Å R S B E R E T N I N G

Transkript

1 Å R S B E R E T N I N G D E S I G N O G P R O D U K S J O N : R E K L A M E B Y R Å E T F I L T E R A S L I L L E H A M M E R T R Y K K : B T G R A F I S K E - K O L B U

2 STUDIER AV NATURBRUK OG NÆRINGSMESSIG UTNYTTING AV UTMARK VIRKSOMHETENEROPPDRAGSBASERTOGSPENNERFRA LANGSIKTIGEFORSKNINGSPROSJEKTERTILUTREDNINGSOG RÅDGIVNINGSVIRKSOMHET D E T T E E R Ø S T L A N D S F O R S K N I N G Østlandsforskning (ØF) er et velrenommert forskningsinstitutt filosofi foruten landbruks- og ingeniørfag. De fleste har lang erfaring fra oppdragsforsking. I tillegg til egne ansatte er en rekke etablert i ØF er organisert som en privat selveid stiftelse. Instituttet har hovedsete på Storhove ved Lillehammer, hvor vi er ansatte ved høgskolene i Oppland og Hedmark knyttet til ØF og samlokalisert med bl.a. Høgskolen i Lillehammer. Instituttet har i ØF-prosjekter på ulike måter. tillegg under oppbygging et kontor i Hamar. Virksomheten er oppdragbasert og spenner fra langsiktige Etter en ekstraordinær avskalling i 1999 hadde instituttet ved forskningsprosjekter til forskningsbasert utrednings- og rådgivningsvirksomhet. Vi har mange oppdragsgivere, men hovedtyng- årsskiftet 24 ansatte, men er for tiden inne i en offensiv ekspansjons- og nyrekrutteringsprosess. Østlandsforskning har et tverrfaglig miljø med hovedtyngden innenfor samfunnsvitenskapene. menter og direktorater, fylkeskommuner og regional statlig admiden er offentlige instanser som Norges Forskningsråd, departe- Forskerne har høyere grads utdanning innenfor ulike disipliner nistrasjon. Vi har også oppdrag for organisasjoner, enkeltkommuner og private bedrifter. som sosialøkonomi, sosialantropologi, geografi, samfunnsplanlegging, statsvitenskap, sosiologi, sosialpedagogikk, psykologi og Våre viktigste forskningsområder er i dag: Velferdsforskning, både med brukerperspektiv og styrings-/iverksettelses perspektiv Studier av offentlig organisering og tjenesteproduksjon Kulturstudier Evalueringer av offentlig politikk og tiltak D E T T E E R Ø S T L A N D S F O R S K N I N G Analyser av arbeidsmarked og arbeidsmarkedstiltak Befolknings- og flyttestudier Resultatene fra våre arbeider publiseres på ulik måte, bl.a. etter oppdragsgivers ønske. Publiseringen spenner fra artikler i vitenskapelige tidsskrift og foredrag på forskerkonferanser via artikler i populærvitenskapelige tidsskrift og bransjetidsskrift til kronikker i dagspresse og allmenn foredragsvirksomhet. I tillegg blir de fleste av våre arbeider publisert i egen publikasjonsserie som ØF-rapport eller ØF-notat. Studier av næringslivets og enkeltbransjers regionale utvikling og omstilling Bransjestudier innen bl.a. reiseliv og jord- og skogbaserte næringer Studier av naturbruk og næringsmessig utnytting av utmark Kvinne-/kjønnsforskning Studier av bruk av IKT i organisasjoner Skole-/utdanningsforskning

3 S T Y R E T S B E R E T N I N G E T T E R E T PA R Å R M ED T U R B U L E N S E R U TF O R D RI N G E N Å Ø K E I N S T I T U TT E TS F O R S K E R S TA B, S T Y R KE KO M P E TA N S E N O G U T VI D E MA R K E D E T HØSTEN 2000 HAR VI TILBUDT TO SKOLER I FYLKET ET SAMARBEID KNYTTET TIL NORGES FORSKNINGSRÅDS KAMPANJE NYSGJERRIGPER HA NS KO L S TA D S T Y R E L E D E R 2000 var et år preget av ny giv for Østlandsforskning (ØF). Etter et par år med turbulens var utfordringen å øke instituttets forskerstab, styrke kompetansen og utvide markedet. Dette arbeidet er godt i gang. Stillingen som direktør ble utlyst på nyåret. Morten Ørbeck var konstituert som direktør fram til , da Per Hetland tiltrådte stillingen. Hetland er utdannet sosialantropolog med dr. grad innenfor teknologipolitikk og innovasjonsstudier. Forskerstillinger ble lyst ut på nyåret 2000 med om lag 120 søkere som resultat. I 2000 ansatte vi 6 nye forskere, 4 av dem tiltrådte i 2000 mens 2 vil tiltre i S T Y R E T S B E R E T N I N G ØF inngår i et nasjonalt og regionalt kunnskaps- og innovasjonssystem. Vi vil derfor ha en aktiv rolle med utgangspunkt i både nasjonal politikk på feltet og egen utviklingsstrategi. Kompetanseheving og innovasjon muliggjøres både gjennom kontakt med andre forskningsmiljøer og gjennom brukerkontakt og brukerrettet formidling. En illustrasjon på dette er det elektroniske tidsskrift Utmark (foreløpig med tre nummer) som ØF har tatt initiativ til, og hvor en rekke fagmiljø i landet er trukket inn i det redaksjonelle arbeidet. Videre arbeides det med etablering av et Nettverk for utmarks- og naturbruksstudier hvor hensikten er å styrke formelle og uformelle nettverk både for forsknings- og formidlingsformål. Disse aktivitetene, som er knyttet til vårt strategiske instituttprogram i Utmarksbasert næringsutvikling, har møtt meget stor interesse. Videre har vi vektlagt informasjons- og samfunnskontakt gjennom regionale og nasjonale medier, Forskningsdagene og ikke minst gjennom vår egen hjemmeside. Høsten 2000 har vi tilbudt to skoler i fylket et samarbeid knyttet til Norges forskningsråds kampanje Nysgjerrigper. Målgruppen for denne kampanjen er de øverste klasser på barnetrinnet. Vi betaler klasseabonnement på informasjonsmateriellet og stiller med ressurspersoner i forbindelse

4 DET FYSISKE OG SOSIALE ARBEIDSMILJØET ER GJENNOMGÅENDE GODT VED ØSTLANDSFORSKNING I 2001 VIL VI DERFOR STARTE ARBEIDET MED Å UTVIKLE EN KLARERE STRATEGI FOR ØSTLANDSFORSKNINGS VIDERE UTVIKLING S T Y R E T S S A M ME N S E T N I N G PR S T Y R E T S L E D E R : F Ø R S T E A M A N U E N S I S O LE G U N N A R AU S T V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E HA M M E R N E S T L E D E R : F Ø R S T E A M A N U E N S I S G E R D W I K A N H Ø G S K O L E N I H E D M AR K P R O S J E KT D I R E KT Ø R K RI S T I N H I L L E VA L L A O P P L AN D F Y L K E S K O M M U N E S T U D E NT AN NE C H RI S T E L J O H N S G A A R D H ED M A R K F Y L K E S KO M M U N E F Ø R S T E A M A N U E N S I S TO N E H A R AL D S E N (O p p n e v n t a v Un i v er si t e t e t i O s lo ) med spesielle tiltak på skolen. I en tid preget av nytenking og gjenoppbygging ønsket vi å symbolisere skiftet ved hjelp av en ny logo. Logoen skulle være enkel, men samtidig illustrere dynamikk. Med utgangspunkt i bokstavene Ø og F har vi fått en logo som kan ha appell også uten- tor i Hedmark, mens tilskuddet fra Oppland har gjort det mulig å videreutvikle en aktiv rolle i forhold til innovasjon og kunnskapsformidling. Personal og arbeidsmiljø AV D E L I N G S L E D E R M A RI K A KO L B E N S T V E D T (O p p n e v n t av No r g e s F or sk n in g s rå d) F O R S KE R M A R I T VO R K I N N Ø S T L A N D S F O R S K N I N G Satsingen vil ta utgangspunkt i de to tradisjonelle kjerneområdene, regional- og næringsforskning og forskning knyttet til offentlig forvaltning og tjenesteyting. I tillegg til disse to tradisjonelle områdene ønsker vi å styrke feltet kommunikasjons- og medieforskning hvor vi helt siden starten i 1984 har vært aktiv på brukerstudier av ny medieteknologi. På dette siste området vil vi arbeide for å øke aktivitetsnivået. For å lette brukernes tilgang til ØFs tjenester vil vi opp- for Norden. Økonomi For ØF ble som nevnt 2000 et år preget av nyrekruttering og satsing, noe som var kostnads- og ressurskrevende på kort sikt. Brutto omsetning beløp seg til kr ,-. Resultat før overføringer viste et årsunderskudd på kr ,-. Styret har vedtatt at underskuddet dekkes av annen egenkapital. Den negative resultatutviklingen fra 1999 til 2000 skyldes i første rekke at det har tatt tid å redusere felleskostnadene (administrasjon, husleie, med mer) Ved utgangen av 2000 hadde instituttet 24 ansatte, hvorav 1 med hovedstilling i annen vitenskapelig institusjon og 4 heltidsog deltidsansatte i administrasjonen. 7 av forskerne er i ulike stadier av doktorgradsprogram. Det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er gjennomgående godt ved Østlandsforskning. Sykefraværet økte likevel noe fra 1999 til Som et tiltak for å redusere sykefraværet har vi inngått avtale med Bedriftshelsetjenesten Lillehammer. Avtalen innebærer blant annet en gjennomgang av ergonomiske forhold ved den enkelte arbeidsplass. VA R A M E DL E M M ER M. V. : R E G I O N A L U T V I K L I N G S S J EF S TE I N E R I K T H O R U D O P P L A N D F Y L K E S K O M M U N E H Ø G S KO L E L E KT O R T H O M A S C O T T I S H Ø G S K O L E N I H E D M AR K E K S T R A VA R A R E P R E S E N TA N T: F O R S K E R P E L L E E N G E S Æ T E R Ø S T L A N D S F O R S K N I N G O B S E R VAT Ø R : F O R S KE R I N G R I D G U LD V I K Ø S T L A N D S F O R S K N I N G gradere vår hjemmeside, ikke minst ved at alle nye rapporter blir gjort tilgjengelig på nettet. Prosjektbeholdningen ved inngangen til 2001 var svært god på de fleste felt. Ved inngangen av 2001 hadde vi dekket inn om lag 80% av budsjetterte timeverk. Planen er å øke staben med 4 forskere i Styret er godt fornøyd med virksomheten i 2000 og ønsker å takke de ansatte i Østlandsforskning for god innsats og godt samarbeid. Østlandsforskning har etablert gode relasjoner til innlandshøgskolene og de to fylkeskommunene. Det er et klart mål å utvikle dette samarbeidet videre, ikke minst i en situasjon hvor våre regionale samarbeidspartnere arbeider aktivt med å utvikle sin egen rolle i det nasjonale og regionale kunnskaps- og innovasjonssy- etter at forskerstaben ble nesten halvert i Resultatutviklingen er i henhold til budsjett og kommer som følge av styrets satsing. Utsiktene for 2001 Østlandsforskning har i dag et klart tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskapene. I det videre arbeidet vil styret styrke O B S E R VAT Ø R : R E KT O R J Ø R N W R O L D S E N H Ø G S KO L E N I G J ØV I K stemet. I 2001 vil vi derfor starte arbeidet med å utvikle en klarere strategi for Østlandsforsknings videre utvikling. Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd har vært viktig for Østlandsforskning som anvendt samfunnsvitenskapelig forsk- Lillehammer 9. mars 2001 å styrke kompetanse- og utviklingsarbeidet. Tilsvarende har kom- ningsinstitutt. Satsingen omfatter både offensiv nyrekruttering, petanse- og utviklingstilskuddene fra fylkene Hedmark og reetablering av virksomhet i Hedmark, faglig oppgradering av for- Oppland vært av stor betydning. I Hedmark har tilskuddet for skergruppa, økt satsing på vitenskapelig formidlingsvirksomhet 2000/2001 gjort det mulig å starte oppbyggingen av et lokalkon- samt videreutvikling av forskningsområder og markeder. S T Y R E T S B E R E T N I N G

5 R E S U L T A T - R E G N S K A P B A L A N S E Note Note DRIFTSINNTEKTER Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Endring ikke utfakturerte tjenester Direkte prosjektkostnader Lønnskostnad Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Inventar og utstyr Sum varige driftsmidler Investering i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler DRIFTSRESULTAT SUM ANLEGGSMIDLER Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT Investeringer Markedsbaserte investeringer Sum investeringer OVERFØRINGER Årsoverskudd overført til annen egenkapital Årsunderskudd overført fra annen egenkapital SUM OVERFØRINGER Betalingsmidler Bankinskudd og kontanter Sum betalingsmidler SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

6 B A L A N S E I N N T E K T S P R O F I L Note EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 5, Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL I n n t e k t s p r o f i l I n n t e k t s p r o f i l GJELD Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Forsk.råd 30% Komm/fylker 9% Statsforv. 30% Grunnbev. 13% Tilskudd 4% Finansinnt. 3% Forsk.råd 28% Komm/fylker 13% Statsforv. 34% Grunnbev. 9% Tilskudd 3% Finansinnt. 2% Sum annen langsiktig gjeld Næringsl. etc. 11% Næringsl. etc. 11% Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Forskudd kunder 1, Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Pantstillelser 9 0 N O T E R T I L R E G N S K A P E T F O R Note 1: Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Følgende generelle vurderingsregler og regnskaps sipper er anvendt: Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost og omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig v Udisponert andel av årets grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd er f.o.m tidsavgrenset og fremkommer som endring ikke u turerte tjenester i resultatregnskapet og som forskudd kunder i balansen (jfr. note 8). Tidligere år har over-/underforbruk blitt prese som en resultatdisponering og er ført direkte mot egenkapitalen. Fjorårstallene er ikke endret som følge av prinsippendringen. Dersom samme prinsipp var lagt til grunn ville årsresultatet i 1999 vært kr lavere, dvs. kr Note 2: Ansatte, godtgjørelser m.v. Lillehammer 9.februar 2001 Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Per Hetland Direktør Hans Kolstad Styreleder Ole Gunnar Austvik nestleder Hans Solerød Andre lønnskostnader SUM Gjennomsnittlig antall ansatte Marika Kolbenstvedt Kristin Hille Valla Ingrid Guldvik Gerd Wikan

7 Note 7: Bundne midler Andelen av stiftelsens innskuddskapital er bundet med kr Andel av bank-innskudd er bundet med kr Godtgjørelser i 2000 til: Daglige ledere Styret Lønn Kollektiv pensjonspremie Annen godtgjørelse Kollektiv pensjonsforsikring: Stiftelsen har kollektiv pensjonsforsikring i VITALForsikring ASA. Årets bokførte kostnad utgjør kr Innestående beløp på premiefond utgjør kr pr Stiftelsen plikter ikke å foreta beregning av nåverdien av pensjonsmidler og forpliktelser eller bokføre disse. Godtgjørelse til revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2000 utgjør kr I tillegg kommer andre tjenester med kr Note 3: Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang Avgang (50.477) Anskaffelseskost Oppskrevet før Akkumulerte avskrivninger ( ) Akk.nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Balanseført verdi pr Årets avskrivninger Note 4: Markedsbaserte investeringer Pengemarkedsfond er vurdert til markedsverdi. Note 5: Selskapskapital, eiere m.v. Stiftelsens selskapskapital består av et innskuddsbeløp på kr Selskapet er en privat selveid stiftelse. Note 6: Egenkapital Innskudds-kapital Kompetanse-, utviklings- Annen egenkapital Sum og sabbatsfond Egenkapital pr Årets overføringer Årets resultat Egenkapital pr N O T E R T I L R E G N S K A P E T Note 8: Forskudd kunder Posten forskudd kunder er slått sammen av: Ikke utfakturerte tjenester Nedskrivning for prosjektoverskridelser ( ) Forskudd kunder ( ) Tidsavgr. tilskudd Norges Forskningsråd ( ) ( ) Note 9: Pantstillelser Pantstillelser Gjeld sikret Eiendeler stilt Balanseført og lignende ved pant som sikkerhet verdi pant Limit på kassekreditt Pengemarkedsfond K O N T A N T S T R Ø M O P P S T I L L I N G KONTANTSTRØMMERFRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 2000 (1000 kr.) 1999 (1000 kr.) Resultater før overføringer Ordinære avskrivninger Kontanter før endring i omløpsmidler / endring ikke utfakt. tjenester/forsk. kunder / økning/nedgang i kundefordringer / økning/nedgang i leverandørgjeld endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter + innbetalinger ved salg av driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler innbetalinger/utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter + innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 0 utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden beholdninger av kontanter = likviditetsbeholdning pr Tilleggsopplysninger Ubenyttet kassekreditt Kontanter med restriksjoner på bruk: Skattetrekkskonto Bankinnskudd Andel av innskuddskapital

8 E G E N K A P I T A L O G I N N T E K T S U T V I K L I N G Ø K O N O M I S K E N Ø K K E L T A L L RESULTATREGNSKAP 2000 % 1999 % 1998 % (1000 kr.) (1000 kr.) (1000 kr.) 1) Netto prosjektinntekter Grunnbevilging fra NFR Fylkestilskudd Andre inntekter Finansinntekter Nettoinntekter Kostnader Resultat etter overføringer ) Brutto omsetning Offentlige tilskudd BALANSE Anleggsmidler Ikke utfakturerte tjenester Kortsiktige fordringer Investeringer Betalingsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Driftskapital INVESTERINGER Instrumenter, maskiner og mobiltelefoner Inventar 0 0 EDB-utstyr Brutto eksterne prosjektinntekter Brutto eksterne prosjektinntekter Grunnbevilgning fra Forskningsrådet Direkte prosjektkostnader Fylkestilskudd 716 Andre inntekter 82 1) Netto prosjektinntekter ) Brutto omsetning Egenkapital Inntektsutvikling R E V I S J O N S B E R E T N I N G F O R Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Østlandsforskning for regnskapsåret 2000, som viser et underskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av stiftelsens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at - årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2000 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk. - ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk. - opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Gjøvik, den 22. mars 2001 SAMARBEIDENDE REVISORER AS Trond Børresen - Statsautorisert revisor

9 F O R S K N I N G S - V I R K S O M H E T E N I Ø S T L A N D S F O R S K N I N G S P U B L I K A S J O N E R I I den nye organisasjonsmodellen fra årsskiftet 1999/2000 er den faglige virksomheten organisert i to tematiske grupper. Svein Erik Hagen dekker regional- og næringsforskning, mens Jorid Vaagland dekker offentlig forvaltning og tjenesteyting. I 2000 arbeidet vi på i alt 68 prosjekter. Prosjektene hadde en gjennomsnittstørrelse på om lag kroner. Mange av oppdragene ble utført i samarbeid med andre fagmiljø i regionen, nasjonalt og ØF-Rapporter 2000/01 Evaluering av Landbrukshelsen, Engesæter, P. 2000/02 Norsk friluftsliv - på randen av modernisering?, Vorkinn, M., Vittersø, J., & Riese, H. 2000/03 Elvebeskatning av laksefisket, sammenheng mellom regulering, beskatning og verdiskapning av fisket: Dokumentasjon av informasjonsinnhenting., Birkelund, H., Lein, K.. & Aas, Ø. 2000/04 Skoleledelse i endring - en evaluering av ny ledelsesstruktur i videregående skoler i Oppland, Nyhus,L. & Opjordsmoen, B. 2000/05 Evaluering av de brukerstyrte forskningsprogrammene i internasjonalt. Det ble i 2000 publisert 18 rapporter og notater i egen publikasjonsserie. Nåværende og tidligere ansatte hadde 5 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med referee. Videre holdt de ansatte 30 foredrag, publiserte 4 kronikker samt publiserte 13 rapporter og artikler. Ø S T L A N D S F O R S K N I N G S P U B L I K A S J O N E R I Norges forskningsråd, Eide, T. H., Engesæter, P., & Nyhus, L. 2000/06Attraktive tettsteder i distriktene? Analyse med tre eksepler fra Hedmark, Engesæter, P. 2000/07 Evaluering av Hedmark Teater, Nyhus L., Eide, T. H., Aslaksen, E. K.. & Vaagland. J. 2000/08 Evaluering av Oslo kommunes publikums- og brukerundersøkelse, Andersen, T., & Eide, T. H. 2000/09 Fra pløye til pleie Hedmark fra landbruk til tjenesteproduksjon, Birkelund H., Ørbeck M. & Lein, K. 2000/10 Pasientopplevd kvalitet og service i sykehus En kvalitativ pasientundersøkelse ved Oppland sentralsykehus, avd. Lillehammer, Mathisen, V. 2000/11 Statlige overføringer og lokale økonomier. Et forprosjekt til KRDs "Effektutredning", Ørbeck, M. & Lein, K /12 Distriktsarbeidsmarkedet - segmentert og fleksibelt, Hagen, S. E. 2000/13 Kvinner på flyttefot, Grimsrud, G. M. 2000/14 Vår tids Legdefolk? Bustadsløyse i mindre kommunar, Solheim, L. J. ØF-Notater 2000/01 Deltakelse forutsetter innflytelse? En begrenset evaluering av prosjekter i fire kommuner for å øke deltakelsen blant barn, unge, innvandrere og kvinner, Guldvik, I. 2000/02 Konf. En vurdering av planene for et alpinanlegg ved Natrudstilen, Lein, K. & Arnesen, T. 2000/03Adferdsendringer i fjellet - bruk av hjelpemidler, Vorkinn, M. 2000/04 Evaluering av studiet Veiledning i fjernundervisningved Høgskolen i Lillehammer, Nyhus, L. & Øydvin, A. Artikler Lodge, D.M., Taylor, C.A., Holdich, D.M. & Skurdal. J Nonindigenous Crayfishes Threaten Freshwater Ecosystems and Native Crayfish Biodiversity.Fisheries 25(8):7-20.* Lodge, D.M., Taylor, C.A., Holdich, D.M. & Skurdal. J Reducing Impacts of Exotic Crayfish Introductions: New Policy Needed. Fisheries 25(8):21-23* Nellemann, C & Thomsen, M.G Critical loads, nitrogen deposition and long-term changes in forest growth. Water, Air and Sollition pollution (accepted)* Vistnes, I. & Nellemann, C Avoidance by domestic reindeer to cabins and power lines. Biological conservetion (accepted)* Vittersø, J.,Vorkinn, M., Vistad, O. & Vaagland, J. " Visitor Satisfaction and Tourist Attractions: Measuring Tourist Experiences by means of the Flow-Simplex". Tidskr: Annals of Tourism Research. Volum: 2, s * Foredrag Andersen, T. & Eriksen, J. "Omsorgslønn til familier med funksjonshemmede barn. Dilemma og alternative forsøksmodeller". Den 10.nordiske sosialpolitiske forskningskonferanse, Oslo, august Arnesen, T. THE MATRIX. "Om filmen, fornuften, friheten og flokken". Lillehammer 26. september Eide, T. H. "Metodebruk i studiet av sosiale prosesser". Gjesteforelesning for hovedfag i samfunnsplanlegging, Høgskolen i Lillehammer,

10 M O D E R N E K O M M U N I K A S J O N - K U L T U R - I N N V A N D R E R K V I N N E R - S A M F U N N N AT U R O G S K O G F O R V A L T N I N G. V Å R E F O R S K E R E S P E N N E R V I D T. Eide, T. H. Modellen Hedmark Teater belyst gjennom to verdisyn. Høstseminaret i Kulturpolitisk forskernettverk. Bø, oktober 2000 Eide, T. H. "Flerkulturell forståelse". Seminar for ansatte i AMB region nord-vest. Arbeidsmarkedsbedriftenes landsforening, region nord-vest. Selbu, september 2000 Engesæter, P. Distriktsbyen - kva er ein by og kva for funksjon og kvalitetar må byen ha i høve til sitt omland? KonfRapp: Artikkelen vil finnes i en publikasjon fra Møre og Romsdal tettstadforum. Utgiver: Tettstadforum. Møre og Romsdal fylkeskommune. Tettstadforum Møre og Romsdal. Senterstruktur - kultur og ungdom. Stranda 8. og 9. november Grimsrud, G. M. Escape from patriarchy? Female migration in the light of three feminist epistemologies". Confer: Contemporary Debates in the Disipline of Geography. Space and Place, Landscape and Environment. Bårdshaug september Guldvik, I. "The struggle for gender quotas in political representation.". Department of Sociology, University of Wisconsin - Madison, USA, Guldvik, I. "Blant de få utvalgte? Erfaringer fra prosjekter for økt deltakelse fra barn, unge, innvandrere og kvinner i fire kommuner. KS' avslutningskonferanse for satsingsområdet Deltakelse, demokrati og styring. Oslo 7. januar Guldvik, I. "The struggle for gender quotas in political representation". EU-project: "Women in international relations, and examples of good practise". Kvinneuniversitetet Løten, september Guldvik, I. "Personal assistance - The Norwegian Assistants". The 4th Annual Research Conference of Nordic Network on Disability Research. Malmø, October Guldvik, I. "Troverdighet på prøve? Om gruppeintervju som metode for å frambringe valide data om politiske diskurser. Programsamling Norges forskningsråd: KomLov. Tromsø oktober Guldvik, I. "Deltakelse i lokalpolitikk fra barn og unge - hvorfor og hvordan?". KS Oppland konferanse om barn og unges medvirkning. Beitostølen 2. nov. Guldvik, I. "Troverdighet på prøve? Om gruppeintervju som metode for å frambringe valide data om politiske diskurser". Høgskolen i Lillehammer, 26. oktober Hetland, P. "Visjonene om det elektroniske mennesket; hva skjer når vi alle er på nettet?". Kommunikade Sted: Gardermoen oktober. URL: Hetland, P. "The Internet in Norway: Dissemination and Use". Dept. of Communication, University of California, San Diego, K R O N I K K E R, B O K A N M E L D E L S E R A R T I K L E R, N O T A T E R, R A P P O R T E R O G F O R E D R A G E R B L A N T D E O P P D R A G V Å R E M E D A R B E I D E R E H A R U T F Ø R T I Å R Kulturpolitisk forskernettverks høstkonferanse. Bø Vaagland, J. "Barne- og ungdomskulturer. Utviklingstrekk i barn og unges kulturelle Deltakelse". Kulturell produksjon, distribusjon og konsum. Solstrand hotell, Os Vorkinn, M. "Reiseliv og nasjonalparkar: Kva kan vi lære av undersøkingane kring Jostedalsbreen?". Nasjonalparkar og næring - hand i hand? s Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Leikanger. Nasjonalparkar og næring - hand i hand?. Fjærland, mai Vorkinn, M. "Kunnskapbehov innen friluftslivsektoren". Kunnskapbehov innen friluftslivsektoren.internseminar, Direktoratet for naturforvaltning, Ørbeck, M. " Økonomiske ringvirkninger av skogbruksnæring - en". Foredrag under Hurdagene, Hurdalsjøen hotell, Ørbeck, M. " Status, utviklingstrekk, muligheter og utfordringer Hetland, P. "The Omen of e-man: Principles in Technology for skogsektoren". Høringsmøte VSP-tre, Ingeniørenes hus, Communication". 4S/EASST conference, University of Vienna, Oslo, Austria, September 27-30, Ørbeck, M. " Hedmark fra pløye til pleie". Foredrag under frokostmøte i Sparebanken Hedmark, Hamar, 8. desember Kaltenborn, O. Foredrag om kreativitet. Hamar Kulturhus, 16. juni. Kaltenborn, O. Gjesteforelesninger i entreprenørskap. Høgskolen Kronikk og bokanmeldelser i Lillehammer, mars Grimsrud, G. M. "Mindre kvinnetap og større utdanningsgap". Kaltenborn, O. Presentasjon av Indeks 2000-Innlandet. Avis: Gudbrandsdølen Dagningen.Dato: Innlandskonferansen. Lillehammer 1. november. Guldvik, I. "Politisk ledelse - mer enn synlighet?". Avis: Mathisen, V. "Det er det menneskelige som teller". Resultater fra Gudbrandsdølen Dagningen. Dato: en pasientundersøkelse ved Oppland sentralsykehus, avd. Guldvik, I. "Kjønnskvotering og kommunevalg". Lillehammer. Foredrag på Nettverkssamling "Rett person på rett Avis: Dagsavisen Dato: plass", i regi av BSS og Forum for organisasjonsutvikling i sykehus. Buskerud sentralsykehus, 4. og 5. desember. Vorkinn, M. "Utmark, friluftsliv og allemannsretten". Avis: Gudbrandsdølen Dagningen Størdal, S., Hagen, S. E. & Ørbeck, M. " Regional Structure and Future Prospects of the Forest Industries in Norway". Annals of Rapporter/artikler/notater/annet the Icelandic Forestry Society. S The Icelandic Forestry Andersen, T. & Rugset, S. " Hvordan kan medvirkning organiseres? En idehåndbok i serien fra KS om lokaldemokrati ". s. 34 s. Society. Forestry Beyond the Timberline. Akureyri, Iceland June Kommuneforlaget. Oslo. Vaagland, J. "Kulturpolitikken og de unge variasjoner og mønstre i case-kommunene". Konfer: Norsk kulturråds dagskonfe- Utmark. Tidsskrift for utmarksforskning. Arnesen, T. Utmark - grunneierskapet og fellesskapet. ranse om rapporten "Kulturpolitikken og de unge". (En nettpublikasjon). Volum: 1. Oslo Arnesen, T. "Case Study Norway: The Hydropower Policy Vaagland, J. "Ungdomskultur og lokal kulturpolitikk". Evolution, Planning And Decision Making In Norway In 20th

11 E R F R I L U F T S L I V E T I F E R D M E D Å E N D R E S? Ø S T L A N D S F O R S K N I N G H A R G I T T B I D R A G T I L M I L J Ø V E R N D E P A R T E M E N T E T S S T O R T I N G S M E L D I N G O M F R I L U F T S L I V. A N S A T T E P R D E S E M B E R Century With A Reference To The G&l-basin". The Glomma and Lågen River Basin. A working paper of the World Commission on Dams. The World Commision on Dams Engesæter, P. Rovviltkonflikten - konflikt mellom klassisk naturvern og ressursbasert småskala næringsdrift. Landbruks-økonomisk forum. Tidskrift for landbruk, miljø og samfunn. s Guldvik, I. " Blant de få utvalgte?". Økt deltakelse i lokalpolitikk fra barn, unge, innvandrere og kvinner. Kommuneforlaget, Hetland, P. "Internett". Medienorge 1999 : Fakta om norske massemedier, Sider: Fagbokforlaget, Bergen. Lesjø, J. H. & Offerdal, A. " Partiene - lokalsamfunnets støtte? En idehåndbok i serien fra KS om lokaldemokrati". s. 44 s. Kommuneforlaget, Oslo. Kaltenborn, O., Engesæter, P. & Hagen, S. E. "Indeks Innlandet - monitor for Hedmark og Oppland". Østlandsforskning, Lillehammer. Størdal, S. & Baardsen, S. " Concentration and market power in the Norwegian sawlog market ". Scandinavian Forest Economics. Volum: 38, s Vorkinn, M. & Kleiven, J. Innspill til Miljøverndepartementets arbeid med Stortingsmelding om friluftsliv, med følgende delbidrag: 1) "Er friluftslivet i ferd med å endres?". 2) "Kommersialisering av utmarksressurser- synspunkter blant utøverne". 3) "En vurdering av friluftslivforskningen framover". Lillehammer, mars 2000 Vorkinn, M. "Nasjonal og lokal forvaltning: Evige motsetninger?". Utmark - tidsskift for utmarksforskning. Volum: 2/ Vorkinn, M. "Velkommen til nytt tidsskrift". Utmark - tidsskrift for utmarksforskning. Volum: 1/2001. URL: Vaagland, J., Fauske, H., Lidén, H., Puijk, R. & Riese, H. " Kulturpolitikken og de unge". Norsk kulturråd - rapportserien. Volum: 19.s. 5. Norsk kulturråd, Oslo. Vitenskapelig ansatte: Torhild Andersen, cand.polit. (samfunnsvitenskap) Tor Arnesen, siv.ing., mag.art. (filosofi) Trude Hella Eide, cand.philol. (sosialantropologi) Pelle Johnstad Engesæter, cand.polit. (geografi) Simen Kristian Flygind, cand.agric. (naturforvalter) Gro Marit Grimsrud, cand.polit. (samfunnsgeografi) Ingrid Guldvik, cand.polit. (samfunnsvitenskap) Svein Erik Hagen, siv.ing. (økonomi) Otto F. Kaltenborn, siv.ing. (næringsutvikling) Kristian Lein, cand.oecon. Birgit Leirvik, cand.polit. (psykologi) Vigdis Mathisen, mag.art. (sosiologi) Reidun Norvoll, cand.sociol. Lene Nyhus, cand.polit. (sosialpedagogikk) Ståle Størdal, cand.agric. (forstkandidat) Jorid Vaagland, cand.polit. (sosialantropologi) Marit Vorkinn, cand.agric. (jordskifte) Morten Ørbeck, cand.oecon. Administrasjon: Per Hetland, Ph.D., direktør Inger-Lise Hansen, økonomikonsulent Signe Lise Olsen, rengjøringshjelp Elisabeth Irene Bjørnstad, kontorassistent, (engasjert) Permisjon: Hugo Birkelund, cand.oecon. Martin Rønningen, dr.polit. (sosiologi) Sluttet 2000: Morten Willy Dahlby, økonomisjef Simen Ensby, forsker, cand.agric. Gunn-Marie Fjogstad, sekretær Hanne Riese, cand.polit. (sosialantropologi) Stig Atle Rugset, cand.polit. (adm. og org.vitenskap) Rolf Rønning, cand.polit. (statsvitenskap) Jens Aarsand Sæter, sosialøkonom/ha-nhh