BRUK AV POLICY MARKØRER - MILJØ RAPPORT FRA ANALYSE AV ET UTVALG TILTAK

Transkript

1 Norwegian Agency for Development Cooperation (Norad) BRUK AV POLICY MARKØRER - MILJØ RAPPORT FRA ANALYSE AV ET UTVALG TILTAK RAPPORT 06 MARS 2006 JENS CLAUSSEN, ERLEND SIGVALDSEN OG STEIN HANSEN

2 Innhold 1 SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER 3 2 BAKGRUNN 6 3 METODE Definisjon av policymarkør Gjennomføring Utvalget fra WWF/FIVH/UF studien NCG/Norad utvalg 9 4 RESULTATER FRA ANALYSE Utvalget fra WWF/FIVH/UF studien NCG/Norad utvalg 14 VEDLEGG I OPPDRAGSBESKRIVELSE 17 VEDLEGG II - VURDERING AV DE ENKELTE PROSJEKTENE 22

3 1 SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER I Mars 2005 publiserte WWF-Norge (WWF), Framtiden i våre hender (FIVH) og Utviklingsfondet (UF) en rapport med en analyse av norsk miljøbistand. Basert på en begrenset utvalgsundersøkelse viste den at ca 50% av alle miljøtiltak i Norad s database over samlet norsk bistand ikke kan betegnes som miljøtiltak i h.h.t. deres (og OECD/DACs) kriterier. På denne bakgrunn ble Nordic Consulting Group (NCG) bedt av Norad om å gjennomføre en analyse for å vurdere resultatene av ovennevnte studie og komme med anbefalinger om hvordan rapporteringsrutinene kan forbedres (kfr. oppdragsbeskrivelse i vedlegg I). Utgangspunktet for analysen er bruk av såkalte policymarkører ved klassifisering av tiltak, nærmere bestemt policymarkør for miljø, som i følge OECD/DAC, er definert som følger: Verdi 2 Når miljø er et hovedformål for tiltaket. Verdi 1 Når miljø er et delmål for tiltaket. Verdi 0 Alle øvrige tiltak dvs. tiltak der miljø verken er hovedmål eller delmål. Denne rapporten presenterer resultatene fra analysen. Den er basert på en analyse av to utvalg: En analyse av 20 miljøtiltak som mottok tilskudd i 2003, som WWF/FIVH/UF studien mener har fått verdi ved bruk av policymarkør for miljø. De tiltakene WWF/FIVH/UF studien har vurdert er kun tiltak som opprinnelig har fått policymarkør 2 eller 1 og forøvrig er studien avgrenset når det gjelder tiltakenes størrelse og geografiske lokalisering. Et tilfeldig utvalg på 40 tiltak blant alle norskstøttede tiltak i 2003 uavhengig av geografisk lokalisering, størrelse og hvilken verdi de i utgangspunktet har blitt tildelt hva gjelder policymarkør for milljø. Resultatet fra disse utvalgsundersøkelsene viser blant annet følgende: Det er til dels betydelige i bruk av policymarkør for miljø. Dette bekreftes i analysen av begge utvalg. Analysen av de 40 tilfeldig trukne tiltak viser at bruken av policymarkører i 2003 for tiltak med markør 1 var for omlag 57% av tiltakene og for tiltak med policy markør 2 tilsvarende for omlag 47% av tiltakene. Til sammenligning viste WWF/FIVH/UF studien at det for omlag 50% av tiltakene var brukt verdi for policymarkør på miljø. 06/03/2006 3

4 Det er kun tiltak som har fått markør 1 eller 2 som er klassifisert. Det er ingen med policymarkør 0 som skulle hatt 1 eller 2 (klassifisert som miljøtiltak) og heller ingen med policymarkør 1 (delmål) som skulle hatt 2 (hovedmål). Med andre ord, klassifiseringen gjelder kun en vei noe som bekrefter at antall tiltak klassifisert som miljøtiltak i Norad s database er overvurdert. Alle tiltak i det tilfeldig trukne utvalg (40) som er registrert med policy markør 2 i Norad s database er miljøtiltak (har miljø som hoved- eller delmål). Dette står i kontrast til WWF/FIVH/UF utvalget som viste at noen tiltak klassifisert med miljø som hovedmål ikke skulle hatt verken 1 eller 2 som verdi for policymarkøren. Graden av klassifisering er tilnærmelsesvis like stor enten det er en saksbehandler ved en ambassade, i Norad, i Utenriksdepartementet eller i en frivillig organisasjon som foretar klassifiseringen. Graden av klassifisering er også like stor med hensyn til tiltakets størrelse. Små tiltak med entydig målformulering er like ofte gjenstand for klassifisering som større komplekse tiltak med mange delmål. Selv om det kan argumenters for at OECD/DAC s klassifikasjon ikke alltid er entydig har gjennomgangen av tiltakene vist at i de fleste tilfeller gir dokumentasjonen for tiltaket god indikasjon på hvorvidt det har, eller ikke har, miljø som en eksplisitt målsetting. I enkelte tilfelle kan forklaringen på kalssifiseringen skyldes at OECD/DAC kriteriene ikke er entydige. En del tiltak må følgelig vurderes skjønnsmessig og dette fordrer i enkelte tilfeller vanskelige avveininger. Graden av kan også skyldes at man ikke har gjort det klart nok at tiltaket skal ha miljø som hoved- eller delmål. Det er ikke tilstrekkelig at det er tatt miljøhensyn i utforming av tiltaket, at det indirekte kan ha positive miljøvirkninger eller at vedtak om støtte til tiltaket er bergrunnet ut fra miljøhensyn all den stund tiltaket selv ikke eksplisitt har miljø som målsetting. Resultatene over leder oss til følgende anbefalinger: Det er behov grundigere opplæring i bruk av policymarkør for miljø for hele bistandsforvaltningen. Det anbefales at det utarbeides en enkel kortfattet veileder for bruk av policymarkør som klart beskriver kriteriene med flere illustrasjoner på mulige vurderinger som 06/03/2006 4

5 nevnt over. Det bør vurderes hvorvidt det skal innføres en prosedyre for intenkontroll med særlig ansvar for å kvalitetssikre markørene. Den behøver kun fokusere på de tiltak som har fått markør med verdi 1 eller 2. Den kan også konsentrere oppmerksomheten spesielt på tiltak i sektorer der det vanligvis ikke er miljørettede tiltak men hvor man likevel ofte klassifiserer (f.eks. utdanning og helse) og sektorer der det hyppigst forekommer på grunn av skjønnsmessige vurderinger (landbruk, transport og energi). Den detaljerte gjennomgangen av hvert enkelt tiltak i vedlegget kan tjene som eksempler på korrekt bruk av policymarkør i en veileder som nevnt over. 06/03/2006 5

6 2 BAKGRUNN I Mars 2005 publiserte WWF- Norge (WWF), Framtiden i våre hender (FIVH) og Utviklingsfondet (UF) en rapport med en analyse av norsk miljøbistand 1. Rapporten presenterte blant annet resultater fra en utvalgsundersøkelse basert på av Norad s database over alle tiltak som har mottatt tilskudd over bistandsbudsjettet. Etter gjennomgang av dokumentasjonen fra tiltakene fant de at svært mange tiltak var klassifisert som miljøtiltak i h.h.t. til OECDs kriterium for bruk av såkalt policymarkør for miljø (ref. sammendrag i rapporten side iv): - En meget stor andel av antallet miljøtiltak (50,5 prosent) og en meget stor andel av volumet av miljøtiltakene (45,5 pst) er klassifisert i forhold til UD/Norads eget klassifiseringssystem. - Av de undersøkte miljøtiltakene var 38,0 prosent av de miljøspesifikke tiltakene kategorisert og 62,0 prosent av de miljøintegrerte tiltakene var kategorisert. På denne bakgrunn ble Nordic Consulting Group (NCG) bedt av Norad om å gjennomføre en analyse for evt. å bekrefte resultatene av ovennevnte studie tatt i betraktning av at utvalgsmetoden som ble anvendt ga visse begrensninger (ref. kapitel 3 om metode) blant annet i forhold til om det også gjøres med motsatt fortegn, dvs at miljø blir underrapportert. Dessuten ønsket man at analysen skulle kunne besvare hvordan rapporteringsrutinene kan forbedres blant annet ved å belyse om det er en sammenheng mellom evt. rapportering og hvem/hvordan den utføres (ref. oppdragsbeskrivelse i vedlegg II). 1 Fattigdom, miljø og utvikling Intensjoner og praksis i norsk miljøbistand, Mars /03/2006 6

7 3 METODE 3.1 Definisjon av policymarkør Alle tiltak som mottar tilskudd over bistandsbudsjettet registreres av Norad i en samlet database over utbetalinger. I databasen registreres tiltakene blant annet med informasjon om hvilken kapittel/post i bistandsbudsjettet tilskuddet skriver seg fra, hvilken sektor det klassifiseres under (i h.h.t. OECD/DAC sektor), hvem i den statlige bistandsforvaltingen som har ansvar for oppfølgingen (Utenriksdepartementet/Norad eller ambassade) og etter såkalte policymarkører. Denne studien retter seg spesifikt mot klassifisering av tiltak etter såkalt policymarkør for miljø som blant annet er grunnlaget for å vurdere i hvilken grad norsk bistand totalt sett er direkte miljørettet. OECD/DAC definerer policymarkøren med tre verdier h.h.v. 0, 1 og 2 der verdiene skal brukes som følger: Verdi 2 Når miljø er et hovedmål for tiltaket dvs. miljø er identifisert som et grunnleggende hensyn i utforming av tiltaket, er et spesifikt formål og resultat for tiltaket. Verdi 1 Når miljø er et vesentlig mål for tiltaket sammen med eventuelle andre målsettinger, men ikke nødvendigvis hovedformålet. En vurdering av miljøkonsekvens av et tiltak er ikke alene tilstrekkelig til å klassifisere tiltaket med denne policymarkøren. Verdi 0 Alle øvrige tiltak (miljø er verken hoved- eller delmål). I WWF/FIVH/UF studien benevnes tiltak med policymarkør 2 som miljøspesifikt tiltak mens tiltak med policymarkør 1 som miljøintegrert tiltak. I vår analyse bruker vi betegnelsene hovedmål og delmål. OECD/DAC har gitt utfyllende retningslinjer for bruk av policymarkør for miljø (se vedlegg). Et av de vanskeligste punktene i anvendelsen er kravet om at et tiltak som bare innebærer at vanlige og normale miljøstandarder blir oppfylt, skal ha verdi 0. Det er kort og godt forventet at dette skal være standard for tiltaket. Det kan for eksempel bety at et institusjonstøttetiltak som forsøker å bedre faktisk miljøpraksis opp til det nivået som et lands lovverk fastsetter, skal ha verdi 0 fordi det er hva som normalt må kunne forventes (dvs. at tiltaket kun er et bidrag til at man oppnår en normal standard). Dette kan i en del tilfeller gjøre det vanskelig å klassifisere tiltaket som for eksempel i forbindelse med et tiltak i oljesektoren i Angola hvor praksis så klart avviker fra det lovgitte nivået. Dette er tiltak som da burde tildeles verdi 06/03/2006 7

8 1 eller 2 for miljømarkøren ettersom det klart er en målsettingen for tiltaket selv om det kun er et bidrag for å nå en nasjonal ( normal ) standard. På den annen side, å gjennomføre en Environmental Impact Assessment (EIA) i et energitiltak kvalifiserer ikke for verdi 1 eller 2, idet en EIA skal normalt gjøres for de fleste tiltak i denne sektoren. Flere tiltak gjenstand for analyse i denne studien viser at man har gitt tiltaket verdi 1 eller 2 nettopp fordi det har vært gjenstand for en EIA selv om tiltaket forøvrig ikke har miljø som hoved- eller delmål. Det er viktig i denne sammenheng å presisere at analysen vedrørende bruk av policymarkør knytter seg til om tiltaket har miljø som hoved- eller delmål, ikke om Norges vedtak om støtte var begrunnet ut fra egne miljøvurderinger. Til slutt må det nevnes at OECD/DACs kriterier forholder seg i stor grad til selve dokumentasjonen for tiltaket. I noen av de tiltak vi har vurdert er dokumentasjonen ikke entydig. Selv om tiltakets intensjon kan tolkes som miljørelevant og på den bakgrunn blitt tildelt markør verdi 1 eller 2, er ikke nødvendigvis prosjektdokumentet formulert slik og har ikke miljø som spesifikt hoved- eller delmål. I h.h.t. OECD/DACs kriterier skulle det derfor ha hatt markørverdi 0. Dette synes for eksempel å være tilfelle i flere tiltak i sektorene energi og transport. 3.2 Gjennomføring Denne studien er begrenset til året 2003, dvs. den ser på bruk av policymarkører et bestemt år. Det er trukket to utvalg for analysen; Norad ved Avdeling for miljø- og næringsutvikling har trukket ut 20 av de utvalgte miljøtiltak som WWF/FIVH/UF studien har basert seg på, men kun blant de tiltak der WWF/FIVH/UF studien fant verdi på policymarkør for miljø. NCG har i samråd med Norad trukket et tilfeldig utvalg på 40 tiltak blant alle norskstøttede tiltak i 2003 uavhengig av geografisk lokalisering, størrelse og verdi på policymarkør. For begge utvalg har all dokumentasjon for hvert enkelt tiltak blitt gjennomgått med spesiell vekt på prosjektbeskrivelser/søknader (prosjektdokumenter) fra de som søker om tilskudd og vedtaksdokumenter (såkalte bevilgningsdokumenter) produsert av forvaltningen (ambassader, Norad og Utenriksdepartementet). Dette har vært grunnlaget for vurderingen av hvilken policymarkør som skulle vært brukt for hvert enkelt tiltak i h.h.t. definisjonen over. På grunn av manglende dokumentasjon ble ett tiltak i førstnevnte utvalg utelatt og fem tiltak i 06/03/2006 8

