Vår Framtid Håp i vår tid?

Transkript

1 Vår Framtid Håp i vår tid? Side 1

2 Innhold Leder 2 Om å være i kontakt med tilværelsen 3 Harstad calling 4 Håpet: Yes we can. 5 Gus landsstyremøte 6 Hva håper du på? 7 Kjære medlem Enhver tolkning av fremtiden er av natur usikker. Enkelte scenarier kan fremstå som mer sannsynlige enn andre. Men virkelig retningsbestemmende hendelser lar seg allikevel ofte vanskelig forutsi. Dette er hovedtesen i Nassim Talebs Black Swan. Taleb trekker frem 11. september, første verdenskrig og spredningen av pcen som eksempler på ufortusette hendelser som skjøv verden over på uventet kurs. Min lesning av klimakrisen er svartsynt. Ser man på tyngden i forskningsfeltet er det god grunn til dette. Metanutslippene fra sibirske tundraen øker faretruende. Amazonas ligger an til å kollapse som økosystem rundt Sommerisen i Arktis er ventet å være borte om tyve år. Alle gode eksempler egnet til å nøre opp under et anstrengt forhold til fremtiden. I blant må man allikevel spørre seg om et slikt svartsyn er naivt. Håp er en positiv vurdering av en fremtidig tilstand som anses som usikker, men mulig å oppnå. Thomas Aquinas Utgiver: Miljøpartiet De Grønne Ansvarlig redaktør: Mikkel Storm Glomstein Redaktør: Annika Herrestad Hvor urimelig er det å vente at syntetisk biologi vil tilby en utvei? Craig Venter som tidligere har sekvensert det menneskelig genom og kodet kunstig liv, har nå lenge jobbet med muligheten for å kode bakterier som livnærer seg på CO2. Hvor urimelig er det å tro at vi vil utvikle andre former for geo-ingeniørløsninger som kan bidra til å stabilisere klimasystemene, uten for graverende bieffekter? Er det rimelig å anta at verden vil fortsette sin skjeve kurs uten fremskritt på disse og tilsvarende felt? Hvordan vi velger å møte fremtiden har ingen direkte innvirkning på fremtiden i seg selv. Men påvirker vår mulighet til å innvirke på den. Det påvirker en tredje løsning - som kanskje ikke alene er tilstrekkelig, men som allikevel er helt nødvendig - muligheten for å la dagens utfordringer avføde en annen, positivt ladet, forståelse av vår relasjon til verden. Dette er ikke snakk om håp uten forankring i realisme. Alt blir ikke bra bare vi resirkulerer, sorterer søppel og handler grønt. Dagens utfordringer er mye større. Mer krevende. Men de er ikke umulige. Det er ikke for sent. Og her har den grønne bevegelsen en viktig rolle å spille. I snart femogtyve år - med tiltagende kraft - har Miljøpartiet De Grønne stått for fremtidstro i norsk politikk. En fremtidstro og et håp bunnet i realisme. Et håp det er mulig og meningsfylt å engasjere seg i. Vi har derfor bestemt oss for at dette nummeret skal handle om håp. Hva er egentlig håp? Hva betyr håp for deg? Hva betyr håp for oss som parti? Hva håper du på? Alt godt, Mikkel Storm Glomstein Partisekretær Om å være i kontakt med tilværelsen Andrew P. Kroglund, Informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet/Styreleder i ForUM for Miljø og Utvikling Vismann Mahatma Gandhi sa en gang at veien er målet; med andre ord at vi må leve i nuet, vi må feire de små seire, mens vi hele tiden holder det langsiktige målet klart både for vårt indre øye og for våre samtidige. Jeg har en drøm, sa en annen vismann. Martin Luther King. Han snakket ikke om sine mareritt; det ville ikke ha inspirert. Han var ikke ufeilbar, men han var en visjonær som levde i nuet. Slikt gir meg inspirasjon i hverdagen. Og det finnes mange slike politiske og sosiale ledere. Jeg har vært heldig gjennom mitt arbeid mot apartheid i Sør-Afrika å få møte mange av dem. En gang spiste jeg middag hjemme hos Winnie Mandela i Soweto. Ikke hverdagskost. Men like stor inspirasjon har vært de tusenvis av vanlige mennesker jeg har møtt på mange reiser, både innenlands og utenlands, kvinner og menn, ungdom og barn, som har hatt et engasjement for noe større enn bare dem selv og deres egne karrierer og lommebøker. Det har vært småbønder som elsker jorda si, det har vært indianere som tar vare på skogene og legendene sine, det har vært lokale politikere som brenner for lokalsamfunnets rett. Møtet med hverdagshelter, med ildsjeler; det gir inspirasjon i hverdagen. «Møtet med hverdagshelter, med ildsjeler, det gir inspirasjon i hverdagen.» Og så har du litteraturen. Litteraturen gir inspirasjon og en større hvelving over livene våre. Det fordobler livslengden vår i form av nye opplevelser og ny innsikt. Og fotballen; å se Spurs vinne helg etter helg. Nåja; her er vi kanskje tilbake til det med at veien er målet. Fotball er smerte og nederlag. Som livet selv. Men det er derfor en fortettet kamp betyr så mye; det er katarsis; forløsning. Det er dessuten godt å ha en hobby som er relativt langt unna alt det politisk korrekte.. Og så har du barna. Jeg har to. Det gir ekstra grunn til å stå på. Fremtiden er deres, og deres barn igjen. Derfor er det viktig å ha et langsiktig kosmisk perspektiv på oss selv som forvaltere av den biosfæren som utgjør kloden. Og hva er vel mer spennende enn å forsøke å forstå vår plass i naturen? Derfor forsøker jeg selv også å kultivere de kreative sidene av det stjernestøvet jeg består av, for gjennom å være et lekende menneske er jeg i kontakt med tilværelsen. Og det er den beste inspirasjonen av alle. Jeg er lykkelig hver gang jeg sitter ved tastaturet og forsøker å forvalte ordet; dette fantastiske redskap som gjør oss unike. Det er inspirasjon, det! Side 2 Side 3

3 Nytt lokallag Obama This is Harstad calling Tekst: Aurora B. Nielsen Bilde: En forbipasserende Da vi nylig etablerte lokallag i Harstad var pressen utrolig positive. De ville gjerne vite hva som drev oss til det, om vi hadde lang fartstid innen politikk. Virkeligheten var en helt annen. Selv hadde jeg nettopp meldt meg inn som medlem i MDG. Valget om å etablere lokallag var basert på undertegnedes magefølelse og impulsivitet, inspirert av årets landsmøte. Ikke spesielt gjennomtenkt, men med ståltro på at dette var det riktige å gjøre. «Responsen i fra folk i byen og i media har vært overveldende» For et år siden hadde jeg ikke engang hørt om Miljøpartiet de Grønne. For to år siden hadde jeg enda ikke innsett hvilke globale utfordringer vi står ovenfor og var mye mer opptatt av klær og styling. Nå er jeg glad for å kunne si at jeg har vært med å etablere et lokallag for MDG i Harstad og kan bidra til å få et større miljøfokus i Norge. Det er nok mange som meg der ute, som ikke har hørt om MDG enda og som nå først har begynnt å innse at vi ikke kan fortsette å drive rådrift på jorden vi bor på. på ville være med på denne grønne bevegelsen. Mange har mistet troen på politikk. Spesielt siden kommunepolitikken i Harstad har vært ganske skakkjørt en stund. På nasjonalt plan er løftebrudd mer regelen enn unntaket, så det er ikke vanskelig å forstå. Men det var heldigvis ingen grunn til bekymring, for alle som møtte opp på møtet ønsket å være med i styret til MDG Harstad. Responsen i fra folk i byen og i media har vært overveldende, i positiv forstand, og vi gleder oss til å sette i gang. Vi bor i en by med en stor forkjærlighet til petroliumsindustrien, lite tilfredstillende kollektivtransport, mye forsøpling, skolenedleggelser og stort jordbrukspotensiale. Så med andre ord, har vi overflod med gyldne muligheter til å vise hva partiet står for. Så får vi se etterhvert, hva vårt neste trekk vil bli. Håpet: Yes we can. We have been told we cannot do this by a chorus of cynics who will only grow louder and more dissonant in the weeks to come. We've been asked to pause for a reality check. We've been warned against offering the people of this nation false hope. But in the unlikely story that is America, there has never been anything false about hope. For when we have faced down impossible odds; when we've been told that we're not ready, or that we shouldn't try, or that we can't, generations of Americans have responded with a simple creed that sums up the spirit of a people. Yes we can. Tekst: Annika Herrestad Bilde: Richard Eriksen Dette sa Barack Obama under en tale i New Hampshire 8. januar Samme måned dro den norske journalisten Erik Møller Solheim til Obama-kampanjens hovedkvarter i Chicago, der han jobbet som frivillig fram til valget 4. november. I 2009 ga han ut boken En stemme for Obama på Gyldendal Norske Forlag. Solheim: Håp var viktig i Obama-kampanjen fordi det representerte det stikk motsatte. Bush spilte mye på frykt; frykt for det fremmede, hedonisme, homofili, alt i alt; alt som ikke nådde de kristne verdiene. Det var viktig med en kandidat som spilte på et positivt budskap om håp og forandring. De to sterkeste drivkreftene til velgere er enten håp eller frykt. «det var også frykt innerst inne.» Obama; å få frem at det var viktig at folk gjorde noe, at det var nå eller aldri, og at om at fire år var det for sent. Hva kan vi i Mdg lære om håp av Obama-kampanjen? Solheim: Jeg tror nok vi må avstemme denne balansen mellom håp og frykt. At man må etablere det faktum at det er mulig å gjøre masse, og også at hvis ikke vi gjør noe så er det for sent. At det er nå det er mulig å gjøre no. Selv om vi snakker om disse klimatoppmøtene, så er det veldig, veldig vanskelig å få en vanlig innbygger til å forstå disse fristene. Vi må synliggjøre helt konkret hva folk kan gjøre. For eksempel, hvis noen har lyst til å jobbe for miljøpartiet, er det viktig å synliggjøre hvilken effekt den enkelte har for organisasjonen, og det er en ganske vanskelig jobb. Han gjorde det også veldig klart at man måtte handle, så Hva håper du på? det var også frykt innerst inne. Det handlet om å bygge Solheim: Jeg håper at noen klarer å tydeliggjøre i større opp et optimistisk grunnlag, gi folk en grunn til å tro på grad hvilken mulighet vi faktisk har til å være pionerer Dagen før selve etableringen av MDG Harstad var stemningen framtida, men folk må ikke bli så optimistiske at de ikke for fornybar energi og bruke det privilegiet vi har som litt spent. Det var vanskelig å si om de man håpet tror det er noen grunn til å gjøre no. Det var viktig for oljenasjon til å begynne omleggingen til fornybar energi. Side 4 Side 5

4 GUs landsstyremøte Grønn Ungdom Hva håper du på? Vi åpnet for innspill på facebooksiden MDG frivillige og ressurspersoner. fra Facebook Snikfotografert og betraktet av stadig nye grupper japanske turister, avholdt Grønn ungdom (Gu) sitt landsstyremøte i og utenfor Rådhuset. Tekst: Annika Herrestad Bilde: Ida Karina Kann Den siste helgen i mai satt grønn ungdom fra Rogaland, Sør-Trøndelag og Oslo i ring blant blomstene, i Rådhusbygningens veldige, kalde skygge. Sommersesongen innebærer for Rådhuset en mengde bryllup, og heldige var de som holdt bryllupsfest denne dagen, for solen skinte og grønn ungdom var på sitt grønneste. Vi var 17 stykker, og medlemmene av arbeidsutvalget (a.u.) utgjorde omtrent halvparten. Ikke for det; vi var en fin gjeng. Fra harmløse navneleker, til gruppesamtaler om lokallagsarbeidet og informative foredrag om å skrive debattinnlegg, arbeidet som byrådsmedlem, grønn økonomi, å komme ut i media og debattregler, var vennligheten og interessen stor blant deltakerne. Lørdag ble det også tid til litt daffing i parken mens middagen ble laget i stand på kontoret, og enda litt prat og brosjyrebretting-og-kutting på partikontorets terrasse, før den herlige mexikanske gryten ble servert. Kvelden ble avsluttet med Melodi Grand Prix, vist med prosjektor-storskjerm på white boardet. Søndag var det duket for debatt. Etter arbeidsutvalgets beretning om GUs gang fra landsmøtet til i dag og økonomiansvarligs økonomiberetning, ble Grønn ungdoms forslag til arbeidsprogrammet diskutert. Stemningen var god og nivået høyt. Det ble vedtatt et forslag om å fjerne samfunnslønn fra partiprogrammet. Grønn ungdoms innspill til rovdyrpolitikken, internasjonalt samarbeid, forslag til en human ruspolitikk og premisser for refundering av flyreiser innad i partiet ble også ble også diskutert og vedtatt. Til slutt ble Grønn ungdoms deltakelse i Ungdom mot retusjert reklame tatt opp, og generalsekretær Pål Thygvesen ble gitt et mandat til valgkomitéen for innsettelsen av et nytt medlem til arbeidsutvalget ble møtet hevet, og slitne, men fortsatt godt stemt, gikk landsstyret møtet til kontoret, middagen ventet. Mandag formiddag ble det spilt kubb og grillet i parken ved Akershus festning. Responsen fra deltakerne var veldig positiv. I tilbakemeldingene fikk AU en del kommentarer om hva som kan bli bedre, men alt i alt var alle svært fornøyde med helgen. «solen skinte og grønn ungdom var på sitt grønneste.» Lars Gaupset: Jeg håper på et grønt gjennombrudd i stortingsvalget i 2013, og at valget skal handle om grønne verdier. Erik Haug: Jeg håper på at MDG stiller liste i Østre Toten ved neste kommunevalg så innbyggerne får et grønt alternativ. Trond Ivar Hansen: Jeg håper verden fortsetter å utvikle seg i smartere og friere retning, uten at vi dreper så mange flere andre arter enn vi allerede har gjort. Grete Antona Nilsen: At mennesket gjennomskuer dobbeltmoralen i velferdsstaen. At det ikke er ok å tjene seg rik på andres elendighet! Og Erik, vi stiller liste! :-) Liv Derås Bjørnstad: Jeg håper at de sovende sjelene våkner, ser alvoret i øynene, og bestemmer seg for å gjøre gode gjerninger for det globale fellesskapet vårt. Jeg håper at ambisiøse, nyskapende mennesker, i hopetall, tenner på alle pluggene og begyner å se "Hvordan leve godt og bærekraftig sammen?" som favoritt-utfordringa si. Lars Kjelkenes Giæver: Jeg håper på en verden hvor alle får en trygg oppvekst med visshet om at de som kommer etter også får det. Øyvind Strømmen: Jeg håper på at jeg ikke er født 30 år for seint, men 10 år for tidlig ;) Anders Skyrud Danielsen: Jeg håper den grønne bevegelsen kan være motgiften til de økende forskjellene i verden. Side 6 Side 7

5 Litt av hvert Salongfestivalen juni avholder Fagerhøi Humanistisk Senter sin grønne festival Tro, kjærlighet og HÅP i samarbeid med Hedmark MDG. Festivalen finner sted på Fagerhøi Humanistisk Senter i Trysil. For mer informasjon, se: Bursdag for bærekraftig utvikling Den 24. mai feiret Senter for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender og UiO Bruntland-rapportens 25-årsdag på Litteraturhuset i Oslo. Det nye, studentdrevne tidsskriftet Tvergastein ble også lansert under feiringen, etterfulgt av en miljødebatt der vår talsperson Hanna Marcussen deltok. Oslo Miljøfestival Lørdag 2. juni plantet barn jorbærplanter på Oslo Mdgs stand i Sofienbergparken. Plant et frø, tenk miljø, dyrk mat hjemme var festivalens tema. 300 jorbærplanter ble delt ut. Akershus Mdg var også med. Standen ble en suksess. Mdg i tall Registertet medlemmer Betalende medlemmer: 1511 Lokallag: 75 (+3) Nav-tilknyttete medarbeidere: 0 (-1) Snitt mai målinger: 1,3% (+0,2) SOMMERLEIR Grønn Ungdom inviterer alle medlemmer under 26 år til sommerleir på Fagerhøi leirsted i Søre Osen! Sommerleiren starter mandag 25. juni og varer til fredag 29. juni. Vi reiser samlet fra Oslo sentrum mandag ettermiddag (ca. kl 15) og kommer tilbake fredag ettermiddag (ca. kl 17). Du må ha med eget telt. Det koster 800 kroner å delta, og da dekker Grønn Ungdom billigste reisemåte. I tillegg til et fantastisk faglig opplegg, blir det masse hygge sammen med andre grønne ungdommer! Vi håper du blir med på sommerleir, sammen bygger vi Norges viktigste ungdomsparti. Side 8