SVELVIKSAND as. Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket. Utgave: 1 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SVELVIKSAND as. Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket. Utgave: 1 Dato: 2012-10-01"

Transkript

1 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket Utgave: 1 Dato:

2 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rapport Oppdrag: Verket - Hurum Oppdragsbeskrivelse: Planprosess - fremtidig bruk av sandtaket Oppdragsleder: Christensen Petter Fag: Plan Tema By- og tettstedsutvikling Leveranse: Konseptvurderinger Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kjell Arne Valvik Astrid Storøy

3 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Verket, Hurum kommune Innledning Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid i plan- og influensområdet KM 1 - Kulturmiljøet Schimmelmann Glassverket på Bakkeløkka og del av Verket KM 2 - Rester av Svelvik befestning på Verket KM 3 - Varpebolt, erosjonsvern, kaianlegg og sementfabrikk mot Strømmen KM 4 - Nyere tids kulturminner på Dramstad KM 5 - Svelvik KM 6 Kulturmiljø på Hov / Klokkarstua KM 7 - Sandstien/Oldtidsveien Konsekvensvurdering Alternativ Alternativ Avbøtende tiltak Oppsummering Litteratur og kilder...35

4 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 3 1 VERKET, HURUM KOMMUNE Figur 1. Flyfoto over Verket som omfatter planområdet, Hurum kommune. Foto: Svelviksand AS.

5 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 4 2 INNLEDNING Nyere tids kulturminner regnes som kulturminner fra tiden etter reformasjonen, Disse kan vedtaksfredes etter KML 15. I tillegg kan hele kulturmiljøer fredes etter KML 20. Kulturminner og kulturmiljø kan også sikres med hjemmel i Plan- og Bygningsloven (PBL). SEFRAK-registeret inneholder data om etterreformatoriske bygninger frem til 1900, men i deler av landet omfatter registreringene også bebyggelse fra 1900-tallet. Ved SEFRAKregistreringen i Hurum ble også bygninger oppført helt fram til 1940 tatt med, men dette er ikke fullstendig gjennomført i alle registreringskretser. Etterreformatoriske kulturminner, som ikke er bygninger eller ruiner, er i liten grad fanget opp registrene. I arbeidet med denne rapporten er digitale SEFRAK-registreringer brukt som bakgrunnsinformasjon, supplert med befaring i felt. Verket bærer navn etter det gamle industrimiljøet stedet, et glassverk fra Senere har salg av grus dannet grunnlag for bosettingen og utviklingen der. I forbindelse med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Hurum kommune ble kulturmiljøet på Bakkeløkka med del av Verket trukket frem som et kulturmiljø fra nyere tid med ekstra høy kulturhistorisk verdi. Figur 2. Områder med «verneverdige kulturminner og kulturmiljøer» i kommunedelplan for kulturminner i Hurum. Område nr. 3 på kartet er kulturmiljøet på Bakkeløkka og del av Verket.

6 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 5 Kulturmiljøet på Ryggen på Veket, med rester etter Svelvik befestning (Oscarsborg), er ikke med i NIKUs rapport (2005) knyttet til kommunedelplan for kulturminner i Hurum. Dette kulturmiljøet blir omtalt som eget kulturmiljø i foreliggende rapport. Figur 3. Avgrensing av kulturmiljøet på Verket (NIKU - Bidrag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Hurum kommune 2005).

7 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 6 3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FRA NYERE TID I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET

8 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 7 I planområdet er det hovedsakelig på Ryggen og langs Strømmen i vest (Svelvik befestning) og på Dramstad (gårdsbebyggelse og dyrkningsspor) at det ligger kulturminner igjen. I influensområdet for planen ligger blant annet et kulturmiljø, Schimmelmanns glassverket fra 1700-tallet, med stor kulturhistorisk verdi. 3.1 KM 1 - Kulturmiljøet Schimmelmann Glassverket på Bakkeløkka og del av Verket I 1782 ble et glassverk bygget nedenfor Bakkeløkka, og fikk navn etter den dansk-norske finansminister Heinrich Carl Schimmelmann. Figur 4. Kartskisse over glassverket i Kartet er hentet fra Hurums historie bind 1.

