Forprosjekt Nye Næringer

Transkript

1 Forprosjekt Nye Næringer 1. Oppsummering 2. Bakgrunn 2.1. Mandat 2.2. Forankring 2.3. Organisering 2.4. Olje- og gassindustrien 3. Forarbeider 3.1. Prosess og metode 4. Intervjuer 5. Sammendrag av intervjuer 5.1. Samfunnssikkerhet og beredskap 5.2. Boring og brønn 5.3. Subsea teknologi og operasjoner 5.4. Drift og vedlikehold 5.5. Robotisering og simulering 5.6. IKT 5.7. Helikopter 5.8. Miljøteknologi 5.9. Fornybar energi Finans og kapitalforvaltning Blå sektor (Maritim aktivitet, havbruk, petro maritim aktivitet) 6. Analyse 6.1. Metode 6.2. Rangering 6.3. Spill over til hovednæringer 6.4. Anbefaling Vedlegg 1: Evalueringsmatrise Vedlegg 2: Oppsummering per næring Vedlegg 3: Nye næringers relevans til hovednæringer Vedlegg 4: Intervjuede personer Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 1 1

2 1. Oppsummering Omverdenen har endret seg mens vi har arbeidet med prosjektet. Markedet har gått fra å være preget mangel på menneskelige ressurser til at vi nå opplever oppsigelser i mange selskaper, spesielt innen drift og vedlikehold. For enkelte segmenter får innstrammingene en umiddelbar effekt mens andre kan først merke effekten et halvt år senere. Muligheten som disse justeringene i markedet gir, er at det i større grad enn for fem måneder siden, er kapasitet til å tenke utover neste leveranse. En effekt er at vi opplever at flere bedrifter er interessert i eksportmuligheter når etterspørselen fra norsk sokkel er mindre. Og vi ser også at dette kan gi økt interesse for å se på nye markedsområder. Metoden vi har anvendt til evalueringen tar utgangspunkt i Innovasjon Norges modell for vurdering av nye næringer og klynge-effekter og er modifisert av EY til bruk i dette forprosjektet. Som basis har den fire hovedpunkter: 1. ressursgrunnlag 2. posisjon og potensiale 3. Industri lederskap og samarbeid 4. Verdi og lønnsomhet I anbefalingene om videre oppfølging har vi lagt vekt på følgende: 1. Hvorvidt næringen har helt klart behov for videre støtte/koordinering for å bygge marked, volum og å se nytteverdi av å samarbeide, og at aktuelle aktører utrykker dette selv. 2. Hvorvidt næringen kan ha nytte av synliggjøring og profilering for å kunne komme videre og kan ha behov for en «nøytral» aktør i den forbindelse. Det må brukes mer tid på å klargjøre hva potensialet kan være. Et eventuelt prosjekt kan være mulig med oppstart i Hvorvidt næringen har sin egen driv og i liten grad har nytte av tilrettelegging markedet på plass og aktørene kjører løpet selv. 4. Hvorvidt det er, eller kan bli, kritisk masse i aktørbilde eller marked som må til for å kunne gi nødvendig grunnlag for klyngeeffekter. Funnene indikerer at følgende områder kan være aktuelle for videre oppfølging fra Greater Stavangers side: 1. Samfunnssikkerhet og beredskap. 2. Ny og innovativ Petroleumsteknologi (Hybrid med innslag fra boring og brønn, simulering og robotisering, treningsbiten i helikopterklyngen) 3. IKT, System, Software og Brukerstøtte. 4. Drift og vedlikehold. 5. Subsea teknologi og operasjoner Gitt den ressursmessige situasjonen på både kapital og personell og den enkelte nærings modenhet og behov for støtte, er konklusjonen i forprosjektet at vi foreslår å arbeide videre med: a. Samfunnssikkerhet og beredskap. (Prosjekt foreslås etablert) b. Ny og innovativ Petroleumsteknologi. Vi har valgt å slå sammen elementer fra boring og brønn, simulering og robotisering og treningsbiten i helikopternæringen til et felles satsingsområde. (Prosjekt foreslås etablert) c. IKT, System, Software og Brukerstøtte. (Prosjekt foreslås etablert) Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 2 2

3 2. Bakgrunn Strategisk næringsplan identifiserer to næringsklynger for regionen, mat og energi. Dette forprosjektet tar for seg energiklyngen og mangfoldet av næringer, produkter, tjenester og bedrifter innen denne. På mange måter er energiklyngen og spesielt de store aktørene så dominerende i regionen at man ikke ser mangfoldet og de enkelte næringene og kompetansene som finnes. Samtidig representerer oppstrøms selskapene betalingssterke kunder til et mangfold av produkter og tjenester. Mange bedrifter lever godt av å levere til oljeselskapene. Forprosjektet har hatt fokus på disse leverandørene, deres kompetanse, produkter og tjenester. Det er fra mange hold hevdet at regionen er for avhengig av olje- og gassindustrien. Og at regionens bedrifter leverer hovedsakelig varer og tjenester med lite kunnskapsinnhold. Forprosjektet vil undersøke holdbarheten av argumentene. GS har utarbeidet en egen strategisk plan for videre satsing på matklyngen. 2.1 Mandat Styret i Greater Stavanger har ønsket å utrede mulighetene for ny næringsutvikling i regionen basert på olje og gass industrien. Med det forstås teknologier, produkter, tjenester og/eller forretningssystemer som har potensiale for å skape et høyt antall arbeidsplasser i eller aller helst utenfor dagens olje- og gassklynge. Det betyr også at utredningen er begrenset til hva som finnes innen olje- og gassindustrien og ikke tar for seg muligheter som finnes innen andre næringer som for eksempel mat og havbruksnæringene. Med dette som bakgrunn har vi gjennomført et forprosjekt for å kartlegge dagens situasjon og nye muligheter gjennom intervjuer med personer som representerer et bredt spekter av næringsvirksomhet innen industri, akademia og offentlig sektor. 2.2 Forankring Utgangspunktet for vårt tankesett er hentet fra Torger Reves Et Kunnskapsbasert Norge (EKN 2012). Reve identifiserer tre hovedklynger i Norge; Petroleum, Maritim og Sjømat. De to første er nesten vokst sammen. Studien fra 2012 viser at de tre klyngene er støttet av komplementære kunnskapsindustrier hvorav IKT og finans er de viktigste. Deres innovative kraft blir forsterket av et nært forhold til de tre hovedklyngene og de har derved mulighet til å innta en global ledende posisjon innen sine nisjer. Reves utgangspunkt er at mange nasjoner har høye ambisjoner for IKT, bioteknologi og miljøteknologi. For Norge vil det bli krevende å etablere ledende globale posisjoner innen disse næringene hvis de ikke kan knyttes til de tre hovedklyngene. Reve stadfester at å utvikle nye, frittstående og kunnskapsbaserte næringer uten tilknytning til eksisterende klynger, er lite sannsynlig. Næringsspirer oppstår ikke av ingenting. I litteraturen om næringsutvikling i regioner snakker man om fire mulige utviklingsbaner: 1. Fortsette med det man har og forlenge dette så langt som mulig. 2. Utvikle ny industri med utgangspunkt i det man allerede har. 3. Utvikle helt ny industri uten tilknytning til den eksisterende. 4. Revitalisere en type industri som har eksistert tidligere. Mandat er tolket til hovedsakelig å fokusere på pkt. 2, men også pkt. 1. Styret i GS er blitt orientert om fremgangen i forprosjektet på møte 21 mars 2014 og gitt en ny orientering om foreløpige resultater i møte 11 juni. Næringsansvarlige i GS kommunene har fått presentert og diskutert foreløpige resultater. Innspill til både saker og personer som intervjuobjekter er mottatt og fulgt opp. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 3 3

