Kirkebladet for Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål

Transkript

1 FULLDISTRIBUSJON Kirkebladet for Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål Nr I DETTE BLADET: påske; de kristnes viktigste høytid s. 4 hva skjer i din menighet? Se soknesidene s å eie et bedehus... s. 13 vi fortsetter vår serie «Noe å tro på» s. 7 Forsidebildet: Ikon fra Ukraina som viser Jesu inntog i Jerusalem på Palmesøndag

2 Kirkebladet Å «unnskylde seg» Av Helge Haukeli Kirkekontoret Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Telefaks: E-post: Kontortid Mandag fredag: Kl Sokneprest Gran/Tingelstad sokn Unni Sveistrup Tlf / Sokneprest Moen/Ål sokn Karin Hansen Bøe Tlf Sokneprest Brandbu sokn og Bjoneroa sokn Helge Haukeli Tlf / Soknediakon Ruth Kari Sørumshagen Tlf Soknediakon Beate Katrine Sørensen Tlf Kantor Ann Toril Lindstad Tlf Kantor Marit Wesenberg Tlf / Organist Iver Olav Erstad Tlf Kirkevergen Kirkeverge Jon Skeie Tlf Saksbehandler Marianne Nyseth Tlf Sekretær Caterine Torp Dehlimarken Tlf Sekretær Grete Felberg Solheim Tlf Driftsleder Odd Ragnar Bredviken Tlf hadeland og land prosti Prost Hans Erik Raustøl Tlf Prostiprest Christina Grevbo Tlf Saksbehandler Kari Røken Alm (Fra 1/5) kirken på nett: Kirkebladet E-post: Redaksjonskomite: Knut Bøe, Helge Haukeli, Jan Henriksen, Anne-Lise Mellum, Kari Røken Alm, Ruth Kari Sørumshagen, Elin Gravdal Øvrebotten. Ellen Sagengen. (Assosiert medlem) Noen ord er litt vanskelige, slik som verbet «unnskylde». Det brukes ofte helt feil. Om vi sier eller gjør noe som vi etterpå forstår var galt, og som gjorde et annet menneske ondt, så kan vi be om unnskyldning. Da har vi erkjent at vi har en SKYLD, og vi ber det andre mennesket være tilgivende eller overbærende og ta skylden vekk. Vi ber om at SKYLDEN TAS UNNA oss, at vi unnskyldes. Om det andre mennesket er villig til det, er skylden borte. Da skal ikke den andre bruke hendelsen mot en i fremtiden. Å unnskylde er altså noe den rammede part gjør overfor den som gjorde ondt eller feil. Å gi en unnskyldning er altså å tilgi. Noen ganger sier vi at vi UNNSKYLDER OSS, i betydningen at vi beklager det vi gjorde. Men å unnskylde seg betyr egentlig å forsvare det man gjorde. Enten fordi man mente det var rett. Eller fordi man ikke kunne noe for det gale. For eksempel: Man låner bilen til en venn, og kommer hjem med bulket skjerm. Og man UNNSKYLDER SEG med at det var glatt på veien, eller at dekkene var altfor dårlige. Altså: Man har ingen skyld selv, fordi det var noen omstendigheter man ikke hadde kontroll over som førte til uhellet. (Nå hadde man selvsagt skylden selv, i dette tilfellet!) Ordet brukes altså ofte helt feil: «Jeg bulket bilen til min venn, men jeg UNN- SKYLDTE meg med en gang». Det han antakelig mente, og burde sagt, var: «Jeg bulket bilen til min venn, og ba om unnskyldning med en gang». Kanskje var han heldig og ble tilgitt. Bileieren fikk mye bry med reparasjonen, men tilgav sjåføren, som selvsagt også var villig til å betale skaden. En riktig bruk av ordet kan være dette: En mann kjører sin fødende kone til sykehuset og bryter fartsgrensen for å nå fort frem. Han gjør noe ulovlig. Men han unnskylder farten med behovet for å komme fort frem. Av og til kan noe viktig gjøre at det blir etisk rett å gjøre noe ulovlig. Da er vi unnskyldt. Å be om unnskyldning, og å unnskylde(tilgi), forutsetter at det er noe som heter SKYLD. Det har ikke vært på moten i det siste. Men sunn skyldfølelse kan være av det gode. Den viser at vi er følsomme mennesker med samvittighet. Og at vi bryr oss om hvordan vi virker på mennesker rundt oss. Påsken handler om at en mann bar skylden for alle. Jesus døde på korset for at vi alle skulle få unnskyldning fra Gud. Med våre liv gjør vi ikke bare det gode, men også det gale. Vi kommer i skyld, uansett hvor godt vi prøver. Men i påsken ordner Gud det slik at det er tilgivelse å få. Vi blir unnskyldt av Gud selv som tilgir mer enn noe menneske kan. God å snakke med var tema for et møte vi hadde i Nes kirkestue for et års tid siden. Det er godt å møte mennesker som bryr seg om hvordan en har det, som har tid til å lytte, men som også har innspill til nye tanker og fortellinger om livet. Livet som byr på så mangt, både av gode og vonde dager. Livet kan arte seg så forskjellig fra den ene til den andre, men uansett har vi behov for fellesskap, et fellesskap der vi kan dele og lære av hverandre. Liv Ihlen er en av flere trofaste medarbeidere på KiB, Kjørka i Brua, et sted der alle som ønsker det, kan komme innom. Hver tirsdag fra er diakon Ruth Kari til stede sammen med Liv eller en annen medarbeider. Vi hygger oss rundt bordet med kaffe, vaffel og prat. Her er alle velkommen innom, og ønsker noen å trekke seg litt tilbake, har vi et rom i 2.etasje med sofa, gitar og biljard. Den siste fredagen i måneden fra serveres det også vaffel og kaffe på KiB. En av prestene er med fra kl.12:30. Da blir det mulighet for å dele tanker om søndagens tekst. VELKOMMEN PÅ KiB! Tekst og foto : Ruth Kari 2 Kirkebladet nr

3 siden sist. «Hekta på Håkons Hall» 125 konfirmanter fra Gran blant 1000 ungdommer på leir Kirkebladet vil også fortelle om denne fantastisk fine leiren på Lillehammer. En snakkis både for årets og neste års konfirmanter! Bilder fra leiren i februar er også lagt ut på nettet (se bl.a. men vi vil gjerne vise noen små glimt fra leiren som hadde tema «Hekta på» Noen av våre gutter i frokost-kø To gode venninner slapper av mellom slagene Markedsdagen: Avtrykk av din vennskapshånd // Ryggmassasje for en billig penge Kan massasje få fart i prestens små grå? Markedsdagen: Salg av armbånd Kirkebladet nr

4 tema: påske PÅSKE en høytid med mystikk, Påsken de kristnes viktigste høytid. Mange ord kan dukke opp om vi tar en rundspørring for å høre hva folk knytter til dette begrepet. Kors, død, oppstandelse, fridager, sol, malte egg, appelsiner, skitur, fjell, påskehare, snøsmelting, fullmåne, påskekrim, gåsunger, gudstjenester, nattverd, skjærtorsdag og langfredag. Rekken kan bli lang og innholdet kan lede oss i mange retninger. Vi har lyst til å se litt nærmere på denne høytiden og dagene i denne og hvilke tradisjoner og folkelige uttrykk som opp gjennom tiden har føyet seg inn i vår markering av påsken. etter påskedagen går vi inn i påskeuka. Fasten varte fram til påskedagen, og den påfølgende uka skulle stå i gledens og festens tegn. omskriving av det norrønske ordet skira som betyr å rense/vaske. Skjærtorsdagen Palmesøndag har fått sin navn etter palmegreinene som folket brukte når de hyllet Jesus på vei inn til Jerusalem. Opp gjennom...«gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet! Så skal dere ta en isopkvast, (...) og stryke noe av blodet... på bjelken over døren og på de to dørstolpene. (fra 2. Mos.12, : sikhchic.com) Aller først : Når begynte man å feire påske? Ordet påske kommer fra det jødiske ordet pesach som betyr forbigang og knyttes til jødenes utvandring fra Egypt med Moses som deres leder. Da Jesus levde, var dette en høytid som allerede var blitt feiret i over 1000 år og Jesu lidelseshistorie fant sted i nettopp denne høytiden. Så derfor dette navnet. Bevegelige høytidsdager Videre kan vi lure på hvorfor påsken kommer på ulike tider på våren. Det skriver seg tilbake til kirkemøtet i Nikea i år 325 hvor det ble bestemt at påskedagen skulle komme på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Datoen varierer dermed innenfor 22. mars (i 1818 og 2285) og 25. april (i 1943 og 2038). Den mest «brukte» datoen for påskedag, er 19. april kan statistikken fortelle oss. Så har vi alle disse dagene i påsken med ulike navn og hver sin historie og tradisjoner knyttet til disse. Påskens gang Vi starter med Palmesøndag, går så inn i den stille uke med skjærtorsdag og langfredag, påskeaften og påskedag. Først Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. (Illustrasjon : no.wikipedia.org) historien har folks hverdagsliv blitt knyttet opp til kirkens høytidsdager og på palmesøndag var det vanlig å ta med seg greiner inn i kirka hvor presten velsignet disse. Tilbake på gården gikk man ut på eng og åker og spredde velsignelsen videre utover med ønske om god og rik avling. I mangel av palmer brukte man mange steder gåsunger/seljekvister og i deler av landet har selja gått under navnet pælm. Rein og skjær Skjærtorsdag, dagen med dette litt underlige navnet, har sitt utspring i Jesu siste måltid sammen med de 12 disiplene. Han gjorde da det uhørte å vaske sine egne disiplers føtter en oppgave som normalt ble utført av den lavest rangerte tjener. Derav navnet på dagen siden vi har fått en Jesus vasker føttene til disiplene. (Kilde: infobarrel.com) er ifølge tradisjonen særlig godt egnet til storvask, alt sengetøy skulle luftes og ble særdeles reint på denne dagen. Denne kvelden satt de altså 13 menn til bords. Judas Iskariot regnes som den trettende, og historien forteller at han ikke levde lenge etter sin lite heroiske oppførsel denne natten. For å unngå tilsvarende situasjon er det altså best å unngå dette antallet rundt bordet. Den lange dagen Langfredag er årets mest nedstemte dag. Kunst og pynt i kirker ble tildekket eller Korsfestelsen av Jesus; et avgjørende punkt i historien. (Illustrasjon : desperatepreacher.com) fjernet denne dagen og å spise særdeles salt sild uten drikke til, skulle minne om Jesus som tørstet på korset. Utrivelig arbeid som reingjøring av fjøs, var høvelig arbeid på langfredag. Enda i dag er det ikke unormalt å høre om mennesker som toer sine hender. Den første vi hører om som gjorde nettopp dette, var Pontius Pilatus som overlot til folkemengden å dømme Jesus til korsfestelse. 4 Kirkebladet nr

5 påske... bunnløs sorg og uendelig glede Ved å vaske hendene foran folket, markerte han at dette var noe han ikke ønsket å ha ansvar for. Den lyse dagen soldagen Jesu oppstandelse rundt soloppgang på tradisjonen flyttet hviledagen fra sabbaten på lørdag til søndagen. Så kan man diskutere om søndagen er den første eller siste dagen i uka. På denne dagen Påskedag var fasten slutt og den virkelige påskefesten kunne begynne. Mange har søkt ut i naturen, gjerne opp på et fjell for å kunne se sola danse i soloppgangen denne dagen. Disse eggene er ikke farget av tårer. (Foto : Knut Bøe) Skikker knyttet til påske Vi pynter gjerne husene våre til påske om ikke i samme grad som til jul. En gjenganger her er egg, kyllinger og høner. Egget står som et symbol for det livet som springer ut av noe som kan synes dødt og livløst. Dekorering av egg har mange ulike fortolkninger i ulike kulturer. En legende forteller om Maria som kom med egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem være mildere i sin behandling. Tårene hennes falt på eggene og farget dem i alle regnbuens farger. Mange spiser lam i påsken, Han er ikke lenger i graven... (Illustrasjon : ordinariat.sk) og heller ikke dette er tilfeldig. denne dagen, førte til at vi i den kristne Jødene har spist sitt påskelam i 3000 år, og det var dette måltidet Jesus holdt sammen med sine disipler på skjærtorsdagen. Her henter vi også Jesu ord som siteres under vår nattverdsfeiring: spis og drikk dette til minne om meg! Vi kunne fortsatt våre tankerekker rundt tradisjoner og historier videre. Det viktige er at vi ser at vi lever i en tradisjon som har mange ulike elementer i seg og at vi stadig bruker ord og handlinger som forteller noe om vår historie og om det religiøse liv vi selv og våre forgjengere har levd i. Det er ikke så mange lenger som sender hverandre påskekort, men det er på sin plass å hilse hverandre slik tusener av kristne rundt om i verden gjør på første påskedag: Kristus er oppstanden ja, sannelig han er oppstanden! Tekst: Elin Gravdal Øvrebotten «En grensesprengende kjærlighet» en påskeandakt ved biskop Solveig Fiske Påsketidens beretning om Jesu død og oppstandelse er grunnleggende i kristendommen. Påskehøytiden som er tett på liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv. Jesu lidelseshistorie forteller om ondskap, svik, ensomhet, vold, hat og død. Langfredagen gjorde korset til kristendommens viktigste symbol. Korset som tar opp i seg både Jesu liv, og kristendommens dypeste mysterium: Jesu lidelse, død og oppstandelse. Korset er tegnet på Skaperens identifikasjon med sin skapning. Det formidler medfølelse og trøst med mennesker i lidelse og sorg og det utfordrer og kaller oss til nærvær og lindring for mennesker i nød. Korset og påskedagens tomme grav er det sterkeste symbol på og vitnesbyrd om en kjærlighet sterkere enn døden. Kirkens tro er at Jesu død var i dypeste berøring med alle menneskers død, at all verdens krenkelse, ondskap og død samles der. Gjennom korset viser Gud sitt ansikt i verden. Påsketiden er liv og død på samme tid. Det er fellesskap, levd liv, svik, lidelse og grensesprengende kjærlighet slik som Brorson skriver i salmen «åpen ligger graven» «Her er trøst i nøden, her er førstegrøden av Guds nådes vår» Solveig Fiske biskop Kirkebladet nr

6 Ting skjer Babysang, prat og hygge I Moen kirkestue samles en gjeng med babyer annenhver onsdag. Engasjementet er til stede når triangelen klinger og hilserunden er i gang. Vi synger nye og gamle barnesanger sammen med regler, lek og musikk. Etter en halvtimes samlingsstund, er det rom for prat og stell og hygge rundt bordet med kaffe, kakao og boller, frukt og vann. Det er stadig plass til nye deltakere. Påmelding til diakon Ruth Kari, e-post: ruthkari.sorumshagen@gran.kirken.no eller på sms til tlf Du skal vel ikke være med, vel!? Foto : Knut Bøe Før vi starter må vi presentere oss for hverandre og kommunisere litt. Ansvarlig: Merete Frostad Moen Sigrun Johnsen har lang erfaring som lærer i barneskole. Det tok det ikke lang tid før disse linjene dukket opp da hun fikk spørsmål om å dele noen ord som har betydd noe for henne. Kloke og viktige ord å ta til seg for både foreldre og lærere og alle andre som har med barn å gjøre. Takk for at du deler dette med oss, Sigrun. Fra «Profeten» av Kahlil Gibran Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa: Snakk til oss om barn. Deres barn er ikke deres barn. De er Livets sønner og døtre med egne lengsler. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke. Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker. For de har egne tanker. Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler. For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere. For livet går ikke bakover eller dveler ved i går. Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler. Bueskytteren ser merket på evighetens sti. Han bøyer deg med sin kraft, så hans piler skal fly langt og fort. Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd. «Jeg tenker at man må gi barna både røtter og vinger. De må bli seg selv, og ha kraft og mot til å leve egne liv.» Sigrun Johnsen 6 Kirkebladet nr

7 noe å tro på... Trosbekjennelsen andre artikkel: Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet død og begravet, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Andre artikkel inneholder mange ord, og det meste av det som sies er det ingen grunn til å undres over. At det virkelig levde en person som fikk navnet Jesus og som levde i noe mer enn 30 år er like sikkert som at Sokrates har levd, eller andre historiske personer fra en fjern fortid. Spørsmålet om å tro på Jesus gjelder om hvem han var; Var han bare en av mange gode mennesker, eller var det noe spesielt ved ham? Var han virkelig Kristus, den Gud i gammel tid hadde lovet å sende til verden? Sto Jesus Gud nærmere enn alle andre? Vi er jo alle Guds barn, Jesus selv lærte oss å kalle Gud for Vår Far. Har Jesus virkelig vist oss hvem Gud er? Ja det er hva vi bekjenner at vi tror når vi framsier andre trosartikkel, men mer enn det: Vi sier også at vi velger å ha Jesus Guds sønn som vår Herre, den vi vil følge etter. Det betyr at vi velger bort andre herrer. FAKTA/BAKGRUNN: Forskerne regner med at trosbekjennelsen opprinnelig hadde sin funksjon i forbindelse med at mennesker gikk over til kristen tro og ble døpt. I Den norske kirke har vi tre ulike trosbekjennelser; Den apostoliske, Den nikenske og Den athanasianske. I alle tre bekjenner vi oss til den treenige Gud, men ordlyden er litt forskjellig. Den vi kan best er Den apostoliske trosbekjennelse, for det er den som brukes mest i våre kirker, det er den vi bruker ved dåp. Navnet på trosbekjennelsen; Den apostoliske, kan få oss til å tro at det var apostlene som formet denne trosbekjennelsen, men slik er det ikke. Ordlyden slik den framstår idag er fra 700-tallet. Men ordlyden har sine røtter helt tilbake i Matteus evangeliet kap.28,19; «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler i det dere døper dem til Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd navn». Å framsi trosbekjennelsen i Gudstjenesten ble vanlig her i Norge først ved en liturgireform fra Den gang var Norge nærmest et enhetssamfunn hva religiøs tro angikk. Det var derfor kanskje ikke så kontroversielt å innføre det å skulle framsi trosbekjennelsen i gudstjenesten. Men i de 700 årene som gikk fra Jesus levde og fram til den apostoliske trosbekjennelse fikk sin form, var det vi i dag kaller Europa, preget av at alle stammer og folk hadde hver sine religiøse trossannheter. Ofte var det slik at konger og herskere påberopte seg guddommelig myndighet. De hersket fordi gudene var med dem, eller fordi de selv var guddommer. Å framsi en kristen trosbekjennelse var å bryte med det som var tidens norm og vedtatte sannhet. En valgte å følge en ny Herre. Luther skriver; «Hva betyr det at Guds sønn er blitt min Herre? Det betyr at han har forløst meg fra synden, fra djevelen, fra døden og alt ondt. ( )han har vun- Felles for alle kristne trosretninger er troen på Kristi inkarnasjon som avgjørende gudsåpenbaring og hans fortsatte eksistens som levende realitet. Bildet viser oppstandelsen slik den er fremstilt av Albrecht Dürer i et tresnitt fra (Billedkilde: snl.no. Red. anm.) net oss, gjort oss fri, og på nytt brakt oss inn under Faderens velbehag og nåde.» Luther avslutter forklaringen til andre trosartikkel med å si noe om at det ikke er mulig helt å forklare hva trosartikkelen vil si oss. Men som det nå heter i den nye nattverdliturgien; «Kristus døde, Kristus sto opp, Kristus skal komme igjen. Ham være ære for kjærligheten som er sterkere enn døden». Om vi har problemer med å tro det eller ikke: Det er håp om en oppstandelse for alle Guds barn på jorden. Karin Hansen Bøe, sokneprest Kirkebladet nr

8 Brandbu og Bjoneroa Påsken i Nes kirke Skjærtorsdag kl 18 inviteres alle til måltid i kirkestua. På menyen står lam med tilbehør, og da skjønner man at måltidet har med det jødiske påskemåltidet som Jesus delte med disiplene å gjøre. Etter måltidet er det en enkel messe i kirken. Påskedag kl blir det høytidsgudstjeneste i Nes kirke. Fra påskemåltidet i Nes kirkestue Skjærtorsdag Påsken i Sørum Langfredag kl er det gudstjeneste på Bjoneroa Eldresenter. Gudstjenesten er noe forkortet. Deretter blir det aftensmat for både besøkende og beboere. Det er hyggelig om det kommer folk fra bygda, enten de har familie på senteret eller ikke. Kantor Marit Wesenberg er med og spiller. 2. påskedag kl samles vi til påskedagsgudstjeneste i Sørum kirke. Etter gudstjenesten har menighetsrådet lagt opp til et måltid i kirken. Dette er ikke en vanlig kirkekaffe, men heller et aftensmåltid i glede over å være sammen i kirken og feire påske. Velkommen! Flott Sportsgudstjeneste med dåp på Granerud Presteboligen i Brandbu er solgt til Røysumtunet I 2005 ble den tidligere rektorboligen på Skogskolen kjøpt av Opplysningsvesenets Fond som prestebolig for Brandbu og Bjoneroa sokn. Da soknepresten allerede den gang var tilbudt fritak for boplikt ble den ikke tatt i bruk til formålet. Damen som bar Herman til dåpen på vei for å hente... Alle fotos : Berit Solstad Sokneprest Helge Haukeli holdt tømmene (og strengene). Vårherre sørget for rammen. Røysumtunet meldte i 2011 sin interesse for å kjøpe eiendommen og benytte den i sin virksomhet for rehabilitering av mennesker med sykdommen epilepsi. Denne handelen er nå gjennomført, og Røysumtunet kan dermed utvide sin avdeling for rehabilitering i Brandbu til å gjelde flere yngre mennesker. At Opplysningsvesenets Fond nå har solgt er også et tegn på en ny tenkning omkring presteboliger. Tidligere hadde nesten alle prester boplikt, men dette synes nå å være i ferd med å endre seg. Både Presteforeningen og Opplysningsvesenets Fond er i ferd med å tenke nye tanker. Et stort antall prestestillinger kan bli unntatt boplikten. Dette er i samsvar med mange prestefamiliers ønske om egen bolig på linje med andre mennesker. Det vil også kunne gjøre at prestene blir lenger i sine stillinger. Av Helge Haukeli 8 Kirkebladet nr

9 Gran/Tingelstad Påskefeiring: I løpet av Den stille uke kan du gjennom ulike gudstjenester følge Jesus på hans vandring mot kors og grav frem til oppstandelse og nytt liv. Uka innledes Palmesøndag dagen da Jesus red inn i Jerusalem for å feire sin siste påske med disiplene. På Granavollen starter vi med en liten palmevandring;... og kanskje kommer det et ekte Det kommer mye ekte, kanskje du også? esel? Vandringen starter ved Steinhuset og går til Nikolaikirken hvor det blir familiemesse for små og store. Noen dager senere feirer vi Skjærtorsdag dagen da Jesus vasket disiplenes føtter og innstiftet nattverden mens han spiste påskemåltid med disiplene. Skjærtorsdag f o r m i d d a g holdes det gudstjeneste med nattverd i Storstua på Marka helseog omsorgssenter, men om kvelden er det anledning til å delta driv langs kulturstien. Langfredag: Deltagerne på Påskevandringen i 2010 i fint på påskemåltidsfeiring i Nes. Langfredag ettermiddag fortsetter vi i Moen kirke med korsvandring til Tingelstad kirke hvor det blir pasjonsgudstjeneste og lesning av Jesu lidelseshistorie. Påskeaften er kanskje den stilleste av de stille dagene i Den stille uke, men tidlig Påskedagsmorgen som er den store festdagen over alle festdager gjør vi som kvinnene ved den tomme graven og starter vår påskefeiring tidlig; Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den Påskemorgen: Stemningsfull markering etter påskemorgengudstjenesten i Nikolaikirken. andre Maria for å se til graven. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.» (Matteus 28) Etter Påskemorgengudstjeneste i Nikolaikirken kl er alle velkommen til påskefrokost i Kommunehuset før vi samles til høytidsgudstjeneste i Tingelstad kirke kl Høytidsdagene avsluttes 2. Påskedag med festgudstjeneste i Grymyr kirke. La oss i fellesskap, slik de første kristne gjorde, Påskedag: Menigheten i Tingelstad i 2011 får med virkelig feire og seg en påskelilje etter høytidsgudstjenesten. glede oss over at Jesus lever derfor velkommen til påskehøytid i menigheten! Mer informasjon kommer i annonser og omtale i avisen Hadeland. og på nettsiden vår: TAKK FOR BÅREGAVE Gran/Tingelstad menighetsråd takker for gave som ble gitt til nytt orgel i Grymyr kirke i forbindelse med Anne Vikens gravferd OFRINGER I GRAN/TINGELSTAD SOGN 29. januar 26. februar 2012: Menighetsarbeid kr 2.795,00 Bibelselskapet kr 1.810,00 Konfirmantarb. kr 1.565,00 NMS-prosj. Mukdahan kr 2.828,00 I alt takkes det for kr 8.998,00 Gran/Tingelstad menighetsråd KONFIRMANTENES SAM- TALEGUDSTJENESTE Søndag 29. april kl.11 deltar alle konfirmantene fra Granavollen, Grymyr og Tingelstad på felles samtalegudstjeneste i Tingelstad kirke. Vi håper at konfirmantenes familie og venner, menighet og andre vil feire denne gudstjenesten sammen med våre ungdommer! Vel møtt! Konfirmasjon i Grymyr kirke 13. mai 2012 Martin Wang Fallang Anna Karoline Gamme Tina Jeanett Haugen Ole Petter Klæstad Ivar Lauritzen Kjersti Nordli Lunner Guro Birgit Velsand Anders Støen Aasli Kirkebladet nr

10 Moen/Ål Påsken er kanskje vår kirkes største høytid i Moen/Ål ser påsken slik ut: Palmesøndag kl : Gudstjeneste i Moen kirke Onsdag før skjærtorsdag kl : Gudstjeneste på Skjervum (Gran Sykehjem) Langfredags- vandring (se eget oppslag et annet sted i bladet) fra Moen kirke kl , langs «tradisjonell» rute til Tingelstad kirke. Her er noen av deltagerne fra den første påskevandringen på Hadeland samlet til en ettertankens stund. 1. påskedag fra kl i Moen kirke: Gudstjeneste med familiepreg Vær med på feiring av Jesu oppstandelse. Etterpå samles vi i kirkestua med medbrakt frokostmat. Store og små, gamle og unge er hjertelig velkommen! Gamle og unge samles til hyggelig fellesskap tidlig hver påskemorgen i Moen kirkestue 2. påskedag kl fortsetter påskefeiringen i Ål kirke Kosen har også en vesentlig innpass i påskefeiringen i Moen kirkestue Frivillige med humør og vilje Kjersti Tysland vokste opp på Ås med speider, ten-sing og idrett, og fant Hadeland i 1990 via Mali i Afrika. Er nå seksjonsleder innefor helse/ omsorg, fokus på ergoterapi, fysioterapi og legetjeneste. Folkehelse i et bredt perspektiv engasjerer, men Kjersti er ikke politisk. Er derimot frivillig i menighetsrådet som hun finner svært givende, tidligere i trosopplæringsutvalget. Det betyr mye for henne å få ta del og bidra med noe i menigheten, og gleder seg over en fin utvikling med rom og liv i kirka. Fint å jobbe sammen med Karin. Fritt oppe på Jaren bor hun med samboer, datter er utflyttet student. I tillegg til alt annet danser de folkedans og det utføres håndarbeid. Kjersti elsker liv til fjells og i skogen. Jeg ser en dame som med humør tar vare på tradisjoner samtidig som hun utfordres av fremtiden. Reidun Ramse Sørensen fra Agder kom hit med mann i 1975, er bosatt på J a r e n o g med barn/ barnebarn en biltur unna. Hun er kirkevert i Moen, pynter på alteret med blomster, ønsker velkommen, deler ut salmebøker og rydder. - Det er ekstra hyggeleg når vi i kor ønskjer dåpsbarn velkommen til kyrkjelyden. Hun er aktiv politisk, med lav toleranse for urettferdighet, og vil gjerne fortelle folk at de er aldri tapere, men vinnere! Uansett. Og hun brenner for mållaget! Jobber i Oslo. Elsker øya Madeira, men ferier er også Agder. Gi kirken en utfordring, Reidun!: Mer sang, vær ikke redd for å synge! og tilføyer blidt på målet; Vi har ei aktiv folkekyrkje her i Gran, med open vegkyrkje om sommaren og flinke folk overalt, så eg ønskjer det ikkje annleis, eg. Takk, begge to! 10 Kirkebladet nr

11 scherra Årets brudeparsamling Lørdag 21. april kl i Nes kirke, Brandbu. For alle som ønsker å gifte seg i Programmet: Kl.10.00: Gjennomgang av vigsel, salmer og musikk (i kirken) Kl.11.30: Lunsj (i kirkestua) Kl.12-16: Kurs med innlagte pauser Kurset koster kr. 100,- pr par. Påmelding innen 16.april til Kirkekontoret i Gran tlf eller e-post: post@gran.kirken.no Illustrasjon : Gunn s Papirmølle- Brudepar (stort) scraphaugen.no 6/7-årsbok i Moen kirke 22.april Hei alle 6/7-åringer i Gran/Tingelstad og Moen/Ål! Søndag 22.april blir det felles familiemesse i Moen kirke kl.11 med utdeling av bok til 6/7-åringer. Dagen før samles vi for å forberede oss til gudstjenesten. Brev til menighetenes barn født i 2005 og 2006 kommer i posten ved påsketider. Håper mange vil komme husk påmelding til begge dager til kirkekontoret! Hilsen prestene Karin og Unni Familiekoret Familiekoret øver annenhver fredag kl , vekselvis på Heimly og Jaren misjonshus. Vær velkommen blant oss. Skogstad Leirsted, et alternativ for deg i år? Skogstad ligger på Eina i Vestre Toten, i nærområdet finnes blant annet badeland, lekeland, golfbane, og ridesenter. De har samarbeid med en aktivitetsgård som ligger noen kilometer unna leirstedet, som blant annet kan tilby paintball, klatrevegg, bruskasseklatring, teambuilding og samarbeidsøvelser. I april og i juni arrangeres flere typer leirdager, for 4.-6.trinns elever, for 5.-7.trinn, ungdomsskole og videregående. Skogstad Leirsted, Skogstadvegen 6, 2843 Eina E-post: oppland@normisjon.no eller bare søk etter «skogstad leirsted» på nettet Telefon Kirkebladet nr

12 Slekters gang Slekters gang Døpte: Nikolaikirken: Trym Mathias Ragnhildrud Lea Emeline Koren Bergersen Sander Sandsnes Werner Edvard Stokke Prestkvern Sara Raknerud Erstad Tingelstad kirke: Emma Sofie Bjørgeengen Iversen Amelia Gustavsen Jøleid Lars Morten Hagebakken Kristoffer Grønli Oskarsen Grymyr kirke: Ingrid Johnsrud Parelius Kjersti Haugtvedt Nes kirke: Jørgen Dæhlen Mia Svevnerud Oskar Andreas Dæhlen Lucas Hærum Tenden Sørum kirke: Herman Melbø Liaklev Moen kirke: Sverre Molstad Brattrud Mina Sofie Bredesen Olsen Ål kirke: Tuva Dammen Åkerholm Celine Knutsen Tron Iver Lindstad Marcus Fjeldbu-Wevle Jordfestede: Nikolaikirken: Anders Raknerud Signe Margrethe Ramstad Hagen Grymyr kirke: Anne Viken Peder Skute Tingelstad kirke: Paul Henry Bølviken Iver Wang Signe Helene Hansen Aslaug Kristine Rækstad Nes kirke: Thea Johanne Aschim Reidun Helen Helmen Larsten Arne B. Hagen Moen kirke: Aslaug Flaten Inga Sæterbakken Ål kirke: Tone Elisabeth Norheim Kaare Wøien Margit Åsengen Arne Jonsebråten Berit Gisleberg Schola Sancti Petri Hadeland oratoriekor Schola Sancti Petri Hadeland oratoriekor setter opp konsert i Mariakirken søndag 22. april kl. 18. Det blir mulighet til å høre storslått kirkemusikk av to ulike komponister, Bernstein og Mozart. I tillegg til koret får vi høre strykere, slagverk, harpe og orgel. Leonard Bernstein ( ) var dirigent for New York Philharmonic Orchestra og er kanskje mest kjent for musikken til musikalen West Side Story, men han komponerte musikk i mange sjangre. Chichester Psalms ble skrevet til en musikkfestival i Chichester, England i Bernstein kom fra en jødisk familie, og i dette verket tonesetter han kjente Davidsalmer fra Det gamle testamente. Salme 23 er med i sin helhet i tillegg til andre salmer. Det hele er svært rytmisk og melodiøst. Kong David var kjent som harpespiller, og i Mariakirken blir det også harpeklang når dette verket fremføres. 1791) er representert med messe i C-dur, også kalt Kroningsmessen. Den ble uroppført i katedralen i Salzburg påskemorgen i Kroningsmessen er en av de mest populære messer til alle tider. Det er en av de korteste messer han skrev. Her får vi glitrende musikk med høyt tempo. Terje Kvam er domkantor i Oslo og dirigent for Schola Sancti Petri. Solistene er Marianne Hirsti (sopran), Daniel Sæther (kontratenor), Vidar Hellkås (tenor) og Ketil Grøtting (baryton). Vel møtt til en stor konsertopplevelse i Mariakirken søndag 22. april! Billetter (kr. 250,- for voksne, kr150,for barn og studenter) selges ved inngangen eller bestilles på tlf Wolfgang Amadeus Mozart (1756- Schola Sancti Petri/Hadeland oratoriekor under øvelse i Grymyr kirke. ( Av Mariann Johnsen) 12 Kirkebladet nr

13 hva da... Å eie et bedehus Tekst og foto : Kari Røken Alm Kirkebladredaksjonen fikk i oppdrag å spørre eierne av Brandbu bedehus om hvordan det er å eie et bedehus? Det ble et trivelig møte med ekteparet Gerd og Håkon Nyhus, i nettopp: bedehuset. huset er fint, med god beliggenhet. Bedehuset hører til i nordenden av Brandbu. Håkon som har vært snekker av yrke, må innrømme at han har «øye» for gamle hus. Spesielt tanken å ta vare på, slik at vi har noe å vise kommende generasjoner. Brandbu bedehus sto ferdig i Under krigen var bedehuset okkupert av tyskere og brukt som lasarett. Det har også laget og Gerd og Håkon har også malt alle de mørke, panelte veggene i en lys og fin farge. Huset er tilrettelagt for funksjonshemmede. I dag brukes huset, utenom private arrangementer, til utleie til barnedåp, konfirmasjon, minnesamvær, årsmøter, fødselsdager og sangkafe. KiB Kirken i Brua holder til i Bedehuset hver tirsdag ettermiddag og den siste fredag i måneden, da med tilbud om bibelsamtale. Det holdes også julelunsj på Bedehuset i regi av KiB. Lokale kunstnere leier Bedehuset til julemesse i adventstiden. Undertegnende takker Gerd og Håkon for en trivelig prat med god kaffe og kake attåt. Håkon og Gerd Nyhus foran bedehuset «sitt» en glatt februardag. På spørsmål om hvordan det er å eie et bedehus er Gerd rask med å svare: Det er moro og koselig. Huset er blitt et godt sted å være når familien samles til familielag, jubileum og privat juletrefest. Håkon svarer at det er svært sosialt. Treffer mange mennesker og han synes vært brukt som valglokale. I og 60- årene huset det også Brandbu Framhaldsskole for en periode. Gerd og Håkon kjøpte Bedehuset i 2003 av Normisjon. Ekteparet har gjort en del forandringer innvendig. Det var helt nødvendig med nytt kjøkken. Ny garderobe ble Gerd og Håkon Nyhus KORSVANDRING PÅ LANGFREDAG 6. april skal Jesu dødsdag markeres. Det gjør vi i Gran kommune ved å legge opp en enkel korsvandring. Langfredagsgudstjenesten begynner i Moen kirke kl og avsluttes i Tingelstad kirke kl Vandringen mellom kirkene går til fots etter et enkelt trekors for å minnes hvordan Jesus døde og for å tenke igjennom at han ikke bare døde for dem som levde i Israel for lenge siden, men for alle oss som også lever i dag. Den gang bar han korset gjennom byen hvor de bodde. På samme måte skal vi bære korset gjennom bygda hvor vi bor. Gudstjenesten ledes av prost Hans Erik Raustøl. Her har noen av fjorårets påskevandrere tatt en ettertankens pause ved St. Petri. Kirkebladet nr

14 Opsahl Begravelsesbyrå Brandbu Tlf JAREN OPTIMERA AS HADELAND HAGESENTER 2770 Jaren Tlf NB! Søndagsåpent HADELAND 2750 Gran Tlf BRANDBU HØNEFOSS GRAN JEVNAKER Jaren Tlf Brandbu Tlf Mohagen 2770 Jaren LANDBRUK & Verktøy A/S MB Centret, 2760 Brandbu Tlf Fax GRAN JERN & HAGE Storgt. 23, 2750 Gran Tlf.: Fax: Apotek1 Brandbu Tlf Fax Brandbu Tlf Brandbu Tlf Tlf BRANDBU Tlf GRAN Avd REMA Avd RIMI Etabl Vis-a-vis Gran st. Tlf Kirkebladet nr

15 Formiddagstreff Jaren misjonshus siste torsdag hver måned. kl Tryggheim, Gran siste onsdag hver måned. kl Moen bedehus første onsdag hver måned. kl Kommunehuset, Tingelstad andre tirsdag hver måned. kl Rojahnkrysset kro, Grymyr onsdager Røykenvik eldretreff kontakt Karen Johanne Flatø: Følg med i oppslag/annonser Aktiviteter for barn og ungdom Familie Familiekoret for hele familien Jarens Misjonshus/Heimly annenhver gang. Annen hver fredag kl Sang, andakt, lek, mat, turer Kontakt: Cathrine Lehre Tønnesen tlf Barn Barneklubben i Moen Kirkestue Annenhver mandag kl.18:00-19:30. Alder: fra 0 år så lenge man vil være med. Gjerne med foreldre. Sang, aktivitet, bibelfortelling, lek, utlodning til Redd Barna. Avslutning med kveldsmat. Gjenstående datoer: 16/4, 30/4, 14/5 og 4/6. Kontakt: Mariann Johnsen, Lise Holter Bålerud, Bjoneroa kormix Aldersgruppe: Fra 1. klasse. Tid: Annenhver torsdag Kontakt: Kantor Marit Wesenberg Diakon Ruth Kari Sørumshagen BRANDBU barnekantori er koret for barn fra og med 1. klasse. De øver hver torsdag kl i Nes kirkestue. Skolebarn fra hele Gran kommune er velkommen! Ta kontakt med Marit Wesenberg, tlf , hvis du vil være med. Ungdom NATTKAFÉ FOR UNGDOM I BRANDBU Hver fredag i kjellerlokalet på Frelsesarméen. Følg med i avis og plakat på ungdomsskolen og Frelsesarmeen. Se også kirkens hjemmeside: Ungdomskafeen på Lidskjalv er åpen onsdager KRIK HADELAND Gran Jaren skole torsdager kl for deg over 13 år som liker å svette og bli sliten. Bli med og spill innebandy og fotball m.m. Vi trener ikke for å bli best, men for å ha det gøy! Mye annet utenom ukentlig trening også, f.eks.; nattcuper, ungdomsgudstjenester, bowling, sommerfestivaler. Kontakt: Håkon Haslestad, Råstadsvingen Jaren. tlf / E-post: cool@coolit.no Internett: Ungdomskoret JOY Annenhver fredag kl.20:00 på Jaren Misjonshus. Fra ungdomsskolealder og oppover. Kontakt: Kine Vik-Erstad, tlf: E-post: kine.therese@live.no Ungdomskafé fra kl på samme sted Kirkebladet nr

16 Returadresse: Kirkebladet Rådhusvegen Jaren Kirkekalender Søndag 25. mars Maria budskapsdag. Luk 1, Ål kl Høymesse. Bøe Offer: Menighetsarbeidet Maria kl Høymesse. Årsfest. Sveistrup. Schie Offer: NMS-prosjekt (Thailand) Bleiken kl Sportsgudstjeneste. Haukeli Brandbu barnekantori Fredag 30. mars Røysumtunet kl Gudstjeneste. Sørensen Søndag 15. april 2. søndag i påsketiden. Joh 21, Nikolai k.l Høymesse. Raustøl Offer: Misjonsalliansen Søndag 22. april 3. søndag i påsketiden. Joh 10, 1-10 Moen kl Familiemesse. Bøe, Sveistrup 6-/7-årsbok Offer: IKO Maria kl Konsert. Schola St.Petri Kantor: Ann Toril Lindstad Søndag 1. april Palmesøndag. Matt 21, 1-17 Moen kl Høymesse. Bøe Offer: Barne- og ungdomsarbeidet Nikolai kl Familiemesse. Grevbo Palmevandring i forkant av gudstjenesten Offer: Barne- og ungdomsarbeidet Onsdag 4. april Skjervum kl Gudstjeneste. Christina Grevbo Torsdag 5. april Skjærtorsdag. Luk 22, Marka kl Gudstjeneste. Raustøl. Sørumshagen Offer: Kirkens Nødhjelp Nes kl Påskemåltid. Raustøl. Sørumshagen Fredag 27 april Røysumtunet kl Gudstjeneste. Sveistrup, Sørensen Nattverd Søndag 29. april 4. søndag i påsketiden. Joh 13,,30-35 Ål kl Høymesse. Bøe Offer: Institutt for sjelesorg Tingelstad kl Samtale med konfirmantene. Sveistrup og Grevbo Offer: Barne- og ungdomsarbeidet Nes kl Vårkveld. Haukeli Offer: Konfirmantarbeidet Fredag 6. april Langfredag. Mark 14, 26-15, 37 Moen kl Tekstmeditasjon. Raustøl Start, Påskevandring. Tingelstad kl Pasjonsgudstjeneste. Raustøl Bjoneroa eldresenter kl Påskegudstjeneste. Haukeli. Aftensmåltid Søndag 8. april Påskenatt. Mark 16, 1-8 Nikolai kl Påskemorgengudstjeneste. Sveistrup Påskefrokost i kommunehuset Moen kl Ottesang. Bøe Påskefrokost i kjørkestua Påskedag. Matt 28, 1-10 Tingelstad kl Høytidsgudstjeneste. Sveistrup Offer: Nytt orgel Nes kl Høytidsgudstjeneste. Haukeli Offer: Menighetsarbeidet Mandag 9. april 2. påskedag. Luk 24, Ål kl Høymesse. Bøe Offer: Menighetsfakultetet Grymyr kl Høymesse. Sveistrup Offer: Menighetsarbeidet nytt orgel Sørum kl Gudstjeneste. Måltid i kirken. Haukeli Offer: Kirkens Nødhjelp Tirsdag 1. mai. Luk 14, Folkets Hus kl Gudstjeneste. Sveistrup Frelsesarmeen deltar Offer Søndag 6. mai 5.søndag i påsketiden. Luk13,18-21 Moen kl Samtale med konfirmantene. Bøe Offer: Konfirmantarbeidet Nikolai kl Høymesse. Sveistrup Offer: Konfirmantarbeidet Sørum kl Vårkveld. Haukeli Ål kl Samtale med konfirmantene. Bøe Offer: Konfirmantarbeidet Søndag 13. mai 6.søndag i påsketiden. Matt7,7-12 Nes kl Høymesse. Grevbo Offer: Kirkens SOS Grymyr kl Konfirmasjon. Sveistrup Offer: Kirkens Nødhjelp Trykk: HTR grafisk senter, brandbu. Layout: JANOL