9 sistnevnte utvalg utelatt. 3.3 Utvalget fra WWF/FIVH/UF studien Denne studien var avgrenset til avtaler for tiltak i Afrika med et utbetalt beløp fra Norge på 3 millioner NOK eller mer. Studien omfattet kun de tiltak som i utgangspunktet har blitt klassifisert som miljøtiltak, dvs. med en policy markør med verdien 1 eller 2. I alt var det 227 utbetalinger til slike tiltak i Afrika for perioden Av disse ble 208 utbetalinger gjenstand for studie av WWF/FIVH/UF (19 manglet dokumentasjon i arkivene i UD og Norad for å kunne gjøre en vurdering). Av de 208 utbetalinger var i følge WWF/FIVH/UF studien 105 utbetalinger tildelt verdi på miljømarkøren (omlag 50%). Blant sistnevnte har Norad trukket 20 tiltak som i følge WWF/FIVH/UF studien hadde verdi på policymarkøren for miljø dvs. Norad s utvalg utgjør omlag 20% av WWF/FIVH/UF studiens utvalg for årene Vår analyse av dette utvalget vil kun avdekke hvorvidt det er i bruk av miljømarkører blant de tiltak som får miljømarkør. Den vil kun bidra til evt. å bekrefte de vurderinger som er gjort i WWF/FIVH/UF studien for tiltak der det har vært brukt verdi på policymarkøren for miljø. Utvalget er også avgrenset til større tiltak (med utbetaling fra 3 millioner kroner). I 2003 mottok omlag 29,2% av alle multi-bi- og bilaterale tiltak 3 millioner kroner eller mer dvs. den porteføljen av tiltak WWF/FIVH/UF s har trukket fra omfatter en begrenset andel av alle multi-bi- og bilaterale tiltak og ikke nødvendigvis typiske tiltak i porteføljen tatt i betraktning at de fleste mottar mindre enn 3 millioner kroner per år. I tillegg har WWF/FIVH/UF s avgrenset seg til tiltak i Afrika. Dersom det ikke er noen systematiske forskjeller i mellom saksbehandlere ved ambassader, UD og Norad som arbeider med tiltak i Afrika i forhold til andre steder (f.eks. forskjell i kompetanse nivå) har denne avgrensingen ikke betydd noe for resultatet av analysen. Det er ingen grunn til å tro at det er slike systematiske forskjeller. 3.4 NCG/Norad utvalg NCG har i samråd med Norad trukket et tilfeldig utvalg på 40 tiltak blant alle norskstøttede tiltak som mottok tilskudd i 2003 uavhengig av geografisk lokalisering, størrelse og hvilken 06/03/2006 9

10 verdi de har blitt tildelt for policymarkøren på miljø 2. Dette har vært gjort for å identifisere eventuelle systematiske som kan skyldes den begrensede utvalgsmetoden anvendt i WWF/FIVH/UF studien som kun fokuserer på i bruk av policymarkør i tiltak som har fåttverdi 1 eller 2 for policymarkør for miljø. Om i bruk av policymarkør bare finnes blant tiltak som har fått verdi 1 eller 2 (asymmetrisk ) vil dette bety at UD/Norad presenterer en sterkere miljøprofil i porteføljen av tiltak enn det er grunnlag for. Derimot, om samme i bruk av policymarkør også gjelder tiltak som har fått verdi 0, men som skulle ha hatt verdi 1 eller 2, kan det bety at man viser en svakere miljøprofil for denne delen av porteføljen enn det er grunnlag for. Feilkilden er i så fall generell (symmetrisk). Overvurdering på grunn av klassifisering av tiltak med verdi 1 og 2 kan være eliminert av en tilsvarende undervurdering på grunn av klassifisering av tiltak med verdi 0. Det betyr at porteføljen av tiltak totalt sett kan vise en tilnærmet riktig miljøprofil totalt sett selv om det forekommer i klassifisering av de enkelte tiltak. Selve utvagsmetoden for denne analysen beskrives i det følgende. I utgangspunktet ble det gjort en avgrensning av porteføljen av tiltak utvalget ble trukket fra: Utgangspunkt var alle multi-bi og bilaterale tiltak som mottok tilskudd i I alt var dette 5452 tiltak. Generelle tilskudd til multilaterale institusjoner er utelatt dvs. Verdensbanken, FN, Global Environment Facility (GEF), mm. For mange av disse er det ikke relevant å bruke spesifikke policymarkører ettersom generelle tilskudd til disse institusjonene omfatter mange tiltak inklusive administrasjonsutgifter. Av de 5452 tiltakene ble alle tiltak innefor kapitlene og 165 plukket ut, dvs. regional bevilgningene, støtte til frivillige organisasjoner, næringsutvikling og forskningssamarbeid. Til sammen var dette 3696 tiltak. Støtte til tiltak dekket gjennom øvrige kapitler, blant andre humanitære tiltak, fred og forsoning er utelatt. Dette er tiltak der policymarkør for miljø er lite relevant og følgelig lite brukt. Alle generelle budsjettstøtte/gjeldslette tiltak har også blitt utelatt. Disse tiltakene kunne vært gitt verdi 1 ettersom det er støtte som knytter seg til fattigdomsstrategier der miljø også inngår som et delmål. Det ville dog kreve en særskilt analyse av policy og strategi i hvert enkelt land der tilskuddet har blitt gitt og/eller i hvilken grad landets finanser har rettet seg mot finansiering av miljøtiltak og miljøinstitusjoner/- departementer (med andre ord samme analyseproblem som for generell støtte til multilaterale institusjoner). 2 Dette omfatter tiltak regulert av avtaler flere år, ikke bare tiltak med ny avtale i /03/

11 De gjenværende tiltak i 2003, som så har vært gjenstand for å trekke utvalget, er da Trekningen av de 40 tiltakene i 2003 som ble gjenstand for analyse ble gjort etter inndeling av porteføljen i strata (gruppert etter kjennetegn). Dette for å sikre representativitet etter ulike kriterier som eventuelt kan avdekke forskjell i praksis ved bruk av markør avhengig av hvem som fastsetter dem. Dette ville kunne gi informasjon om hvorvidt det er sammenheng mellom bruk av policymarkører og hvem som tildeler dem (frivillige organisasjoner, ambassader, Norad og UD). Det er en nær sammenheng mellom kapittel i bistandsbudsjettet og hvem som registrerer tiltaket, herunder angivelse av policy markør. Derfor ble kapittel i bistandsbudsjettet brukt som inndeling av tiltak i grupper (strata). Selve trekningen av tiltak er gjort som følger: Til sammen er det trukket ut ca 1 prosent av tiltakene innenfor vært strata (kapittel) dvs. i alt 40 tiltak dog med et minimum på 4 tiltak for de minste strata (regionbevilgningene for Midtøsten og Latin-Amerika). I tillegg er det trukket ut like mange med policy markør som uten policy markør i hvert strata. Dette fordi hensikten er å like mye å avdekke om de tiltak som har fått policy markør ikke skulle hatt det som de uten skulle ha hatt det. Antall tiltak i hele porteføljen i 2003 (3616 tiltak) fordelt på kapittel og policymarkør er som angitt i følgende tabell. Tabell 1 - Antall tiltak i hele porteføljen i 2003 fordelt på kapittel og policymarkør Policymarkør miljø Kapittel Total Bistand til Afrika Bistand til Asia Bistand til Mellom-Amerika Bistand til Midtøsten Forskning, komp, evaluering Næringsutvikling Sivilt samfunn og demokratiutvikling Total På dette grunnlag ble det trukket ut til sammen 40 tiltak fordelt på hvert strata etter tabellen som angitt nedenfor. 06/03/

12 Tabell 2 - Antall tiltak trukket etter kapittel i bistandsbudsjettet 2003 Kapittel Antall tiltak Antall tiltak 1 prosent av strata trukket Bistand til Afrika 6 8 Bistand til Asia 3 4 Bistand til Mellom-Amerika 1 4 Bistand til Midtøsten 0 4 Forskning, komp, evaluering 7 6 Næringsutvikling 3 4 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Total Med ovennevnte som utgangspunkt er 40 tiltak i 2003 tilfeldig trukket i vært strata, hver med 50 prosent med policymarkør 0 og 50 prosent med policymarkør 1 og 2. Tiltakene er gjengitt i vedlegg II. 06/03/

13 4 RESULTATER FRA ANALYSE 4.1 Utvalget fra WWF/FIVH/UF studien Av de 20 tiltakene som er utvalgt for gjenomgang forelå det dokumentasjon for 19. Resultatene av vår gjennomgang er gjengitt i tabell 3 nedenfor. Tabell 3 Bruk av policymarkør ambassade/norad/ud og NCG s vurdering Policy markør miljø Totalt Klassifisering i Norad s database Vurdering av NCG Som angitt i tabellen var 12 av 19 tiltak i utvalget tildelt policy markør 1 i Norad s database dvs. miljø har blitt ansett som et delmål i tiltaket. 7 av de 20 tiltakene er tildelt policymarkør 2 dvs. miljø har blitt ansett som et hovedmål for tiltaket. Alle disse tiltakene er i WWF/FIVH/UF studien vurdert som tiltak der det er bruk av verdi for policymarkør for miljø. Kfr. presentasjonen av tiltakene i vedlegg II har vi funnet at i langt de fleste tilfellene (13 av tiltakene) kan miljø verken anses som et delmål eller hovedmål for tiltaket, og heller ikke som et delmål eller hovedmål for den norske støtten til tiltaket. For de 19 tiltakene der informasjon forelå er det etter vår vurdering 68% av dem som skulle hatt policymarkør 0. Resultatet bekrefter med stor sannsynlighet at policymarkørene anvendes for en stor del av de tiltak som er klassifisert med policy markør 1 eller 2, selv om det etter vår vurdering er færre enn hva WWF/FIVH/UF studien angir. Tabell 5 Avvik i klassifisering mellom Norad s database og NCG studie. Policymarkør i h.h.t. Norad s database Policy markør 1 Policy markør 2 Antall som skulle hatt Antall som skulle hatt Antall som skulle hatt Som angitt i tabell 5 over, skulle etter vår vurdering kun ett av de syv tiltakene som ble gitt policy markør 2 hatt denne. For de øvrige seks skulle fire hatt policy markør 1 (delmål), mens to skulle hatt policy markør 0 (miljø er verken hoved- eller delmål). For tiltak som har fått policymarkør 1 skulle kun ett av tiltakene hatt denne, de øvrige skulle hatt policymarkør 0. Ingen av tiltakene med policymarkør 1 skulle hatt policymarkør 2. 06/03/

14 Totalt sett betyr dette at i kun 2 av i alt 19 tiltak (ca 10%) det forelå informasjon for, var policymarkør korrekt angitt. Vår vurdering samsvarere derfor i stor grad med WWF/FIVH/UF studiens vurderinger (bortsett fra for de to nevnte tiltakene). Utvalget er for lite til å vurdere hvorvidt det er en sammenheng mellom klassifisering og hvilken type enhet i forvaltningen som bestemmer den. Feilklassifiseringen er forøvrig så omfattende for denne del av utvalget at isolert sett peker denne del av studien på et behov for opplæring i alle deler av forvaltningen hva gjelder bruk av policymarkør for miljø. 4.2 NCG/Norad utvalg I det følgende gjengis resultater fra analyse av den andre del av utvalgsundersøkelsen. Som nevnt omfatter denne alle relevante tiltak uavhengig av hvilken markør de har blitt gitt, geografisk lokalisering eller størrelse. Det forelå dokumentasjon for 35 av de i alt 40 tiltakene (en større andel uten dokumentasjon enn i forrige utvalg). For en detaljert gjennomgang av hvert enkelt tiltak henvises til vedlegg II. Tabell 6 Bruk av policymarkør ambassade/norad/ud og NCG s vurdering Policy markør miljø Totalt Klassifisering i Norad s database Vurdering av NCG Som angitt i tabellen over var 11 av 35 tiltak i utvalget tildelt policy markør 1 i Norad s database dvs. miljø har blitt ansett som et delmål. 6 av de 35 tiltakene er tildelt policymarkør 2 dvs. miljø har blitt ansett som et hovedmål. For 18 av tiltakene er de tildelt policymarkør 0, dvs. miljø anses ikke å verken være et delmål eller hovedmål for tiltakene. Av de i alt 35 tiltakene det forelå informasjon om, skulle etter vår vurdering 10 hatt policymarkør 1 eller 2. Dette er en lavere andel (29%) enn de 17 (49%) som har fått det i Norad s database. Tabell 7 Avvik i klassifisering mellom Norad s database og NCG studie. Policymarkør i h.h.t. Norad s database Policy markør 0 Policy markør 1 Policy markør 2 Antall som skulle hatt Antall som skulle hatt Antall som skulle hatt Tabellen over bekrefter en viktig forutsetning for at resultatene i WWF/FIVH/UF studien er gyldige, nemlig at i klassifisering er asymmetrisk dvs. ingen tiltak med policymarkør 0 skulle vært klassifisert med verdi 1 eller 2. Det er kun tiltak som har fått markør 1 eller 2 som 06/03/

15 er klassifisert. Det er heller ingen med policymarkør 1 som skulle hatt 2. Med andre ord, klassifiseringen gjelder kun en vei noe som bekrefter at antall tiltak klassifisert som miljøtiltak i Norad s database er overvurdert. Tabellen viser videre at alle som er registrert med policy markør 2 i Norad s database er miljøtiltak (har miljø som hoved- eller delmål). Dette står i kontrast til WWF/FIVH/UF utvalget som viste at noen tiltak klassifisert med miljø som hovedmål ikke skulle hatt verken 1 eller 2 som verdi for policymarkøren. Aggregerer vi dette resultatet for hele databasen korrigert for vår oppdeling i del-utvalg (strata) gir det et resultat som angitt i tabellen nedenfor. Tabell 7 Bruk av policymarkør ambassade/norad/ud og NCG s vurdering aggregerte tall Policy markør miljø Totalt Klassifisering i Norad s database Prosent fordeling antall tiltak 85% 8% 7% 100% Vurdering av NCG Prosent fordeling antall tiltak 93% 3% 4% 100% Tabellen illustrerer at bruken av policymarkører i 2003 for tiltak med markør 1 var for omlag 57% av tiltakene og for tiltak med policy markør 2 var tilsvarende for omlag 47% av tiltakene. Dette samsvarer med resultatene i WWF/FIVH/UF studien De samlede utbetalingene fra de 3067 tiltakene i databasen var 4.3 milliarder kroner. Av dette ble, i h.h.t. til databasen omlag 894 millioner kroner utbetalt i 2003 til tiltak med policymarkør 1 eller 2 for miljø. I henhold til vår vurdering ble omlag 310 millioner kroner fraktisk utbetalt til tiltak med miljø som hoved- eller delmål (ca 7,2% av de samlede utbetalinger). Som nevnt i kapittel 3 inkluderer dette ikke tilskudd til multilaterale organisasjoner, humanitære tiltak, mm. Antall, og samlede utbetalinger til, tiltak med miljø som hoved- eller delmål må derfor sis å være sterkt overvurdert i Norad s database. En fordeling av tiltakene etter kapittel, region og/eller hvem som forvalter tiltakene viser ingen systematiske forskjeller. Det betyr at graden av klassifisering er tilnærmelsesvis like stor enten det er en saksbehandler ved en ambassade, i Norad, i Utenriksdepartementet eller i en frivillig organisasjon som foretar klassifiseringen. Det er heller ingen systematiske forskjeller i klassifisering med hensyn til tiltakets størrelse (målt ved samlet avtalefestet tilskudd i avtaleperioden). Dette betyr at større komplekse tiltak med mange delmål er ikke oftere er gjenstand for klassifisering sammenlignet med mindre 06/03/

16 tiltak med mer entydig målformulering. På bakgrunn av disse resultatene syntes det klart at kriteriene som skal anvendes for bruk av policymarkør for miljø ikke er godt nok definert og/eller at det skyldes mangelfull opplæring og kvalitetssikring i bruken av dem. Førstnevnte er sansynligvis en viktig faktor ettersom OECD/DACs kriterier ikke er entydige og gir rom for tolkningsmuligheter. På den annen side (kfr. vedlegg II) er det tiltak som har blitt tildelt verdi 1 eller 2 men som åpenbart ikke inneholder miljøkomponenter og heller ikke har miljø som hoved- eller delmål. Samlet sett peker dette på et behov for klarere kriterier for hva som kvalifiserer til bruk av verdi 1 eller 2 for policymarkøren, og en grundigere veiledning og opplæring i fastsettelsen av den. 06/03/

17 VEDLEGG I OPPDRAGSBESKRIVELSE Bruk av policymarkører Miljø 1. Bakgrunn Det vises til Miljøorganisasjonenes rapport (vedlagt). Rapporten inneholder følgende påstand En meget stor andel av antallet miljøtiltak (50,5 prosent) og en meget stor andel av volumet av miljøtiltakene (45,5 pst) er klassifisert i forhold til UD/Norads eget klassifiseringssystem. Av de undersøkte miljøtiltakene var 38,0 prosent av de miljøspesifikke tiltakene kategorisert og 62,0 prosent av de miljøintegrerte tiltakene var kategorisert. (sitat oppsummering side iv) På denne bakgrunn har UD gitt Norad følgende bestilling (utdrag): oppfølgingen av WWFs rapport om miljø i bistanden. Det er ønskelig at Norad foretar en gjennomgang av et representativt utvalg av de prosjektene som ble gjennomgått i Miljøorganisasjonenes rapport. Utvalget må være tilstrekkelig stort til at det kan foretas en grundig vurdering. Det er viktig at den som gjennomgår prosjektene har solid kjennskap til føring av slike prosjekter. I tillegg er det nødvendig med en vurdering av hvor sannsynlig det er at det også gjøres med motsatt fortegn, dvs at miljø blir underrapportert. 2. Hensikt med studien Hensikten med studien er tredelt a) Har Miljøorganisasjonene rett i sin sterke kritikk mhp bruk av policymarkørene for miljø b) Skjer en eventuell koding også med motsatt fortegn; dvs at prosjekter som skulle hatt en policymarkør ikke får det c) Er det noen /vurderinger som går igjen? Hva kan gjøres bedre i forhold til å eksemplifisere kriteriene i manualen. Hvordan bør opplæringen personell legges opp slik at hver enkelt saksbehandler har best mulig forutsetning for å kode riktig. Et utvalg av de tiltak/avtaler miljøorganisasjonene har klassifisert som kategorisert skal 06/03/

18 gjennomgås. Et utvalg av tiltak/avtaler uten policymarkør for miljø skal også gjennomgås. Nedenfor er listet opp de avtalene som er valgt ut for denne gjennomgangen. Konsulenten skal ta utgangspunkt i OECD/DACs kriterier for koding på policymarkører (se vedlegg). Konsulenten skal vurdere kodingen i forhold til målhierarki i prosjektdokumentene/bevilgningsdokumentene. Forvaltningsansvarlige for det enkelte prosjekt skal/kan også konsulteres. Følgende prosjekter skal gjennomgås i) Fra Miljøorganisasjonenes rapport Forv. instans Tiltak Avtale Navn Miljøkode UD / Support programme for cooperatives and mutual financial systems Amb AGO- AGO- Faglig bistand til Angola /337 ministeriet for petroleum MOZ Amb MWI Amb UGA MWI RAF AGO AGO Amb ETH- Etiopia 2424 Amb MAG- MAG 0003 Amb MOZ- MOZ 0046 AGO- 00/317 AGO- 00/301 ETH- 00/315 MAG- 99/105 MOZ- 99/162 MOZ- 99/326 MWI- 00/302 RAF- 99/038 06/03/ Rapport kommentar 1 Kategorisering av miljø som delmål 2 Hovedmålkategorisering er Institusjonelt samarbeide - vannsektoren 1 Delmålkategorisering Minerydding 1 Delmålkategorisering Powerstudies 1 Delmålkategorisering Rural Roads Rehabilitation 1 Delmålkategorisering Maputo Coastal 2 Hovedmålkategorisering Rehabilitation er Technical Unit Implementation of Hydropower projects 1 Delmålkategorisering er Agr BCA phase 2 1 Kategorisering av miljø som delmål Vision Development project Health Sector Strategy Plan 1 Plant Genetic Resources Programme 2 Hovedmålkategorisering er ; delmål? UGA Amb REG- Zambia 0066 UGA- 00/312 REG- 99/012 Delmålkategorisering 2 Hovedmålkategorisering

19 Care Norsk Folkehjelp GLO GLO ZAM ZAM Amb Sør- RSA- Afrika 2006 Amb TAN- Tanzania 0101 TAN Kirkens GLO- Nødhjelp 0603 ZAM- 00/441 ZAM- 02/334 RSA- 99/014 TAN- 02/319 TAN- 02/309 GLO- 01/ GLO- 01/405-1 SDN- 02/012-1 Conservation Farming Unit ph 2 2 Hovedmålkategorisering Emergency Agricultural 1 Delmålkategorisering Intervention Housing Cooperative 1 Delmålkategorisering programme Environmental Mitigation 2 Hovedmålkategorisering Electrification Zanzibar 1 Delmålkategorisering Sosial Change Assistance 1 Delmålkategorisering Trust Mata Masu Dubara Women s Development 2 Hovedmålkategorisering er Food Security 1 Delmålkategorisering ii) Tilfeldig utvalg av prosjekter som ikke er gitt policymarkør for miljø (denne listen kommer senere ) 3. Gjennomføring av studien Oppdraget skal ha en maksimal ramme på 120 timer. Studien skal gjennomføres av Jens Claussen, Erlend Sigvaldsen og Stein Hansen. Utkast til rapport: medio desember Endelig rapport: 20 desember Kontaktpersoner i Norad AMOR/Statistikk: Stine Thomassen MN/Miljø: Jon Heikki Aas/ Helle Biseth (ansvarlig for studien) Vedlegg Utdrag fra: Revised MANUAL FOR STATISTICAL CLASSIFICATION OF NORWEGIAN OFFICIAL 06/03/

20 DEVELOPMENT ASSISTANCE (ODA) ACTIVITIES. NORAD/ ØKON, 7. February 2003 Policy Marker Identifies projects with objectives that is contributing to certain important issues, irrespective of which sector it operates in. There are two "strengths" on Policy Markers: Code 2: Main & Principal Objective. The issue is identified as being fundamental in the design and impact of the activity, and it is an explicit objective of the activity. Answering "no" to the question would the activity have been undertaken without this objective? gives another indication that code 2 would be correct. Code 1: Significant Objective. The issue is important, but NOT one of the main reasons for undertaking the activity. (Note the exception for the environment marker where avoiding negative environmental impact does not qualify, see below). Policy Marker : Environment An environment-oriented activity should be coded as principal (2) or significant (1) if the activity meets the following NECESSARY CRITERIA: The activity is intended to produce an improvement in the physical and/or biological environment of the recipient country, area or target group concerned; OR includes specific action to integrate environmental concerns with a range of development objectives through institution building and/or capacity development. 06/03/

21 The environmental objective is explicitly promoted in activity documentation; AND The activity contains specific measures to protect or enhance the physical and/or biological environment it affects, or to remedy existing environmental damage; OR The activity contains specific measures to develop or strengthen environmental policies, legislation and administration or other organisations responsible for environmental protection o 0 o NOTE: Avoiding negative environmental impacts in projects by omitting an activity do not, in most cases, qualify for code 1 or 2. However, code 1 may be used if the design of the agreement involves an active course of action and substantial extra costs as to avoid negative environmental impacts. Examples: A road is built around, instead of through, an area of special environmental value or interest, e.g. a marsh/wetland, even though the costs become substantially higher. Code 1 can be used A fish farm is planned in a small lake, where negative environmental impacts from remnants/leakage of fodder, antibiotics and nutrients are expected. In order to reduce the environmental impacts, the fish farm is placed in a larger lake. This action does not qualify for any environmental marker (i.e. the code will be 0). If, the farm had been established on land/ground, however, with control and purification of the wastewater, the code could be 1. 06/03/

22 VEDLEGG II - VURDERING AV DE ENKELTE PROSJEKTENE UTVALGET FRA WWF/FIVH/UF STUDIEN I det følgende presenteres en detaljert gjennomgang av hvert enkelt tiltak. For hvert tiltak presenters først vurderingen fra WWF/FIVH/UF studien, dernest NCG s vurdering. Prosjekt nr. 1 UD / Support programme for cooperatives and mutual financial systems 1 Kategorisering av miljø som delmål Dette over 10 år gamle prosjektet har vi ikke funnet bakgrunnsdokumentasjon for. Følgelig har vi heller ingen kommentar til kategoriseringen. Ut i fra tittelen til prosjektet synes det som om dette er et mikrofinansprosjekt i regi av kooperativene, og det kan da synes tvilsomt om prosjektet har miljøkomponenter. Konklusjon: Ikke vurdert Prosjekt nr.2 Amb AGO- AGO- Faglig bistand til 2 Hovedmål- Angola /337 ministeriet for petroleum kategorisering er I bevilgningsdokument BU02/2000 viser til sammen 8 budsjettkomponenter. To av disse er miljørelatert, nemlig Ressursplanlegging og forvaltning av ressurser Miljø og sikkerhet Den første tar sikte på utvikle og styrke politikk innen ressursforvaltning. Den andre å styrke forvaltning av sikkerhet og miljø, inkludert miljøkonsekvensanalyser. Angola har på grunn av svak sikkerhetspraksis hatt vesentlige forurensingsproblemer. Prosjektet akter å sette et departement bedre stand til å regulere og kontrollere. Markør 2 er, som påpekt av WWF/FIVH/UF studien, idet det åpenbart ikke er en hovedmålsetning. Derimot kan det forsvare markør 1, idet miljø del-komponenter og delmål. Selv om prosjektet kan sies å være innenfor eksisterende miljølovgivning og som 06/03/

23 WWF/FIVH/UF studien hevder er normale miljøhensyn man er forpliktet til å ta - så har det som mål å styrke faktisk praksis på et område som åpenbart krever det. Konklusjon: Markør 1 Prosjekt nr. 3 Amb AGO- AGO- Institusjonelt samarbeide - 1 Delmål- Angola /317 vannsektoren kategorisering Dette er et institusjonstøtteprogram innen vannsektoren, med bl.a. Norplan og NVE involvert. Dette programmet har ingen direkte miljøkomponenter, og er interessant å sammenligne med det foregående AGO-12, hvor miljøhensyn er mye tydeligere i bakgrunnsdokumentasjonen. Det er sikkert riktig som Beslutningsdokumentet sier at overgang til elektrisitet på langt sikt vil redusere bruk av dieselaggregater, men dette framgår ikke som en eksplisitt målsetting for prosjektet. Det er verdt å merke seg at Norad i et internt notat (19/8-1998) kritiserer at Prosjektdokumentet synliggjør ikke positive og negative miljøforhold ved prosjektet. Denne kritikken ble ikke tatt til følge i utarbeidelsen av det endelige beslutningsdokument. Prosjekt nr. 4 Amb AGO- AGO- Minerydding 1 Delmål- Angola /301 kategorisering Tiltaket gjennomføres av Norsk Folkehjelp. Ingen prosjektkomponenter har miljørelatert overskrift. Imidlertid som påpekt i Bevilgningsdokumentet: Miner er i dag en av de største miljøfiendene i Angola. Reduksjon av antall landminer vil ha store positive virkninger på miljøet i Angola. WWF/FIVH/UF studien har definert prosjektet til ikke å ha miljøkomponenter, men dette synes som en for mekanisk definisjon av miljø. Mineryddingsprosjektet har som delmål å bedre det fysiske miljøet vesentlig for befolkningen. Markør 1 er derfor riktig. Det kan t.o.m. muligens vurderes som 2, idet prosjektet kan sies å ha bedring i fysisk miljø som hovedformål. 06/03/

24 Konklusjon: Markør 1 Prosjekt nr. 5 Amb ETH- ETH- Powerstudies 1 Delmål- Etiopia /315 kategorisering Prosjektet er støtte til forundersøkelser av en mulig vannkraftutbyggingig av en transmisjonslinje Etiopia - Sudan. I oppdragbeskrivelsen for disse studiene er Environmental Impact Assessment (EIA) en vesentlig del noe det også skal være i en forundersøkelse av en kraftutbygging. Miljø er derimot ikke et uttrykt mål for tiltaket. Prosjekt nr. 6 Amb MAG- MAG- Rural Roads Rehabilitation 1 Delmål- MAG /105 kategorisering Dette prosjektet gjennomføres av ILO, og har labour intensive road construction and maintenance som hovedfokus. Det inneholder ingen miljøkomponent. Miljø er i Beslutningsdokumentet vurdert i forhold til at arbeidsintensiv vei-bygging er mer skånsom mot miljøet enn maskinell drift. Miljøkonsekvenser av tiltaket har til en hvis grad vært vurdert men tiltaket har ingen eksplisitte miljømål. Prosjekt nr. 7 Amb MOZ- MOZ- Maputo Coastal 2 Hovedmål- MOZ /162 Rehabilitation kategorisering er Tiltaket går ut på å rehabilitere en murvegg mot havet, for å beskytte en del av kystlinjen. Det er et samarbeidsprosjekt med Nederland. Mens det nok kan sies at tiltaket har positive fysiske 06/03/

25 miljøeffekter ved å beskytte kystlinjen er det ikke en uttrykt målsetning for tiltaket. Det er heller ingen drøfting av miljøkonsekvenser i den delen av prosjektdokumentasjonen som ligger tilgjengelig i arkivet. Prosjektdokumentet inneholder ingen klare miljøkomponenter. Dette er i første rekke et infrastrukturprosjekt for å beskytte den meget viktige kystveien i Maputo. En tilleggskommentar er at MOZ-0046 strekker seg tilbake til 1995 minst og har åpenbart fungert som en slags samlepost for en rekke tiltak som kan kategoriseres som miljørelevante. De inkluderer slikt som faglig bistand til å bygge opp kompetanse i miljøkonsekvensanalyser, og general støtte til Miljøverndepartementet via UNDP. En forklaring til kategoriseringen kan derfor være at det ligger tidligere kategoriseringer allerede inne i MOZ-0046, som bare har blitt gjentatt ved registrering av et nytt tiltak. Prosjekt nr. 8 MOZ- MOZ- Technical Unit for 1 Delmål /326 Implementation of kategorisering er Hydropower projects Prosjektet er et institusjonstøtteprosjekt med norske eksperter som arbeider i institusjonen. Disse skal bl.a. gi technical advice in all disciplines of hydropower and power transmission including environmental and commercial issues.. Miljøhensyn forutsettes integrert i arbeidet men miljø er derimot ikke oppgitt som et eksplisitt mål for tiltaket. Prosjekt nr. 9 Amb MWI- MWI- Agr BCA phase 2 1 Kategorisering av MWI /302 miljø som delmål Prosjektet skal styrke Bunda College of Agriculture, og Norges Landbrukshøgskole (nå UMB) er inne som en av flere institusjonstøttepartnere. Det er kritisk mangel på kvalifiserte fagpersoner i Malawi, og Bunda er en av de få institusjonene som utdanner slike. 06/03/

26 Det er ingen spesifikk miljøkomponent, selv om det sikkert undervises og utdannes studenter i fag som har miljørelevans. Men miljø er ikke et uttalt mål på noe nivå av prosjektet. Prosjekt nr. 10 Amb RAF- RAF- Vision Development 2 Hovedmål- UGA /038 project kategorisering er ; delmål? Dette er norsk parallellfinansiering med Verdensbanken av Lake Victoria Environmental Management Programme (LVEMP). Dette er et omfattende prosjekt og Norge finansierer prosjektforberedelse av neste fase, nemlig en kartlegging av de ulike brukergruppene og deres interesser knyttet til forvaltning av Victoriasjøen. Hovedmålet med tiltaket er å sikre bred folkelig deltakelse i planleggingen av forvaltningen av Victoriasjøen. Innspill fra disse brukerinteressene skal så inn til en National Task Force og videre til en Regional Task Force med deltakelse bl.a. fra IUCN og WWF. Norad skal finansiere såkalte Vision Statements Teams som skal bistå de nasjonale og regionale Task Forces med innspill og analyse. I følge Agreed Project Summary med Verdensbanken (23/9-2000) er Development Goal: Develop an enabling environment that will encourage stakeholders in the Lake Victoria basin to work together to sustain a healthy and varied lake ecosystem, which is inherently stable and that can support the many human activities in the catchments. Dette synes å kunne kvalifisere som et hovedmål for tiltaket, og det er definitivt et mål som må kunne karakteriseres som miljø. Konklusjon: Markør 2 Prosjekt nr. 11 Amb Health Sector Strategy Plan 1 UGA- UGA- Delmål- Uganda /312 kategorisering 06/03/

27 Dette er tilskudd til et sektorprogram på helsesektoren hvor Norge er en av mange givere, og hvor administrasjonen av de norske midlene gjøres via en samfinansieringsavtale med SIDA. Selve sektorprogrammet er meget omfattende, og har flere komponenter med både direkte og indirekte miljøeffekter. Det er en utfordring å klassifisere slike sektor programmer med policymarkører. Miljø er ikke en hovedmålsetning, og selv om det finnes tiltak i sektorplanen med miljørelevans, kan det ikke sies at disse tiltakene går utover hva som burde kunne forventes i en slik sektor plan. Programmet har ingen eksplisitte delmål for miljø. Prosjekt 12 Amb REG- REG- Plant Genetic Resources 2 Hovedmål- Zambia /012 Programme kategorisering Norge har i lengre tid støttet oppbyggingen av SADCs regional genbank i Lusaka, pluss et nettverk av nasjonale sentre i all SADC land. Prosjektet samfinansieres med Sverige, Finland og Island, med Sverige som ledene giverland. Et slikt genetisk senter har som siktemål å ta vare på plantegenetisk mangfold og sikre lokale bestander. Senteret skal med tiden også forske på og utvikle nye vekster, tilpasset lokale forhold. Som målsettingen for tiltaket antyder er dette i første rekke et jordbruksprosjekt, og har ikke miljømål som hovedmålsetting. Derimot har det som delmål å bidra til å ivareta biologisk mangfold. Konklusjon: Markør 1 Prosjekt 13 Amb ZAM- ZAM- Conservation Farming Unit 2 Hovedmål- Zambia /441 ph 2 kategorisering Conservation Farming Unit er enhet i Zambia National Farmers Union (ZNFU) med målsetning å styrke lokal jordbruksproduksjon, gjøre den mer motstandsdyktig i forhold til variasjoner i naturen, og følgelig mer bærekraftig. Som tittelen på enheten antyder så er en 06/03/

28 viktig del av arbeidet å lære bønder å konservere ressurser og input, og øke effektiviteten av driften generelt. Dette skal ikke skje ved hjelp av metoder som har potensielt skadelige miljøeffekter, som høy bruk av agrokjemiske midler eller genetisk modifiserte organismer. Jordbruk er hovedmålsetningen, og prosjektet kan ikke klassifiseres med markørverdi 2. Det kan også diskuteres hvorvidt prosjektet bør ha markør 1. Tiltaket har som formål å oppmuntre til mer miljøvennlig produksjon gjennom annen dyrkningsteknologi. Dette er særlig viktig i ressurssvake områder, og miljøhensyn er en underliggende forutsetning for hele enheten. Konklusjon: Markør 1 Prosjekt 14 Amb ZAM- ZAM- Emergency Agricultural 1 Delmål- Zambia /334 Intervention kategorisering Dette er en avtale med FAO for støtte til deres handlingsplan for matvaresikkerhet. Det er overføring av teknologi innen bl.a. såkalt Conservation farming, og finansiering av innsatsfaktorer for den kommende sesongen. Tiltaket er ikke spesifikt miljørettet eller har det som formål og kvalifiserer derfor verken med markør 1 eller 2, og det finnes ingen analyse av eventuelle miljøkonsekvenser i arkivet. Prosjekt 15 Amb Sør- RSA- RSA- Housing Cooperative 1 Delmål- Afrika /014 programme kategorisering Prosjektet har som målsetning å etablere en kooperativ modell for planlegging, bygging og administrasjon av rimelige boliger i Sør-Afrika. Det er kort og godt ingen klare miljøkomponenter i dette prosjektet. Det kan her synes som om vedkommende som har kategorisert prosjektet har blitt forledet av ordet sustainable bolig bygging. Sustainable eller bærekraftig - har i denne forbindelse imidlertid intet med det miljømessige aspektet å gjøre, snarere det finansielle. 06/03/

29 Prosjekt 16 Amb TAN- TAN- Environmental Mitigation 2 Hovedmål- Tanzania /319 kategorisering Dette er en komponent i et stort vannkraftprosjekt Lower Kihansi Hydropower Project som er parallelfinansiert med Verdensbanken. Norge støtter komponenter for til sammen 377 millioner kroner. De er så splittet i flere del-komponenter hvorav en heter Environmental Mitigation. Det finnes ikke særlige beskrivelser av denne komponenten i arkivet, bare generell informasjon om hele vannkraftprosjektet. Det sies her at prosjektet etter oppstart fikk problemer bl.a. i forhold til biodiversitet i elven. Det synes som om en av hovedaktivitetene i miljøkomponenten var generell helseopplæring av den berørte befolkningen bl.a. mht sanitær og smitte-forhold, malaria og HIV/AIDS. Det ble også bygget skoler og helsestasjoner. Komponentene Norge støtter inneholder sosialt rettede tiltak dog, på grunn av manglende informasjon antar vi at den også inneholder mer spesifikke miljøkomponenter. Den gis derfor under tvil markørverdi 1. Konklusjon: Markør 1 Prosjekt 17 Amb TAN- TAN- Electrification Zanzibar 1 Delmål- Tanzania /309 kategorisering Hovedmålet med prosjektet er å føre frem elektrisitet til mennesker og bedrifter på Zanzibar. Dette er et infrastruktur prosjekt som også fører til at den berørte befolkningen får vannforsyning. Prosjektet skal bl.a. utarbeide en EIA, men har ellers ingen direkte miljørelaterte komponenter. Det sies intet annet om miljø i Beslutningsdokumentet. EIA er ved dette prosjektet som ved andre infrastrukturprosjekter i dag en normal prosedyre, og ikke et spesielt miljøtiltak eller mål. 06/03/

30 Prosjekt 18 Kirkens GLO- GLO- Sosial Change Assistance 1 Delmål- Nødhjelp /400- Trust kategorisering 136 Dette er tilskudd til en Sør-Afrikansk institusjon kalt Social Change Assistance Trust (SCAT). Støtten går til kapasitetsbygging av rundt 80 lokale institusjoner av mange slag, hvor målgruppen er opplæring av fattige grupper på landsbygda. Det finnes svært lite informasjon om prosjektet i Norads arkiv. Det foreligger ingen informasjon som tyder på at det innholder miljørettede komponenter eller at noen av dem har miljørettede målsettinger. Prosjekt 19 Care GLO- GLO- Mata Masu Dubara 2 Hovedmål /405- Women s Development kategorisering er 1 Dette er tt landsomfattende mikrofinansprosjekt i Niger, med støtte til klassiske låne og spareklubber. Det har ingen miljøkomponent, og miljø er i utgangspunktet neppe relevant for denne type tiltak. Det er vanskelig å forstå at dette prosjektet fikk markørverdi 2 (hovedmålsetning). I CARE Norges årsplan for 2002 hvor dette prosjektet er beskrevet har CARE også angitt indikatorer for hvert prosjekt. Der gis dette tiltaket markørverdi 0 miljø. Prosjekt 20 Norsk GLO- SDN- Food Security 1 Delmål- Folke /012- kategorisering hjelp 1 06/03/

31 Dette er bistand til Sudan, og skal bedre matvaresikkerheten og redusere sårbarheten for befolkningen i sør. Miljø er verken hoved eller delmålsetning. 06/03/

32 NCG UTVALGET. I det følgende presenteres en detaljert gjennomgang av hvert enkelt tiltak. Først presenters oversikt over tiltakene fra Norad s database, dernest NCG s vurdering av hvert enkelt tiltak. No Kapittel Avtalenavn Avtalepartner Forskning, komp, 1 evaluering Utredning om CSDs plass i det multilalterale Universitetet i Oslo Forskning, komp, 2 evaluering Landscape in change Norges Forskningsråd Land/ region Beløp i 1000 NOK Mål miljø Globalt Uspesifisert 20 2 Globalt Uspesifisert Bistand til Afrika Norsk Folkehjelp Health Programme Norsk Folkehjelp Angola Næringsutvikling Machinery of Pubali Jute Mills Bangladesh Næringsutvikling Training ABB Energi AS Bangladesh Bistand til Asia Education of Underprivil Children UCEP Bangladesh Bistand til Asia Institutional Support to Department Ministry of Finance (BTN) Bhutan Bistand til Asia NGI-preventive - Landslide hazards Government of BHUTAN Bhutan Bistand til Mellom- 9 Mellom-Amerika CATIE- Rehab. of Degraded Pastures CATIE Amerika Bistand til Mellom-Amerika IIDH - Human Rights Education in C-A IIDH Mellom- Amerika Bistand til Afrika Financ. support Nansen Havforskningsinst/NAM/ANG/RSA SSA Sivilt samfunn 12 og demokratiutv Rehabilitation of water and sanitati Stiftelsen YME Angola Globalt 13 Bistand til Afrika Programme funding to IPS Inter Press Service (IPS) Uspesifisert /03/