inntakstunnel tok i bruk en gammel tunnel fra 1842". Dalsfoss kraftverk i Kragerøvassdraget, ble ferdig i Det har en kort tilløpstunnel.
|
|
- Randi Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 5$6,9$117811(/(5±(79('/,.(+2/'6352%/(0" av Dr. scient. Arild Palmstrøm, Norconsult as 6$00(1'5$* I Norge har vi i de 100 år som er gått n oppstart rundt 3300 km vanntunneler. Tilstanden til disse må ut fra observasjoner gjort i en del av dem, sies å være god. I artikkelen er det gitt en oversikt over en del ras og større nedfall. Som forventet har det foregått en del nedfall som ikke har nevneverdig betydning for falltapet. Det har imidlertid også oppstått en del større ras. Det er disse som har betydning for det enkelte kraftverket, da utbedring av slike er meget kostbare og tidkrevende. tbedringen av 3 blokkeringsras som forfatteren har opplysninger om, har tatt fra 17 uker til 1 år. Det foregår en kontinuerlig, langsom elding av betong samt korrosjon av bolter, hvilket innebærer at det også i fremtiden vil kunne foregå ras i vanntunnelene våre. Ved jevnlige inspeksjoner er det en mulighet for at begynnende rasutvikling kan oppdages, slik at utbedring i tide kan hindre store ras i å oppstå. Forfatteren tar gjerne imot opplysninger om observasjoner i tunneler og da spesielt ras og eventuelt utbedring av disse ( tel. sentralbord / direkte / mobil ).,QQOGQLQJ Jeg har forsøkt å finne når den første kraftverkstunnelen ble bygget i Norge. Det første kraftverket kom i drift på midten av 1890-tallet, men her var det ikke noe fjelltunnel. Sarpsfossen er blitt bygget ut i utallige trinn. Det første på slutten av 1890-årene. I ble det foretatt en utvidelse der det i "Norske kraftverker" står at "man som 3000 P ÃN N IWY D ÃN ÃIR 2000 O Q WX Q D ÃY Y ÃD G J Q 1000 / inntakstunnel tok i bruk en gammel tunnel fra 1842". Dalsfoss kraftverk i Kragerøvassdraget, ble ferdig i Det har en kort tilløpstunnel. Det er således omkring 100 år n de første vannkrafttunnelene ble bygget i Norge og det er på tide å se nærmere på hvilken tilstand disse har. Norge har vært et foregangsland innen utbygging av vannkraft fram til begynnelsen av 1990-årene da vannkraftutbygging tok slutt. I denne perioden på 90 år ble det bygget 3300 km med kraftverkstunneler (figur 1). Vi har vel 200 kraftstasjonshaller i berg noe over 1/3 av alle slike i verden )LJX6DPOWOQJGDYYDQQWXQQOIRNDIWYNWW%XODQGRJ 7KLGPDQQ Dette har inspirert til bruk av berget til bygging av vegtunneler, vannforsyningstunneler og lagring av petroleumsprodukter i berghaller blant annet. Sammenlignet med folketallet er Norge på verdenstoppen i bruk av undergrunnen.
2 2 En viktig årsak til disse rekordene er at berggrunnen i Norge for det meste er relativt grei med vesentlig harde, krystalline bergarter. I overflaten er det friske bergarter, sjelden forvitring. Og da det ofte er blottet berg i overflaten, er det man ser her ofte representativt for bergforholdene nede i dypet. t fra studier av flyfoto er det ofte mulig å påvise opptreden av svakhetssoner, som i Norge er viktigste faktor når det gjelder ras i vanntunneler (figur 2). De viktigste utfordringene vi har er forekomst av svakhetssoner, vesentlig som gamle forkastninger. I tillegg har vi sprø bergarter som en del steder er utsatt for høyt bergtrykk slik at det oppstår sprakefjell. Store vannlekkasjer har lokalt gitt store driveproblemer og derav økte kostnader. 0 1km = Innsjø = Svakhetssone (forkastning) )LJX 2SSWGQ DY IRNDVWQLQJ L )LQQPDN ID 6OP2OVQ %JJXQQQ L 1RJ KD VWRW VWW VDPP NDDNW KDGN\VWDOOLQEJDWJMQQRPVDWWDYIRNDVWQLQJ RJ VYDNKWVVRQ 'W VYDNKWVVRQQ VRP KD IRnVDNW G VWR DVQ L Yn YDQQWXQQO Qn G KD Y W XWLOVWNNOLJ VLNW 'IR GW YLNWLJ n NXQQ SnYLV GLVV DOOG XQG SODQOJJLQJQ DY WXQQOQ +YRGDQYnYDQQWXQQOGYWRJVLNW" De eldste vannkrafttunnelen ble drevet med håndboring. Den 380 m lange Demmevasstunnelen for å hundre flommer fra den bredemte sjøen, ble drevet i Svelgfoss sto ferdig i 1907, samme året som Rjukan-anleggene ble påbegynt. Karakteristisk for tunnelene fra denne tiden var få borehull og brenning av hullene for å få plass til mer sprengstoff. Det ga meget ujevn bryting, idet ladningen brøt inn mot eksisterende sprekkeflater. Arbeidssikringen var hovedsakelig rensk. Bolter var relativt sjeldne, men tverrsnittene var generelt små og stabilitetsproblemene mindre. I store rassoner ble benyttet tømmerforbygning og stempling. Muring av mer permanente hvelv ble utført senere, også betongutstøpning. Maskinelt utstyr begynte å komme i bruk fra 1920, men først med knematere og hardmetallbor i 30 og 40- årene kom de store forbedringen i driveteknikken. Etter hvert som driveutstyret ble forbedret, økte også tverrsnittene og dermed også utviklingen av sikringsmidlene. Bolter med ekspansjonshylse kom etter 2. verdenskrig. Faste støpeskjold ble vanlige fra 60-årene. Deretter kom sprøytebetong fra slutten av dette tiåret. Fra inndrifter på noen få meter i uken for en 4 6 m² tunnel oppnås inndrifter på 150 m/uke i dag for m² sprengte tunneler. For fullprofilborede (TBM) tunneler er det oppnådd inndrifter på 427 m/uke. Den sikringsfilosofi som etter hvert er blitt benyttet, har funnet sin form etter lang tids praktisk erfaring. Det teoretiske grunnlaget må sies å ha vært mangelfullt inntil slutten av 1950-årene da fagene ingeniørgeologi og bergmekanikk ble introdusert. På den annen var kunnskapen om "fjell" god. Avdøde Prof. Rolf Selmer- Olsen gjorde en stor innsats i sitt engasjement og innsikt i 1950 til 1980-årene. Etter hvert ble betydningen av fagene akseptert og inngikk som en naturlig del av anbuds- og kontraktsgrunnlaget ved underjordsanlegg. De forskjellige kraftverkseiere synes å ha vurdert kravet til stabilitet noe forskjellig. NVE/Statkraft har stått i en særstilling i og med at de oftest selv har vært byggherre, konsulent og utførende entreprenør. Enkelte større elektrisitetsverk har selv ivaretatt byggherrens og konsulentens funksjoner. Bruland og Thidemann nevner at det kan synes som om disse grupper kraftverkseiere har vist en dristigere nyansering i krav til stabilitet enn de øvrige eiere som benyttet leid konsulentbistand i større grad.
3 3 Som eksempel siteres de tre første punktene i NVEs (Statkraft) "Retningslinjer for tunnelsikring" av desember 1972: "1. Tunnelen skal sikres i nødvendig utstrekning for å hindre skader på mennesker og materiell i anleggsperioden. Ansvaret for dette påhviler den stedlige anleggsledelse, likeledes valg av sikringsmetode og tidspunkt for arbeidet. Anlegget sørger selv for å skaffe seg nødvendig eksperthjelp utenfra om dette anses nødvendig. 2. Tunnelen skal ikke sikres utover det som er nødvendig for anleggsdriften. Dette innebærer at vi ikke detaljsikrer tunnelen. Det ville være økonomisk uakseptabelt å gardere seg mot blokkfall og mindre ras som etter vår erfaring ikke fører til påviselige ulemper eller økonomiske tap for driften. 3. I de tilfelle hvor anleggssikring ikke anses nødvendig, men hvor det etter anleggledelsens vurdering kan komme større ras etter at vannet er satt på, skal anlegget kunne utføre permanente sikringsarbeider omgående hvis tidspunktet for øvrig er gunstig for anleggsdriften." Disse retningslinjene fremhever anleggsstabiliteten som den viktigste del av tunnelsikringen, men gir i pkt. 3 et viktig tilleggspålegg om permanent sikring av potensielt rasfarlige partier, selv om disse er stabile i anleggstiden. Som eksempel kan nevnes soner med som inneholder svelleleire uten tilgang på vann. Disse kan være stabile i anleggsperioden før vannet settes på, men får en helt annen karakter når de blir oppbløtt av vann. Tørre soner med omvandlet berg der feltspaten har gått over til svelleleire kan være svært vanskelige å oppdage i en mørk tunnel med slam på veggene. Andre utbyggere av kraftverk har lagt større vekt på tunnelsikring som skal hindre ras og større nedfall under drift av kraftverket. Det har også vært vanlig med retningslinjer som går lengre i detaljsikring mot blokknedfall. De nevnte forskjeller i retningslinjer for stabilitetssikring av vanntunneler betyr ikke nødvendigvis at utført sikring i praksis er nevneverdig forskjellig. Av det materiale som er studert av Bruland og Thidemann synes det ikke at NVE/Statkrafts retningslinjer har ført til større eller hyppigere ras og nedfall. (IDLQJIDGLYVLQVSNVMRQDYYDQQWXQQO Nedfall og ras kan forekomme så vel under anleggstiden (bygging) som etter at tunnelen er tatt i bruk. Betegnelsen QGIDOO eller EORNNIDOO benyttes når de samlede nedraste masser < 5 m³. Blokkfall benyttes når enkeltblokkene har størrelse over 60 cm. Ved utfall > 5 m³ benyttes betegnelsen DV. Ved full blokkering av tunnelen betegnes dette blokkeringsras. Kjølberg (1993) skriver at erfaringen fra inspeksjon av i gamle kraftverkstunneler, er at stabilitetssituasjonen gjennomgående er god. "Noe nedfall er å vente, men som regel er dette innenfor akseptable grenser. tført sikring står vanligvis tilfredsstillende." Thidemann og Bruland (1991) inspiserte 330 km tunneler ved 29 vannkraftverk etter 8 70 års drift (se tabell 1). Tunnelene hadde tverrsnitt som varierte fra 6 m² til 70 m². Av de 250 km tunnel som ble rapportert i detalj, var det aller meste uten nedfall når blokker mindre enn 50 dm³ (liter) unntas. De fleste observerte ustabile partier hadde tilknytning til svakhetssoner. 7DEOO2YVLNWRYQGIDOORJDVLNPYDQQWXQQOLQVSLVWDY%XODQGRJ7KLGPDQQ 7\S %VNLYOV 9LNWLJVWIDNWR Nedfall /blokkfall Totalt 869 nedfall, i gjennomsnitt 3,5 nedfall/km tunnel med volum 0,8 m³ pr nedfall. Frekvens 0 17 stk/km tunnel. De fleste i usikrede partier. leirmateriale. Ras (volum > 5 m³ ) 45 ras (unntatt blokkeringsras), i gjennomsnitt 1 ras/km tunnel. Midlere innsnevring: 20% av opprinnelig tverrsnitt. Blokkeringsras 7 stk, hvorav 4 ved et anlegg under det som må karakteriseres som spesielle forhold. De 3 andre rasene var i overføringstunneler. Oppsprekning, spenningsomlagring og svakhetssoner med lite aktivt Soner/slepper med aktivt leirmateriale samt oppsprekking.
4 4 Antall ras nevnt av Bruland og Thidemann (1991) i norske vanntunneler (3300 km) som har satt tunneler ut av funksjon, er 6 blokkeringsras pluss 2 ras med mer enn 80% innsnevring. Felles er at de ble fleste ble utløst av middels til meget aktiv svelleleire. Rasene kom fra usikrede og sprøytebetongsikrede områder. Sikringsmidlenes tilstand var generelt meget god. Ekspansjonsbolter uten galvanisering hadde stått mer enn 20 år med små rustangrep. En oversikt er gitt i tabell 2. 7DEOO6NDGSnVLNLQJLWXQQOQLQVSLVWDY%XODQGRJ7KLGPDQQ 6LNLQJVPLGGO %VNLYOV DYVNDGQ Bolter Manglende innstøpning, vesentlig av perfobolter pga. mangelfull utførelse. 80% Strekkbrudd pga. overbelastning. 20% Sprøytebetong Ingen boltebrudd pga. korrosjon Mindre sprekker og avskalling uten stabilitetsproblem 85% Overbelastning som skyldes svelleire 8% Skader pga. dårlig utførelse (dårlig rengjøring, vann etc.) 7% Betongutstøpning Mindre sprekker og svakheter som i stor grad skyldes utførelse og/eller svelletrykk fra svakhetssoner 70% Brudd pga. overbelastning (3 tilfeller). Ved 2 av rasene skjedde primærbruddet pga. mangelfull kvalitet. 30% Erfaringene til Bruland og Thidemann (1991) var for øvrig at i tunneler som ble inspisert like etter idriftsettelse (mindre enn 2 år) var antallet nedfall og ras av samme størrelsesorden som i tunneler inspisert meget senere. Friske bruddflater mange steder viser at en del nedfall og ras utløses eller videreutvikles ved tømming av tunnelene. Manglende oppdrift og økt sprekkevanntrykk antas å være hovedårsakene til dette. Steder eller områder der sikringsmidlene har vært for svake eller ikke dekket det ustabile området tilstrekkelig består av: blokk med for få eller for tynne bolter, for kort lengde på betongutstøpningen, som derved ikke har dekket hele svakhetssonen, dårlig utførte sikringsarbeider, der de i utgangspunktet var tilstrekkelig dimensjonert. Kjølberg (1993) skriver at rustangrep på bart, svart stål oftest er forbausende lite. Også sprøytebetong står bra. an nevner Rendalen kraftverk som ble bygget i slutten av 1960-årene. er hvor tørrsprøyting først ble utført i stort omfang, sto både uarmert og armert sprøytebetong godt etter da tunnelen ble inspisert etter 25 års bruk. Når det gjelder utstøpning utført på stuff har flere av disse knekket sammen fordi betongen partivis kan være dårlig fordi det var nedfall og ras i støpeformen under betongfyllingen slik at det ligger rasmasser innstøpt i betongen, som vist i figur 3. Slike støpeseksjoner burde egentlig vært forsterket før vannet ble satt på, for eksempel med en armert innerstøp. I dag kunne de i mange tilfelle vært forsterket med armert sprøytebetong. D E )LJX5DVPDVVLVW SIRPQKDRIWI WWLOGnOLJNYDOLWWSnEWRQJXWVW SQLQJ DDVPDVVXQGEWRQJI\OOOLQJEDVWWIRVNDOLQJWW.M OEJ
5 5 I den forbindelse er det interessent å lese hva Prof. Selmer-Olsen hadde observert allerede i 1964: "Fra tappete vanntunneler med montmorillonittslepper har en kunne iaktta at godt utførte uarmerte sprøytebetongsikringer er gjennomlokket slik at sleppematerialet har flytt ut. Der betongutstøpninger ikke helt har dekket en svelleleiresleppe eller det svake fjell, har en fått betydelige mengder sleppemateriale ut fra selv smale spalter. På steder hvor en har hatt ras i formen under utstøpningen, har det vist seg at leirsleppematerialet til dels har kunnet bane seg veg inn i tunnelen, om det ikke har hatt for grov karakter eller bremset av armering." 2SSVXPPLQJRJNRQNOXVMRQ Tabell 3 oppsummerer en del av de rasene og større nedfallene forfatteren har klart å finne opplysninger om. 7DEOO2YVLNWRYQGODVRJEORNNIDOOLQRVNYDQQWXQQO 6WGÃ %VNLYOVÃ 7LGÃWWÃ cvdnã YDQQI\OOLQJÃ emsil 1 kraftverk m³ ras i 12 m² tilløpstunnel. 8 år Svakhetssone med svelleleire. Vemork kraftverk, Ras i tilløpstunnel opp til terrengoverflaten 75 år Leirinfiserte bergmasser. Tunnel med liten Rjukan 20 m over. (10 m berg + 10 m løsmas- ser). bergoverdekning (10 m) ligger i dagfjell. Savalen kraftverk Ras i by-pass tunnel i tilløpstunnelen i sikret med betongutstøpning. (By-pass tunnelen ble utført pga. ras under driving av hovedtunnelen). 12 år Dårlig utført utstøpning av en talk-kloritt svakhetssone. Rendalen kraftverk To ras og flere blokkfall. 14 år tilstrekkelig sikring av leirsoner. Brokke kraftverk Lokale blokkfall i tilløpstunnelen. 15 år Løsning av bergflak pga. høyt bergtrykk (sprakefjell). Trollheimen kraftverk Stort ras i overføringstunnel. 30 år Oppsto i område med sleppete berg. Ras opp til dagen som ble oppdaget av en hytteeier. Mauranger kraftverk Et stort blokkeringsras i tilløpstunnelen. 3 år Svakhetssone med svelleleire med for kort Stort ras i overføringstunnel. 25 år utstøpning. Leirholdig knusningssone som var sikret med for kort utstøpning. kraft- Jørundland verk Fortun kraftverk Vinstra kraftverk (etter utvidelse) Rafnes petrokjemianlegg Sundsbarm kraftverk Tre store ras og mange mindre i vannforsyningstunneler Et lite ras og noen blokkfall i tilløpstunnelen (35 m 2 ) Et stort og mange små ras i en overføringstunnel m³ ras i trykktunnelen (35 m² ). Rasmassene var blitt transportert opptil 1,7 km nedover i tunnelen av vannstrømmen. 10 dager Svakhetssoner og slepper med aktiv svelleleire som var feilsikret med sprøytebetong. Det tok et år før alle rasene var utbedret og forsterket. 10 år I forbindelse med svakhetssoner. 35 år tilstrekkelig sikring av leirsoner. 2 år Kloritt og talk-førende svakhetssone i fyllitt som var utilstrekkelig sikret. Det tok 3½ måned å utbedre raset Stort ras i tilløpstunnelen. 12 år Sannsynligvis i forbindelse med svakhetssone Stort blokkeringsras i overføringstunnelen (10 m² ). Vannstrømmen hadde bragt mye av rasmassene flere hundre meter nedover i tunnelen. 24 år Leirrik knusningssone (som ble utstøpt, men denne var for kort). Det tok 17 uker å utbedre raset. Duge kraftverk m 3 ras i avløpstunnelen. 11 år Foregikk mellom to svakhetssoner. Songa kraftverk Stort ras i overføringstunnel (15 m 2 ). 5 år Ingen informasjon Ras i overføringstunnel. 28 år Svakhetssone. Nye Skjerka kraftverk Lite ras. 1 år tilstrekkelig sikring av sleppete berg. ras = nedfall av > 5 m 3 masser blokkfall = nedfall av enkeltblokker og/eller av små mengder De store rasene i tunnelene ved Sundsbarm, Rafnes og ved Vinstra skyldes utilstrekkelig sikring av større svakhetssoner. I den forbindelse er det relevant å se hva Prof. Selmer-Olsen skrev i 1964: "Ellers synes full utstøpning som helt eller delvis dekker svelleleiresonen og det svake fjell å være den utveg en har når det er større soner av aktiv svelleleire i vanntunneler eller på steder hvor en har lekkasje. Det må fremheves at betongen må slutte godt til friskt fjell på ne og at det ikke er flere meter dypt hulrom bak betongen. Nyttes det vanlig
6 6 hesteskoformede profil, må en sikre seg mot innknekning i veggene bl. a. ved å sikre veggenes vederlag i sålen. En bør også være oppmerksom på at i fall en har en meget bred sone av aktiv svelleleire vil den om den finnes i sålen av en vanntunnel, kunne vaskes ut til flere meters dyp slik at masser bakom betongutstøpningen kan vaskes bort. Er det meget stein i sleppematerialet, stopper naturlig denne prosess av seg selv. Men betongveggen kan bli sterkt utsatt for jordtrykk. tstøpninger i sålen kan derfor komme på tale." Bruland og Thidemann (1991) konkluderer med at en stor del av nedfallene og rasene kunne ha vært unngått ved enkle tiltak i byggetiden, blant annet ved grundig rensk og god ingeniørgeologisk oppfølging. Med omkring 8 blokkeringsras i alle de 3300 km vanntunneler som er bygget ved norske kraftverk, må det konkluderes med at "tunnelene har oppført seg bra". Reparasjonsarbeidene for de store rasene er imidlertid meget kostbare. For det enkelte kraftverket er det derfor av stor betydning å hindre at slike ras får utvikle seg. I den forbindelse kan man ut erfaringene så langt si følgende: Ettersom de langt fleste vanntunnelen har vært i drift i mange år, vil det neppe oppstå større ras i usikrede områder. Stabilitetsutviklingen i en tunnel er tidsavhengig, likeså sikringsmidlenes varighet. Det er derfor den gradvise nedbrytningen/korrosjonen av utført sikring som ventes å kunne føre til utvikling av ras. Begynnende rasutvikling i en sone kan føre til store ras som er dyre å utbedre i tillegg til at kraftverket/tunnelen må stenges i lengre tid. Det er viktig for den enkelte kraftverkseier å kunne oppdage slike forhold i tide. For dette er det fornuftig å sjekke tilstanden til tunnel og sikringsmidler med jevne mellomrom. Ved å forhindre ras kan kraftverket spares for store kostnader. For oss ingeniørgeologer vil vi veldig gjerne få opplysninger om tilstanden til norske tunneler. Det hjelper oss i å utvikle faget og skaffe oss erfaring om hvordan berggrunnen oppfører seg over tid. ndertegnede tar gjerne imot opplysninger om observasjoner og da spesielt ras i vanntunnelene og hva som eventuelt har blitt gjort. 5IDQV Buen B. (2003): personlige samtaler. Bruland A. og Thidemann A. (1991): Sikring av vanntunneler. Vassdragsregulantenes forening (VR), 88 r. ope J. (2003): personlige samtaler. Kalhovd E. (1992): Ras i trykktunnel. TD-nytt (Driftserfaringer fra VR), 3 r. Kjølberg R. (1993): Sikringsproblemer ved arbeid i gamle vannkrafttunneler. Bergmekanikkdagen 1993, 10 r. Palmstrøm (1976): Rasene i vanntunnelen Rafnes Fjærekilen i Norsjø. Intern rapport A.B. Berdal, 10 r. Selmer-Olsen R. (1964): Alminnelig geologi og ingeniørgeologi. Tapir forlag, 409 r. Wraa M. (1996): Ras i overføringstunnel Ljosdalsvatn Lintjønn. Fjellsprengningskonferansen 1996, 17 r
RAS I VANNTUNNELER ET VEDLIKEHOLDSPROBLEM?
1 RAS I VANNTUNNELER ET VEDLIKEHOLDSPROBLEM? av Dr. scient. Arild Palmstrøm, Norconsult as SAMMENDRAG I Norge har vi i de 100 år som er gått n oppstart rundt 3300 km vanntunneler. Tilstanden til disse
DetaljerMona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet
CIR-dagen 2008 Erfaringer fra tunnelras i Norge 25.12.2006 Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet mona.lindstrom@vegvesen.no Hanekleivtunnelen, des. 2006 Nedfall fra tunneltaket (250 m 3 )
DetaljerNOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann
NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll
DetaljerArmerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering
Vårsleppet NBG 12. mars 2009 Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Eystein Grimstad NGI FORUTSETNING FOR DIMENSJONERING For å kunne dimensjonere tung sikring riktig må en kjenne lastene
DetaljerFull kontroll ved tunneldriving Innledning
Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder
DetaljerKystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen
Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er
DetaljerMål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring
Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon
DetaljerN o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare
N o t a t 2 Oppdrag: Reguleringsplan Skarsfjellia, Lyefjell Dato: 23. september 2009 Emne: Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare Oppdr.nr.: 213767 Til: Lyefjell Utbyggingsselskap AS Tove
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer
DetaljerBEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.
Vår ref. Olav Haugen Vår ref. Olav Haugen Tlf: 48072791 Dato: 21.07.10 E-post: olav haugen@ mesta.no BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Mesta Drift Fjellsikring har utført befaring
Detaljer2. Utførte undersøkelser
2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Tomten og området bak ble undersøkt til fots 8. januar 2014. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av:
DetaljerMetodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7
1 Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 Bestemmelse av permanent sikring i tunneler må baseres på Prognose for forventede bergforhold (ut fra ingeniørgeologisk kartlegging, noen ganger supplert med
DetaljerTBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult
TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken
DetaljerSkredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum
Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum 20092010-00-1-R 11. januar 2010 Prosjekt Prosjekt: Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Dokumentnr.: 20092010-00-1-R
DetaljerE6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011
PMS 485 E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 Full drift på hele strekningen Fra vinteren 2011/2012 blir det full drift på hele E6 Alta vest mellom Talvik og Hjemmeluft. PMS versjon PMS Cool Grey 9 PMS
DetaljerHendelser ved sjakter Hydro Energi Hva kan andre lære?
Hendelser ved sjakter Hydro Energi Hva kan andre lære? Presented by Jan Helge Mårdalen [Leder HMS og Produksjonssystemer] PTK 2011 Gardermoen (1) 2011-03-08 1 Hendelse Suldal I stålforet trykksjakt mars
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerKompetanse og innovasjon: Bygging og drift av tunneler. Frode Nilsen Administrerende direktør, LNS Professor II, UiT
Kompetanse og innovasjon: Bygging og drift av tunneler Frode Nilsen Administrerende direktør, LNS Professor II, UiT Hva er det spesielle det med Norsk tunnelteknologi? Hva er våre verktøy? Hva skjer nå?
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss
DetaljerModerne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538
Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler
DetaljerFra fjell til tunnel. Jernbaneverket
Fra fjell til tunnel Jernbaneverket Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Fra Minnesund i Eidsvoll kommune til Kleverud i Stange kommune blir det samtidig utbygging av veg og bane fra 2012. E6 utvides til fire
DetaljerKort om RMi (rock mass index) systemet
Presentert på www.rockmass.net Kort om RMi (rock mass index) systemet RMi benytter stort sett de samme forholdene i berggrunnen som Q-systemet. Den er en volumetrisk parameter som omtrentlig indikerer
DetaljerTittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.
Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr
DetaljerGJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring
GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Tunneler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 TILSTANDSKONTROLL...3 3 VEDLIKEHOLDSTILTAK...4 3.1 Regelmessig vedlikehold...4 3.1.1 Fjellteknisk vedlikehold... 4 3.1.2 Vann- og frostsikring... 4 3.2 Akutte
DetaljerDriftsplan for Balhald steinbrudd
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 DAGENS SITUASJON. 3 2.0 BESKRIVELSE AV FOREKOMST. 3 3.0 PLAN FOR UTTAK. 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Sprengning... 3 3.3 Knusing/sikting... 4 3.4 Sikring av drift... 4 3.5 Framdrift...
DetaljerDet planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.
1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien
DetaljerInnledende ROS-analyser for Vervet
Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser
DetaljerSikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes?
Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes? Sivilingeniør Tom Frode Hansen Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Innhold Fastleggelse av krav - krav
DetaljerM U L TI C O N S U L T
Tybakken-Norsafe Ras- og sikringsvurdering M U L TI C O N S U L T Tybakken 116 og 118. Det står også en del busker og trær av ulik størrelse i det undersøkte området. Det ble ikke registrert steder med
DetaljerHVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT?
BOLTETYPER OG FUNKSJONER HVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT? Werner Stefanussen Fagsjef Ingeniørgeologi Rambøll, avd Trondheim REFERANSER Statens Vegvesen Håndbok 215 Fjellbolting (03.00) BOLTETYPER Endeforankrede
DetaljerGeologiske forhold og bolting
Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Hovedettersyn tunneler berg og bergsikring 2015 Region Nord DOKUMENTKODE 710689RIGbergNOT 001Sifjordskaret EMNE Fv 243 Sifjordskaret tunnel TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen
DetaljerIngeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord
Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer
DetaljerFureneset Velforening
Fureneset Velforening Fureneset 48 5310 Hauglandshella Høringsuttalelse til utslippssøknad Hanøytangen. Dokumentkode 615106-RIGm- RAP-001 av 19 mai 2014 Viser til punkter i søknaden. Tabell 1.4: Velforeningen.
DetaljerRapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016
Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket
DetaljerVTU/NTU Skansavegur. Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin
VTU/NTU Skansavegur Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin Rapport 573861 5.1.2009 VTU/NTU Skansavegur Side 3 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 2 Arbeidsmetode... 4 3 Observasjoner og anbefaling av tiltak... 4
DetaljerStatusrapport Holmestrandtunnelen
1 Statusrapport Holmestrandtunnelen Geologi 1. Innledning/orientering På oppdrag fra Martin Pedersen har geologene Einar Vie fra Statens vegvesen og Ole Christian Ødegaard fra Rambøll Norge AS foretatt
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2
DetaljerArealplanlegging i 100 års perspektiv
Mineralproduksjon 1 (2011) 71-75 www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Faglig notat Arealplanlegging i 100 års perspektiv Håkon Mork 1 1 Daglig leder,verdalskalk as, Kalkveien 40, 7670 Inderøy Verdalskalk
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerNFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?
NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske Eivind Grøv Sjefforsker SINTEF Professor II NTNU SINTEF Byggforsk 1 Denne presentasjonen er basert på: Artikkel Kleivan mfl. 87 Artikler av Barton
DetaljerLeggeanvisning for plastrør
Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller
DetaljerSlik bygges jernbanetunneler
Slik bygges jernbanetunneler Innledning Alle tunnelprosjekter krever omfattende forarbeider. En lang rekke faktorer og forhold kartlegges grundig og brukes som grunnlag for å fastsette ulike krav og tiltak.
DetaljerInformasjonsmøte 1.november 2012
Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette
DetaljerStatens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.
DetaljerEkskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014
Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming
DetaljerHjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 3 (10 (-4) 9 + 1) = 3 (10 + 36 + 1) = 3 47 = -44
Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 Løsningsforslag Oppgave 1. Regn ut. a) 8 + 3 (2 6) + 16 : 2 = 8 + 3 (-4) + 8 = 8 12 + 8 = 4 b) + - = 4 + 5 10 = -1 c) 5 + 5
DetaljerStatens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Arnfinn Berge Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 16.02.2010 Vår referanse: 2010/040138-001 Fv 410. Hp 04.
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerSteinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen
Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst
DetaljerINGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?
INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale -hva må til? Hanne Wiig Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Helene K Andersen Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi
DetaljerRegistrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen
TUNNEL Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen Novapoint Brukermøte Sundvolden, 9. mai 2012 Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Innhold Fakta om Lørentunnelen
DetaljerPåvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket?
Produksjonsteknisk konferanse 2014 - Kunnskap om kraft Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket? Krishna K. Panthi Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU E-mail:
DetaljerOppstarten og den første tiden
Oppstarten og den første tiden Sverre L. Sivertsen Siden Lukeenga Aerodrom fyller 20 år i år kan det være interessant å se tilbake på hva som forgikk i oppstarten og i den første tiden. Med støtte i hukommelse,
Detaljer3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen
Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerArena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør
Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 27.06.2012 058/12 Formannskapet 27.06.2012 062/12
Hattfjelldal kommune Prosjekt Famnvassveien Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: GBNR- 12/646 12/4352 Karl-Olav Bostad 21.06.2012 Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 27.06.2012
DetaljerVeg- og tunnel- bygging i Fana bydel
informasjon E39 Svegatjørn Rådal Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel august 2015 E39 Svegatjørn Rådal nærinfo nr. 1 Klar for byggestart Før byggestart er høyspentlinjen langs deler av Flyplassvegen lagt
DetaljerProsjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi
Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest
DetaljerOppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen
Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Klimatilpasning i planleggingen 16.04.2013 - Byingeniør Terje Lilletvedt, Ingeniørvesenet Klimautfordringer Økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet
DetaljerFlislegging av basseng
Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger
DetaljerVann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler
Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler Tunneldagene Lillestrøm 10.-11.04.2018 Prosjektleder Jan Ausland Teknisk regelverk: Konstruksjoner for vann og frostsikring. Konstruksjonstyper:
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerBergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner
5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport
DetaljerVegfylling på kalk- og sementpeler
Vegfylling på kalk- og sementpeler Forfatter: Vikas Thakur 1 Med bidrag fra: Ove Strømme 1, Per Bjørn Gjelsten 2, Odd Arild Lindseth 3, Audun Egeland Sanda 4 1 Geotekniker, Statens vegvesen 2 Prosjektleder,
DetaljerBedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Færden, Johs Dato År Sydvaranger AS ' 15.11 1974
5I t Bergvesenet Posiboks3021,N-7441Trondheim Rapportarkivet I (B-e7gvesenet rapport nr InternJoumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4718 1971/98 Apen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport
DetaljerBergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler. NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson
Bergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson 1 Bergspenningsmålinger i vannkraftanlegg i berg, hvorfor? En viktig forutsetning for ufôrete trykksatte vanntunneler:
DetaljerJernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:
Tunneler og fjellskjæringer Side: 1 av 5 1 OMFANG...2 2 STABILITETSPROBLEMER...3 3 VANNLEKKASJE OG ISKJØVING...4 4 ANDRE KRAV...5 4.1 Sikkerhetsutstyr...5 4.2 Forbud mot lagring av brannfarlig materiale...5
DetaljerRapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,
DetaljerModerne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler
Moderne vegtunneler NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon Reykjavik, 12.september 2011 Harald Buvik Prosjektleder Moderne vegtunneler Erfaringer Ca 1050 vegtunneler, 850 km Med få unntak har de stått
DetaljerOslo kommune. Møteinnkalling 3/10
Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop
DetaljerTeknologidagene Tunnel, geologi og betong 8. okt. Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen. Mona Lindstrøm.
