SAKSDOKUMENTER. Rådsmøtet KRISTIANSAND mars 2013

Transkript

1 Rådsmøtet mars 2013 KRISTIANSAND SAKSDOKUMENTER Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

2 Rådsmøtet 2013 INNHOLD PROGRAM 3 FORSLAG TIL DAGSORDEN 4 VEDTEKTER FOR NORGES KRISTNE RÅD 5 TAKT OG TONE FOR SAMARBEID I NORGES KRISTNE RÅD 9 RETNINGSLINJER FOR KONSENSUS VED BESLUTNINGER 10 NAVNEOPPROP OG KONSTITUERING 12 ÅRSMELDING 2011 OG ÅRSREGNSKAP 2011 OG MÅLDOKUMENT FASTSETTING AV KONTINGENT BUDSJETT 2013 VALG 53 56

3 3 Rådsmøtet 2013 PROGRAM Tirsdag 12. mars: 11.00: Registrering 12.00: Lunsj 13.00: Åpningsgudstjeneste 14.00: Forhandlinger 15.30: Pause 16.00: Forhandlinger 18.00: Middag 20.00: Kveldsarrangement Panelsamtale med lokale kirkeledere. Tema: "Lokaløkumenikk - et kostbart fellesskap" Korsang av «Gåsehud». Utdeling av Økumenikkprisen. Onsdag 13. mars: 09.00: Forhandlinger 12.00: Lunsj 13.00: Forhandlinger 16.00: Avslutning

4 4 Rådsmøtet 2013 FORSLAG TIL DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. 2. Navneopprop og konstituering (s 12) 3. Lederens tale Forslag til vedtak: Rådsmøtet har mottatt og drøftet leders tale. Rådsmøtet vil understreke følgende Årsmelding 2011 og 2012 (s 13) 5. Årsregnskap 2011 og 2012 (s 43) 6. Unges Rådsmøte setter dagsorden Unges Rådsmøte avholdes februar. Saker fra møtet ettersendes. 7. Måldokument (s 49) 8. Fastsetting av kontingent (s 51) 9. Budsjett 2013 (s 53) 10. Uttalelser Forslag til eventuelle uttalelser ettersendes. 11.Valg (s 56)

5 5 Vedtekter Vedtatt på konstituerende rådsmøte Sist endret av Rådsmøtet 24. mars Rådets fundament NKR er et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn i Norge som har Bibelen som kilde, og som tilber og bekjenner én Gud Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som skaper, frelser og livgiver. Rådets formål Rådets formål er å: a. fremme gjensidig forståelse, respekt og samhandling lokalt og nasjonalt mellom kristne kirker og trossamfunn, inspirert av Jesu bønn: Må de alle være ett. b. fremme forståelse for kristen tro, moral og kultur i samfunnet og styrke kristent nær vær i det offentlige rommet. c. fremme samarbeid om kirkens misjonsoppdrag lokalt, nasjonalt og globalt. d. fremme respekt for religionsfrihet og menneskerettigheter, både i lovgivning og praksis på alle plan. e. arbeide for å bryte ned barrierer mellom mennesker og skape rettferdighet og fred. f. arbeide for å verne skaperverket mot ødeleggelse for at alle kan erfare livets fylde. g. ivareta medlemmenes felles interesser overfor det offentlige og å være et kon takt ledd og bistå medlemmene i felles spørsmål av juridisk og forvaltningsmessig art i forhold til det offentlige. h. medvirke internasjonalt til å skape og utvikle gode relasjoner mellom kristne trossamfunn. i. delta i økumeniske organisasjoner og i interreligiøse organer og sammenhenger, samt representere rådet i disse. 3 Medlemskap og andre tilknytningsformer a. Kristne kirker og trossamfunn og grupper av disse, som samlet har mer enn 1000 medlemmer, kan bli medlem. b. Kristne kirker og trossamfunn og grupper av disse, som samlet har mer enn 1000 medlemmer, kan få observatørstatus. c. Felleskirkelige organisasjoner kan få observatørstatus. d. Både medlemmer og observatører betaler kontingent i henhold til vedtatte satser. 4 Rådsmøte 4.1 Innkalling til rådsmøte a. Ordinært rådsmøte holdes én gang hvert annet år innen utgangen av mars.

6 6 b. Ekstraordinært rådsmøte holdes når styret innkaller til det eller når minst 1/3 av medlemssamfunnene krever det. c. Innkalling til rådsmøte sendes ut 4 måneder før møtet finner sted og eventuelle forslag til vedtektsendringer skal følge med denne. Sakspapirer sendes ut en måned før rådsmøte avholdes. Saker som medlemssamfunn ønsker behandlet på ordinært rådsmøte sendes styret innen 1. Januar. 4.2 Deltakelse på rådsmøte a. Medlemmer representeres som følger på rådsmøte: Antall medlemmer Antall representanter Medlemstall for de enkelte samfunn baseres på sist kjente tall for beregning av offentlig tilskudd med mindre annet grunnlag er fastsatt av styret. b. Grupper av kristne kirker og trossamfunn med minimum 1000 medlemmer til sammen, jfr 3a, velger av og blant medlemmene én felles representant. Samtlige i gruppen kan møte med én representant med talerett. c. Den norske kirke kan ha inntil 1/3 av det totale antall stemmeberettigede representanter i henhold til denne paragraf. d. Observatører har møte- og talerett i rådsmøtet, men ikke forslagsrett. Disse kan møte med inntil 2 representanter hver. e. I de tilfeller hvor et styremedlem ikke er representant for sitt medlemssamfunn, har vedkommende møte- og talerett på rådsmøtet. f. Medlemssamfunnene oppnevner ett varamedlem for hver av sine representanter til rådsmøtet. 4.3 Rådsmøtet skal a. drøfte utfordringer i kirke og samfunn, og ved behov fatte vedtak. b. behandle regnskaper og årsmeldinger. c. fastsette kontingenter. d. behandle budsjett og planer. e. fatte vedtak om vedtektsendringer. f. fatte vedtak om opptak av nye medlemssamfunn etter forutgående høring i medlemssamfunnene. g. godkjenne medlemssamfunnenes oppnevning av styremedlemmer og varamedlemmer. h. velge styreleder og nestleder. Leder og nestleder kan gjenvelges én gang. i. velge valgkomité på tre medlemmer. j. velge revisor. 4.4 Rådsmøtets beslutningsformer a. Vedtak under 4.3 a fattes på basis av rådets retningslinjer for konsensus ved beslutninger. Øvrige saker, med unntak av vedtektsendringer som krever 2/3 flertall, avgjøres ved alminnelig flertall.

7 7 b. Rådsmøtet er beslutningsdyktig med de oppnevnte medlemmer eller vararepresentanter som er til stede. 5 Styre og arbeidsutvalg 5.1 Styrets sammensetning Alle medlemssamfunn med over 5000 medlemmer har én representant i rådets styre med unntak av Den norske kirke som har 3 representanter. Grupper av kirker og trossamfunn med over 3000 medlemmer samlet, representeres i styret ved én felles representant pr. gruppe. Alle medlemmer og observatører har møte- og talerett. Styremedlemmene oppnevnes av medlemssamfunnene for en periode på 2 år. Hvert styremedlem skal ha et personlig varamedlem. 5.2 Møtefrekvens Styret møtes minst 3 ganger årlig. 5.3 Styrets ansvar og oppgaver Styret a. er øverste myndighet mellom rådsmøtene og leder rådet i samsvar med disse vedtekter og rådsmøtets vedtak. b. godkjenner regnskap og budsjett. c. forbereder rådsmøtet. d. avgir uttalelser i aktuelle saker. e. etablerer utvalg. f. ansetter generalsekretær og fastsetter instruks for stillingen. g. beslutter opptak av observatører. h. godkjenner opprettelse av grupper av kirkesamfunn jfr 3a. 5.4 Styrets beslutningsformer Styret fatter vedtak på basis av rådets retningslinjer for konsensus ved beslutninger, med mindre annet er bestemt. Budsjetter og andre organisatoriske spørsmål av driftsmessig karakter avgjøres ved alminnelig flertall. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder, eller ved dennes fravær, styrets nestleder, dobbeltstemme. 5.5 Arbeidsutvalg Det velges et arbeidsutvalg av og blant styrets medlemmer til å behandle saker mellom styremøtene i henhold til fullmakter gitt av styret. Arbeidsutvalget består av styrets leder og nestleder samt fire av styrets øvrige medlemmer, hvorav medlemssamfunn med over medlemmer har hvert sitt medlem. 5.6 Generalsekretær a. Generalsekretær ansettes på åremål. Ansettelsen kan fornyes én gang. b. Generalsekretær har møte- og talerett i organer etter vedtektene og i andre råd og utvalg som blir oppnevnt. 6 Ledermøte Ledere i de kristne kirker og trossamfunn som er medlem eller observatør, og ledere for felleskirkelige organisasjoner som er observatører inviteres til et ledermøte minst én gang i året. I tillegg møter styrets medlemmer og varamedlemmer. Ledermøtet drøfter utfordringer i kirke og samfunn i henhold til rådets formål. Temaer til drøfting kan foreslås av styret og av medlemssamfunnene. Ledermøtet ledes av styrets leder.

8 8 7 Religionspolitisk utvalg Religionspolitisk utvalg er et faglig utvalg som utreder og arbeider med religionspolitiske saker for styret. Styret kan delegere saker av religionspolitisk art til utvalget. I saker hvor det ikke oppnås konsensus, oversendes saken styret. I saker med motstridende interesser mellom Den norske kirke og de øvrige kirker, kan styret om nødvendig oversende saken til Frikirkelig forum for videre behandling. Oppnevning av medlemmer til og fastsetting av retningslinjer for religionspolitisk utvalg foretas av styret. 8 Frikirkelig forum Frikirkelig forum består av de medlemssamfunn og observatører som er omfattet av lov om trossamfunn og har som formål å ivareta særinteresser for disse. Nærmere retningslinjer for Frikirkelig forum kan fastsettes av styret. Generalsekretær innkaller til møter i Frikirkelig forum. 9 Valgkomité Valgkomiteen består av tre medlemmer fra ulike medlemssamfunn, den konstituerer seg selv og sitter til over neste rådsmøte. Valgkomiteen innstiller på valg av leder og nestleder blant de oppnevnte styremedlemmer samt innstiller på valg av revisor. Det utarbeides egne retningslinjer for valgkomiteen. Generalsekretær innkaller til konstituerende møte. 10 Vedtektsendringer Forslag til endring av vedtektene kan fremmes av medlemssamfunnene senest 6 måneder før rådsmøtet. Forslag til endring av vedtektene kan også fremmes av styret. Endring av vedtektene krever 2/3 flertall. 11 Oppsigelse av medlemskapet og andre tilknytningsformer a. Ved oppsigelse av medlemskapet i NKR trer medlemssamfunnets representant(er) umiddelbart ut av styrende organer. Dette gjelder også observatører. b. Oppsigelse som foretas innen 30. juni medfører betaling av kontingent ut kalender året. Oppsigelse som foretas etter 30. juni medfører betaling av kontingent ut påfølgende kalenderår. 12 Oppløsning NKR kan oppløses etter at beslutning om dette er fattet på to etterfølgende ordinære rådsmøter. Begge beslutninger krever 2/3 flertall. Rådets eiendeler skal tilfalle virksomhet med tilsvarende formål.

9 9 Takt og tone for samarbeidet i Norges Kristne Råd (NKR) 1. Vårt økumeniske samarbeid bygger på den basis som er formulert i NKRs fundament, vedtektenes 1: NKR er et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn i Norge som har Bibelen som kilde, og som tilber og bekjenner én Gud Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som skaper, frelser og livgiver. 2. Økumenisk arbeid innebærer også et aktivt ønske om å forstå hverandre og å arbeide seg fram mot en bredest mulig enighet i teologiske og kirkelige spørsmål. Til dette arbeidet kommer vi som likeverdige parter. 3. Økumenisk samarbeid bygger på gjensidig respekt for hverandre som kristne kirker og trossamfunn. Dette innebærer respekt for teologiske læreforskjeller. Økumenisk samarbeid og samhandling innebærer imidlertid ikke en anerkjennelse av alt i den andres teologi som den rette lære. 4. I vanskelige teologiske og kirkelige spørsmål søker vi gjennom en åpen samtale å forstå hverandres standpunkter og tolkningen av Guds Ord. Markering av teologisk uenighet er en del av vårt kirkeøkumeniske samarbeid. 5. I kirkeøkumenisk samarbeid respekterer vi de ledere et kirkesamfunn har valgt. 6. Et økumenisk samarbeid med personer eller kirker og trossamfunn med en annen teologi enn oss selv, innebærer ikke at vi svekker vår egen teologi og overbevisning eller anerkjenner den andres som fullt ut "rett og sann". 7. Vårt økumeniske fellesskap bygger på at vi har et gjensidig ansvar for hverandre. Det betyr at vi er villige til å stå til rette for hverandre, og at vi til en hver tid søker å være åpne og etterrettelige i vårt samarbeid (mutual accountability). 8. Det økumeniske arbeid har som mål å forene og skape gode relasjoner mellom våre kirker og trossamfunn. Vårt arbeid skal derfor ikke brukes til å bekrefte kirkesplittelser. Vi ønsker å være åpne for dialog med nyetablerte kristne kirker og trossamfunn, slik at økumenisk arbeid kan favne så bredt som mulig og søke å forene disse bredest mulig. 9. I vårt land lever ulike kirkeforståelser side om side. Vi bekrefter alle kirker og trossamfunns rett til å evangelisere uavhengig av kirkesyn. Formålet med evangelisering er å forkynne evangeliet om frelse i Jesus Kristus. Vi tar avstand fra polemisk evangelisering, forkynnelse og informasjon. 10. Når en person ønsker å melde seg inn i et trossamfunn, anbefales det mottakende trossamfunn å forsikre seg om at vedkommende ikke er medlem av annet samfunn eller sørge for at dette medlemskapet opphører. Vi oppfordrer til gode rutiner i alle kirker ved kirkelige handlinger som involverer personer med ulik kirketilknytning. I slike tilfeller anbefaler vi et samarbeid mellom de involverte kirkesamfunn. Med disse punkter har vi som er medlemmer i NKR utdypet hva vi forstår med å anerkjenne hverandre som kristne kirker og trossamfunn. Vi har også utdypet hvilken forpliktelse vi tar på oss når vi går inn i et økumenisk samarbeid.

10 10 Retningslinjer for konsensus ved beslutninger (Jfr. vedtektenes 4.4.a og 5.4 og den generelle kultur som ligger til grunn for organisasjonen.) 1. Konsensusbegrepet NKR er et redskap for kirker og trossamfunn i Norge som arbeider for kristen enhet, inspirert av Jesu bønn: Må de alle være ett. Det innebærer at medlemssamfunnene og de som representerer disse behandler hverandre med respekt og kjærlighet. Konsensus er en prosess der vi søker etter en felles oppfatning i et møte uten at vi benytter formell avstemning. Det er videre en prosess der vi involverer oss i en genuin dialog som er respektfull, og som gjensidig støtter og styrker hverandre. Vi har nådd konsensus når ett av følgende skjer: Alle de som har rett til å være med å fatte beslutninger er enige om et resultat (enstemmig), eller de fleste er enige. De som ikke er enige aksepterer at de har blitt hørt og at de kan leve med resultatet. På denne måten er det enighet om at møtet har nådd konsensus. Konsensusprosedyrer gir rom for å konsultere, utforske, stille spørsmål og reflektere sammen. Å fatte beslutninger etter konsensusmodellen oppmuntrer også til å lytte til hverandre og utvikle gjensidig forståelse mellom ulike kirkelige tradisjoner. Det vil som oftest ta mer tid og det krever mye disiplin både fra ordstyrere og deltakere. Det må være regler som styrer prosessene. Hensikten er primært å komme frem til felles forståelse heller enn til flertallets vilje. Enighet om et resultat er ikke begrenset bare til å bekrefte ordlyden i et forslag. Det kan være hva man har blitt enige om. Men det kan også være at man har nådd konsensus om et annet resultat, inkludert den muligheten at man er enige om å avslå et forslag, eller om å henvise en sak til ytterligere bearbeiding, eller til å bekrefte at kirker kan innta ulike posisjoner i forhold til den aktuelle saken. Ved bruk av konsensusprosedyre regner man med at alle lytter for også å søke etter andres innsikt. Å søke etter konsensus innebærer en holdning av respektfull forventning siden alle delegater arbeider mot et felles mål. 2. Noen praktiske regler Alle deltakere i et møte får utlevert fargede kort (blått og oransje farger valgt av hensyn til at også fargeblinde skiller mellom disse to fargene). Kortene benyttes for å gi uttrykk for tilslutning til ideer som blir fremført (oransje) eller for å markere uenighet (blått). Ordstyrerne kan anmode om bruken av disse kortene ved hvert innlegg. Ordstyrerne kan be plenum om å diskutere et spesielt tema i små grupper, bl.a. for å bringe dialogen ut av en situasjon tilsynelatende uten løsning. Ordstyrerne kan underveis i dialogen sjekke ut konkrete områder der det allerede er en enighet. Ordstyrerne må klargjøre handlingsalternativer når konsensus synes vanskelig å oppnå. Noen spørsmål i en slik situasjon: Må vi fatte en beslutning i dag? Kan dette forslaget behandles i den forståelse at noen av medlemmene ikke kan støtte dette? Har vi stilt de rette spørsmålene?

11 11 Det kan oppstå en situasjon hvor det er nødvendig å fatte beslutning. Dette til tross for at møtet er langt fra konsensus om en sak. I slike tilfeller kan man gå til avstemning dersom 85 % av deltakerne gir sin tilslutning til dette. Dette må også sees i sammenheng med pkt 3, Sikkerhetsventiler. 3. Sikkerhetsventiler Når et møte søker etter en felles forståelse av veien videre i en sak, er det også nødvendig å sikre at ingen skal bli presset inn i en uakseptabel posisjon. Alle meninger er verdifulle og når en minoritet, etter å ha lyttet til og ha gjennomtenkt en sak, ikke kan akseptere det som har blitt møtets oppfatning, understrekes følgende forhold: A. Hva er det konsensus om? Det kan være konsensus om at det er mulig for medlemssamfunnene å ha ulike standpunkter til en bestemt sak. Dette kommer frem og bekreftes i ordlyden i vedtaket eller resolusjonen. B. Konsensus ikke alltid enstemmig Definisjonen av konsensus er ikke begrenset til enstemmighet. Det kan også være konsensus når de fleste er enige, og de som ikke er enige er tilfreds fordi deres syns punkter har blitt hørt, diskusjonen har vært både grundig og korrekt og at deres kirke/trossamfunn ikke er omfattet av den enighet som er protokollført i angjeldende sak. C. Anførsel av minoritetenes oppfatninger Selv om alt er gjort for å nå konsensus, så kan man i enkelte saker allikevel ikke komme til enighet. Dersom det allikevel er nødvendig å avslutte en sak umiddelbart, vil en mulighet kunne være at møtet aksepterer de vurderinger som de fleste representantene har gjort, samtidig som noen få står for noe annet. De som ikke er enige med flertallet, men likevel kan akseptere resultatet, benytter sin rett til å anføre sin mening i en egen protokolltilførsel. D. Forståelse av egenart (Ekklesiologisk selvforståelse) Når en representant mener at en sak som blir tatt opp strider mot vedkommende kirke/trossamfunns forståelse av sin egenart, kan representanten be om at saken ikke blir tatt opp til behandling. Dette må da vurderes av vedkommende representant sammen med andre representanter fra samme eller beslektet kirkefamilie. Hvis det er enighet om at dette går mot det aktuelle medlemssamfunns selvforståelse, vil sa ken bli trukket fra sakskartet for saker det skal besluttes om. Saken vil imidlertid kunne bli drøftet uten realitetsbehandling og både forberedelsesmateriell og referat fra samtalene vil bli sendt til medlemssamfunnene for studier og kommentarer. E. Et medlemssamfunn kan handle etter selve møtet Hvis et medlemssamfunn etter at møtet er avsluttet kommer frem til at det ikke kan støtte møtets beslutning, kan kirken gi offisiell melding om dette til NKR og det vil bli føyd inn i protokollen eller det vil bli informert om på annen måte. Dette endrer imidlertid ikke selve vedtaket.

12 12 Sak 2 Konstituering Navneopprop Leder foretar navneopprop. Valg av ordstyrere Forslag til vedtak: Valg av referenter Forslag til vedtak: Svein Arne Lindø, Den norske kirke Berit Westad, Metodistkirken Tor Kristian Birkeland, staben Irene Wenaas Holte, staben Valg av protokollunderskrivere Forslag til vedtak: Anne Marie Helland, Kirkens Nødhjelp Per Øvergaard, Det Norske Baptistsamfunn Valg av redaksjonskomité Forslag til vedtak: Hege M. Andersen, staben Anne Lise Søvde, NORME Svein J. Veland, Metodistkirken Andreas H. Aarflot, Den norske kirke Forslag til forretningsorden 1. Rådsmøtet i Norge Kristne Råd er beslutningsdyktig med de oppnevnte medlemmer eller vararepresentanter som er til stede. (Vedtektene 4.4.b) 2. Rådsmøtet velger to ordstyrere. Disse leder forhandlingene inklusive valg. 3. Til å føre rådsmøtets protokoll velges to referenter. 4. Til å godkjenne protokollen velges to protokollunderskrivere. 5. Rådsmøtet vedtar bestemmelser om taletid til delegatene og delegasjonsledere. Ordstyrerne har rett til å foreslå forkorting av taletid og setting av strek ved inntegnede talere. 6. Alle forslag må leveres skriftlig til ordstyrerne. Det gjelder også forslag til tilføyelser/endringer av årsmeldinger, virksomhetsplaner, budsjetter, protokolltilføyelser mm. 7. Vedtektenes 4.4. om Rådsmøtets beslutningsformer fast slår at vedtak under 4.3 a fattes på basis av rådets retningslinjer for konsensus ved beslutninger. Øvrige saker, med unntak av vedtektsendringer som krever 2/3 flertall, avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet anses forslaget som falt. 8. Forretningsorden vedtas av rådsmøtet etter forslag fremmet av styret. Forslag til vedtak: Rådsmøtet vedtar styrets forslag til forretningsorden.

13 13 4 Sak Rådsmøtet for NKR avholdes annethvert år. Det utarbeides årsmelding for hvert år. Det legges derfor fram to årsmeldinger for Rådsmøtet Styrets årsmelding rapporterer både til NKRs medlemssamfunn, samarbeidspartnere og Kulturdepartementet. Årsmeldingen skal primært rapportere på måloppnåelse i henhold til vedtatte målsettinger for perioden. Rapportering i forhold til Måldokument følger årsmeldingene for utdyping i forhold til NKRs virksomhetsområder. Forslag til vedtak: Årsmelding Rådsmøtet har tatt imot og drøftet styrets årsmeldinger for 2011 og 2012.

14 14 Årsmelding 2011 I Norges Kristne Råds (NKR) nye logo er undertittelen «Kirkene sammen» tydeliggjort. Det er en konstatering av at medlemssamfunnene her lever sammen i all sin forskjellighet og i en felles tro på den treenige Gud. Samtidig er «kirkene sammen» også en visjon som søkes virkeliggjort gjennom NKRs arbeid. Frem mot Rådsmøtet 2011 drøftet styret målsettinger som medlemssamfunnene foreslo for rådets arbeid. Dette resulterte i et måldokument med 14 målsettinger, som er uttrykk for hvordan vi ønsker å handle sammen som kirker med NKR som redskap. Gjennom felles handlinger ønsker vi å utgjøre en forskjell og å få til endring. Hendelsene 22. juli rystet hele Norge, og de fleste tros- og livssynssamfunn ble berørt og er involvert i oppfølgingen. Av NKRs medlemskirker var det uten tvil Den norske kirke som naturlig nok bar de største byrdene. Men også andre av NKRs medlemssamfunn har både vært rammet og deltatt på ulike måter i oppfølgingsarbeidet. Styret uttrykte i sitt møte i september takk og anerkjennelse til Den norske kirke og dens ledelse for måten de opptrådte i det offentlige rom. NKRs rolle var i første omgang informasjonsdeling. Vi mottok hilsener fra kirker og søsterråd fra ulike deler av verden. I ettertid av hendelsene er det begynt en drøfting av hva som bør være NKRs rolle som «kirkene sammen» ved store katastrofer. Drøfting av dette vil bli fulgt opp både i rådet og som del av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Blant målområdene og de mange aktivitetene vil styret trekke frem følgende: Unges Rådsmøte (URM) februar 2011 ble det som en prøveordning arrangert Unges Rådsmøte. URM hadde fem utsendinger til Rådsmøtet for NKR. På grunnlag av tydelig oppfordring fra URM og klar tilslutning fra Rådsmøtet vedtok styret at URM blir et årlig arrangement. Levere premisser for samtalen om religionens rolle i samfunnet NKR har møtt utvalget som utreder norsk religionspolitikk (Stålsett-utvalget). Det er også oversendt et fyldig skriftlig innspill med hovedvekt på de overordnede prinsipielle problemstillingene innenfor utvalgets arbeid. Utvalget har ved flere anledninger tatt kontakt med NKR for å få informasjon og drøfte ulike spørsmål knyttet til utvalgets mandat. Også gjennom deltakelse i STL er NKR med på å legge premisser for debatten om religion og samfunn. NKR har vært og er fortsatt opptatt av religionsfrihetens grenser både i forhold til andre rettigheter og til lovene generelt. Legge til rette for teologisk dialog som fører til økt innsikt og gjensidig forståelse Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) har også gjennom 2011 arbeidet med gudstjenestefeiring gjennom prosjektet «Når vi kommer sammen». Møtene har vært en kombinasjon av gudstjenestefeiring etter de enkelte tradisjoner, samtale og tekstarbeid. Det foregår en stadig teologisk dialog gjennom mange av NKRs tiltak og aktiviteter. Flere migrantmenigheter finner sin plass i kirkelandskapet Flerkulturelt kirkelig nettverk samarbeider med flere migrantmenigheter i Oslo-området. Som en direkte følge av dette engasjerte flere av menighetene seg i sultkatastrofen på Afrikas Horn, og gjennomførte en innsamling som resulterte i kr til Kirkens Nødhjelp. Flere av menighetene har også engasjert seg i arbeidet for rettigheter til mennesker uten oppholdstillatelse gjennom aksjonen «Ingen mennesker er ulovlig» Styrke kirkelig kompetanse og engasjement i migrasjontematikk NKR og Flerkulturelt kirkelig nettverk engasjerer seg i regler og forvaltning av norsk utlendingslovgivning. Sammen med STL tok vi tak i regelverket for oppholdstillatelse for religiøse ledere. Åpenbare urimeligheter ble påpekt gjennom direkte henvendelser til utlendingsmyndighetene og gjennom media. Dette førte til at utsending av presten i Den etiopisk-ortodokse kirken i Norge ble utsatt i påvente av et bearbeidet regelverk. Hans søknad blir nå behandlet på nytt. Redusere stigma ved bruk av One Body I 2011 ble det gjennomført en evaluering av One Body-prosjektet. Evalueringen viser at One Body -materialets teologisk refleksjon rundt tema som Gudsbilder, seksualitet og en inkluderende kirke reduserer stigmatisering og diskriminering av mennesker som lever med hiv. Materialet har åpnet lederes øyne for evangeliets betydning i forhold til hiv og aids og forkynnelsen har mange steder endret seg fra fordømmelse til formidling av håp, mot og kjærlighet. Mer enn 3000 lokale kirkeledere

15 15 har til nå blitt opplært i materialet. Kirker og kirkelige aktører samhandler om fred I november 2011 besøkte en økumenisk delegasjon av kirkeledere Sør-Sudan for å uttrykke solidaritet etter opprettelse av den nye staten og samtale om hvordan samarbeidet mellom NKR og Sudan Council of Churches (SCC)kan videreføres og fornyes. Møte med ledere i kvinnearbeidet ga impulser til hvordan vi kan samarbeide for å styrke kvinners rolle og ansvar i kirkenes fredsarbeid. Gjennom Kirkelig Fredsplattform bidrar NKR også med fredskompetanse inn i både fredsarbeid og bistandsarbeid som gjøres av plattformens eierorganisasjoner. Ett prosjekt hvor Fredsplattformen bidrar er Caritas sitt Filippinene-prosjekt, hvor også Kirkens Nødhjelp har en rådgivende rolle. Styrke felles kirkelig samarbeid om miljø- og klimaspørsmål Global Info følger opp NKRs deltakelse i det felles kirkelige prosjektet Skaperverk og bærekraft. Gjennom 2011 har arbeid for klimarettferdighet vært gjennomgangstema. Det var overskriften for konferansen Tro til forandring i november, som samlet cirka 70 deltakere fra forskjellige kirkesamfunn. Det var også slagord for en global, tverr-religiøs mobilisering fram mot klimatoppmøtet i Durban i november/desember, der NKR deltok med en økumenisk delegasjon, samt inviterte en representant for Islamsk Råd Norge. Inntrykk og refleksjoner fra klimadelegasjonen er delt på medlemssamfunns nettsider, i kirkeblader og på gronnkirke.no. Yte tjenester for medlemmene NKR yter kontinuerlig tjenester for sine medlemssamfunn i form av rådgivning og veiledning i forhold til trossamfunnsloven og andre aktuelle lover, avtale med Kopinor, innberetning av gaver for skattefradrag for trossamfunn som ikke er landsomfattende via Solidus og annen forefallende hjelp til medlemmene. NKRs nettsider, som delvis har ligget ned en tid pga. fornyelse, inneholder ressurser til hjelp for medlemssamfunnene. Økumenisk arbeid og relasjoner er gjort bedre kjent blant medlemskirkene Ved årsskiftet kunne vi endelig legge ut den nye hjemmesiden. Fra 1. august har NKR en egen informasjonsmedarbeider i 50 % stilling. Det innebærer en betydelig styrking av vårt informasjonsarbeid, både til medlemmene, men også i form av publikasjoner og i noen grad i det offentlige rom. ORGANISASJON Medlemmer Rådet har pr følgende medlemmer og observatører: Den Anglikanske kirke i Norge Den Evangelisk Lutherske Frikirke Den Katolske Kirke Den norske kirke Den ortodokse kirke i Norge - Hellige Nikolai menighet Den tyske menighet i Norge Det Greske Ortodokse Samfunn Det Norske Baptistsamfunn Det Norske Misjonsforbund Den serbisk ortodokse kirke i Norge - Hl. Vasilije Ostroski menighet Frelsesarmeen Guds Menighet, Vegårshei Metodistkirken i Norge Oppdal Kristne Senter Oslo kristne senter Pinsebevegelsen i Norge Svenska Margaretaförsamlingen Vennenes Samfunn Kvekerne Den etiopisk ortodokse kirke i Norge - opptatt som medlem ved Rådsmøtet 2011 Observatører Den finske menighet Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Syvendedags Adventistsamfunnet

16 16 Observatører økumeniske organisasjoner Kirkens Nødhjelp Det Norske Bibelselskap Blå Kors Norge NORME - Norsk Råd for Misjon og Evangelisering Digni fra 1. juni 2011 Rådsmøtet 2011 ble avholdt i Erkebispegården i Trondheim 22. og 23. mars Styret Styret består pr av følgende personer: Else-Britt Nilsen, Oslo katolske bispedømme, leder Terje Aadne, Det Norske Baptistsamfunn, nestleder Arnfinn Løyning, Den Evangelisk Lutherske Frikirke Øyvind Gaarder Andersen, Pinsebevegelsen Berit Hagen Agøy, Den norske kirke Olav Lerseth, Hellige Nikolai Ortodokse menighet, på vegne av gruppen av ortodokse menigheter Øyvind Helliesen, Metodistkirken Helga Haugland Byfuglien, Den norske kirke Anne Karin Kristensen, Den norske kirke Hans Rogstad, Oppdal Kristne Senter på vegne av gruppen av frittstående menigheter Jarle Råmunddal, Det Norske Misjonsforbund Clive Adams, Frelsesarmeen Erland Søderstrøm, Svenska Margaretaførsamlingen, på vegne av gruppen av utenlandsmenigheter. De seks først nevnte styremedlemmer utgjør styrets arbeidsutvalg. Styret har hatt fire møter og behandlet 49 saker. Sekretariatet holder fortsatt til i Kirkens hus i Rådhusgt. 1-3 i Oslo og er samlokalisert med Frikirkelig Studieforbund og Norsk Kristelig Studieråd som fra 1. januar 2012 er fusjonert til Kristelig Studieforbund (K-Stud), Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Stiftelsen Karibu. Utvalg Norges Kristne Råd har følgende faste råd og utvalg: Religionspolitisk utvalg (RPU) (vedtektsfestet) Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) og Norsk Økumenisk Kontaktforum for Kvinner (NØKK). NØKK har gjennom 2011 arbeidet med restrukturering og revisjon av sine vedtekter. Samarbeidsrelasjoner NKR samarbeider medi Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Ressurssenteret feiret sitt 15- årsjubileum i Trefoldighetskirken 6. november 2011 med HM Kong Harald til stede. NKR arbeider sammen med Ressurssenteret om å øke antallet kirker som har avtale med senteret. NKR er medlem av Frivillighet Norge NKR er observatør i Kirkens Nødhjelps representantskap. NKR er medlem i Frikirkelig Studieforbund. Styret fungerer som studieråd. Ved årsskiftet gikk medlemskapet over til det fusjonerte Kristelig Studieforbund (K-Stud) NKR fortsetter sitt medlemskap i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Gjennom STL har NKR deltatt i drøftinger av mange av de samme sakene som NKR også har arbeidet med på egen hånd. Generalsekretær og spesialrådgiver representerer NKR i STL. NKRs observatører i samtalegruppa mellom Mellomkirkelig råd for Dnk og Islamsk Råd Norge er Nora Stene Preston og generalsekretær Sekretariatet følger opp kontakten og samarbeidet med økumeniske råd og kirker i Norden og Baltikum samt økumeniske råd i Europa og globalt.

17 17 NKRs Stab Ørnulf Steen, generalsekretær Dag Nygård, spesialrådgiver Karin R. Thompson, kontorleder i 80 % stilling. Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk. Iselin Jørgensen, vikar som prosjektleder for Fredsplattformen frem til 1. august 2011 Tor Kristian Birkeland, Prosjektleder for Fredsplattformen fra 27. september 2011 Kristine Hofseth Hovland, prosjektleder Global Info. Jan Bjarne Sødal, prosjektleder for arbeidet med hiv og aids. Hege Merete Andersen, informasjonsmedarbeider (50 %) fra 1. august 2011 Bjørg Haugstulen, regnskapsfører i ca. 33 % stilling NKR er representert ved ulike anledninger i medlemssamfunnene gjennom sine ansatte og ved styreleder ØKONOMI Regnskapet for 2011 viser et underskudd på kr.5 921,13 etter avsetninger. Finansinntektene utgjør kr ,82. Det gir et samlet årsresultat på kr ,69. Regnskapet for 2011 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets mening gir regnskapet et rettvisende bilde av den økonomiske situasjonen i Norges Kristne Råd. Styret har vedtatt at årets resultat legges til rådets egenkapital. Å sikre finansiering av ulike prosjekter krever mye arbeid, og mange av NKRs aktiviteter er sårbare pga. avhengigheten av ekstern finansiering av mange av tiltakene. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Virksomheten oppfyller likestillingslovens krav til ikke-diskriminering. TAKK Styret retter en takk til samtlige medlemssamfunn for samarbeid og fellesskap i Norges Kristne Råd. Styret takker også de ansatte for medarbeiderskap, kreativitet og stor innsats for å nå NKRs felles mål. Else-Britt Nilsen Leder Terje Aadne nestleder Hans Rogstad Arnfinn Løyning Øyvind Gaarder Andersen Berit Hagen Agøy Helga H. Byfuglien Anne Karin Kristensen Øyvind Helliesen Jarle Råmunddal Clive Adams Erland Søderstrøm Olav Lerseth Ørnulf Steen generalsekretær

18 18 Årsmelding 2012 Styret opplever at 2012 har vært et jevnt godt år for Norges Kristne Råd. De ulike aktivitetene rådet er engasjert i, fungerer godt og arbeidet som utføres av staben i samarbeid med mange samarbeidspartnere, gjør at Norges Kristne Råd mer og mer befester seg som en sentral og viktig aktør i det norske kirkelandskapet. Blant målområdene og de mange aktivitetene vil styret trekke fram følgende: Unges Rådsmøte (URM) URM 2012 ble arrangert april på Solbukta leirsted med 25 deltakere. Tema for samlingen var «Jesus som leder». URM som møteplass mellom ungdommer fra ulike kirkesamfunn har ført til spennende frokostseminar om ungdom og rus, og videre diskusjoner om URM som eget organ i NKR. De sistnevnte diskusjonene tas videre til URM Levere premisser for samtalen om religionens rolle i samfunnet Det religionspolitiske arbeidet i NKR har vært preget av forberedelser til offentliggjørelsen av utredningen om den fremtidige religionspolitikken. Det har under utredningsarbeidet vært kontakt mellom NKR og Stålsettutvalget, enkeltmedlemmer og sekretariatet både for å formidle relevant informasjon og synspunkter på enkeltpunkter i utvalgets mandat. Kontakten har skjedd både gjennom personlige møter, e-postutveksling og utarbeidelse av notater. 21. mai ble endringer i Grunnloven og Kirkeloven vedtatt slik at Den norske kirkes status er endret. Grunnlovens bestemmelser om lutherdommen som statens offentlige religion er byttet ut med en verdiparagraf som betoner den kristne og humanistiske arv. Den nye verdiparagrafen er ikke knyttet til noe bestemt denominasjon. Det innebærer at de kristne kirkene i fellesskap fremstår som institusjonaliserte bærere av det ideologiske innholdet i statens verdigrunnlag. Grunnlovsendringene var også tema på kirkeledermøtet 23. mai der statsråd Rigmor Aasrud innledet til panelsamtale mellom politikere fra andre partier og kirkeledere. Spesialrådgiver og generalsekretær har vært i møte med Helga Pedersen i Arbeiderpartiet for å gi innspill på utfordringer i tros- og livssynspolitikken framover. Videre har vi sammen med en rekke kirkelige organisasjoner deltatt på møte med partiledelsen i forbindelse med nytt partiprogram. Andre saker: Religionsfrihet: NKRs engasjement for fremme av respekt for religionsfriheten har vært ført på ulike arenaer. Norges forpliktelser på internasjonale konvensjoner og erklæringer har dannet det prinsipielle utgangspunktet for arbeidet med nasjonale religionsfrihetstemaer, immigrantmenighetenes rett til å ansette prester i tråd med egne krav og konvertitters rettigheter. Internasjonalt har arbeidet med religionsfrihetsspørsmål hovedsakelig blitt fulgt opp gjennom The Oslo Coalition on Freedom of Religion or Belief. Oslokoalisjonen er et samarbeid mellom Senter for menneskerettigheter ved UiO, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Samarbeidsrådet for Tros- og livssynssamfunn(stl). Oslokoalisjonen fungerer som et internasjonalt nettverk av akademiske eksperter og religiøse ledere fra ulike denominasjoner, religioner og livssyn. Legge til rette for teologisk dialog som fører til økt innsikt og gjensidig forståelse Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) avsluttet i 2012 arbeidet med gudstjenestefeiring gjennom prosjektet «Når vi kommer sammen». Dette resulterte i en ny utgave i NKRs skriftserie og et åpent seminar på Det Teologiske Menighetsfakultet med gudstjenestefeiring, foredrag av generalsekretær og panelsamtale. Det foregår en stadig teologisk dialog gjennom mange av NKRs tiltak og aktiviteter. Det ble blant annet i AU gjennomført en samtale om hva ulike responser på homofili gjør med oss og våre relasjoner til hverandre som kirker. Denne vil bli fulgt opp med et eget styreseminar i Flere migrantmenigheter finner sin plass i kirkelandskapet Migrasjon har ført til endringer i det sosiale landskapet verden over. Dette gjelder også i Norge. Per var det omlag personer med bakgrunn fra 219 ulike land og selvstyrte regioner bosatt i Norge, som enten har innvandret selv ( ) eller er født i Norge med to inn-

19 19 vandrerforeldre ( ). Det er stort mangfold av mennesker og kulturer som er i ferd med å endre landet. Mangfoldet blir uttrykt gjennom språk, etnisk eller nasjonal opprinnelse, men også religiøs tilhørighet. Det er i dag et økende antall menigheter som etableres av folk med innvandrerbakgrunn. Fenomenet er felles i mange europeiske land. I Norge har vi i rammen av Flerkulturelt kirkelig nettverk gjort en kartlegging, først i Stor-Oslo i 2010 og deretter i hele landet i Prosjektet samlet data om menighetene/fellesskapene til en database, og resultatet finnes på nettsiden Ved utgangen av 2012 er det 250 menigheter/fellesskap utenom Den katolske kirke som er dannet av kristne innvandrere i Norge. Dette representerer menigheter/grupper/fellesskap av ulik konfesjonell og kulturell bakgrunn. Det brukes 40 ulike språk i gudstjenester/møter. 105 av de menighetene finnes i Stor-Oslo, mens 145 er spredt rundt i hele landet. Det å styrke kontakten med disse menighetene/fellesskapene, som etter hvert utgjør en markant del av kirke-norge, er en viktig oppgave for NKR. Styrke kirkelig kompetanse og engasjement i migrasjontematikk NKR og Flerkulturelt kirkelig nettverk engasjerer seg i regler og forvaltning av norsk utlendingslovgivning. Både asylbarna og romfolket har stått på dagsorden i Redusere stigma ved bruk av One Body I 2011 ble det gjennomført en evaluering av One Body-prosjektet. Evalueringen viser at One Body -materialets teologiske refleksjon rundt tema som gudsbilder, seksualitet og en inkluderende kirke i betydelig grad har redusert stigmatisering og diskriminering av mennesker som lever med hiv. Materialet har åpnet lederes øyne for evangeliets betydning i forhold til hiv og aids og forkynnelsen har mange steder endret seg fra fordømmelse til formidling av håp, mot og kjærlighet. Mer enn 5000 lokale kirkeledere har til nå blitt opplært i materialet. I løpet av 2011 og begynnelsen av 2012 begynte arbeidet med å utvikle det nye materialet i One Body ut fra erkjennelsen av at det er temaer som ikke er nok fokusert i den første del av materialet. De nye temaene er: Kjønn, overgrep og ungdom alt sett i lys av begrepet Menneskelig verdighet. (Gender, abuses and youth in the frame of Human Dignity.) Arbeidet med å utvikle det nye materialet kom godt i gang i løpet av 2012 og det har på slutten av året vært avholdt dialogmøter i 12 land hvor de nye temaene har vært drøftet. Dialogmøtene har både satt de nye temaene inn i en bibelsk sammenheng samtidig som de gjennom historier og eksempler har belyst hva som skjer i lokalsamfunnet i forhold til temaene. I løpet av 2013 vil materialet både bli drøftet og gitt en form som så skal trykkes og presenteres. I løpet av 2012 har også behovet for å belyse temaene i forhold til teologiske refleksjoner og menneskerettigheter blitt klarere. Vi ser i dag en økende konservativisme fra flere religiøse aktører som ønsker å frata kvinner, gutter og jenter grunnleggende rettigheter. Dette gjelder ikke bare i forhold til seksualitet, men i forhold til menneskehandel, arverett, rett til skilsmisse, like rettigheter i ekteskapet, tvangsgifte osv. Det er behov for en større forståelse i mange religiøse kretser både for respekt for grunnleggende menneskerettigheter så vel som respekt for at en stat har ansvar for å verne alle borgere, uavhengig av tro, kjønn, etnisitet og seksualitet. Mange religiøse aktører forsøker å innføre sine egne synspunkter på kjønn og likestilling som allmenne verdier i samfunnet. Den pågående forfølgelsen av homofile i Uganda, gjennom grunnlovsendringer som oppfordrer til angiveri og lange fengselsstraffer for å være homofil, er et grelt eksempel på denne tenkningen. For kirkene er det viktig å kunne se hvorledes menneskerettighetene sammenfaller med skapertro og ethvert menneskes ukrenkelige verdi. I sekretariatet har vi derfor startet en prosess i forhold til NORAD, UD og samarbeidspartnere i sør for å bidra til holdningsendring. Interreligiøs solidaritets markering på Verdens Aidsdag Årlig smittes over 200 mennesker med hiv i Norge (jfr. Folkehelseinstituttet). Globalt er epidemien på retrett, men fortsatt rammes millioner av barn og voksne. NKR er med i et flerkulturelt, religiøst nettverk som arbeider for å engasjere migrantgrupper til innsats mot hiv, koordinert av Aksept-senteret. Sammen med to migrantmenigheter, Kirkens Bymisjon - herunder også Primærmedisinsk Verksted og Akseptsenteret - deltok NKR i planleggingen og gjennomføringen av en solidaritetsmarkering på Verdens Aidsdag (1. desember) i Oslo. Representanter fra 15 forskjellige tros- og livssynssamfunn bidro med appell og lystenning for å få fram at hiv og aids angår alle, uansett ståsted. Fem av NKRs medlemskirker synliggjorde med sitt nærvær at kirkene er med mot stigma og for menneskeverd. Kirker og kirkelige aktører samhandler om fred

20 20 Relasjonen mellom NKR og Sudan Council of Churches (SCC) og med kirkerådene i Great Lakeslandene (DR Kongo, Rwanda, Burundi) har blitt videreført i Vi har møtt representanter fra hhv. SCC og Great Lakes-kirkerådene i Nairobi for å planlegge innholdet av konferanser som skal avholdes i 2013, forutsatt at vi får finansiering av Utenriksdepartementet. Kirkelig Fredsplattform har på vegne av plattformens medlemsorganisasjoner aktivt deltatt i kampanjen for en globalt bindende våpenhandelsavtale, som har som formål å redusere overgrep og menneskelig lidelse. Koordinator har sammen med rådgiver i Mellomkirkelig råd i Den norske kirke sittet i en internasjonal arbeidsgruppe i Kirkenes Verdensråds økumeniske kampanje for en sterk våpenhandelavtale. Koordinator for Fredsplattformen har holdt kurs i konfliktsensitivitet (Do No Harm) for ansatte i medlemsorganisasjonene i Oslo (ca. 20 deltakere), for studenter på Misjonshøyskolen i Stavanger (ca. 10 deltakere) og for studenter ved Gå ut-senteret i Hurdal (ca. 15 deltakere). Det har også blitt holdt kurs i konfliktsensitivitet og fredspraksis (Reflecting on Peace Practice) for ansatte i medlems- og partnerorganisasjoner utenfor Nairobi, Kenya, og i konfliktsensitivitet i Juba, Sør- Sudan, i tett samarbeid med Kirkens Nødhjelp. NKR har vært representert ved koordinator for Fredsplattformen i styringsgruppa for det norske bidraget til ledsagerprogrammet for Israel og Palestina, administrert av Kirkens Nødhjelp. Den internasjonale bønnedagen for fred (21. september) og dagen mot vold mot kvinner (25. november) har blitt markert hhv. med en løpeseddel med informasjon om FNs våpenhandelsavtale, samt bønneforslag, og et frokostseminar om kontekstuell bibellesning. Ressursmateriell «Veier til Fred» Både fred og rettferdighet er sentrale bibelske begreper. Hva innebærer de og hvordan kan vi som kristne gi rom for disse i våre liv og vår verden - i dag? I 2012 lanserte NKR, DNK og KFUK/M et bibelstudiemateriale inspirert av samtaler som pågår i kirker verden over fram mot Kirkenes Verdensråds generalforsamling om «Rettferdig fred». Sju bibeltekster danner utgangspunkt for å se på ulike sider ved fred og rettferdighet. Opplegget er basert på metoden kontekstuell bibellesning og er tenkt for små eller større grupper i menigheter, organisasjoner, på folkehøgskoler og andre steder hvor ungdom fra 17 år og voksne i alle aldre samles. Styrke felleskirkelig samarbeid om miljø- og klimaspørsmål Global Info følger opp NKRs deltakelse i det felleskirkelige prosjektet Skaperverk og bærekraft (Dnk, KN og NKR). Den 20. september møttes 40 personer fra en rekke kirker og organisasjoner til Nettverkssamling om kirkelig klima- og miljøarbeid. Den gode oppslutningen viser at engasjementet for klima og miljø er ett av de områdene som kirkene virkelig samles om. Styret i NKR gikk i september inn for å anbefale medlemskirkene å slutte seg til den nasjonale kampanjen Klimavalg 2013 for et Stortingsvalg i klimaets tegn. Ved årsskiftet var fem medlemskirker tilsluttet og flere på vei inn. Skaperverk og bærekraft stilte med stand på den store Trosopplæringskonferansen i oktober. Den felleskirkelige nettsiden gronnkirke.no har formidlet grønne nyheter, tips og ideer jevnlig. Det er også gått ut i alt seks nyhetsbrev til drøyt 800 abonnenter. Styrke informasjonsarbeid om globale spørsmål i medlemskirkene NKR distribuerer midler til aktiviteter med et nord-sør fokus ut fra en rammeavtale med NORAD. I alt sju søkere fra seks ulike medlemskirker mottok totalt kr fordelt på en stor bredde av aktiviteter som hver på sin måte løfter fram globale spørsmål i en lokalkirkelig sammenheng. NKR har i 2012 samarbeidet med medlemssamfunn/-kirker om en del enkeltbegivenheter med globalt fokus: I september var Frelsesarmeens Offisersskole på besøk hos NKR med en fagdag om økumenikk inklusive felles ansvar for skaperverket og grønne menigheter. I juli deltok prosjektleder i Global Info med undervisning om klima og miljø på sommerskolen til det europeiske katolske kvinnenettverket (Andante), invitert gjennom Norsk Katolsk Kvinneforbund. I oktober ledet NKR et kontekstuelt bibelstudium på Metodistkirkens trosopplæringsseminar, der Veier til Fredmateriellet ble brukt. Yte tjenester for medlemmene NKR har også i 2012 bistått medlemssamfunn med råd i ulike saker vedr. trossamfunnslov, skattelovgivning og arbeids- og organisasjonsrett. Spesialrådgiver og generalsekretær har hatt møte med Kopinor angående fornyelse/videreføring

21 21 av avtalen. NKR tilrettelegger for at mindre ikke-kristne trossamfunn og menigheter kan omfattes av ordningen med skattefradrag for gaver. Økumenisk arbeid og relasjoner er gjort bedre kjent blant medlemskirkene Det faktum at NKR nå har en egen informasjonsmedarbeider i 50 % stilling, har ført til en betydelig styrking av vårt informasjonsarbeid, både til medlemmene, men også i form av publikasjoner og i noen grad i det offentlige rom. ORGANISASJON Rådet har pr følgende: Medlemmer: Den Anglikanske kirke i Norge Den etiopisk ortodokse kirke i Norge Den Evangelisk Lutherske Frikirke Den Katolske Kirke Den norske kirke Den ortodokse kirke i Norge - Hellige Nikolai menighet Den tyske menighet i Norge Det Greske Ortodokse Samfunn Det Norske Baptistsamfunn Det Norske Misjonsforbund Den serbisk ortodokse kirke i Norge - Hl. Vasilije Ostroski menighet Frelsesarmeen Guds Menighet, Vegårshei Metodistkirken i Norge Oppdal Kristne Senter Oslo kristne senter Pinsebevegelsen i Norge Svenska Margaretaförsamlingen Vennenes Samfunn Kvekerne Observatører: Den finske menighet Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Syvendedags Adventistsamfunnet Observatører økumeniske organisasjoner: Kirkens Nødhjelp Det Norske Bibelselskap Blå Kors Norge NORME - Norsk Råd for Misjon og Evangelisering Digni NKR mottok i 2012 en søknad om medlemskap fra Den nordisk-katolske kirke. Søknaden ble først behandlet i styret, deretter sendt ut på høring til medlemskirkene og deretter ble det gjennomført en samtale i styret med en representant fra Den nordisk-katolske kirken. Ingen av medlemskirkene hadde noen innvendinger mot at Den nordisk-katolske kirke skulle bli tatt opp som medlem. Det viste seg imidlertid å være umulig å plassere Den nordisk-katolske kirke i noen av de eksisterende gruppene i NKR, noe som er nødvendig fordi medlemstallet i denne kirken er langt lavere enn kriteriet for medlemskap tilsier. Da dette ble oppdaget var det for sent å fremme forslag om endringer av vedtektene til Rådsmøtet Styret har derfor vedtatt at man for Rådsmøtet 2015 ønsker å fremme vedtektsendringer som gjør det mulig for Den nordisk-katolske kirke å bli medlem i NKR. I den neste toårsperioden inviteres Den nordisk-katolske kirke til å ta del i alle NKRs aktiviteter. Styret Styret består pr av følgende personer: Else-Britt Nilsen, Den katolske kirke, leder Terje Aadne, Det Norske Baptistsamfunn, nestleder

22 22 Arnfinn Løyning, Den Evangelisk Lutherske Frikirke Berit Hagen Agøy, Den norske kirke Øyvind Haraldseid, Det Norske Misjonsforbund Øyvind Gaarder Andersen, Pinsebevegelsen Helga Haugland Byfuglien, Den norske kirke Anne Karin Kristensen, Den norske kirke Clive Adams, Frelsesarmeen Øyvind Helliesen, Metodistkirken Hans Rogstad, Oppdal Kristne Senter (gruppen av frittstående menigheter) Vasiliki Gemou-Engesæth, Det Greske Orthodokse Samfunn (gruppen av ortodokse menigheter) Kajsa Kvarned, Svenska Margaretaförsamlingen (gruppen av utenlandsmenigheter) De seks først nevnte styremedlemmer utgjør styrets arbeidsutvalg. Styret har hatt fire møter og behandlet 79 saker. Sekretariatet holder fortsatt til i Kirkens hus i Rådhusgt. 1-3 i Oslo og er samlokalisert med K- Stud, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Stiftelsen Karibu. Styret har hatt en begynnende samtale om formen på sitt arbeid der man særlig har vært opptatt av hvorvidt det er mulig å tenke seg en retning der vi gjør enda mer bruk av AU i behandling av mer forretningsmessige saker og der styret fokuserer mer på de overordnede sakene. Dette forutsetter at styret hele tiden blir informert og får mulighet til å respondere på AU-saker. Om vi velger å gå den veien, bør vi arbeide mer med forståelsen og praktiseringen av konsensus. Utvalg Norges Kristne Råd har følgende faste råd og utvalg: Religionspolitisk utvalg (RPU) (vedtektsfestet), Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) og Norsk Økumenisk Kontaktforum for Kvinner (NØKK). For NØKK vil styret rapportere følgende: Leder i NØKK, Lise Tostrup Setek, deltok på Ecumenical Forum for European Christian Wo mens (EFECW) arrangement i Malvern, England der temaet var «Three generations with energi and vision». EFECW har grupper i 31 land i Europa og leder har sagt seg villig til å være med i en rekrutteringsgruppe. Prost i Byåsen, Kirsten E. Almås er leder av Nordisk Ekumenisk Kvinnekomité (NEKK) og var sentral i å forberede og gjennomføre «Vardagsliv och tro», en nordisk kvinnekonferanse på Sofia utenfor Helsinki, deltakere (derav 12 fra Norge). Som medlem av FOKUS (hvor Bjørg Helen Granum er kontaktperson) søkte NØKK stipend til FNs 67. generalforsamling i New York. Dette ble innvilget og leder var i FN Gjennom dette ble det opparbeidet kompetanse på hva som skjer internasjonalt på SRHRområdet, kvinner og vold, kvinner og fred, kvinner/jenter i urbefolkning mm. Kompetansen videreformidles i forskjellige fora. Planleggingen av Kvinnenes Internasjonale Bønnedag, 2.mars i Oslo domkirke «La rettferd vinne frem» ble omfattende, for NRK radio 1 gjorde opptak og sendte den som 11- gudstjeneste søndag 10. juni. Generalpriorinne O.P. og styreleder i NKR Else-Britt Nilsen prekte. På kirkekaffen i krypten viste man frem de sorte T-skjortene og intervjuet forstander Hirut Worku, fra Den etiopisk ortodokse kirken i Norge. Samarbeidsrelasjoner NKR samarbeider med Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. I den forbindelse ble det avholdt en stor nasjonal konferanse november under overskriften «Forståelse - Håndtering - Ivaretagelse - forstå for å håndtere for å ivareta den som anklages for å ha begått seksuelle overgrep/grensekrenkende seksuelle handlinger». NKR arbeider sammen med Ressurssenteret om å øke antallet kirker som har avtale med senteret. Det foreligger også planer om å opprette et økumenisk nettverk for overgrepsproblematikk og i løpet av 2012 er det gjort en del planlegging i forhold til dette. NKR er medlem av Frivillighet Norge, K-Stud og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Gjennom STL har NKR deltatt i drøftinger av mange av de samme sakene som NKR også har arbeidet med på egen hånd. Generalsekretær, spesialrådgiver og Hirut Worku fra Den etiopisk ortodokse kirke i Norge representerer NKR i STL. Både NKR og STL har vært involvert i samtaler omkring beredskap i forbindelse med katastrofer. Vi ønsker å gjøre noe felles med STL på

23 23 dette. Vi tror på å øke medlemskirkenes bevissthet om sin rolle ved større ulykker og katastrofer, kanskje ved at kirkene lager egne beredskapsplaner og/eller deler det de har. I løpet av 2013 eller 2014 vil vi ha en konferanse med en tredelt agenda: Generelt om beredskapen ved katastrofer og ulykker, case (som er åpent, slik at de enkelte kan velge plot) og en faglig del. NKR er observatør i Kirkens Nødhjelps representantskap og i samtalegruppa mellom Mellomkirkelig råd for Dnk og Islamsk Råd Norge er Nora Stene Preston og generalsekretær Sekretariatet følger opp kontakten og samarbeidet med økumeniske råd og kirker i Norden og Baltikum samt økumeniske råd i Europa og globalt. Stab Ørnulf Steen avsluttet som generalsekretær 30. juni etter drøye 10 år i denne stillingen. Styret vil takke Ørnulf Steen for den solide jobben han har gjort i en periode som har medført mange endringer for Norges Kristne Råd, ikke minst knyttet til fusjonen med Norges Frikirkeråd. Knut Refsdal ble, etter en lang og grundig prosess, ansatt som ny generalsekretær og tiltrådte 1. juli. Staben i NKR pr : Knut Refsdal, generalsekretær Dag Nygård, spesialrådgiver Karin R. Thompson, kontorleder (80 % stilling) Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk. Tor Kristian Birkeland, Prosjektleder for Kirkelig Fredsplattform Elin Finnseth Sæverås, prosjektleder Global Info (fra ) Irene Wenaas Holte, prosjektleder for arbeidet med hiv og aids (fra ) Hege Merete Andersen, informasjonsmedarbeider (50 % stilling) Bjørg Haugstulen, regnskapsfører (ca. 33 % stilling) NKR er representert ved ulike anledninger i medlemssamfunnene gjennom sine ansatte og ved styreleder og -nestleder. ØKONOMI [Informasjon om det økonomiske resultatet vil bli gitt i en ettersending av saksdokumenter til Rådsmøtet. Styret vil foreslå at denne informasjon tas inn i årsmeldingen] Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Virksomheten oppfyller likestillingslovens krav til ikke-diskriminering. TAKK Styret retter en takk til samtlige medlemssamfunn for samarbeid og fellesskap i Norges Kristne Råd. Styret takker også de ansatte for medarbeiderskap, kreativitet og stor innsats for å nå NKRs felles mål. Else-Britt Nilsen Leder Terje Aadne nestleder Hans Rogstad Arnfinn Løyning Øyvind Gaarder Andersen Berit Hagen Agøy Helga H. Byfuglien Anne Karin Kristensen Øyvind Haraldseid Øyvind Helliesen Clive Adams Vasiliki G.-Engesæth Kajsa Kvarned Knut Refsdal Generalsekretær

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43 Sak 5 Årsregnskap Årsregnskap for 2012 oversendes i separat sending før Rådsmøtet, så snart revisorgodkjent regnskap foreligger. Styrets forslag til vedtak: Rådsmøtet har tatt imot og behandlet de reviderte årsregnskapene for 2011 og 2012

44 44

45 45

46 46