Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari Tønset Guttvik / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. Adresseliste Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk for vassdrag i Sør-Trøndelag fylke Fylkesmannen sendte i brev av 1. desember 2009 ut forslag til ny forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag med høringsfrist 1. februar Fylkesmannen har etter gjennomgang av høringsuttalelsene vedtatt ny forskrift (vedlagt). Uttalelser til høringsforslaget Det er registrert 16 høringsparter som har gitt skriftlige kommentarer til Fylkesmannens forslag. Vesentlige synspunkt er listet fortløpende; 1) Norges Jeger- og fiskerforbund Sør-Trøndelag NJFF-ST anbefaler at andre og trolig større trusselfaktorer enn beskatning (rømt oppdrettsfisk, lakselus, næringssvikt i havet og klimaeffekter) fokuseres i større grad ved tiltak for å sikre gytebestandsmålene. NJFF-ST ønsker sesongslutt 15. august som en generell regel, framfor en redusert kvote (1 laks mot tidligere 2). Det blir også påpekt at dette vil forenkle regelverket. NJFF-ST etterlyser en vurdering av negative virkninger av halvering av døgnkvoten til én laks, så som økning av relativ andel smålaks i gytebestanden. Det påpekes også at regelverket i for liten grad skiller på vassdrag ut fra om gytebestandsmålet oppfylles eller ikke, noe som er i strid med retningslinjene. NJFF-ST tar til orde for at klare retningslinjer utarbeides slik at lokale forvaltningsorgan kan gjøre en faglig forsvarlig vurdering av om gytebestandsmålet kan nås i løpet av sesongen. Alternativt bør et kompetent og objektivt organ gjøre vurderingen. 2) Frønes-Svalan grunneierlag Grunneierlaget aksepterer ikke at kvoten halveres fra 2 til 1 laks per vassdrag per døgn. Dette begrunnes med at vedvarende innstramminger de senere år ikke viser effekt, noe som tilsier at de vesentlige reguleringsmekanismene ligger utenfor vassdraget. Det påpekes at vassdragene er forskjellige, og derfor ikke skal reguleres likt. Det hevdes at gytebestandsmålene for Stordalsvassdraget har vært innfridd i flere år, og laget mener derfor at det ikke er grunnlag for å redusere kvoten. Laget ønsker kortere sesong framfor halvering av døgnkvoten. 3) Trondheim Omland Fiskeadministrasjon TOFA TOFA påpeker at regelverket i for liten grad skiller på vassdrag ut fra om gytebestandsmålet oppfylles eller ikke, og mener at det ikke er riktig med ytterligere begrensning i elver som betegnes som bærekraftige fra vitenskapsrådet. Videre etterlyses faglig begrunnelse for ytterligere begrensninger i kvoten. I den forbindelse henvises det til at gytebestandsmålet ser ut til å være oppnådd de siste årene, og at 85% av fisk under 3 kg er hannfisk som det er Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett:

2 2 overskudd av. 4) Åfjord Jeger- og Fiskerforening Åfjord JFF er ut fra rådende forhold enige i de foreslåtte innstramminger i fisketid og kvote. Men foreningen mener at de nye reglene bør evalueres årlig og ikke nødvendigvis gjelde for en femårperiode. Det henvises til at hvis det vises store forbedringer i luseplagen og oppgangen av gytelaks er god, kan en økning til 2 laks i døgnkvote forsvares. Tidligere års kultivering bør gjenopptas som et føre-var tiltak. 5) Skauga elveeierforening Skauga elveeierforening viser til grep som er gjennomført for å redusere beskatningen siden forrige sesong, og mener dette forsvarer lengre fisketid i vassdraget enn det som framgår i det opprinnelige forslaget. Det vises også til at Skauga reguleres på en slik måte at det stort sett fiskes på helg, og elveeierlaget mener derfor at dette kan forsvare en døgnkvote på 2 laks de 2 første månedene. Skauga har blant annet også satt sesongkvote pr fisker til 15 laks, og et tak på totalfangst i vassdraget på 600 kg. 6) Opdal jeger og fiskarlag - fiskeutvalget Foreningen ønsker fredning av sjøauren. Dette begrunnes med en dramatisk reduksjon i fangstene i øvre Driva de siste 6 årene. Det henvises til at fangsten av laks bør reguleres hvis det er behov for nytt materiale til Drivastammen i genbanken. Det bør tilrettelegges slik at stamfisket kan starte tidligere. 7) Stordalen elveeierlag Elveeierlaget anbefaler at varige løsninger for problemene som oppdrettsnæringa påfører vill laks og sjøaure må fokuseres i større grad enn redusert beskatning, som tiltak for å sikre gytebestandsmålene. Redusert fisketid vil ramme øvre del av vassdraget i større grad. Videre mener laget at det er vanskelig å håndheve døgnkvoten. Det hevdes at gytebestanden i vassdraget reguleres i større grad av variasjoner i vanntilførsel, temperatur og isgang enn av redusert fisketid på 14 dager. Fredning i Stordalselva kl hver dag hele sesongen bør tas i betraktning. 8) Straum grunneierlag Straum grunneierlag viser til at vassdraget i de senere år har vært svært tørt i fiskesesongen, og at elva dermed har fått en naturlig fredning. Et lavt beskatningstrykk og stabile fangster av sjøaure bør tilsi at vassdraget vurderes ut fra de rådende forhold, og ikke ut fra generelle forhold i vassdrag med jevnere vannføring. 9) Mælan elveeierlag Mælan elveeierlag viser til en betydelig reduksjon i fisket de siste 15 årene, ikke har styrket bestandene, og at dette indikerer at andre faktorer har vesentlig betydning for bestandsstørrelsen. Det påpekes at halvering av kvoten ikke vil ha betydning for fangststatistikken i Stordalselva, men at de vil utgjøre en merkbar negativ forskjell for fiskerne. Laget er uenig i at sesongen innkortes som foreslått, og foreslår heller utelukkende lettere fiske de siste fjorten dagene. 10) Bjugn og Ørland kommuner Kommunene støtter Ørland/Bjugn jeger og fiskerforenings uttalelse til høringsforslaget. 11) Ørland/Bjugn jeger og fiskerforening

3 3 ØBJFF støtter forslaget til forskrift, basert på den registrerte nedgangen i sjøaurebestandene, og den negative effekten som store mengder lakselus forventes å få kommende sesong i området. Foreningen er opptatt av at det gjøres tiltak for å fremme sjøaurebestandene, blant annet revitalisering av bekker og elver. 12) Vigda elveeierlag Elveeierlaget viser til en aktiv og bevisst forvaltning, og vellykkete fysiske tiltak som har ført til at gytebestanden er god, og at det er godt med yngel i alle årsklasser i elva. Laget mener at det er grunnlag for å opprettholde fisketiden og døgnkvoten som forrige sesong. 13) Stjørna jeger- og fiskerforening og Varghiet skoger SJFF og Varghiet skoger ønsker fiskereglene videreført som forrige sesong. Dette begrunnes med økt anadrom strekning i vassdraget, særlige lokale forhold i elve- og sjølaksefisket, og hensynet til allmennhetens tilgang til fiske. 14) Normeland grunneierlag Normeland grunneierlag ønsker fisketid 1. juni til 31. juli. 15) Hemne jeger- og fiskerforening Foreningen ønsker samme fisketid for alle vassdrag. De tørre forholdene i sesongen fører til at kun % av sesongen fiskes. Innkorting av sesong bør evt. skje i starten framfor i slutten av sesongen. 16) Sør-Trøndelag fylkeskommune Ingen merknad Bakgrunn for innføring av ny forskrift Fylkesmannen viser til høringsutkast i brev av Av dette framgår bakgrunnen for innføring av ny forskrift, sitat; Det har vært en markert nedgang i produksjonen av laks og sjøaure de senere årene. Bakgrunnen for nedgangen er uklar, men skyldes etter alt å dømme flere faktorer som i hovedsak er knyttet til sjøfasen. Situasjonen er nå så alvorlig at det må gjennomføres ytterligere fangstbegrensninger både i elv og sjø for å styrke gytebestandene. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har presisert at forvaltningen av anadrome laksefisk må skje ut fra det totale beskatningstrykket innen en region. Fylkesmannen skal på denne bakgrunn vurdere summen av begrensningene i sjølaksefisket og elvefisket. DN har videre presisert at det ikke skal skje en ensidig reduksjon for en av gruppene, men at en reduksjon i sjøfisket må følges opp av en reduksjon i elvefisket. Fylkesmannen har allerede gitt innspill til DN, hvor det på bakgrunn av råd fra det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning (VRL) blir anbefalt en betydelig reduksjon i sjølaksefisket i fylket. Fylkesmannens forslag til et totalt forvaltningsregime må følgelig omfatte ytterligere begrensninger i elvefisket.

4 4 Retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) Fylkesmannen er delegert myndighet til å fastsette forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, og gjør dette på bakgrunn av retningslinjer gitt av DN. Den ytre rammen for fisketiden i vassdrag er 1. juni 31. august. Det kan unntaksvis fastsettes tidligere startdato og senere sluttdato dersom bestanden tåler det, og det er forsvarlig og ønskelig ut fra lokale forhold. Hovedregelen er at det kan åpnes for fiske når det er et høstbart overskudd. Det settes med dette et betydelig krav til kunnskap om bestandsstørrelse, og da særlig til gytebestandsmålet. Fisketid skal brukes som hovedvirkemiddel for å nå gytebestandsmålet. Alternative virkemiddel kan likevel benyttes. I elver med fungerende lokal forvaltning kan alternative virkemidler brukes i kombinasjon med eller som alternativ til redusert sesong. I elver uten fungerende lokal forvaltning skal normalt kortere sesong og redusert fiskeinnsats benyttes som virkemiddel. Kvoter skal være et lokalt reguleringstiltak, men kan tas inn i den offentlige forskriften. Det forutsettes at kvotene gir reell effekt (er tilstrekkelig lave). Gjenutsetting kan brukes i kombinasjon med kvoter, rettet mot art, kjønn og størrelse. Anbefalinger fra Vitenskapelig råd for laksevassdrag (VRL) Det foreligger i tillegg beskatningsråd fra VRL for vassdrag med fastsatte gytebestandsmål. For Sør-Trøndelag er det gitt råd for 13 vassdrag. DN legger betydelig vekt på at rådene fra VRL skal følges opp, men det gis likevel rom for endringer basert på lokale forhold. Fylkesmannen har på denne bakgrunn utarbeidet forslag til ny elveforskrift, hvor det benyttes både redusert fisketid og døgnkvote som virkemiddel. Fylkesmannens vurdering Den nye forskriften om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag må vurderes i lys av sentrale pålegg, og en varslet ytterligere begrensning i sjølaksefisket. Forskriften er utarbeidet i nært samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Møre og Romsdal, for i størst mulig grad å oppnå samme innhold. Det er likevel søkt å ta høyde for regionale forskjeller. Fylkesmannen har valgt å skille mellom vassdrag som har fullført prosessen med flertallsvedtak, og de som ikke har gjennomført en slik prosess. I DNs retningslinjer for regulering av fiske blir det presisert at det foreligger en tilfredsstillende lokal organisering når det finnes ett aktivt organ som i prinsippet kan representere alle fiskerettshaver, og som kan ta beslutninger som er bindende for hele vassdraget. Flere vassdrag har ett grunneierlag som representerer alle eller en betydelig del av de fiskeberettigede, men som likevel ikke vil kunne bestemme over grunneiere som ikke ønsker å forholde seg til et vedtak. Er det derimot gjennomført en prosess i henhold til forskrift om flertallsvedtak, må alle fiskerettseiere følge de regler som blir vedtatt. Så langt er det bare Orkla, Gaula og Skauga som har fullført en slik prosess, og som følgelig får stå friere hva angår fastsettelse av fiskekvoter. Fylkesmannen skal likevel kunne gripe inn dersom det lokale forslaget åpenbart bryter med DNs målsetninger eller retningslinjer.

5 5 Merknader til 1 Fisketider De fleste større og mellomstore vassdrag i fylket har god organisering og til dels oppfylte gytebestandsmål. Med denne bakgrunn framholder flere av vassdragene i denne kategorien at fisketiden bør være uendret. Fylkesmannen finner at fisketiden bør videreføres i disse vassdragene. Øvrige vassdrag er i hovedsak mindre vassdrag med begrenset beskatning, og gjennomsnittlig sen oppvandring. Flere av disse vassdragene går tørre tidlig på sommeren i sesonger med tørt sommervær. Både oppgang og fangsteffektivitet i siste halvdel av fiskesesongen er dårlig i slike år. Det meste av gytefisken går opp etter sesongens slutt. Om gytebestandsmålet nås i vassdraget vil da i mindre grad være influert av fisket tidlig i sesongen. Flere av vassdragene hevder på denne bakgrunn at avkorting av fisketiden, har begrenset betydning for å regulere bestanden. Fylkesmannen anerkjenner at dette gjelder flere av vassdragene, men minner om at situasjonen er annerledes i sesonger med mer nedbør, og at også andre faktorer virker. Flere høringsparter viser til at årvisse innstramminger i beskatningen i elvene ikke har vist effekt fordi påvirkningsfaktorene i sjøfasen har forholdsmessig større negativ virkning, og at disse ikke er under kontroll (slike som rømt oppdrettfisk og lakselus). Fylkesmannen erkjenner at de fleste bestander er utsatt for negativ påvirkning i sjøfasen, noe vitenskapelige studier bekrefter. I en situasjon der de fleste bestander er truet eller sårbare, og betydningen av de ulike påvirkningsfaktorene ikke er kjent eller kvantifisert, blir det nødvendig å begrense de faktorer som kan påvirkes og som har innvirkning på den total belastningen bestandene er utsatt for. Forvaltningen arbeider også på flere nivåer med å få bedre kontroll med de faktorene som har betydning, og med å framskaffe manglende kunnskap. En rekke vassdrag med et årvisst fiske etter laks- og sjøaure har relativt dårlige rutiner hva angår fangststatistikk, og det er begrenset kunnskap om hvorvidt gytebestandsmålet oppnås. Fylkesmannen framholder at gode rutiner for å framskaffe fangststatistikk, og etablering av pålitelige gytefisktellinger i vassdragene, er avgjørende for å få kunnskap om hvorvidt gytebestandsmålene oppnås i vassdraget. Manglende kunnskap om dette skal medføre redusert fisketid eller full stopp i fisket. Dokumentasjon av at gytebestandsmålet oppfylles kan føre til lengre sesong og høyere kvoter, hvis øvrige forhold med betydning tilsier at dette er forsvarlig. Vitenskapsrådet har gjort vurderinger for flere mellomstore og små vassdrag, og dette viser at forvaltningsmålene er nådd kun for Teksdalselva i Bjugn. Da forvaltningsmålene ikke nås, mener Fylkesmannen at det er grunn til å begrense fisket i de vassdragene dette gjelder. For sesongen 2010 vil dette også være et ledd i en føre-var praksis for å begrense beskatning på den fisken som står i lusefrie områder i vassdragene i ei tid hvor ekstraordinært påslag av lakselus forventes. På denne bakgrunn åpnes det for fiske etter anadrome laksefisk i tidsrommet 1. juni 31. juli (vassdragsgruppe c). Dette innebærer en innstramming av den ordnære fisketiden med én måned i forhold til den forrige forskriften (trådt i kraft den ). Det innføres unntak i tre vassdragsgrupper, a) vassdrag med fisketid 1. juni til 31.august, b) vassdrag med fisketid 1. juni til 15. august og d) vassdrag med annen fisketid. Skauga med fisketid jf. gruppe b, er det eneste vassdraget hvor fisketida er forandret etter høring. Dette skyldes at den lokale forvaltningen har innført flere tiltak som bidrar til at sannsynligheten for å nå gytebestandsmålet høynes. Vassdraget flyttes imidlertid ikke opp til gruppe a, fordi gytebestandsmålet og forvaltningsmålet per forrige vurdering ikke er innfridd.

6 6 Merknader til 2 Fredning Opdal jeger-og fiskarlag går inn for fredning av sjøauren i Driva. Dette begrunnes med dramatisk reduksjon i fangstene i øvre Driva de siste 6 år. Det innføres kortere sesong i Driva som et beskatningsreduserende tiltak, men fredning innføres ikke i denne omgang. Med redusert sesong kan stamfiske etter laks og sjøaure til bevaringsformål starte tidligere. Merknader i 3 Redskapsbruk Ingen vesentlige merknader berører denne paragrafen. Merknader til 4 Fiskekvoter Forslaget til redusert fiskekvote, dvs en halvering fra to til én laks, har framkalt flest reaksjoner fra de som har gitt uttalelse til forslaget. Åtte høringsuttalelser har gitt uttrykk for at de er uenig i forslaget, fire har støttet eller gitt uttrykk for forståelse for forslaget, og øvrige fire har ikke kommentert forslaget. De som ikke ønsker redusert døgnkvote har argumentert med at gjentatte innstramminger i beskatningen i elvene ikke har vist effekt, fordi andre påvirkningsfaktorer først og fremst i sjøfasen har forholdsmessig større negativ virkning, og at det derfor er urimelig å stramme inn ytterligere i vassdragene. Fylkesmannen mener imidlertid at i en situasjon der de fleste bestander er truet eller sårbare, er kvotebegrensning et ledd i å redusere den total belastningen bestandene er utsatt for. Fra høringspartene etterlyses det en vurdering av negative virkninger av redusert døgnkvote. Negative virkninger er blant annet at det kan bli mindre attraktivt å fiske (kjøpe fiskekort). Fylkesmannen ser at det kan bli mindre attraktivt å fiske. Dette kan likevel ikke være en grunn til å opprettholde kvoten all den tid grepene som gjøres er et ledd i å forsøke å opprettholde grunnlaget for beskatning. En annen effekt av redusert kvote kan bli at flere enten bevisst feilregistrerer og feilrapporterer, eller unnlater å rapportere. Med skjerpete regler vil det bli en utfordring for forvaltningen og de som organiserer vassdraget å sørge for gode rapporteringsrutiner, gjennom velbegrunnet informasjon og veiledning. Dette kan imidlertid gi uttelling i form av bedre forvaltning og forvaltningsmåloppnåelse, som igjen kan gi grunnlag for økte kvoter. Fylkesmannen er klar over at et slikt pålegg er vanskelig å kontrollere, men problemer med kontroll er kjent ved alle typer regelutforming, også hva angår kvoter. Dette faktum kan ikke legges til grunn for å unnlate å sette grenser. Det må i denne sammenheng legges vekt på at de fleste vil følge reglene. Rettinghetshavere og fiskere må forventes å respektere regelverk som har til hensikt å bevare grunnlaget for det fisket de har næringsgrunnlag av eller utøver. Som følge av redusert kvote kan det også forventes økt hyppighet av gjenutsetting. Gjenutsetting er i hovedsak avklart på bakgrunn av Miljøverndepartementets brev av om gjenutsetting av fisk. Departementet har bestemt at det i 2008 ikke skal åpnes for økt omfang av gjenutsetting i elvefisket etter anadrome laksefisk. DN har presisert dette ytterligere, og sier i brev av at dette innebærer at Fylkesmannen og rettighetshaverne i større utstrekning må benytte fisketid som virkemiddel i reguleringssammenheng, og at kvoter blir det eneste reelle alternativet til innkorting av fisketid. Rettet fiske mot arter i vassdrag med mer enn én art av anadrome laksefisk, og mot rømt oppdrettsfisk, kan fortsette med de samme retningslinjene som tidligere. Det samme gjelder fiske mot størrelsesgrupper for å bidra til å gjenopprette en mer normal bestandsstruktur i vassdraget. Det vil derfor være tillatt å sette ut større fisk i vassdrag hvor innslaget av slike

7 7 vektklasser har gått tilbake, samt å kunne sette ut gytefarget fisk for å sikre at gytebestandsmålet blir nådd. Nyere vitenskapelige studier viser at en høy andel av gjenutsatt laksefisk overlever, forutsatt at fisken ikke er skadet eller blør fra gjellene, og at behandlingen foregår skånsomt og raskt, og ved normale temperaturer i vannet. En forventet økt frekvens av gjenutsetting vil sette krav til at forvaltningen og de som organiserer vassdragene gir bedre informasjon og veiledning om håndtering av fisk ved gjenutsetting. Fylkesmannen vil gå inn for en redusert kvote blant annet som følge av forventet høy negativ belastning i sjøen på vill laks og sjøaure. Fylkesmannen innfører en føre-var-praksis for å redusere den totale belastningen på vill anadrom laksefisk. Merknader til 5 Regulering av fiske ved fosser, stryk og bruer Ingen vesentlige merknader berører denne paragrafen. Merknader til 6 Gytebestandsmål NJFF-ST etterlyser klare retningslinjer som gjør lokal forvaltning i stand til å gjøre en faglig forsvarlig vurdering av om gytebestandsmålet kan nås i løpet av sesongen. Fylkesmannen ser behovet for klarere retningslinjer, og vil bidra til arbeidet med dette i samarbeid med nasjonal og lokal forvaltning. Merknader til 7 Fiske etter rømt oppdrettsfisk Ingen vesentlige merknader berører denne paragrafen. Merknader til 8 Dispensasjoner Ingen merknader berører denne paragrafen. Merknader til 9 Straffebestemmelser Ingen merknader berører denne paragrafen. Merknader til 10 Ikrafttreden Ingen merknader berører denne paragrafen. Med hilsen Kåre Gjønnes fylkesmann Stein-Arne Andreassen miljøverndirektør

8 8 Adresseliste Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta Trondheim Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens Hus 7734 Steinkjer Sør-Trøndelag fylkeskommune Munkegata Trondheim Samtlige kommuner unntatt Klæbu, Selbu, Tydal og Røros Sør-Trøndelag politidistrikt 7005 Trondheim Samtlige lensmenn unntatt Klæbu, Selbu/Tydal og Røros Fiskeridirektoratet region Trøndelag Pirsenteret 7462 Trondheim Fiskarlaget Midt-Norge 7462 Trondheim Sør-Trøndelag Bondelag Kongens gt Trondheim Norske Lakseelver AS Postboks 9354 Grønland 0135 Oslo NJFF Postboks Nesbru NFH Postboks Valldal Noregs grunneigar- og sjølaksefiskarlag ST 7318 Agdenes v/arne Jørrestol Allskog BA Ingv. Ystgaards v.13 A 7047 Trondheim Gaula natursenter 7290 Støren Gaula fiskeforvaltning v/jon Kjelden 7295 Rognes Orkla fellesforvaltning v/arne Nielsen 7336 Meldal Orkla fellesforvaltning 7336 Meldal Grim Okstad 7075 Tiller Kari Schjeldsøe Kroppanv. 21. A 7075 Trondheim Karin Stokke Lynum Osloveien Trondheim Tor Arne Brå Søbstadveien Heimdal Vigda elveeierlag v/anders Garberg 7350 Buvika Børsa grunneierlag v/nils Riaunet 7353 Børsa Åelva elveeigarlag v/jan Ove Aae 7206 Hellandsjøen Svanem elveeierlag v/oddmund Svanem 7206 Hellandsjøen Magnhild Slørdahl Gabriel J. Slørdal Grunneierlaget i Snilldalselva v/john Aa Grunneierlaget i Bergselva v/johan Anders Krogstad Johan Mjønes Seljestad grunneierlag v/isak Landrø 7316 Lensvik Asmundvåg grunneierlag v/arvid Mikalsen 7250 Melandsjø Straum grunneierlag v/torgeir Sæther 7250 Melandsjø Sørfjord grunneierlag v/håvard Husby Strandveien 13 Nordelva grunneierlag v /Alfred Skoglund 7113 Husbysjøen Varghiet Skoger AS Postboks Råkvåg

9 9 Hassel grunneierlag v/eilif Hassel 7112 Hasselvika Olden grunneierlag v/tove Henriksen 7168 Lysøysundet Skauga elveeierforening v/audun Alseth 7100 Rissa Stordalen elveeierlag v/nils Staven Stordalsvatnet gr.eierlag v/gunnar Gylstrøm Arnevik Mælan elveeierlag v/livar Grøtting Frønes-Svalan grunneierlag v/knut Mæland Norddalen elveeierlag v/trond Berdal Kroken grunneierlag v/jon Peder Staven Teksdal elveeierlag v/johan Schjølberg 7130 Brekstad Skjenaldelva elveeierlag v/erik M.Garberg Cecilies vei Gjølme Osen elveeierlag v/audun Melhus Kongens gt Steinkjer Kåre Lilleenget Nordmeland grunneierlag v/jacob Normeland Osen Sameie v/jan Tore Pettersen Nesmo fiskevald v/reidar Strøm Sørmeland grunneierlag v/kenneth Sørmeland Driva elveeierlag v/ola Bræin 6612 Gjøra Lønset grunneierlag v/ola O. Vindal 7342 Lønset Øvre Driva elveeierlag v/jan Myran 7340 Oppdal Homla elveeierlag v/åge Fossen 7550 Hommelvik Kvenvær grunneierforening v/johs. Håvik 7243 Kvenvær Straum grunneierlag v/terje Murvold Meraker Brug A/S 7530 Meråker Sør-Trøndelag NJFF Leirfossveien Trondheim TOFA Leirfossveien Trondheim Trondheim Sportsfiskere Postboks 2952, Sluppen 7438 Trondheim Trondheim JFF Postboks Trondheim Nidelv IL v/sten Waclawczyk Nordslettveien Trondheim Melhus JFF Postboks Melhus Horg JFF Postboks Hovin i Gauldalen Støren JFF v/jarle Jøsok 7290 Støren Soknedal JFF v/jardar Helland 7288 Soknedal Singsås JFF v/per Jan Wilmannsøien 7387 Singsås Haltdalen JFF v/john Kr. Grønseth 7383 Haltdalen Budal JFL v/trond Arne Krigsvoll 7298 Budalen Orkla JFF v/finn Hoff Gangås 7320 Fannrem Meldal JFF v/erik Vaslag 7332 Løkken Verk Rennebu JFF v/endre Kosberg Berkåk 7391 Rennebu Opdal JFL postboks Oppdal Roan JFF v/norman Lunde 7180 Roan Osen JFF v/hilde Melhus Malvik JFF Postboks Hommelvik

10 10 Hitra JFF v/håvard Meland 7250 Melandsjø Frøya JFF v/pål Terje Bekken Uttian 7270 Dyrvik Hemne JFF v/ketil Spjøtvold 7201 Kyrksæterøra Snillfjord JFF v/åge Røe Stadsbygd JFF v/erling Solem 7105 Stadsbygd Rissa sportsfiskere v/alf Vidar Pettersen Leira 7100 Rissa Stjørna JFF v/bjørn Audun Småvik Varghattveien Råkvåg Ørland/Bjugn JFF v/tormod Fremstad Dueveien Bjugn Åfjord JFF Postboks Åfjord