Norges offisielle statistikk, rekke XI

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Trykt 956 Nr. 7 Norges fiskerier 95 Fishery statistics of Norway 8 Norges jernbaner 95-5 Chemins de fer norvégiens 9 Meieribruket i Noreg 95 Norway's dairy industry 0 Norges elektrisitetsverker 95 Electricity plants Bankstatistikk 95 Banking statistics Alkoholstatistikk 955 Alcohol statistics Lønnsstatistikk 95 Wage statistics Kommunenes gjeld og kontantbeholdning in. v. 955 Municipal debt and cash holdings etc. 5 Norges industri 95 Industrial production statistics 6 Statistisk årbok 956 Statistical yearbook of Norway 7 Norges handel 955 Del I Foreign trade of Norway Part I Rekke XI Trykt 957 Nr. 8 økonomisk utsyn over året 956 Economic survey 9 Sinnssykehusenes virksomhet 95 Hospitals for mental disease 50 Husholdningsregnskaper for fiskerfamilier 95 Family budgets for fishermen's families 5 Bedriftstelling i Norge. april 95 I Bergverk og industri Census of establishments April, 95 I Mining and quarrying and manufacturing 5 Kommunevalgene og ordførervalgene 955 Elections in the rural and town municipalities 5 Folketellingen. desember 950 X Boligstatistikk Population census December, 950 X Housing statistics 5 Folkemengdens bevegelse 95 Vital statistics and migration statistics 55 Syketrygden 95 Assurance-maladie nationale 56 Norges fiskerier 95 Fishery statistics of Norway 57 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 95 Medical statistical report 58 Folketellingen I. desember 950 VI Personer 5 år og mer etter utdanning Population census December, 950 VI Persons 5 years of age or more by education 59 Skattestatistikk Tax statistics 60 Norges handel 955 Del II Foreign trade of Norway Part II 6 Telegrafverket Télégraphes et téléphones de l'etat 6 Norges bergverksdrift 955 Norway's mining industry. 6 Norges postverk 956 Statistique postale 6 Undervisningsstatistikk 95-5 Statistics on education 65 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc.

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 7 NORGES ELEKTRISITETSVERKER 955 Electricity Plants 955 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 957

4 Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 97 og 98 X nr. 8, 99-9 X nr. 00, XI nr. 8, 99 XI nr. 7, 950 XI nr. 50, 95 XI nr. 87, 95 XI nr. 09, 95 XI nr., 95 XI nr. 0.

5 Forord I «Norges elektrisitetsverker 955» gir Byrået på samme måte som for tidligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. På grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret og dels kalenderåret 955. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 0. april 957. Signy Arctand er. Øyvind Sundsbø.

6 Innhold Oversikt. Side Innledning 7 Utviklingen fra 95 til Sammendrag på engelsk 7 Oversiktstabeller.. Oversikt over hovedresultatene 8. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m v 0. Kraftstasjonenes antall og størrelse 0. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 5. Energi til elektrisk dampframstilling 6. Vinnings- og tapskonto 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved pct. effekt 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging Tabeller med oppgaver for de enkelte verker.. Alminnelige opplysninger. 6. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 5. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene 75. Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer Produksjon og kjøp av elektrisk energi Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 8. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 6 9. Økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 58 Engelsk oversettelse av forspalter og hoder i tabellene F ølgende standardbetegnelser er brukt i tabellene.. oppgave mangler eller kan ikke gis. A = tallet er rettet.

7 Contents Page General survey. Introduction 7 Survey of 95 and English summary 7 Survey tables.. Survey of principal results 8. Total consumption of electrical energy by manufacturing industries, rail ways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc 0. Number and capacity of power stations 0. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consumption Of electrical energy, by counties 5. Electrical energy consumed in the generation of steam 6. Profit and loss account 7. Number of inhabitants supplied with electrical energy and the consumption of energy per capita 8. Estimates of the amount of energy stored in the seasonal storage reservoirs at per cent efficiency 9. Gross investment in existing electricity plants and in plants under construction Tables containing data on each electricity plant.. General information 6. Developed water power and installed machinery, etc. (incl, machinery held in reserve) 5. Fuel consumption of thermal plants 75. Sub-stations and transformers for distribution Production and purchase of electric energy Delivery of electric energy for the fiscal year, measured at the consumers' level Delivery of electric energy for generating steam, measured at the consumers' level 8. Profit and loss account and balance sheet statement 6 9. Economic data on industrial producers 58 English translation of text columns and headings for tables to 9 59 The following symbols have been used in the tables: = not available. A = revised figure.

8 Oversikt Innledning. For elektrisitetsverker som eies av private og de av statens verker som er bygd for industriell forsyning, gir denne publikasjon tekniske og økonomiske oppgaver over kalenderåret 955, mens den for de offentlige elektrisitetsverker som bruker budsjettåret som regnskapsår, gir oppgaver over driftsåret Statistikken omfatter alle verker som eies av stat eller kommuner uansett størrelse. Av private verker har en derimot bare tatt med dem som har en kapasitet på 00 kw eller mer. For å gi en statistisk oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd oversiktstabellene -9. Disse tabellene viser bl. a. hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk etc. fordeler seg på de enkelte fylker. Tabellene -9 gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk. De økonomiske regnskapstall i tabellene 8 og 9 er av hensyn til konfidensiell behandling av enkeltoppgavene bare gitt for stone geografiske områder for private verker og for hele landet under ett for statens verker bygd for industriell forsyning. I alle hovedtabellene er verkene ordnet etter det behov de først og fremst tar sikte på å dekke, nemlig alminnelig forsyning og industriell forsyning. Innen hver av disse to gruppene er verkene ordnet etter eierform og innen hver eierform etter geografisk beliggenhet (fylke). På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et forsyningsområde som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Samarbeidet er organisert gjennom Samkjøringen. I driftsårene 95-6 til var det i samkjøringsområdet i alt ledig på grunn av manglende belastning: ,8 mill. kwh ,»» ,0»» ,8»» ,»» ,7» ' ,»» ,8» ,»» ,»» ,0»»

9 8 Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Tabell I viser veksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet og energiproduksjon, mens tabell II gir oppgaver over forbrukets fordeling på de viktigste konsumentgrupper fra slutten av 90-årene fram til 955. Tabell I. Produksjonskapasitet og energiproduksjon Ar Utbygd vannkraft' Maskininstallasjon (Kraftmaskiner) Vannkraft Varmekraft Energiproduksjon 000 kw 000 kw 000 kw 000 kw Mill. kwh Med utbygd vannkraft menes overalt i denne publikasjon den effekt de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utført for. I dette tidsrommet er den utbygde vannkraft (tunnel, rørledning, inntak etc.) økt med 9 pct., mens kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner steg med 8 pct. Maskinkapasiteten ved varmekraftverkene økte med bare pct. og utgjorde en enda mindre del av den samlede kraftmaskinkapasitet i 955 (, pct.) enn i 97 (6,0 pct.). Energiproduksjonen økte noe sterkere enn både utbygd vannkraft og kapasiteten av primærkraftmaskinene og var i 955 om lag,5 ganger så stor som i 97 (6,0 pct.). Tabell II. Forbruk av elektrisk energi Mill. kwh. År Elektrokjemisk og -metallurgisk industri Treforedlingsindustri Bergverksdrift Annen industri håndverk g Jernbaner og sporveier Annet forbruk

10 9 Oppgavene over elektrisitetsforbruket viser at elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri er de største forbrukere. Disse industrigruppenes andel av totalforbruket var imidlertid atskillig mindre i 955 (, pct.) enn i 97 (5, pct.). Treforedlingsindustrien er også en stor forbruker av elektrisk energi med en andel av totalforbruket på,9 pct. i 97 og 9,8 pct. i 955. I årene etter krigen har det vært en sterk stigning i elektrisitetsforbruket for alle større forbrukergrupper, men industriens forbruk av elektrisk kraft har vist noe sterkere stigning enn det samlede forbruk til andre formål. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri hadde således økt sitt forbruk med,0 pct. fra 96 til 955. For treforedlingsindustrien var det en øking på 0,0 pct. og for industrien ellers 08,0 pct. Gruppen annet forbruk som foruten. det vanlige husholdningsforbruket også omfatter gate- og veibelysning og forbruk i forretninger, kontorer, hoteller og restauranter, sykehus, skoler etc., viste en samlet stigning i samme tidsrom på 8,0 pct. Både i tabellene I og II og i de andre teksttabellene i oversiktsavsnittet gjelder tallene for det enkelte år dels kalenderåret (private verker) og dels det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår (de fleste offentlige verker). Dette er en svakhet ved statistikken som en bør være oppmerksom på. Stort sett regner en imidlertid med at tallene gir et riktig bilde av utviklingen. Utviklingen fra 95 til 955. Tallet ph elektrisitetsverker økte fra 79 i 95 til 80 i 955. Av nettotilveksten på i alt verker var 7 kraftproduserende, og det samlede antall kraftproduserende verker i denne statistikk kom dermed i løpet av 955 opp i 50. Som i de tidligere etterkrigsår var det også i 955 en betydelig tilvekst i elektrisitetsverkenes kapasitet. Den utbygde vannkraft økte således i løpet av Aret med kw til,7 mill. kw, de installerte primærkraftmaskiners effekt med 000 kw til, mill. kw og generatoreffekten med kva til,99 mill. kva. Tabell III. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon delt etter verkets eierform. et eies av Utbygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh N. For alminnelig fors, i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell fors, i alt Staten Private Om lag halvparten av den samlede kapasitetsøking fra 95 til 955 falt på de tre storanleggene Røssåga, Vinstra og Aura. Røssåga Kraftverk kom i drift tidlig på våren 955 med en utbygd vannkraft og turbineffekt på kw

11 0 og en generatoreffekt på kva. Før selve storanlegget kom i drift, var det imidlertid foretatt en mindre utbygging i Røssåga, ved Stabbfossen, på 00 kw i vannkraft og maskineffekt. Sammen med en dieselstasjon på 500 kw gikk dette anlegget under navnet Røssåga provisoriske Kraftanlegg. Det er forutsetningen at det nye kraftverkets energiproduksjon for den overveiende del skal gå til storindustri, foreløpig til Norsk Jernverk A/S, senere antakelig også til det nye aluminiumsverket i Mosjøen. Vinstra Kraftselskap økte sin kapasitet med kw i utbygd vannkraft og kw i maskineffekt, og ved Aura Kraftverk økte maskineffekten med kw. Av andre store utvidelser må nevnes Mår Kraftverk og Lyse Kraftverk hvor maskinkapasiteten økte med henholdsvis kw og kw. Videre kom Norsk Hydros nye kraftstasjon Moflåt i drift med kw i utbygd vannkraft og kw i maskineffekt og Bergenshalvøens komm. Kraftselskap (Fosse kraftstasjon) med 600 kw i utbygd vannkraft og 000 kw i maskineffekt. Tinfos Papirfabrik økte både utbygd vannkraft og installert maskineffekt med om lag 700 kw, mens det for Saugbrugsforeningen var en kapasitetsøking på 0 00 kw. Aust-Agder Kraftverk, Firdakraft, Hafslund og Norsk Aluminium Company hadde alle en utvidelse i installert maskineffekt fra til 000 kw, men ingen øking i utbygd vannkraft. På den annen side økte Oslo Elektrisitetsverk sin utbygde vannkraft i Hol med kw, mens den tilsvarende øking i maskinkapasiteten først vil komme i et senere år. Foruten Rossåga Kraftverk var det bare relativt små kraftverker som kom i drift i 955. De viktigste var Hofs Brug med 00 kw både i utbygd vannkraft og maskineffekt og Glomfjord Salpeterfabrikers nye kraftverk i Neeverdalsága med 000 kw i utbygd vannkraft og 00 kw i maskineffekt. Det var også en del kraftverker som opphørte i løpet av året, men ingen var av særlig betydning. En del av de kraftverker som opphørte, gikk inn i andre større verker, som f. eks. Mosjøen komm. Elektrisitetsverk, Bjerka Kraftverk og Sandnessjøen Elektrisitetsverk, som alle ble overtatt av det interkommunale Midt-Helgeland Kraftlag. For enkelte eldre verker ble det på grunn av ombygging en nedgang i maskinkapasiteten fra 95 til 955. Bortsett fra Norsk Hydros to kraftstasjoner Såheim og Vemork, hvor generatoreffekten gikk ned med henholdsvis og 600 kva, var nedgangen imidlertid av uvesentlig betydning. Det var først og fremst statens og de felleskommunale verker som økte sin produksjonskapasitet fra 95 til 955. Statens verker hadde således 7 pct. av tilveksten i utbygd vannkraft og 6 pct. i generatoreffekt. De felleskommunale verker hadde henholdsvis 5 pct. og. pct. av tilveksten. De private verker økte også sin produksjonskapastitet relativt sterkt, og kom opp i pct. av tilveksten i utbygd vannkraft og 9 pct. i generatoreffekt. Tilveksten i produksjonskapasitet for de private verker falt hovedsakelig på industriverkene. Energiproduksjonen økte med 6, pct. i 955 mot, pct. året før. Endringene i energiproduksjonen fra det ene år til det andre vil foruten tilveksten i produksjonskapasitet være sterkt avhengig av vannforholdene. Da vannforholdene var langt bedre i 95-5 enn i 95-5, ble det derfor en ekstraordinært stor tilvekst i energiproduksjonen fra 95 til 95. Vannforholdene vinteren var heller ikke helt gode. Således var gjennomsnittet av reguleringsmagasinenes energibeholdning ved utgangen av hver måned 986 mill. kwh i november 95 april 955, mot 5 mill. kwh i samme tidsrom året for. Fra 95 til 955 økte energiproduksjonen for verker for alminnelig forsyning med 805 mill. kwh og for verker for industriell forsyning med 59 mill. kwh, altså tilsammen med mill. kwh. Den relative taking var derimot omtrent ens for begge grupper, med henholdsvis 6, og 6,6 pct. Av de enkelte undergrup-

12 TabellIV. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon delt på landsdeler. Område Utbygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet per (Ate de private industriverkene sin produksjon med 598 mill. kwh (9,5 pct.). De felleskommunale verkene hadde en øking på 7 mill. kwh (,7 pct.), Statens verker for alminnelig forsyning 95 mill. kwh (0,6 pct.) og de fylkeskommunale verkene 90 mill. kwh (6,7 pct.). For Statens industriverker var det en nedgang på 69 mill. kwh (, pct.). For de andre gruppene var produksjorien stort sett uforandret fra året før. Den landsdelsvise fordeling av produksjonskapasiteten viser at om lag 6 pct. av tilveksten i utbygd vannkraft falt på Østlandet og 7 pct. på Nord- Norge. Av tilveksten i generatoreffekten falt 7 pct. på Østlandet, 9 pct. på Vestlandet og pct. på Nord-Norge. Energiproduksjonens fordeling på landsdeler viser at 6 mill. kwh eller 7, pct. av økingen fra 95 til 955 falt på Vestlandet, 589 mill. kwh eller, pct. på Østlandet og mill. kwh eller 0,8 pct. på Agderfylkene. Økingen fra forrige år var også større for Vestlandet, med,8 pct., enn for noen annen landsdel. For Østlandet var det en øking på,8 pct. og for Agderfylkene på, pct. For Trøndelag var produksjonen uforandret, mens den for Nord-Norge viste en nedgang på, pct. Elektrisitetsforbruket økte med 6, pct. for industri og håndverk i alt, mens det for gruppen Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretninger m. v.) var en oppgang på 8, pct. Av den samlede øking i industriens forbruk på 79 mill. kwh, falt 97 mill. eller 68, pct. på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. Relativt sett var imidlertid økingen i forbruket for disse industrigruppene (6,5 pct.) omtrent som for hele industrien under ett (6, pct.). For treforedlingsindustrien økte forbruket med 6, pct., mens det for resten av industrien var en oppgang på 5,6 pct. Tabell V. Energiforbruket delt på landsdeler. Mill. kwh. Område Totalt forbruk Av dette: Annet forbruk (husholdn., landbruk, forretn. In. v.) Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet I

13 Det totale forbruk av elektrisk energi i de forskjellige landsdeler viste som ventet om lag de samme forskyvninger fra 95 til 955 som foran omtalt for energiproduksjonen. Når forbruksøkingen i de enkelte landsdeler ikke alltid. helt ut svarer til produksjonsøkingen, skyldes dette først og fremst kraftoverforing fra en landsdel til en annen. Således får f. eks. Aust-Agder Kraftverk, som forsyner Aust-Agder fylke, sin kraft fra Telemark, mens Aura Kraftverk leverer betydelige strømmengder til Trøndelagsfylkene. Overføringstapet kan også være noe forskjellig fra det ene år til det annet, bl. a. på grunn av forskyvninger i forbrukets sammensetning. Energiforbruket i gruppen Annet forbruk viste størst absolutt stigning for Østlandet og Vestlandet. For Nord-Norge, som hadde en nedgang på 0 mill. kwh i det samlede forbruk, viste gruppen Annet forbruk en øking på 6 mill. kwh. Dette skyldes først og fremst at Glomfjord Kraftverk, som bare leverer noen få, prosent av sin produksjon til alminnelig forsyning, hadde en nedgang i produksjonen på mill. kwh, mens elektrisitetsverkene for alminnelig forsyning hadde en betydelig produksjonsøking fra 95 til 955. Tallene for Annet forbruk pr. forsynt innbygger gir en indikasjon av nivået for elektrisitet anvendt til konsumformål. Østlandet og Agderfylkene hadde oni lag samme forbruk pr. forsynt innbygger med ca. 00 kwh. PA Vestlandet og i Trøndelag lå forbruket på ca. 000 kwh pr. forsynt innbygger, mens det for Nord-Norge bare var 00 kwh. Tabell VI. Annet forbruk pr. forsynt innbygger i kwh. Område Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Tabell VII. Innbyggere forsynt med elektrisk kr aft. Område Forsynte innbyggere i 000 I pct. av innbyggertallet Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Tallet på innbyggere som hadde elektrisk strøm, økte med personer i 955 mot i 95 med Men ennå i 955 var det personer eller pct. av den samlede folkemengde i landet som var uten elektrisitet. Disse personer var i det vesentligste bosatt i helt strømløse distrikter. Forsyningsprosenten, dvs, tallet på innbyggere forsynt med elektrisitet i prosent av det samlede innbyggertall økte for hele landet til 96 i 955 fra 9 året før. For det sønnafjelske Norge er elektrisitetsutbyggingen til de strømløse

14 strøk praktisk talt fullført. Selv på Vestlandet, hvor forsyningsprosenten var lavest, var det i 955 ikke mer enn pct. av innbyggerne som ikke hadde elektrisk strøm. Også i Trøndelag og Nord-Norge var det mange nye distrikter som fikk strøm i 955, men for disse områder og særlig for Nord-Norge er det ennå en relativt stor prosent av befolkningen som ikke har adgang til å bruke elektrisitet. På grunnlag av oppgavene over levert energi og inntekt ved salg av elektrisk strøm kan det beregnes gjennomsnittlige kraftpriser pr. kwh for leveranser direkte til forbruker fra verker for alminnelig forsyning. For hele landet gikk den gjennomsnittlige kraftprisen for slike leveranser opp med 0,7 øre til,70 øre pr. kwh i 955. For industriverkene har en ikke det samme grunnlag for å beregne noen gjennomsnittlig kraftpris. En vesentlig del av industriverkenes produksjon blir nemlig brukt av de industribedriftene som eier kraftverkene. Verdien av disse leveranser til eget bruk skal beregnes etter selvkost, og prisen pr. mengdeenhet er derfor ikke sammenliknbar med den pris som gjelder for salg til andre abonnenter. Hvis en trass i det ulike grunnlag for priskalkulering vil beregne en gjennomsnittlig kraftpris for industriverkenes samlede levering til direkte forbruk, kommer en til 0,90 øre pr. kwh i 95 og 0,98 øre pr. kwh i 955. Tabell VIII. Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. et eies av Ore Ore Ore For alminnelig forsyning i alt A,,,70 Staten A,8 A,,50 Herredskommune,79,9, Fylkeskommune,,99,0 Felleskommune,0,58,9 Bykommune,68,69,05 Private,7,87, De gjennomsnittlige kraftpriser ved leveranser til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning varierer med eierformen. Statens verker har en langt lavere kwh-pris enn de øvrige verkene, men dette betyr forholdsvis lite da det aller vesentligste av produksjonen leveres til andre verker (en gros). Tallene viser ellers at de private verker har atskillig lavere gjennomsnittspris pr. kwh enn kommunale verker, unntatt fylkeskommunale. Tabell IX. Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. Omrade Ore Ore Ore Østlandet,,,9 Agderfylkene,8,7,7 Vestlandsfylkene A,6,,9 Trøndelag,59,50,98 Nord-Norge A 5,5 A 5,9 6,0 Hele landet A.,,70

15 Gjennomsnittsprisene pr. kwh er betydelig lavere på Østlandet og Sørlandet enn i det vestlige og nordlige Norge. De uregelmessige endringer i de gjennomsnittlige strømpriser fra det ene år til det annet skyldes for en vesentlig del svingninger i elektrisitetsproduksjonen på grunn av vannforholdene. På samme måte som for andre næringer vil det også i elektrisitetsstatistikken være av interesse å måle bearbeidelsesverdien av verkenes energiproduksjon. Bearbeidelsesverdien er her definert som di fferansen mellom inntekter ved salg av elektrisk energi og utgifter til driftsmateriell, brensel og elektrisk energi kjøpt fra andre verker. De elektrisitetsverker som for en vesentlig del er basert på å dekke den alminnelige forsyning, hadde i årene 95 og 955 om lag 60 pct. av den samlede energiproduksjon. Som det framgår av tabell X har imidlertid disse verkene om lag 85 pct. av bearbeidelsesverdien. Industriverkene har en forholdsvis langt mindre del av bearbeidelsesverdien enn av energiproduksjonen, noe som i første rekke skyldes den lave pris på den kraft som blir levert til egne industribedrifter. Tabell X. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter verkenes eierform. et eies av kr. 000 kr. 000 kr. A. For alminnelig forsyning i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell forsyning i alt Staten Private Tallene fra de forskjellige landsdeler viser at bearbeidelsesverdien i 955 har om lag samme geografiske fordeling som de tilsvarende tall for energiproduksjonen. Mellom 55 og 57 pct. faller på Østlandet, -5 pct. på Vestlandet og 5-8 pct. på hver av de tre andre landsdelene. TabellXI. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter geografiske områder. Område kr. 000 kr. 000 kr. Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet

16 Den samlede bruttoinvestering både for verker under bygging og for verker i drift gikk opp fra 5 mill, kr. i 95 til 589 mill, kr. i 955. Av den samlede øking på 56 mill. kr. falt 9 mill. kr. på nyanlegg og utvidelser og 7 mill, kr. på vedlikehold og reparasjoner. For alle kategorier av verker var det øking i utgiftene til vedlikehold og reparasjoner, mest for statens industriverk med 9, pct. og minst for de bykommunale verker med bare, pct. For de felleskommunale verker økte vedlikeholdsutgiftene med 0 pct. Ellers varierte økingen mellom 8 og pct. Endringene i utgifter til nyanlegg og utvidelser fra 95 til 955 var høyst ulike for de forskjellige kategorier av verker. Således økte utgiftene til nyinvestering med pct. for de bykommunale verkene, pct. for statens alminnelige verker og 0 pct. for de felleskommunale verkene. Blant de andre grupper var det en nedgang i utgiftene til nyinvestering på pct. for fylkeskommunale verker, 7 pct. for statens industriverker, 6 pct. for herredskommunale verker og pct. både for private verker for alminnelig forsyning og for industriforsyning. Tabell XII. Bruttoinvestering for verker i drift og for verker under bygging. 000 kr et eies av Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser A. For alminnelig fors. i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell fors. i alt Staten Private alt Verdien av den kapital som fra starten av er investert i de elektrisitetsverker som er med i denne statistikken, regnet i løpende kroner på de tidspunkter da investeringene fant sted, var ved utgangen av 955 kommet opp i 5, milliarder kr. Dette er en oppgang fra året for på 0,7 milliarder kr. Disse tallene omfatter bare verdien av den kapital som er nedlagt i de elektrisitetsverker som er i drift i vedkommende år. Det er derfor naturlig at det kan oppstå betydelig forskjell mellom økingen i verdien av den nedlagte kapital fra ett år til et annet og den samlede nyinvestering i samme periode. Den relativt sterke øking i verdien av den nedlagte kapital fra 95 til 955 skyldes således for en stor del nyinvesteringer som er gjort i tidligere år. I 95 hadde f. eks. elektrisitetsverkene en samlet utgift til nyanlegg og utvidelser på 7 mill, kr., mens økingen i den nedlagte kapital bare var mill. kr. I de tre etterfølgende år var imidlertid økingen i verdien av den nedlagte kapital betydelig større enn investeringsutgiftene til nyanlegg og utvidelser. Dette var særlig tilfelle i 95, da forskjellen var hele 09 mill. kr.

17 6 Tabell XIII. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året. et eies av kr. 000 kr. 000 kr. A. For alminnelig forsyning i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell forsyning i alt Staten Private Verdien av anleggskapitalen regnet i løpende kroner var størst for de bykommunale verkene med 7 mill. kr. Hvis en tar de felles- og fylkeskommunale verkene under ett, kom imidlertid verdien av anleggskapitalen for disse opp i 9 mill. kr., altså et noe større beløp enn for de bykommunale verkene. De private verkene hadde tilsammen en anleggskapital på mill. kr. Den geografiske fordeling av anleggskapitalen er vist i tabell XIV. Tabell XIV. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året. Område kr. 000 kr. 000 kr. Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet

18 English summary This publication gives technical and economic data referring to the calendar year 955 for industrial producers and for those public supply undertakings which are owned by private firms. The data given for other public supply undertakings refer to the financial year July 95 June 955. The statistics comprise all electricity plants owned by government (central or local). Private electricity plants with a capacity of less than 00 kw are excluded. The tables to 9 contain detailed information on the plants generating or distributing electric energy. For the private undertakings, however, the economic data are for confidential reasons only published in totals for the various geographic areas. In these tables the undertakings are classified according to the main purpose of their activity in (a) public supply undertaking and (b) industrial producers. Within these two main categories the undertakings are classified according to ownership and geographic area. In addition to the tables to 9, which give details on each plant, the publication also contains the survey tables to 9. English translation of text columns and headings in tables to 9 are given on page 59 and 60.

19 8 Statens verker bygd for alm. forsyning' Tabell. Oversikt over hoved- Herredskommunale verker elektrisitetsverker 7 Herav: Kraftproduserende 0 7 Ikke kraftproduserende 6 funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærene i I 000 kr. Gjennomsnittlig antall arbeidere Utførte timeverk av arbeidere i 000 Utbetalt lønn til arbeidere i 000 kr. Utbygd vannkraft i kw," vannkraftstasjoner andre kraftstasjoner kraftmaskiner Kraftmaskinenes totale effekt i kw Herav: Vannkraftmaskinenes effekt i kw Andre kraftmaskiners effekt i kw Forbruk av kull, tonn Forbruk av brenselolje, tonn generatorer Generatorenes totale effekt i kva Transformatorer i hovedstasjonene : a) aggregater b) Disses totale effekt i kva omformere i hovedstasjonene Disses utgående effekt i kw transformatorer i sekundærstasjonene Disses totale sekundære effekt i kva fordelingstransformatorer Disses totale sekundære effekt i kva Energiproduksjon i 000 kwh Energilevering målt hos abonnenten?, (avtakerne) i I 000 kwh.... Herav: Industri og håndverk i 000 kwh Jernbaner og sporveier i I 000 kwh Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretn. m. v.) i 000 kwh Forsynte innbyggere Samlede inntekter i 000 kr. Herav salg av energi i 000 kr. Samlede utgifter i 000 kr. Herav kjøp av energi i 000 kr. Samlet nedlagt kapital pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Bokført verdi pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Lånegjeld pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Fond pr. 0. juni eller. des. i 000 kr Mørkfoss-Solbergfossanlegget eies av staten med / og Oslo kommune med / og er derfor fordelt med / på statens verker for alminnelig forsyning og med / på bykommunale verker. Det vil i denne statistikk si den effekt som de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utfort for.

20 9 resultatene resp Fylkeskommunale verker Felleskommunale verker Bykommunale verker' Private verker bygd for alm. forsyning Statens verker bygd for industriforsyning Private verker bygd for industriforsyning I I Hertil kommer direkte levert og avregnet fra Samkjøringen kwh. Verdien av energi levert til moderselskap eller likn. er slått sammen med salg av energi til el. verker og salg av energi ellers. Den leverte energi til moderselskap eller likn. er ført opp med selvkostende. Lånegjeld og fond for industriverkene er ikke oppgitt.

21 0 Tabell. Samlet energiforbruk i 000 kwh i industri, jernbaner og Elektrokjemisk, -termisk og -metallurgisk industri Tremasse-, celluloseog papirindustri Bergverksindustri Fylker fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn. Ostfold Akershus. Oslo Hedmark. Oppland Buskerud. Vestfold.. Telemark... Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland Bergen Sogn og Fj. More og Romsd. Sør-Tr.lag. Nord-Tr.lag Nordland... Troms Finnmark Hele landet.. Ii Anm. I tabellen er tatt med kwh som er direkte levert og avregnet fra Samkjoringen til industri. Tabell. Kraftstasjonenes antall Fylker 00 kva og mindre kva 0-00 kva kva kva kva kva kva kva kva kva kva Østfold.... Akershus.. Oslo Hedmark. Oppland.. Buskerud. Vestfold.. Telemark. Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland.. Hordaland. Bergen.... Sogn og Fj More og Romsdal... Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Nordland.. Troms..... Finnmark Hele landet

22 sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m. v resp Annen industri og handverk Jernbaner og sporveier Annet forbruk (herunder husholdninger, landbruk, forretn. m. v.) fra verker for alm. forsyn. fra verker for inclustr. forsyn. fra verker - for alm. forsyn. fra verker for industr. forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr. forsyn. alt Disse verker eies med noen få unntak av vedk. industribedrift (Norsk Hydro, A/S Borregaard, A/S Sulitjelma Gruber osv.). og størrelse resp kva kva kva kva Over kva kva kva kva kva kva kva i

23 Tabell. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt (vannkraftog andre kraftstasjoner), energiproduksjon og -forbruk resp Fylker Pct. av total Utbygd vannkraftl Generatorenes totale effekt Pct. av total Energi-. produksjon Pct. av total Energi forbruk kw kva 000 kwh 000 kwh Pct. av total Østfold Akershus Oslo Hedmark. Oppland Buskerud. Vestfold Telemark... Aust-Agder.. Vest-Agder.. Rogaland... Hordaland Bergen Sogn og Fjord Møre og Romsd. Sør-Triag Nord-Tr.lag Nordland. Troms Finnmark. Hele landet. I , , , , 67 87,5 85 5,7 6 76, , , , , , , , , , , , 69 7, , ,8 69 6, , , 875 0, , 5 0, , , , , 0, , , 08 7, ,9 8 87, 78 86, , , 0 5, , , ,9 66 9,7 99 0, , , , , , , , , , , , 9 599, 0 668, , ,9 0 85, 8 79, , `?, 5 9 7, , 79 5, , ,8 05 0, , , , , , , , , , ,0 A n m. Heri medregnet direkte levert fra Samkjøringen til industri kwh. " Det vil i denne statistikk si den effekt som de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utført for. Tabell 5. Energi til elektrisk dampframstilling resp Brukt energi til dampframstilling Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hele landet Elektrokjemisk, -termisk og -metallurgisk industri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Annen industri og håndverk Annet forbruk 000 kwh 000 kwh 000 kwh 000 kwh 000 kwh

