Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag:"

Transkript

1 Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: Nord-Fron og Sel kommune, strekningen Harpefossdammen- Otta sentrum-kommunegrensa Vågå ESBEN MOLAND OLSEN 2002 Dykkeregistrering av gyteområder for aure. Foto: Atle Rustadbakken

2 FORORD På oppdrag fra Nord-Fron og Sel kommune er det utført fiskeundersøkelser i Lågen og Otta med sidevassdrag, på strekningen Harpefossdammen Otta sentrum kommunegrensa mot Vågå. Undersøkelsen er finansiert av Nord-Fron og Sel kommune med tilskudd fra Fylkesmannen i Oppland. Undertegnede har vært ansvarlig for planlegging, feltarbeid, og rapportskriving. Målsetningen har vært å kartlegge viktige gyte- og oppvekstområder for aure i dette området. Jeg håper denne rapporten kan gi et konstruktivt bidrag til arbeidet med forvaltningen av de verdifulle fiskeressursene i området. Et slikt stort vassdragssytem vil i utgangspunktet ha et mangfold av ulike naturtyper som gjennom god forvalting kan gi grunnlag for en stor og livskraftig aurestamme. God forvaltning krever imidlertid inngående biologisk kunnskap om systemet, og det å lære et slikt komplisert system å kjenne krever betydelig innsats, kontinuitet og samarbeid. Denne undersøkelsen er derfor først og fremst ment å bidra til en plattform som man kan bygge videre på. Jeg vil forøvrig rette en stor takk til Finn Gregersen, Johannes Holmen, Atle Rustadbakken, Thomas Westly, Stein I. Johnsen, Håkon Gregersen og Dag Ø. Ingierd for flott innsats i felt og mange gode innspill underveis. Oslo Esben Moland Olsen 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 4 Innledning 5 Medtoder..6 Resultater Diskusjon...16 Referanser..17 Vedlegg 3

4 SAMMENDRAG Gyte- og oppvekstområder for aure ble undersøkt i Lågen og Otta med sidevassdrag, på strekningen Harpefossdammen - Otta sentrum - kommunegrensa mot Vågå. Til tross for høy innsats ute i elva under gode forhold (dykkeundersøkeler ved lav vannstand og god sikt) så ble det ikke observert større ansamlinger av gytefisk i undersøkelsesområdet. En kort sjekk i et kjent gyteområde lengre oppe i Lågen dokumenterte at fisken hadde samlet seg på gyteplassen og var i gang med gytingen. I selve undersøkelsesområdet fant vi likevel kun spredte par med gytefisk fordelt på noen få områder. Ettersom dette er et stort og komplisert vassdragssystem, så kan det ikke utelukkes at vi har oversett enkelte gyteområder. Det gir likevel grunn til bekymring at ingen større ansamlinger av gytefisk ble observert gjennom hele det undersøkte området. Intervjuer med lokale og tilreisende fiskere tyder på at det har vært en nedgang i aurefangstene de siste årene. Det er sannsynlig at en slik nedgang i aurebestanden skyldes menneskelige inngrep, som har bidratt til å homogenisere elveløpet. Flomsikring og grusuttak i ørmasseområdene, der elva har avsatt rygger (ører) med grus, har trolig redusert aurens gytemuligheter. Dette gjelder spesielt for elvedeltaet nedenfor Otta sentrum. I dette tidligere dokumenterte gyteområdet fant vi ikke gytefisk. Selv om vi kun observerte enkelte par av gytefisk, så har vi likevel gjort et forsøk på å kartfeste potensielle gyteplasser basert på observasjoner av mulig gytegrus. Vi fant noen områder med ansamlinger av grus, samt flekker med grus bak større steinblokker nedover i undersøkelsesområdet. Dette kan tyde på spredt gyting, selv om observasjoner av potensiell gytegrus ikke nødvendigvis betyr at man har funnet en gyteplass. Auren er kresen i valg av gyteområder, og observasjoner av selve gytingen er nødvendig for å fastslå beliggenheten med sikkerhet. Tettheten av ungfisk ble undersøkt med elektrisk fiskeapparat, og varierte mye mellom ulike lokaliteter. Rundt øyene nord for Kvam fant vi nesten ikke yngel, mens det var bra med yngel rundt øyene syd for Otta. Fraværet av gytefisk i området syd for Otta kan tyde på at mye av yngelen her er rekruttert fra dokumenterte gyteområder i Lågen nord for samløp med Otta. De undersøkte sidevassdragene hadde generelt ganske lav tetthet av aure. Unntaket var Sula/Evju som renner ut like over Harpefossdammen. Denne sidebekken kan ha potensiale til å produsere betydelige mengder aure. Lågen ovenfor samløp med Otta produserer også bra med yngel. 4

5 INNLEDNING På oppdrag fra Nord-Fron og Sel kommune er det gjennomført fiskeundersøkelser i Lågen og Otta med sidevassdrag. Undersøkelsen omfattet strekningen fra Harpefossdammen til Otta sentrum, samt strekningen fra Otta sentrum opp til grensa mot Vågå kommune (fig. 1). Formålet med undersøkelsen var å kartlegge viktige gyte- og oppvekstområder for aure i det aktuelle området, slik at disse områdene kan forvaltes på en fornuftig måte og skjermes mot inngrep i framtiden. Det undersøkte området er en del av et stort og variert elvesystem (for detaljer, se Anonym 2001). I et slikt system kan det finnes mange delbestander av aure, og individer i hver bestand vil ta i bruk ulike habitater gjennom sin livssyklus og til ulike tider av året (se f. eks. Gregersen 2000). Auren stiller relativt store krav til gyteområder. Små fisk kan gyte i relativt fin grus, mens stor aure gyter i grovere substrat. Grus av valnøttstørrelse blir generelt sett regnet for å være bra. Gytingen foregår på høsten, og eggene plasseres nede i grusen der de utvikler seg fram til klekkingen neste vår. Det er derfor viktig med god oksygentilførsel nede i substratet. Auren vil ikke gyte i områder der sterk sedimentasjon tetter igjen hulrommene mellom steinene. Et annet viktig moment er at grusen på gyteplassen må være tålig stabil slik at rogn/plommesekkyngel ikke knuses i vårflommen. Dette kan ha stor betydning i Lågen, der menneskelige inngrep kan ha bidratt til å gjøre elvesubstratet mer ustabilt (F. Gregersen, fylkesmannen i Oppland, pers. med.). Etter klekking søker gjerne ungfisken inn på relativt grunne områder, og den krever mye skjulesteder for å trives. Bak steiner, røtter o.l. finner den ly mot strømmen, skjul mot fiender og god tilgang på mat. Ungfisken hevder territorier, og jo flere egnede territorier som finnes, jo flere fisk er det plass til. Et homogent elveløp uten variasjon i substratet er derfor dårlig egnet til å sikre god rekruttering i en aurebestand. Etter at auren når en viss størrelse søker den gjerne nye områder der næringstilbudet er best mulig, slik at den kan vokse godt fram mot kjønnsmodningen. Slike beiteområder kan finnes ute i hovedelva, i stilleflytende partier, lengre ned i vassdraget der næringsforholdene kan være bedre, eller ute i innsjøer. Her kan auren øke veksthastigheten sin kraftig ved å gå over fra å spise insekter til å spise andre fisk. Menneskelige inngrep som kan skade aurebestander omfatter bl. a. uttak av grus på aurens gyteplasser, utretting av elveløp og fjerning av masser slik at skjulmulighetene for ungfisken reduseres, samt fjerning av kantvegetasjon. Grusuttak og flomsikring har det siste tiår vært meget omfattende i Otta/Lågen (F. Gregersen, pers. med.). Dette kan ha stor negativ innvirkning på aurens gytemuligheter, ettesom gyteområdene typisk vil bestå av grus av økonomisk betydning. Den essensielle betydningen av grusområder for aurens gyting er dokumentert av Gregersen (2000), som fant 100% sammenfall mellom gyteplasser og gjenværende grusører i Lågen over samløp med Otta. Et annet moment er at dersom sentrale gyteområder blir ødelagt så vil man ha en tidsforsinkelse på noen år før effekten viser seg i form av færre fisk av fangbar størrelse. Det er derfor også viktig å følge med på rekrutteringen i den aurepopulasjonen man studerer, for raskere å kunne dokumentere endringer i bestanden. 5

6 Figur 1. Det undersøkte området av Lågen og Otta, fra Harpefoss til kommunegrensa mot Vågå. METODER Kartlegging av gyteområder Kartleggingen av gyteområder ble gjennomført i perioden sep ved direkte observasjoner gjennom dykkeundersøkelser. To lag á tre personer deltok i arbeidet. Lagene jobbet ut fra hver sin elvebredd. To personer lot seg drive nedover en definert strekning med dykkemaske, snorkel og tørrdrakt; mens den tredje personen passet på, kjørte bil, og skrev notater. Elva ble dermed dekket av fire personer i bredden. Områder som var så stilleflytende at det opplagt ikke kunne forekomme gyting ble ikke dykket. Områder med så stri strøm at dykking ble ansett som uforsvarlig ble heller ikke undersøkt. Gytingemulighetene ble vurdert både utfra observasjoner av fisk og utfra substratets beskaffenhet. Det ble ikke foretatt dykkeundersøkelser i noen av sidevassdragene. Kartlegging av oppvekstområder Forekomsten av ungfisk ble undersøkt ved bruk av elektrisk fiskeapparat i perioden 14 aug. til 12 sep Et el-fiskeapparat lager et strømfelt som bedøver den fisken som befinner seg i nærheten av anoden (Bohlin m. fl. 1989). Fisken kan deretter plukkes opp med håv. Ved å fiske systematisk kan man anslå hvor mye fisk som finnes innenfor et bestemt område. I denne undersøkelsen ble det valgt ut 120 elfiskestasjoner, fordelt på mange ulike habitattyper. Størrelsen på stasjonene varierte endel, vanligvis gikk de m paralellt med land, fra bredden og 3-5 m ut i elva. El-fiskestasjonene dekket således de antatt viktigste områdene for de yngste årsklassene av aure i elva. Arealet av hver stasjon ble beregnet for å kunne oppgi antall fangede ungfisk pr 100 m 2. Stasjonene ble fisket systematisk fra nedstrøms til oppstrøms grense, slik at hele arealet ble dekket. Et utvalg stasjoner ble fisket tre ganger rett etter hverandre. Ved andre og tredje gangs fiske ble den fisken som 6

7 allerede var fanget holdt på land i bøtter med vann. Utfra nedgangen i antall fisk fanget fra første til andre og tredje runde kan man beregne fangsteffektivitet og totalt antall fisk på den undersøkte stasjonen (Bolihn m. fl. 1989). Vi fant at fangsteffektiviteten var stabil og høy (estimert ved modell M bh i programmet CAPTURE; Otis m. fl. 1978, White m. fl. 1982), og begrenset oss derfor til et enkelt fiske på de fleste lokalitetene. Dette gjorde det mulig å dekke langt flere stasjoner. Vi har benyttet antall aure fanget ved første gangs fiske til å sammenlikne relative tettheter i ulike deler av elvesystemet. Sidevassdragene ble vanligvis fisket i hele sin bredde, untatt er de to større elvene Vinstra og Sjoa. Aurens alder kan estimeres utfra årringer i skjell og øresteiner (Jonsson 1976). Dette ble imidlertid vurdert som for tidkrevende i denne undersøkelsen, der hovedmålet var å dekke mest mulig av variasjon i forekomst av ungfisk. Den yngste årsklassen av aure kan imidlertid lett skilles fra de eldre årsklassene utfra størrelsen på fisken. En slik lengdebasert inndeling i 0+ aure (yngre enn et år) og eldre aure ble gjort i denne undersøkelsen. All innfanget aure ble holdt levende, målt til nærmeste mm, og satt tilbake i elva etter at el-fiskestasjonen var ferdig undersøkt. RESULTATER Generelt Dykkeundersøkelsen ble gjennomført ved lav vannstand. Det var overskyet vær, men ikke nedbør. Sikten var relativt bra (ca 2-5 m). Det ble likevel observert svært lite aure av kjønnsmoden størrelse. Vi har derfor i stor grad kartlagt potensielle gyteplasser basert på observasjoner av mulig gytesubstrat. For å sjekke om auren faktisk hadde ankommet gyteplassene, dro vi opp til en kjent gyteplass i Lågen litt nord for samløp med Otta (Bommen bru). I dette området ble det observert godt med gytefisk ved tilsvarende dykkeundersøkelser forrige sesong (Gregersen 2000). Vi fant at auren var godt i gang med gytingen. Det ble observert minst 30 gytefisk av 1-2 kg størrelse, samt flere gytegroper. El-fiskeundersøkelsene ble stort sett gjennomført ved lav vannstand og pent vær. Unntaket var en dag med relativt høy vannstand i Otta. Dersom man ser bort fra denne dagen så var fangbarheten jevnt høy ( , gjennomsnitt 0.61, estimert fra 10 stasjoner der det ble tatt 3 etterfølgende fangstrunder). Dette betyr at fiskeforholdene var så gode at % av fisken i et område ble fanget ved første fangstrunde. Det bør derfor være greit å bruke disse tallene til å sammenlikne tettheter i ulike områder. Fangstene ved høy vannstand i Otta lar seg ikke lett sammenlikne med resten av fangstene. Totalt ble det fanget 2310 aure. Det meste av denne fisken var mindre enn cm (fig. 2-4). Lengdefordelingene viser to tydelige topper, en rundt 4-5 cm og en rundt 8-9 cm (fig. 2-4). Dette tilsvarer de to yngste årsklassene av aure (0+ og 1+). Fisket med el-apparat har derfor stort sett kartlagt mengde og størrelse av ungfisk, mens gytefisken vil oppholde seg i andre områder av elva. Det ble også fanget et mindre antall 0+ harr. Harren lever ikke så nært knyttet til bunnen som auren. Dette gjør at den er vanskelig å fange med elektrisk fiskeapparat, og metoden er dermed ikke så godt egnet til å anslå tettheten av harr i et område. Vi har derfor ikke kvantifisert disse fangstene nærmere. Det ble også fanget litt ørekyt på noen av de mer stilleflytende stasjonene. 7

8 600 Lengdefordeling av aure i Lågen Antall aure Lengdegrupper (cm), aure Figur 2. Lengdefordeling av aure tatt med elfiskeapparat i Lågen. Stasjonene er kartfestet i vedl. 2a-2n Lengdefordeling av aure i Otta 120 Antall aure Lengdegrupper (cm), aure Figur 3. Lengdefordeling av aure tatt med elfiskeapparat i Otta. Stasjonene er kartfestet i vedl. 2o-2r. 8

9 80 Lengdefordeling av aure i sidebekker 60 Antall aure Lengdegrupper (cm), aure Figur 4. Lengdefordeling av aure tatt med elfiskeapparat i sidebekker/elver til Lågen og Otta. Stasjonene er kartfestet i vedl. 2a-2p. Lågen, strekningen Harpefoss Sundbrua Vinstra Dykkeundersøkelser. Totalt ble det observert 37 harr og 6 aure på denne strekningen. Området rundt Sundbrua ved Vinstra sentrum ble ikke dykket, her var strømmen for sterk. Dammen over Harpefoss ble heller ikke dykket. Et felt med potensiell gytegrus ble funnet nederst mot dammen over Harpefoss (vedl. 1a, dykkeområde D1). Ellers ble det funnet flekker med potensiell gytegrus bak større steiner og fjellknauser vis á vis Øyomsand (vedl. 1b, dykkeområde D1), over Øyomsand (vedl. 1b, dykkeområde D3), langs østbredden nedenfor utløpet av Vinstra elv (vedl. 1b, dykkeområde D5 og D6), samt på strekningen mellom Sundbrua og utløpet av Vinstra elv (vedl. 1c, dykkeområde D7 og D8). På strekningen over Øyomsand lå de potensielle gyteplassene relativt dypt, mellom store steinblokker. Her ble det observert to aurer av kjønnsmoden størrelse ved siden av hverandre på en mulig gyteplass. Ellers var elvestrekningen mellom Harpefoss og Sundbrua dominert av forholdsvis grov rullestein. Mellom Sundbrua og utløpet av Vinstra elv var det stedvis mye bunnvegetasjon, vesentlig elvemose. El-fiskeundersøkelser. Totalt 9 stasjoner ble elfisket på denne strekningen av Lågen (vedl. 2a-2c, stasjon E1-E9). Nederst mot dammen ved Harpefoss var tettheten av ungfisk svært lav (fig. 5, stasjon E1), ellers fant vi middels-lav tetthet av ungfisk (fig. 5, stasjon E2-E9). På stasjonen nedenfor Sundbrua var fangsten dominert av fisk eldre enn et år (fig. 5, stasjon E9). På de andre stasjonene utgjorde årsyngelen drøyt halvparten av fangstene (fig. 5, stasjon E1-E8). 9

10 aure aure > 0+ Tetthet av aure i Lågen Aure pr 100 m Elfiskestasjon nr Figur 5. Tetthet av aure på elfiskestasjonene i Lågen. Figuren angir antall aure som ble fanget pr 100 m 2 ved første fangstrunde. Dette utgjør anslagsvis % av det totale antall aure pr 100 m 2 på stasjonene (fangbarhet estimert til på et utvalg stasjoner). Stasjonene er kartfestet i vedl. 2a-2n

11 Lågen, strekningen Sundbrua Vinstra Storåa Kvam Dykkeundersøkelser. Totalt ble det observert 120 harr og 15 aure på denne strekningen. Området like rundt Vikafossen ble ikke dykket, her var strømmen for sterk. Det samme var tilfellet rundt Sundbrua. Den lave vannføringen gjorde at mange av sideløpene var tørrlagt, f. eks. mellom Tårudøya og Torøya (vedl. 1d). Oppe fra Sundbrua ble det observert flere flekker med mulig gytegrus rundt større steiner like ovenfor brua (vedl. 1c). Et stykke over Sundbrua fant vi også et slikt felt (vedl. 1c, dykkeområde D10). I hølen under Vikafossen fant vi en rygg med mulig gytesubstrat rett utenfor Eidesand (vedl. 1d, dykkeområde D9). Her ble det også observert to aurer av gytemoden størrelse. Vi fant også et parti med mulig gytegrus ned mot utløpet av hølen (vedl. 1d, dykkeområde D10). Ellers var mye av området mellom Vikafossen og Sundbrua relativt dypt, med sand, mudder og store steinblokker. Over Vikafossen fant vi to partier med mulig gytegrus ut for Sprangøya (vedl. 1d, dykkeområde D12 og D13). Ellers var dette området preget av grov rullestein. Et stykke over Bukkeholmen fant vi to små rygger med mulig gytegrus (vedl. 1d, dykkeområde D13). Den øverste av ryggene var trolig minst egnet for gyting, med relativt høyt innslag av finere sediment. Den nederste av ryggene så bedre ut. Videre oppover fant vi et smalt felt med mulig gytegrus ut for Klevstadbakkin (vedl. 1e, dykkeområde D15). Rundt hengebrua litt lenge opp var det mange flekker med potensielt fin gytegrus. Dette kan være et bra parti, men det ble ikke observert gytefisk (vedl. 1e, dykkeområde D14, D19-D22). Det ble ikke dykket midt under hengebrua, her var strømmen for sterk. Men flekker med grus kunne sees oppe fra brua. Langs østbredden nord for uløpet av Bosåa var det også flekker med mulig gytegrus (vedl. 1e, dykkeområde D22). Ved Djupholet ut fra Storsand så det ut til å være fin gytegrus på noe dypere vann. Her ble det også observert et par aure. Videre opp mot Kvam bestod substratet for en stor del av grov rullestein og blokk bevokst med elvemose. El-fiskeundersøkelser. Totalt 21 stasjoner ble elfisket på denne strekningen av Lågen (vedl. 2c-2g, stasjon E10-E30). Tettheten av ungfisk var svært varierende. Ute på en grusrygg nord for Bukkeholmen var ungfisken så å si fraværende (fig. 5, stasjon E13- E16), mens stasjonene nedenfor hengebrua hadde en middels bra tetthet av ungfisk (fig. 5, stasjon E17-E22). Årsyngel utgjorde jevnt over omtrent halvparten av fangstene (fig. 5). Lågen, strekningen Storåa Kvam Sjoa Dykkeundersøkelser. Totalt ble det observert 44 harr og 5 aure på denne strekningen. Området utenfor utløpet av Sjoa ble ikke undersøkt, heller ikke den dype hølen nedstrøms utløpet. På strekkene videre ned mot Kvam måtte vi også gjøre et utvalg m.h.p. hvilke områder som skulle undersøkes. En undersøkelse av hele elveløpet, inkludert alle sideløp mellom øyene nord for Kvam, ville krevd for mye innsats. De undersøkte områdene er avmerket på kartet (vedl. 1g-1j, dykkeområde D30-D38). Strekningen mellom Kvam og Furuøya var dominert av grov rullestein og blokk. Vi fant en liten rygg med potensielt gytesubstrat nedenfor Furuøya (vedl. 1h, dykkeområde D35), og i tillegg en del små flekker av grus bak større steiner og blokker (ikke avmerket på kartet). Endel av sideløpene mellom øyene nord for Kvam var tørrlagt (lav vannføring), og dermed uegnet for gyting. Vi fant et parti med potensielt gytesubstrat ved Skuløya (vedl. 1i, dykkeområde D37). Ellers var dette området preget av grov rullestein og blokk, med enkelte små grusflekker mellom.

12 El-fiskeundersøkelser. Totalt 33 stasjoner ble elfisket på denne strekningen av Lågen (vedl. 2g-2j, stasjon E31-E63). Ute på øysystemet nord for Kvam var tettheten av ungfisk generelt svært lav (fig. 5, stasjon E33-E44). En stasjon i selve hovedløpet like nord for Kvam hadde imidlertid relativt bra tetthet av årsyngel (fig. 5, stasjon E32). Lengre oppe fant vi bra med ungfisk på tre nærliggende stasjoner langs østbredden av elva et stykke nedenfor Fetgrunna (fig. 5, stasjon E45-E47). Videre opp mot utløpet av Sjoa var tettheten av ungfisk svært variabel (fig. 5, stasjon E48-E63). Lågen, strekningen Sjoa samløp Otta/Lågen Dykkeundersøkelser. Totalt ble det observert 31 harr og 11 aure på denne strekningen. Området like nord for Sjoa ble ikke undersøkt (med unntak av et mindre felt; vedl. 1k, dykkeområde D39), her var strømmen for stri. Mestparten av det stilleflytende partiet opp mot øyene syd for Otta ble heller ikke undersøkt. Her var driften for dårlig til at dykking lot seg gjennomføre. Det er dessuten lite sannsynlig at det finnes gyteplasser for aure på så stilleflytende partier. Den nedre delen av dette partiet hadde noe mer strøm, og ble undersøkt. Her fant vi to brekk med mulig gytesubstrat mellom større steinblokker (vedl. 1l, dykkeområde D40-D41). Mellom brekkene var det for dypt til å kunne si hvorvidt substratet virket egnet for gyting. Strekningen fra samløp Otta/Lågen og ned mot Solhjemsøyene var dominert av relativt grov stein og mye sedimentasjon, med antatt dårlige gyteforhold (vedl. 1n, dykkeområde D45-D47 og D50-D51). Unntaket var en mindre rygg med grus et stykke nedenfor samløpet (vedl. 1n, dykkeområde D48-D49), samt et felt med grus i selve samløpet (vedl. 1n, dykkeområde D52). Ved Solhjemsøyene fant vi flere partier med potensielt bra gytegrus, særlig i et par av sideløpene (vedl. 1n, dykkeområde E42-E44 og E46). Vi kunne imidlertid ikke se noen tegn til gyteaktivitet. El-fiskeundersøkelser. Totalt 12 stasjoner ble elfisket på denne strekningen av Lågen (vedl. 2k-2n, stasjon E64-E75). I sideløpene mellom øyene syd for Otta var det forholdsvis høy tetthet av ungfisk, og årets yngel dominerte fangstene på mange av disse stasjonene (fig. 5, stasjon E66-E75). Dette ser ut til å være et viktig oppvekstområde for auren. Otta, fra samløp med Lågen til kommunegrensa mot Vågå Dykkeundersøkelser. Totalt ble det observert 2 harr og 7 aure på denne strekningen. Vi ble nødt til å hoppe over en del områder der strømmen var for stri og/eller framkommeligheten for dårlig (vedl. 1o-1r). Vi fant et sannsynlig gyteområde like over Otta sentrum (vedl. 1o, dykkeområde D56 og D57). Her var det partier med potensiell gytegrus bak større steinblokker. Vi observerte to par med mulig gyteaure på disse partiene. En av fiskene markerte territorium. I partier uten større steiner, som omfatter det meste av elveløpet rundt Otta sentrum og opp mot Otta camping, var elvebunnen flat og homogen uten muligheter for gyting. I overkant av stryket opp mot Otta camping fant vi også et lite parti med mulig gytegrus (vedl. 1o, dykkeområde D58). I partiet over Otta camping fant vi enkelte store steiner med potensiell gytegrus bak (vedl. 1o, dykkeområde D59). Lengre opp, ved Flåtøya, fant vi en lang smal rygg med mulig gytegrus i bakkant (vedl. 1p, dykkeområde D60), ellers bestod bunnen i dette området stort sett av grov blokk. Hølen nedenfor Flåtøya var for dyp til at vi kunne se bunnen. På de to øverste stasjonene i Otta (vedl. 1r, dykkeområde D62 og D63) fant vi enkelte flekker med mulig gytegrus bak større steiner, ellers relativt grovt substrat. 12

13 El-fiskeundersøkelser. Totalt 29 stasjoner ble el-fisket i Otta (vedl. 2o-2r, stasjon E76- E104). Vi fikk svært lite ungfisk på dagen med høy vannføring (fig. 6). Disse tallene er trolig ikke representative for hva som finnes av ungfisk i denne delen av systemet. Ved flom vil fangbarheten ofte være lav, og el-fisket blir vanskelig å gjennomføre på en god måte. Da elva ble fisket på lav vannføring noen uker seinere fikk vi relativt bra med ungfisk (fig. 6) Tetthet av aure i Otta 0+ aure aure > 0+ Aure pr 100 m * * * * * * * * * * * * * * * * * Elfiskestasjon nr Figur 6. Tetthet av aure på elfiskestasjonene i Otta. Figuren angir antall aure som ble fanget pr 100 m 2 ved første fangstrunde. Dette utgjør anslagsvis % av det totale antall aure pr 100 m 2 på stasjonene. * angir stasjoner som ble fisket ved høy vannføring. Stasjonene er kartfestet i vedl. 2o-2r. Sidevassdrag Med unntak av Sula/Evju, så var tettheten av aure overveiende lav i de undersøkte sidevassdragene (fig. 7). Sula/Evju. Denne bekken renner ut like over dammen ved Harpefoss (vedl. 2a). Vi fisket to stasjoner. På den nederste stasjonen fikk vi lite årsyngel men noe mer 1+ aure (fig. 7, stasjon E105). På den øverste stasjonen dominerte årets yngel fangsten (fig. 7, stasjon E106). Denne bekken kan ha potensiale til å produsere en god del aure. Den er av middels størrelse (2-4 m bred), og renner over et forholdvis stort område nede i dalen før den forsvinner opp fjellsida. Kantvegetasjonen er for en stor del inntakt, og består for det meste av or. Substratet på den nederste stasjonen var dominert av sand og fin grus, og trolig lite egnet for gyting. På den øverste stasjonen var substratet noe grovere, med mange potensielle gyteområder. Jorda. Dette er en liten, bratt bekk, som renner ut like over Øyomsand (vedl. 2b). Vi fisket en stasjon nederst mot utløpet i Lågen. Tettheten av aure var lav, og vi fikk 13

14 ingen årsyngel (fig. 7, stasjon E107). Mye av kantvegetasjonen var hogd bort i det nederste partiet. Substratet var grovt, med flekker av grus innimellom. Vinstra elv. Vi fisket 6 stasjoner i de nedre deler av Vinstra elv. Tettheten av aure var forholdsvis lav. Vi fikk nesten ingen årsyngel, men noe mer 1-2 år gammel ungfisk (fig. 7, stasjon E108-E113). Enten er dette fisk som har vandret opp fra Lågen, eller så finnes gyteplassene lengre oppe i elva. En tredje mulighet er at fjorårets gyting slo feil. Grov rullestein og blokk dominerte på alle stasjonene, men vi fant også enkelte små flekker med grus Tetthet av aure i sidebekker 0+ aure aure > 0+ Aure pr 100 m Elfiskestasjon nr Figur 7. Tetthet av aure på elfiskestasjonene i sidebekker/elver til Lågen og Otta. Figuren angir antall aure som ble fanget pr 100 m 2 ved første fangstrunde. Dette utgjør anslagsvis % av det totale antall aure pr 100 m 2 på stasjonene. Stasjonene er kartfestet i vedl. 2a-2p. Byrbekken. Dette er en svært liten bekk som renner ut rett syd for Bøygen camping (vedl. 2c). Kantvegetasjonen var for tett til at denne bekken kunne fiskes. Antakeligvis er den for liten til å produsere vesentlige mengder aure. Øla. Denne forholdsvis bratte bekken renner ut et stykke ovenfor Vikafossen (vedl. 2d). Vi fisket en stasjon nederst mot utløpet i Lågen. Tettheten av aure var forholdsvis lav. Årets yngel utgjorde snaut halvparten av fangsten (fig. 7, stasjon E114). Substratet var forholdvis grovt, med flekker av grus innimellom. Bosåa. Denne lille bekken renner ut mellom Vinstra og Kvam (vedl. 2e). Den var ikke tilgjengelig for el-fiske (jernbanen blokkerer). Under E6 finnes et støpt vandringshinder. Eventuell gyting vil være begrenset til området under dette hinderet. 14

15 Storåa. Vi fisket to stasjoner i Storåa, en nede ved utløpet i Lågen og en noe lengre opp (vedl. 2g, stasjon E115 og E116). Tettheten av aure var lav på begge lokalitetene, og vi fikk ingen årsyngel (fig. 7, stasjon E115 og E116). En del av fisken på den øverste av lokalitetene var trolig stasjonær. Her fikk vi et par kjønnsmodne hunner som ikke var større enn cm. Substratet var dominert av grov rullestein på begge lokalitetene, med små grusflekker her og der. Sjoa. De nedre delene av Sjoa er stort sett utilgjengelige, men vi fikk fisket en lokalitet i Kuhølen (vedl. 2j, stasjon E117). Her var tettheten av aure forholdsvis lav, og årets yngel dominerte fangsten (fig. 7, stasjon E117). Det er uklart i hvilken grad forholdene på denne ene lokaliteten sier noe om forholdene i Sjoa generelt. Substratet på stasjonen var grovt og uegnet for gyting. Mælumsåa. Vi fisket to lokaliteter i denne bekken, en nede ved utløpet i Lågen og en opp mot riksveien (vedl. 2m, stasjon E118, E119). Tettheten av aure var forholdsvis lav. Årets yngel dominerte fangsten på den nederste lokaliteten, men var fraværende på den øverste lokaliteten (fig. 7, stasjon E118, E119). Trolig var mye av fisken på den øverste lokaliteten stasjonær. Kantvegetasjonen var stort sett inntakt, og bestod vesentlig av or og bjørk. I de nedre deler av bekken fant vi en del flekker med potensiell gytegrus. Vangen. Dette er en liten bekk som ikke var navngitt på kartet. Den renner ut ved Vangen rett syd for øyene nedenfor Otta. Vi fisket en stasjon mellom E6 og utløpet i Lågen (vedl. 2m, stasjon E120). Vi fikk ingen aure (fig. 7, stasjon E120), men tre av årets harryngel. En mulig forklaring er at denne lille bekken fryser om vinteren og derfor er uegnet for aure. Auren gyter seint på høsten og lar eggene overvintre i grusen, mens harren gyter på våren. Kantvegetasjonen var stort sett inntakt. Vi fant flekker med potensiell gytegrus blant grovere substrat. Solhjem. Dette er en liten bekk som ikke var navngitt på kartet. Den renner ut ved Solhjem/Otta renseanlegg rett syd for øyene nedenfor Otta. Vi fisket en stasjon mellom E6 og utløpet i Lågen (vedl. 2n, E121). Vi fikk ingen fisk, verken aure eller harr (fig. 7, stasjon E121). Vi sjekket bekken ned mot utløpet i Lågen og fant ingen vandringshindre. Bekken var imidlertid manipulert/gravd opp over en strekning ned mot Lågen. Kantvegetasjon manglet i en del områder. Vi fant flekker med potensiell gytegrus blant grovere substrat. Store Gravåa. Denne bekken renner ut i Otta vis á vis Dalemoen. Vi fisket en stasjon nederst mot utløpet i Otta (vedl. 2p, stasjon E122). Tettheten av aure var forholdsvis lav, og vi fikk ingen årsyngel (fig. 7, stasjon E122). Dette er en storsteinet bekk, men med muligheter for gyting i kulper. 15

16 Diskusjon Gyte- og oppvekstområder for aure ble undersøkt i Lågen og Otta med sidevassdrag, på strekningen Harpefossdammen - Otta sentrum - kommunegrensa mot Vågå. Det ble ikke observert større ansamlinger av gytefisk i undersøkelsesområdet, til tross for høy innsats ute i elva under gode forhold. En kort sjekk i et kjent gyteområde i Lågen nord for samløp med Otta dokumenterte at fisken her hadde samlet seg på gyteplassen og var i gang med gytingen. I selve undersøkelsesområdet fant vi kun spredte par med gytefisk fordelt på noen få områder. Ettersom dette er et stort og komplisert vassdragssystem, så kan det ikke utelukkes at vi har oversett enkelte gyteområder. Det gir likevel grunn til bekymring at ingen større ansamlinger av gytefisk ble observet gjennom hele det undersøkte området. Intervjuer med lokale og tilreisende fiskere tyder på at det har vært en markant nedgang i aurefangstene de siste årene (F. Gregersen, pers. med.). Det er sannsynlig at en slik nedgang i aurebestanden skyldes menneskelige inngrep, som har bidratt til å homogenisere elveløpet. Dette er en prosess som har foregått lenge, men som er intensivert på 1990-tallet (F. Gregersen, pers. med.). Flomsikring og grusuttak i ørmasseområdene, der elva har avsatt rygger (ører) med grus, har trolig redusert aurens gytemuligheter (F. Gregersen, pers. med.). Dette gjelder spesielt for elvedeltaet nedenfor Otta sentrum. I dette tidligere dokumenterte gyteområdet (Kraabøl 1992) fant vi ikke gytefisk. Fraværet av gytefisk i dette området ble også konstatert ved ny dykking tre uker senere. På dette tidspunktet hadde auren avsluttet gytingen på de kjente plassene i Lågen nord for samløp med Otta, og her ble det funnet større ansamlinger av lett synlige gytegroper. Rundt øyene syd for Otta ble det imidlertid kun registrert en enkelt gytegrop (F.Gregersen og A. Rustadbakken, pers. med.). Selv om vi kun observerte enkelte par av gytefisk, så har vi likevel gjort et forsøk på å kartfeste potensielle gyteplasser, basert på observasjoner av mulig gytegrus. Denne vurderingen sammenfaller delvis med hva som er funnet i tidligere undersøkelser (Kraabøl 1992, Anonym 2001). Vi fant i tillegg noen områder med potensiell gytegrus på dypere vann, som ikke ser ut til å ha vært registrert tidligere. Dette gjelder spesielt et område rett over Øyomssand, syd for Vinstra. Dessuten fant vi flekker med grus bak større steinblokker spredt nedover undersøkelsesområdet. Det må imidlertid påpekes at en vurdering av gyteplasser kun utfra substrat ikke nødvendigvis er korrekt. Auren er kresen i sitt valg av gyteområder, og selv om det finnes grus i et område så betyr ikke dette nødvendigvis at det er en god gyteplass. Observasjoner av selve gytingen er naturligvis det beste. Tettheten av ungfisk varierte mye mellom ulike lokaliteter. Rundt øyene nord for Kvam fant vi nesten ikke yngel, mens det var bra med yngel rundt øyene syd for Otta. Dette kan være et viktig oppvekstområde, selv om vi ikke fant gytefisk her. Fraværet av gytefisk kan tyde på at mye av yngelen er rekruttert fra dokumenterte gyteområder i Lågen nord for samløp med Otta (Gregersen 2000). Ellers var det vanskelig å skille ut klare gyte- og oppvekstområder. Fordeling av flekker med potensiell gytegrus kan tyde på spredt gyting nedover i undersøkelsesområder. Ungfisken fantes også spredt ut over de fleste områdene. De undersøkte sidevassdragene hadde generelt ganske lav tetthet av aure. Unntaket var Sula/Evju som renner ut like over Harpefossdammen. Denne sidebekken kan ha potensiale til å produsere betydelige mengder aure. Lågen ovenfor samløp med Otta produserer også bra med yngel (Gregersen 2000). Videre er det klart at denne undersøkelsen ikke har kunnet fange opp all interessant informasjon i undersøkelsesområdet, som er stort og komplisert. Denne undersøkelsen bidrar til en plattform som man kan bygge videre på. Helt konkret vil 16

17 jeg foreslå at man i framtida går inn og undersøker de antatt beste gyteområdene mer nøye, gjerne med flere dykkinger gjennom gytetida. Jeg vil også foreslå at man sjekker en del av elfiskestasjonene på nytt, ettersom rekrutteringen til aurepopulasjoner kan variere svært mye fra år til år. En overvåking av rekrutteringssituasjonen er også viktig for raskere å kunne fange opp bestandsendringer som følge av menneskelige inngrep. Dersom gyteområder ødelegges, så vil det ta noen år før dette gir seg utslag i færre fisk av fangbar størrelse. Fangstrapporter ved salg av fiskekort kan også gi gode indikasjoner på tilstanden i en aurepopulasjon (fangst per enhet fiskeinnsats). Sist men ikke minst, dersom man virkelig vil lære hvordan auren lever i Lågen og Otta, så er fangst og gjenfangst av merket fisk et effektivt verktøy. Gjenfangster fra sportsfiskere vil gi god informasjon om hvor auren oppholder seg i ulike faser av livet, og hva slags vandringsmønstre den eventuelt benytter seg av. REFERANSER Anonym Driftsplan for A/L Lågen Fiskeelv Rapport, 96 sider. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. and Saltveit, S. J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Gregersen, F Undersøkelser av aurebestanden i Lågen, Sel kommune, høst Rapport, 11 sider. Jonsson, B Comparison of scales and otoliths for age determination in brown trout, Salmo trutta L. Norwegian Journal of Zoology 24: Kraabøl, M Fiskeundersøkelser i Lågen mellom Otta og Varphaugen. Rapport, 11 sider. Otis, D. L., Burnham, K. P., White, G. C. and Anderson, D. R Statistical inference from capture data on closed animal populations. Wildlife Monographs 62: White, G. C., Anderson, D. R., Burnham, K. P. and Otis, D. L Capturerecapture and removal methods for sampling closed populations. Los Alamos National Laboratory, LA-8787-NERP, Los Alamos, New Mexico, USA. 17

18 Vedlegg 1a-1r. Dykkeregistrering av potensielle gyteområder for aure i Lågen og Otta: Nord-Fron og Sel kommune, strekningen Harpefossdammen Otta sentrum kommunegrensa Vågå Undersøkte områder er avmerket med stiplede linjer og nummerert fra D1-D63. Skraverte felt markerer potensielle gyteplasser for aure, i hovedsak basert på observasjoner av mulig gytegrus.

19 Vedlegg 2a-2r. Registrering av oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: Nord-Fron og Sel kommune, strekningen Harpefossdammen Otta sentrum kommunegrensa Vågå Forekomsten av yngre årsklasser av aure ble undersøkt ved bruk av elektrisk fiskeapparat på definerte stasjoner, kartfestet og nummerert fra E1-E122.

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.

Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker. Rapportnr. 20 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-032-6 År 2012 Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Notat fra feltarbeid Rena elv 2002

Notat fra feltarbeid Rena elv 2002 Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Trond Taugbøl Sted/dato: Brumunddal 10.01.03 Notat

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 TITTEL: BONITERING AV OPPVEKST- OG GYTEMULIGHETER FOR LAKS OG AURE I SULDALSLÅGEN OG 6 SIDEBEKKER FORFATTERE: Finn R. Gravem og Carsten Jensen UTFØRENDE INSTITUSJON: ANSVARLIG

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune

Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune NOTAT Vår ref.: Anita Austigard - 01861 Dato: 7. oktober 2013 Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune 1. Innledning Gjesdal kommune ønsker å tilrettelegge for boligutbygging

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Tittel: Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015.

Tittel: Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015. Notat: Høgskolen i Telemark, Institutt for natur- helse- og miljøvern Tittel: Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015. Forfattere: Jan Heggenes og Per Tommy Fjellheim, Høgskolen i Telemark, og Kai

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune Den Grønne Dalen Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune fra Mykstufoss til Bergsjø Oppdragsnr.: 5164523 Dokumentnr.: 5164523-01 Versjon: J01 2017-02-17 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer