Flytting og bofasthet i Finnmark. Sammendrag og anbefalinger. Sammendrag. Flyttetrender
|
|
- Rasmus Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flytting og bofasthet i Finnmark Sammendrag og anbefalinger Sammendrag Det finnes en del tidligere forskning på flytting og bofasthet i Finnmark. Noen av disse forskningsprosjektene ligger ganske langt tilbake i tid, og selv om noen av konklusjonene i disse nok kan gjelde i dag også, så har det skjedd store strukturelle endringer i samfunnene som krever ny forskning. Det siste tiåret har undersøkelsene dekket spesielle målgrupper, enkeltkommuner eller grupper av kommuner og har fokus på deler av den komplekse flytteproblematikken. Disse undersøkelsene er basert på enten kvalitative eller kvantitative metoder for datainnsamling. Vår undersøkelse bidrar med noe nytt til kunnskapsutviklingen om flytting og bofasthet da vi har valgt en tilnærming der vi bruker ulike typer data, og der hovedfokuset geografisk er på kystkommunene i Finnmark, men der data på dette nivået sammenstilles med data på lokalnivå, regionalt nivå og nasjonalt nivå. Flyttetrender Fra den nasjonale bo- og flytteundersøkelsen har vi data som gjør det mulig å sammenligne flyttemotiv i distriktskommuner i Nord med resten av landet. Dessverre har undersøkelsen for få respondenter i Finnmark til at vi kan gjøre gode separate analyser av Kyst-Finnmark. Vi tror likevel en sammenstilling av data fra Distrikt Nord kan belyse bo- og flyttepreferanser også i Kyst-Finnmark. At arbeidsmotivet er sentralt for både bosatte, utflyttere fra og innflyttere til Distrikt Nord er ikke overraskende, men at noen av de samme arbeidsmotivene drar utflyttere ut og trekker til seg innflyttere er interessant. Her er det tydelig at utflytterne og innflytterne vurderer mulighetene ulikt. Det kan nok i mange tilfeller henge sammen med at de forholder seg til ulike segment av arbeidsmarkedet, altså at de er ulike i utdanningsbakgrunn og hvilken type arbeid de orienterer seg mot. Mulighetene til karriere i typiske bynæringer er ofte mindre i Finnmark enn i de store byene, noe som fører til utflytting for de som satser på disse segmentene. Men mulighetene til karriere i virksomhet som stiller krav om høg utdanning, for eksempel en del offentlig tjenesteyting, kan være bedre i Finnmark enn i sentrale strøk, og tiltrekker seg derfor tilflyttere som ønsker innpass i disse segmentene av arbeidsmarkedet. I begge tilfeller er flyttingen motivert av yrkeskarriere, men pga. forskjeller i arbeidsmarkedet og kravene som stilles i de ulike segmentene, fører det for noen til utflytting, for andre til innflytting til Finnmark. Tilsvarende forskjeller vil det også kunne være mellom utflytternes og innflytternes preferanser når det gjelder andre forhold som fritidstilbud, for eksempel at innflytterne til Distrikt Nord i noe større
2 grad vektlegger nærhet til natur og friluftsinteresser, mens utflytterne kanskje vil vektlegge mer typiske bytilbud. I det hele tatt er det nye som tyder på at utflytterne og innflytterne er ganske ulike i sin vurdering av både arbeidsmarked, sted og miljøfaktorer, noe som altså også reflekteres i at de flytter hver sin veg. Arbeidsmarkedet Siden arbeidsmotivet er så sentralt for både innflytte, utflyttere og bofaste, har en del av denne undersøkelsen dreid seg om å sammenstille ulike registerdata om sammenhengen mellom arbeidsmarked og flytting. Vi har vært interessert i å belyse utviklingen i Kyst-Finnmark over et lenger perspektiv, og se hvordan nasjonale konjunkturnedganger og oppganger har påvirket sysselsettingen og flyttingen. Analysene har vist interessante strukturelle sammenhenger som forklarer en del av mekanismene bak de mer synlige push og pull forklaringene som arbeidskraftetterspørsel lokalt og nasjonalt fører til. Blant annet har vi sett at den siste nasjonale høgkonjunktur i perioden var mer balansert og med en bedre regional fordeling av sysselsettingsveksten enn den forrige høgkonjunkturen på siste del av 1990-tallet. Både Finnmark som helhet og Kyst-Finnmark har tatt del i denne veksten, og det har dannet et godt grunnlag for den relativt positive utviklingen regionen er inne i akkurat nå. Mens den forrige høgkonjunkturperioden resulterte i en utflyttingsbølge, ble ikke flyttetallene så mye påvirket av siste høgkonjunktur. Selv om det er usikkert hvordan sysselsettingsutviklingen vil bli framover, vil vi trekke fram det positive med at næringslivet i Finnmark har kommet godt ut av finanskrisen, og at den marine sektor i fylket også har gjort det relativt bra sammenlignet med andre deler av landet og landsdelen. Analysene viser at selv med en sterk nedgang i sysselsettingen på kysten fra 2000, har utflyttingstilbøyligheten blitt redusert i de mest flytteaktive aldersgruppene. Samtidig har utpendlingen fra kysten økt kraftig, og ser ut til å ha blitt en vanligere arbeidsmarkedstilpasning. Det er for tidlig å si om dette er noe som er i ferd med å bli en permanent faktor, men det er utvilsomt behov for mer forskning på forholdet mellom pendling og flytting. Høy arbeidsledighetsrate i forbindelse med den sterke reduksjonen i sysselsettingen under kystkrisa i , ser dessuten ut til å ha vært av relativt kortvarig karakter, selv om nok en del av disse gikk ut av arbeidsstyrken og over i uførhet, jamfør høg uføreandel i mange av kystkommunene. Om vi likevel ser hele 20-årsperioden under ett, er Kyst-Finnmark nå inne i den mest gunstige utviklingen både hva gjelder lav arbeidsledighet og årlig sysselsettingsvekst. Boligmarkedet Ut i fra vår undersøkelse av boligmarkedet kan vi ikke trekke den slutningen at boligmarkedet er til hinder for de som ønsker å etablere seg i kystkommunene i Finnmark. Det finnes eksempler på problemer med å finne bolig på veldig små steder i enkelte kommuner, men dette er oftest et spørsmål om villighet til utleie eller salg fremfor mangel på tilgjengelige enheter. Liten omsetning av boliger og lav pris gjør at markedet for boliger er lite synlig ved for eksempel annonser i avisene. Andre kanaler benyttes, og slike kan det være vanskelig for potensielle innflyttere å finne fram i. For tilflyttere med kommunal ansettelse er kommunale utleieboliger lett å få, men for de som ikke har en kommunal tilknytning kan det være vanskeligere å orientere seg i det private boligmarkedet. Noen kommuner har ledige boliger også for innflyttere uten kommunal ansettelse, andre har det ikke.
3 Innbyggere som er fra kommunen har skaffet seg en bolig som er tilpasset deres tidsperspektiv for bosettingen. Med kort tidshorisont er leie gunstig. Med stor usikkerhet rundt hvor lenge en skal bli i kommunen, velger boligeiere å legge lite penger i boligen. De som har et lenger tidsperspektiv, vil også putte mer penger i boligen i form av oppussing og utbygging. Vi har sett at Husbankens ordninger for å stimulere til boligbygging og utbedring av eksisterende boligmasse i liten grad benyttes i kystkommunene. Dette kan ha flere årsaker, som for eksempel at det ikke er etterspørsel etter midlene i befolkningen, men vi tror også en årsak kan være at ordningene er dårlig markedsført av kommunen og at det er liten kjennskap til de mulighetene som ligger i virkemidlene. Det kan også være at Husbankens ordninger er dårlig tilpasset boligbehovene på kysten. Mye kan tyde på at det er en høy terskel for å ta opp lån til bolig i disse samfunnene, mens tilskudd derimot er mer etterspurt, men også vanskeligere å få. Individuelle preferanser I våre intervjuer med grupper av innbyggere i alderen år i Loppa og Vardø, går det fram at arbeid fremdeles anses som den viktigste faktoren for å bli boende på plassen. Arbeid må vi ha for å bo her, er en uttalelse som går igjen, men når arbeidet først er på plass, er det også andre faktorer som er viktige for at de blir. Vi har fått fram mange interessante historier om hvilke sonderinger og tilpasninger innbyggerne i kystkommuner gjør når de møter utfordringer i arbeidsmarkedet. Disse er med på å støtte opp om og illustrere de funnene som registerdataene belyser om forholdet mellom arbeidsmarked og flytting. Blant annet har vi gjennom intervjuene fått belyst hvordan de forholder seg til usikkerhet på arbeidsmarkedet med permitteringer, arbeidsledighet, og tilbudet av midlertidige stillinger eller deltidsstillinger. Investeringer i egen bolig er en stor risiko i små samfunn hvor prisnivået er lavt. Det er derfor få av våre informanter som har bygget hus selv. De fleste har kjøpt en brukt bolig forholdsvis billig. De som har et kortere tidsperspektiv på sin bosetning velger å leie, enten privat eller en kommunal bolig. Siden opprusting av egen bolig er en mindre lønnsom investering enn i pressområder, velger boligeiere å bruke midlene på andre ting. Det som spares inn på lave bokostnader kan for eksempel brukes til å reise mer. Det gjør det også mulig å klare seg med en mindre inntekt sammenlignet med å bo på steder hvor boligprisene er høye. Med lave utleiepriser er også standarden på enhetene på det private og kommunale utleiemarkedet lav. De av våre informanter som er fra stedet legger stor vekt på at nettverket av familie og venner er viktig for at de bor der. Det gir barn gode oppvekstvilkår med trygge omgivelser. Slike nettverk savnes delvis av innflytterne, men det blir også vektlagt at det er lett å bli sosialisert inn i samfunnene hvis en bare engasjerer seg i foreningsliv og stedets aktuelle saker. Den nederlandske familien som har flyttet til Bergsfjord for å drive slippen har blitt møtt med åpne armer i lokalmiljøet og ser at stedet har helt andre livskvaliteter enn de er vant med fra hjemlandet. De er også godt fornøyd med den bistanden de har fått av kommunen med å etablere seg. Mange av de andre informantene har hatt negative opplevelser rundt kommunens økonomiske innstramminger og nedskallering av offentlig tilbud. Det ser ikke ut til at alle har tatt inn over seg at utflyttingen får konsekvenser for kommunens tjenestetilbud. Likevel, de aller fleste informantene våre ønsker å bli boende i kommunen, og ønsker at stedet må framstå med større positivitet og tro på seg selv. Her har innbyggerne selv en jobb å gjøre med å
4 formidle positive holdninger, både overfor hverandre innad i kommunen og utad mot potensielle tilflyttere eller tilbakeflyttere. Konklusjon Studien har vist at utflytting fra Finnmarkskysten henger nøye sammen med nasjonale, regionale og lokale konjunkturer og hvordan disse slår ut i etterspørsel etter arbeidskraft. Men det har også foregått en jevn utflytting over lang tid som ser ut til å ha pågått delvis uavhengig av ned- og oppganger i det lokale næringslivet. De unge og voksne opp til 40 år har i høyere grad enn resten av befolkningen forlatt kysten, og dette har ført til en ugunstig aldersmessig befolkningssammensetning, og hvor det i enkelte kommuner knapt fødes barn. Den naturlige tilveksten har fra 2001 vært negativ ved at tallet på døde overstiger tallet på fødte. Kysten er derfor helt avhengig av innflytting for å stabilisere folketallet, og flere kommuner nærmer seg nå en kritisk grense for å kunne opprettholde et forsvarlig kommunalt tilbud. Både offentlig sektor og servicenæringen i kystkommunene blir rammet av at befolkningsgrunnlaget reduseres og det blir vanskelig å tilby fulle stillinger. Intervjuer med befolkningen i Vardø og Loppa kommune viser at innbyggerne gjør sine tilpasninger til et slikt usikkert arbeidsmarked. Mulige strategier er pendling ut av kommunen, sesongarbeid når det er jobb å få, kombinasjon av ulike deltidsstillinger for å få en tilfredsstillende årslønn, og for eksempel trygd kombinert med en liten deltidsstilling. Selv om sysselsettingen i fiskeindustrien nok aldri vil nå sine glansdager, opplever kystkommunene nå en god utvikling, men med utfordringer i å finne arbeidskraft lokalt. Dette kan skyldes at mye av den kvalifiserte arbeidskraften har forlatt kysten, men også at et slikt arbeid ikke lenger er attraktivt for lokalbefolkningen. Annet arbeid, utpendling eller overgang til trygd er andre alternativer. Problemet på kysten er ikke lenger mangel på arbeid eller stor arbeidsledighet, men snarere et behov for arbeidskraft gjennom tilflytting. De siste årenes økning i sysselsettingen ser foreløpig ikke ut til å ha skapt en befolkningsvekst. Riktignok har utflyttingen avtatt, og er nå mye mindre enn på 90-tallet. En større utfordring i dag er at innflyttingen ikke øker. Økningen i yrkesaktive bosatt i kommunen kan forklares med en økt grad av pendling ut av kommunene. Sysselsettingsvekst kan forklares med større deltakelse i arbeidsmarkedet og en økt vekst i korttidsengasjement av utenlandsk arbeidskraft som ikke melder flytting til Kyst-Finnmark. I resten av Finnmark utgjør innvandring fra utlandet en betydelig del av befolkningsveksten, men dette er ennå på et beskjedent nivå på kysten. Utfordringen ligger i å få flere av de utenlandske arbeiderne til å se på sitt arbeidsforhold i et lengere perspektiv, slik at de melder flytting til kysten og tar med seg sin familie. Dette er ikke utelukkende et spørsmål om enkeltindividers flyttebeslutning, men også et forhold som er avhengig av arbeidsgivers tilbud om fast arbeid og kommunens tilrettelegging. For kystkommunene er utfordringen å holde på de innbyggerne som alt er der og bremse utflyttingen gjennom å tilby stabile arbeidsplasser og bolyst. Kommunen og bedriftene må holde kontakten med ungdom som er ute og tar utdannelse slik at de finner det attraktivt å flytte til hjemkommunen. Uten tilflytting og tilbakeflytting vil det ikke være mulig å skaffe arbeidskraft til ny næringsvirksomhet. Offentlig sektor mangler også tidvis spesialkompetanse som må hentes utenfra. Innbyggerne er selv de beste ambassadørene for å lokke tilflyttere og tilbakeflyttere til kommunen, og er de viktigste påvirkningsagenter for å hindre at venner og kjente flytter ut. Videre er kommunens tilrettelegging gjennom personalpolitikk og tilflytterstrategier av stor betydning.
5 Anbefalinger I dette avsnittet vil vi komme med noen anbefalinger basert på funnene i undersøkelsen og annen informasjon forskerne sitter på som kan være av relevans. Anbefalingene er utviklet rundt ønsket om å skape bolyst i Kyst-Finnmark gjennom to strategier: Hindre eller begrense videre utflytting fra kommunene Legge til rette for innflytting til kommunene Anbefalingene er primært rettet til kommunene og hvilke ting administrasjonen og politikerne bør tenke på for å skape gode bosteder. Men vi har også valgt å formulere noen anbefalinger som er rettet til befolkningen generelt, til næringslivet i kommunene, til statlig nivå og til innbyggerne. Selv om vi i denne rapporten har hovedfokus på Kyst-Finnmark, tror vi at de fleste anbefalingene vil ha relevans også for andre kommuner i Finnmark. Selv de største kommunene i Finnmark har de siste årene hat en negativ innenlands flyttebalanse, slik at det er innvandring og barnefødsler som bidrar til den positive befolkningsutviklingen. Anbefalinger til kommunene I en prioritering av de to strategiene som er skissert ovenfor, mener vi at kommunene må ha hovedfokus på å begrense utflyttingen av de innbyggerne som alt er i kommunen. Det vil si å jobbe aktivt for at både de som er fra stedet og de som har kommet flyttende fortsatt skal finne kommunen attraktiv som bosted, og helst også som arbeidssted. Dette kan ses på som et preventivt arbeid for å hindre utflytting, men siden dette er en gruppen som alt har en tilknytning til stedet, vil det være også være den som i utgangspunktet vil ha størst forutsetninger for å trives på stedet. - Sats på de som er i kommunen! Våre intervjuer viser at innbyggerne på de små stedene ofte føler seg usynliggjort av kommunen, og at den kanskje tar det som en selvfølge at de som alt er der blir. Noen mener kommunene bruker mye ressurser på tilflyttere og å tiltrekke seg næringsliv utenfor kommunen i stedet for å satse på egne krefter. Dette handler om å bli hørt, bli lagt merke til og tatt hensyn til. Det kan være små bagateller som at en blir møtt med en vennlig stemme på sentralbordet eller en hjelpsom saksbehandler, til mer eksistensielle spørsmål om opprettholdelse av skoletilbud. For de som er ansatt i kommunene handler dette ofte om at kommunene må føre en god personalpolitikk som tar hensyn til enkeltpersoners behov og ønsker om å fortsatt se kommunen som en attraktiv arbeidsplass. En presset kommuneøkonomi har ført til mange upopulære kutt, og utflyttingen har ført til en nødvendig nedskalering av tjenestetilbudet. Et av de viktigste målene for en liten kommune som ønsker en stabil befolkningsutvikling, er at det fødes barn og at barnefamilier blir i kommunen. For disse er opprettholdelse av gode barnehage- og skoletilbud helt avgjørende, og etter hvert vil kommunal støtte til utvikling av gode fritidstilbud være viktig. Kommunen må gjennom sine prioriteringer vise at de satser på barnefamilier.
6 - Innvolver bygdene i politiske beslutninger! Intervjuene belyser også en del konflikter som ofte oppstår mellom kommunesenteret og andre bygder. Det er snakk om prioritering av knappe økonomiske midler og hvordan offentlige tilbud skal opprettholdes på plassene med stor befolkningsnedgang. Det er viktig å komme i god dialog med befolkningen og bruke de nettverkene som finnes i samfunnene, slik som bygdelag og utviklingslag. Vårt eksempel fra Loppa kommune hvor det i forbindelse om kommunens omstillingsstatus ble kjørt mange prosesser i bygdene med folkemøter og innsamling av ideer, er noe som tas opp av informantene som en god prosess hvor de føler at de har fått være med på å påvirke utviklingen. Dette er et eksempel til etterfølgelse. - Hold kontakten med ungdommen som er ute! Typiske trekk ved kystsamfunnene er at ungdommen må ut av kommunene for å utdanne seg. Mange av disse kommer aldri tilbake. Ofte er dette veldig bevisste valg fra ungdommens side, men mangelfull kunnskap om hvilke muligheter kommunen kan tilby, kan også være en forklaring på at de ikke kommer tilbake. Enkelte kommuner er flinke til å holde kontakten med sine ungdommer som er ute med for eksempel nyhetsbrev, gratis lokalavis, romjulstreff osv. Informantene våre kommer med mange gode råd om at kommunene må følge bedre med på hva ungdommen deres utdanner seg til og gjerne huke tak i dem med tilbud om ansettelse før de har avlagt sin eksamen. Utdanningsstipend mot plikttid er også en mulighet for å sikre rekruttering til kommunale stillinger. Et godt eksempel på kommuner som har jobbet spesielt for å få ungdommen tilbake er Gamvik og Lebesby gjennom Ungdomsprosjektet på Nordkyn. Prosjektet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet småsamfunnssatsing, og kan vise til flere eksempler på hjemvendt ungdom. Arbeidet starter gjerne før ungdommen reiser ut med å bygge en god relasjon til hjemstedet og bli kjent med de arbeidsmuligheter som finnes. Selv om mye av fokuset her har vært på å tiltrekke seg unge folk og barnefamilier, vil vi legge vekt på at kommunen også skal være et godt sted å bo for eldre og vanskeligstilte. Intervjuene har bekreftet at de små plassene har kvaliteter som eldre og vanskeligstilte setter høyt, slik som blant annet gode sosiale nettverk, gode kommunale tilbud og et lavt kostnadsnivå. - Legg til rette for tilflyttere! Alle kommuner som opplever stor befolkningsnedgang, vil ønske seg tilflyttere som kan balansere den negative utviklingen. For små kommuner er det også snakk om å fylle opp (kommunale) stillinger hvor det ikke finnes kompetanse i kommunene. Slik rekruttering har ofte et kortsiktig perspektiv. Kommunen må være flinkere til å få slikt personell til å bli lenger. Arbeidssøkere utenfra som har mulighet for å velge mellom flere destinasjoner, tar ofte sine flyttebeslutninger basert på kunnskap om kommunen og den informasjonen som er tilgjengelig. Kommunens hjemmeside er som regel det første som sjekkes ut. Det er viktig at denne inneholder informasjon om det som potensielle tilflyttere etterspør; boligtilbud, skole- og barnehagetilbud, foreningsliv, økonomiske fordeler gjennom Tiltakssonen, eventuelle kommunale flyttetilskudd osv.
7 I dag er det en stor konkurranse om arbeidskraft, og mange kommuner har hevet seg på ulike statlige initierte prosjekter som skal stimulere til tilflytting, for eksempel ut av byen og til distriktene. Her finnes det også en del statlige midler som Finnmarkskommunene i liten grad har benyttet seg av. Kystkommunene kan nok ha nytte av å sonder muligheten til å henge seg på ulike programmer for å fremme bolyst og tilflytting, kanskje i samarbeid med nabokommuner. Det er mye en kan lære av andre kommuners erfaringer. Vi har også sett at det er noen nye trender som er i ferd med å utvikle seg på tilflyttersiden. Arbeidskraftrekruttering fra utlandet gjennom byråer er velkjent, og dreier seg hovedsakelig om korttidskontrakter. En nyere trend er selskaper som rekrutter tilflyttere fra utlandet. Denne rekrutteringen er ofte også en arbeidsrekruttering, men hovedvekten ligger på å gjennom tilflytting kunne tilby en annen type livsstil i utkant-norge. Flere norske utkantkommuner benytter slike byråer for å få opp innbyggertallet, men dette er upløyd mark for Finnmarkskommuner. Riktignok har det nederlandske tilflytterparet i Bergsfjord som vi har intervjuet kommet inn bakveien gjennom et slikt byrå, men dette var ikke gjennom kommunens initiativ. Mange nederlendere har flyttet til bygde- Norge, men vi ser kanskje en mer naturlig innflyttergruppe til kyst-finnmark i finanskriserammede islendinger. I løpet av noen måneder har dette blitt den fortest voksende innflyttergruppe til Norge, noen har også ankommet Kyst-Finnmark. - Få fram de positive historiene, bruke media! Kystkommunenes kvaliteter som bostedskommuner er for de fleste utenfra et ukjent kapittel. Det er derfor viktig at positive historier om det å bo og jobbe i kystkommunene når ut i media. Vi kunne for eksempel lese i Finnmarken i oktober at Gamvik kommune i løpet av høsten har fått 19 nye innbyggere fra Island. Noen var gått inn i ledige stilinger i kommunene, og noen hadde skapt sin egen arbeidsplass eller fått jobb på fiskebåt. Det var arbeidsvillige folk i sin beste alder, noen hadde også tatt med seg familien. Dette må jo være en drømmesituasjon for en kystkommune, og slike hendelser må utnyttes for alt de er verdt som gladhistorie. Et liknende oppslag har vi fra Berlevåg kommune hvor ordføreren under Berlevågkonferansen erklærte kommunen som en sytefri sone. Her vil en fremstå som en kommune som legger vekt på det positive og vil formidle et slikt budskap både utad og innad i kommunen. Hasvik kommune har også vært flinke til å trekke fram de positive utviklingstrekk som satsingen på nye næringer har gitt etter at fiskerikrisa rammet det meste som var av fiskeindustri. Fisketurisme, strikkefabrikk og stedsutvikling gjennom BLEST-programmet, er noen av de gode eksemplene. - Støtte opp om lokalt næringsliv! Mange av kystkommunene er næringsfattig i den forstand at det er et begrenset privat næringsliv og med få lokale aktører. Ofte har hjørnesteinsbedriften vært eid og drevet av aktører utenfor kommunen. Kommunen har et spesielt ansvar for å støtte opp om det lokale næringslivet gjennom virkemiddelbruken, for eksempel kommunalt næringsfond og veiledning til etablerere. Kommunen må støtte seg på kunnskap som finnes i for eksempel Innovasjon Norge og Næringshagene der de ikke selv har kompetanse. Kommunen må jobbe for å bli attraktiv for etablerere både fra kommunen og utenfra.
8 Anbefalinger til næringslivet Her vil vi komme med noen generelle anbefalinger til bedrifter i kommunene som kan bidra til å holde på arbeidskraft i kommunen og hindre utflytting. Vi vil også gi noen råd rundt rekruttering utenfra som kan bidra til befolkningsvekst og en styrking av kommunen som et godt familiesamfunn. Men, vi har forståelse for at bedrifter først og fremst må tjene penger, og ikke alltid kan ha kommunens befolkningsutvikling som hovedfokus. - Rekrutter lokalt! Næringslivet bør i størst mulig grad rekrutter lokalt da dette er den mest stabile arbeidskraften som ofte har et langsiktig perspektiv på sin ansettelse med nettverk og familie i kommunen. Der kompetansen ikke finnes i kommunene, vil det til en viss grad være mulig å bygge opp denne gjennom kursing av egne ansatte og være positivt innstilt til etterutdanning. Det er viktig å hold på de ansatte og gi de gode utviklingsmuligheter gjennom økt ansvar i bedriften. - Lokk sambygdinger tilbake! En annen mulighet er å ha følere ute blant utflytta sambygdinger som kanskje sitter på den kompetansen som bedriften trenger. Kanskje er det noen ungdommer der ute som er i ferd med å avslutte sin utdannelse og godt kan tenke seg å flytte tilbake om den rette stillingen blir tilbudt. - Utenlandsk arbeidskraft, også som langsiktig løsning? Vi vet at mange marine bedriftene langs kysten har sesongsvingninger hvor det ikke er mulig å opprettholde full sysselsetting hele året. Vi har de siste årene sett en tendens til rekruttering av utenlandsk arbeidskraft til korttidsengasjement. Dette er en form for sysselsetting som ikke oppfordrer til permanent tilflytting, og i hvert fall ikke av de engasjertes familier til kystkommunene. Vi har forståelse for at dette er en løsning som gir størst forutsigbarhet for bedriften, men kan bare henstille om at der det er mulig å se på mer permanente løsninger for ansettelse av utenlandsk arbeidskraft, bør det oppfordres til at familiene flytter med. - Utnytt optimismen! Kyst-Finnmark er nå inne i en god periode hvor det går bra i fiskerisektoren. Sysselsettingen har stabilisert seg, og regionen har kommet godt ut av den globale finanskrisa. Dette gir kanskje en mulighet til å utnytte de gode tidene som er nå, og gir rom for en mulig ekspansjon eller nye satsinger? Anbefalinger til statlig nivå Denne analysen har ikke hatt som formål å gå gjennom den statlige politikken og engasjement i kystkommunene. Vi vil derfor bare trekke fram et par momenter som belyser tema som er tatt opp i denne rapporten. - Nye statlige arbeidsplasser krever lokal kompetanse!
9 Erfaringene fra Vardø viser at det nasjonale målet om utflytting av statlige arbeidsplasser har vært en prosess som har vært preget av enkelte sektorers inntog i distriktene. Kanskje har det vært litt for lite fokus på at den typen arbeidsplasser disse flyttingene skaper må være tilpasset stedets kompetanse. Om ikke annet må det være mulighet for at lokalbefolkningen på sikt kan kvalifisere seg til arbeidet. Slik sett kunne en ønske seg et mer helhetlig statlig engasjement på kysten som tar mer hensyn til lokalsamfunnenes forutsetninger. - Husbanken som en mer synlig aktør Husbanken har en viktig rolle for å opprettholde bosetningen langs kysten og sikre at alle har en god og tilpasset bolig. Vår studie har vist at innbyggerne og kommunene på kysten i begrenset grad benytter seg av virkemiddelordningene som Husbanken disponerer. Det virker som det er behov for en bedre markedsføring av ordningene, men kanskje også en bedre tilpasning av ordningene til kystsamfunnenes behov og hvor investeringer i bolig er en stor økonomisk risiko. - Fellesprosjekter for å fremme bolyst og tilflytting Vi ser at kystkommunene i liten grad har engasjert seg i statlige programmer for å fremme tilflytting og øke bolysten. Dette er små kommuner med begrensede ressurser til å initiere egne prosjekter. Vi ser at slike fremstøt ofte best kan gjøres når flere kommuner går sammen. Det er ulike statlige etater som kan spille en rolle som finansiør eller pådriver til å få opp slike fellesprosjekter. Vi ser for oss både Husbanken, Fylkesmannen i Finnmark, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Men andre forvaltningsnivåer kan være Regionrådene og Finnmark fylkeskommune. Vi kan i denne sammenheng nevne Nordland fylkeskommune har et internasjonaliseringsprosjekt hvor målet er å få nye utenlandske innbyggere til fylket. Anbefalinger til innbyggerne - Snakk pent om kommunen din/bygda di! Det å snakke pent om kommunen sin eller bygda si er ikke bare en god egenterapi for å befeste at dette er plassen jeg vil være på. Det gir også signaler til dine omgivelser at du har tro på stedet og gjerne ser at venner og familie blir der sammen med deg. Selv om det sikkert er mye som kan kritiseres i kystsamfunnene, er det viktig at dette ikke får overgå de positive sidene ved stedet og det å bo der. Kommunens egne innbyggere er de beste ambassadører for å markedsføre kommunen og kan gjennom sin kontakt med venner og kjente bidra til tilflytting og ikke minst tilbakeflytting. Du kan fortelle om positive ting som skjer, og kanskje tipse om ledige, spennende jobber. - Engasjer deg i viktige saker i bygda! Gjennom å vise engasjement for det som skjer i bygda og kommunene er du med på å selv bestemme utviklingen og hvordan du vil ha det. Selv om en ikke alltid når fram med sine krav, vil et engasjement skape samhold og gi signaler til kommuneledelsen. - Ta godt vare på innflyttere!
10 Innflyttere som kommer til kommunene har ofte lite nettverk og trenger å bli sosialisert inn i samfunnet. Det bør være i alles interesse at innflytterne får et langsiktig perspektiv på sin bosetning i kommunene, at de trives og får brukt sin kompetanse. Innflytterne bidrar som alle andre med skattepenger, bidrar til å opprettholde det kommunale tilbudet, og støtter opp om næringslivet ved å handle i lokalsamfunnet. Folket på kysten er et åpent og direkte og har tradisjoner for å ta godt imot nykommere. - Pendling som en midlertidig løsning? For innbyggere som opplever arbeidsledighet eller permitteringer kan pendling være et alternativ for å hindre utflytting. Det å pendle over lang tid er for mange en belastning, særlig barnefamilier, og ikke en ideell løsning på sikt. Likevel ser vi at det kan være en løsning som i hvert fall på kort sikt kan hindre utstøting fra arbeidslivet og gi nyttig arbeidserfaring. Hvor attraktiv en slik løsning er for den enkelte vil ofte avhenge hvor tilrettelagt kommunikasjonene er mellom hjemsted og pendlersted og arbeidstidsbestemmelser som turnusordninger o.l. ved langpendling. For kommunene er fordelen at skatteinntekter vil tilfalle dem og de vil få uttelling i statlige overføringer.
Flytting og bofasthet i Finnmark
Rapport 2009:9 Flytting og bofasthet i Finnmark Vigdis Nygaard Christen Ness Ivar Lie Inge Berg Nilssen Forsidebilde: Vardø Øksfjord Kiberg Bergsfjord Foto: Vigdis Nygaard Tittel: Forfattere: Flytting
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerHvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?
Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor
DetaljerInterpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011
Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerSkal det bo folk i utbygda?
Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerNæringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill
Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.
DetaljerFlatanger kommune. Saksframlegg. Økonomi og administrasjon. Evaluering av ordningen "Tilskudd til bosetting" innført fra 01.07.06
Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Saksmappe: 2008/7850-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Evaluering av ordningen "Tilskudd til bosetting" innført fra 01.07.06 Utvalg Utvalgssak
DetaljerSøknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag
Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Utprøving og testing av nye verktøy i 5 kystkommuner i
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerForskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking
Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
Detaljer124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN
124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget
DetaljerRegional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerNæringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland
Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer
DetaljerSøknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy
Søknad Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Kort beskrivelse Iverksette tiltak som bidrar til at næringslivet
DetaljerKommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:
Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerNye innbyggere nye utfordringer
Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster
DetaljerSøknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.
Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerBY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER
BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG
DetaljerGode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.
Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og
DetaljerBOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE
BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det
DetaljerOppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland
Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:
DetaljerBolysttiltak og betydning for verdiskaping. Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
Bolysttiltak og betydning for verdiskaping Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Bakgrunn TFoU Forskningsinstitutt med base Samfunnsøkonom og forsker på regional utvikling
DetaljerTanker og teori om attraktivitet
Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det
DetaljerHandlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017
Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan
DetaljerFinnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as
Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som
DetaljerGode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.
Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerGode på Utfordringer Planer Skala score Har mange aktører
Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Har
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerHusbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte
Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerBosetting og Integrering. I Nesna Kommune 2004-2014
Bosetting og Integrering I Nesna Kommune 2004-2014 Bakteppe Nesna kommune negativ folketallsutvikling 2003-4 mistet kommunen mange innbyggere Kommuneøkonomien lider og kommunen må forsterke den negative
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerPlanstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015
1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4
DetaljerHvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
DetaljerPå vei til ett arbeidsrettet NAV
Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000
DetaljerTilhørighet og veivalg for Midsund kommune
Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.
DetaljerFosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2009/9385-4 Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Evaluering tilflytterpakke Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges
DetaljerHøringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule
Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna
Detaljer«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter
«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»
DetaljerOppsummering av Move to MoRe. Resultater av tiltak
Oppsummering av Move to MoRe Resultater av tiltak Fra «Til 2017» til «Move to MoRe» Prosjekt initiert av Fylkestinget Regional- og næringsavdelinga ansvarlig for gjennomføring Oppstartkonferanse høst 2007
DetaljerHvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?
Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerFramlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen
Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo
DetaljerTemanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000
Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse
DetaljerRapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013)
Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) HOVEDAKTIVITET MÅL RESULTAT HA 1 - Forankring Prosjektet skal forankres i administrativ og politisk ledelse i de tre kommunene. Det er
DetaljerDerfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge
Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Samling i plannettverket for Sunnmøre og Romsdal og Nordmøre Susanne Søholt Sjøholt 29. januar Kristiansund 30. januar Innvandringens bidrag til befolkningsveksten
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerAttraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø
Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft
DetaljerSatsingsområder/hovedtema mål og strategier
Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/147-2 Saksbehandler: Frans Eriksen. Innspill til viktige utfordringer i Finnmark 2012-2015
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/147-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 31.03.2011 Innspill til viktige utfordringer i Finnmark
DetaljerNAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.
NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets
DetaljerHasvik kommune. Et hav av muligheter - for den som vil! Nasjonal erfaringskonferanse. Boligetablering i distriktene. Bodø, 5.
Nasjonal erfaringskonferanse Boligetablering i distriktene Bodø, 5. mars 2015 Hva har vi gjort? Hva har vi lært? Hvor er vi om 5 år? : Sørøya Finnmark Norge - Verden 90 % internasjonalt markedsfokus! Nyskaping
DetaljerNæringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016
Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til
DetaljerPerspektiver for regional utvikling
Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted
DetaljerUtviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013
Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen
DetaljerMyter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver
Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»
DetaljerRisør bystyre, 18. februar 2016
Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012
1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn
DetaljerHva er Panda og hva kan det brukes til?
Hva er Panda og hva kan det brukes til? Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen) Arne Stokka (SINTEF) Marte Bjørnsen (NIBR) Panda er Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional
DetaljerHvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014
Hvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014 2002 2012 Hele landet = 4,2% Oppland = 2,5% Hedmark = 2,3% Hele landet = 1,7%
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerOmstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012
Omstilling og nyskaping i Rollag Status pr 13.09.2012 Fikk omstillingsstatus juni 2011 Omstillingsplan med handlingsplan 2012 godkjent i KS 15. mars 2012 Legger PLP til grunn; sikrer grundighet og kvalitet
DetaljerAnmodning om økt bosetting av flyktninger
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter
DetaljerDerfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge
Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Aadne Aasland Seniorforsker, NIBR Bygdesamling Fresvik, 10. mai 2012 Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015
LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken
DetaljerRepresentantforslag. S (2015 2016)
Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag
DetaljerRapport Statusvurdering
Rapport Statusvurdering Kommune: Fylke: Storfjord Troms Dato: 8. januar 2014 Deltakere: Stilling / rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringssjef Kulturkonsulent Ingeniør Utenfor kommunen, jobbet med stedsutvikling,
DetaljerGod forvaltning av landbruket
God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (
DetaljerSAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer
LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no
Detaljer*Markedsundersøkelse nov. 2011
Velkommen til HELGELAND Helgeland har en sterk posisjon innen mange næringer som er viktige for Norge i dag og i framtiden. Og vi kan tilby kunnskapsintensive arbeidsplasser innen en rekke fagområder.
DetaljerUndersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010
Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes
DetaljerKommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang
Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
DetaljerRegional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerInnbygger- og flyttemotivundersøkelse - Gratangen
Innbygger- og flyttemotivundersøkelse - Gratangen Undersøkelse blant utflyttere, innflyttere og innbyggere i Gratangen 7. april 3. mai 2016 Innhold Innledning... 2 Utflyttere... 3 Innflyttere... 4 Innbyggerne...
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen
Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerVedlegg IV Analyse av startlån
Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte
Detaljer