Forord. Politimannen Trond Berntsen var ein av dei mange drepne på Utøya.

Transkript

1 Årsmelding 2011

2 Innhold Forord 3 Handlingsprogram i landsmøteperioden 4 Satsingsområde lønn 5 Satsingsområde ressurs 10 Satsingsområde ledelse 13 Generell kriminalpolitikk 16 Internasjonalt arbeid 21 Kompetanseutvikling og tillitsvalgtopplæring 23 Administrasjon og løpende oppgaver 25 Politiets Fellesforbund og Unio 28 Årsberetning fra Politiforum 29 Årsberetninger fra utvalgene 30 Ansatte og tillitsvalgte 35 Æresmedlemmer og hederstegninnehavere 37 Vedlegg 38 2

3 Forord Politiets Fellesforbund har hatt ein aktiv og krevjande landsmøteperiode. Den nasjonale tragedien som ramma så mange 22. juli, har også prega Politiets Fellesforbund sitt arbeid. Det er utruleg at ein person aleine kan stå bak ein så ufatteleg tragedie. Politimannen Trond Berntsen var ein av dei mange drepne på Utøya. Politiet gjorde ein stor innsats både i Oslo og Nordre Buskerud, mange politidistrikt og særorgan deltok. Etter kvart dro forbundsnestleiaren og eg ut blant medlemmane som vart involvert og ga dei støtte i ei vanskeleg tid. Tragedien avdekka kor sårbar beredskapen i samfunnet er, mange endringar må på plass. Forbundstyret sat også ned eit eiga 22. juli utval, som skal samla innspel til 22. juli-kommisjonen til regjeringa og Politidirektoratet si evaluering. Hovudtariffoppgjeret i 2011 vart avslutt med forhandlingsløysing. Det var ikkje mykje pengar involvert og for fyrste gong på mange år vart oppgjeret avslutta innan fristen. Me fikk ei akseptabel totalramme og pengar til lokale forhandlingar. Resultatet var bra i samsvar med dei krava Politiets Fellesforbund hadde spilt inn i oppgjeret. Framleis er ressurssituasjonen i politidistrikta vanskeleg. Driftsbudsjetta er kutta så kraftig at det er lite handlingsrom att. Difor salderar politidistrikta budsjetta sine ved å halda stillingar ledige. Det er eit paradoks, fordi samfunnet har uløyste problem som politiet naturleg burde handtert. I Oslo sette ein hausten 2011 til dømes inn kommunale vakter langs Akerselva, fordi politiet ikkje har hatt kapasitet til å patruljera området slik både politikarane og innbyggjarane i området har ynskja. Politiets Fellesforbund utvikla ein eiga spørjegransking som vart distribuert til nyutdanna politifolk kvar 14. dag, nettopp for heile tida å vera oppdatert på kor mange som hadde fått jobb og kor mange som stod utanfor. I etterkant av terrorangrepa, fekk Oslo 95 nye stillingar og Nordre Buskerud 5, for å kunne takla alt arbeidet. Desse stillingane var berekna på dei nyutdanna som stod utanfor politiet. Det løyste problemet for nokon, men framleis har me mange arbeidsledige politifolk og me er langt frå å nå målet om 2 politifolk per innbyggjar i Politiets Fellesforbund sitt leiarprosjekt har vore inne i ei svært god fase i landsmøteperioden. Det har vore gjort mykje godt arbeid i regi av prosjektleiaren og lokallaga ute i politidistrikta. Me får tilbakemeldingar om nøgde leiarar og mykje bra fokus på leiing. Resultatreforma har vore eit viktig området for oss i landsmøteperioden. Målet med reforma er å gjera ressursbruken i politiet meir effektiv. Politiets Fellesforbund sitt sentralt i dette arbeidet. Dette vert ei viktig sak framover, og me vil gjera det me kan for at arbeidet skal gje gode resultat. Forbundet har sett ned eit eige utval som jobbar med dette tema. Datalagringsdirektivet har me brukt mykje tid på også i denne landsmøteperioden. Til slutt kunne me notera ein halv siger i saka. Direktivet vart innført, sjølv om lagringstida for trafikkdata berre vart seks månader, og ikkje eitt år slik forbundet hadde håp om. Eg vil nytta høvet til å takka alle medarbeidarane på kontoret, i styret og ute i lokallaga for svært godt arbeid i eit spennande og hektisk år. Arne Johannessen forbundsleiar 3

4 Handlingsprogram i landsmøteperioden Prioriterte arbeidsområder for Forbundsstyret har prioritert tre områder som særdeles viktig og med høyeste prioritet: lønn ressurser lederprosjektet Dette er områder som er avgjørende å få gode resultater på om Politiets Fellesforbund skal nå sine mål. Det er et særlig behov for å videreutvikle strategier innen flere av områdene på både sentralt og lokalt nivå. Det gjelder blant annet sammenhengen mellom lokalt og sentralt lønnsarbeid, kriminalpolitikk, ledelse, mangfold, likestilling og etikk. Selv om forbundsstyret velger tre særskilte fokusområder innebærer det at vi må ha fokus på hva som skjer på politisk og operativt nivå, for å kunne omstille ressursbruken slik at det som tjener medlemmene best blir prioritert. Dette skal blant annet gjøres gjennom: arbeidet med medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er den oppgave som gis høyest prioritet i perioden, både sentralt og lokalt. utvikling av gode særavtaler medvirke til at medlemmene benytter muligheten som finnes i lønnsglidning 3 involvere medlemmer og tillitsvalgte i utvikling av virkemidler i lønnsarbeidet utvikle tillitsvalgte, medlemmer og lederes kunnskap om mulighetene i lønnsarbeidet fokus på at etaten har behov for økning i ressursene for å kunne imøtekomme publikums behov for polititjenester ha driftsbudsjetter som muliggjør handlingsrom ansette alle nyutdannede politihøgskolestudenter skifte ut nødvendig teknisk utstyr lederprosjektet blir en viktig satsing for hele organisasjonen, og vi skal: arbeide for at det utvikles strategiske lederkrav i politi- og lensmannsetaten arbeide for at ledere utvikler og påvirker ledelses- og bedriftskultur ha et tett samarbeid med Politidirektoratet i forhold til lederutvikling motivere lederne til å være synlig og deltagende i samfunnet bidra til at lederne innehar kunnskap og god forståelse av gjeldende lov-, regel-, og avtaleverk og etablerer helhetlig forståelse for tillitsvalgtrollen, arbeidsgiverrollen og medarbeider rollen pensjon videreføre og videreutvikle systemet med særaldersgrenser fordi de gjenspeiler de spesielle utfordringene som politiets ansatte står overfor arbeide aktivt med oppfølging av politirollemeldingen, Politiet mot 2020 og Resultatreformen, herunder med spesielt fokus på områder innen lønns- og personalpolitikk samarbeidskompetanse og medbestemmelse omstilling, involvering og gode endringsprosesser tilføre mer politikraft sikre kompetanseutvikling hos tillitsvalgte gjennom opplæring utvikle nytt kompetanseprogram ha fokus på at tillitsvalgte har kompetanse som trengs for at Arbeidstidsbestemmelsene blir fulgt opp ha fokus på å rekruttere yngre tillitsvalgte beholde erfarne tillitsvalgte gjennom stimulerende oppgaver tillitsvalgte på alle plan har en plikt til å påse at mobbing og utstøting ikke finner sted, og at rutiner for varsling gir trygge rammer tillitsvalgte på alle plan skal jevnlig fokusere og initiere diskusjoner om etikk sikre avlyttingssikkert sambandsutstyr for hele landet, og at taushets pliktreglene endres slik at ikke den enkelte ansatte kan straffes for brudd ved bruk av sambandet arbeide for at det opprettes et bredt sammensatt utvalg med fokus på konsekvenser av trusler mot ansatte i politi- og lensmannsetaten på bakgrunn av rapporten Virkning av vold og trusler arbeide for å få igangsatt en Politistudie etter modell av Forsvarsstudiet medlemsverving skal fortsette med bakgrunn i rapport utarbeidet til forbundsstyret videreutvikle sonesamarbeidet utvikle Politiets Fellesforbund ved å gjennomføre evaluering av kultur og arbeidsrutiner på alle nivå i organisasjonen følge opp satsingen med Politiets Fellesforbund på Facebook og Twitter følge opp undersøkelsen om hvordan beholde flere kvinner i operativ tjeneste Løpende oppgaver Hovedfokuset skal være på de prioriterte arbeidsområdene. Det er i de sakene Politiets Fellesforbund primært skal bli målt. Likevel er det viktig å tenke helhet, og følgende områder er viktige for våre medlemmer: juridisk bistand rettssikkerheten for enkeltmedlemmer yte bistand til lokallagene utvikle organisasjonen Politiets Fellesforbund fortløpende videreutvikle informasjonsarbeidet internt og eksternt, herunder utvikle til å bli Politiets Fellesforbunds ledende kommunikasjonskanal videreutvikle merkantile tilbud nasjonale- og internasjonale arbeidsgrupper

5 Satsingsområde lønn Fra handlingsprogrammet: Politiets Fellesforbund skal arbeide for at lønnssystemet i staten videreutvikles slik at det kan bidra til bedre verdsetting av PFs medlemmer. Det er viktig med en generell heving av lønnsnivået i etaten, og en lønns- og personalpolitikk som sikrer at etaten rekrutterer og beholder kvalifisert arbeidskraft. I forbindelse med lønnsarbeidet skal forbundet ivareta medlemmenes interesser og forbedre dagens særavtaler i takt med samfunnsutviklingen. Samtidig skal arbeidsvilkårene for medlemmene forbedres og de skal sikres egne arbeids tidsbestemmelser og riktig kompensasjon i forhold til arbeidsbelastning. Mellomoppgjøret 2011 Politiets Fellesforbund hadde høye, men realistiske forventinger til mellomoppgjøret i I vårt brev til Unio i forkant av oppgjøret fremmet forbundet følgende krav: Unio må fremme krav på en økonomisk ramme som synliggjør et ambisjonsnivå på om lag fire prosent, og som gjør det mulig med både et generelt tillegg for å ivareta kjøpekraften og avsetninger til årlige forhandlinger lokalt. Politiets Fellesforbund mener at i argumentasjonen for en relativt høy økonomisk ramme, må fokuset være på verdiskapningen i offentlig sektor og at høy kvalitet på offentlige tjenester er en viktig del av rammeforutsetningene for verdiskapningen i privat sektor. kravet må synliggjøre en profil på det generelle tillegget med kronetillegg under lønnstrinn 50 og prosentvis tillegg over. det må avsettes en pott på minst 0,4 prosent av lønnsmassen pr dato til årlige forhandlinger lokalt. Unio samarbeidet også i dette oppgjøret med LO Stat og YS Stat. Arne Johannessen hadde et tett samarbeid med forhandlingslederne i disse organisasjonene, mens forhandlingssjef Per Engebretsen i Unio og forhandlingssjef Victor-Bjørn Nielsen i Politiets Fellesforbund deltok i samarbeidsgruppen for Unio, LO Stat og YS Stat. Johannessen møtte på vegne av Unio i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Lønnsmasse = total lønnsutbetaling for alle ansatte i staten. Statens personaldirektør Siri Røine og forhandlingsleder for Unio, Arne Johannessen, i godt humør ved oppstart av lønnsforhandlingene. Sammen fremmet disse hovedsammenslutningene et krav om reallønnsvekst. Målet var å sikre rekruttering og å gi mulighet for å beholde kompetent arbeidskraft, for å sikre at staten også framover kan levere gode velferdsløsninger. Samtidig hadde de tre hovedsammenslutningene et mål om at både lønnsutvikling og lønnsnivå i staten skal tilsvare utviklingen til sammenlignbare grupper i industrien. De offisielle tallene viste at forskjellen fortsatt var på over kroner i Forhandlingene i mellomoppgjøret ble avsluttet med enighet om kvelden den 29. april, i god tid før fristen 30. april klokken Oppgjøret ga en totalramme på om lag fire prosent. Et stort overheng fra hovedtariffoppgjøret i 2010 gjorde at den disponible rammen var begrenset. Det var forventet. Overheng: lønnsøkningen som blir forhandlet frem i tariffoppgjøret på våren gis bare for resten av året. Først året etter vil arbeidstakeren få utbetalt økningen gjennom hele året. Overhenget er den prosenten lønnen har økt med når man regner inn hele året. 5

6 Også i dette oppgjøret, ledet Arne Johannessen forhandlingsutvalget i Unio på det statlige tariffområdet. Politiets Fellesforbund var godt representert i utvalget. Sigve Bolstad, Unn Alma Skatvold og Victor-Bjørn Nielsen var med i forhandlingsutvalget, og Gry Jorunn Holmen var informasjonsansvarlig for utvalget. Også dette årets oppgjør hadde likelønnsprofil. Den slo inn på fordelingen på hovedlønnstabellen (A-lønnstabellen) på en slik måte at lønnstrinnsområder med flest kvinner, fikk den beste uttellingen. Det ble kun brukt to elementer i dette oppgjøret, et generelt tillegg til alle og avsetning på 0,25 prosent av lønnsmassen til årlige forhandlinger lokalt pr 1. oktober Det generelle tillegget på A-lønnstabellen var på minimum 7000 kroner, og 1,72 prosent fra lønnstrinn 53 og helt opp til lønnstrinn 98, der det utgjør kroner. Det er første gangen det prosentvise tillegget ble gitt helt opp til det øverste lønnstrinnet. Det sikrer at alle minst får beholde kjøpekraften i Dette var et viktig poeng for Unio. Det ble ikke satt av midler til sentrale justeringer i dette oppgjøret ettersom prioriteringene var så sterke på reallønnsvekst og avsetning til lokale forhandlinger. Det er seks år siden et oppgjør ikke har endt i megling, og alle parter var godt fornøyd med at det i 2011 ble en forhandlingsløsning. Politiets Fellesforbund er også fornøyd med gjennomslaget forbundet fikk for våre overordnede krav i oppgjøret. Selv om ønsket var en høyere avsetning til årlige forhandlinger lokalt, skal forbundet være fornøyd med at kravene våre og det arbeidet som ble gjort i forbindelse med forhandlingene, førte til at det ble avsatt penger til dette. Politiet lønnsvinnere Etter stor innsats både lokalt og sentralt gjennom flere år, har Politiets Fellesforbund oppnådd gode resultater i lønnsarbeidet sitt. Dette er svært gledelig, samtidig som det førte til at politiet fikk betegnelsen lønnsvinnere i opptakten til årets tariffoppgjør. Offisielle tall viste klart at politiet var en av gruppene som kom best ut når man så på hvem som hadde hatt størst lønnsøkning. Politiets Fellesforbund brukte mye tid på å forklare sammenhengen: at den såkalte politiavtalen fra 2009 var den indirekte hovedårsaken. I den ligger det at politiet skal jobbe en time mer i uka og at politiet i enda større grad enn tidligere er unntatt fra vernebestemmelser i arbeidsmiljøavtalen. Lønnsøkningen skyldes altså ikke generelle lønnstillegg forhandlet frem i lønnsoppgjørene, men betaling for å jobbe mer og økonomisk kompensasjon for mer belastning. Særavtaler hund, praksisveileder osv. I februar 2010 forhandlet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Hovedsammenslutningene om endret forhandlingssted for enkelte særavtaler i politi- og lensmannsetaten. Det ble vedtatt at følgende særavtaler skulle forhandles mellom Politidirektoratet og forhandlingsberettige tjenestemannsorganisasjoner på forbundsnivå: Særavtale om instruksjonsgodtgjørelse Særavtale om godtgjørelse til praksisveiledere Særavtale om godtgjørelse for deltakelse i utrykningsenheten (UEH) Særavtale om godtgjørelse m.v. til hundeførere Særavtalen for hundetjenesten skulle forhandles først. Forhandlingene startet i november 2010 og endte med brudd i juni Politiets Fellesforbund kunne ikke akseptere en særavtale der den økonomiske godtgjørelsen var betydelig lavere enn den beste avtalen som fantes på forhandlingstidspunktet. Tvisten er sendt til Statens lønnsutvalg for avgjørelse. Forhandlingen om særavtale for praksisveiledere startet i mai 2011 og er ikke avsluttet. 6

7 Som en sentral del av arbeidet med forhandlingene, etablerte forbundskontoret faggrupper med kompetente personer fra etaten for hvert særskilt forhandlingsområde. Politiets Fellesforbund har hatt meget stor nytte av disse gruppene, både i forberedelser og gjennom forhandlingene. Medlemmene har tilført mye god kunnskap og bidratt med faglig støtte til forhandlerne på forbundskontoret. Medlemmer i arbeidsgruppene: Hund Elin Andersen, Follo Gunn Melvold, Sør-Trøndelag Sigve Bolstad, Oslo Marius Bækkevar, Asker og Bærum Morten Haave, Norsk Politihundelag, forbundssekretær Paal Christian Balchen Praksisveiledere Trond Arne Aglen, Sunnmøre Hanne Arnesen, Østfold Per Øyvind Skogmo, Troms Kristin Aga, Oslo forbundssekretær Anne-Catherine Gustafson Utrykningsenheten Odd Børre Evensen, Øst-Finnmark Ann Beatrice Høien, Rogaland Arnt Harald Aaslund, Sør-Trøndelag Erik Eriksen, Oslo forbundssekretær Frank Haga Instruktør Arild Hustad, Romerike Andre Lilletveit, Hordaland Hilde Storbækken, PHS Linda Torbjørnsen, PHS Bodø/Salten forbundssekretær John Mong ATB: Politifolk til sak mot staten I juni 2010 varslet 36 polititjenestemenn og to revisorer i Rogaland politidistrikt søksmål mot Justisdepartementet fordi de ikke fikk ATB-tilleggene for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven. Tilsvaret, utarbeidet av Politidirektoratet, ga ikke håp om noen løsning. Stevning ble oversendt Stavanger tingrett i oktober Medlemmene ble representert av en advokat i Stavanger, og Politiets Fellesforbund garanterte for utgiftene til advokat. Hovedforhandling i saken ble gjennomført 12. til 15. september. Saksøkerne ble representert ved lokallagsleder i Rogaland, Arild Sandstøl, og forhandlingssjefen i Politiets Fellesforbund, Victor-Bjørn Nielsen. En advokat fra Regjerings- Fra rettsaken: lokallagsleder Arild Sandstøl, PF Rogaland, forhandlingssjef Victor-Bjørn Nielsen, Politiets Fellesforbund og advokat Brygfjeld, som representerte politifolkene. advokaten var prosessfullmektig for staten, og Politidirektoratet stilte med fire representanter som fulgte saken. Det ble ført vitner fra begge sider. Tidligere Politidirektør Ingelin Killengreen og forbundsleder Arne Johannessen var blant vitnene. Dommen falt tidlig i november. Staten ble frikjent av Stavanger Tingrett. Politiets Fellesforbunds medlemmer fikk dermed ikke ATB-tilleggene de hadde krevd. Arbeidstidsbestemmelsene På bakgrunn av landsmøtevedtak i Alta i november 2010 opprettet forbundsstyret i januar et Arbeidstidsbestemmelses-utvalg (ATB-utvalg) som skal: Arbeide med en ny ATB-avtale som skal engasjere og involvere alle tillitsvalgte og medlemmer i Politiets Fellesforbund. Arbeidet med avtalen vil være en viktig del av vårt lønnsarbeid. Avtalen skal sørge for å gi medlemmer av Politiets Fellesforbund en bedre verdsetting for det arbeidet som blir utført. Samtidig skal vi ha en ny ATB-avtale som tar i vare på viktige HMS-hensyn og som sørger for at vi får et arbeidsmiljø som tar nødvendig hensyn til forholdet mellom arbeid og fritid. Mandatet til arbeidsgruppa er: 1. Utvalget skal vurdere alle sider av dagens ATB. 2. Resultatet av forhandlingene av ny ATB skal bidra til bedre verdsetting av Politiets Fellesforbunds medlemmer, ivareta viktige helse-, miljø- og sikkerhetshensyn og bidra til et arbeidsmiljø som tar nødvendig hensyn til forholdet mellom arbeid og fritid. 7

8 3. Vurdere hvilke forhold som kan styrke Politiets Fellesforbunds forhandlingsposisjon i forkant av og under forhandlingene om ny ATB, herunder forholdet til forskrift om hviletid i politiet. 4. Vurdere hvordan ny ATB kan bidra til å beholde og forbedre lønnsmessige tillegg i dagens ATB. 5. Vurdere mulighetene for at et risikotillegg kan bli en del av en ny ATB-avtale. 6. Bidra til forbundsstyret sitt arbeid med å involvere og engasjere tillitsvalgte og medlemmer i alle deler av arbeidet med ny ATB. 7. Utvalget skal orientere eller legge fram relevante tema til diskusjon på alle forbundsstyremøter. 8. Være i funksjon til en ny ATB-avtale er fremforhandlet. ATB-utvalget har hatt seks møter. I tilegg har de kommende ATB-forhandlingene vært tema i alle lokallagsledersamlingene, alle forbundsstyremøtene og i forbundsstyret sitt styreseminar. Det er holdt ATB superbrukerkurs, der 19 av lokallagene var representert. Tema for opplæringen var ATB, arbeidsmiljøloven, EU direktivene, ATB-kulturen og forskning rundt arbeidsbelastninger. Arbeidsgruppa har hatt hovedfokus på mandatets punkt tre, å vurdere hvilke forhold som kan styrke Politiets Fellesforbunds forhandlingsposisjon i forkant av og under forhandlingene. I september gikk arbeidet over i en ny fase der utvalget i tillegg har som mål å involvere og engasjere flest mulig tillitsvalgte og medlemmer i arbeidet. I oktober ble det sendt ut en spørreundersøkelse på e-post. Resultatet av denne undersøkelsen er ikke klart i skrivende stund. I mange sammenhenger er det kommet frem påstander om at ATB-kulturen blant en del medlemmer i Politiets Fellesforbund ikke er tilfredsstillende. Det blir trikset med kompenserende hvile, avvik blir ikke registrert og dokumentert, det blir inngått avtalar med arbeidsgiver på ulikt vis m.m. Dette er svært uheldig for alle partene som skal forhandle frem en ny ATB-avtale, fordi etaten ikke får synliggjort hva det er behov for av tilpasninger i en eventuell ny ATB-avtale. Dessuten bør ikke politiets fagorganisasjon drive i strid med lov og regelverk. Verken arbeidsgiver eller fagforeningene er tjent med dette, og det er derfor viktig at alle ansatte i politi- og lensmannsetaten følger reglene som regulerer arbeidstid og fritid. Partene skal evaluere bruken av unntaksbestemmelsene innen ett år før avtalens utløp. For å sikre grunnlag for evaluering, skal bruken av alle unntak registreres. Arbeidet med evalueringen er i ferd med å bli sluttført. Alle organisasjonene har deltatt aktivt i arbeidet. Følgende skal gjennomføres: Analysere alle lønnsutbetalinger fra november 2009 til mai 2011 for å se: Bruken av unntak Bruken av overtid Gjennomgang av alle Arbeidsmiljøutvalgreferat. Gjennomføre intervju i tre politidistrikt, Politiets Utlendingsenhet, den kongelige politieskorten og livvakttjenesten ved Politiets Sikkerhetstjeneste. Gjennomføre spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt til alle ansette i etaten. Det er for tidlig å trekke konklusjoner basert på de funnene som er gjort så langt. Resultatet av evalueringen vil bli gjort kjent så snart den er klar. Arbeidsgruppa består av: Ivar Hellene (leder) Erik Eriksen Lena Eriksen Jonassen Kjetil Rekdal May Hoås Robin Johnsen Karl Karlsson John Mong (sekretær). I tilegg har forhandlingssjef Victor Bjørn Nielsen og vara-hovedvernombud Olaug Bjørnsen møtt på alle møter. 8

9 Særavtale internasjonale operasjoner Siden høsten 2008 har det pågått et arbeid med å få på plass en forsvarlig særavtale om politiets og Justisdepartementets styrkebrønn-deltakelse i internasjonale operasjoner. Arbeidet har fortsatt gjennom Grunnen til at det tar så lang tid, er at partene er uenige om forsikrings- og erstatningsordningene som er betydelig dårligere i justissektoren enn for forsvarets personell. I et historisk perspektiv har det vært store endringer i sammensetningen av personell til internasjonale operasjoner. Tidligere var det hovedsakelig militære styrker i internasjonale operasjoner. Nå er det i stadig større grad også personell fra politi, domstoler, påtalemyndigheten, fengsel osv, som tjenestegjør og bor i samme områder som militæret. Forsvarets erstatnings- og forsikringsordninger gjelder for alle i forsvaret, fra soldaten til kokken. Den midlertidige særavtalen som ble inngått i mai 2010 skulle gjelde til 31. oktober Før dette tidspunktet skulle en partsammensatt arbeidsgruppe levere en rapport med vurdering av forsikrings- og erstatningsordningene. Samtidig skulle de sentrale forhandlingene om de samme forholdene også sluttføres innen utløpet av Den partssammensatte arbeidsgruppen anbefalte i sin rapport at erstatnings- og forsikringsordningene ble tilsvarende som for forsvaret. Det ble ikke oppnådd enighet om endringer i de sentrale forhandlingene, til tross for sterkt press fra hovedsammenslutningene. Dette resulterte i en kraftfull protokolltilførsel fra hovedsammenslutningene. Det er nå satt i gang et arbeid på tvers av flere departement, for å se å disse ordningene. Den midlertidige særavtalen har vært prolongert i flere omganger, siste gang til 28. februar Justisdepartementet har ikke kommet oss i møte på noen områder som gjelder forsikrings- og erstatningsordninger, og hevder at de ikke har fullmakt til det. Departementet har derimot ønsket å forhandle om reduksjoner i satsene i avtalen og antall fridager og hjemreiser for noen av operasjonene. 15. april 2011 krevde organisasjonene, i et brev til departementsråden, at forhandlingene ble avsluttet innen 26. april Avslutningen ble stadig utsatt, fordi departementets ledelse var bortreist, departementet ville be om nye fullmakter, det drøyde med svar på fullmaktsforespørselen og forhandlingslederen gikk av med pensjon. Etter eksplosjonen 22. juli, har ikke Justisdepartementet hatt kapasitet til å ta opp igjen saken. Den midlertidige avtalen gikk ut 28. februar 2011, men de tjenestemennene som allerede er ute i tjeneste, er sikret med kontrakt i henhold til denne avtalen. Pensjon Den nye pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar For våre medlemmer innebærer reformen ikke store endringer for dem som pensjoneres i de første årene, fordi Unio klarte å beholde den meget gode offentlige pensjonsordningen. Det er politisk bestemt at særaldersgrensene skal gjennomgås, men det har heller ikke i året som har gått vært noen utvikling i det spørsmålet. Politiets Fellesforbunds pensjonsgruppe er i aktivitet. Til lokallagsledersamlingen i juni ble det utarbeidet et dokument med spørsmål og svar. Dette ligger på våre hjemmesider. Der er det også mer informasjon under fanen pensjon. Medlemmer av pensjonsgruppen har avholdt møter i noen lokallag og informert om pensjonssaken. Norsk politi driver opplæring i Afghanistan. 9

10 Satsingsområde ressurs Fra handlingsprogrammet: Politiets Fellesforbund skal ha fokus på at etaten har behov for økning i ressursene for å kunne imøtekomme publikums behov for polititjenester. Konkret innebærer det at Politiets Fellesforbund skal arbeide aktivt med oppfølging av Politirollemeldingen Politiet mot 2020 og resultatreformen. Det skal settes spesielt fokus på økt bemanning i tråd med målet om 2 politifolk per 1000 innbygger innen Det skal legges vekt på at politiet må ha driftsbudsjett som gir handlingsrom blant annet til å kunne ansette alle nyutdannede politihøgskolestudenter. Statsbudsjettet 2011 I vårt innspill til budsjettet for 2011 la Politiets Fellesforbund vekt på at det måtte ta hensyn til flere store utfordringer som etaten står overfor. Spesielt understreket forbundet at driftsbudsjettene måtte økes med minst 500 millioner kroner slik at politiet kan få rett bemanning og gjøre nødvendige investeringer og kompetansehevinger i alle ledd av organisasjonen. Politiets Fellesforbund var videre tydelig på at det måtte bevilges nok penger til at nyutdannede fra Politihøgskolen kunne få jobb i politiet, og at det blir utarbeidet en investeringsplan slik at politiet hele tiden har hensiktsmessig utstyr og kjøretøy. I tillegg ble det spilt inn at straffesaksutgiftene må legges inn under post 21 og at det ble avsatt særskilte midler til å oppgradere politiets IKTsystemer. Politiets Fellesforbund gav innspill på at det i tillegg til eksisterende måleparametere, må utvikles nye som sikrer en helhetlig tjeneste etter prinsippene for et kunnskapsbasert politi. Forbundet krevde at datalagringsdirektivet ble innført i Norge med lagringstid på minimum ett år. I tillegg ble det krevd en grundig analyse av fordelene ved at Utlendingsdirektoratet overtar politiets oppgaver i forbindelse med behandling av søknader om oppholds- og arbeidstillatelse og statsborgerskap (førstelinjeprosjektet, se side 18). For å sikre en god politiutdanning må arbeidet med å etablere nye lokaler til Politihøgskolen settes i gang. Politiets Fellesforbund mente at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til ovennevnte punkter i forslaget til statsbudsjett for Forbundet var positive til intensjonene som lå i budsjettet om økning for politi- og påtalemyndighet. Det er viktig at studentopptaket ved politihøgskolen opprettholdes på 720 slik at anbefalingene i bemanningsrapporten (Politiet mot 2020) følges. Videre var det av stor betydning at de nyutdannede i 2011 fikk jobb i etaten, og at dem som fikk jobb i 2010 beholder jobben i Politiets Fellesforbund var positive til at Politiets sikkerhetstjeneste fikk mer penger og at det ble lagt inn penger til tvangs- og frivillig retur av dem som ikke får opphold i Norge. Forbundet var også glad for at det ble lagt opp til særskilt bevilgning slik at nødnettet kan bli landsdekkende. Selv om det i budsjettet ble lagt inn penger til flere stillinger, mente Politiets Fellesforbund at dette ikke var nok til å nå målet om 2 politifolk per 1000 innbygger i Flere politidistrikter meldte om bemanningsreduksjon og ytterligere planlagt reduksjon for å kunne balansere budsjettene. Politiets Fellesforbund mente at politiet har et bemanningsunderskudd som det vil være vanskelig å rette opp. Det er den samme situasjon som på drift, med et etterslep som etaten må dra med seg i årene fremover. Gjennomgangen Politiets Fellesforbund gjorde viste at 2011-budsjettet ble stramt, og at situasjonen for norsk politi ikke ble bedre enn i Handlingsrommet er ekstremt lite og politiet får et økonomisk vanskelig år. Driftsbudsjettet forsvinner i lønns- og prisvekst, økte straffesaksutgifter og IKT-satsing. Politiets Fellesforbund mente dette er svært beklagelig og at det i stor grad vil gå ut over befolkningen. Politiet vil ikke klare å yte de tjenester som folk forventer. IKT-oppgradering må finansieres sentralt Arbeidet med å etablere best mulig IKT-infrastruktur og få på plass nye straffessakssystemer fortsatte som planlagt. Som beskrevet i tidligere årsmeldinger skal dette arbeidet løfte politiet som en kunnskapsbasert virksomhet. IT-systemene skal både bli sikrere og bidra til mer effektiv forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Dette er et prosjekt som totalt vil koste ca. 2 milliarder kroner. Frem til nå har arbeidet blitt finansiert ved å ta penger fra politiets driftsbudsjetter. 10

11 I 2010 ble det trukket 180 millioner og i millioner. Estimater for 2012 tyder på at det vil være behov for 450 millioner for at arbeidet skal fortsette som planlagt og med god kvalitet. Politiets Fellesforbund er bekymret for økonomien i dette arbeidet. Det er svært viktig at IKTutviklingen fortsetter, både av hensyn til kontinuitet, sikkerhet og effektivitet i politiets virksomhet. Videre er det uakseptabelt at denne utviklingen gjør at politiet får altfor lave driftsbudsjetter. Politiets Fellesforbund har brukt mye ressurser på å påpeke overfor regjeringen at det er nødvendig at IKT-utviklingen finansieres særskilt. Dette har vært med i alle budsjettinnspill og i formelle og utformelle møter, mediainnspill osv. Lang vei mot 2 pr 1000 Det er et omforent politisk mål at politidekningen skal være 2 politifolk pr innbygger innen For å nå målet er det behov for å etablere 300 nye stillinger hvert år, i tillegg til å erstatte de som går av med pensjon eller av andre grunner slutter i politiet. Det er iverksatt en opptrappingsplan på Politihøgskolen, slik at antall studenter økes i tråd med prognosene. I 2011 ble det tatt opp 720 studenter. Rapporter fra Politiets Fellesforbunds lokallag, viste at de fleste politidistrikt var nødt til å redusere antall ansatte for å balansere budsjettene. Det ble gjort ved at stillinger ikke ble lyst ledig når folk sluttet, eller at vikariater ikke ble forlenget. Vi har de siste årene gått fra en politidekning på 1,8 til 1,6 politifolk per innbygger. Konsekvensen av redusert bemanning har blant annet vært at distriktene har måttet nedprioritere bestemte problemområder. Media har hatt flere oppslag der publikum mener at politiet ikke har ressurser til å håndtere forhold som skaper utrygghet i lokalmiljøene. Denne situasjonen har fått enkelte politikere til å kreve at det etableres et kommunalt politi i Oslo. Våren og sommeren ble preget av den vanskelige jobbsituasjonen for nyutdannede politifolk. Politiets Fellesforbund gjennomførte i juni en spørreundersøkelse blant samtlige som gikk ut av Politihøgskolen våren Formålet var å få oppdatert og konkret informasjon om hvor mange som hadde fått jobb. Vi fikk bekreftet at svært mange ikke hadde fått det. Tidligere politiske løfter om jobb til de fleste var ikke oppfylt. Budsjettsituasjonen i distriktene gjorde det umulig å ansette. Men i sammenheng med terroranslaget 22. juli, bevilget justisministeren penger til å ansette 100 nyutdannede i tre måneder. Av disse ble 95 ansatt i Oslo politidistrikt og 5 i Nordre Buskerud politidistrikt. Politiets Fellesforbund er bekymret for situasjonen og er redd for at det vil være vanskelig å nå målene om politidekningen i Forbundet mener at avgjørende faktorer er budsjettsituasjonen som reduserer politimestrenes handlingsrom, og det faktum at befolkningsøkningen er større enn prognosene som ble benyttet i forbindelse med bemanningsrapporten viser. Folk kjemper mot narkotikasalg i nabolaget. Nå har Oslo kommune leid inn egne vektere til å patruljere området. 11

12 Politistudentene feirer studieslutt i Oslo rådhus, men kampen om jobbene i politiet er hard. Medlemmer i resultatreformgruppen: Finn Tore Pettersen, Nordmøre og Romsdal Karin M. Walin, Vestfold Kjell Eirik Mortensen, Vestfinnmark Jahn Thore Nerhus, Follo Anita Mikalsen, Helgeland Finn Arne Hvalbye, Vestoppland Anja F. Forbord, Sør-Trøndelag Runar Arnesen, forbundsstyret/ Østfold, er leder av gruppen. Økte ressurser er et av Politiets Fellesforbunds tre viktigste satsingsområder og vi har gjennom hele året arbeidet systematisk, både sentralt og lokalt for å øke politiets driftsbudsjetter. Resultatreformen Politidirektoratet har etter oppdrag fra Justisdepartementet utredet grunnlaget for en resultatreform i politi og lensmannsetaten. Formålet er å skissere mulige tiltak for bedre utnyttelse av ressursene. Følgende utredninger er omfattet av arbeidet: distriktsstruktur effektivisering av innkjøpsordningen sentralisering av lønns- og regnskapsfunksjonen økt bruk av sivil kompetanse interne administrative funksjoner Arbeidet med utredningen har vært organisert som et prosjekt der Politiets Fellesforbunds forbundsleder har deltatt i styringsgruppen. Forbundet har gitt innspill i styringsgruppen fortløpende og avsluttet arbeidet med en egen sær-merknad fra forbundslederen i november Prosjektets fem delrapporter ble sendt ut på intern høring i midten av desember 2010 med høringsfrist 20. januar Til tross for denne korte høringsfristen, greide forbundet å få til et godt engasjement i de fleste lokallagene. De fleste lokallagene gav også grundige og gode høringsvar innen fristen. Politiets Fellesforbunds høringssvar ble sendt Politidirektoratet innen tidsfristen. Alle høringssvar fra lokallagene og særinstitusjonene ble lagt ved som vedlegg. På bakgrunn av Politidirektoratets utredning og innkomne høringssvar bestemte regjeringen vinteren 2011 at det skulle igangsettes arbeid med å utarbeide en ny Stortingsmelding Resultatreformen videreutvikling av politi og lensmannsetaten. Det er nedsatt en arbeidsgruppe i Justisdepartementet, som ledes av ekspedisjonssjef Øystein Blymke. Første møtet ble avholdt 4. mai Politiets Fellesforbund og de andre organisasjonene er invitert til å delta i arbeidet. Planen var at meldingen skulle fremlegges for behandling i Stortinget våren 2012, men etter terrorangrepet 22. juli vil meldingen bli forsinket. I september vedtok styret i Politiets Fellesforbund at forbundet skulle ha sin egen referansegruppe i forbindelse med Resultatreformen. Gruppen skal ha ansvar for å hente inn innspill fra organisasjonen ute og ta disse med inn i forbundets arbeid. Politiets Fellesforbund er opptatt av at nærpoliti-tankegangen ikke skal forsvinne i distriktsstruktur-endringer og effektivisering. 12

13 Satsingsområde ledelse Fra handlingsprogrammet: Politiets Fellesforbund skal arbeide for at det utvikles strategiske lederkrav i politi- og lensmannsetaten, at ledere utvikler og påvirker ledelses- og bedriftskultur, at ledere er motivert til å være synlig og deltakende i samfunnet og at de har både kunnskap om gjeldende regler og avtaler og helhetlig forståelse for tillitsvalgt-, arbeidsgiver- og medarbeiderrollen. Lederprosjektet Politiets Fellesforbunds ledersatsing har foregått gjennom forbundets eget lederprosjekt og gjennom utvalget norske politiledere. Utvalget beskriver sin virksomhet på side 31. Beskrivelse av arbeidet i lederprosjektet følger nedenfor. Lederprosjektet har pr. 15. august 2011 vært i operativ drift i ett år. Det var ikke mulig ut over høsten 2010 å få til et samarbeid med Politidirektoratet om lederutvikling. Dermed gjorde forbundsstyret en risikoanalyse, og tilpasset strategien i lederprosjektet i februar Fokuset ble lagt på aktiviteter og lokal forankring, og det ble brukt mindre tid på utvikling av prosjektet. Prosjektlederen har derfor prioritert å gi bistand til lokallagsledere/lokale lederkontakter for å få ledersatsningen forankret lokalt. Prosjektet har i denne sammenheng vært tema på lokallagsledersamlingen på Sundvolden (mars 2011) og lokallagsledersamlingen på Håholmen (juni 2011). I tillegg har prosjektet hatt utstrakt kontakt med lokallagsledere mellom disse samlingene og etter samlingen på Håholmen. Det er i dag god kommunikasjon mellom prosjektleder og lokallagslederne/lokale lederkontakter og aktiviteten blant ledermedlemmene er økende. Politiets Fellesforbund opplevde at Politidirektoratet og enkelte politimestere motarbeidet prosjektet i startfasen. Men kommunikasjonen med Politidirektoratet er preget av betydelig lavere skuldre i dag sammenlignet med oppstartsfasen. Forbundet har i det siste sett eksempler på dokumenterte muntlige og skriftlige utsagn fra flere politimestre som uttaler seg positivt om Politiets Fellesforbunds ledersatsing, og flere politimestre har deltatt selv i lokal lederdialog. Sentral lederdialog Første sentrale lederdialog ble gjennomført på Thon Hotell i Ski i tidsrommet 24. mai 26. mai 2011 med 29 deltakere. Temaene var følgende: Informasjon om og aktivitet i lederprosjektet Erfaringslæring - politiet som en lærende organisasjon med spesiell fokus på lederrollen Statens lederplattform perspektiv på ledelse, medbestemmelse og involvering Lønn og lønnsdannelse lokal lønnspolitikk og lokal lønnsutvikling Omstilling i arbeidslivet en lett blanding av teori og meningsutveksling basert på deltakernes egne erfaringer Politiets Fellesforbund fikk meget gode tilbakemeldinger på sentral lederdialog, både når det gjaldt forelesere, tema og helheten. På temaet statens lederplattform var det statens personaldirektør Siri Røine og forbundsleder Arne Johannessen som innledet. De reiste problemstillinger, diskuterte seg i mellom og med deltakerne, tok frem betydningen av rollen som leder og rollen som tillitsvalgt, og vektla i fellesskap medbestemmelse og involvering som særdeles viktig for at det offentlige skal lykkes med sin tjenesteproduksjon. Det gir svært gode signaler til etatens ledere når statens personaldirektør (øverste arbeidsgiverrepresentant i staten) og vår egen forbundsleder opptrer foran våre ledermedlemmer på denne måten. Det vil bli gjennomført en sentral lederdialog også i begynnelsen av overgangen november/ desember. Møtepunktene i prosjektet har vært organisert i sentral og lokal lederdialog. Erfaringer fra begge dialogene, viser at det er særlig to utfordringer som er fremtredende for ledere: omstilling og kommunikasjon. 13

14 Lokal lederdialog Lokal lederdialog er foreløpig gjennomført i følgende lokallag Helgeland, Nord-Trøndelag, Troms, Sør-Trøndelag, Hedmark, Østfold, Søndre Buskerud, Salten og Telemark. Lokal lederdialog har vært gjennomført innenfor følgende ramme: Utvikle en gjensidig rolleforståelse - kultur Finne ut hvor skoen trykker for ledermedlemmene i eget lokallag lederanalysen Iverksette aktiviteter som oppfyller målene i lederprosjektet strategi Lokallagene beskriver gjennomføringen av lokal lederdialog som svært positiv, engasjerende, og utfordrende i forhold til arbeidet med mål og strategi. Videre beskrives dialogen som konkret og nær nok til at alle kunne kjenne seg igjen og engasjere seg i det som ble presentert. Satsningsområdene lokalt har hatt fokus på å få opp engasjement og trygghet blant lederne gjennom tettere kontakt mellom ledermedlemmer og lokallagsleder/tillitsvalgte. Denne kontakten ivaretas både gjennom nye samlinger/møter, og gjennom at lokallagsleder er mer i direkte kontakt med lederen som enkeltmedlem. Det er satt i gang undersøkelser for å avklare ledernes behov som medlemmer i lokallaget. I erfaringene som lederprosjektet hittil har hatt med lokal lederdialog, kan vi se tendenser til at lokal lederdialog skaper forankring og ansvar for Politiets Fellesforbunds ledersatsning lokalt. Det skaper også konkrete aktiviteter i regi av lokallaget for å satse på ledermedlemmer. Lokal lederdialog er gjennomført i følgende lokallag høsten 2011: Hedmark, Vestoppland, Hålogaland, Søndre Buskerud, Hordaland, Salten, Telemark, Oslo, Sogn og Fjordane, Nordmøre og Romsdal, Sunnmøre og Romerike. Det er også planlagt lokal lederdialog i 5-6 lokallag til. Unio og ledersatsning Politiets Fellesforbunds prosjektleder har deltatt i flere møter sammen med UNIO-sekretariatet og representanter fra de andre forbundene for å utvikle UNIO sin ledersatsning. Det er bestemt at det skal være en større konferanse i slutten av november. Konferansen skal sette på dagsorden rolleforståelsen mellom det å være leder/arbeidsgiver på den ene siden og det å være fagforeningsmedlem på den andre siden. Konferansen vil bli oppsummert i en rapport som vil danne grunnlag for Unios vurderinger om videre ledersatsning. Nordisk Politiforbund og ledersatsing I etterkant av Nordisk Politiforbunds møte i mars 2011 har Erling Staxeng fra Svensk Polisforbund og Ove Sem fra Politiets Fellesforbund utarbeidet et forslag til ledersatsning i regi av Nordisk Politiforbund. Forslaget er oversendt styret i Nordisk Politiforbund og er nå under behandling. Politidirektoratet - lederplattform Forbundsleder og prosjektleder har deltatt i flere møter med Politidirektoratet og arbeidsgruppen som er nedsatt for å utvikle lederplattformen i politi- og lensmannsetaten. Vi har gitt innspill i møter og skriftlige innspill mellom møter til innhold i plattformen. Vårt første inntrykk er at Politiets Fellesforbunds innspill er godt ivaretatt, ut fra det som nå er foreslått som rammeinnhold til plattformen. Men forbundet ønsker å legge inn mer konkrete og forpliktende formuleringer i kommende utfordringer, og ser klart utfordringene og behovet for innsats i politidistriktene ved gjennomføring av plattformen. Prosjektleder Ove Sem. 14

15 15

16 Generell kriminalpolitikk Rett etter at terroraksjonen var et faktum og gjerningsmannen tatt, fikk politiet mye skryt av publikum for jobben som var gjort. Norske journalister lå litt mer på været, mens utenlandske journalister var mer kritiske og stilte spørsmålstegn ved responstid, ubevæpnet politi osv. Politiets Fellesforbund fikk svært mange mediehenvendelser gjennom helgen og i ukene etterpå. Forbundet var svært opptatt av å ikke bli beskyldt for å sko seg på katastrofen. Det ble lagt en strategi der saken ikke ble kommentert både av hensyn til ofre og etterlatte og fordi alle fakta må på bordet før man kan diskutere hva som gikk bra og hva som gikk galt. Men overfor utenlandske journalister, som var svært opptatt av det norske ubevæpnede politiet, forklarte forbundet hvordan framskutt lagring -metoden fungerer og informerte også om forbundets eget bevæpningsutvalg (se side 18). Terrorangrepet 22. juli Fredag 22. juli 2011 ble Norge utsatt for det største terrorangrepet i fredstid. Noen få minutter før halv fire på ettermiddagen smalt en bombe i regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Senere på ettermiddagen ble 69 mennesker skutt og drept på Utøya ved Hønefoss, der AUF hadde sin sommerleir. Totalt 77 mennesker omkom i terroraksjonene. Samme gjerningsmann stod bak begge hendelsene. Politiets beredskapstropp arresterte mannen på Utøya noen minutter på halv sju fredag kveld. Katastrofen førte naturlig nok til en stor diskusjon om ulike aspekter ved politiets virksomhet. Det ble den saken som har krevd mest av Politiets Fellesforbund i landsmøteperioden av saker vi ikke hadde planlagt for. Politiet hentet umiddelbart inn store styrker fra politidistriktene til Oslo for å bistå i etterforskningen. Politiets Fellesforbund var i forhandlinger med Politidirektoratet for å sikre at alle dem som var beordret inn til Oslo fikk best mulig kompensasjon og arbeidsvilkår. Samtidig som man forsøkte å holde noe avstand til media, reiste forbundsleder Arne Johannessen og forbundsnestleder Sigve Bolstad etter hvert på besøk til både Oslo, Nordre Buskerud politidistrikt og Kripos for å støtte opp om medlemmer som var direkte og indirekte involvert i politiets arbeid fredag kveld og i tiden etterpå. Etter hvert som tiden gikk, ble også norske medier mer krevende og kritiske til politiets handlemåte. Politiets Fellesforbund mente at en del av spørsmålene som ble stilt, var rettmessige, og forbundet påpekte at det selvfølgelig ville være noe å lære av en slik situasjon samfunnet nettopp hadde vært gjennom. Men politiet selv kom litt uheldig ut både fordi man var litt for lite ydmyk i tilsvar og fordi man ikke straks gikk ut med faktainformasjon som kunne forklare mye av handlemåten og avgjørelsene som ble tatt umiddelbart etter at bomben gikk av. Da politiet gikk ut med denne faktainformasjonen, snudde mye av stemningen. Det ble større forståelse for at politiet hadde handlet som det gjorde. Etter som tiden gikk, valgte mange av de politifolkene som var tettest på situasjonen å fortelle sin historie i Politiets Fellesforbunds medlemsblad Politiforum. Dette var artikler som Politiforum fikk svært god kritikk for og som nesten uten unntak ble plukket opp og sitert i de store landdekkende avisene. Regjeringen presenterte sin 22. juli-kommisjon 12. august. Kommisjonen har tung politikompetanse, med tidligere politimester Ragnar Auglend, tidligere politimester i København, Hanne Bech Hansen, og politioverinspektør Stefan Gerkman fra Finland som medlemmer. Politiet fikk også sin evalueringsgruppe på plass i slutten av august. 16

17 Politiets Fellesforbund satte i slutten av august ned sin egen 22. juli-gruppe. Gruppen skal hente inn innspill fra medlemmene og bringe dem videre til både regjeringens 22. juli-kommisjon og til politiets egen evalueringsgruppe. Datalagringsdirektivet En svært viktig sak for Politiets Fellesforbund i landsmøteperioden, har vært datalagringsdirektivet. Det politiske bildet fra starten av var sammensatt. Flere partier var usikre og noen sa klart nei. Dermed har det krevd mye ressurser å få et flertall for ja. Det har vært sterke motkrefter som har vært på offensiven og fått et visst gjennomslag for standpunktet om at ved å innføre datalagringsdirektivet innfører man generell overvåking av vanlige mennesker som ikke har gjort noe galt. Dette har vært den saken der Politiets Fellesforbund, på alle nivå, har vært mest aktiv i den offentlige debatten i landsmøteperioden. Forbundet har debattert på Facebook og andre sosiale nettfora, i tv, radio og aviser og i offentlige debattmøter. Det har selvfølgelig også vært mye direkte kontakt med politikere på ulike nivå og forbundet var til stede i høringen på Stortinget, og la fram vårt syn. Det aller meste som omfattes av datalagringsdirektivet blir lagret allerede i dag, blant annet av nettleverandører og teleoperatører, men under mildere reguleringer og begrensninger. Jeg er glad for at vi har fått et resultat som gjør at vi får styrket både personvernet og kriminalitetsbekjempelsen i Norge,sa leder av Høyre, Erna Solberg, til NTB. Politiets, og våre argumenter, har vært at dette trenger politiet for å kunne bekjempe kriminaliteten. Det er godt dokumentert fra ulike fagmiljø at lagringstiden for trafikkdata var for kort når det gjelder etterforskning av økonomisk kriminalitet, pedofile nettverk og overgrepssaker. Denne type etterforskning kan ta svært lang tid. Politiets Fellesforbund argumenterte også med at dette feltet trenger en lovregulering. Forbundet viste til eksempler på saker som politiet løste nettopp fordi man hadde tilgang til trafikkdata over tid og til saker man ikke løste nettopp fordi man ikke hadde tilgang. Poenget med at mesteparten av den informasjonen som vil bli lagret ved innføring lagres også i dag, ble gjentatt i mange sammenhenger. Hovedforskjellen er bare at med datalagringsdirektivet vil dataene bli lagret over lenger tid. Politiets Fellesforbunds 22. juli gruppe har følgende medlemmer: Ernst Olav Lunde (leder) Lasse Roen, PST - OPF Annie Sandersen, Telemark Audun Buseth, Asker og Bærum Marina Sørgård, Hålogaland Roy Arild Fossum, Nordre Buskerud Ove Sem (sekretær) Det er veldig, veldig ille. Jeg tror ikke de som stemte for datalagringsdirektivet skjønner konsekvensen av vedtaket. Kommende generasjoner vil fordømme oss for det som er vedtatt i kveld, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB. Politiets Fellesforbund slet med å få gjennomslag for vårt syn. Motstanden var formidabel fra organisasjoner som for eksempel Stopp datalagringsdirektivet, som fikk mye spalteplass og var svært aktiv i debatten. I og med at EU hadde varslet en evaluering av direktivet, var det mange som mente at man burde vente med å innføre det til evalueringen var gjennomført. Mange påpekte også at flere EU-land ikke har innført det, nettopp fordi de er kritiske til overvåkingsperspektivet. Flere politienheter og politifolk støttet Politiets Fellesforbund sitt syn i media, på offisielle høringer, i møter med politikere og i offentlige debattmøter. Arbeiderpartiet gikk inn for datalagringsdirektivet, og deler av Høyre sa til slutt også ja. Etter en lang og krevende debatt, endte stortingsbehandlingen med 89 ja-stemmer og 80 nei-stemmer mandag 4. april. Politiets Fellesforbund var svært 17

18 fornøyd med at dette området nå ble lovregulert, men var skuffet over at lagringstiden bare ble et halvt år. Førstelinjeprosjektet liten fremdrift Førstelinjeprosjektet ble etablert i Det handler om flytting av utlendingsforvaltningen (søknader om oppholds- og arbeidstillatelser og statsborgerskap) og asylsaker fra politiet til Utlendingsdirektoratet. Selve beslutningen om flyttingen av saksområdene til Utlendingsdirektoratet ble vedtatt av regjeringen rett før jul Politiets Fellesforbund var sterkt uenig i avgjørelsen, men forbundet greide altså ikke å snu den. Arbeidet i landsmøteperioden har derfor dreid seg om å sikre at rettigheter og muligheter for den enkelte skulle bli ivaretatt. Forbundet har vært opptatt av å bidra til at det blir en ryddig, forutsigbar og involverende prosess for ansatte og medlemmer som blir berørt av avgjørelsen. I møter om saken har vårt overordnede fokus vært å sikre de ansatte gode omstillingsavtaler som gir trygghet, forutsigbarhet, involvering og medbestemmelse. Prosjektet har imidlertid gått tregt. Medlemmer som berøres av saken har etterlyst informasjon fra fagforeningen, og Politiets Fellesforbund har flere ganger etterlyst informasjon fra Politidirektoratet og Justisdepartementet om status. Svarene har vært uklare, og det har virket som prosjektet har stått i stampe. Rett før sommeren kom det beskjed om at Justisdepartementet ville ha en ny vurdering av de økonomiske beregningene knyttet til prosjektet. Prosjektet ble derfor utsatt minst et halvt år. Utsettelsen skyldes at det har kommet frem nye tall som viser usikkerhet omkring de økonomiske beregningene i prosjektet. Det gjelder tall knyttet til både kostnader og gevinster. Det er blant annet usikkerhet om beregninger av kostnader til årsverk og omstilling. Politiets Fellesforbund ga uttrykk for at det er svært uheldig at det tar så lang tid. Når en beslutning som får så store følger for enkeltpersoner er tatt, bør resten av prosessen gå fort. Det er svært krevende for folk å leve i slik usikkerhet over lang tid. Selv om prosjektet nå blir utsatt, står det fast at det skal gjennomføres først i Oslo og Sør-Trøndelag. Gjennomføringen på disse to stedene vil bli som en pilot, hvor man skal høste erfaringer til den videre gjennomføringen. Gjennomføringen av pilotene vil ikke starte før etter at de nye økonomiske beregningene er ferdig, men planleggingen av prosjektet vil foregå parallelt. Arbeidet med omstillingsavtale er ennå ikke kommet i gang. Justisdepartementer har heller ikke fastsatt endelig plassering av alle regionskontor og støttekontor. Generell bevæpning av norsk politi Landsmøtet 2010 i Alta satte ned et bredt sammensatt utvalg som skulle drøfte og vurdere alle sider omkring bevæpning av norsk politi, herunder om politiet skulle bære våpen permanent. Forbundsstyret vedtok følgende mandat i sitt møte i januar 2011: 1. Utvalget skal utrede alle sider av en generell bevæpning av norsk politi, herunder også dagens ordning, både de politimessige og de samfunnsmessige. 2. Utvalget skal vurdere samarbeid med fagmiljø innenfor og utenfor politiet i sitt arbeid og innhente erfaringer fra våre naboland. 3. Forbundsstyret har ansvaret for å involvere og engasjere tillitsvalgte og medlemmer i spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi. Utvalget skal være en viktig bidragsyter til dette arbeidet. 4. Utvalget orienterer om sitt arbeid eller legger fram relevante tema til diskusjon på alle forbundsstyremøter. 5. Utvalget skal legge fram sitt arbeid til forbundsstyret innen

19 Utvalget som ble nedsatt, bestod av: Sigve Bolstad (leder), Arild Sandstøl, Annie Sandersen, Odd Børre Evensen, Torill Sorte, Terje Marstad, Cathrine Kveseth og Frank Haga (sekretær). I tillegg møtte hovedverneombud Bjørn Egeli på alle møter. Utvalget har hatt en hektisk arbeidsfase. Målet var å legge frem den endelige rapporten med konklusjoner og anbefalinger innen 1. oktober Utvalget har sett på andre land som har permanent bevæpning, og konsentrert seg spesielt om Danmark. Det har hatt en to dagers studietur til København for å hente inn informasjon og statistikk om danskenes erfaringer og ordninger med permanent bevæpning. Utvalget har engasjert professor Liv Finstad til å finne ut hva som er av forskning på området. Hun har skrevet en omfattende rapport med undertittel Hvordan kan nyere forskning informere diskusjonen om norsk politi bør bli permanent bevæpnet. Denne vil bli en integrert del av utvalgets rapport. Utvalget har også hatt møte med forskningsmiljøet på Politihøgskolen. Dr.jur. Tor-Geir Myhrer gav viktige innspill til hvordan man burde nærme seg oppgaven. Utvalget har også gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant medlemmer som er (eller har vært 5 av de 10 siste år) IP-godkjente. I utarbeidelsen av spørsmålene har professor Finstad vært en viktig samarbeidspartner, og hun har også foretatt analysen av resultatene som inngår i rapporten. Utvalget har intervjuet flere IP-godkjente medlemmer med ulikt syn på permanent bevæpning, for å synliggjøre de ulike argumentene. Utvalget har beskrevet dagens bevæpningsregime i Norge. I dag er det rom for lokale tilpasninger, og de ulikhetene som er mellom de ulike politidistrikt er også beskrevet. Utvalget vil komme med forslag til endringer som vil gjøre dagens ordning bedre dersom den skal videreføres. I arbeidet er det hentet inn statistikker som er aktuelle for temaet. Her har Politidirektoratet vært til stor hjelp. Videre har utvalget hatt samtaler med en kollega fra politiet i New Zealand. Landet har de siste årene hatt en prosess for å avklare om politiet skal være permanent bevæpnet eller ikke. Nå har de landet på en beslutning de kaller The Norwegian modell, et tilnærmet likt bevæpningsregime som Norges med fremskutt lagring. Utvalget gikk til forbundsstyret med forslag om at norsk politi ikke skal generelt bevæpnes med 3 mot 2 stemmer. Forbundsstyret har valgt å legge saken fram for landsmøte med flertallets konklusjon. Grundig analyse av organisert kriminalitet I 2011 kom Stortingsmelding nr. 7 Kampen mot organisert kriminalitet en felles innsats. Politiets Fellesforbund leverte innspill til meldingen i sammenheng med utarbeidelsen og i den åpne høringen i Stortinget. Forbundet mener meldingen er et viktig dokument. Den gir et godt grunnlag for en omfattende og bred tilnærming til fenomenet organisert kriminalitet. Den innholder en analyse av situasjonen og gir relevante innspill for at politidistrikt og særorgan skal være samstemt når det gjelder forebygging, etterforsking og iretteføring av organisert kriminalitet. Politiets Fellesforbund påpekte at dersom stortingsmeldingen skal føre til en mer hensiktsmessig og effektiv virksomhet, krever dette at den legger føringer for både nødvendige ressurser i politiet og tiltak for gjennomføring. Det er viktig at dette følges opp av ansvarlige myndigheter. Nye narkotikastraffer Etter at Stoltenberg-utvalget presenterte sine forslag til ny narkotikapolitikk i 2010, har en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe jobbet videre. Gruppens rapport ble overlevert til Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 4. juli. Gruppen har fulgt opp Stoltenberg-utvalgets forslag om å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. I rapporten blir det foreslått at personer som pågripes for mindre narkotikalovbrudd kan få tilbud om motivasjonssamtaler eller et mer langvarig intervensjonsprogram. Politiets Fellesforbund var fornøyd med at narkotikabesittelse og bruk ikke ble foreslått legalisert Åpenlyst kjøp og salg av narkotika tiltrekker seg ungdom i faresonen. 19

20 eller avkriminalisert og at det ble foreslått mer differensierte straffemetoder. Mer bruk av påtaleunnlatelse med klare og strenge betingelser er svært bra, men forbundet understreket at det er viktig at det blir fulgt opp med konsekvenser om betingelsene blir brutt. Blant forslagene var også at det ikke lenger skal komme på rullebladet at man er tatt med et mindre kvantum narkotika. Det gikk Politiets Fellesforbund i mot. Forbundet understreket at når politiet er i dialog med ungdom, er et av de meste effektive argumentene mot narkotikabruk at det kommer på rullebladet og kan skape problemer senere. Nasjonalt tolkeregister for politiet Politiets Fellesforbund sendte i juni brev til Politidirektoratet og uttrykte bekymring over den dårlige tolketjenesten i politiet og domstolene. Forbundet mente det burde opprettes et nasjonalt tolkeregister med felles kvalitetskrav og felles tolkesystem både i domstol og politiet, som man kan ha tillit til. Forbundet påpekte også at tolketjenestene gir så store utgifter i politidistriktene at man ikke kan se bort i fra at saker blir nedprioritert av økonomiske hensyn. Tilsynelatende like saker kan også bli behandlet forskjellig i distriktene fordi budsjettene ikke er like. Tolker evalueres ikke, det varsles heller ikke når noen er for dårlige. Flere politidistrikter sliter med tolkenes habilitet. Derfor er et register nødvendig. Det bør gi en forpliktelse både til bruk, registrering, rapportering og evaluering, mente Politiets Fellesforbund. Forbundet påpekte samtidig at tolkeregningene bør betales sentralt, for å unngå forskjellsbehandling i politidistriktene. Det ble også etterlyst målbevisst arbeid i ikke-vestlige etniske miljøer slik at behovet for objektive tolketjenester blir forstått og akseptert i alle miljøer. VG laget en egen sak om tolketjeneste. Det er også verdt å nevne at dette var en sak der det ble en god diskusjon på våre Facebooksider. Flere tolker engasjerte seg og stilte gode spørsmål om forbundets innspill. Justisdepartementet har i svaret sitt på henvendelsen sagt at det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal se på tolkeproblematikken. - Vi arbeider foreløpig med et mandat, en tidsplan og sammensetning av en arbeidsgruppe. Vi er i startgropa og har følgelig heller ingen forslag til endringer ennå, sa kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen i Justisdepartementet til VG. Øystein Mæland ny politidirektør Politidirektør Ingelin Killengreen ble 4. februar utnevnt til ny departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Etter at Ingelin Killengreen gikk av, fungerte assisterende politidirektør Vidar Refvik i stillingen, fram til Øystein Mæland ble utnevnt i statsråd 27. mai. Øystein Mæland var klinikkleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus. Han har tidligere blant annet vært statssekretær i Justisdepartementet og tilknyttet Gjenopptakelseskommisjonen. Politiets Fellesforbund karakteriserte den gang Øystein Mæland som et spennende valg, blant annet fordi han ikke har den tradisjonelle politi-/ jurist-bakgrunnen. Forbundsleder Arne Johannessen, som kjenner Mæland fra tiden som statssekretær, sa følgende til Jeg har gode erfaringer fra tidligere. Vi hadde god dialog og godt samarbeid den gang. Vi ser fram til å treffe Mæland som politidirektør og har forventninger om at vi kan videreføre den gode dialogen og samarbeidet til beste for etaten. Johannessen blant Norges mektigste Forbundsleder Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund ble nok en gang kåret til en av Norges mektigste i kategorien organisasjonsmakt i Dagbladets maktkåring. Johannessen kom på 10. plass i kåringen. Mektig leder for Politiets Fellesforbund. Er blitt en viktig kriminalpolitisk aktør som ikke bare er opptatt av lønnsforhandlinger. Er også innvalgt som styreleder i Rusfeltets samarbeidsorgan Actis, var juryens begrunnelse. Utvelgelsen ble foretatt av et panel bestående av administrerende direktør for Burson Marsteller, Sigurd Grytten, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Kari Lande Hasle, og hodejeger Sissel Sundby i De 4 search & consulting. - Som leder av Politiets Fellesforbund, er jeg stolt over at en liten organisasjon med litt over medlemmer blir tillagt så mye makt, sa Johannessen i en kommentar til 20