4 En ekspertgruppe fra Universitetet i Stavanger og fra Iris har gitt innspill til metode og prosess for arbeidet ved flere anledninger. Følgende personer har vært involvert: Rune Dahl Fitjar, Jan Erik Karlsen og Ragnar Tveterås fra UiS og Martin Gjelsvik og Atle Blomgren fra Iris. For å systematisere funnene og anvende anerkjente kriterier for å evaluere disse har vi fått assistanse fra EY ved John Avaldsnes og Mette Kloster. Evaluering av kriteriene for prioritering av de enkelte funn fra forprosjektet og analyse av funnene fra forprosjektet er blitt utført en gruppe bestående av Atle Blomgren Iris, Frian Aarsnes Econ Management Consulting og John Avaldsens EY. Gruppen har sammen med prosjektteamet rangert næringene. 2.3 Organisering Birger Haraldseid har vært leder av forprosjektet i samarbeid med Geir Haug. 2.4 Olje og gassindustrien I henhold til Iris og Menons rapport Industribyggerne fra 2012 består industrien av snaut bedrifter med til sammen ansatte som hovedsakelig leverer direkte petroleumsrelaterte varer og tjenester. Samlet sysselsetting i virksomhetene utgjorde 6,9% av all norsk sysselsetting. Rapporten slår fast at den viktigste delen av petroleumsnæringen er aktivitet knyttet til design, konstruksjon, vedlikehold og modifikasjon av off- og onshore installasjoner med ansatte fordelt på plattformer og subsea anlegg. Det er ansatte knyttet til offshore maritim næring bestående av skipsdesign/verft, offshore shipping, riggdrift og utstyrsleverandører. Operatørselskapene sysselsetter drøyt Virksomheter som leverer varer og tjenester direkte relatert til leting og utvinning (subsurface, boring og brønn) utgjør nesten Link til rapporten. Også relatert til forprosjektet Nye Næringer er Norsk Olje og Gass rapport Teknologioverføringer fra olje og gassindustrien som ble lagt fram i mars Rapporten har identifisert til sammen 26 konkrete teknologier utviklet i olje- og gassindustrien anvendt i andre næringer og på andre måter enn opprinnelig utviklet for. Rapporten beskriver enkeltprodukter og ikke næringer som sådan. Link til rapporten. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 4 4

5 3. Forabeider 3.1 Prosess og metode Med bakgrunn i mandatet og tolkingen av dette har forprosjektet gått meget bredt ut og intervjuet 30 personer fra industri, akademia og det offentlig for å få fram et stort antall forslag til nye næringer. Styret i Greater Stavanger er orientert om forprosjektet ved to anledninger. I tillegg er næringsansvarlige i kommunene konsultert om både forslag til emner samt alternative intervjuobjekter. Disse innspillene er tatt til følge. En ekspertgruppe fra Iris og UiS har gitt innspill på både prosess og metode. EY, Iris og Econ har gitt innspill til evalueringskriterier for videre prosjekter og hvordan man kan sikre en mest mulig objektiv vurdering av de foreslåtte næringene basert på den informasjonen som har kommet frem gjennom intervjuene. På grunn av det høye antall forslag har prosessen basert seg på en gradvis reduksjon av forslag på grunnlag av kunnskap og erfaring og til slutt som et resultat av analysen. Hovedtilnærmingen for å få potensielle næringer gjennom trakten er beskrevet i figuren under: Evalueringsmatrise For å kunne analysere de ulike næringene og for å sikre en mest mulig objektiv prioritering og anbefaling, opprettet prosjektteamet en evalueringsmatrise. Denne består av fire ulike evalueringsområder med tilhørende evalueringskriterier som er påstander man må ta stilling til på en skala fra 1-4. Hvor: 4 Sterkt enig 3 Til dels enig 2 Til dels uenig 1 Sterkt uenig Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 5 5

6 Evalueringskriteriene ble bestemt etter en lengre prosess og består av en kombinasjon av de kriteriene Innovasjon Norge bruker for å vurdere klyngeprosjekt, samt porteføljeanalyse kriterier fra EY som brukes til å evaluere hvilke selskap som er verdt å investere i og fokusere på. Disse har så blitt tilpasset til dette formålet og resultatet er nå en veldig robust matrise som tar for seg de viktigste elementene for nye næringer. Se vedlegg 1. Oppsummering er gjort i vedlegg 2. De fire evalueringsområdene kriteriene er delt inn i er: 1) ressursgrunnlag Her blir næringene vurdert på bakgrunn av konsentrasjon av bedrifter og ansatte, SME miljø, ledene aktører, involverte FoUutdannings og utviklingsaktører samt en vurdering av næringens klyngekarakter 2) posisjon og potensial Er dette en næring som kan bidra til stor verdiskapning i regionen, og finnes det et stort potensial for vekst innenfor eget teknologiområde, nye områder, nye industrier og nye markeder? 3) Industri lederskap og samarbeid Hvor konkurransedyktig er denne næringen? Hvor god er denne næringen på å samarbeide innad i næringen og sammen med andre næringer? Her blir det også vurdert om næringens ambisjoner passer inn med regionens satsningsområder og strategisk næringsplan 4) Verdi og lønnsomhet Næringene blir vurdert ut i fra sitt potensiale til å skape markante inntektsstrømmer og lønnsom drift. Har næringen og deres aktører vist en villighet til å investere i nye ideer, og hvor stor er betydningen av denne næringen i regionen vår. Matrisen ble fylt ut basert på input fra intervjuobjektene, og ble videre supplert med objektive fakta fra de involverte partene for å sikre at et totalt bilde av hver næring. Greater Stavanger, Iris, Econ og EY gjorde så graderingen hver for seg, og en gjennomsnittskarakter ble regnet ut for hvert kriterium. Den totale poengsummen hver Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 6 6

7 næring får blir da omtalt som en «Næringsattraktivitetsindikator» og gir oss en mulighet til å prioritere næringene og potensielle satsningsområder videre. De fire partene var i stor grad enige, og i de aller fleste tilfeller var differansen 1 poeng eller mindre. I de tilfellene hvor partene var mer uenige, ville ikke spredningen i gradering endret rekkefølgen av prioriteringer. Nye næringers relevans til hovednæringer Ettersom alle de evaluerte næringene har utspring i olje- og gass industrien og for å supplere analysen basert på kriterier, ønsket prosjektteamet også å vurdere hver næring ut i fra deres relevans opp mot de andre hovednæringene i regionen. Kategoriseringen er den samme som Statistisk Sentralbyrå bruker og er også identisk med den som er brukt i Konjunkturbarometeret fra september Hver ny næring er vurdert opp mot hver hovednæring og gradert i form av kvadranter i henhold til forklaringen under. Se vedlegg 3. Evalueringen er basert på Greater Stavangers kunnskap om de ulike nye næringene, samt input fra intervjuene. Dette er en overordnet vurdering og gir kun en indikasjon på hvor vi kan se synergier og er ment som et supplement til den overordnede analysen. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 7 7

8 4. Intervjuer Intervjuobjekter I utgangspunktet ble en liten gruppe intervjuobjekter identifisert av prosjektteamet. I løpet av prosessen er det kommet forslag på mange personer i tillegg blant annet fra intervjuobjektene selv, fra ekspertgruppen og fra næringsansvarlige. Disse er fulgt opp. Det har vært betydelig interesse for temaet blant intervjuobjektene. Til sammen over 30 personer i ledende stillinger, hvorav ni kvinner, er intervjuet. Kun to personer fra hhv Aker Solutions og National Oilwell Varco er representanter for olje- og gassindustrien. De øvrige står helt eller delvis utenfor industrien og har enten olje- og gassbedrifter som kunder, har et ståsted som gir dem godt overblikk over industrien, har stor forståelse for utvikling av industrien eller har et stort næringspolitisk engasjement. Intervjuene har stort sett vart i en time og det er tatt referat fra møtene til internt bruk. Liste over hvem som er intervjuet finnes i vedlegg 4. Emner Intervjuobjektene er på forhånd gitt en orientering om prosjektet i hht. mandatet som er gitt. Det er presisert at forprosjektet ikke er et Ka då, ittepå prosjekt, men identifikasjon av spirer som eksisterer og eventuelt lever av olje og gass, men som på sikt også kan få andre kunder. Intervjuobjektene er stilt helt fritt med hensyn til hvilke emner de ønsker å ta opp, også å ri egne kjepphester. Det har ført til et enormt tilfang av emner, mer eller mindre realistiske. Det har derfor vært nødvendig med en tidlig vurdering og siling av realistiske emner, ref. prosjekt-trakten. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 8 8