Tunnelhåndbøker Teknologidagene 2009. Tunnel, geologi og betong 8. okt. Mona Lindstrøm Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Håndbøker om tunneler Status pr oktober 2009 Hovedsaklig om revidert håndbok
DetaljerSøre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA
Askøy kommune Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Ingeniørgeologisk rapport Hallplassering Heiafjellet/Gråskolten Forprosjekt 2014-10-10 J02 2014-10-10 Rapport til bruk MaKRo KTLof JMH J01 2013-04-19
DetaljerStabilitets- og sikringsvurdering av bergskråning Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese
NOTAT OPPDRAG Hille DOKUMENTKODE 616647-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristen Aarethun OPPDRAGSLEDER Asbjørn Øystese KONTAKTPERSON Kristen Aarethun SAKSBEH Asbjørn Øystese KOPI
DetaljerSlamsug as Døgnvakt 900 58 753
Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Høytrykksspyling av trykkløse avløpsledninger Tilstopping, fett, avleiringer, røtter Aktuelle spylemetoder og dysetyper. Krav til bestillingsrutiner, tilrettelegging og rapportering.
DetaljerØra, Kunnsundet. Meløy kommune
Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.
DetaljerSBF2012 A Åpen. Rapport. Stabilitetsvurdering av bergknaus. Forfatter Ida Soon Brøther Bergh. SINTEF Byggforsk Infrastruktur
SBF202 A035 - Åpen Rapport Stabilitetsvurdering av bergknaus Forfatter Ida Soon Brøther Bergh SINTEF Byggforsk Infrastruktur 202--06 Historikk DATO SBESKRIVELSE 202--06 Versjon SBF202 A035 2 av Innholdsfortegnelse
DetaljerDet er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område.
Side: 1 av 7 Til: Fra: 3RW arkitekter Norconsult AS Dato: 23. september 2008 RASVURDERING VED FANTOFT STUDENTBY Bakgrunn Norconsult er engasjert av 3RW arkitekter til å bistå med rasvurdering av en skrent,
DetaljerLøvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold
Løvenstad Demenssenter Geologi og bergforhold August 2013 OPPDRAG Løvenstad demenssenter - prosjektering OPPDRAGSNUMMER 430940 (41) OPPDRAGSLEDER Gøril Viskjer Stoltenberg OPPRETTET AV Kenneth Haraldseth
DetaljerNOTAT TØMMERSTØ TURVEI RISIKOVURDERING RASFARE. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 1350002822 Kunde Kristiansand Eiendom AS Notat nr. G-not 001 Til Fra Kopi Stefan Degelmann TØMMERSTØ TURVEI RISIKOVURDERING RASFARE Dato 2014-03-31 Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Postboks
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering
DetaljerPlan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:
Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse
DetaljerVURDERING AV FORHOLDENE I NORDGÅENDE LØP AV HANEKLEIVTUNNELEN ETTER RASET NOTAT FRA UNDERSØKELSESGRUPPEN
VURDERING AV FORHOLDENE I NORDGÅENDE LØP AV HANEKLEIVTUNNELEN ETTER RASET 25.12.2006 NOTAT FRA UNDERSØKELSESGRUPPEN 2 1. INNLEDNING/BAKGRUNN Undersøkelsesgruppen oppnevnt av Samferdselsdepartementet etter
DetaljerINGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?
INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale - hva må til? Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi og ingeniørgeologi Metoder for tunneldriving
DetaljerKvilesteinen fra Fosseland
Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter
DetaljerVurderinger av fundamenteringsforhold
1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene
DetaljerKristiansand 21.09.2013 Vår ref. 469 Håklova Deres ref. Jon Holt
NOTAT til Kristiansand kommune Kristiansand Eiendom Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND Kristiansand 21.09.2013 Vår ref. 469 Håklova Deres ref. Jon Holt Håklova Vel i Kristiansand kommune. Vurdering av
Detaljerbergvegg Gjørvahaugane, Geiranger, SK.
PaGeCo Org.nr. 916 493 258 MVA Svein Ivar Parr Boks 31 6201 Stranda Tlf 97113277 E-post: sveinparrᾳmsn.com Union Hotel AS vurdering av stabilitet i bergvegg Gjørvahaugane, Geiranger, SK. Innledning, bakgrunn
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerSprak i TBM-tunneler
Øyvind Dammyr Sprak i TBM-tunneler Informasjon i denne presentasjonen er utarbeidet i forbindelse med PhD arbeid utført av undertegnede ved NTNU/Technische Universität München Foto (Sweco): Ø3.5m TBM tunnel
DetaljerMyndiggjøring av tidsklemma. Vi må lage oss en felles oversettelse av forventninger og krav i omgivelsene med en tilhørende prioriteringsdiskusjon
Myndiggjøring av tidsklemma Vi må lage oss en felles oversettelse av forventninger krav i omgivelsene med en tilhørende prioriteringsdiskusjon Lev langsomheten Slik at jeg våger å tenke de alvorlige tankene.
DetaljerDato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna
51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport
DetaljerStatens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse
Detaljer