MORGENDAGENS AFRIKA P. A. BREDVEI. a v

Transkript

1 MORGENDAGENS AFRIKA a v P. A. BREDVEI At Afrika, s% vel som Asia, er inne i en krise og et tidsskifte, er vel kjent. Men lnens Asia - stort sett - har hatt sine fedselsveer, og en rekke iiye nasjoner has stitt fram, soln has begynt & skrive de forste blader av sin nasjonale historie, sb hcirer dette ennb ~norgendagen ti1 her i Afrika - ~ned et par uniitagelser. Men ledende politikere inener at Bret 1960 vil hli noe av et merkeir i det niorke fastlantlshistorie. Det er antatt at det alt da vil \-ere en kjede ar frie na'sjoner tvers over hele kontinentet - fra Atlanterhavet ti1 Det indiske har. Gullkysten antas B \rille fb sin fulle politiske frihet i Br, og Nigeria arheidar for det samme. Og nbr begge disse kolonier har fbtt selvstyre, regner en riled at folket i Britisk Togoland og Kamerun oil fb en anledning ti1 selv B bestemme om de ril vzre selvstendige eller inn@ en allianse med en av disse nye stater. 1 ar bestenite Sudan sin franitid, og ifelge F.N.s tidligere bestem~nelse skal Italias niandat over Somaliland opphere i 1960 og landet fb selvstyre. Bare dette - medregnet det urgamle, frie etiopiske riket - vil skape en nesten sain~nenhengende rekke av frie stater fra ostkyst ti1 vestkyst i Afrika. I tillegg ti1 dette kan vi noksb sikkert regne med at ogsi Alge~~ie og bfarokko innen fb Br vil vere frie stater. Frankrike forseker B holde pb disse verd'ifulle kolonier med makt, men has tlrangen etter frihet og sel\'styre forst vaknet, er ingen kanoiimakt sterk nok - ser det ut til. Og hvordan det vil gb med Kenya, er ennb et Bpent syorsmbl. Like for vbre oyne begynner det merke, tbrefylte Afrika B smile -- B skyte friske skudd. - Slarefolket hlir frie, selvstendige mennesker, lik oss. -

2 Og far hver ny koloni son1 blir fri, stiger hbpet h'os de andre, og den nasjonale Bnd nker i styrke. En a\. F.N.s observatnrer i Afrika, Mr. blaso~l Sears, har bedt om at organisasjonen ikke UIB gle~n~ne den virbuing den har pb den afrikanske taukegang - at land etter land stiger fr'aln pi dette gamle fastland, soln har rzrt dell hvite lnanns sikreste Itolonier. Det er enn5 stor forskjell 1x5 levestandarden og det kulturelle nirb innen dette enorme ltontinentet, og det \rille vrere u~nulig, for ikke B si uforsvarlig, B gi alle disse folk og stamnler selvstyre 1151 Bn gang, men noe har v5knet hos de~n - noe har begynt B gro - en delnring hi~illnel forteller dein at en ny dag er i vente - en dag da afrikaneren selr kan bestelnnle over sitt nasjonale liv og sin framtid. Det vil knapt bli noen utopi han skaper seg hverken i fnrste eller anneu omgang, Inen han vet i hvert fall at den jordflekken gresshytten hans star pa, kan ingen hrit mann ta fra ham. Fra det smale frukthare belte ved Middelharets kyst, ned gjennom oasene i Saharas nrken, ned gjenno~~~ Sentral-Afrikas dampende jungel og sumpland, og like ned ti1 det myldrende Ssr- Afrika, er det en merkbar aktivitet. Nye ord som apolitikkw og ademokratia absorberes i de gan~le stammesprbkene -.og selv de mest primitive mennesker begynner B spsrre hva disse ordene betyr. Hvilken rolle kommunismen sl~iller iunen de nasjonale frihetsbe~egelser, er ennb ikke blitt skikkelig kartlagt, Inen 11A og da kom~ner det ~ineldinger om kon~munistisk infiltrasjon fra de ~nest utenkelige steder. Sol11 eksen~pel kan neones fnlgende: Snnn ti1 en tidligere kannibalhnvding i Fransk ICongo hadde hurt ordet ekommunisme>> og fitt forklart litt av dets betydning. Han forsto at dette var en sjanse, og foran siste valget 118 deputerte fra kolonien ti1 den franske nasjonalforsamling, dannet han sitt eget parti: ~Folkepartietu. Han reiste rundt og holdt politiske foredrag og delte ut stemmesedler. Grunnet den store prosent analfabetisnle hadde de forskjellige partier hvert sitt symbol som merke. Hsvdingssnnen hadde valt en hane soln sitt partilnerke 80

3 - og lovte hoytidelig en levende hane ti1 alle soln ga ham sin stemme. At denne store haneflokken skulle liomme fra Moskva, hle tatt for gitt. Dessverre tapte mannen mange stemmer p% ikke R ha valt en hene sol11 sitt partimerke, da folk hryr seg lite on1 haner som ikke legger egg. i\ien han fikli allikevel nok stemmer ti1 % hli n~edlen~ av den zrrerdige iranske nasjonalforsamling. At Mau Man-hevegelsen har kommunistiske tendenser, er kjent, og enda mer prtagelig er det at hlosliva stbr hak uroen i de franske kolonier i Nord-Afriba og poser olje 118 varmen. Under krigen i Indo-China deserterte, og hle det tatt ti1 fange, flere tusen soldater av de franske styrker son1 var hjemme i Tunis, Algerie og hlarobko. De sr pr hele denne Brigen som en kolonikrig som oar den1 ovedkommende. Disse fanger ble ferst sendt ti1 China, haor de gjennomgiklc en ahjernevasks, siden ti1 Russland, hvor de fikli en grutidig militaer opplering, og stersteparten av deln skal n% hefinne seg i Tsjekkoslovakia - ferdig ti1 B sendes inn i Nord-Afrika som ~frioillige,,, si snart tiden er opportnn. hiosk\~a sover ibke. At Afrika er inne i et tidsskifte soln vil hli intensivert i de ncermeste Br, er noksa sikkert. Sla~efolket vil ikke haere slavemerket lenger, og deres store rerbedighet for den hvite mann og hans tekniske overlegenhet er sterkt avtagende. To hlodige verdenskriger og flere mindre kriger har de hvite nasjoner gjort opptaket til. Afrikaneren har flere ganger mbttet kjempe for B hevare den hoite manus herredomme. Den store nttapping av kontinentets rimaterialer - som nok har viert med B skape en hoyere levestandard mcllom de innfedte - er samtidig med B skape en nsikker framtid. Store hygder og hele stammer har mistet sin jord, og folket cr blitt t7,nnget ti1 R selce ti1 hyene og finne seg arbeid i fahrikkene. Den heyere levestandard den hvite mann hrakte med seg, har sjelden skapt h0yere livslykke og tryggere sosiale liar - son1 afrikaneren selv ser pb livet. (Selvfelgelig er det unntagelser, men det er helst ut fra et vesterlandsk livssyn.) Kristendommen har over store deler av Afrika vzrt sett pa som den hvite manns religion. Ja, en heg%r knapt noen stor feil

4 om en geueraliserer - og sier hele Afrika. I koloniene has gjerne autagelsen a\, den kristne tro fort med seg en viss stigning i enkelte personers sosiale skala - ikke son1 f. eks. i India, China og Japan, hvor det ~notsatte har vart tilfelle. At dette syn, sammen med den intellektuelle oppviknen mellorn folket, har vart faktorer i kristendo~nlncns farm i AfriBa, kan ikle bortforklares. Dertil har det Era katolsk hold vart ovet ikke si lite politisk trykk p4 folket for R verve konrertitter. I og ~ned at den ene kolonien etter den andre hlir ti1 selvstendige stater, iiii vi regne med nt selve gronninnstillingen ti1 kristendom~nen hos de fleste afrikanere vil omformes. Kristentlomlnell 161 da ikke lenger 1)li nlirrrefolketsu religion solu de I~ehover A anta for R kom~ne ol~p i en linyere sosial grad. Skoleresenet og de medisinske institusjoner cr da I~napt lenger i hendene pi curopeerne - ofte nlisjonene drevet med statsstotte. Ingen ytre ting vil da lenger lokke en afrikaner ti1 A anta den kristne tro. Huordnn uil det da gd med den kristrte kirke i Afril;~? Ingen kan hesvare dette sp~~rslnil na. A profetere pessimistisli eller ol~timistisk, har ingen mening. 3Ien Pn ting er noksi sikkert: Den kristne kirke kan bare bests og uthres i den utstrekning den eier indre ]<raft og Guds signing. \'i kristne i Europa har nydt si gode l~olitislie og sosiale k8r gjennotn Brhundrer at vi tror dette ma ti1 for B skape normale livsmuligheter for den kristne liirke i verden. ITi har lett for i gletil~ne at kristendomtiiens rikeste og sunneste tid rar de forste Brhundrer - som for en stor del var en forfolgelsestid. Kanskje noen ar de siste meldinger fm den kristne kirke i Russland, og noe nlr det som sirer II~ fra China, tyder pi det samme. Men vi fir tro at ai ikke Ilehaver?I regne tiled slike tider for den kristne kirke i Afrilia. Det ville hety en stnr ulykke otn kommunismen i sin ntarxistiske for111 hle akseptert av de mange primitive stammer i Afrika. Det ville uten tvil kaste kontinentet tilhake ti1 staln~nekrigetle og kannibalis~nens Srhundrer. Den tynne ferniss ti1 kultnr sotn afrikaneren - stort sett - eier, skal det ikke mge ti1 B ripe et llull pi.

5 Det er dette som ikke md skje. Den kristne kirke in& vaere seg sitt ansvar bevisst. Den forsvlmte mange av sine anledninger i China og flere av landene i Det fjerne 0sten. Mi bare ikke den samme bebreidelsen velte inn over oss nir det gjelder Afrika! Vi har for tiden vir anledning her som den kristne kirke bnr utnytte ti1 det ytterste. Og selv om koloniene hlir frie stater, og vi nlb arbeide pi like fot med den sorte nlann, vil det ikke forringe oir innsats. Vi som skal arbeide her, has hare mistet det som var kunstig, og helt naturlig blitt det vi er sonl ~neilnesker og soin kristne. Og det er alltid det soin veier mest i vektskilen. Og at en under disse forhold kan oppleve rike tider i sitt arbeid, er de store innhostningsmnligheter vi opplever i det frie Etiopia, et godt vitnesbyrd om.