Liza Marklund. Studio sex. Oversatt fra svensk av Kari Bolstad. Piratforlaget

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Liza Marklund. Studio sex. Oversatt fra svensk av Kari Bolstad. Piratforlaget"

Tor Langeland
8 år siden
Visninger:

2 Liza Marklund Studio sex Oversatt fra svensk av Kari Bolstad Piratforlaget

3 Piratforlaget AS, 2009 Originaltittel: Studio sex Published by agreement with Salomonsson Agency Liza Marklund, 1999 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Piratforlaget AS Gjerdrums vei 12A 0484 Oslo ISBN Oversetter: Kari Bolstad Omslagsdesign: Eric Thunfors/Thunfors Design Produksjon: Tellus Works AS Tilrettelagt for ebok av Prograph as

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 Bare noen ord før du begynner å lese Denne boka, Studio sex, utspiller seg nesten åtte år før hendelsene i min forrige roman, Sprengeren. Studio sex er tidsmessig den første i serien om kriminalreporteren Annika Bengtzon. Vi møter henne idet hun nettopp har begynt å arbeide som ung vikar i avisen Kvällspressen. Jeg ønsker deg spennende lesning. Hälleforsnäs, juli 1999 Liza Marklund

Studio sex er tidsmessig den første i serien om kriminalreporteren Annika Bengtzon.

5 Prolog Det første hun så, var trusene som hang i en busk. De vaiet knapt merkbart, lyste lakserosa mot det dampende grønnsværet. Hennes første reaksjon var sinne. At de unge ikke kunne vise respekt for noe som helst. Ikke engang de døde fikk hvile i fred. Hun sank ned i grublerier over samfunnets forfall mens hunden rotet videre langs smijernsstakittet. Da hun hadde fulgt etter dyret oppover langs sørsiden av gravplassen, rundt de små trærne, så hun det ene beinet. Harmen ble sterkere, de frekkingene! Hun så dem stadig når de var ute og gikk på fortauene om kveldene, lette klær og høye stemmer, lokket mennene. At det var varmt, var ingen unnskyldning. Hunden slapp fra seg en pølse i gresset ved gjerdet. Hun vendte blikket vekk og lot som om hun ikke så det. Ingen var ute på denne tiden. Hvorfor drive og hykle med posen? Kom, Jesper, lokket hun og trakk hunden mot hundetoalettet på østsiden av parken. Kom nå, gutten min, gullet Hun kastet et blikk over skulderen idet hun forlot gjerdet. Beinet var ikke lenger å se, det var skjult av det massive bladverket. Det kom til å bli like varmt i dag igjen, det kunne hun allerede merke. Svetten drev fra pannen enda solen knapt nok hadde stått opp. Hun pustet tungt i motbakken. Hunden slet i båndet. Tunga hang allerede så langt ut at den streifet nedi gresset. Hvordan kunne noen legge seg til å sove på en kirkegård, på de dødes hvilested? Var det dette som var formålet med feminismen, å kunne oppføre seg dårlig og respektløst?

Da hun hadde fulgt etter dyret oppover langs sørsiden av gravplassen, rundt de små trærne, så hun det ene beinet. Harmen ble sterkere, de frekkingene!

6 Hun var fortsatt opprørt. Den tunge bakken gjorde henne i enda dårligere humør. Jeg burde kvitte meg med hunden, tenkte hun og ble sporenstreks slått av dårlig samvittighet. For å kompensere for de onde tankene bøyde hun seg ned for å hekte av båndet og løfte dyret opp i armene. Hunden vred seg løs og stormet i vei etter et ekorn. Hun sukket. Omsorgen hennes var ingenting verdt. Med et nytt sukk sank hun ned på en benk mens Jesper prøvde å jage livet av ekornet. Etter en stund var hunden helt utkjørt og parkerte seg bjeffende under et bartre der den lille gnageren hadde gjemt seg. Hun ble sittende til hun så at hunden var ferdig, reiste seg og merket at kjolestoffet klebet mot ryggen. Tanken på de mørke flekkene langs ryggraden gjorde henne ille berørt. Jespergutten, gullet, lille vovsen Hun viftet med en plastpose med hundegodterier, og den kortbeinte bullterrieren satte kursen mot henne. Tunga hang og slang, det så ut som om han lo. Ja, dette vil du ha, det skjønner jeg vel, vennen Hun ga hunden hele innholdet i posen og passet på å hekte fast båndet igjen. Det var på tide å gå tilbake. Nå hadde Jesper fått sitt. Nå var det hennes tur, kaffe og hvetebolle. Hunden ville aldeles ikke inn. Han hadde fått øye på ekornet igjen, og styrket av godteriene var han klar for en ny jaktrunde. Han protesterte høylytt og hissig. Jeg vil ikke være ute lenger, sa hun grettent. Kom nå! De tok en omvei for å slippe de bratte gressbakkene nedover mot leiligheten. Oppover gikk det alltids an, men på nedturen fikk hun bestandig vondt i knærne. Hun befant seg på skrå ovenfor det nordøstre hjørnet da hun så

Omsorgen hennes var ingenting verdt. Med et nytt sukk sank hun ned på en benk mens Jesper prøvde å jage livet av ekornet.

7 kroppen. Den hvilte sanselig utstrakt bak en halvveis veltet granittstøtte, omgitt av den viltvoksende vegetasjonen på gravplassen. Et fragment av davidsstjernen lå like ved hodet hennes. Da først kom redselen. Kroppen var naken, altfor stille og altfor hvit. Hunden slet seg løs og stormet mot gjerdet, båndet danset som en arrig slange etter ham. Jesper! Han klarte å presse seg mellom to sprosser og fortsatte bort til den døde kvinnen. Jesper, kom hit! Hun skrek så høyt hun våget, hun ville jo ikke vekke dem som bodde omkring. Mange sov med åpent vindu i varmen, murhusene i sentrum rakk ikke å kjølne i de korte nettene. Hun gravde frenetisk i plastposen, men det var slutt på godteriene. Bullterrieren stanset ved siden av kvinnen og betraktet henne oppmerksomt. Så begynte han å snuse, først prøvende, så ivrig. Da han kom til kjønnsorganet, kunne hun ikke bare seg lenger. JESPER! Nå kommer du hit! Hunden så opp, men viste ingen tegn til å ville lystre. I stedet gikk han opp til kvinnens hode og begynte å snuse på hendene som lå ved ansiktet. Til sin forferdelse så hun hvordan hunden begynte å tygge på kvinnens fingre. Hun kjente kvalmen velle opp i seg og grep tak i de svarte jernstengene. Forsiktig flyttet hun seg mot venstre, bøyde seg og kikket inn mellom gravsteinene. På to meters hold stirret hun inn i kvinnens øyne. De var lyse og litt grumsete, stumme og kalde. Hun fikk en underlig fornemmelse av at lyden rundt henne forsvant, en summetone begynte å synge i det venstre øret. Jeg må få med meg hunden vekk herfra, tenkte hun, og: Jeg må ikke fortelle at Jesper spiste på henne. Hun la seg på kne og strakte hånden så langt hun kunne inn gjennom

Han klarte å presse seg mellom to sprosser og fortsatte bort til den døde kvinnen. Jesper, kom hit! Hun skrek så høyt hun våget, hun ville jo ikke vekke dem som bodde omkring.

8 stakittgjerdet. De sprikende fingrene pekte rett mot de døde øynene. Den fyldige overarmen truet med å sette seg fast mellom sprossene, men hun fikk tak i løkken på båndet. Hunden hylte da hun dro i lærremmen. Han ville ikke slippe byttet sitt, kroppen satt fast i hundekjeften og ble flyttet en anelse. Din dumme, helvetes bikkje! Med et dunk og et glefs smalt han inn i stakittgjerdet. Med dirrende hender tvang hun dyret tilbake mellom jernsprinklene. Hun bar ham på en måte hun aldri hadde gjort før, med begge hender i et fast grep rundt magen. Hun skyndte seg nedover mot gaten, gled med hælen i gresset og forstrakk en muskel i lysken. Først da hun hadde låst døra bak seg i sin egen leilighet og så slintrene i hundekjeften, begynte hun å kaste opp.

Med et dunk og et glefs smalt han inn i stakittgjerdet. Med dirrende hender tvang hun dyret tilbake mellom jernsprinklene.

9 Del én JULI

10 Sytten år, fire måneder og seksten dager. Jeg trodde kjærligheten bare var for andre, for dem som syntes og ble regnet med. Denne misforståelsen synger i meg, en jubel av lykke. Det er meg han vil ha. Beruselsen, den første berøringen, luggen som falt ned i øynene da han så på meg, nervøs, ikke overlegen i det hele tatt. Glassklart: vinden, lyset, den totale følelsen av fullbyrdelse, fortauet, den varme husveggen. Jeg fikk den jeg ville ha. Han er midtpunkt. De andre jentene ler og flørter, men jeg er ikke sjalu. Jeg stoler på ham. Jeg vet at han er min. Ser ham fra den andre siden av rommet, lyst hår som gnistrer, bevegelsen når han stryker det bakover, sterk hånd, min hånd. Brystet klemmes sammen, et bånd av lykke, jeg blir åndeløs, får tårer i øynene. Lyset klynger seg til ham, gjør ham sterk og hel. Han sier at han ikke klarer seg uten meg. Sårbarheten ligger like under den glatte huden. Jeg ligger på armen hans, og han drar en finger over ansiktet mitt. Gå aldri fra meg, sier han, jeg kan ikke leve uten deg. Og jeg lover.

Glassklart: vinden, lyset, den totale følelsen av fullbyrdelse, fortauet, den varme husveggen. Jeg fikk den jeg ville ha. Han er midtpunkt. De andre jentene ler og flørter, men jeg er ikke sjalu.

Like dokumenter

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget