Planearbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av kulturdirektøren og hans ledergruppe.

Transkript

1 Strategisk kulturplan for Vestfold

2 2 forord:

3 Strategisk kulturplan for Vestfold er en rullering av eksisterende strategiplan. Som de foregående er også denne planen fylkeskommunens eget verktøy for å realisere det potensiale vi mener ligger i kulturvestfold. Gjennom to planperioder har det vist seg at nettverk og partnerskap med kommuner, kultur- og utdanningsinstitusjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner og andre er avgjørende for et godt resultat. Derfor har det også nå vært viktig å involvere flest mulig i prosessen fram mot det endelige plandokumentet. Hovedutvalget for kultur, folkehelse og miljø har gjennomført to politiske verksteder der planens fokusområder, gjennomføringsstrategier og handlingsprogram har vært drøftet. Det ble arrangert en heldags dialogkonferanse med bred deltakelse fra kulturlivet i Vestfold og en egen konferanse med alle kommunene. Planprosessen har også inkludert samtlige ansatte i fylkeskommunens kultursektor der hver virksomhet har gjennomført egne samlinger. Virksomhetene har dessuten hatt møter med eksterne samarbeidspartnere på sine respektive fagområder. Planen er således et resultat av en åpen dialog og mange gode innspill både internt og eksternt. Planearbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av kulturdirektøren og hans ledergruppe. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø vedtok i møte å sende planen på høring. Det kom inn i alt 27 høringsuttalelser. Jeg er svært glad for at planen gjennom høringsrunden har fått en god mottakelse. Mange har gitt uttrykk for at dokumentet gir et fortsatt godt grunnlag for en videreutvikling av kulturlivet i Vestfold. Det er også positivt å registrere et gjennomgående ønske fra høringsinstansene om å være viktige og nødvendige samarbeidspartnere i det videre arbeidet på kulturområdet og i realiseringen av planen. Fylkestinget vedtok det endelige plandokumentet i møte 14. desember 2010 (sak 90/10). Den foreliggende planen er en ytterligere invitasjon til kulturlivet i fylket om i fellesskap å videreutvikle et allerede blomstrende kulturliv. Vestfold fylkeskommune vil takke alle involverte i planprosessen for gode innspill og et positivt engasjement. Et engasjement som peker framover mot en ytterligere styrking av kulturlivet i vårt fylke. Per-Eivind Johansen - fylkesordfører 3

4 innhold DEL 1 STRATEGIDOKUMENT s. 8 Fokusområder s. 8 Gjennomføringsstrategier s. 10 DEL 2 HANDLINGSPROGRAM s. 14 Kultur og folkehelse s. 15 Vestfold fylkesbibliotek s.20 Kulturarv s.25 4

5 7

6 del 1 - strategidokument VESTFOLD KULTURELT LEDENDE OG LEVENDE Kultur er verdibygging, opplevelse og trivsel. Kultur er limet som binder mennesker sammen. den foreliggende Strategisk kulturplan for Vestfold , i gjennomføringsstrategier, målsetninger og konkrete tiltak. Kultur handler om fortid og forventninger knyttet til felles framtid. Kultur er kunnskapsheving og mestring, og legger grunnlag for livskvalitet. Kultur bidrar til næringsutvikling og økonomisk verdiskaping. Den foreliggende planen har dette som utgangspunkt. Kulturen er en viktig faktor i menneskers hverdag og i samfunnsutviklingen på alle nivåer. Likeledes vil folkehelseperspektivet være et gjennomgående og grunnleggende element gjennom hele planen. Oppgavene i kultursektoren skal løses innenfor et lovregulert rammeverk. I tillegg kommer stortingsmeldinger og proposisjoner, rundskriv, offentlige utredninger og andre statlige føringer som gir retning til sektorens virksomhet. Fylkeskommunen er fra statlig hold gitt en overordnet rolle som regional utviklingsaktør. I tillegg skal den løse viktige nasjonale og regionale oppgaver innen tjenesteproduksjon og demokratiutvikling. Fylkeskommunens utfordringer er sektorovergripende og omfatter hele vestfoldsamfunnet. Dette gjenspeiles i Det er gjennom nettverk og partnerskap at utviklingspotensialet som ligger i regionen kan utløses. I gjennomføringsperioden ønsker derfor Vestfold fylkeskommune å inngå i nære samarbeidsrelasjoner med kommuner, næringsliv, kulturinstitusjoner og organisasjoner. Dette vil være en nøkkelfaktor for å nå planens mål. FOKUSOMRÅDER Siden den første strategiske kulturplanen for Vestfold ble utformet i 2002, har samfunnet endret seg på viktige områder; økt globalisering, kunnskaps- og opplevelsessamfunnets videre vekst og utviklingen på det digitale området. Dette er et viktig bakteppe når det skal pekes ut områder innen kultur som skal ha et spesielt fokus de nærmeste årene. Kompetanse og kunnskap Vi lever i et samfunn med komplekse sosiale og kulturelle relasjoner. Kunnskaps- og kompetansedeling er avgjørende for den videre utviklingen på kulturfeltet i Vestfold. For å nå målsetningen om å utvikle utviklerne må fokus fortsatt være kompetanseutvikling og kompetansedeling, rettet mot kulturaktørene i Vestfold. Vestfold fylkeskommune har hatt stort fokus på kompetanse og formidling i sin tilnærming til kulturfeltet. Dette fokuset vil nå bli ytterligere skjerpet. Internett vil 8

7 være en stadig viktigere kilde til kunnskapsdeling og opplevelse. Slik kan den digitale arenaen gi økte muligheter for å spre kulturforståelse og muliggjøre bredere deltakelse i demokratiske prosesser. Samtidig ser vi polariseringstendenser med økte forskjeller mellom de som behersker og de som ikke behersker digitale media. Internett må derfor være et supplement til kunnskaps- og kulturarenaer som favner alle. Samtidig som mangfold og forskjellighet er en berikelse, vil grenser kunne hindre et kulturelt fellesskap som omfatter hele Vestfold. I et samfunn der vi definerer våre egne kulturelle identiteter, må vi ha to tanker i hodet samtidig; fokusere på internasjonal kunnskap og forståelse samtidig som vi i en kontinuerlig prosess skaper og gjenskaper egne identiteter, også som vestfolding. Identitet i en global verden Globaliseringen medfører en tydeligere arbeidsdeling og økt handel nasjoner imellom. Samtidig øker kulturog kunnskapsutvekslingen. Dette krever mer kontakt, samarbeid og samhandling over landegrensene, og stiller større krav til oss når det gjelder kunnskap, forståelse og toleranse overfor andre samfunn og kulturer. Samtidig påvirker dette vår identitet. Med Internett og TV kommer verden til oss og gjennom reiser får vi større erfaring, opplever andre kulturuttrykk og hører andre historier. Vi blir verdensborgere og vår identitet er ikke lenger entydig, men flytende. Vi får flere parallelle iden-titeter som stadig er i endring. Profesjonelle, profesjonalisering og frivillighet Dagens samfunn preges av økt vekt på individ kontra kollektiv, økt privatisering og ikke minst en endring av skillet mellom arbeid og fritid. Dette fører til to tendenser; det frivillige kulturlivet gjennomgår en økende profesjonalisering, samtidig som dugnadsånden er under press og større deler av kulturlivet overlates til private initiativtakere. Fylkeskommunen blir i denne sammenheng utfordret på flere områder som vil føre til behov for redefinering av roller og oppgaver. Kjente strukturer, sammenhenger og samarbeidspartnere forsvinner og nye allianser må inngås. I dette bildet er det viktig også å kunne bygge en egen fellesidentitet knyttet til Vestfold, som én av flere identiteter. Vi må fortelle de gode historiene, føle stedstilhørighet og være stolte over felles kulturelle bånd. Derfor trenger vi de gode møteplassene, de pulserende byene og ikke minst de gode kulturtilbudene. Den globale erfaringen fører til større forventninger rundt lokale og regionale tilbud, både på kunnskaps- og opplevelsessiden. Vestfold har et urbant mønster med mange og relativt små byer. Konkurransen byene imellom har tradisjonelt vært stor. Å skape en fellesfølelse vil være en utfordring. Det blir viktig å ivareta det brede kulturelle spekteret, fra idrett og friluftsliv til musikk og billedkunst, fra bredde til profesjonell utøvelse, fra utfoldelse til opplevelse. Vekselvirkningen mellom det frivillige og det profesjonelle kulturlivet er avgjørende også i framtiden. Dette er et fellesansvar. Kommunene har et hovedansvar for frivillige lag og foreninger samt egen kulturutøvelse og legger til rette for breddeaktivitet. Fylkeskommunen har et hovedansvar for de regionale paraplyorganisasjonene. I tillegg vil fylkeskommunen bidra til å styrke talentutviklingen og de profesjonelle miljøene. 9

8 GJENNOMFØRINGS-STRATEGIER Vestfold fylkeskommune vil i sin tilnærming legge vekt på en selvforsterkende utvikling på kulturområdet. Det vil si at innsatsen som settes inn på et aktivitetsområde i neste omgang skal utløse ytterligere aktivitet. Gjennomføringsstrategiene må ses på som veivalg. Hvordan veien skal gås opp, vil reflekteres i handlingsprogrammet. Her vil gjennomføringsviljen bli speilet gjennom mål og konkrete tiltak. Kunnskapsdeling og kompetanseutvikling I kunnskapsbaserte samfunn er det å dele kunnskap avgjørende. Fylkeskommunen vil legge vekt på å finne gode formidlingsformer tilpasset den digitale verden. Fylkeskommunen har en viktig rolle som kompetanseutvikler og regional rådgiver for kommuner, kulturinstitusjoner og det frivillige kulturlivet. Denne rollen skal videreføres blant annet gjennom de årlige kompetanseprogrammene og økt samarbeid om fellesoppgaver. Den kulturelle skolesekken (DKS) og Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er tidligere hovedstrategier som nå har fått karakter av løpende drift. Disse skal selvfølgelig videreutvikles og foredles, men inngår nå i systematiske kulturprogrammer. Kulturarenaer og fyrtårn En kulturarena kan defineres som en møteplass der kunst og kultur utøves, formidles, opplevelser deles og kunnskap utveksles. Begrepet rommer derved både det fysiske stedet og den virtuelle verdenen. By- og stedsutvikling vil ha avgjørende betydning for hvilke framtidige fysiske kulturarenaer som blir skapt. Dette handler om mer enn nye kulturbygg. Vel så viktig vil det være å tilrettelegge for at kunst og kultur kan eksponeres og debatteres i det offentlige rom. Helhetlige miljøer med autentisitet og opprinnelige strukturer gir byer og tettsteder sin egen identitet. Dette representerer en verdi for befolkningen og kan gi stedet et unikt stempel. I denne sammenhengen vil det være viktig å kartlegge hvilke bebyggelsesstrukturer det er verd å ta vare på. Bibliotekene er viktige møteplasser med lav terskel for brukerne. Mulighetene er store for å videreutvikle bibliotekene som kulturarenaer så vel som læringsog mestringsarenaer. Bibliotekene bør ha en sentral plass og rolle i nye kultursentra som bygges opp. Arenaer for talenter bør ytterligere utvikles. Disse vil være arnesteder for et framtidig levende kulturliv. Samarbeid med frivillige lag og foreninger vil være viktig for å fange opp og utvikle talentene. De digitale møteplassene vil etter hvert spille en sentral rolle også som kulturarenaer. Det blir nødvendig å utvikle nettsteder hvor formidlingen av kunnskap og ulike kunstuttrykk kan nå ut til flest mulig. De fleste fysiske møteplassene er av mer lokal karakter, ment for en lokal befolkning. For å bygge Vestfolds identitet og kulturelle omdømme bør det skapes noen 10

9 store og viktige kulturarenaer for hele regionen. Fyrtårn bør prioriteres i årene framover. Slik kan vi sette Vestfold på det kulturelle kartet, nasjonalt og internasjonalt. Internasjonal kulturforståelse I tråd med et økt fokus på globalisering og identitet er tilegnelse av internasjonal kulturforståelse og sam-handling over landegrensene viktig. nasjonal erfaring gjennom et systematisk utvekslingsprogram. Arbeidet med programmet er allerede i gang, men tiltakets størrelse tilsier et omfattende arbeid for å få regionale, nasjonale og internasjonale partnere med i prosjektet. Samarbeidsprosjekter med ett eller flere land er allerede etablert på flere av ansvarsområdene innen kultur. Dette omfatter blant annet utveksling av kunnskap, egne formidlings- og forskningsprosjekter og samarbeid om større konferanser. Dette er et godt utgangspunkt for en videre orientering ut mot en internasjonal arena. Internasjonal orientering og deltakelse på relevante arrangement er vesentlig for sektorens utviklingsarbeid. Dette vil øke mulighetene for å bidra til framtidens oppgaveløsninger. Suksessen med DKS har ført til at ordningen nå også omfatter videregående skoleverk. DKS er utviklet til å bli et nasjonalt satsingsområde også for videregående skole, der alle skoler i Vestfold deltar. I forlengelsen av DKS som blant annet har som mål å utvikle skoleelevenes opplevelse av lokal identitet og historisk forankring har Vestfold fylkeskommune satset på å utvikle UNIK (United & Equal). UNIK-programmet har som mål å gi elever i videregående skole inter- 11

10 12

11 13

12 del 2 - handlingsprogram For å kunne gjennomføre strategiene i planen må disse omgjøres til konkrete handlinger. Kultursektoren i Vestfold fylkeskommune har tre virksomheter: Kultur og folkehelse, Fylkesbiblioteket og Kulturarv. Disse er alle viktige utviklings- og gjennomføringsaktører. I det følgende er det utformet en egen handlingsdel for hver av de tre virksomhetene. Handlingsprogrammet skal gjennomføres i løpet av fireårsperioden og vil danne basis for fylkeskommunens arbeid på kulturfeltet i dette tidsrommet. Kulturavdelingen har også ansvar for folkehelsearbeidet i fylket. Parallelt med Strategisk kulturplan utarbeides det en egen plan på dette feltet, Regional plan for folkehelse Denne planen vil ha sine egne tiltak, men også mange av tiltakene i kulturplanen vil berøre folkehelsearbeidet. Planens første del inneholder det strategiske fundamentet. Handlingsprogrammet må anses som forpliktende invitasjoner og viljeserklæringer fra fylkeskommunens side i form av konkrete tiltak. Planen er utarbeidet i nært samarbeid med våre partnere. Dette vil forhåpentligvis sikre realismen i gjennomføringen. 14

13 Kultur og folkehelse Virksomheten Kultur og folkehelse arbeider innenfor ansvarsområdene kunst, kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse. Folkehelsearbeidet reguleres gjennom en egen plan, Regional plan for folkehelse Strategisk kulturplan bidrar til å realisere mål for folkehelsearbeidet gjennom å tilstrebe økt fysisk og sosial tilgjengelighet i mange av planens tiltak. Kultur og folkehelse har ansvar for forvaltningsoppgaver innenfor feltet. Samtidig er virksomheten i de siste planperiodene gitt en stadig større rolle som utviklingsaktør innen kulturfeltet. Virksomheten forvalter både regionale og statlige tilskuddordninger. Innen idrett og friluftsliv forvalter Kultur og folkehelse den statlige spillemiddelordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, samt statlige midler til friluftsliv og vilttiltak. Kommunene er Kultur og folkehelses viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen har ansvar for å utvikle profesjonelle miljøer, regionale institusjoner og de regionale paraplyorganisasjonene, mens kommunene har hovedansvaret for lokal amatørvirksomhet og frivillige organisasjoners basisaktivitet og drift. Kultur og folkehelse driver et utbredt nettverksarbeid rettet mot ulike fagnettverk, profesjonelle kunstnere og frivillig sektor. Virksomheten samarbeider også tett med andre regionale kulturaktører og institusjoner hvor fylkeskommunen medfinansierer driften eller har eierskap. Utover dette søker Kultur og folkehelse strategiske samarbeidspartnere for planperioden. FOKUSOMRÅDER Kultur og folkehelses ambisjon er å være en tydelig regional utviklingsaktør, være nasjonalt ledende innen kulturfeltet og spille en rolle i et internasjonalt kultursamarbeid. Kompetanse En av de viktigste regionale oppgavene er å øke og utvikle kompetansen i alle ledd i kulturlivet. Dette gjøres blant annet gjennom tiltak i en årlig kompetansekalender. Tiltakene i denne er rettet mot våre samarbeidspartnere i kommunene, frivillig sektor, blant profesjonelle kunstnere, regionale kulturaktører og offentlige kulturinstitusjoner. Med mottoet å utvikle utviklerne ønsker vi å gjøre våre samarbeidspartnere best mulig i stand til å ivareta sin rolle som utviklingsaktør for sine lokale nettverk og samarbeidspartnere. Kulturprogrammer DKS og AKS er kulturprogrammer som ble igangsatt gjennom hovedstrategiene i de to foregående planperiodene. DKS retter seg mot grunnskole og videregående skole, mens AKS er en satsing på kunst- og kulturopplevelser for arbeidslivet. Begge formidlingsområdene styrkes og videreutvikles gjennom egne tiltak i kommende planperiode. 15

14 Frivillig virksomhet Et nært samarbeid med de regionale paraplyorganisasjonene er en forutsetning for utviklingen av den frivillige virksomheten i fylket. Det igangsatte samarbeidet videreføres og forsterkes gjennom en kontinuerlig profesjonalisering av organisasjonene, med vekt på kompetanseheving og -deling. Den frivillige virksomheten i fylket styrkes også gjennom vårt samarbeid med kommunene, som har hovedansvaret for de lokale frivillige organisasjonene. Utvikling av unge talenter på kunst- og kulturområdet i Vestfold sorterer under de regionale paraplyorganisasjonene. Kultur og folkehelse vil være en aktiv bidragsyter til dette arbeidet. Profesjonelle miljøer Et eksplisitt mål for planperioden er å øke den profesjonelle kulturproduksjonen i fylket. De eksisterende profesjonelle miljøene utvikles og styrkes gjennom tilrettelegging for produksjon, nettverksbygging og kompetanseutvikling. Det er også et mål å skape nye profesjonelle arenaer. Utvikling av aktive miljøer i fylket vil ha en selvforsterkende effekt ved å gjøre Vestfold attraktivt for unge og nyutdannede kunstnere. Koblingen mellom kultur og næring er tydeliggjort gjennom AKS. Programmet er et eksempel på et samarbeid mellom kultur og næring til gagn for begge parter; næringsbedriftenes deltakelse i kulturprogrammet gir profesjonelle kunstnere en arena, og de profesjonelle kunst- og kulturproduksjonene gir bedriftene fortrinn i konkurransen om å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. 16

15 Arenaer Økt kulturaktivitet krever et mangfold av relevante arenaer tilgjengelige for alle grupper i befolkningen. Dette gjelder innen alle ansvarsområdene; kunst, kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse. Begrepet arena spenner her fra fysiske anlegg som for eksempel kulturhus, produksjonslokaler og turstier til sosiale plattformer som nettverk og digitale møteplasser. Målet er å videreutvikle og tilgjengeliggjøre eksisterende arenaer, og utvikle og etablere nye arenaer som kan møte ulike befolkningsgruppers ønsker og behov. Nasjonalt ledende kulturprosjekter Kultur og folkehelse ønsker i den kommende planperioden å markere seg nasjonalt ved å bringe kulturprosjekter som er utviklet i Vestfold utover fylkets grenser. Med ambisjon om å være et ledende kulturfylke er et naturlig mål å få ett eller flere prosjekter etablert nasjonalt. Dette vil bli nærmere konkretisert i tiltaksdelen. Internasjonal kulturutveksling Strategiplanen innebærer også en uttrykt internasjonal orientering. Kultur og folkehelse ønsker gjennom flere tiltak å knytte fylkets kulturmiljø til det internasjonale kulturlivet, og arbeide for å øke internasjonal kulturutveksling og kulturforståelse. UNIK er et eget program som har som mål å gi alle elever i videregående skole mulighet til å skaffe seg global kulturforståelse gjennom et systematisk internasjonaliserings- og utvekslingsprogram. Prosjektets størrelse nødvendiggjør utvikling av samarbeid med regionale og nasjonale, så vel som internasjonale partnere. 17

16 Målsetning og tiltak Hovedmål Være regissør for økt kulturell aktivitet i Vestfold. DELMÅL 1 Heve kompetanse i nettverkene. DELMÅL 3 Stimulere utviklerrollen til, og profesjonalisere de regionale paraplyorganisasjonene. TILTAK 1.1 Lage et systematisk kompetanseprogram for våre nærmeste samarbeidspartnere. 1.2 Sikre kunnskap om DKS som del av lærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold. 1.3 Veilede kommunene i arbeidet med kommunedelplaner innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. 1.4 Stimulere kommunene til å utarbeide og oppdatere forvaltningsplaner for viktige friluftslivsområder. DELMÅL 2 Utvikle, etablere og drive kulturprogrammer. TILTAK 2.1 Etablere pilotprosjektet AKS Det nasjonale kulturprosjektet for arbeidslivet. 2.2 Doble antall AKS-bedrifter i regionen i løpet av planperioden. 2.3 Initiere nye kunst- og kulturproduksjoner i DKS og AKS. 2.4 Etablere regionalt samarbeid mellom DKS, Ungdommens kulturmønstring og kulturskolene. 2.5 Etablere et systematisk samarbeid med lokale kulturarenaer til bruk i DKS og AKS. 2.6 Videreutvikle Vestfold toppidrett. TILTAK 3.1 Initiere økt samarbeid mellom organisasjonene. 3.2 Stimulere til samlokalisering av paraplyorganisasjonene. 3.3 Revidere retningslinjer for fylkeskommunale utviklingsmidler til kulturformål. 3.4 Være en bidragsyter i talentutviklingsprosjekter. 3.5 Spre Vestfolds modell for utvikling av og samarbeid mellom organisasjonene. 3.6 Stimulere til at paraplyorganisasjoner blir i stand til å forbedre kvaliteten og øke deltakelsen i det frivillige kulturlivet. DELMÅL 4 Øke den profesjonelle kulturproduksjonen. TILTAK 4.1 Etablere et produksjonsmiljø for utvikling av scenekunst for barn og unge. 4.2 Styrke regional filmsatsing. 4.3 Øke antall vestfoldproduksjoner i fylkekommunens kulturprogrammer. 4.4 Revidere retningslinjer for fylkeskommunale utviklingsmidler til kulturformål, priser og stipend. 4.5 Etablere et årlig Marked for musikk i Vestfold. 4.6 Lage en strategi for kultur og næringssamarbeid. 18

17 DELMÅL 5 Tilgjengeliggjøre og skape arenaer for kultur, idrett og friluftsliv. DELMÅL 6 Økt internasjonal kulturutveksling. TILTAK 5.1 Stimulere kommuner og organisasjoner til en innovativ anleggsutvikling i Vestfold, spesielt rettet mot flerbruksløsninger. 5.2 Etablere Aktivitetshjulet, et nyskapende aktivitetsanlegg for videregående skole. 5.3 Tilrettelegge for flere fiskeplasser med fokus på universell utforming. 5.4 Bidra til at nasjonale og internasjonale mesterskap og arrangementer blir lagt til Vestfold. 5.5 Bidra til sikring, tilrettelegging og utvikling av regionalt viktige friluftsområder med fokus på sentrumsnære friluftsområder. 5.6 Arbeide for å åpne én ny kystleddestinasjon i Vestfold i året. 5.7 Bidra til tilrettelegging for nye, og videreutvikling av eksisterende kyststier i Vestfold. 5.8 Stimulere kommuner og frivillige organisasjoner til å fremme flere spillemiddelsøknader som omfatter friluftsliv. 5.9 Kartlegge og lage strategi for systematisk utvikling av kulturanlegg og -arenaer Arbeide for å etablere en festival for visuell kunst i Vestfold Arbeide for å få et nasjonalt UNIK-senter lokalisert til Vestfold. TILTAK 6.1 Starte realiseringen og sikre nasjonal forankring av UNIK-programmet. 6.2 Tilgjengeliggjøre kunstnerboliger i utlandet for utveksling. 6.3 Etablere muligheter for Artists in residence i Vestfold. 6.4 Styrke innsatsen for økt internasjonalt samarbeid på kulturområdet. 19

18 Vestfold fylkesbibliotek Fylkesbibliotekets hovedoppgave er å drive aktivt, stra-tegisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke det kommunale bibliotekfeltet i regionen. Mye av arbeidet er forankret sentralt i Bibliotekreform 2014, Bibliotekmeldingen og politisk vedtatt utviklingsplattform for Vestfold fylkesbibliotek. Hovedmålet er å bidra til å utvikle robuste og omstillingsdyktige offentlige bibliotek som kan tilby alle innbyggerne bedre bibliotektjenester. Dette handler i tillegg om å styrke og videreutvikle offentlige møteplasser for kultur og kunnskapsformidling, bygd på demokrati og ytringsfrihet. En utfordring for bibliotekene er å finne løsninger og bygge strukturer sterke nok til å møte morgendagens muligheter. Det er viktig at bibliotekene trekker i samme retning og tar i bruk løsninger som gir brukerne bibliotektjenester med høy kvalitet. Det er behov for klarere mål og krav, bedre ansvarsfordeling og satsingsprogram for å oppnå dette. FOKUSOMRÅDER Fylkesbiblioteket skal være en ledende bibliotekutvikler. Virksomheten skal være et kompetansesenter som profesjonelt fyller rollen som idégiver, fyrtårn, pådriver og organisator. Kompetente bibliotek For å kunne innfri forventningene fra et stadig mer kompetent publikum er det avgjørende at det finnes et faglig oppdatert personale og et godt utviklet tjenestetilbud i bibliotekene. Bruk av ny teknologi skaper utfordringer for innbyggerne, og bibliotekene har en viktig funksjon med å bidra til at brukernes kunnskapsmessige ulikheter utjevnes. Informasjonskompetanse er en egen profesjonskunnskap innen bibliotekområdet som blant annet handler om hvordan man finner kvalitetssikret informasjon. Denne kompetansen må utvikles og fornyes i takt med samfunnsutviklingen, fordi bibliotekene vil få en stadig viktigere funksjon som arena for livslang læring. Innen bibliotekområdet skal fylkesbiblioteket være en sentral aktør i koordinering av fellesoppgaver og kompetanse- og utviklingsarbeid. Fylkesbiblioteket vil som følge av dette prioritere nær dialog og samarbeid med ulike fagmiljøer i regionen. Fylkesbibliotekets rolle er å være pådriver for slik kompetanseutvikling av vestfoldbibliotekene. I dette ligger et regionalt ansvar for å kartlegge behov samt organisere og gjennomføre kompetansehevende tiltak blant bibliotekansatte. Vi vil engasjere og stimulere bibliotekene til videreutvikling gjennom våre tilbud. Det vil være et spesielt fokus på Nasjonalt leseløft i perioden, hvor bibliotekenes formidlingsevne blir satt på prøve. 20

19 Fylkesbibliotekets rolle som sentral utviklingsaktør innen bibliotekfeltet omfatter også valg av strategiske samarbeidspartnere og aktivt bidrag til internasjonalt samarbeid både i og utenfor Norden. Møteplass, kunnskapstorg og formidlingsarena Utviklingen fra bøker til nettbasert informasjon og opplevelsesformidling skaper nye oppgaver for bibliotekene. Funksjonen som møteplass er like viktig som tradisjonell utlånsvirksomhet. Bibliotekene skal i tråd med Bibliotekreform 2014 fungere både som kunnskapsog læringsarena samt ha rollen som en viktig kulturformidler for alle grupper i samfunnet. De kommunale bibliotekene i Vestfold skal være våre litteraturhus og fylkesbiblioteket er koordinator for Nasjonalt leseløft i perioden I samarbeid med bibliotekene og ulike fagmiljø arrangeres Litteraturuka i Vestfold som ledd i formidlings- og utviklingsarbeid. i perioden følge opp tiltakene i bibliotekplanen i nært samarbeid med bibliotekene, og har som mål å etablere flere nasjonale modellbibliotek i fylket. Felles bibliotektjenester For å skape faglig sterke og tilgjengelige bibliotek for innbyggerne i Vestfold er utvikling og organisering av gode samarbeids- og fellesløsninger mellom bibliotekene en nødvendighet. Videreutvikling av felles elektroniske bibliotektjenester, gode fysiske samarbeidsløsninger mellom bibliotekene og et mer helhetlig bibliotektilbud til innbyggerne vil ha prioritet. Som en følge av dette vil fylkesbiblioteket i perioden også arbeide for større synliggjøring av bibliotekene i regionen. Fylkesbibliotekets hovedoppgave er å drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke det kommunale bibliotekfeltet i regionen. Vestfold fylkesbibliotek etablerte i 2007 med statlig støtte det første virtuell Norgesbiblioteket i Second Life. Second Life er i dag den største virtuelle arenaen som ikke er basert på spill, og brukes mye av utdanningsinstitusjoner til kunnskapsdeling. Fylkesbiblioteket vil fortsette utprøving av nye formidlingsmåter ved hjelp av dette verktøyet. Vestfoldbibliotekene skal fremstå som trygge og gode møteplasser for alle innbyggere enten de søker kunnskap, opplevelse, kontakt, engasjement eller ro. I samarbeid med kommunene er det utarbeidet en felles bibliotekplan for Vestfold med visjonen mennesker møter muligheter. Fylkesbiblioteket vil 21

20 Målsetning og tiltak Hovedmål Være utviklings- og kompetansesenter for bibliotekene i Vestfold. DELMÅL 1 Være pådriver for kompetanseutvikling og kompetansedeling i bibliotekene. DELMÅL 2 Videreutvikle bibliotekene til attraktive møteplasser basert på opplevelse, kunnskap og medvirkning. TILTAK 1.1 Kartlegge kompetansebehov og stimulere til kompetansedeling mellom bibliotekene i fylket. 1.2 Lage systematisk kompetanseprogram for våre samarbeidspartnere. 1.3 Koordinere implementeringen av Nasjonalt leseløft lokalt. 1.4 Delta i nasjonale og internasjonale nettverk. 1.5 Utrede muligheten for å utvikle unge skrivetalenter i samarbeid med andre aktører. 1.6 Bidra til utvikling av barne- og ungdomsarbeidet i bibliotekene på nasjonalt nivå. 1.7 Ta faglig ansvar for litteraturproduksjoner tilknyttet DKS og AKS. 1.8 Samarbeide med bibliotekene om digital kompetanseutvikling og eborgerskap for innbyggerne i Vestfold. 1.9 Lage en plan for utvikling av informasjonskompetanse i ulike typer bibliotekog læringsmiljø. TILTAK 2.1 Arbeide for å etablere vestfoldbibliotekene som lokale litteraturhus og arenaer for engasjement, deltakelse og demokrati. 2.2 Være rådgiver og samarbeidspartner ved etablering/bygging av nye bibliotek. 2.3 Ta initiativ til å etablere minst to nasjonale modellbibliotek i Vestfold, hvorav minst ett med spesielt fokus på barn. 2.4 Utvikle Litteraturuka i Vestfold til en festival av nasjonal betydning. 2.5 Utvikle Norgesbiblioteket i Second Life til Norges første virtuelle litteraturhus. 2.6 Gjennomføre minst ett samarbeidsprosjekt med fokus på utvikling av biblioteket som møteplass for ungdom. 2.7 Stimulere bibliotekene som læringsarena til økt brukermedvirkning og bruk av ny teknologi. 22

21 DELMÅL 3 Være pådriver for samdrift av bibliotekene i Vestfold. TILTAK 3.1 Utvikle samdriftsløsninger i samarbeid med bibliotekene. 3.2 Stimulere til samarbeidsavtaler mellom folkebibliotek og skoler i alle kommunene. 3.3 Arbeide for en felles katalogløsning for folkebibliotekene i fylket. 3.4 Videreutvikle eksisterende transportordning til å omfatte flere typer bibliotek og tjenester. 3.5 Bidra til å synliggjøre og markedsføre vestfoldbibliotekene. 23

22 24

23 Kulturarv Vestfold er et fylke med mange spor etter menneskelig aktivitet. Sporene og historiene som knytter seg til dem representerer verdifulle ressurser. Kunnskap om fortiden er også en ressurs som kan tas i bruk for å berike og nyansere framtiden. Kulturarvs utgangspunkt er å tolke kulturminnene og de samfunn de en gang inngikk i. Kunnskap og minner er betydningsbærere med potensial til å gi folk følelse av mening og tilhørighet. Identitet er knyttet til følelser og minner enten det dreier seg om steder, fotballag eller hendelser. Mennesker har mange identiteter og flere av dem er knyttet til historie. Kulturarv deltar aktivt i samfunnsformingen ved å være pådriver for utvikling som ivaretar minnene. FOKUSOMRÅDER By- og stedsutvikling Byer og tettsteder er attraktive bosteder for en økende befolkning som setter pris på urbane kvaliteter. Fortetting og endringer i bebyggelsesstruktur kombinert med et strengt jordvern gjør presset på bynære arealer stort. Dette representerer en stor utfordring for vestfoldsamfunnet. Kulturarv vil i dette bildet ha fokus på hvilke helhetlige miljøer det er verd å ta vare på. Kulturminnene i Vestfold representerer mange ulike kategorier og spenner over ett tidsrom på over år. Derfor er kompetansesammensetningen i virksomhet for Kulturarv bred og favner bygningsvern, arkeologi, arkitektur, historie og konservering. Kulturarv skal gi råd og treffe beslutninger som myndighetsorgan etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Middelalderbyen Tønsberg må ha andre rammer for utviklingen enn for eksempel Larvik og Holmestrand. De neste fire årene vil Tønsbergs utfordringer bli særlig vektlagt. Utvikling av Slottsfjellområdet skal ses i sammenheng med byutviklingen. Borgen på Slottsfjellet bør bli en vesentlig del av Tønsbergs skyline. Slottsfjellområdet har stort utviklingspotensial som kulturarena. Driftsoppgavene i virksomheten er i stor grad knyttet til planfaglig arbeid. I tillegg driver virksomheten utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet er prosjektbasert og har fokus på metodeutvikling og forskningsbasert forvaltning. Eksempel på utviklingsarbeid er geofysiske undersøkelser på utvalgte steder i fylket. Ny teknologi blir tatt i bruk og prøvd ut for å forbedre og effektivisere forvaltningsrutiner til beste for kommuner, utbyggere og interesseorganisasjoner. Prosjektet Slagene på Re er en annen måte å arbeide med kulturarven som ressurs, hvor kommunen, næringslivet, museet og fylkeskommunen går sammen. Hvalfangstiden var svært viktig for utvikling av og i Vestfold på tallet, og store deler av Vestfolds innbyggere var sysselsatt og berørt i denne tiden. Det er viktig å ha fokus på vår historie, men i dette å ikke glemme vår mer nære og unike fortid i arbeidet innenfor kulturminneområde. 25

24 Forvaltningsutvikling Kulturminnevernet i Norge har et effektiviseringspotensial i tydeligere rolledeling mellom forvaltningsnivåene. Ansvars- og oppgavefordeling vil kontinuerlig evalueres med tanke på optimal effektivisering innenfor en forsvarlig tolkning av lovverket. Kulturarv ønsker at flere avgjørelser delegeres til det regionale nivået, slik at samfunnets mange prosesser kan gå raskere og gjøres mer forstålige for innbyggerne. Den regionale kulturarven ivaretas best om den representerer noe viktig og gjenkjennbart for folk. Det betinger at folk får kjennskap til og kunnskap om kulturminnene. De gode historiene må fortelles, da gleden ved å dele kunnskap er en energikilde. Fungerer dette, er det den beste form for kulturvern. Kunnskap og kompetanseutvikling Samfunnet vi er del av er sammensatt, og kompleksiteten er ikke lett å få overblikk over. Å treffe gode valg fordrer kunnskap og bruk av kompetanse. Kulturarv vil dele kunnskap med innbyggere og institusjoner gjennom utvikling og bruk av digitale verktøy samt å tilgjengeliggjøre og tilrettelegge digitale kulturhistoriske data. Åpenhet og tilgjengelighet er demokratiske verdier vi bygger på. Å bygge kunnskap handler blant annet om ny teknologi og nye verktøy. Som ledd i samfunnsutviklingen deler Kulturarv kunnskap med kommuner, museer og utbyggere. Forutsigbarhet og prioriteringer med hensyn til arealbruk er temaer som opptar samfunnsaktørene. Kulturarv ønsker å endre praksis rundt myndighetsutøvelsen slik at utvalgte saker løses konstruktivt på regionalt nivå. Kunnskapsdeling er en toveis kommunikasjon og verdifull kunnskap finnes ute i befolkningen. Kulturarv skal fortsette å dele og tilgjengeliggjøre data fra arkiver og feltarbeid samt formidle kulturhistorie digitalt. Vikingfylket Vestfold Kulturminner setter preg på mennesker og menneskene preger i sin tur omgivelsene både fysisk og mentalt. Borrehaugene for eksempel, har påvirket oss slik at Midgard ble bygd og Gildehallen er under bygging. Satsingen på Vestfolds vikingtid står fast og forsterkes ved å sluttføre påbegynte tiltak og ved å sette nye ambisiøse mål for Vestfold. Kulturminner er kilder til fortid som påvirker oss i dag. Dette gjelder både bygninger og hendelser. Vikingfylket Vestfold skal utvikle betydningsfulle arenaer med høy kvalitet. Utvikling av Borre med Borrehaugene, Gildehallen og Midgard samt formidlingssenter på 26

25 Kaupang er del av en grunnleggende infrastruktur for opplevelser. Vikingtiden er en kulturhistorisk periode som kan speile aktuelle problemstillinger i vårt moderne samfunn. Et sentralt tema er kulturforståelse. Kulturforståelse handler om å sette seg i andres sted og med deres forestillinger og tankekraft se verden. Kulturforståelse handler samtidig om å søke forståelse uten å utslette eget ståsted. I møte med sporene etter fortidens folk må målet være å forsøke å forstå kulturen og samfunnet de var del av som om de var våre medmennesker. Denne kulturforståelsen kan Kulturarv ta med seg i arbeidet med utvikling av formidlings-senteret på Kaupang, vikingtidens kulturelle smeltedigel i Vestfold. Spennende kulturmøter og konfrontasjoner fant sted og problemfelt fra den gang speiles i dagens samfunnsdebatt. Kulturarv kan gjennom sin kompetanse, gi kilde-granskning og refleksjon en viktig plass, i en tid hvor informasjonsmengden er stor, og det er behov for å skille dårlig fra godt. Vikingtiden har satt mystiske, mytiske og magiske spor i Vestfold. Magien rundt vikingtiden har sterk internasjonal tiltrekningskraft. Den internasjonale kulturforståelsen og ydmykheten knyttet til ønske om å sette seg i andres sted, vil prege arbeidet med å få steder i Vestfold på UNESCOs verdensarvliste. 27

26 Målsetning og tiltak Hovedmål Være en drivkraft i samfunnsutviklingen. DELMÅL 1 Bruke kulturarven til å berike byer og tettsteder. DELMÅL 2 Utvikle og effektivisere forvaltningen. TILTAK 1.1 Kartlegge og prioritere kulturkvaliteter ved byer og tettsteder i Vestfold. 1.2 Dokumentere miljøgevinster ved bevaring av eldre bygninger i byer og tettsteder. 1.3 Samle historiske kart for byer og tettsteder, digitalisere, georeferere og gjøre tilgjengelige for kommunenes kartportaler. 1.4 Gjennomføre forskningsprosjektet Slagene på Re sammen med Re kommune. 1.5 Bidra til å utvikle og ferdigstille Nasjonal kulturminneinteresse i by (NB-registeret) for Tønsberg. 1.6 Prioritere kulturminner og kulturmiljøer i Vestfold med angivelse av regional representativitet og nasjonal verdi. 1.7 Evaluere effekter av kommuneplanavtalen i Tønsberg kommune. 1.8 Initiere påbygging av ringmuren til middelalderborgen Tunsberghus. 1.9 Gjennomføre undersøkelser i hageanlegget til Herregården i Larvik Sette hvalfangsthistorien på dagsorden og i dette arbeidet også ha fokus på ressursforvaltning og miljø sammen med Sandefjord kommune 1.11 Lage en prioritert liste over foreslåtte fredede bygg og anlegg i Vestfold. TILTAK 2.1 Initiere omskriving av Ansvarsforskriften som omhandler rollefordelingen mellom fylkeskommune, riksantikvar, kommuner og museer. 2.2 Sikre at den statlige nasjonale tilskuddordningen til fredete bygg og anlegg forenkles. 2.3 Som pilotfylke gjennomføre arkeologiske fullskalaundersøkelser i fylkeskommunal regi. 2.4 Implementere ny teknologi i kulturminneforvaltningen og utvikle verktøy i samarbeid med kommunene. 2.5 I dialog med kommunene prioritere kulturmiljøer, kartfeste disse og gjøre dem tilgjengelige for kommunale kartportaler. 2.6 Sammenstille innsamlet kulturhistorisk forvaltningsmateriale fra Vestfolds årige historie ved hjelp av forskningskompetanse. 28

27 DELMÅL 3 Dele kunnskap og kompetanse. DELMÅL 4 Bygge Vikingfylket Vestfold. TILTAK 3.1 Bidra til å heve kommunenes kulturminnefaglige kompetanse. 3.2 Bidra til at Vestfoldmuseene IKS får økt kulturminnefaglig kompetanse og kan gi råd i saker som dreier seg om etter-reformatoriske kulturminner. 3.3 Gjennomføre én årlig nasjonal konferanse med kulturarvtema. 3.4 Gjøre topografisk arkiv, feltdatabase og geodatabase tilgjengelig på nett. 3.5 Nettpublisere minst 20 kulturhistoriske artikler beregnet på yngre voksne pr år. 3.6 Gjennomføre en årlig samling for ildsjeler på kulturminnefeltet for å dele kompetanse og erfaringer. 3.7 Publisere kunnskap fra Vestfold i minst to anerkjente tidsskrifter i året. 3.8 Publisere bok om Heierstadprosjektet. 3.9 Nettpublisere Setringprosjektet i Vestfold Lage en langsiktig restaurerings- og vedlikeholdsplan for Midtåsen Gjennomføre arkeologiske undersøkelser i kulturlag fra tall på minst to steder. TILTAK 4.1 Ferdigstille Gildehallen. 4.2 Bygge formidlingssenter på Kaupang fra 2013 sammen med Larvik kommune. 4.3 Bistå bygging av nytt Osebergskip med råd og støtte. 4.4 Tilgjengeliggjøre minst ett kulturminne fra vikingtiden i hver kommune i Vestfold. 4.5 Gjennomføre arkeologiske undersøkelser på Borre. 4.6 Delta i minst tre arkeologiske prosjekter hvor kulturminner fra vikingtiden undersøkes. 4.7 Samarbeide med Horten, Tønsberg og Sandefjord kommune om å få Borre, Oseberg og Gokstad inn på Norges liste over forslag til UNESCOs verdensarvliste. 29

28 Fotografiene fra Strategisk kulturplan er hentet fra ulike steder i Vestfold.

29

30 Mens vi utfører en jobb - skal vi leve et liv Essenz Reklamebyrå AS essenz.no