24 Tabell 6. Vinnings- og tapskonto resp Inntekter Salg av energi i alt Herav til direkte forbrukere.. Andre inntekter Underskott Utgifter : Administrasjon og teknisk driftspersonale Driftsmateriell, vedlikehold og mindre fornyelser Kjøp av energi Renter og låneomkostninger Andre løpende utgifter. Avskrivninger Overskott Statens verker for alm. forsyn. 000 kr Herredskommunale verker 000 kr Fylkeskommunale verker 000 kr Felleskommunale verker 000 kr Bykommunale verker 000 kr Private verker for alm. forsyn. 000 kr _ ,-...._ , Inkl. avsetninger til fornyelsesfond, som er brukt i stedet for ordinære avskrivninger. Tabell 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger. Fylker resp. 955 Forsynte innbyggere I pet. av innbyggertall 95-5 resp resp resp resp. 95 Samlet forbruk pr. innbygger 95-5 resp resp. 955 Forbruk til husholdn., landbruk, forretninger m. v. pr. innbygger 95-5 resp resp resp. 955 kwh kwh kwh kwh kwh kwh Østfold Akershus Oslo Hedmark.. Oppland Buskerud.. Vestfold Telemark.. Aust-Agder.. Vest-Agder Rogaland. Hordaland. Bergen Sogn og Fjord Møre og Romsd. Sør-Tr.lag. Nord-Tr.lag. Nordland. Troms Finnmark.. Hele landet

25 Tabell 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved utgangen av hver måned i mill. kwh ved ca pct. effekt. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 98 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 99 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 950 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 95 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 95 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 95 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 95 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 955 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket A n m. Disse oppgaver ble forste gang innhentet for oktober 96. Pr.. oktober 96 utgjorde magasinenes energibeholdning for hele landet i alt 50 mill. kwh, pr. 0. november 96: 7 mill. kwh og pr.. desember 96: 60 mill. kwh. Herav faller på Østlandsområdet henholdsvis 5 mill. kwh, 57 mill. kwh og 870 mill. kwh. Tabell 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging. 000 kr. A. Nyanlegg og utvidelser I B. Vedlikehold brutto- alt År. Kraftanlegg, ledningsnett ni. v.. Målere, o g rp eainv. estermg A. ras joner (A --- B) Statens elv. Komm. el.v.' Private sum el.v. instrumenter o.. L95-6 resp ( L96-7 resp L97-8 resp resp [99-50 resp resp resp resp resp resp [ alt alle 0 år A n m. For de private verker gjelder oppgavene kalenderåret, for statens og kommunenes verker dels kalenderåret og dels driftsåret. juli-0. juni. ' Inkl. fylkes- og felleskommunale verker.

26 Tabeller med oppgaver for de enkelte elektrisitetsverker I disse tabeller er elektrisitetsverkene ordnet systematisk i folgende grupper: I. Statens verker bygd for alm. forsyning. II. Herredskommunale verker. III. Fylkeskommunale verker. IV. Felleskommunale verker. V. Bykommunale verker. VI. Private verker bygd for alm. forsyning. VII. Statens verker bygd for industriell forsyning. VIII. Private verker bygd for industriell forsyning.

27 6 Tabell. Alminnelige opplysninger I 5 Til Energilevering Fra Område som forsynes direkte innb. som forsynes direkte abonnenter som forsynes direkte I. Statens verker bygd for alm. forsyning. Østlandskraftverkene Nore Kraftverk Mår Kraftverk Statens del av Mørkfoss Solbergfossanlegget' N-umedalslågens regulering Akershus Norges Landbrukshøgskoles Ev. Oslo Ev., Buskerud El.forsyning Drammens Ev., Vestfold s. og verker i Ostfold, Hedmark Oppland, Telemark samt Samkjøringen Arb.- og funksjonærboliger ved Nore og Mår verker A/S Glommens Høgskolen 050 Træsliberi Oslo Rikshospitalet Reservestrøm Buskerud Hakavik Kraftverk Ovre Eiker Ev. Jernbanedrift 5 6 Aust-Agder Langerak Kraftverk Sogn og Fjordane Kjosfoss Kraftverk More og Romsdal Aura Kraftverk Sør-Trøndelag Hasselelven Kraftverk Aust-Agder Kry. Langerak 00 A/S Leinafalli Flåmsbanen 00 Sør-Tr.lag Ev. 5 Nord-Tr.lag Ev. 6 Alum.verket Hasselvika Nordland Røyrvatn Kraftverk A/S Dragefossen an. 9 Jernbanens anleggsdrift 80 0 Finnmark Pors Kraftverk I. Statens verker for alm, forsyning i alt Lakselv II. H erredsk mmunale Østfold Aremark Askim Berg IN øssemarkl Halden Lysv. Aremark 800 Trøgstad k. Ev. A/S Gl. Træsi. Askim Halden Lysv. Berg :: IVIørkfoss Solbergfossanlegget eies av staten med / og Oslo kommune med /. Høgskolens institutter og bygninger. Dessuten Landeskogen Sanatorium. Dessuten Myrdal og Vatnahalsen. 5 Dessuten Nord-Trøndelag Ev., Istad s., Nordmøre Interk.., Nordre Nordmøre samskipnad, Sunndal - fors. og Øksendal l. 6 Dessuten Trondheim Ev. og Orkla Metal A/S. Dessuten Eikesdal og kraftverkets personale på Sunndalsøra. Dessuten Agdenes Festning. 9 Dessuten Fauske Lysv. I Sverige.

28 7 Tabell (forts.). Alminnelige opplysninger Til Energilevering Fra Område som forsynes direkte Ant all innb. som forsynes direkte 5 abonnenter som forsynes direkte II. Herredskommunale (forts.) Degernes 798 Varteig k. Ev. A/S Hafslund Degernes 50 Eidsberg Hobøl Hvaler Idd Mysen Onsøy Raklestad Rygge Rodenes Rømskog Råde Skiptvet Skjeberg Spydeberg Torsnes Trøgstad Tune Varteig Våler Øymark Mysen k. Ev. A/S Hafslund A/S Gl. Trcesl. A/S Hafslund Halden Lysv. Eidsberg Ev. A/S Hafslund A/S Hafslund A/S Gl. Træsi. A/S Ørje Brug A/S Ørje Brug A/S Gl. Træsl. A/S Hafslund A/S Hafslund A/S Gl. Træsi. A/S Hafslund Askim Ev. A/S Hafslund Degernes k. Ev. A/S Gl. Træsl. A/S Ørje Brug Eidsberg Hobøl Hvaler Idd Mysen' Onsøy Rakkestad Rygge Rodenes Rømskog Råde Skiptvet' Skjeberg Spydeberg Torsnes' Trøgstad Tune Varteig Våler Øymark Akershas Asker Aurskog Blaker Bærum Enebakk Enebakkneset Eidsvoll Feiring Fet Frogn Hurdal Kråkstad Lillestrøm Lørenskog Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Ski Vestby As A/S Gl. Træsl. Akershus Ev. Akershus Ev. A/S Gl. Træsi. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. A/S Gl. Træsi. A/S Gl. TrEesl. A/S Gl. Træsl. Akershus Ev." Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. A/S Gl. Træsi. A/S Gl. Træsl. Akershus Ev. Asker Aurskog Blaker V. Bærum Enebakk' Enebakkneset Eidsvoll 8 Feiring Fet Frogn Hurdal 7 Kråkstad Lillestrøm 8 Lørenskog 9 Nes Nesodden Nittedal" Oppegård Rælingen Ski Vestby og Son" As I Dessuten noen abonnenter i Eidsberg. Dessuten noen abonnenter i Svinndal og Spydeberg. Dessuten endel i Borge. Hertil kommer pasientene på Yardåsen, Dikemark og Blakstad sykehus. 9 Unntatt Enebakkneset og Ekeberg. dalen. Dessuten endel av Langset og noen i Nes og Ullensaker. Dessuten Sandnessæter i Nannestad, og Doknesvangen i Eidsvoll. Dessuten Kjeller Flyfabrikk. 9 Dessuten endel av Skedsmo. Dessuten Funnefoss Tresliperi og Ev. Hertil kommer ferierende. Dessuten Hakadal. Unntatt Holen.

29 8 Tabell (forts.). Alminnelige opplysninger I 5 Til Energilevering Fra Område som forsynes direkte innb. SOM forsynes direkte abonnenter SOM forsynes direkte II. Herredskommunale (forts.) Hedmark Alvdal' Elveruin Grue Hof Løiten Romedal Stange Våler Årnot Asnes Løiten Ev. Alvdal N. V. E Elverum Solør l. Grue Solør. 5Hof 6 Løten 6Romedal 6Stange Solør l. Våler Rena s. Åmot Solør l.åsnes Oppland Biri Fåberg Moksa Nord-Fron Skjåk Vang Vardal Vestre Gausdal øystre Slidre Gausd. og Oyer l. N.V. E. Mesna s. " Gausd. og Oyer l. Vinstra s. Eidefoss anl. V. Slidre l. N.V.E. Gausd. og Oyer l. Abjøra anl.. Biri Fåberg Oyer" Nord-Fron Skjåk Vang Vardal V. Gausdal 0. Slidre Buskerud Djupedal" Hol Ev. Gol Hemsedal Hol Hole Hurum Krødsherad Lier Modum Nedre Eiker Nes Norderhov Nore Røyken Sigdal" Tyristrand Ovre Eiker Al Kry. Al v. Oslo Ev. 5 Buskerud Elf. Buskerud El.f. Buskerud El.f. Buskerud E.f." 7 Buskerud E.f. - 8 Al v. 5 Nore v. Buskerud El.f. Buskerud Elf. Buskerud El.f. Buskerud El.f. - Anleggsdrift Gol HemsedaP Hol Hole Hurum Krødsherad8 Lier Modum N. Eiker Nes Norderhov Nore Røyken Sigdal 0 Tyristrand a Eiker Overtatt av Nord-Osterdal!.! april 955. Oppført på Nord-Osterdal l. Dessuten Samkjøringen. Dessuten Hamar, Vang og Furnes k. s. og Sør-østerdal!. 5 Dessuten Hof Ev. og Hoel Kry. Hamar, Vang og Furnes k. s. Osen s. og Sagnfossen og Asta Kran!. Dessuten Sor-Osterdal!. Dessuten søndre del av Stor-Elvdal. Dessuten Vinstra s. Dessuten Losna og noe i Fåberg. Eies av Oslo kommune. Ved Hol Kry. unntatt Lykkja. 5 Hønefoss og Norderhov v. Dessuten en del av Nordre Snarum Modum. " Dessuten Kongsfoss Fabrikker og Embretsfos Fabrikker. 8 Dessuten Drammens Ev. Overtatt Eggedal Elektrisitetsforsyning. juli Dessuten Eggedal. Dessuten Holmen Hellefos.