min første hjemmelekse. så nå kommer ståldisiplinen fra salmeverspuggingen i åttende med just fosen godt med. 25.november 2002 / antigua, guatemala det er en slags deja vu å bo hos en familie hvor moren i huset ukentlig må gjennom en ny omgang av foreldreaksept og innblanding fordi hun er separert. uten å gå inn på altfor private detaljer fra randabreg, så kan jeg av erfaring røpe at dette ikke er helt smertefritt i visse deler av dette fromme vestlandshjørnet anno 1990 heller. faren til min vertinne var f.eks. innom her en dag, og FOR en enveiskjøring! det var en monolog med en intensitet som fikk selv de mest selvhøytidelige immisærene som frekventerte bedehuset på randaberg på 80-tallet til å blekne. men hva er det det der med alle disse alenemødrene på denne turen? skulle tro jeg var født i alenemorens stjernetegn. bortsett fra denne mystiske skjebnen, føler jeg meg heldig med vertsfamilien. de er svært hyggelige, og det gjør ikke meg noe at ikke alt er oppskriftsmessig strømlinjeformet. andre her har flyttet fra familiene sine og inn på herberge etter få netter pga. spebarnshyl og mangel på kjemi. det er heller ikke feil at janet har deltidsjobb som instruktør i kakebaking. jeg trodde jo at denne tilværelsen skulle bli en påkjenning for min mage. uten å gå i unødvendige detaljer, så er det kanskje fordi jeg spiser så regelmessig her at magen min ikke har vært mer stabil de siste årene enn den er nå. og dette vet jeg alt om, siden det er strengt forbudt å kaste noe som helst, inkludert toalettpapir, i toalettene her. i indonesia var det krise å håndhilse eller ta på noen med venstre hånd. både av symbolske og hygieniske grunner. jeg har ikke fått meg til å spørre om det, men jeg får ikke helt den feelingen her. det var litt av et sjokk å dra på fottur til en av de aktive vulkanene her i omegnen i går. det var mangelen på sensur som overrasket meg. arrangøren tok med seg to damer, som nok kan karakteriseres som et relativt typisk anti-reklame bilde av den amerikanske hamburgergenerasjonen. for all del, det er klart at det ikke er noe eksistensielt mindreverdig i ekstrem overvektighet, men. vi er tross alt en gjeng som har betalt en del og satt av en dag for å komme frem før det blir mørkt. og så må vi stoppe før det faktisk har gått fem minutter pga. svettetokter, eller nærmere bestemt svetterier, med matchende hyperventilering og snapping etter oksygen. stigningen totalt skulle være på litt over femten hundre meter. selv om den hesten som måtte trå hjelpende til sikkert har trening i å leve et hardt liv, må jeg innrømme at det var vondt å se på. første hele dag i antigua. byen var omtrent som forventet, men litt større, og flere monumentale bygg enn antatt. hotellstandarden var rimelig dårlig - små firkanta rom med innestengt lukt. egentlig er ikke dette helt min by, det aner meg at det egentlig holder for meg med et førsteinntrykk av denne byen. 26.november 2002 / antigua, guatemala en ting jeg liker her, er at ingen bryr seg egentlig om deg på gaten, bare fordi du er turist. akkurat det var fascinerende i indonesia, at alle trodde du var filmstjerne fordi du var vestlig; noen skulle absolutt ta på deg, og nesten uten unntak skulle de vite "where-are-you-going-mistar?". men det ble

7 Side 7 av 18 litt mye i lengden, spesielt enkelte morgener. her er det nesten motsatt, bortsett fra den gjengen som skal selge deg ti ting pr sekund. men de har i det minste samlet seg i parken. jeg er heller ikke negativ til en liten avveksling fra svære butikkfasader til butikkjeder med stygge og overdimensjonerte logoer. jeg har hatt litt samme følelse som dette i både beriln og italia; man kan gå inn en dør, anta det er en liten butikk eller noe, men det er ikke alltid godt å vite. når man kommer inn, er det som å komme til en helt annen verden. for eksempel en stor basar eller noe. og enda kulere er det når du tror du har sett hele bygget, og ser en liten åpning i et anonymt hjørne, så er det inngangen til et helt nytt univers. da dukker som regel min åttende-klasse-forstander, audun tystad, sin faste frase når klassen ikke holdt god, gammeldags ro i rekkene opp: "dykk e ikkje på basar no!". det er generelt vanskelig å la være å nynne på landeplagen fra i fjor, "who let the dogs out", i dette mylderet av skabbete hunder. det er mildt sagt et el dorado for den hissige hundefangeren i donald duck & co. salsa jeg minner om at salsa-spalten er for spesielt interesserte. erfaringsgrunnlaget er nå litt bredere. har vært ute 2-3 ganger i antigua for å danse salsa, i tillegg til at jeg har vært med et par ganger på salsa-undervisningen de tilbyr på språkskolen som jeg går på. salsaen her minner om colombiansk salsa - hvis den salsa-caliente stilen som guillermo nilsen i oslo (fra colombia) underviser er colombiansk, da. du kan gjerne kalle det en mellomting mellom cubansk og amerikansk salsa, bare du tar bort det meste av energien og turene. det er en ganske forsiktig stil, som bruker mange kubansk-lignende turer, uten at de noen gang tar grunnturene "dile que no" eller "guapea". jeg danset litt med la maestra, danselærerinnen her på skolen, og hun var flink til å danse, en av de beste jeg har sett her i guatemala, men det var klin umulig å tvinge inn noen kubanske grunntrinn. siden cd-ene er såpass billige her, tenkte jeg at jeg skulle kjøpe med meg noen hjem. 10 kroner for en cd er jo ingen upris. men det viser seg at det meste av det totale cd-markedet her er hjemmebrent. fritt anslått kanskje ca 90%. kan jo ikke at dette skal være spesielt lovlig, men det bekymrer tydeligvis hverken politi eller selgerne her. uansett viser det seg at det ikke er mye salsa cubana å få tak i her; salsa caliente og romantica hvor enn jeg snur meg. men i anledning mitt optimistiske innkjøp, sendte jeg en forespørsel til joar og marianne om en enkel og grei de-fembeste-salsa-cd-ene-i-verden liste. de var så skremmende enige, at det nok betyr at dere som snart skal skrive julepresangliste, bare kan ta frem printeren (utskrivbar versjon): 1. Manolito y su trabuco: "Marcando la distancia" 2. Maraca: "Tremenda Rumba" 3. Los VanVan: "En el malecón de La Habana" 4. Adalberto Alvarez y su Son: "Grandes exitos" 5. Isaac Delgado: "La Formula" (eller evt. en av hans greatest hits cd-er) 6. Charanga Habanera: "Me sube la fiebre" (skikkelig timba, sinnsykt rytmebilde,

8 Side 8 av Pupy y Los que Son Son: "Que cosas tiene la vida" + at og kan ha et par gode forslag. for dere som driver med rueda: på bussen gjennom chiapas sitter jeg og fanger opp noen småkryp i sidesynet. jeg vil jo helst unngå å få sekken min full av kakerlakker, så nå har jeg faktisk fått inn et par ekte "mata la cucaracha" - de endte sine liv på eneren, selvsagt. 27.november 2002 / antigua, guatemala jeg har lurt litt på hvorfor vi bytter lærer hver uke på språkskolen. først trodde jeg det var fordi vi skulle være sikret en viss sirkulasjon i tilfelle manglende kjemi eller noe. men nå ser jeg vel et visst poeng i at siden dette dreier seg mye om muntlig trening, så er det praktisk å fortelle omtrent de samme tingene om seg selv til en ny person. alternativet kan fort bli slike pedagogiske øvingshistorier som jeg var innom i går, der en hund gikk på språkskole for å lære seg et utenlandsk språk. og etter kun to dager kunne den mjaue. akkurat det ordforrådet vil nok komme godt med en dag, skal du se. læreren min denne uken kan nesten ingenting engelsk, og da er det ikke alltid like lett å faktisk forstå hva alle ordene betyr. men han virker mer utradisjonell og intellektuell, og er svært interessert i å diskutere internasjonal politikk. jeg er nok foreløpig litt mer på nå-er-det-snø-i-norge ogi-går-var-jegpå-en-kafé nivået. DESEMBER 3.desember 2002 / antigua, guatemala det er faktisk bittelitt kjedelig å være lenge i en by som antigua. jeg savner at det skjer noe. men dette er siste uke her, og nå har jeg jammen fått nok språkundervisning for en stund også. derfor tenker jeg for tiden litt på om jeg skal ta en svipptur til el salvador. det høres liksom så fint ut. men jeg bruker de dagene det ikke er bra vær til å holde vedlike mine datakunnskaper og utvide reisebrevet mitt med stadig nye funksjoner. du har kanskje lagt merke til at det er kommet flere bilder på startsiden. så nå må ikke du skjemme ut familien din ved å bare lese i gjesteboken uten å signere den. tenk på hva foreldrene dine ville sagt hvis dette reisebrevet var en hytte. men i dag er det egentlig ikke dårlig vær, snarere tvert imot. det er bare det at nå er jeg faktisk solbrent. he he. du sliter nok litt med å synes synd på meg for akkurat det, ja. var nemlig i monterrico i helgen. en slags badebygd med kurant strandlinje, og en rad med hoteller, barer, restauranter og palmer på stranden; de fleste alt-i-ett establisementer. i tillegg var det visst en språkskole og et skilpaddereservoar. for å få oppmerksomhet om og penger til skilpaddeprosjektet, arrangerer de hver helg et skilpadde-race. man kan betale 10 kr for å få utdelt en miniatyrskilpadde som stiller til start i løpet. alle stiller på en linje, og på klar-ferdig-gå slippes skilpaddene løs. da kravler de mot sjøen. jeg tror at den første skilpadden som krysser en strek i sanden en meter på vei mot sjøen har vunnet. men jeg er ikke sikker, for det viktigste var visst å delta. så sånn var nå det. og egentlig neppe verd så mange ord som dette. men det var så varmt i sanden at jeg faktisk ble brent under beina. det er lenge siden sist, gitt. dessuten var det slik at elektrisiteten veldig lett ble borte midt på formiddagen. litt kjipt for restaurantene og de gjestene som prøvde å bestille akkurat da, men det var ikke et sted hvor folk hadde spesielt dårlig tid. hele stemningen bar egentlig preg av holdningen på et skilt vi paserte: open mas o menos 12 pm.

9 Side 9 av 18 man merket forresten veldig fort når strømmen ble borte, for plutselig var det ingen irriterende merengue-låter som vrengte seg ut gjennom altfor små høyttalere. nå har jeg lurt enda litt mer på hvorfor vi bytter lærer hver uke på språkskolen. og drevet research. det er vanskelig å få seg en stabil jobb her. skolene er spesielt utsatt. på skolen min varierer studentantallet for eksempel mellom ca. 10 og 50. derfor er det bare 10 lærere som har fast jobb, og de andre kommer og går. ganske kjipt å kun ha jobb en og annen uke innimellom. kan ikke pusse opp huset kontinuerlig da. vel, jeg tror kanskje jeg begynner å nærme meg løsningen på dette mysteriet nå. jeg har forresten fått bekreftet min ruin-konspirasjons-teori. for nå skal du høre: ikke færre enn absolutt ALLE restaurantene jeg har vært på her til nå har hatt kunstige ruinhull i veggene, eller malte steiner, hull og ruiner på veggene. banna bein. det er jo like sykt som hvis man kom til en by der alle dekoratørene var hekta på trolldeig. og alle restaurantene hadde trolldeig-kunst og trolldeigdekorasjoner på veggene. alle synes jo det er fint med trolldeig, men det kan bli litt mye hvis alle skal drive på med det. det interesserer kanskje ikke deg, men det går en type her på samme språkskole som meg, som har helt lik stemme som flykapteiner har. det høres ikke lite fjernt ut. litt sånn konge-holdning, meget tvilsom engelskuttale, og stemmen hans lyder som den kommer fra en lo-fi høyttaler. nok om det. nå på lørdag er det en slags nasjonal fiesta i guatemala. el dia del diablo, som betyr djevelens dag. da tar de etter sigende og rydder ut allslags rabe fra husene sine og lager mengdevis av bål som de fyrer opp på gater og streder. det er visst litt av et forurensingsproblem, og man mistenker jo ikke guatemaltekerne for å være verdens foregangsland i bekjemping av forsøpling og forurensing når man ser de enorme mengdene med søppel som flyter overalt langs veikanten og på strendene. men absolutt alt som kan ta fyr brenner visst denne dagen. til og med bildekk... jeg tror ikke det er så lurt at denne tradisjonen spres til norge. ikke fordi jeg er så redd forurensingen, det er en bagatell. men bedehusstyrene langs hele vestlandet ville trolig benyttet djevelens dag til å brenne alle djevelens instrumenter rundt om i de tusen ten-sing kor. det ville nok ikke kostet leif dyngeland mye å skvettet litt bensin på stortromma til credimus ten-sing, tenker jeg. hvis du kommer fra andre deler av landet, og ikke har fått med deg hva som egentlig er problemet med trommer og rockemusikk, så er det i hovedsak det at det skurrer i kantene. hvis du finstuderer denne teologien vil du videre finne at det kan utløse eggende rytmer, og ungdommen vil blendes av dette, og menge seg med verdslige mennesker, og ende opp i diskotekmiljøer hvor det både bannes, drikkes og til og med danses. 8.desember 2002 / antigua, guatemala i dag er det the feast of the immaculate conception. siden alt skrotet ble ryddet ut av husene i går og brunnet på gaten, sammen med djevelen sjøl, ligger alt i dag klart til å ta imot den rene og velsignede jomfruen. han som regnet ut datoen for denne feiringen, må enten ha vært en uerfaren ungkar, eller dårlig i matte. det er ikke mer enn to uker til juledag - normalt må man ha bollene i ovnen i litt mer enn enn 2 uker... uansett så fortsetter det med parader i gatene i dag. det er en salig blanding av barn, engler, bibelske temaer og ronald macdonald. alle er hjertelig velkomne. på djevelens dag i går var jeg sammen med et par fra skolen i puebla vieja (gamlebygda) for å se på paraden. det var en parade full av flåter (utkledde biler, slik som i alle amerikanske parader, bare mye mer hjemmelagde og mye mer kitsj her) med temaer som adam og eva, engler, danseband som hyller jomfruen, korps, smurfene, og en lastebil med dansende transer utkledd som alt fra ekle mennesker til elvis. etter solnedgang var det samling rundt et bål midt i antigua. oppå en haug med noe brennbart stod det en djevel-figur, slett ikke verst lagt til. rundt om stod 3 brannbiler, og det var nok ikke dumt,

10 Side 10 av 18 når de fyrer opp et slikt bål kun meter fra et par bensinpumper, som stinket bensin. det burde ikke ha overrasket meg, etter 5 uker uten en eneste dag fri for rakettsmell, at den brennbare haugen var en haug med fyrverkeri. etter at djevelen var dynket i bensin og satt fyr på, nådde flammene ganske plutselig fyrverkeriet. det gikk sin gang i relativt kontrollerte former. men så kom det et par raringer som løp rundt med noen mobile rakettgreier, og hadde null kontroll på rakettene som kom derfra. en kar som stod 5 meter fra meg fikk jakken sin brent opp, men bensinpumpene (og dermed byen) står der heldigvis fremdeles. akkurat det er ren flaks, spør du meg. 11.desember 2002 / panajachel, guatemala etter at en tredjedel av turen er tilbakelagt er dette det sykeste jeg har sett her borte: 1. en urgammel maya-kvinne som tisset. stående, midt på fortauet. jeg gikk forbi og snudde meg på ren refleks, fordi det liksom ikke stemte at det skulle komme en slik sildrelyd fra den kanten uten videre. ikke regnet det, og ikke var det noen hageslange som rant noe sted. hun stod liksom bare der og så rett frem. da denne velkjente lyden sluttet, forlot hun uten en mine den mørke flekken som begynte å bevege seg sånn smått nedover bakken. det er bare å begynne å trene, jenter. men det er mulig dere må fore skjørtene med vanntett underskjørt, for å tilfredsstille EU. 2. folk som går inne på restauranter og prøver å selge forskjellig dill mens man spiser. en ting er barn som selger strikkede baller, men voksne folk som går rundt og selger mat inne på andres restauranter?? dette må da være i strid med konkurransetilsynets etiske regler? 3. second hand butikkene i guatemala city. det vil si butikker er nok å overdrive; det er mer et bord for de mest velstående, eller et teppe, eller helst bare området mellom to andre på en midtrabatt på en seks-felts vei. det er vanskelig å sette seg inn i hvilken omsetning det er mulig å ha på 20 år gamle elektriske kretser som ser ut som de har blitt dratt gjennom sahara etter en kamel-karavane, eller skitne og ødelagte deksler til mobiltelefoner som ikke finnes på markedet lenger, og som man uansett først må vikle ut av en vase av ledninger som omfatter minimum en hel eske, før man kan ta en nærmere kikk på kuppet. 12.desember 2002 / quetzaltenango, guatemala tror dette må bli siste stopp i guatemala. foreløpig virker det som om xela, som byen heter internt her, har en ganske bra atmosfære. det er guatemalas nest største by, med innbyggere i 2300 meters høyde. det er ikke så fint her at det gjør noe; sånn sett minner den litt om memphis eller forus. hvis ikke forkjølelsen jeg pådro meg på lasteplanet på pickupen opp gjennom fjellsiden i går setter en stopper for det, er planen å ta en tur til tajumulco til helgen - latinamerikas høyeste punkt. intet mindre enn 4220 m.o.h. det er ikke helt uvanlig å bruke veldedig formål som profilering for sin forretning i guatemala. spesielt gjelder dette forretning rettet mot reisende. i forgår var jeg f.eks. på en internet-café som var nonprofit, hvor altså overskuddet gikk til et veldedig humanitært prosjekt. det samme gjelder den turen jeg skal på til helgen. den støtter driften av en skole for gatebarn, som enten er foreldreløse eller kommer fra bygdene rundt forbi og arbeider på gaten med skopussing - innimellom limsniffingen. denne typen veldedighetsfinansiering er veldig tiltrekkende for mange, og mange backpackere lar seg også verve til frivillig arbeid for en periode på noen uker eller måneder. han som er sjef for turen til helgen sa at det var en "konkurrent" her som også hadde drevet på denne måten, men da de hadde sett litt nærmere på det han drev med og spurte hva slags prosjekt det egentlig var han reklamerte med, så sa han at det var noe han hadde tenkt å gjennomføre, men det ble visst ikke noe av. - ikke helt ulikt kjetil s. fra randabergs skinnjakke- og ruteknusingsmiljø (som bare en sjelden gang så dagens lys gjennom den lange luggen); han garanterte alltid tilbakebetaling - den dagen han ble millionær. må nok innrømme at det føles både litt sunt og utfordrende for mine fordommer at de siste tre menneskene jeg har hatt god kontakt med her har vært fra usa og israel. det var veldig betryggende at han amerikaneren er noe av det mest fornuftige og opplyste mennesket jeg har møtt, og minst like kritisk til deres føderale sherrif som meg. med israelerne hadde jeg ikke lang nok sammenhengede tid til å få noe godt inntrykk av hvordan verden ser ut fra den siden.

11 Side 11 av desember 2002 / quetzaltenango, guatemala og i morgen tilbringer jeg min trettifemte bursdag på en buss eller fire; på en quest mot varmere områder og svaiende hengekøyer - for å gjøre alvor av fristelsen å tilbringe julen uten snue. vet ikke helt når jeg møter igjen min venn internett på veien, så i mellomtiden vil jeg benytte min spalteplass her til å kringkaste alleslags lykkeønskninger for alle høytidsstunder i hele verden som nå forestår: det jeg ikke er spesielt trist for å forlate, er all biltutingen, alle butikkene som nekter å ta imot så digre penger som hundrelapper, daglige nyttårsraketter når du aller minst trenger det, merengue-musikk døgnet rundt, og å bli tvunget til å forholde seg til minst 2 potensielle salg per sekund. men vennligheten, fleksibiliteten, humøret, nøysomheten og arbeidsomheten har gjort et solid og positivt inntrykk. 25.desember 2002 / puerto escondido, mexico signe heimedagen. her er det en rolig dag etter en overraskende hyggelig julekveld. den store dagen begynte som vanlig på stranden. solnedgangen var flott, og siden det er jul en gang i året måtte jeg prøve en av de pompøse kokosnøttene man kjøper med et sugerør i, for å drikke melken i dem. jeg hadde egentlig ikke lagt noen planer for kvelden, og var heller ikke ubehagelig rastløs. det er en god start. først ble jeg med en tysker og en nederlender på carmen's cafecito - en restaurant med bra rykte. maten var utmerket; en fiskefilet i hvitløk. det var det dyreste av det som fristet på hele menyen - til den skremmende sum av 38 kroner. etterpå ville gutta på en klubb med brasiliansk musikk. det ble litt for etno for meg, så jeg gikk for å treffe et par jenter som jeg hadde vært med tidligere på dagen. først til en rar pub, falleferdig og ganske øde, drevet av en amerikaner som hadde en dame fra sør-afrika på besøk. hun var kjempeimponert over spansken vår; vi snakket nemlig spansk, for en av jentene er fra italia, og snakker ikke et kløyva ord engelsk. vet ikke hva hun afrikadama hadde røykt - vi snakket nemlig helt streit nybegynner-spansk, men ølet der kostet nå 12 kroner - for 2 flasker, så vi ble sittende en liten halvtime. så dro vi innover til sentrum, og stoppet på en uterestaurant med utsikt over bukta. veldig fint, og litt uvant og merkelig med en liten vestlig bris i hjernebarken på selveste jul. høydepunktet var klubben vi endte opp på, hvor et bra orkester spilte opp noe salsa, cha-cha og sånn. de to sangerne i bandet var fra puerto rico; de andre musikerne fra her og der. og etter hvert kom reggae-bandet fra reggae-klubben lenger nede i lysløypa innom og begynte å jamme litt. og da jentene mine måtte hjem og legge seg, bød jeg opp et par andre til dans, og plutselig var jeg helt ufortjent med i en ny gjeng. om det resterende gjenstår kun å si at det ikke var på tide å gå hjem før lilleviseren stod mellom tallene fem og seks, og storeviseren pekte rett ned. svakhetstegn og småsykdom innimellom på reisen er foreløpig ikke mer enn et minimum av hva man må regne med. jeg er nå vel restituert etter spyepisoden for en uke siden, samt hodeverken etter et døgns buss-vanvidd. akkurat nå går tankene mest til hva myggen her nede kan ha for slags styggeskap i seg. første natten tok jeg inn i en bungalow, som er en slags hytte med bambusvegger, som består av stort sett luft, men med litt bambus innimellom. det fordrer myggnetting, og derfor henger det som regel et nett over hver seng. så óg i denne bungalowen. men jeg må jo innse at jeg fra naturens side nok ikke er utrustet med de helt store myggnetting-tekniker-begavelsene når jeg våkner neste morgen med minst 7 mygg på innsiden av nettingen. det å sette tidsmerker ser ut til å

12 Side 12 av 18 være et slags urinnstinkt når man er innestengt - ved kontrollregning viste det seg at myggen hadde brukt min høyre arm til å sette ett merke for hvert tiende minutt. 70 sikk på den ene armen og 25 på den andre i løpet av natten. men jeg skjønner like lite av at det ikke har blitt et eneste nytt stikk etter at jeg flyttet inn på et stort rom lenger nedi gata - hvor man ikke bruker myggnetting i det hele tatt... hvilke typer treffer man på på en slik tur? på bussterminalen ved den mexicanske grensen traff jeg på en amerikansk backpacker som skulle med samme buss som meg. han hadde reist fra el salvador og gjennom hele guatemala denne dagen. men han var fremdeles litt skjelven, for kort tid etter at de hadde passert grensen på guatemalsk side, går en av passasjerene frem - iført islandshette, og setter en pistol i tinningen på sjåføren, som har lite annet valg enn å stoppe bussen. 6-7 medsammensvorne kjeltringer kommer på bussen. de kroppsvisiterer passasjerene etter verdisaker, og deler ut håndbagasjen vilkårlig, og alle må gå gjennom andres bagasje for å se om de finner noe av verdi. amerikaneren hadde prøvd å gjemme unna visa-kortet sitt, men de hadde oppdaget det, og ble visst ille sinte. så han slet litt med nervene. da jeg var i antigua hang jeg litt sammen med svenske uffe. eksotisk type, veldig hyggelig, og interessant også. en ting var nå at han begynte å legge an på språklæreren sin på skolen; spanderte tur både til lago atitlàn og tikal på henne, og besøkte hele slekta på den ene middagen etter den andre. høydepunktet var at han skulle til peru for å gå den berømte inka-ruten. 4-5 dagers relativt hard fottur høyt oppe i fjellene. uffe var som regel så fin i tøyet at det stemte liksom ikke helt med ham som back-packer. etter klesvasken kom han gjerne med en pose med 5-6 skjorter fint strøket. men så viste det seg også at han var ikke en vanlig back-packer. han skulle til peru med kofferten sin. la oss igjen samles om julens budskap. mens du sitter i heimen og venter på at de neste gjestene og frikadillene skal dukke opp, skal jeg her gi deg en liten prat med roald. to av mine lesere etterlyste dette i min gjestebok, og nå er altså nøttene modne. premie til riktige besvarelser av nøtt 1 og 2. fri fremgangsmåte, men alle kilder skal oppgis. svaret må inneholde kort beskrivelse av resonnement. frist er trettende dag jol. lykke til. oppvarming: nøtt 1: en ensom rytter kom ridende inn i den lille landsbyen. han kom ridende inn en fredags morgen, var i byen i 5 dager i strekk og red ut igjen på fredag. hvordan kan dette henge sammen? ølbøen skulle krysse en elv, og han fant ut at det enkleste var å springe over en jernbanebro. da han hadde tilbakelagt 3/8 av strekningen hørte han en togfløyte bak seg. han begynte straks å overveie mulighetene han hadde: dersom han snudde og sprang tilbake til begynnelsen av brua, med en fart av 16 km/t, ville han klare å komme seg av brua i samme øyeblikk som toget kjørte inn på brua. dersom han bare fortsatte til enden av brua ville toget nå ham igjen i samme øyeblikk som han hadde kommet seg over. hvilken fart hadde toget? nøtt 2: i butikken sin hadde nubbaen en stort frukt- og grønt avdeling, og her om dagen fikk han inn et parti store, røde epler. den første dagen solgte han halvparten av eplene og gav bort to epler til ryddegutten. dagen etter tok han bort tre epler som var skadet, gav bort to epler til en av kassedamene og solgte ¼ av de resterende. neste dag solgte han 1/5 av de eplene han hadde igjen og kastet fem råtne epler. tilbake hadde han nå nok epler til å lage en stor eplekake. hvor mange epler fikk

13 Side 13 av 18 nubbaen inn den første dagen? og nå er jeg faktisk litt lei av å bli truffet i hodet av digre gresshopper her, samt å dunke knærne i bordet fordi jeg støkker av de 6 cm lange kakerlakken som løper 60-meteren på gulvet. så nu inntar jeg hvil for i aften. 30.desember 2002 / puerto escondido, mexico strandlivet begynner å gå mot slutten. det eneste jeg liksom aldri kom i gang med her var å prøve å surfe. jeg bor tross alt på stranden zicatela, en av mexicos mest berømte bølger, men har ikke tatt i et surfebrett enda. kanskje mañana. jeg så litt på de som driver med tandemhopp på stranden her i går, men jeg så en annen vei da det kom frem at dette ville koste pesos, eller ca kr - nesten en ukes budsjett. trodde det var billigere enn det i norge til og med..? det er ganske forutsigbart at når jeg ser en plakat med hanekamp-turnering, så stiller jeg. selv om selve kampen ikke overraskende viser seg å være nokså kjedelig, er det noe uimotståelig karslig ved konseptet. jeg er ikke spesielt negativ til at noen av damene kommer kledd i klassisk sommerkjole og flott men moderat pyntet, som til en sommerfest. men kanskje aller mest tiltrekkende er de gamle mennene, med rutinert holdning og slike cowboyhatter som jeg vil ha. heldigvis er ikke alle dager like dårlige som den i dag. stadig litt trøttere for hver morgen her, på grunn av det der krampe-etno capoeira-bandet som herjer vegg-i-vegg, uten at det egentlig er noen vegg der, til lagt på natt, våknet jeg som sedvanlig mellom kvart over ni og fem på halv ti. i dag måtte jeg ta ut mer penger, og det er liksom da man gjerne oppdager at visa-kortet mangler. sånn litt under perlehumør slentrer jeg bortom nærmeste kafé for å i det minste få meg en bedre frokost. og for første gang her får jeg servert seig frukt. når melonen i tillegg smaker muggent, er det på tide å rette opp hånden. og det er ikke veldig lett å forklare situasjonen når man ikke helt vet hva seigt, myggel eller å smake er på spansk. jeg kommer meg nå omsider oppi byen, for i dag var dagen for å gjøre unna innkjøpet av et lite knippe cowboyhatter, som jeg endelig hadde funnet i passe størrelse til mitt - etter mexicansk målestokk - vannhode. selve innkjøpet gikk greit, men problemene begynte å tårne seg opp da jeg stilte opp på postkontoret med de tingene jeg ville sende hjem i en eske. jeg har jo ikke med meg tilhenger her, og kan ikke slepe på fire cowboyhatter i tre måneder. på posten møtte jeg bare risting på hodet og en helt enorm strøm av raske ord. esken var visst ikke bra nok. den var visst uhygienisk. da jeg så etter, var jeg for så vidt ikke uenig i det. store fettflekker og masse smuler og greier. så jeg måtte ut og kjøpe meg en ny. som var lettere sagt enn gjort, for ingen selger jo esker. med mindre du finner en eske med varer i, som passer ditt bruk, og så spør om å få kjøpe den. så jeg trålte 5-6 kvartaler i den steikende varmen, og fant til slutt et supermarked, hvor jeg etter unødvendig mye om og men fikk tak i en like stor eske. den var til og med helt ren. tilbake på postkontoret måtte jeg stå og bivåne en funksjonær jobbe i ca ti minutter før hun gadd snu seg og rope inn igjen hun samme kjerringa som sist, som tydeligvis tror det er en minstefart i språkbruk som det ikke er lov å gå under. bla-bla-bla-huevos-bla-bla sa hun nå, og pekte på et bilde av et egg på utsiden av esken. ikke lov å sende esker med bilder av egg på utsiden. det er da jeg begynner å miste tålmodigheten og høyrøstet forklarer at jeg forstår at jeg ikke er så flink med esker, men jeg har jo ingen anelse om hvilke mystiske kritereier som må oppfylles for at en eske skal kunne brukes. omtrent akkurat sånn sa jeg det. uten noen særlig effekt. men når jeg spør om det for eksempel er mulig å bruke en eske som har inneholdt en elektronisk ting, da får pifta en annen lyd. skjønner ikke hvorfor de ikke bare sa det med en gang. nå mangler bare filmmusikken, før dette er helt identisk med en sånn sekvens i en film hvor man får gjort en hel masse ting i løpet av ca fem minutters spilletid. jeg speider nedover gaten, kjøper min tredje eske, en rull med tape, og spaserer tilbake, nå med voksende gnagsår i disse flipflopene, som jeg har altfor dårlig tid til å kommunisere bra med. denne gang er det heldigvis riktig eske. jeg taper og står i, før esken leveres over til damen, som kjenner på den, bare rister på hodet og sier oppgitt carrissimo! - som som kjent betyr skamdyrt. det var vel det hun skulle drite i, og heller bare gjøre jobben, og la meg bekymre meg for finansene. hvis ikke denne pakken kommer frem, skal jeg ha 750 pesos i porto og en halv dags arbeid tilbake på forsikringen. i tillegg til nye meksikanske cowboyhatter og plakater med kitsj-katolske søndagsskolemotiver. akk, og ennå gjenstår halve dagen..

14 Side 14 av 18 JANUAR 3.januar 2003 / mazunte, mexico godt nyttår, godtfolk. gunstig år til dere byasser. siden sist har mitt forsvunnede visa-kort både blitt sperret, gjenåpnet og gjenoppstått fra sitt hemmelige gjemmested i bagasjen. og respekten for bølgene og understrømmen i sjøen har steget betydelig. i forrige uke hyperventilerte jeg i en halv time etter at jeg slet meg helt ut bare for å komme meg tilbake de siste 6-7 metrene til land, og i dag knaket det ganske bra både i nakken og ryggen, da sandbunnen satte merke på haken min fordi en uregjerlig bølge tok meg med rett til bunns med skjeggstubbene først. året begynner altså med happy endings. det lover bra. men litt redusert, etter en natt i en unødvendig hard seng, drister jeg meg til å påstå at dette respekt-begrepet som liksom skal herske på ungdomsherbergene i dette landet er både misforstått og infiltrert av ren tiltaksløyse. at ingen løfter en finger når det begynner å tetne til med skabbete løshunder inne i bygningen, eller at musikkanlegget kontinuerlig hyler ut grusom musikk samtidig med at lyskasterne står på fullt og samtalene er direkte bråkete i rimelig sengetid, skyldes dette i alle fall i større grad respekt for at all hasjen kveler ethvert initiativ enn respekt for andre mennesker. spør du meg, fungerer ikke anarki særlig bra uten at folk kan dokumentere realkompetanse i allmenndannelse. mens jeg er i det negative hjørnet - kan du tenke deg et fenomen som alltid fungerer dårlig som overraskelse, og spesielt mens du ennå er rimelig trøtt og til og med sitter og spiser? for eksempel at stranden du har slått deg ned på før alle andre, fordi du ikke klarte å sove lenger, viser seg å være nudiststrand? tom mathiesen har helt riktig i filmen showbiz, når han melder til Blinde Krok som kommer slentrende bort og gneldrer på klarinetten sin: dø, ikke her mens vi spiser` a! og til slutt i dag, i tradisjonell nostalgisk ånd i forbindelse med avslutnigen av et helt år: en hyldest til jobb-intervju-entusiaster. eller mer konkret - en liste over de fem mest positive og de fem mest negative sidene ved mexicansk slaraffenliv. de fem mest negative tingene: 1. surfere. for en gjeng. gi dem noen klær. 2. ventetid på restauranter. det er ikke ukjent å vente opp imot en time på maten. rekorden min er to en halv, når jeg ser bort fra den limonaden jeg bestilte en ettermiddag som aldri kom - da jeg satte meg ned en time før himmelen ble rosa for å se på solnedgangen. hvis underbemanningen er like ille som der jeg spiste i går, må du i tillegg spørre kelneren tre ganger etter regningen, og så beregne fem-ti minutter mellom hver gang han kommer innom bordet - først for å få forespørsel om regningen, så for å levere regningen, deretter for å hente pengene, og til slutt for å levere vekslepenger - hvis du ikke er lynrask og heldig nok til at du klarer å legge eksakt beløp på bordet før han stikker. 3. hasj. dette miljøet er sterkt preget av overdose med hasj og marihuana. på stranden må man bevege seg betydelig vekk fra folk i grupper på to eller flere for å slippe den sure aimen av wheed. og på herbergene sendes pipa og/eller sneipen forbi oftere enn den brune sausen suser forbi i et tradisjonelt vestlandsbryllup. det blir ikke bare sosialt når folk må gå og sette seg i et hjørne fordi de ikke klarer å følge med lenger. 4. do. selv om det er et hakk opp fra det indonesiske hullet i gulvet, har nok EU en jobb å gjøre her. å se rett ut på de som lager maten på restauranten - over døren mens du står og pisser på et do som er inne på kjøkkenet, er for eksempel ganske drøyt. 5. vekslepenger. hadde jeg ikke allerede spist opp frokosten min i dag, så hadde jeg ikke fått kjøpe den likevel. hun stod bare der og så dumt på meg mens hun sa "no hay cambio" (har ikke vekslepenger). og

15 Side 15 av 18 i butikken senere i dag måtte jeg rett og slett legge varene tilbake i hyllen, fordi hun ikke kunne gi igjen på en hundrelapp. skulle tro det var statlige butikker. de fem mest positive tingene: 1. strendene. seriøst flotte strender - og mange av dem ved siden av hverandre. med store, flotte bølger, rev, og et meget forutsigbart vær, som for tiden av de lokale taksi-sjåførene refereres til som fresco, fordi det ligger rett under tretti grader. 2. tyskere. hvem skulle trodd det? jeg har kommet imponerende godt overens med samtlige tyskere jeg har møtt her, i motsetning til mange australere, canadere og en del andre. de har bra humor, og snakker ikke i altfor store ord - dvs. den yngre garde, selvsagt. 3. cowboyhatter. jeg som lette i to og et halvt år uten å finne en eneste brukbar cowboyhatt i iowa. her er det vanskelig å finne en jeg ikke liker. 4. tropisk frukt. med musli, honning og yoghurt. min faste frokost. helt uslåelig. 5. transport. for å komme deg til neste strand eller by kan du bare hoppe på en pickup for en halv femmer - hvis du tør å stoppe en for å spørre hvor den skal. skilter er tydeligvis bare til bry her. 4.januar 2003 / mazunte, mexico har prøvd å sove i hengekøye for første - og siste - gang. det varte i to timer, før jeg var lettet over å krype opp på en betongbenk igjen. er for trøtt til å skrive mer i dag. 6.januar 2003 / san cristobal, mexico jeg er nå tilbake i san cristobal - den første byen jeg dermed har vært i to ganger med et betydelig mellomrom mellom hver. jeg er liksom ikke særlig spent på hvordan byen er denne gang. det er litt som å bli eldre, det går mer på rutine og autopilot. akkurat det er jo både mindre krevende og mer avslappende. men det er også annerledes - man ser etter og gjør andre ting. siden man allerede har fått et overblikk, er det naturlig å se mer på enkelte detaljer. litt spesielt i dette miljøet er at folk du husker igjen fra sist gang husker ikke deg, for det har vært hundre turister per dag innom siden sist. denne gang har jeg for eksempel fått det for meg at jeg skulle gå litt mer rundt og se om de lager og selger noe som frister å kjøpe med seg. plutselig forstod jeg at jeg synes at armadillo er et kult dyr. så jeg gikk og lette etter en hjemmelagd armadillo. og så likte jeg godt plakatene fra den mexikanske revolusjonen, der ingen av soldatene hverken har helt like "unifromer" eller ser utpreget pålitelige ut. meksikanere har fått med seg at det er godt med snop, men siden staten her får inn skattepenger omtrent utelukkende på beskatning av luksusvarer med kjente navn, som pepsi og snickers, så er det mer å tjene på å lage snopet selv. fx nydelige karamelliserte peanøttkubber. høydepunktet på omstreifingen min denne gang var en slags folkesamling på torget i går kveld. masse folk samlet, som står og ser på bandet som spiller. siden de to jugoslavene på danskeferja kalles band, kan vel disse to også under tvil få denne litt-for-store-for-dem tittelen - han med synten som synger og spiller alle instrumentene, og han som står ved siden av og synger samme stemme - og kun på refrenget. det er ikke avantgarde samtidsjazz, det går selvsgat i "la vida es un carneval". og midt i sangen går plutselig strømmen, slik at det blir fullstendig tysnad. det store var at ingen i hele mexico overhodet reagerte. jeg begynte selvsagt å le. av mangelen på reaksjon. i norge ville det i alle fall vært høtlytt buing, eller latter, eller i det minste noen som stønner "typisk!". men her begynte de bare å se rundt seg om det kanskje skjedde noe annet i en annen retning. dette er ganske typisk for denne gjengen. alt er liksom helt greit, ingen bryr seg noe særlig, det som skjer, det skjer. det er generelt ikke mye ambisjoner og initiativ å spore når det gjelder hverken forretninger, kultur, utvikling eller fjerning av løshunder. men det er greit nok det. 13.januar 2003 / caye caulker, belize jeg føler det er riktig av meg å ta ansvar for å rette opp noen misforståelser som dette kontinentet

16 Side 16 av 18 sliter med: - mas på bussen. om det er bussjåførene her som ikke har venner eller om det bare er mase-genet som er svekket, så er det uansett en kritisk kombinasjon med så skjærende stemmer og deres ustoppelig energi til å konkurrere med lyden fra motoren. jeg foreslår et utvekslingsprogram; å sende et parti guatemalske bussjåfører til norge, og et partinorske minstepensjonister med hyperaktive honnørkort ned i varmen her - med krav om obligatoriske fadderopplegg. så får vi kanskje slutt på det evinnelige maset i bussene. - internasjonale mål. lampeskjermer hører til innendørs. økonomisk er ikke gyldig grunn for å gå løs på stuelampen, dele skjermen i to og tre den på hodet. det burde vært internasjonal handelsblokkade av land som eksporterer turister som bringer denne styggeskapen ut i den internasjonale offentlighet, og EU bør komme på banen med regulativer for internasjonale mål på skyggeluer. det er jo bare så vidt det er plass til to i bredden på stranden, jo. det er ikke alt som skal være stort. det er kult med store ting når det gjelder verdens høyeste hus og verdens sterkeste mann og sånn, men drikkekrus over 2 liter - som opptar et ekstra sete på båten - hører kun hjemme i usa. - øl-serveringen. de burde ha lært på skolen at det ikke skal være sånn at når du kommer inn på en restaurant og bestiller mat, så har de bare brus å drikke - ikke en gang øl. det er forskjell på restaurant og ungdomsforeningen. det er en formildende omstendighet at de foreslår at du går på baren over gaten og kjøper deg en øl, som du bare sniker med deg ut derfra og inn på restauranten. men hvor er EU? dette landet fikk tross alt sin uavhengighet fra dronningen på 80-tallet. eller kan dette være en stilig tradisjon som det bare er jeg som overser sjarmen i? - servietter. SKAL legges VED SIDEN AV tallerken. ikke mellom maten og tallerken. da spiser man jo cellulose, og servietten kan selvsagt ikke brukes for den er dynket i fett. kan det være særlig vanskelig å forstå dette? - gatekryss. det holder lenge med enten gatelys eller en politikonstabel med speiderfløyte i et gatekryss. i san cristobal var det til og med mer enn en konstabel i lysregulerte kryss for å blåse hull i hodet på folk og minne dem om at når det lyser grønt så må de kjøre fremover. vanlige sysselsettingstiltak fremstår jo som hederlige jobber i forhold. hvorfor ikke da like godt ha politi i gågatene også, som står og blåser seg blå i trynet for å minne folk om at nå må de for all del huske på å gå? - kulehull. det det er utrolig barnslig å kjøre rundt med biler og motorsykler som har påklistret klistermerker med kulehull fra en pistol. voksne folk, du liksom. jeg skal i dag bevege meg langt utenfor mitt kompetanseområde, og tilby noe så praktisk som: GRUNNKURS I PRUTING. Leksjon 1: slapp av. aller først er det et par ting du bør skrive bak øret. - det er stor forskjell på de selgerne som selger mora si, og de som driter i å selge. de siste får du ikke prutet mye hos. selv ikke med videregående kurs i pruting. - de fleste selgerne du pruter hos tjener uansett bare en brøkdel av hva du selv gjør, så det er ingen grunn til å begynne å la dette bli en kamp på liv og død. det er ikke feil å unngå de opplagte urmielighetene, men å tyne en real arbeidskar er å skjemme seg ut. Leksjon 2: omvendt pruting. før man begynner å tenke på å få ned prisen, er det grunnleggende å gni søvnen godt nok ut av øyne og ører til at du unngår at prisen helt plutselig og uten advarsel fyker i været. - klassiske feller er sånne barer som lokker deg med en gratis drink, og så tar du en til for skams skyld,

17 Side 17 av 18 som du må punge ut med minst en tusenlapp for hvis du ikke spør om prisen på forhånd. men det er mest i lugubre strøk på sånne tvilsomme thai-klubber med muskelmenn på loftet som skambanker deg hvis du ikke betaler. - her på kontinentet er det helst taxiene som driver i denne bransjen. de er ganske hissige på å mumle prisen hvis du spør før turen, for så å komme med en annen pris etterpå. det opplagte er jo en slett uttale av eighteen/eighty, men folk med så gebrokken spansk som meg kan lett komme ut for cince/cincuenta-trikset (15/50). det sier seg selv at man avtaler alle priser på forhånd, og gjerne med et par priseksempler, for å unngå muligheten for disse barnslige tulleprisene. - restaurantene her er også ganske barnslige. de er kjappe med å få deg til å bestille drikke før du spør for mye, for det er alltid en del av rettene på menyen som de plutselig ikke har mer igjen av. er du helt panisk, må du faktisk be dem sjekke om de har det du vil ha før du bestiller noe som helst, men da er det på tide å heller begynne å se seg om etter tidligere avgang på hjemreisen. Leksjon 3: prutetriks. rent teknisk er det mulig å spørre etter prisen, og så begynne på 1, for så å prøve å møtes på midten. problemet er at de enten ikke gidder å snakke mer med deg, eller at de ikke klarer å snakke mer fordi de ler sånn av deg. hvis man vil gå for et prisforslag, er det sjelden urimelig å prøve seg så nær halvdelen man har samvittighet til. du merker fort om det var å drite seg ut. - men dette er som i skolen - hvis elevene selv får velge tidsfrist på den forsinkede innleveringen bestemmer de nesten uten unntak en kortere frist enn læreren ville valgt. får du selgeren til selv å gå ned i pris først, så er det enklere å oppnå en redusert pris. og det gjør over halvdelen om du bare bruker et minutts tid på å jobbe opp uinteressert-uttrykket ditt. - klassikeren er å spørre etter prisen, studere varen litt mer, få dem til å gå ned litt i pris selv, før du melder at du vil se deg litt rundt. "kanskje senere" er som å treffe g-punktet. da blir det aktivitet. en type som skulle selge meg hengekøye for 350 pesos var uten å nøle med på et hopp ned til da jeg kanskje ville kjøpe senere. men det forutsetter at du har hørt noen andre spørre om prisen minst ett annet sted først. - en annen klassiker er å bestemme seg for en pris, og så påstå at det beløpet du har bestemt deg for er alt du har på deg av penger. da er det enten / eller. det går fort, og du satser alt på ett kort. lite å tape. og de selger hvis de har fortjeneste, men først vil de prøve å heller selge deg noe med dårligere kvalitet. de lever tross alt av dette. - med dette kontinentets aversjon mot å gi vekslepenger - hvis noe koster 15, og du "kun har" en hundrelapp og en tier, får du det nesten garantert for en tier. 15.januar 2003 / caye caulker, belize opp med en hånd alle som synes det var proft av posten-den-norske å be meg om å signere feil på ALLE mine reisesjekker, slik at jeg ikke kan bruke dem - annet enn i banker som gir dårligere kurs, tar vekslingsgebyrer, nesten ikke har åpningstider, og krever en kvitteringen som jeg ikke har. se nå rundt deg hvor mange som holder hånden i været. ser du det? nå har det vært fravær av skyfri himmel her i tre dager. som hevn drar jeg i morgen tilbake til mexico for å finne meg en flybillett til det forgjettede land, til et liv i sus-og-dus med musikk, dans og habana-sigarer. pluss tankekontroll, apartheid, pengemas og verdens mest seigliva revolusjon. må bare få med meg et dykk utenfor cancún først - i verdens kanskje mest berømte korallrev - med krystallklar sikt. i alle fall et av de tre mest berømte, sammen med maldivene og rødehavet. 23.januar 2003 / playa del carmen, mexico etter mitt siste dykk - på mandag - satt jeg og tenkte at det er utolig at det går an å fryse så mye uten å bli syk. men det er bare det at man ikke blir syk umiddelbart. i dag forsvant for eksempel stemmen. prøvde meg på et driftdive, hva nå det heter på norsk. det fungerer slik at man flyter langs korallrev med strømmen. det er kjekt å dykke, men sikten var ikke helt bra på grunn av all nordavinden. men jeg så i alle fall hummer og et mystisk ål-lignende beist inni en hule. det er egentlig varmere i vannet (26º) enn på land, fordi det blåser, solen kommer og går, og når man dykker blir man så innmari våt. mellom dykkene var jeg så kald at de andre pekte meg ut som sightseeing på grunn av all ristingen i kroppen min. jeg vet ikke hva underhudsfett er på spansk, så jeg gidder ikke si noe. nå leter jeg bare etter bedringens vei, og regner med at jeg flyr til cuba på mandag. dette er jammen syden. begynner jo å bli lei av å være alles amigo i fem sekunder - til de ser min

18 Side 18 av 18 manglende interesse for indianerulltepper, men regner egentlig bare med at dette er en forsiktig oppvarming hva pengemas angår i forhold til cuba. og kreativiteten for å få dradd ut noen pesos fra turister er imponerende. restaurantene, som det er hundrevis av i denne relativt lille byen, har selvsagt menyen hengende ute på gaten, i tillegg til en liten gerilja av servitører som leter etter forbipasserende bytter. mange har i tillegg pakket hovedrettene inn i plastfolie på tallerker, så selv analfabeter kan få med seg hva de har å by på. av sirkuseffekter byr de på alt fra mariachis - syngende mexicanere med digre sombreros - til tamme iguanaer som folk kan få avbildet seg sammen med. lurer på hvordan rettssikkerheten er for de som tilbyr "don't pay if this is not a great experience". butikkene har også sine triks, så som folk med stylter som står på gaten og prøver å fange oppmerksomheten med lasso. men det fremste våpenet er jo kjeften. på en passe gebrokken engelsk prøves det med "99% off today - almost", "what are you looking, dude?", " excuse me!!! what can I do for you?", "let me show you what I have here, just for the heck of it", "do you speak english, friend?", og selvsagt "amigo? adelante! good price today. special price for you". et par detaljer som du sikkert driter i, er at leiebil koster 6 kr timen - billigere enn kollektivtransport. og at fastfoodbransjen har funnet opp en ny rask måte å vaske opp på, eller rettere sagt slippe oppvask - de trer bare en plastpose sundt tallerken. kjempeappetittelig. not! og til slutt - hvis du har planer om å slentre rundt med predikantsveis og fotformsko når du blir gammel, så hold deg for all del unna tatoveringer i ungdommens år. 23.januar 2003 / isla mujeres, mexico au! dette er første gang jeg har hatt isias-smerter. skremmende men vondt. jeg er nesten sikker på at det må være isias-nerven som driver meg til vanvidd nedover i den ene foten. jeg tror det kom fordi jeg var gnien og sta i cancún og skulle spare penger til taxi, og endte opp med å spasere litt langt med over 30 kg på ryggen. den eneste trøsten var at dette muligens var første bedre hårdag siden jeg klippet meg for snart en måned siden. så da skjønner du jo at dette ikke var mye behagelig. uansett, cuba neste. tilbake til toppen jeg startet tellingen 2½ uke etter at web-siden ble opprettet, og siden 21/11-02 har så mange besøkt siden (iflg. webcounter): (test: æ ø å)

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. Vi burde starta band. Vi to? Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert. Jeg

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015 Venner på tur i Roma Sommeren 2015 Vi har bestemt oss for å reise til de solfylte gatene i Roma. En av grunnene til at vi skal reise til Roma er for å unngå halv-sommeren i Norge og for å få litt ordentlig

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Ingunn Aamodt. Beistet

Ingunn Aamodt. Beistet Ingunn Aamodt Beistet DEL 1 1 Rådhusplassen koker idet EK entrer scenen som neste artist, et voldsomt sug melder seg i Monas mage. Regnet som har silt ned i hodet på henne de to siste timene, tenker hun

Detaljer

Merethe Lindstrøm Arkitekt. Noveller

Merethe Lindstrøm Arkitekt. Noveller Merethe Lindstrøm Arkitekt Noveller Om forfatteren: Merethe Lindstrøm (f. 1963) har siden debuten i 1983 gitt ut mange kritikerroste romaner og novellesamlinger. Hun har fått Doblougprisen 2008 og Amalie

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Torun Lian Reserveprinsesse Andersen. Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Reserveprinsesse Andersen. Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Reserveprinsesse Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) erforfatter, dramatiker og filmregissørog har mottatt en lang rekkenorske og utenlandske priser

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS: THE BREAK-UP INT. LEILIGHETEN TIL CAROLINE OG JONAS Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. Jeg tenkte å ta oppvasken. Bra. Det hadde vært fint om du hjalp meg. Ikke noe problem.

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Reisebrev 5 (Jørgen, La Paz, Peru, 28. mars, 2004)

Reisebrev 5 (Jørgen, La Paz, Peru, 28. mars, 2004) Reisebrev 5 (Jørgen, La Paz, Peru, 28. mars, 2004) Hei mine venner og venninner!! Det har skjedd mye spennende siden sist. Min pappa tok dykkersertifikatet på Cook Islands. Jeg var glad på pappas vegne.

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer