Miljøvennlig i sorgens tid.

Transkript

1 Miljøvennlig i sorgens tid. I dag står vi ovenfor en stor utfordring, miljøet. Det jobbes med å finne erstatninger som er langt mer miljøvennlig, og et av de er oasis! Hvor lang tid vil dette ta og vil de i det heletatt klare å finne en nedbrytbar erstatning som er like teknisk god å bruke som oasis. Har under en periode testet ut 3 ulike typer erstatninger for oasis. Med den klassiske dekorative stilformen som ofte blir brukt i sorgbinderi som uttrykk. For å få til dette utrykket kreves det en slik stikkmasse. Man ser at den dekorative stilformen er på full fart inn igjen, der brudeslør et det hotteste nå, dekorasjoner og buketter i en tilfeldig komposisjon. Og med bruk av flere sorter blomster. Leire i biolitt form, Her er det brukt eucalyptus, lysianthus og grennellik Materialene satt utrolig godt, leira fungerte som lim. Leire er et naturmateriale som man finner i og under jorda, og er det mest utbredte sedimentet. Består av finkornet uorganiske partikler som er skapt ved dekompostering av bergarter og granitt. Dette er en sekundær leire som beskrives som leire som vaskes bort fra opprinnelsesstedet, for eksempel elvebredder. Med leire som sitter så godt ned i formen slipper man å bruke bast for å unngå at massen faller/sklir ut. Og man unngår plastikk og annet materiale som blir med, men lønner det seg meg leire? vil leira fungere i jord og ha en positiv påvirkning?

2 Mose viklet med hamp. Her brukt eucalyptus, gren nellik, grenroser og voksblomst. Mose har jo blir brukt som stikkmasse helt fra gammelt av og det har fungert bra! Burde vi gå tilbake til dette? Og kanskje dette er noe vi burde bruke i sorgbinderi, men også finne alternativer for sløyfer i et nedbrytbar materiale, det er poser som blir brukt som matavfall poser laget av mais, er dette et materiale som kan brukes til dette? Men gjøres mer bruksvennlig? Er det en fordel der alle går ut i naturen å høster inn mose? Der skogbunnen blir skrellet for mose. Og mindre estetisk for omgivelsene. Utfordringen med mose er jo hvor hard man vikler den, er det en fast stikkmasse? Sitter materialene, eller faller de ut? Her ble det viklet ganske fast, og opplevde at materialene satt ganske godt, på enkelte materialer ble det brukt spekkenål.

3 Disse 3 bildene viser resultater etter 2 dager på kjøl, og 3 og et halvt døgn ute i romtemperatur. Hjerte som hadde leire som stikkmasse hadde endret seg svært lite, lysianthusen hadde knapt rykket å bli slapp. Leiren var kjempe hard og tørr! Opplevde at stilkene var saftspente, virket som stilkene var i vakum og knoppene hos lysianthusen var like saftspent! Noe tørket blader på eucalyptusen. Etter testing av ulike typer stikkmasse oppleves dette som positivt, leiren overrasket meg. Er dette lønnsomt? Pris på leire kontra Oasis. Prøvde i tillegg å lage en masse ut av melk i en prosess der man tilfører eddik slik at kaseinet i melka koagulerer og danner denne massen. Dette tok lang tid, og man sitter igjen med lite stikkmasse, fungerte heller dårlig og var lite lønnsomt! Dette er resultatet fra 1. Liter melk. Nelliken på bildet til høyre sitter løst, slik at hull i massen oppstår.

4 Pappunderlag, brukt til kistedekorasjoner og båredekorasjoner. Denne er vokset på innsiden og holder på vann. I krematorier og på noen kirkegårder nå har de innført regler og forbud for bruk av plastholdere i kistedekorasjoner og andre arbeid. Også bruk av streng og bast. Hovedstaden har innført disse regler, og det kommer til å gjelde over hele landet til slutt. Og vi blir tvunget til å bruke alternative metoder. Mestergrønn er en kjede med tydelig miljøprofil, som vist på deres hjemmeside. Får produsert rosene sine i Kenya, Etiopia og Tanzania og fraktet ned ved effektiv transport. Dette er mer klimavennlig enn vår egen drivhusproduksjon og det reduser CO2 utslipp med 60 %. De har også lagt inn redusert bruk av sprøytemidler og oppfordrer til økologisk jordbruk. Tulipanene blir produsert på et gartneri her i Norge, der de bruker biovarme av returflis, ingen CO2 utslipp, blader og løk blir kompostert. Til innpakking av blomster blir det brukt avis uten trykk å jobber med å finne løsninger for å redusert bruk av plast for isolering av blomster under transport, og de har innført gjenbrukbare handlenett til sine kunder for å redusere bruk av plastposer. Er dette den rette vei å gå? Vil det ha noen effekt eller burde man gå mer spesifikt inn å gjøre noe med produksjonen av selve varen/varene? Butikkene kjører kildesortering og, der de sorterer restavfall, papir, organiskavfall og plast. Mestergrønn tydeliggjør dette på sine hjemme sider. Er det flere kjeder som vil følge i disse fotspor? Kan vi i bedrifter og land legge mer press på en slik stor leverandør som Oasis floral, der de må prioritere og komme frem til en løsning på problemet, oasis. Leire og mose var to type stikkmasser som fungerte godt teknisk, men kommer litt an på hvor mye produksjon av sorgbinderi en butikk har pr uke om dette er lønnsomt og økonomisk. Det tar tid kontra Oasis underlagene men er man villige til å sette inn ekstra arbeidskraft å sette miljøet først eller er vil man tenke effektivitet? Man kan se at butikker kommer etter og tenker mer på miljø og hvilke grep man kan gjøre. En butikk kalt Grow, som holder til i Stocholm, Sverige presenterer sin butikk som en miljøtenkende bedrift. De har FFP merket produkter, de har en rødtråd garanti på sine varer der de tilbyr varer som er fair trade merket og som er økologisk dyrket i lokale gartneri. Det er flere alternativer for oasis som kanskje er mindre økonomiske og vil kreve mer tid til utførelse av et arbeid og oppfølging men som er langt mer miljøvennlig. Er bedrifter villig til å gå med på å kutte ut og erstatte dette produktet som er skadelig for miljøet? Under denne forskingen har jeg blitt mer nysgjerrig på å utforske mer å fortsette å teste holdbarhet i forskjellige type materialer som er gjenvinnbare. Og spesielt etter et positivt resultet. Da med tanke på leire. Håper og vil bedrifter vil være med på å skape en langt mer miljøvennlig trend i fremtiden?

5 Referanser; Google Mestergrønn sin hjemmeside Store Norske leksikon Bilder: Mariann Holmen.