9 5. Sammendrag av intervjuer 5.1 Samfunnssikkerhet og beredskap Aktørene Olje- og gassindustrien har fokus på sikkerhet og beredskap og er en foregangsnæring i Norge og i resten av verden innen dette området. Utviklingen er drevet av Petroleumstilsynet (Ptil) og regelverkskravene til selskapene som skal operere på norsk sokkel. Alle de store oljeselskapene har hver sine beredskapsorganisasjoner som umiddelbart trer i funksjon ved uønskede hendelser. De mindre selskapene har gått sammen om et felles beredskapssenter for sine operasjoner kalt OFFB (Operatørenes Forening For Beredskap). I tillegg til kompetansen som er bygget opp i disse selskapene, er mye kompetanse samlet i konsulentmarkedet for slike tjenester. For eksempel i selskapene Proactima og Acona. De selger sine tjenester både til offshore industrien og til landbasert industri og offentlige etater. Proactima har blant annet på oppdrag for Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) utviklet en standard for helhetlig Risikoog Sårbarhetsanalyser (ROS) for norske kommuner. I 2009 etablerte UiS i samarbeide med IRIS et forskningssenter for risikostyring og samfunnssikkerhet, (SEROS). Senteret tilbyr utdanning på doktor- og mastergradsnivå innen risikostyring og samfunnssikkerhet. I Vagleleiren er det under etablering et senter for samfunnssikkerhet og beredskap ved Brannvesenet for Sør-Rogaland IKS. Oppsummering Klyngen har et sterkt og variert ressursgrunnlag som spenner fra akademia, via Ptil som regulator og konsulentselskapene til de operative miljøene hos oljeselskapene, OFFB og ikke minst til brannvesenet i Rogaland. Potensiale for utvikling er stort spesielt med kompetanseoverføring fra offshore til andre næringer på land og eksport av kompetanse innen offshore næringen i første rekke. Samfunnssikkerhet og beredskap er en næring i vekst som i fremtiden vil få større betydning i både privat og offentlig virksomhet. Markedet for denne kompetansen vil være i vekst i mange år fremover. Innen offshore-delen er det et godt samarbeide mellom aktørene. Det samme kan sies om forholdet mellom akademia og konsulentselskapene der det ofte er de samme ressurspersonene som deltar. Utfordringene i tiden fremover er å overføre kompetanse og erfaring fra privat til offentlig sektor og fra offshore til land basert virksomhet. Stavangerregionen har inntatt en ledende rolle innen utviklingen av fagfeltet. Det er naturlig å utvikle dette miljøet videre både i en nasjonal og internasjonal sammenheng. 5.2 Brønn/Boring/Ullrig virtuell arena Brønn - Nedihullsteknologi. Dette omfatter utstyr og teknologi som brukes i brønnen med formål å få mer kunnskap om brønn, formasjon, reservoar og hydrokarboner. Uttesting (pilotering) av utstyr og teknologi skjer ofte offshore hvor kostnadene er høye og konsekvensene av feil kan være svært alvorlige. Å kunne uføre pilot oppdrag på land i kontrollerte former vil være Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 9 9

10 effektivt og redusere risikoen. Flere har nevnt at en videreutvikling av Ullrig kan dekke dette området. Innen dette segmentet er det høy innovasjonsevne i regionen. Her finnes mange gründere og serie gründere. Selskapene, både oljeselskapene og leverandørene er kjent for å være innovative, men i den senere tid er villigheten og motet til å utprøve ny teknologi avtatt. I henhold til en av de store internasjonale aktørene er Norge ikke lenger det foregangslandet det engang var. Utstyr og teknologi som blir utprøvd og testet har et større potensiale enn det som vanligvis blir realisert. Ofte blir suksessfull teknologi oppkjøpt av de store leverandørene, enten for å inngå i deres tjenestesortiment eller de blir lagt på hyllen for å unngå konkurranse med deres egne produkter. Det skjer også at gode produkter blir kjøpt opp av utenlandske investeringsfond som ser et betydelig potensiale for videre verdiskaping. I mindre grad er det norske fond som kjøper slike bedrifter. Boring og robotisering. Robotisering/fjernstyring av boreoperasjoner er en mulighet som ofte er nevnt i intervjuene. Det er stor vilje og ønske fra aktørene (oljeselskaper, leverandører og myndigheter) å få fram slike løsninger. Fordelene er mange og både av sikkerhetsmessige og kostnadsmessig art. Sentralt i dette segmentet er bedre utnyttelse av de muligheter Ullrig har i dag og ikke minst muligheter for videre utvikling av Ullrig som et senter for operativ opplæring av personell og testing av nytt utstyr og teknologier. For å videreutvikle Ullrig som uavhengig test- og demofasilitet for dette segmentet er det kommet følgende innspill. Å gjøre Ullrig tilgjengelig for flere personer og selskap ved å senke kostnaden for å utføre tester. Spesielt gjelder dette for SME er. Utvikle Ullrig til å bli et senter for oppfinnere/grundere som et slags Ipark verksted inkubator, spesielt for å bygge og teste piloter. Utvikle Ullrig til å bli et senter for beredskapstrening på en fullskala, men ikke operasjonskritisk fasilitet. Ullrig har operasjonsrom og fullt utstyrt boredekk/utstyr likt en plattform. Akselerator nettverket kan videreføres og styrkes for å få bedre felles overenskomster og rammer for kvalifisering av nytt utstyr. Det er en utfordring at under dagens regime er det oljeselskapenes enkeltlisenser som tar beslutningene. De er per definisjon risiko averse og tenderer til å velge utprøvde løsninger. Å utvikle Ullrig til et trenings- og opplæringssenter for personell innen faget boreoperasjoner. Oppsummering Ressursgrunnlaget er stort. Denne klyngen er et av landets og et av Europas mest konsentrerte og komplette operative klynger med mer enn 9000 ansatte. Den representerer en komplett verdi-/forsyningskjede med en underskog av SME er. Ingen av disse står frem som ledende i klyngen, men Ullrig er et unikt senter i nasjonal og internasjonal sammenheng. Markedet for klyngens tjenester er i vekst. Regelverksendringer, behov for å bore billigere brønner, behov for sikker testing av nytt utstyr og opplæringsbehov er alle viktige elementer som driver markedet videre. Markedet er først fremst nasjonalt med store muligheter for å øke eksportandelen. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 10 10

11 Klyngen har i dag en årlig omsetning på over 50 milliarder kroner og er voksende. Norske systemer og teknologi blir stadig mer anerkjent i et globalt marked og eksportandelen er økende. Lønnsomheten er god da man med nye løsninger ofte kan redusere tid for boreoperasjoner hvor kostnaden i utgangspunktet ligger på mellom til USD pr dag. 5.3 Subsea teknologi og operasjoner Både SURF (Subsea, Umbilicals, Risers and Flowlines) markedet og utstyrsmarkedet generelt er i sterk vekst. I følge Rystad Energys omfattende analyse forventes det mellom 60 og 70 subsea utbygginger i perioden Norge og Stavangerregionen er ledende innen dette området, spesielt på nye løsninger og utfordringer som tøft klima og utstyr beregnet på høyt trykk og høy temperatur. I region er det kompetanse mer enn produkter og fabrikasjon som er nisjen. Utfordringene for dette segmentet er tilgang på kompetanse og utdanningskapasitet. Industriens behov avspeiles ikke ved UiS eller Iris som i stor grad mangler denne kompetansen. Følgende andre innspill med lenger ledetid ble gitt: Subsea Power Generation forutsetter blant annet en strømnetts infrastruktur i Nordsjøen, ideelt sett også CCS (karbonfangst) løsninger som kan brukes til å injisere CO2 direkte i geologiske strukturer. Arbeide mer med regionen sin rolle i forbindelse med forsyningslinjene for energisektoren. Norwegian Center of Expertise og Global Center of Expertise ordningene vil ventelig komme med nye muligheter, men vi mangler signaler fra den regionale industrien på at de ønsker å delta. Den store underliggende utfordring er kostnadsnivået på norsk sokkel, dels regelverksdrevet og dels personalkostnader. Vi kan ikke gjøre mye med dette lokalt, men vi forventer at både regjeringen og industrien etablerer prosesser med mål å redusere kostnadsnivået, en ny versjon av tidligere tiders Konkraft prosjekter. Oppsummering Næringen består av de fleste store, internasjonale aktørene samt en underskog av lokale SME bedrifter. Markedet er i sterk vekst. Utenom noen få store felt er det de siste årene funnet en mengde små felt godt egnet for subsea utbygging. Man forventer at denne trenden fortsetter. Potensiale for videre vekst vurderes å være stort. Både det nasjonale og det internasjonale markedet er i vekst. Potensiale for lønnsomhet er stort, men er i øyeblikket satt tilbake grunnet den generelle kostnadsutviklingen på norsk sokkel. 5.4 Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold er en sekkepost som inneholder alle typer ingeniørkompetanse engasjert i utbygging, drift og vedlikehold av offshoreinstallasjoner, rørledninger og skip. I de fleste intervjuene ble det understreket at ingeniørtettheten i regionen er meget stor. Aktørbildet er preget av de store oljeselskapene og Statoil i særdeleshet, men også de store leverandørselskapene som Aker Solutions, Aibel, Apply Sørco, Rosenberg Worley Parsons. Dekker alt fra engineering, til fabrikasjon og ISO- (Isolasjon, Stillas og Overflate) området. Samtidig er tettheten av mindre konsulentselskap stor. Mer enn ansatte totalt med sentrum på Forus. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 11 11

12 Markedet har i mange år vært anstrengt med stor mangel på kompetanse. Dette har snudd i 2014 og man forventer nå en reduksjon av veksten eventuelt en utflating de nærmeste to årene. Likevel vil aktiviteten ligge på et høyt nivå. Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi ved UiS har undervist i Offshoreteknologi siden 1970-tallet. Tidsperspektivet i denne næringer er langt. Så lenge det er drift av olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel vil det være behov for denne kompetansen. Mulighetene for eksport er langt fra utnyttet. Drift og vedlikehold er Stavangerregionens juvel innen olje- og gassindustrien. Kompetansen er bygget gradvis opp og er i god utvikling. 5.5 Robotisering og simulering Simulering og trening På mange måter ligger dette i skjæringspunktet mellom IT og olje- og gassindustrien. Vårt sterke kort er at kostnaden for arbeidskraft i Norge gjør det smart å ta i bruk nye teknologiske løsninger tidlig og at industrien har fokus på å redusere risiko ved komplekse arbeidsoperasjoner. Simulering av komplekse operasjoner og risikofylte situasjoner brukes til opplæring og forberedelse i stadig flere bransjer og fagområder. Regionen har en sterk klynge på området. Klyngen er spredd på flere segmenter som følger: National Oilwell med boredekk operasjoner. Aker med kransystemer. Sekal, Ullrig og andre for boreoperasjoner. FlightSim, CAE og Thales med trening av helikopterpiloter. Acona og andre trener på beredskaps og ulykkessituasjoner NATO JWC trener på samhandling i NATO fellesoperasjoner Saefer trener på akuttmedisin Disse aktørene samhandler i liten grad, og flere har tatt til orde for å trekke dem sammen på tvers for erfaringsutveksling som nettverk i første omgang. Robotisering Å automatisere flere prosesser på boredekk, plattform eller havbunnen er en målsetting for olje- og gassindustrien. UIS er også en del av denne satsingen hvor de nye boreteknologiene til Robotic Drilling og West Drill er to andre fyrtårn. Vi har også et sterkt kort med Robot Norge og en tradisjon som strekker seg fra industriautomatisering til robotteknologi/autonomi. Oppsummering Næringen består av selskap innen et bredt spekter av andre næringer med tjenester som spenner fra IT basert spillteknologi som simulatorer til prosedyrebaserte spill som brukes ved beredskapsøvelser. Næringen har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt. Olje og gassindustrien er en vesentlig pådriver for den videre utvikling av næringen. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 12 12

13 Den enkelte bedrift ligger teknologisk langt fremme i utviklingen. Samarbeidet på tvers mellom bedriftene har stort potensiale for videre utvikling og samhandling. Lykkes man kan næringens lønnsomhet og verdi for regionen utvikles betydelig. 5.6 IKT Regionen har et sterkt bruker- og kompetansemiljø. Statoil nevnes av mange som ett av landets største dataselskap. Alle de store selskapene i olje- og gassindustrien er store og tunge IT brukere. Men felles for dem alle er at IKT ikke er deres kjernevirksomhet, men en støttefunksjon. I regionen finnes også et sterkt støtte-, utvikler-, og leverandørmiljø representert. De er ikke spesielt synlige og felles for disse er at ingen av selskapene har hovedkontor i regionen. Konsekvensen har vært at regionen ikke har en aktør som har tatt en ledende rolle i denne klyngen for å drive fram et samlet løft. Flere har nevnt at de to nærmeste er bedriftene til lå gjøre dette er Lyse og IBM. Følgende mulighetsområder er pekt på: Innen velferdsteknologi kan Stavanger regionen bli et demonstrator både nasjonalt og internasjonalt. Stavanger kommune har allerede et fortrinn gjennom prosjektet Leve hele livet og deltakelse i IBMs Smarter Cities Challenge. Regionen har en ideell størrelse og har langt bedre IT infrastruktur enn de aller fleste andre byregionene. I tillegg inntreffer aldringsutfordringen regionen tidligere enn de andre. (Lyse kommunene). Lyses Altibox satsing er i ferd med å bli nasjonal markedsleder og har ytterligere potensiale. I tillegg vil Lyse installere intelligente strømmålere i alle husstander. Disse er egentlig en datamaskin som muliggjør to-veis kommunikasjon mellom husstanden og omgivelsen og dermed infrastrukturen til bruk i helt nye applikasjoner som for eksempel helse og velferdsteknologi. Smart City: Ref. IBMs prosjekt Smarter Cities Challenge ovenfor. Utbygging og drift av komplekse infrastruktur situasjoner. Eksempel kan være konsekvenser av tiltak for å unngå bilkøer i rushtiden ha på andre deler av infrastrukturen. Etablere et regionalt IKT forum for å initiere mer samhandling og erfaringsutveksling. UIS med sitt CIPSI senter satsing, kan ta en aktiv rolle, også på utdanningssiden. Sanntidsdata teknologi og simulering er også en del av dette området. Green Mountain etableringen med data senteret på Rennesøy som blant annet har DNB, Lyse, Atea og Every som kunder, er en viktig nyetablering. Mange har generelt pekt på at her må det finnes store muligheter i nye markeder. Oppsummering. Ressursgrunnlaget i regionen er stort, men er samtidig fragmentert med lite samhandling mellom bedriftene. Næringen kan best karakteriseres som bestående av sterke og vel utviklede kompetansemiljøer innen mange hovednæringer. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 13 13

14 Markedet for klyngens tjenester er i sterk vekst med store muligheter til å levere tjenester til eksisterende og nye bedriftsklynger. Det er ingen bedrift som utpeker seg som den som kan ta lederskap for den videre utvikling av næringen. Samtidig vurderes verdiskapningspotensiale til å være stort. Det vil være viktig å beholde og å videreutvikle næringen selv om det vil kreve relativt mye tid og ressurser. 5.7 Helikopter Helikopterselskapene Navet i klyngen er de to helikopter selskapene CHC Helikopter Service og Bristow. Til sammen har selskapene stasjonert ca. 30 helikoptre og mer enn 160 piloter på Sola. I tillegg kommer teknisk og administrativt personell. Kundene er operatørselskapene på den sørlige delen av norsk kontinentalsokkel. Flygingene betjener felt i drift og leterigger i området. I 2013 ble mer enn passasjerer fraktet til og fra. I tillegg til persontransport dekker helikopterselskapene på vegne av oljeselskapene også SAR (Search and Rescue) funksjonen med utgangspunkt på de produserende felt. Oppdraget er ikke begrenset til oljeselskapenes behov og funksjonen har gjennom tidene ytt livreddende assistanse til generell skipstrafikk og til fiskeflåten. Forsvaret ved redningsskvadronen har SAR oppdrag i Sør Norge med utgangspunkt Sola. Helikopterteknologi Helikopterselskapene har behov for tekniske tjenester til vedlikehold og oppgradering av helikoptrene. I tillegg har de behov for simulatortjenester for opplæring av piloter samt vedlikehold og testing av deres faglige kompetanse som skjer kontinuerlig. En rekke selskap har etablert seg på Sola for å dekke disse tjenestene. Heli-One, et datterselskap av CHC, er det største av disse og tilbyr et fullt spekter av vedlikeholdstjenester. Selskapet har 370 ansatte og til enhver tid mellom 15 og 20 lærlinger innen fagene avionikk og flymekanikk. Selskapet opererer i et globalt marked og har både private og offentlige kunder. FlightSafety og Thales tilbyr simulatortjenester for de to mest brukte helikoptertypene på norsk sokkel for nasjonale og internasjonale kunder. CAE har etablert seg på Sola med tekniske tjenester og vurdere også å etablere simulatortjenester. Disse tre er blant de ledende globale aktører innen simulatortjenester. Innen de to ovennevnte segmenter er alle de ledende bedrifter datterselskap av til dels store internasjonale teknologibedrifter! Til sammen sysselsetter klyngen mer enn 1100 høyt kompetente personer. Bedriftene representerer en klynge i verdensformat. Forhold til andre klynger Helikopterklyngen har tilknytninger til en rekke andre klynger. Gjennom SAR funksjonen er den tilknyttet klyngen for Samfunnssikkerhet og beredskap videre til akuttmedisin. Og via de tekniske tjenestene også til simulering. Sammen representerer disse klyngene en kompetanse i verdensklasse. Oppsummering Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 14 14

15 Klyngen har et stort ressursgrunnlag og omfatter store og ledende bedrifter innen hele verdikjeden. Dens posisjon både på det nasjonale og internasjonale markedet er betydelig. Samarbeidet mellom de forskjellige aktørene begynner å ta form og representerer store muligheter for videre utvikling. Næringen har et stort potensiale for å skape økte verdier og lønnsomhet. 5.8 Miljøteknologi Innenfor olje- og gassindustrien er det en rekke bedrifter som er engasjert med miljøteknologi innen rensing av vann i forbindelse med utslipp av produsert vann til hav og til reinjeksjon i reservoar som trykkstøtte og til kjemisk reaksjon for økt oljeutvinning. Oljedirektoratet har et koordineringsansvar for anvendelse av miljøteknologi i industrien. Dette representerer en liten, men voksende nisje bestående av en rekke små selskap med færre en 50 ansatte. Mange av selskapene er i en utviklingsfase med uttesting og kvalifisering av teknologien. Samtidig finnes det små kompetansemiljøer hos oljeselskapene. Teknologiområdet består av enkeltbedrifter, er sterkt fragmentert og svært lite koordinert. Markedet er i utvikling ikke minst drevet av innskjerpinger i regelverket og generelt økende fokus på miljøkonsekvensene av olje- og gassindustrien. 5.9 Fornybar energi Næringen er preget av Lyse og Statkraft som er de store og alt overskyggende aktører. De er også eiere i Sira Kvina Kraft. Utenom finnes en rekke mindre aktører innen vindkraft. Situasjonen innen vindkraft i regionen er at staten har tildelt et stort antall konsesjoner i Rogaland som ikke er benyttet. En videre utvikling i regionen vil ikke skje før de økonomiske rammebetingelsene i Norge blir konkurransedyktige med betingelsene i Sverige. Det arbeides med utviklingen av en konsesjon på Siragrunnen og med offshore produsert vindkraft til offshoreinstallasjoner basert på offshore skatteregime. Norden er ett marked for el-kraft. Markedsprisene ligger på et lavt nivå og forventes å forbli lave. Økt satsing på flere eksportledninger til Europa kan endre dette bilde på sikt, men beslutninger om dette ligger på statlig nivå og ledetid for gjennomføring av slike prosjekter er ofte 8 til 10 år Finans og kapitalforvaltning Stavangerregionen har det største finansmiljøet i Norge utenfor Oslo, men er ikke ledende i nasjonal sammenheng på noe spesielt område. Selskapene innenfor denne klyngen forvalter verdier for ca. 600 mrd. kroner og sysselsetter ca personer. Næringen består av segmentene Private Equity som HitecVison, Venture som Energy Venture, private investorer som Smedvig Capital, kredittselskap som SR Bank, kapitalforvaltningsselskap som Skagenfondene osv. Til sammen representerer næringen en betydelig kompetanse innen finans- og investeringsområdet. Næringen har samlet seg om sponsorat til finansutdanning på mastergradsnivå ved Handelshøyskolen ved UiS, men ellers er det få sterke relasjoner mellom de forskjellige aktørene. I intervjuene er det også kommet fram at det finnes mye kapital i regionen som er etablert ved salg av selskaper innen olje- og gassindustrien. Karakteristisk for personer som er blitt formuende på egen gründervirksomhet er at kapitalen blir satt i arbeid ved at de starter nye foretak, formuen settes i liten grad i bank eller eiendom, de er risikovillige, de satser lokalt og de forstår industrien. En nedside i forhold til disse gründerne er at de lar seg kjøpe like før kommersialisering og før et større verdiskapningspotensiale er tatt ut. Og ofte er kjøperen et utenlandsk selskap. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 15 15

16 Det er ingen selskap som utpeker seg som den naturlige leder for næringen. Det er heller ikke noen særlig grad av samhandling og det er heller ikke uttrykt noe ønske om økt samhandling. Det er likevel av betydning å beholde næringen og la den utvikle seg videre. Det vurderes likevel slik at næringen selv vil og kan gjøre dette uten assistanse fra utsiden Blå sektor (Maritim aktivitet, havbruk, petro-maritim aktivitet) Den blå økonomi ble av en av våre respondenter definert som alle aktiviteter, teknologi, bedrifter, varer og tjenester som har havet som utgangspunkt. I olje- og gassindustrien og i leverandørkjeden finnes det mye kompetanse om havet. Gjennom verftsindustrien og ikke minst offshore rederiene er det knyttet bånd mellom gammel og ny næring. I tillegg er nye næringer som havbruk, offshore vind, navigasjon, kart og miljøaspekter ved havnæringer kommet i fokus. Selv om kun en av de personer som ble intervjuet har denne tilnærmingen et perspektivet som er så interessant at vi ønsker å utvikle det videre. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 16 16

17 6. Analyser 6.1 Metode Den anvendte metoden tar utgangspunkt i Innovasjon Norges modell for vurdering av nye næringer og klynge-effekter og er modifisert av EY til bruk i dette forprosjektet. Som basis har den fire evalueringsområder: - ressursgrunnlag - posisjon og potensiale - Industri lederskap og samarbeid - Verdi og lønnsomhet Hvert område er videre delt inn i fire til seks underpunkter som er beskrevet i modellen. Hvert underpunkt er gitt en score fra 1 til 4 og i evalueringen har vi brukt gjennomsnitts score for hvert enkelt underpunkt. Totalscoren og rangeringen er summen av alle gjennomsnitt av underpunktene pr næring. I anbefalingene om videre oppfølging er det lagt vekt på følgende: 1. Hvorvidt næringen har helt klart behov for videre støtte/koordinering for å bygge marked, volum og å se nytteverdi av å samarbeide, og at aktuelle aktører utrykker dette selv. 2. Hvorvidt næringen kan ha nytte av synliggjøring og profilering for å kunne komme videre og kan ha behov for en «nøytral» aktør i den forbindelse. Det må brukes mer tid på å klargjøre hva potensialet kan være. Et eventuelt prosjekt kan være mulig med oppstart i Hvorvidt næringen har sin egen driv og i liten grad har nytte av tilrettelegging markedet på plass og aktørene kjører løpet selv. 4. Hvorvidt det er, eller kan bli, kritisk masse i aktørbilde eller marked som kan til å kunne gi nødvendig grunnlag for klyngeeffekter. 6.2 Rangering Rangeringer er en kvantifisering av spesifikke elementer som beskriver en nærings posisjon og potensiale for videre utvikling i de nærmeste årene. Et team bestående av representanter fra EY, Econ, IRIS og Greater Stavanger har evaluert hver næring opp mot modellen. Se vedlegg 1 for detaljer. Finans- og kapitalforvaltningsnæringen er ikke evaluert fordi næringen står på egne bein, og vi kan ikke se hvilket bidrag Greater Stavanger kan gi næringen i dens videre utvikling. Blå sektor består av en rekke næringer med interessante perspektiver på lang sikt. Utspillene vi har fått bærer mest preg av å være kreative utviklingsmuligheter som på sikt kan materialisere seg i konkret næringsvirksomhet. Vi vurderer det slik at det er altfor tidlig å vurdere dette som en næring. 6.3 Spill over til hovednæringer For på en enkel måte å vise mulige sammenhenger mellom de studerte næringene og hovednæringene som Statistisk Sentralbyrå og Konjunkturbarometeret bruker, har vi etter forslag fra EY lagt ved vår vurdering av disse relasjonene. Se vedlegg 3. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 17 17

18 6.4 Anbefaling Funnene indikerer at følgende områder kan være aktuelle for videre oppfølging fra Greater Stavangers side: 1. Samfunnssikkerhet og beredskap. 2. Ny og innovativ Petroleumsteknologi (Hybrid med innslag fra boring og brønn, simulering og robotisering, treningsbiten i helikopterklyngen) 3. IKT, System, Software og Brukerstøtte. 4. Drift og vedlikehold. 5. Subsea teknologi og operasjoner Gitt den ressursmessige situasjonen på både kapital og personell og den enkelte nærings modenhet og behov for støtte, er konklusjonen i forprosjektet at vi foreslår å arbeide videre med: a. Samfunnssikkerhet og beredskap. (Prosjekt foreslås etablert) b. Ny og innovativ Petroleumsteknologi. Vi har valgt å slå sammen elementer fra boring og brønn, simulering og robotisering og treningsbiten i helikopternæringen til et felles satsingsområde. (Prosjekt foreslås etablert) c. IKT, System, Software og Brukerstøtte. (Prosjekt foreslås etablert) For de øvrige næringene vil Greater Stavanger følge med i utviklingen samt aktørene og markedsutsiktene og engasjere seg i ad hoc saker i samarbeide med og etter ønske fra aktørene. Forprosjekt Nye Næringer med utspring i olje- og gassindustrien 18 18

19 Evaluerings-kriterier for næringssatsinger Samfunnssikkerhet og beredskap GS Econ IRIS EY Score Boring og brønn GS Econ IRIS EY Score Subsea teknologi og operasjoner GS Econ IRIS EY Score Drift og vedlikehold GS Econ IRIS EY Score Robotisering og simulering GS Econ IRIS EY Score IKT - system, software og brukerstøtte GS Econ IRIS EY Score Helikopternæringen GS Econ IRIS EY Score Miljøteknologi GS Econ IRIS EY Score Fornybar energi GS Econ IRIS EY Score - Landets antatt sterkeste miljø på tvers av HMS Næringen har en regional konsentrasjon av bedrifter - Offentlig sektor samarbeider med næringslivet og et betydelig antall ansatte - Sterkt miljø i regionen på forskning, utredning, opplæring og operativ virksomhet - Landets og et av Europas mest konsentrerte klynger, alt innenfor 10km fra Ullrigg - Norges største operative klynge , ansatte i leverandørselskapene + relevante ansatte i operatørselskapene selskapsenheter - Subsea virksomheten er en viktig del av oljeklyngen - Her er både undervannsentreprenørene og utstyrs- og teknologileverandørene - NOV, GE, Subsea 7, Ocean Installer og flere underleverandører. I tillegg er offshorerederiene involvert i drift av subseafartøy ansatte leverandørselskap - Med utgangspunkt i Forus er dette antakelig Norges høyeste ingeniørtetthet ,5 -Over ansatte i leverandørselskap + relevante ansatte i operatørselskapene leverandørselskap - Flere ulike selskap som Thales, Flight Safety, CAE, Robot Norge, Robotic Drilling, Aker Solutions, National Oilwell, IRIS, Safer, og NATO JWC - Regionen har et sterkt bruker- og kompetansemiljø - Alle de store olje og gasselskapene er tunge IT brukere, størst er Statoil -Utvikling av avansert reservoar Software: verdens ledende ,25 E&P software (Petrel) utvikles delvis fra Schlumberger på Tananger ansatte + IKT-ansatte i operatørselskapene Ca. 30 selskap - Selskap som tilbyr simulatortjenester og vedlikeholdstjenester - Totalt sysselsetter klyngen på Sola mer enn Relativ masse er lav sammenlignet med andre industrier - Et lite men voksende miljø - Færre enn 50 ansatte i de fleste selskap ,25 - Maksimum 10 selskaper - Preges av selskaper som jobber med vann rense/behandlingsteknologi - Sterkt miljø men konsentrert på få aktører - Preget av at vannkraft Lyse, Statkraft og Sira Kvina har vel 98% av volumet og ansatte Maks ,75 15 bedrifter ,25 - Det er gitt et antall konsesjoner for vindkraftutbygging 1 park og en håndfull ekstra turbiner er på plass Næringen har et sterkt SME miljø som vil drive innovasjonen fremover - Sektoren er mest offentlig drevet - De sterkeste aktørene er store selskap - Regionen har en komplett verdi/ forsyningskjede med en underskog av SME'er - 96 selskapsenheter med færre enn 50 ansatte - Ofte blir suksessfull teknologi oppkjøpt av de store ,5 aktørene, enten for å inngå i deres tjenestesortiment eller lagt på hyllen for å unngå konkurranse med deres egne produkter - Sterkt innovasjonsmiljø - Norge og Stavangerregionen er ledende innen dette området, spesielt på nye løsninger og utfordringer som tøft klima og utstyr beregnet på høyt trykk og høy temperatur - 16 bedrifter med færre enn 50 ansatte ,75-94 bedrifter med færre enn 50 ansatte ,75 - Her finnes innovative miljø med henhold til både bruk og teknologi - Har et støtte-, utvikler, og leverandørmiljø - Disse er ikke spesielt synlige og ingen har hovedkontor i regionen ,75 - En rekke små selskap jobber med applikasjonsutvikling i tett samhandling med operativ virksomhet - Innovatører og grundere er til stede ,25 - Flere nye selskapsetableringer de siste årene ,5 - Langsiktig marked, men enkeltløsninger blir ofte kjøpt opp - Det finnes en håndfull SME'er og ,25 forskningsprosjekter. Vein for Forskning til testing dreper de fleste ressursgrunnlag Næringen har flere ledende aktører lokalt per i dag - Det offentlige setter regelverk og standarder - Oljeselskapene må etterleve disse - Petroleumstilsynet - Konsulenthus; Acona og Proactima - Mange gode selskap som ligger langt fremme, men ingen som har hatt en tydelig føring ,5-35 selskapsenheter med over 50 ansatte. -22 hovedkontor med over 100 ansatte - Vi har sterke aktører på tvers av klyngen med kunder, FoU, hovedleverandører, underleverandører - NOV, GE, Subsea 7, Ocean Installer og mange underleverandører -12 bedrifter med over 50 ansatte. - Store aktører som Subsea 7, Oceaneering, Multi Phase Meters, Ocean Installer osv. har sine hovedkontor i regionen bedrifter med mer enn 50 ansatte. -Dekker alt fra engineering til fabrikasjon til ISO (Isolasjon, Stillas og Overflatebehandling) ,5 - Aker Solutions drift og vedlikehold, Aibel, Apply Sørco, Rosenberg WorleyParsons, Bilfinger, Kaefer Energy osv. - Enkeltvis sterke aktører men i liten grad koordinert - Thales, Flight Safety, CAE, Robot Norge, Aker Solutions, NOV, IRIS ++ - Ingen i regionen har tatt en ledende rolle for å drive frem et samlet løft - De store er representert men i liten grad med ,25 beslutningsmakt - Nærmeste er Every, Lyse, Cegal, Bouvet og IBM - OD har koordineringsansvar for miljøteknologi ,75 - CHC Helikopter Service og Bristow ,25 - Enwa, optimaten, DNV, Seabox, SAT, Biota Guard - Lyse er sammen med Statkraft dominerende på vannkraft ,75 - Norsk vindenergi er eneste operative vindkraft operatør ,5 - Ulrigg er et unikt senter for testing og opplæring FoU-, utdannings- og utviklingsaktører er knyttet opp til næringsmiljøet - Opplæringsmiljø; Brannvesenet, Nosefo, Resq - Forskning og utdanning ved UiS - UiS har søkt om å bli nasjonalt senter for samfunnssikkerhet - Institutt for Petroleumsteknologi ved UiS har hatt relevante utdannelsesløp siden 197?, og har i dag utdannelse på både bachelor, master og doktorgradsnivå. - Regionen har fire (?) forskningssentre innen boring og brønn: Det ,5 nasjonale senteret for økt oljeutvinning (UiS, IRIS og IFE), COREC- Senter for økt oljeutvinning (IRIS, UiS og ConocoPhillips), DrillWell (IRIS) og Schlumbergers FoU-senter for reservoar på Tananger. - SOTS har landets største miljø for utdannelse av - UiS satsning, men industriens behov avspeiles ikke ved UiS eller IRIS som i stor grad mangler denne kompetansen - Sterk lokal kompetanseforankring og sterkt innovasjonsmiljø -GE Oil & Gas nylig opprettet Technology Solutions Centre i Dusavik. - UiS har en toårig mastergrad i Offshoreteknologi: Marin og undervann - Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi ved UiS har undervist i Offshoreteknologi (design, drift og vedlikehold av offshoreinstallasjoner) siden 197? -UiS tilbyr studier på både bachelor, master og doktorgradsnivå - IRIS - UiS (Robotic drilling og West drill) ,25 - Robot Norge, Robotic Drilling, Aker Solutions, National Oilwell, IRIS, Saefer, UIS og Nato JWC ,25 - UIS har sin CIPSI senter satsning, men IKT er ikke blant UiS satsningsområder - Sola VGS Landslinje for flyfag - Ingen vedvarende forankring på UiS - Flere prosjekt og selskap har en klar , ,25 - Kompetanse potensial - simulator og opplæringsmiljø - Lite FUO knyttet til UiS forskningsforbindelse og forankring Dalane VGS - UiS Norcowe ,75 fagarbeidere innen boring og brønn Næringen har en sterk klyngekarrakter gjennom felles interesser og komplementaritet mellom aktørene - Landets antatt sterkeste miljø på tvers av HMS - Flere aktører samarbeider om beredskap - Landets bredeste kompetanseklynge om man tar med Haugalandet og Sjøfartsdirektoratet - Med en komplett verdi/forsyningskjede i nærheten er ,25 selskapene nødt til å samarbeide om boring og brønn prosjekt Flere prosjekt på tvers - Ingen fellesprosjekt eller strategi Mange små og store aktører som jobber på de samme prosjektene, men med liten grad av samhandling eller felles strategier ,25 - Enkeltvis sterke aktører men i liten grad koordinert - Komplett verdikjede på vedlikehold drift og trening ,75 - Ingen kjent samarbeidsstrategi ,75 Sterk geografisk konsentrasjon og sterk konkurranse i den geografiske klyngen Ingen trend eller retning blant aktørene - Ikke noe som binder gruppen sammen, enkelte er ,75 - PT ingen klare tegn på klyngedannelse ,75 også konkurrenter Næringen har etablert en posisjon som et viktig verdiskapningsmiljø i regionen - Skaper verdi i forhold til helse, miljø og sikkerhet - Et strengt regelverk gir mye mat til næringen - Vi har landets og et av Europas mest konsentrerte ,75 klynger for boring og brønn - Skaper stor verdi i det å videreutvikle energiklyngen - Mer enn 50% av alle prosjekt på norsk sokkel er nå subsea - Vi har kompetanse og senterfunksjoner her -Sammen med Operatørselskapene og ,5 Boring/Brønn er dette det tredje hoved pilaren i regionens oljeklynge - Bruk av roboter og simulering er et sterkt voksende segment -Hensikten er å effektivisere å ta bort operasjonell risiko Regionen har en ideell størrelse og god IT infrastruktur IKT er ikke kjernevirksomhet for oljeselskap og oljeservice selskap - Fornybar er og vil være svært viktig for regionens - Pt ikke definert som et separat miljø, de kan være ,25 - Kundene har hovedkontor her , ,5 energiforsyning, og de naturgitte vilkår er blant de kimen til et beste både for vind og vannkraft Det finnes et klart potensial for vekst innenfor næringens verdikjede eller teknologiområde - Mer muligheter innen simulering - Etterspørsel etter tjenester og forskning er økende - Mulighet for flere rådgivende tjenester - Flere rigger på norsk sokkel ,75 - Regelverksinnstramminger og nytt utstyr - Flere installasjoner i drift ,5 - behov for å finne løsninger som gjør intervensjon mulig - Så lenge det er produksjon på norsk sokkel vil det være behov for Drift og vedlikehold - Selvstendig markeder med fellestrekk spesielt på området anvendelse og erfaringsoverføring - Behov for smarte og sikre løsninger - Virkomhetstilpasset programvareutvikling (industri og off sektor) Anvendt IKT opp mot "Big Data" - Simulatortjenester for opplæring av piloter samt testing - Innfasing av SAR ,25 - Lavt volum og med leveranser knyttet mot petroleum - vi kan få en boost pga behovet for kraft til elektrifisering på sokkelen - Verdikjeden er foreløpig basert på masseproduksjon i store serier posisjon og potensial - Initiativet har sitt utspring i O&G industrien - Styrker den petromaritime klyngen Næringen har potensial til å levere varer/tjenester til - Er relevant for de aller fleste industrier og næringer - Trening og simulering kan overføres Klyngen har vært flinke til å gi opplæring til flere industrier - Mulig med flere spin-offs fra energisektoren - Utfordringer med opplæring/treningskapasitet kompetente ressurser fra andre fagområder - Norske regler og krav til sikre/smarte løsninger har - Stort og selvstendig marked hvor det også er et vist seg å være eksportvare - NOVs stort eksportpotensial Stor mulighet for internasjonal annerkjennelse og - Marked i vekst både i Norge og som eksportvare ,75 avdeling på Forus (1 000 ansatte), som har sitt - Dersom vi også beholder norsk sokkel som en ekspansjon til nye markeder utspring i Gjedebo/Hitec, er en av Rogalands suverent viktig testarena for ny teknologi blir grunnlaget største eksportbedrifter. enda bedre Det finnes et stort behov for fornyelse, omstilling - Etterspørsel etter nye tjenester og forskning er - Mer krevende brønner - Robotisering/ fjernstyring av - Nye utfordringer med tøffere klima i arktiske økende boreoperasjoner er en mulighet områder eller nye innovative løsninger innenfor området, ,75 - Behov for å omstille seg til flere aktører og - Stor underdekning og behov for opplæring av - Behov for å finne løsninger som gjør intervensjon med potensial for bidrag fra næringens aktører industrisektorer riggmannskaper mulig - Kompetansen er direkte overførbar til design, ,5 bygging og drift og vedlikehold av utstyr til offshore vindparker -Flere selskap, bl.a. Aker Solutions, vurderer mulighetene for å eksportere regionens kompetanse innen systematisk drift og vedlikehold. -Mer effektiv drift og vedlikehold vil alltid være etterspurt- - Simulering og trening ligger allerede i - Muligheter innen velferdsteknologi som skjæringspunktet mellom IT og O&G demonstrator både inne og ute - Virksomhetene er relatert til forskjellige - 70% er knyttet til O&G Green Mountain næringsklynger; luftfart, helse, O&G, industriell etableringen, datalagring produksjon, militær virksomhet - Særlig god data infrastruktur - løsninger ,75 - Bredt kundegrunnlag globalt for integrerte operasjoner, simulering - Nye næringer i grensesnittet Sterke drivere i næringen for smartere løsninger ,5 IKT/sensorer/automatisering og spesielt kostnadsreduksjoner - Tilknytninger til en rekke andre klynger - Akva har en rolle mot fiskeoppdrett - Leverer allerede til flere næringer, blant annet - Ja med Inter Connectors kan vi få et større - Vannrensning for petromarin forsvaret, sikkerhet og beredskap, akuttmedisin, , ,75 eksportpotensiale for reguleringskraft til UK og - Flest mot vannbehandling og rensing for olje turisme, skipstrafikk og fiske kontinentet utvinning - Vår rene el kraft er ønsket men samtidig - Økende krav både nasjonalt og internasjonalt, - Tekniske tjenester og opplæring/simulator trening har prisutsatt/handles på kraftbørsen Og det er uklart , ,75 men produktet er ofte bygd inn i et større system ,75 et internasjonalt marked hvor mye ringvirkninger en slik produksjon vil gi Sterk konkurranse fra Østen og lav kost land regionalt, i form av arbeidsplasser over tid Målet er økt sikkerhet og lavere kostnad. Viktige faktorer vil være bedre opplæring og utstyr for SAR - Markedet sliter med for høye kostnader per KW ,75 tjenesten, bruk av mer simulator trening for piloter for Mer ingeniørkunst enn produksjon produsert elektrisitet. OG for de nye fornybare å minske risikoen og minske kostnader og for den del kildene mangler vi et norsk marked utslipp/støy , ,75 - Strengere regelverk for både virksomheter og offentlig sektor Det finnes noen store hoved-drivere i markedet som - Store konsekvenser ved storulykker driver næringen framover - Behov for trening i trygge omgivelser er en driver for økt simulering - Generasjonsskifte på sokkelen - Strengere regelverk - Økt antall rigger på norsk sektor - Flere funksjoner flyttes under vann - Eventuelt at noe av teknologien plasseres over vann - Strengere regler i flere land -Stadig økende "installed capacity" (antall offshore installasjoner og landanlegg) og stadig eldre anlegg. - Risikoreduserende tiltak i forkant av reelle operasjoner - Strengere regler og strengere sanksjoner ved ulykker - Behov for å rasjonalisere og bedre opplæring - O&G vil bruke mer IKT kraft for å sikre sterkere integrasjon - helse og omsorg vokser som segment - Drift av bemannede felt i sørlige del av Nordsjøen - Innfasings og treningshub for redningstjenesten - Sola sett på som den ideelle basen for operativ opplæring av SAR piloter - Strengere miljøkrav i forbindelse med marine miljø - Utslipps krav mm ,25 - Nye IMO regler i hht rensing fra ballastvann fra skip - El prisene i Norden - El sertifikat prisene og norske regler ,75 Denne næringen er konkurransedyktig og er i en - Sterk posisjon i regionen - Er en anerkjent næring som står i en sterk posisjon til - Ingen klar samarbeidsstrategi god posisjon til å ta nye markedsandeler og å bli en ,25 å ta flere markedsandeler - Avhengig av å ha økt opplæring og bemanning for å ledende næring i regionen evnen til å ta nye markedsandeler - Sterk lokal kompetanseforankring og sterkt innovasjonsmiljø - Kan bidra til kompetanseovergang internt i energiklyngen - Tung kompetanse innen petromaritime operasjoner ,5 - Næringen har et potensial til å gå inn i markedet for delleveranser til offshorevind - Koordinert og samlet kan den være med å gjøre en forskjell, nærheten mellom ingeniør kompetanse, ikt og operative miljø gir et unik samhandlingsarena - Til en viss grad ved at så mye kompetanse er samlet i regionen, spinn off's er vel kanskje det ,5 mest interessante - Videreutvikling av system og reservoar Software - Konkurransedyktig, kompetansetung. - Ønsket aktivitet operativt og på treningssiden vil har ,25 effekt på hotell/turisme. Styrke simulator/treningskompetansemiljøet og tiltrekke seg internasjonale kunder. Alt på ett sted ,75 - På design og teknologiutvikling enn på produksjon/fabrikasjon - Vanskelig å se store muligheter pr dato: Vi har ,75 høye lønnskostnader og mangler et nasjonalt marked ,25 Industri lederskap og samarbeid markedsposisjon og ambisjoner passer inn i regionens satsning Det å kunne referere til denne næringen skaper positive effekter i markedet ettersom denne næringen er høyt respektert som en næring med høyt potensial for verdiskapning, integritet og god styring Man ser allerede et begynnende samarbeid mellom bedriftene i næringen og med kunnskapsaktører - Miljøet har vokst ut i fra energi-sektoren - Gitt oss et samlet miljø som er unikt - Det er en kunnskapsintensiv næring som kan utvikle flere kompetanse arbeidsplasser - Samfunnssikkerhet og beredskap har et godt rykte og sørger for å skape integritet og god styring i ulike industrier - Å være gode på dette reduserer også faren for storulykker og tap i omdømmerisiko - Tydelig samarbeid mellom oljeselskap, oljeservice, kunnskapsinstitusjoner og det offentlige - Operatørenes Forening for Beredskap (OFFB) - Vil styrke den petromaritime klyngen - Subsea virksomheten er en viktig del av - Bidrar til å videreutvikle energiklyngen - En viktig prioritet for regionen ,75 oljeklyngen - Skaper et høyere lokalt kompetansenivå Viktig å beholde kompetansen i regionen. - Vil styrke den petromaritime klyngen - Kan bli regionens springbrett over i offshorevind. - En anerkjent næring i energimiljøet - En del av kjernebudskapet i det å videreutvikle - Stavanger og Norge er kjent som et senter for Stavanger og Norge er kjent som et senter for ,5 energiklyngen til et høyere lokalt kompetansenivå som denne delen av næringen denne delen av næringen styrker Ullandhaug, IRIS/UiS - Ingen fellesprosjekt - Tett samarbeid med opplæringsinstitusjoner og det , ,25 - Ingen fellesprosjekt eller strategi ,5 - Offshore drift og vedlikeholds konferansen offentlige (ODV) arrangeres av NPF årlig - Nye næringer i grensesnittet IKT/sensorer/automatisering - Positive effekter på energiklyngen - Risikoreduserende tiltak i forkant av reelle ,75 operasjoner - Klyngen er spredd på flere segment, men disse aktørene samhandler i liten grad og flere har tatt til ,75 orde for å trekke dem sammen på tvers for erfaringsutveksling - Tiltrekker seg tilreisende for opplæring - Listet som nøkkelområde/ kompetanse - Norske helikopteroperasjoner har svært høy kvalitet - Til en viss grad ved at så mye kompetanse er og en lavere ulykkes frekvens enn sammenlignbare samlet i regionen, spinn off's er vel kanskje det ,5 marked. Sola er definitivt senteret for norsk sivil mest interessante helikopetervikrsomhet - Ingen regional samarbeidsstrategi - Samarbeid om opplæring og rekruttering av , Begynnende samarbeid Noe bransjesamarbeid fagmedarbeidere/opplæring og trening - Fornybar energi er et satsningsområde, med - Forankret i intensjonen om å bidra til utviklingen , ,5 vekst potensiale men ingen kan se når denne ,5 av grønne energinæringer veksten kommer. - Løsningene er ofte forkant teknologisk. Viktig retorikk, men markedet mangler politiske - Teknologiutviklerne her vil ofte bli kjøpt opp av ,75 virkemidler og vilje til å betale for løsninger som større grupperinger for å gjøre kommersiell koster mer, suksess ,25 - Ikke observert ,75 - I liten grad innen nyskaping på kraftproduksjon ,5 Man ser indikasjoner på at næringen har økende betydning for aktørene og at det utvikles tillitsbaserte relasjoner også utenfor næringen - Utnytter kompetanse og kunnskap på tvers av selskap og sektorer - Dette vil ventelig kunne gi synergier og det er - Kunnskapen og systematikken fra sikkerhetsarbeidet Ikke informasjon om samarbeid utenfor klyngen ,25 - Ingen fellesprosjekt eller strategi ,25 - Ingen fellesprosjekt eller strategi ,5 indikasjoner dog ikke klare samarbeidsmønster så på sokkelen og de positive resultatene i O&G påvirker langt. tekningen på land ,5 CIPSI, bransjespesifikke samarbeid blant annet drevet av OD/Norsk Olje og Gass I noen grad, men mest og fagarbeider opplæringen ,25 - Ikke observert ,5 - Ingen klynge på plass men det er en viss kontakt mellom aktørene ,25 Verdi og lønnsomhet Denne næringen har et stort potensial for å generere -Et marked i vekst både regionalt og som eksportvare, en markant inntektsstrøm som er konsistent og noe som kan generere en markant inntektsstrøm pålitelig Denne næringen har potensiale for å produsere - Kan potensielt utvikle flere kompetanse varer og tjenester som skaper en konstant strøm av arbeidsplasser som genererer høyere inntektsstrøm lønnsomdrift i Stavanger regionen fremover - Ingen fortrengningseffekt - Sterkt miljø på forskning, utredning, opplæring og Denne næringen har vist en villighet til å investere i operativ virksomhet ideer som kan gi målbar og gjenkjennbar verdi - Simulator miljø - Mer enn 9000 ansatte lokalt og omsetning på over ,25 50 milliarder - Kunnskapsintensiv næring - Ønske om å satse på robotisering og fjernstyring av ,5 boreoperasjoner kan ha flere fordeler kostnadsmessig som kan øke lønnsomheten - Ullrigg som testrigg var en stor investering - Denne kan utvikles til uavhengig test- og demofasilitet - Ned-i-hullsteknologi og pilot oppdrag på land - Sterkt og voksende marked både NCS og internasjonalt ,75 - Stor utfordring er kostnadsnivået på norsk sokkel, dels regelverksdrevet og dels personalkostnader - Vi ser antallet aktører og deres markedsandel ,75 vokse - I denne regionen er det kompetanse mer enn produkter og fabrikasjon som er nisjen - Basert på en prognosene for aktivitet på norsk sokkel og behovet for effektiv transport og Sola sin - Det vil være etterspørsel fra norsk sokkel så posisjon er prognosene for 50% økning til stede - Er allerede en betydelig næring som også har lenge det er produksjon på sokkelen, i tillegg er det ,75 - Sannsynlig , ,5 utover dagens ca ansatte. eksport muligheter for eksport - Vil ikke kunne skape et høyt antall lokale arbeidsplasser i direkte sysselsetting, dog kan den indirekte effekten være større - Sannsynlig, i et scenario med krevende kunder - Konkurransen om arbeidskraften gjør at enkelte - Norsk kostnadsnivå gjør at enklere fabrikasjon og - Er allerede en betydelig næring som også har , , ,5 og en løsningsorientert næring tett på faktiske funksjoner er dyre å være vertskap for i vår egen 'volumengineering' allerede er flyttet ut av landet eksport operasjoner region - Green Mountain etableringen som Norges - Sterk intern konkurranse, men også vilje til -Regionens kompetanse i Drift og vedlikehold har - Risikoreduserende tiltak i forkant av reelle første datalagringssenter - Etableringen , , ,75 langsiktige investeringer. Nyetableringer og spin-offs. blitt bygget opp gradvis over snart 50 år. operasjoner av Schlumbergers forskningssenter for Siste etableringer er sim/treningssenter infrastruktur. reservoar, Kraftproduksjonsmarkedet preges av fallende - Alle selskapene har vært for seg et smalt priser og dermed fortjeneste. Rammevilkårene i el fotavtrykk i form av produkter og teknologier. De er sertifikatmarkedet er gir ikke likebehandling, det er , derfor konkurranseutsatt/sårbare for et underliggende problem. Prognosene tilsier teknologiutfordrere økende behov, men i kort og mellomlang sikt er bildet noe negativt - Middels, da produktene og løsningene som regel - Kostnadssensitivt, vår region har p.t. for høy , ,75 ikke produseres eller sammensettes lokalt kostbase Lyse er i særklasse innen dette området, Noen få ,25 - Hver for seg, men ikke samlet ,25 større aktører har hatt suksess som Statnett og Statkraft og for den del Høg Jæren Vindpark , , ,25 Betydningen av denne næringen er såpass viktig for - O&G industrien gitt oss et samlet miljø som er unikt, Stavanger-regionen at det blir viktig å beholde og næringen bør beholdes og synergier forsterkes næringen selv om det vil kreve mer av tid og - Verdifullt å ha noe som er kunnskapsbasert så vel som operativt forankret ressurser - For energiklyngen er denne næringen viktig, og ,75 skaper positive effekter i resten av sektoren og for regionen vår - Svært viktig -Drift og vedlikehold er en av Stavangerregionens 'juveler" og kan i tillegg være et springbrett inn i offshorevind - Kostnaden for arbeidskraft i Norge gjør det smart - Få hovedkontor innen brukerstøtte, men flere å ta i bruk nye teknologiske løsninger tidlig og at ,5 hovedkontor innen reservoar Software industrien har fokus på å redusere risiko ved (Schlumberger, Rocar, Trac-Id) komplekse arbeidsoperasjoner - Konsolidere tilstedeværelsen av aktørene sine nasjonale hovedkontor på Sola. - Framtidsrettet og smart bruk av teknologi på tvers - Viktig å være forover lent til at dette markedet vil , ,5 av bransjer, Absolutt løsne og at vi har en stor nasjonal rolle Næringsattraktivitetsindikator: 68 74, ,5 55,5 57,5 Plassering: Sterkt enig 3 - Til dels enig 2 - Til dels uenig 1 - Sterkt uenig 19