9 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 8

10 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 9 Figur 5. Tegning av bestyrerboligen til Glassverket. Glassverket var et typisk 1700-talls verk. Her var boliger, pensjonskasse, skole for arbeidernes barn, kjøkkenhage, hytterett, samt egen krambod. I 1801 bodde det i alt 21 familier her med til sammen 93 mennesker. Glassverkets drift ble innstilt for godt i Fremdeles står flere av de store verksbygningene der, i vår tid tatt i bruk som lager og bolighus. Går en fra fergeleiet ved Verketsøya i Hurum langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her, og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet, for på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Figur 6. Skår av flaskene som ble laget kan man fortsatt finne i strandkanten på Verket. Foto: Konrad Mehus. Glassverket ga Verket nytt stedsnavn. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. Verketsøya hadde også andre navn i gammel tid: først Lønøen og så Kroeøen. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der. Figur 7. Legg merke til pålene etter bryggene til glassverket. Foto: Verket og Bogen Vel.

11 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 10 Det var Carsten Anker ( ) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i Hurum, nemlig på Sætre. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket. Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av Drammensfjorden skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til sølvverket på Kongsberg. Bygdelagene i Hurum og Røyken skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brensel. I 1782 sto verket ferdig, og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann. De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus. Fastskole (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra Det var èn klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het Engebret Rønning. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved Hadelands glassverk på Jevnaker. Sommeren 1784 ble flaskeproduksjonen satt i gang med steinkullfyring. Verket fikk på det tidspunkt store ordrer på pommerske og engelske buteljer (flasker), dråpeglass og glass til kjemisk bruk. Oppstarten var ikke vellykket, steinkullfyringen gikk altfor sent og ble derfor dyr. Produktene ble dårligere enn ved vedfyring. Vedfyring ble derfor satt i gang ved ovn nr. 2. I 1785 ble det levert tusenvis av flasker for utskiping til Danmark. Verkets fraktebåter, to jakter, fraktet produktene til lager på Bragernes. Det endte med at de foreløpig måtte oppgi driften. De tyske glassblåserne og hjelpearbeiderne forlot verket og fikk seg arbeide ved andre glassverk i Norge. I januar 1787 startet verket opp på ny, og denne gang lyktes det den nye forvalteren Heyerdahl å oppnå et årsoverskudd på 3000 riksdaler. Av regnskapene ser vi at den tyske glassmester Hans Just Kauffeldt betalte 7 riksdaler i skatt og 8 svenner, alle glassblåsere, betalte 5 riksdaler og 48 skilling i skatt hver. Schimmelmanns glassverk hadde en vekslende virksomhet utover på 1800-tallet. Det vekslet mellom driftsstans og større eller mindre produksjon. Under langvarig driftsstans var det ikke mer enn 4-5 glassblåsere på verket. Under vanlig drift var det 10 glassblåsere som laget flasker og apotekerglass. Antall hjelpe- og dagarbeidere var da mann. Fast knyttet til verket hele tiden var forvalter, lærer og smed.

12 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 11 I 1801 bodde det i alt 21 familier der med til sammen 93 mennesker. Etter 1814 ble verket den norske stats eiendom. Verket var forpaktet bort, men ble til slutt (1824) solgt til private. Det var Carsten Anker som var den drivende kraft bak Schimmelmann og de andre glassverkene i Norge. Tidvis bodde han i forvalterboligen, når han var på inspeksjon. I 1819 kom han med skarp kritikk av driftsdisposisjonene forvalteren ved Schimmelmann hadde foretatt seg. Tilstanden ved verket var ikke tilfredsstillende, særlig pekte Anker på forholdene i glasshytta og forfallet ved bygningene og brygga. Etter at selve drivkraften Anker døde i 1824, hanglet verket videre noen år og innstilte driften for godt i Sand er viktigste råvare i glassproduksjon. Schimmelmanns glassverk fikk enten sand fra en lokal forekomst (ikke sandtaket i Verket!) eller fra Danmark. Klart rent glass får en av ren kvartssand. Inneholder sanda jern får en brunt glass. Grønt glass får en ved tilsetting av forskjellige slags salter. Figur 8. Gammelt foto over Verket. Kilde: Verket og Bogen Vel. Kulturmiljøet representerer en unik glassverksbebyggelse fra 1789 med omgivelser og mange ombygginger. Området med den gamle boligbebyggelsen fra 1789 på Bakkeløkka, er et industriminne av høy regional og nasjonal verdi. Det er sjeldent med så gammel industribebyggelse. På platået nedenfor ligger det gamle sundstedet ut mot strømmen, og langs den gamle Fjordveien innover langs halvøya, ligger en variert eldre bebyggelse. For kulturmiljøet er det først og fremst helheten som er av høyest kulturhistorisk verdi, med dimensjonering, husgruppering og plassering i fjordlandskapet mer enn enkeltbygningene som for en stor del er ombygget eller av nyere dato. I kommunedelplan for kulturminner i Hurum er det et mål at områdets karakter (herunder terreng og vegetasjon) opprettholdes eller gjenopprettes ved tilpassing av byggevolum, oppdeling av fasade, utforming og plassering av vindus- og dørformater, paneltyper og

13 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 12 profileringer, taktekkingsmateriale og fargebruk. Området er regulert og kulturmiljøet er ivaretatt gjennom gjeldene plan. På Bakkeløkka er det forvalterboligen som i størst grad har beholdt sin opprinnelige utforming. Arbeiderboligene som er vertikaldelte tomannsboliger, er derimot i stor grad ombygget. Til tross for ombygginger som har vært både omfattende og hensynløse, fremtrer det gamle glassverkets boligbebyggelse på Bakkeløkka fremdeles med en streng, opprinnelig planstruktur på tre sider av en rektangulær plass. Anlegget uttrykker en vilje til streng organisering av samfunnet med en stor og herskapelig utformet forvalterbolig midt på plassens ene langside og med arbeiderboligene symmetrisk plassert på hver side. Hele sju av de opprinnelige åtte arbeiderboligene er bevart. De er organisert som vertikaldelte tomannsboliger. Husene står i stor grad i sine opprinnelige dimensjoner, og gir fremdeles godt grunnlag for opplevelse av hvordan anlegget opprinnelig tok seg ut. En sterkt individuell behandling preger boenhetene og bryter om den opprinnelig enhetlige planen. Den opprinnelige utformingen var stort sett intakt helt fram til begynnelsen av 1900-tallet, og fotografier fra denne tiden kan danne føringer ved fremtidige endringer. Blant verneverdiene inngår også vegene som fortsatt er bevart i området. Den tilgrensende, åpne bebyggelsen langs Fjordveien er av varierende alder, og de fleste hus er ombygget i flere omganger. Verneverdien ligger her i større grad i å opprettholde dimensjoneringen og den åpne bebyggelseskarakteren enn å bevare de enkelte husenes nåværende utseende ned på detaljnivå. To bygninger i dette området skiller seg ut som viktigere verneobjekter enn de øvrige: Sundstedet (Fjordveien 56) som trolig er fra slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Den andre er Sundheim (Fjordveien 85), en forholdsvis enkel sveitserstilbygning fra begynnelsen av 1800-tallet med forholdsvis få ombygginger. Disse to danner en portal for området med sine plasseringer på hver sin side av Fjordveien ut mot strømmen. Kulturmiljøet er vurdert til å ha stor opplevelsesverdi, stor bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi. 3.2 KM 2 - Rester av Svelvik befestning på Verket «Oscarsborg med Svelvik befestninger» var det offisielle navnet på forsvarsanleggene som sperret innløpene til henholdsvis Christiania og Drammen. Svelvik befestninger fikk plass på den svære morenen på Verket, nær Svelvikstrømmen og Svelvik.

14 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 13 Figur 9. Oversiktsbilde av Svelvik befestning. Foto: Wetlesen, Thv I dag er det bare rester igjen av anlegget. Eier: Lokalhistorisk arkiv, Hurum kommune. Det er bare rester igjen av selve anlegget, mens vegen opp til anlegget ligg intakt i terrenget. Anleggsarbeidet tok til i Sommeren 1900 kunne kaptein Holter ta anlegget på "Ryggen" i bruk. Mannskapsstyrkene til Svelvik befestninger ble skrevet ut fra Hurum, Svelvik, Strømmen, Røyken, Drammen, Nedre Eiker, Lier og Christiania. Den eneste gangen den hadde full styrke var i Da var det ca. 300 mann der. Svelvik befestninger hadde ingen fast besetning uten under nøytralitetsvakten Figur 10. Svelvik befestning var plassert øverst på vestre del av «Ryggen». Foto: Wetlesen, Thv Eier: Lokalhistorisk arkiv, Hurum kommune. Anlegget «Svelvik befestninger» som også omfattet et kontrollerbart minefelt samt to bestrykningsbatterier er i følgje landsverneplanen for forsvaret i dag fullstendig forsvunnet. Men det ligger fortsatt rester igjen etter selve anlegget og tilkomstvegen opp til dette, minelager, m.m.

15 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 14 Figur 11. På figuren over vises en av kanonstandene til 15 cm batteriet, som var oppsatt med tre 15 cm Krupp skipskanoner frem til 1930-tallet. Kilde: Riksarkivet. Figur 12. Svelvik befestning. Legg merke til natursteinsmuren i anlegget. Denne kan fortsatt ses på stedet. Foto: Wetlesen, Thv Eier: Lokalhistorisk arkiv, Hurum kommune. I 1899 ble artilleriet reorganisert. Bergartilleriet ble tilbakeført til Feltartilleriet, mens Kystartilleriet ble etablert som eget våpen med en generalinspektør som sjef. Mineforsvaret

16 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 15 overført fra Marinen til Kystartilleriet. Oppsetningen på Oscarsborg økte med to kompanier til åtte (to bataljoner). Forsvaret kjøpte gårdene Nordre og Søndre Ryggen i Svelvik for å bygge ut et kontrollerbart minefelt med bestrykningsbatteri. Befestningsanlegget i Svelvik i Drammensfjorden ble bygget ut i 1898/1899, for å hindre at Oscarsborg ble omgått ved et angrep mot Drammen og derfra et angrep mot Kristiania vestfra. Anlegget bestod av et bestrykningsbatteri med tre 15 cm Krupp skipskanoner, et kontrollerbart minefelt og et bestrykningsbatteri med to hurtigskytende 57 mm Cockerill-kanoner. Anleggene ble underlagt Oscarsborg, og det offisielle navnet på hele forsvarskomplekset ble etter dette «Oscarsborg med Svelvik befestninger». En brann på Bergholmen i 1932 skadet og ødela mye minemateriell og flere bygninger. For å opprettholde minefeltet ble det bestemt at minene fra Fredrikstad, Svelvik, Tønsberg og Kristiansand skulle overføres til Oscarsborg. Nedre toppbatteri på Håøya med sine åtte 12 cm L/36 ble tatt ut av krigsstrukturen i 1934, det samme gjaldt 15 cm-(ryggen)batteriet i Svelvik, der også eiendommen ble solgt Haubitzbatteriet samt 57 mm-batteriene på Søndre og Nordre Kaholmen, Husvik, Nesset og i Svelvik ble utfaset, dvs. de skulle beholdes inntil de fremskutte anleggene i ytre Oslofjord sto ferdig. Det er rester igjen av anlegget. Kulturmiljøet er vurdert til å ha middels opplevelsesverdi, liten bruksverdi og middels kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir liten til middels verdi. Figur 13. Svelvik befestning. Foto: Wetlesen, Thv Eier: Lokalhistorisk arkiv, Hurum kommune.

17 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 16

18 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket KM 3 - Varpebolt, erosjonsvern, kaianlegg og sementfabrikk mot Strømmen Varpeboltene/fortøyningsring kjennetegnes ved at de er formet som en stor T, ofte med en ring liggende over bolten. Varpebolten brukte seilskutene på og tallet for at de skulle kunne dra seg inn på gangspillet. Det vil si buksere eller varpe seg på plass, særlig i områder med vanskelige strømforhold. Kryssholten (T-bolten) er brukket av i toppen. Trolig har det opprinnelig vært fortøyningsring over varpebolten. Fortøyningsringene har, som navnet sier, en stor ring. De eldste ringene kom i middelalderen, men fra 1700-tallet blir det for alvor fart i sakene da dette blir en oppgave for admiralitetet i København. Figur 14. Varpebolt på nordvestre side av Verket. Se kart på forrige side. Varpeboltene må trolig ses i sammenheng med generell skipstrafikk gjennom strømmen (Svelvikrenna), og har ikke direkte med utskiping av varer fra glassverket å gjøre. De bryggerester som kan knyttes til glassverket er de som ligger på innsiden av Verksøya mot kanalen. De er inntegnet på gamle kart over området. På innsiden av Verkesøya hadde glassverket en stor lagerbygning. Pålene langs Verksøya er for å beskytte mot strømmen ifølge lokale kilder. Figur 15. Legg merke til pålene langs Strømmen som skal sikre mot erosjon.

19 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 18 Sementfabrikken (Hoff sandtak) som ligger mot Strømmen ble bygget tidlig på 1900-tallet, og var et forsøk på å produsere ytong/lettbetong. I dag er det bare ruiner igjen av fabrikken (SEFRAK id ). Utskipingsbrygge, med konstruksjoner for lasterampe ligger fremfor fabrikken mot Strømmen. Figur 16. Ruin etter sementfabrikken. Figur 17. Kai/lasterampe ved sementfabrikken. Kulturmiljøet er vurdert til å ha middels opplevelsesverdi, liten bruksverdi og middels kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir liten til middels verdi.

20 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket KM 4 - Nyere tids kulturminner på Dramstad Svelvik befestning hadde også et minelager innerst i Dramstad, der det i dag er en stor steinbrygge. Krutthuset (naust/sjøbu) på Bjørkholt i Dramstad er bygd i siste del av tallet (SEFRAK ). Det er bygd i teglstein, og ble brukt som minelager. Like ved ligger en hytte uten informasjon om alder (SEFRAK ). Det er fire SEFRAKregistrerte bygninger i gårdstunene på Dramstad ( ). Dette er to våningshus og to driftsbygninger. Bygningene representerer gårdsbosetningen på Dramstad tilbake til 1800-tallet. I dag er bygningene knyttet til fritidseiendommer. Figur 18. Steinbrygga på Dramstad. Figur 19. Oscarsborg med Svelvik befestninger sitt krutthus for lagring av miner på Dramstad (SEFRAK ).

21 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 20

22 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 21 Ikke fredete arkeologiske kulturminner på Dramstad Dyrkningsflate, steinstrenger og rydningsrøyser: Figur 20. Dyrkingsflata på Dramstad. Trolig fra nyere tid. Kilde: Buskerud fylkeskommune. På Dramstad er der registrert en stor, sammenhengende dyrkningsflate (id ). Denne flata ligger øst for gården Dramstad og det området som kalles Ryggen, og nord for Gropaveien. Figur 21. Steinstrenger og rydningsrøyser på Dramstad. Trolig fra nyere tid. Kilde: Buskerud fylkeskommune.

23 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 22 På denne flata ble det også registrert fire steinstrenger (Askeladden id , -4, -5 og - 6) og to rydningsrøyser (Askeladden id og -3). Det er dermed helt tydelig at det har vært mye aktivitet i dette området, og dyrkningsflaten fremstår som et området av eldre karakter. Med tanke på at den tilhørende gården (Dramstad) har vært i bruk siden tallet, er det dermed nærliggende å tro at dyrkningsflata har samme alder, men det er ikkje usannsynlig at flata har en enda høyere alder. Figur 22. Dyrkningsflate (til venstre) og steinstreng på Dramstad. Foto: Buskerud fylkeskommune. Ved Buskerud fylkeskommune sin feltregistrering ble det påvist tre tufter fra nyere tid. Dette er en nyere tids tuft midt i planområdet, en laftet tuft midt i planområdet på nordsiden av øya og en tuft som ligger helt nede ved den store bekken som renner gjennom planområdet midt på nordsiden av øya. Figur 23. Utsnitt fra kulturminnebasen Askeladden for det aktuelle området på Dramstad. Kilde: Kulturmiljøet er vurdert til å ha liten til middels opplevelsesverdi, liten bruksverdi og middels kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir liten til middels verdi.

24 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket KM 5 - Svelvik Svelvik gamle sentrum er registrert som NB! område av Riksantikvaren. Major Zarbells kart fra 1808 viser bebyggelsen i Strømmen organisert i to parallelle rekker langs Storgaten. Kirkegaten, som fører fra kirken til sundstedet ved fjorden, er antagelig den eldste tverrgaten i sentrum. Etter det engelske flåteranet i København i 1807, ble det bygget over 100 kystbatterier i Norge. To av disse lå i Svelvik. Anlegg av befestningen brakte liv og røre i en stille periode. Folketallet i strandstedene steg etter Napoleonskrigene og frem til 1845 da Svelvik ble by. Svelvik ble skilt ut fra Strømm herredskommune som egen kommune med ladesteds rettigheter ved lov av 19. august Da bodde det rundt personer på stedet. Opprettelsen av Svelvik by falt samtidig med ny lov om bygningsvesen, med bestemmelser om husbygging, regulering og ildsikkerhet m.m. Etter loven skulle bygningskommisjonen bestå av politimester, branndirektør og statskonduktør, og supplert med magistraten og to formenn skulle de danne reguleringskommisjonen. Men Svelvik hadde ingen slike øvrighetspersoner og søkte dispensasjon fra loven slik at reguleringskommisjonen skulle bestå av stedets formenn samt de to mest bygningskyndige personer. Søknaden ble imøtekommet ved kongelig resolusjon i Den første reguleringskommisjonen, bestående av formannskapet samt to "tilforordnede medlemmer, søkte straks nok et unntak fra bygningsloven; nemlig bestemmelsen om at gatebredden skulle være 20 alen. Skulle denne bestemmelsen følges, ville nordre bydel ikke bli noen bydel eller en regulert gate med utilstrekkelig plass hus på begge sider av gata. Deretter utarbeidet de en reguleringsplan for Svelvik, hvor den nordligste delen av byen skulle holdes utenfor da naturhindringer forbyr ethvert anlegg av kvartaler eller enhver regelmessig inndeling. Figur 24. Svelvik sett fra Verket. I den store byggeperioden som fulgte, og som henger sammen med oppsving i skipsfarten, fikk Svelvik flere av sine største og fineste bygninger. Middelalderkirken St. Nicolai kirke, bygd før 1396, ble revet i 1856 og erstattet av dagens kirke som sto ferdig i Natten mellom 25. og 26. juni 1887 brøt det ut brann i byen og 52 hus (omkring en fjerdedel av byen) brant ned. I september 1913 brøt det på ny ut en større brann i byens sentrum. Bygninger som huset hotell, telegraf og telefon og meieriforeningens lokaler brant ned. I gjenoppbyggingen endret hele strøket karakter. NB! området omfatter den sentrale delen av Svelvik sentrum med historisk viktige bygninger som kirken, den gamle skolebygningen (nå Svelvik museum), torget, sundsted, gjestgiveri, legebolig m.m. Bortsett fra kirken som er i mur, er de fleste gamle hus i området bygd i tre.

25 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 24 NB! områder er av nasjonal verdi, og har stor verdi. Kulturmiljøet er vurdert til å ha stor opplevelsesverdi, stor bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi. Figur 25. Svelvik delområde Sentrum. Kilde: Riksantikvaren, NB-registeret. 3.6 KM 6 Kulturmiljø på Hov / Klokkarstua Kulturmiljøet ligger på en markant nordsydgående morenerygg høyt over Drammensfjorden. Alleen, på toppen av moreneryggen mellom Hurum kirke fra middelalderen og prestegården, er et kjent landemerke i området. Denne har sterk silhuettvirkning fra flere steder i det omkringliggende landskapet. I kulturmiljøet har det vært et religiøst sentra tilbake til forhistorisk tid. Det åpne jordbrukslandskapet som fremdeles omgir det meste av kulturmiljøet, bidrar sterkt til å fremheve det mektige kulturlandskapet og de enkelte kulturminnene i området. Kulturmiljøet er vurdert til å ha stor opplevelsesverdi, stor bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi.

26 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 25 Figur 26. Fra alleen ved Hurum kirke fra middelalderen. Tiltak knyttet til Svelviksand sitt anlegg på Verket vil ikke ha visuell innvirkning på kulturmiljøet her. 3.7 KM 7 - Sandstien/Oldtidsveien Sandstien heter en del av den gamle oldtidsveien som går tvers over Hurum, fra Fergestad til Dramstad. Navnet kommer fra den gamle storgården Sand, som også har gitt navn til stedet Storsand. Omtrent midtveis mellom Storsand og Semsporten ligger Setton, som opprinnelig betyr sitteplass. Helt frem til slutten av 1800-tallet måtte alle som skulle begraves, fraktes til Hurum kirke, og i følge tradisjonen skulle ikke kistene berøre bakken før de kom i vigslet jord. På Setton finnes det fortsatt en stein som kistene ble plassert på, når de satte seg ned for å hvile. Sandstien gjorde veien fra Østfold til Buskerud og Vestfold kortere, og er blitt brukt av veifarende i mange hundre år. Sandstien var raskeste forbindelse mellom Klokkarstua og Storsand, og konfirmantene brukte den når de gikk for presten i Hurum frem til Frem til skogsbilveiene kom på 1950-tallet, ble Sandstien brukt til tømmerdrift. Kulturmiljøet er vurdert til å ha stor opplevelsesverdi, stor bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi.

27 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 26 4 KONSEKVENSVURDERING I planen er det foreslått to alternativer for uttak: Alternativ 1: Moreneryggen reduseres til kote 15. Alternativ 2: Vestre del av moreneryggen bevares, forøvrig som alternativ 1. Videre visualiseres to trinn i driften av uttaket: Trinn I: Uttak av masser i et område omtrent midt i dagens massuttak. Området ferdigstilles og revegeteres. Trinn II: Videre drift foregår parallelt mot vest og øst for trinn I. Illustrasjonene viser masseuttaket etter at alle massene er tatt ut.

28 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket Alternativ 1 KM 1 Det kulturhistorisk viktige kulturmiljøet på Bakkeløkka (Schimmelmann glassverket) med tilgrensede eldre bebyggelse på Verket blir ikke direkte berørt av tiltak. På grunn av at terrenget med vegetasjon mellom eksisterende masseuttak og kulturmiljøet blir liggende urørt, blir de visuelle innvirkningene på kulturmiljøet avgrenset. Alternativ 1 fører til at Ryggen blir senket til kote 15. Dette vil føre til at landskapsbildet bak kulturmiljøet blir endret i forhold til dagens situasjon.. Samlet er omfanget vurdert som lite negativt for kulturmiljø 1. Stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). KM 2 Kulturmiljøet på Ryggen med blant annet restene etter Svelvik befestninger blir direkte berørt av tiltaket. Alle restene etter befestningen og vegen frem til forsvarsanlegget blir fjernet. Samlet er omfanget vurdert som stort negativt for kulturmiljø 2.

29 Kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid på Verket 28 Middels til stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---). KM 3 Kulturmiljøet langs Strømmen blir ikke direkte berørt av tiltak. Alternativ 1 fører til at Ryggen blir senket til kote 15. Dette vil føre til at landskapsbildet bak kulturmiljøet i stor grad blir endret i forhold til dagens situasjon. I dag ligger Ryggen som en buffer mot eksisterende masseuttak. Den visuelle innvirkningen på kulturmiljøet blir derfor stor. Samlet er omfanget vurdert som middels til stort negativt for kulturmiljø 3. Liten til middels verdi sammenholdt med middels til stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--). KM 4 Kulturmiljøet på Dramstad blir direkte berørt av tiltak. To lokaliteter med dyrkingsspor og veganlegg blir berørt. I tillegg vil tiltaket føre til en landskapsendring som virker visuelt inn på resten av kulturmiljøet på Dramstad. I dag ligger Ryggen som en større buffer mot eksisterende masseuttak. Samlet er omfanget vurdert som middels til stort negativt for kulturmiljø 4. Liten til middels verdi sammenholdt med middels til stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--). KM 5 En senkning av terrenget til kote 15 på vestre del av Ryggen vil ha stor visuell innvirkning på kulturmiljøet Svelvik. Ryggen fungerer her som en buffer mellom Svelvik og eksisterende masseuttak. En større landskapsendring her vil i stor grad virke visuelt inn på kulturmiljøet. I dag ligger Ryggen som en større buffer mot eksisterende masseuttak. Samlet er omfanget vurdert som stort negativt for kulturmiljø 5.

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage Til: Aurland kommune Frå: Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: 2016-05-10 Oppdrag: 605659 Aurland barnehage AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE Alternativa for ny barnehage i Aurland ligg på matrikkelgardane

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

Nome kommune Flåbygd, Venheim

Nome kommune Flåbygd, Venheim TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER SKINNARSMOEN Gnr 103 Bnr 4,5,23,42 SONGDALEN KOMMUNE Figur 1: Flyfoto over Skinnarsmoen Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N S KJERNØY. Gnr 27 Bnr 7. Askeladden id:120390, foto tatt mot øst. Rapport ved Ghattas Sayej

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N S KJERNØY. Gnr 27 Bnr 7. Askeladden id:120390, foto tatt mot øst. Rapport ved Ghattas Sayej N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K E R E G I ST R E R IN G E R S KJERNØY Gnr 27 Bnr 7 M ANDAL KOMMUNE Askeladden

Detaljer

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Heiane, Åsane bydel, Bergen kommune

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Digermyr Bnr 153, Gnr 6 Vennesla kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen R A P

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 5 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 5 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 10 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus

Detaljer

Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal

Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal GNR. 94 / BR. 2 OG 5 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Rui, Langetjønn

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Hurum kommune Verket masseuttak sandtaksområde

Hurum kommune Verket masseuttak sandtaksområde KULTURHISTORISK REGISTRERING BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Verket masseuttak sandtaksområde GBNR.:9/3, 9/4, 9/5, 9/21, 9/25, 9/26, 9/30, 9/44, 9/55, 9/79, 9/97, 9/163, 9/188, 9/189,9/239, 9/240, 9/508 SAKSNR:

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Røyken kommune Spikkestad Nord B4

Røyken kommune Spikkestad Nord B4 KULTURHISTORISK REGISTRERING BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spikkestad Nord B4 GBNR.: 6/5 SAKSNR: Oversiktsbilde over planområdet. Spikkestad Gård sees i enden av åkeren. Navn på sak: Spikkestad Nord 6/5 Kommune:

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør GNR. 7, BNR. 29 M.FL Figur 1: Oversiktsbilde av planområdet. Bildet er tatt frå vakthusheia mot

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

2012/4788 Hurum kommune

2012/4788 Hurum kommune 2012/4788 Hurum kommune Nordlig del av planområdet, sett mot SØ Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013 Saksnavn Søndre Sætrevei Saksnummer 2012/4788 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Tinn kommune Brendstaultunet

Tinn kommune Brendstaultunet TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal, Tilleggsutredning II 1 Rapport Landskap 18/08 Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø 420 kv-ledning Ørskog Fardal September 2008 KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal,

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR.140/BNR.44 OG 45, GNR.141/BNR.179 OG 185, SAMT DELER AV GNR.141/BNR.1 JEVNAKER KIRKEGÅRD

DETALJREGULERING FOR GNR.140/BNR.44 OG 45, GNR.141/BNR.179 OG 185, SAMT DELER AV GNR.141/BNR.1 JEVNAKER KIRKEGÅRD JEVNAKER KOMMUNE DETALJREGULERING FOR GNR.140/BNR.44 OG 45, GNR.141/BNR.179 OG 185, SAMT DELER AV GNR.141/BNR.1 JEVNAKER KIRKEGÅRD REGULERINGSBESTEMMELSER Dato 02.04.2012 Sist revidert dd.mm.åååå Plan

Detaljer

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 231/2012 HOVTUN. Kulturminnefaglig innspill til reguleringsplan for Hovtun, Hurum kommune. Berg, Sveinung Lindblom, Inge

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 231/2012 HOVTUN. Kulturminnefaglig innspill til reguleringsplan for Hovtun, Hurum kommune. Berg, Sveinung Lindblom, Inge NIKU OPPDRAGSRAPPORT 231/2012 HOVTUN Kulturminnefaglig innspill til reguleringsplan for Hovtun, Hurum kommune Berg, Sveinung Lindblom, Inge Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING

ARKEOLOGISK BEFARING R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING Konsmo Gnr 28 Bnr 7 Audendal Kommune Figur 1 Oversikt Loftsvollen, sett mot øst med grusveien fremst i bildet,

Detaljer

NORSK MARITIMT MUSEUM 23 MAPS 2015 HURUMKOMMUNE. Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen. Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Avct:

NORSK MARITIMT MUSEUM 23 MAPS 2015 HURUMKOMMUNE. Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen. Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Avct: Likelydende NORSK MARITIMT MUSEUM brev til: Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Avct: HURUMKOMMUNE Hurum driftpan oa samfunn saksrir. 23 MAPS 2015

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Saken behandles pr e-post så raskt som mulig, dersom noen av styremedlemmene ønsker

Detaljer

Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner

Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines Berlevåg kommune Konsekvensutredning Fagtema kulturminner RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 447921-22 447921 10.02.2014 Kunde:

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon Nøstberget

Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Foto: Helivisjon Juni 2013 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn for reguleringsarbeidet... 4 3 Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R K ULLGROP ID:115989 F INTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skollevoll Gnr 36 Bnr 343 Farsund kommune Rapport ved Yvonne Olsen R A P P O RT F R A K U LT U R H

Detaljer

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

- Turtrasé - Område for steinbrudd og masseuttak - Område for avløpsanlegg

- Turtrasé - Område for steinbrudd og masseuttak - Område for avløpsanlegg REGULERINGSBESTEMMELSER 1 Avgrensing av planområdet Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. 2 Reguleringsformål Området er regulert til følgende formål: Byggeområde: Landbruksområde:

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var 051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND Dato for siste revisjon av plankartet: 2015-03-23 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 23. mars 2015 1 GENERELT

Detaljer

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Sør-Varanger kommune Steinland

Sør-Varanger kommune Steinland FINNMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sør-Varanger kommune Steinland GNR. 30, BNR. 9 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sør-Varanger Gardsnavn: Steinland Gardsnummer:

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Rapport fra arkeologisk registrering Oslo kommune Byantikvaren ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Saksnummer: 13/523 Oppdragsgiver: Rapport ved: Tidspunkt:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skarpeid Gnr 35 Bnr 8, m.flere Søgne Kommune Figur 1 Flyfoto som viser Skarpeid, hentet fra Norge i

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Levanger kommune Sakspapir

Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune Sakspapir Søknad om fradeling av tomt for fritidsbolig fra eiendommen 1719/232/81 Lobakken - Tor Hovdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Audhild Slapgård audhild.slapgard@innherred-samkommune.no

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer