Dokumentasjonsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjonsrapport 2008-2010"

Transkript

1 Dokumentasjonsrapport

2 1 Forord Gjennom rapporten ønsker vi å avdekke og dokumentere mangler ved dagens lovgivning og praktiseringen av den. Dokumentasjonsrapporten er ikke en rettshjelpsundersøkelse, men en gjennomgang av saker vi har tatt i mot i perioden Sakene er systematisert og gjort tilgjengelige gjennom Dokumentasjonsrapporten. Rapporten sier noe om sakene til de klientene vi har nådd. Det er imidlertid minst like interessant å se på hva slags saker vi ikke har fått inn. Et fellestrekk ved våre funn er at verken lov eller praksis er spesielt innrettet mot vår klientgruppe. Målet er at dokumentasjonsrapporten vil bidra til fokus på folk med rusproblemers rettshjelpsbehov, forbedring av lovgivningen og praktiseringen av den. Vårt håp er at denne rapporten vil bli lest av politiske beslutningstakere, jurister, folk i førstelinjetjenesten og andre som jobber med vår klientgruppe. Vi vil takke alle som har bidratt i dokumentasjonsprosjektet. En stor takk til Stiftelsen Scheibler som gjennom sin støtte til stipend for mastergradsoppgave dannet grunnlag for Dokumentasjonsrapporten. Vi vil også takke Stiftelsen Scheibler for støtte til trykk av rapporten. Uten deres støtte ville aldri rapporten blitt en realitet. En stor takk også til ExtraStiftelsen som ga støtte til tre viktige prosjekter, der i blant det første dokumentasjonsprosjektet, i perioden medio mai 2006 til utgangen av Dette arbeidet ga oss viktige erfaringer som har vært nyttige i forbindelse med Dokumentasjonsrapport Takk til Advisor som har gitt oss gratis saksbehandlingsprogram og som har gjort det mulig for oss å samle data fra sakene vi har tatt i mot. Dokumentasjonsprosjektet er gjennomført av Malin Strømberg Amble. Takk for at du stilte opp for Gatejuristen igjen. Takk til ansatte og frivillige i Gatejuristen, og spesielt takk til Hanne Pernille Gulbrandsen, Camilla Lie, Eyvind Berg, Camilla Fosse, Line Merethe 2

3 Kjos og sist men ikke minst, Prof. Kristian Andenæs. Dere har alle bistått på en uvurderlig måte gjennom blant annet gjennomlesning, faglig veiledning og korrektur. En stor takk til våre klienter som har vist oss tillit, og som har gitt oss verdifull informasjon om sine rettshjelpsbehov. Oslo 5.juli 2012 Ann Kathrin Nordbø Fungerende leder av Gatejuristen 3

4 Innholdsfortegnelse 1 FORORD SAMMENDRAG GATEJURISTEN Gatejuristens arbeidsmetode Om klientgruppen METODE Metodiske utfordringer RETT TIL HELSEHJELP Innledning Kort om regelverket Relevant regelverk og erkjente problemområder i helseretten Rett til helsehjelp Helsehjelp fra kommunehelsetjenesten Helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Særlige helsehjelpstiltak på rusområdet Fastlegens rolle Behandlingsfrister Tannhelse Tannhelsetjenester ved opphold i institusjon, helseforetak, for personer som mottar hjemmesykepleie, eller som mottar andre lavterskeltiltak Økonomisk stønad til tannhelsetjenester Helse- og omsorgstjenester i hjemmet Bistand til dagliglivets gjøremål Støttekontakt Hjemmesykepleie Innsynsrett i journaler Bruk av tvang Klage på behandling Klage på helsepersonell Restkategorien Kommentarer og vurderinger Oppfylles retten til nødvendig helsehjelp? Fristbrudd følges i liten grad opp av klienter

5 6 AVRUSNING OG LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Innledning Kort om regelverket Avrusning/rusbehandling Rett til avrusning Hvordan søke om avrusning Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Rett til LAR-behandling Hvordan søke om LAR-behandling Ansvarsgruppen Ventetid for behandling Behandlingen i LAR Medikamentutlevering Avslag på LAR-behandling Følger av LAR-behandling Utskrivning Re-inntak Kommentarer og vurderinger Problematiske sider ved LAR-forskriften INFORMASJON OG MEDVIRKNING Innledning Kort om regelverket Informasjon Medvirkning Individuell plan Klage Kommentarer og vurderinger Ikke interesse i å forfølge, eller ikke kunnskap om overtredelsene? Betydningen av at rettighetene oppfylles RETT TIL BOLIG Innledning Kort om regelverket Rett til å ha tak over hodet neste natt Rett til å bo der man vil Oppholdskommuneprinsippet Kvalitet og tilfredsstillende bolig Midlertidig bolig Varigheten av midlertidige botilbud Rett til varig bolig

6 8.7.1 Kommunale boliger i Oslo Sosial boligbygging Såkalt manglende boevne Etter løslatelse fra fengsel Støtte til boutgifter Oppsigelse av leieforhold eller utkastelse fra bolig Klage Restkategorien Kommentarer og vurderinger Forslag om å lovfeste det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte Manglende samhandling mellom kommunene Faren for å miste bolig Leiekontraktene for kommunale boliger i Oslo Forslag til endringer som vil styrke målgruppens rettslige og faktiske stilling YTELSER TIL LIVSOPPHOLD OG INNTEKTSGRUNNLAG Innledning Kort om regelverket Veiledning og bistand Samhandling med NAV-kontoret Arbeidsavklaringspenger Attføringsytelser, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Ung ufør Utbetalingenes størrelse Tilbakekreving av ytelser fra NAV-kontoret Klage Arbeidsrettslige problemstillinger Lønnskrav mot arbeidsgiver Lønn og feriepenger Oppsigelser og avskjed Restkategorien Kommentarer og vurderinger ØKONOMISK SOSIALHJELP Innledning Kort om regelverket Veiledning, bistand og samhandling med NAV-kontoret Stønad til livsopphold (sosialhjelp) Hva går den økonomiske støtten ut på Stønad i særlige tilfeller

7 10.5 Nødhjelp Veiledende satser for nødhjelp Adgangen til å stille vilkår til mottakeren Trekk i stønad ved opphold i institusjon Klage Restkategorien Kommentarer og vurderinger GJELD Innledning Håpløse økonomiske situasjoner og Gatejuristens rolle Økonomisk veiledning og gjeldsrådgivning Forvaltning av økonomien Frivillig forvaltning Tvungen forvaltning Forbruksgjeld Inndrivelse av gjeld Forhandling med kreditorer Utlegg Skatt Gjeldsordning (gjeldsavtale) Tvungen gjeldsordning Forhold som kan være til hinder for åpning av gjeldsavtale Bøter og forelegg Restkategorien Kommentarer og vurderinger Manglende gjeldsrådgivning Gjeldsordning Økende forbruksgjeld for personer med rusproblemer ERSTATNING Innledning Rettferdsvederlag Rettferdsvederlag fra staten Kommunale rettferdsvederlag Voldsoffererstatning Andre personskader Tannskader Tingsskader og andre erstatningskrav Ufrivillig avbildning Restkategorien

8 12.8 Kommentarer og vurderinger Rettferdsvederlag Voldsoffererstatning Personskader STRAFFERETTSLIGE PROBLEMSTILLINGER Innledning Kort om regelverket Narkotikakriminalitet Straffeloven og legemiddelloven Veiledning og bistand Overføring av saker til Advokatbanken Anmeldelse av lovbrudd Klage på polititjenestemenn Brudd på veitrafikklovgivningen Bøter og forelegg Soning av bøter Soning av fengselsstraff Soning i institusjon - 12 soning Retten til å opphold seg i det offentlige rom Restkategorien Kommentarer og vurderinger Politiets bøteleggingspraksis i Oslo Gatejuristens mulighet til å følge saken hele veien BARN OG UNGE Innledning Bruk av tvang Gatejuristens visjon - Barnas jurist RETTSPOLITISK ARBEID Rettspolitisk arbeid i Rettspolitisk arbeid i Rettspolitisk arbeid i AVSLUTNING LITTERATURLISTE

9 Injustice anywhere is a threat to justice everywhere Martin Luther King 9

10 2 Sammendrag Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk med rusproblemer. Rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige jurister og advokater. Vi jobber kontinuerlig for å bedre rettssikkerheten til rusavhengige. I denne rapporten har vi ønsket å gi en oversikt over Gatejuristen i Oslos rettshjelpsvirksomhet i årene 2008, 2009 og Rapporten tar sikte på å beskrive de erfaringer Gatejuristen har gjort seg gjennom saksbehandlingen, og peke på problematiske sider i regelverket og praktiseringen av dette. I rapporten er det valgt ut ti hovedtemaer. Under hvert hovedtema følger en nærmere beskrivelse av sakene som er kommet inn, og aktuelle problemstillinger på rettsområdet for Gatejuristens klienter. Noen rettsområder er utelatt. Dette fordi de i liten grad saksbehandles hos Gatejuristen, og også i mindre grad reiser særlige problemstillinger knyttet til rett og rus. Rett til helsehjelp er av stor betydning for Gatejuristens klienter. Rusavhengighet og det livet som fører med, gir mange helseplager. I mange saker ser Gatejuristen at klientenes rettigheter ikke er ivaretatt, og at klientene selv ofte ikke har kunnskap om dette, eller har ressurser til å følge det opp. Som eksempel kan nevnes antallet fristbrudd for behandling. En utfordring er at de rusavhengige ofte er avhengig av at man møter dem der de er. Helsehjelp ytes i utgangspunktet ikke oppsøkende, og kan føre til at mange faller utenfor radaren og ikke får tilstrekkelig helsehjelp i tide. Tannhelseproblematikk er også relevant for Gatejuristens klienter. Mange har svært dårlig tenner, både som følge av livsstilen, men også som en bivirkning av rusinntaket. Tannbehandling er svært kostbart, og dekkes ikke gjennom vanlige frikortordninger. Rusavhengige er derfor i stor grad avhengig av at tannbehandling er gratis eller sterkt subsidiert. Avrusning og legemiddelassistert rehabilitering hører inn under helsehjelp. For mange av klientene er kampen for et rusfritt liv en livslang kamp, og med dette følger mange avrusningsforsøk. For mange er det små utsikter til noen gang å leve et helt rusfritt liv. Medikamentell behandling gjennom legemiddelassistert rehabilitering har for mange 10

11 medført en ny hverdag. Norge har i mange år vært versting på overdosestatistikken i Europa. Ved at flere får muligheten til å få medikamentell behandling vil færre være i faresonen for overdose og død. Erfaringen viser at det er R en i LAR-behandling som er utfordringen rehabiliteringen. En viktig faktor for å lykkes med LAR-behandlingen er blant annet en velfungerende ansvarsgruppe og individuell plan. I tillegg vil ikke alle ha like store muligheter til å nyttiggjøre seg av behandlingen, fordi de mangler stabilitet på andre rettsområder. Det oppstår problemer både i forkant av og under behandlingen. Den nye LAR-forskriften som trådte i kraft i 2010 innebar en samordning av regelverket med sentrale retningslinjer, og medførte en bedre praksis og tilnærming til de særlige problemstillinger som kan oppstå under LAR-behandlingen. Men forskriften skaper også problemer for klientene, da den inneholder bestemmelser som innskrenker de generelle pasientrettighetene som følger av pasient- og brukerrettighetsloven. For retten til informasjon og medvirkning synes det å foreligge en underrapportering i antallet saker. Rettighetene her har ofte betydning i en større og mer overordnet sammenheng, og gjør seg gjeldende ved all behandling og saksbehandling. For at rettighetene skal ha betydning, trenger brukerne informasjon om dem. Gatejuristens klienter har et særskilt behov for veiledning, fordi klientene i liten grad har eller skaffer seg kunnskap om regelverket. Det offentliges veiledningsplikt er et gjennomgående tema i saker innenfor forvaltningen. Dessverre ser Gatejuristen at forvaltningen i mange tilfeller ikke oppfyller sin veiledningsplikt. Gatejuristen mener at individuell plan er et verktøy som kan sikre progresjon og kontinuitet i ytelsene. Planen kan være et viktig verktøy, særlig ved rehabilitering, men også generelt for å samordne ytelser. Rett til bolig er det rettsområdet Gatejuristen har hatt flest saker om i rapporteringsperioden. Å ha tak over hodet, om det så bare er for neste natt, kan være av stor velferdsmessig betydning for klientene. Det kan synes som at kommunen i mange saker har en manglende forståelse av og etterlevelse av regelverket om oppholdskommuneprinsippet kommunens ansvar for de personer som oppholder seg der. Dette fører til mye ekstra saksbehandling og bruk av tid både hos NAV og for klienten. Mange av de midlertidige botilbudene er av svært lav kvalitet, eller lite egnet i det aktuelle tilfellet, og mange ønsker heller å bo på gaten enn å bo på hospits. Likevel er det å ha et bosted av stor betydning for rehabilitering. Det kan også synes som at dagens 11

12 boligtilbud, særlig i Oslo, i alt for liten grad er tilpasset rusavhengiges særlige behov. Antallet kommunale boliger dekker ikke behovet, og andre ressurssvake grupper er med i konkurransen om å få tildelt bolig. Den viktigste årsaken i dag til at rusavhengige blir bostedsløse, er at de blir kastet ut av boligen sin. Det kan synes som om NAV-kontorene i mange saker har en lite helhetlig tenkning og strategi når personer står i fare for å bli kastet ut. Det må antas å være en mer effektiv ressursbruk å unngå flest mulig utkastelser fremfor å måtte yte utstrakt økonomisk bistand overfor de som trenger tak over hodet. Manglende helhetlig satsning fører til at mange ikke greier å nyttiggjøre seg i tilstrekkelig grad av de andre tilbud og ytelser de mottar. Ytelser til livsopphold og inntekt. Ved inngang av rapporteringsperioden eksisterte det mange ulike økonomiske ytelser fra det offentlige, og det var liten samhandling og koordinering mellom ytelsene. Dette kunne være en utfordring, fordi klienten vil bli best hjulpet ved å søke på rett ytelse med en gang. Med innføringen av arbeidsavklaringspenger i 2010 har regelverket blitt forenklet. Det er en positiv endring for klientene våre. Likevel kan saksbehandlingstiden være lang, og å fremskaffe riktig og tilstrekkelig dokumentasjon kan være en utfordring. Særlig fordi så mange av klientene ikke har et sted å bo, eller stadig flytter. Å ha en trygg og stabil inntekt er viktig, særlig under en rehabiliteringsprosess. Uten økonomisk trygghet kan det være vanskelig å tenke fremover og planlegge fremtiden. Derfor er det viktig for Gatejuristens klienter at forvaltningen treffer korrekte vedtak i første instans, slik at en tidkrevende klageprosess kan unngås. Mange mangler også ressurser til å klage over vedtak eller begrunne dette rettslig. Svært mange av Gatejuristens klienter har behov for økonomisk sosialhjelp for å ha nok midler til sitt livsopphold. Mange er avhenging av sosialstønad i tillegg til andre ytelser de mottar. For flere er dette eneste inntektskilde i lange perioder. Sosialstønadssatsene er lave, og gjør det vanskelig å få endene til å møtes. Gatejuristen erfarer at mange klienter har et konfliktfylt forhold til NAV-kontoret, og er lei av å sende inn søknader, dokumentere krav, og klage på avslag. Et varig behov for hjelp gjør dette til en evig runddans. Erfaringer fra saksbehandlingen tyder også på at kjennskap til alminnelige forvaltningsrettslige grunnprinsipper i førsteinstans ofte ikke er god nok, hvilket fører til både gale eller manglende vedtak. Det er tidkrevende å følge opp sakene, og i mange saker må vi purre på 12

13 NAV-kontoret for å sørge for progresjon. Satsene for nødhjelp er også lave, og kan være omstendelig å få utbetalt. Dette fører til at mange finner andre måter å skaffe penger på. Gjeldssituasjonen er for veldig mange av Gatejuristens klienter håpløs. Mange år i rus har ført til at de aller fleste har økonomiske utfordringer. For mange er problemene blitt så store, at det kan være vanskelig å se at man skal kunne bli gjeldsfri i egen levetid. De særlige utfordringer ved å yte rettshjelp til rusavhengige gjør at problemene er vanskelige å ta tak og ordne opp i. Frivillig eller tvungen forvaltning av økonomien kan by på utfordringer i samarbeidet med NAV-kontoret. En tendens Gatejuristen har merket seg, er at stadig flere klienter har en ikke ubetydelig forbruksgjeld. Det kan synes som at kontrollen fra kredittgiver er for dårlig, og at kredittselskapene i etterkant fraskriver seg ansvaret for uforsvarlig kredittgivning. For mange klienter er eneste utsikten til et gjeldsfritt liv en gjeldsordning. Men langt fra alle kan få en slik ordning. Kapittelet om erstatning viser at dagens regelverk har problematiske sider for Gatejuristens klienter. Dette gjelder både voldsoffererstatningen, og de kommunale og statlige rettferdsvederlagene. Særlig rettferdsvederlagene, som er en utvidet erstatningsordning som skal lempe på vilkårene for personer som er kommet særlig skjevt ut, viser seg å ha urimelige virkeområder. Noen faller utenfor alle ordninger selv om de faktisk sett har hatt samme opplevelser som personer som blir tilkjent erstatning, og kan være vanskelig både å akseptere og forstå. Saksbehandlingstiden er også svært lang. Blir en klient i aktiv rus tilkjent erstatning kan dessuten en større utbetaling uten noen form for økonomisk veiledning være problematisk. Et liv i rus medfører ofte at man daglig utfører straffbare handlinger. En rekke strafferettslige problemstillinger gjør seg dermed gjeldende for klientene. Selv om man i de fleste saker har krav på offentlig oppnevnt forsvarer dersom man er anklaget i en straffesak, ser vi at mange av klientene har spørsmål og trenger hjelp nettopp i de sakene som ikke omfattes av offentlige ordninger. Mange klienter blir ilagt bøter og forelegg, og har spørsmål til dette. I slike saker har man ikke rett til advokat. Klienter kan ha ønske om bistand til å vurdere rimeligheten av forelegget, og gjennom dette har Gatejuristen blant annet blitt klar over en urimelig bøteleggingspraksis som politiet har i Oslo. Bøter kan til forskjell fra annen gjeld føre til soning i fengsel. I likhet med soningsinnkalling som 13

14 kommer lenge etter det straffbare forhold, kan også klientene her være på et helt annet sted i livet når soning er aktuelt, og fengselsopphold vil kunne være ødeleggende for rehabilitering. Gatejuristen når i liten grad de yngste i målgruppen, og har ønsket å starte opp et prosjekt kalt Barnas jurist, som skal gi rettshjelp til barn og unge i risikosonen etter Gatejuristens modell. Dessverre er langt fra alle barn i Norge sikret gode og trygge oppvekstvilkår. Etter mange år med rettshjelpsarbeid til rusavhengige, ser vi at mange kunne trengt hjelp tidligere i livet. 3 Gatejuristen Gatejuristen er et rettshjelptiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til personer med rusproblemer. Målgruppen er personer som har eller har hatt problemer med rusmidler, og rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige advokater og jurister. Gatejuristen arbeider for respekt, omsorg og rettferdighet for rusavhengige. Bakgrunnen for oppstarten av Gatejuristen er at den tradisjonelle rettshjelpen ikke når våre klienter. Det er mange terskler som hindrer at folk med rusproblemer klarer å benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. Selv om våre klienter har mange rettigheter, er det få mekanismer som sikrer at de blir oppfylt. Vår erfaring er at det ikke hjelper å ha rett, hvis du ikke klarer å hevde din rett. Gatejuristen erfarer at våre klienter har manglende rettsikkerhet. Et viktig mål for Gatejuristen er derfor gjennom oppsøkende arbeid i rusmiljøet å nå folk som ellers ikke vil få den hjelpen de har krav på. I Gatejuristen i Oslo var det ved utgangen av 2011 fem ansatte og 78 frivillige. Gatejuristen har ytt rettshjelp til snart 2200 klienter, og behandlet mer enn 4000 saker siden oppstarten i De fleste sakene er på helse- og sosialrettens område. Det er Gatejurister i alle landsdeler, med kontorer i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim og Kristiansand. I tillegg planlegges det oppstart i Stavanger og på Hamar, pluss et satelittprosjekt i Tønsberg. For en nærmere beskrivelse av organisasjonen og virksomheten vises det til årsrapportene som finnes på Gatejuristens hjemmesider; 14

15 Utgangspunktet er at Gatejuristen søker å løse saken på lavest mulig konfliktnivå. Gjennom saksbehandling erfarer Gatejuristen at konfliktnivået kan være høyt, og det er viktig at ikke Gatejuristen bygger opp om en konflikt mellom partene da klienten ofte vil være avhengig av et godt samarbeid med motpart etter endt sak hos Gatejuristen. Samtidig kan dette være en utfordring i noen saker, fordi vi ser at klienten har blitt manglefullt eller dårlig behandlet. Selv om Gatejuristen mottar støtte fra offentlig instanser, er virksomheten uavhengig. Dette betyr at Gatejuristen kan fungere som en slags kontrollpost og vaktbikkje for å sikre at klientenes rettigheter blir ivaretatt. En indirekte følge av at enkeltsaker blir bedre fulgt opp, er at jussen på et rettsområde blir klarlagt, og at det juridiske kunnskapsnivået i førstelinjen dermed blir høyere. 3.1 Gatejuristens arbeidsmetode Gatejuristen har søkt å tilpasse sin arbeidsmetode til den målgruppen vi ønsker å nå, og rettshjelpen vil bli ytt med utgangspunkt i klientenes premisser. Tilgjengelighet og beliggenhet er viktig for å kunne gi et best mulig tilbud til målgruppen. Gatejuristen har lokaler i nærheten av områder rusavhengige ofte oppholder seg. Gatejuristen i Oslo har vært lokalisert på samme adresse i flere år, og det kan virke som at mange klienter nå vet om hvor vi befinner oss, og kommer innom dersom de har et problem. Det gås også ofte oppsøkende i forkant av hvert saksmottak. Når Gatejuristen arbeider oppsøkende går vi ut i områder der de rusavhengige oppholder seg, snakker med dem, og informerer om saksmottakenes åpningstid. Dermed vil klientene få informasjon om tilbudet, og mulighet til å komme på saksmottaket straks dersom det er behov for det. Flere klienter har ikke kapasitet til å forholde seg til en tidshorisont lengre enn dette. Formålet med den oppsøkende virksomheten er å nå personer som ikke selv tar kontakt med Gatejuristen, og heller ikke får sitt bistandsbehov dekket gjennom andre rettshjelpstiltak. Noen er ikke klar over de rettigheter de har, og de fleste har ikke råd til å betale for juridiske tjenester. Vi deler også ut brosjyrer og flyers med kortfattet 15

16 informasjon om rettigheter. Ved informasjonsarbeid vil klienter kunne bli oppmerksomme på rettigheter de ikke visste de hadde. For å nå folk i målgruppen som ikke oppholder seg i sentrum, har Gatejuristen også saksmottak andre steder, for eksempel på ulike hybelhus og hospitser, behandlingsinstitusjoner og fengsler. Klienter trenger ikke avtale tid hos Gatejuristen, det er bare å komme innom når vi har saksmottak. Antall saksmottak har økt. Ved oppstart i 2005 hadde Gatejuristen saksmottak hver torsdag kveld. Ved utgangen av 2010 var det i tillegg saksmottak hver mandag på dagtid. Klientene kan dessuten ringe hele uken i kontortiden. I juni 2012 har Gatejuristen saksmottak på dagtid mandag-onsdag og på kvelden torsdag. Fredager og andre dager har Gatejuristen saksmottak utenfor lokalene, i snitt én gang i uken. Grunnen til at Gatejuristen har blitt i stand til å øke tilgjengeligheten er økte bevilgninger som ga mulighet til å øke den faste bemanningen fra 3 til 5 ansatte. Dette betyr at Gatejuristen kunne etablere en stabil kjerne av faste ansatte som i større grad kan ta i mot nye frivillige. Administrering og adekvat opplæring av de frivillige krever ressurser. Gatejuristen driver informasjonsarbeid til rusavhengige, men også mot andre hjelpeinstanser og samarbeidspartnere. Tanken er at om kompetansen og bevisstheten rundt de rettigheter rusavhengige har økes, vil deres rettslige stilling bedres. Ofte ser Gatejuristen at der klienter ikke får ivaretatt sine rettigheter, er det ikke av vond vilje, men grunnet manglende kunnskap om regelverket. Enkeltsakene Gatejuristen behandler danner grunnlag for det rettspolitiske arbeidet. Vårt viktigste rettspolitiske virkemiddel er årsrapportene. I tillegg gir Gatejuristen høringsuttalelser, har faste innlegg i ulike juridiske tidsskrifter, og har som mål å engasjere seg i aktuelle offentlige debatter. Hvis Gatejuristen blir klar over en problematisk praksis som rammer våre klienter, har vi muligheter for å synliggjøre dette, og bidra til å korrigere praksisen. Gatejuristen holder også foredrag og kurs om temaer som er aktuelle for klientene. 16

17 3.2 Om klientgruppen Gatejuristens målgruppe er personer som har eller har hatt rusproblemer. Den primære målgruppen er de hardest belastede rusavhengige, de som gjerne bor ute, og injiserer rusmiddelet. Denne målgruppen har et stort behov for velferdstiltak, og er i stor grad avhengig av bistand for at deres rettigheter skal være annet enn teoretiske. Rusen spiller en viktig rolle, og det evige jaget etter neste dose er førsteprioritet. I 2009 anslo SIRUS at antallet sprøytemisbrukere var på mellom og Det er vanskelig å fastsette et eksakt antall. I tillegg kommer det store antallet mennesker som misbruker narkotika på andre måter enn ved injisering. Gatejuristens klienter er hovedsaklig mellom år, der hovedtyngden lå i 2010 på de mellom år. 2 To tredjedeler av klientene er menn. Skjevdelingen i kjønnsfordelingen er i samsvar med fordelingen innenfor de med rusavhengighet, også her er det ca to tredjedeler menn. Personer med rusproblemer er en marginalisert gruppe i samfunnet, sosialt utstøtt og kriminalisert. Selv om avhengighet karakteriseres som en sykdom på lik linje med alkoholmisbruk eller spilleavhengighet, er misbruk av narkotika kriminalisert. Dette fører til at rusavhengige daglig må finansiere, skaffe til veie og innta rusmiddelet. Hele tiden med fare for at politiet skal gripe inn. I tillegg er de rusavhengige ofte ikke ønsket på steder der andre mennesker anser det som en selvfølge å oppholde seg. Dette kan være på kjøpesentre, tog- og busstasjoner, butikker og andre private områder tilgjengelige for allmennheten. Dette medfører et stort element av stress og jag i hverdagen. Mange har også psykiske lidelser, som angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelser. Dermed har et de ofte behov tverrfaglig spesialisert behandling, og det kan være en utfordring å gi et helhetlig tilfredsstillende tilbud. 4 Metode For å undersøke de rusavhengiges rettslige stilling og rettigheter er det tatt utgangspunkt i Gatejuristens virksomhet i Oslo. Det empiriske grunnlaget for dokumentasjonsrapporten 17

18 er alle saker innkommet i Totalt utgjør dette 1638 saker, som spenner over et vidt saksområde. Noen rettsområder er utelatt fra denne rapporten. Dette er de arverettslige, familierettslige, utlendingsrettslige og avtale- og forbrukerrettslige. Dels skyldes dette at oftere i disse kategoriene enn ellers, er klientene enten utenfor målgruppen eller de kan bli henvist til annet rettshjelpstiltak eller advokat hvor de har mulighet til å få like god eller bedre hjelp. Gatejuristen skal være supplement til den ordinære rettshjelpsordningen. Det betyr at der hvor klienten har krav på fri rettshjelp, henvises som hovedregel klienter videre til Fri rettshjelp, advokatenhjelperdeg.no eller til advokatvakten. Gatejuristen har også hatt tilgang til Advokatbanken som ble opprettet i forbindelse med TV-aksjonen i 2004, hvor det ble gitt gratis advokattimer til Kirkens Bymisjon. Saksgjennomgangen har hatt som mål å finne de rettsområder som fremstår som særlig problematiske for personer med rusproblemer. Tre områder på trygde- og sosialrettens område har hatt stor betydning for Gatejuristens målgruppe i rapporteringsperioden; retten til bolig, ytelser etter folketrygdloven og økonomisk sosialhjelp. Fremstillingen av disse rettsområdene (kapittel 8, 9 og 10) baserer seg på en masteroppgave i rettsvitenskap fra universitet i Oslo, innlevert våren Disse saksområdene omfatter 575 saker. Andre viktige saksområder hos Gatejuristen er strafferettslige problemstillinger (220 saker), gjeld (218 saker), rett til erstatning (137 saker), rett til helsehjelp (95 saker) og avrusning og legemiddelassistert rehabilitering (71 saker). I en restkategori kommer 303 saker. Det er disse som er utelatt fra rapporten, som omtalt over. For en fullstendig oversikt, se Gatejuristens årsrapporter. Disse er tilgjengelige på Gatejuristens hjemmesider; 4.1 Metodiske utfordringer Alle saker registreres i saksbehandlingssystemet Advisor. Det er ikke alltid de registrerte sakene stemmer overens med de fysiske sakene som finnes i arkivet. Årsaken er ofte at saker endrer seg over tid i sammenlignet med opprinnelige problemstilling. En klient kommer inn med en gjeldssak, men ønsker etter hvert heller hjelp til avrusning. Etter å ha gjennomgått alle sakene fremkommer det at registreringspraksisen blitt mer ensartet og fast med årene. Dette betyr at registreringene er mer presise, og saksresymeene mer utfyllende i 2010, enn de var i

19 En utfordring om man ønsker å fintelle saker er at det ofte er registrert flere saker i det som i utgangspunktet fremstår som én sak. På saksmottak kommer en klienten gjerne med et knippe problemer, som kan sortere under ulike rettsområder. Skal hver sak telles i sin kategori innebærer dette en dobbelttelling i forhold til tallene fra Advisor. Selv om saker skal registreres etter hovedproblemstilling, vil saksbehandler i mange saker også hjelpe klienten med andre problemer som dukker opp etter hvert. Det faktiske saksantallet er derfor høyere enn det registrerte. Dette betyr at under opplistingen av saker er det valgt både å omtale de hovedkategorier av saker som er kommet inn, men også omtale enkelte andre problemer som er gjennomgående. Registreringsrutinene og de særlige utfordringer som gjør seg gjeldende ved rettshjelp til målgruppen gjør det svært vanskelig å lage en detaljert statistisk korrekt saksoversikt. Det må også nevnes at registreringskategoriene i Advisor ble endret fra og med 2010, slik at saker har vært registrert i andre kategorier i 2008 og 2009, enn det som er mulig fra og med Der en aktuell sak ikke er talt med, har likevel erfaringen fra saken vært brukt i arbeidet med rapporten. Det totale antallet saker vil være tilnærmet korrekt, og fremstillingen under hvert hovedsaksområde kan derfor leses som ett hele. Det har også vært en utfordring å fastslå hva som har blitt resultatet i sakene. Dels forekommer det at noen klienter faller fra under saksbehandlingen. Dels innholder ikke alltid saksresymeet tilstrekkelig informasjon om hva som ble det konkrete utfallet i saken. En siste metodisk utfordring har vært de endringene som har blitt foretatt i regelverket i den tid arbeidet med rapporten har pågått. På helse- og sosialrettsområdet er det kontinuerlige endringer, og en del av disse har trådt i kraft etter at det empiriske materialet er samlet inn, men før rapporten ble ferdigstilt. Endringer i regelverket har stort sett ikke medført materielle endringer i rettighetene. I det følgende vil de hjemler som var aktuelle da saken kom inn bli benyttet. Sist må det nevnes at når klienter kommer til Gatejuristen er det fordi det har oppstått et problem. Det betyr at fremstillingen ikke behandler alle de saker der forvaltningspraksisen fungerer som den skal. 19

20 Rett til helsehjelp 20

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten.

Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. 1 R e t t t i l m i d l e r t i d i g b o l i g 3 R e t t t i l v e i l e d n i n g f o r å k u n n e s k a f f e v a

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen FORORD Gatejuristen Bergen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen, og vi arbeider for større respekt, rettferdighet og omsorg i tråd med Kirkens Bymisjon sine

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM JURISTER MED BAKKEKONTAKT - Det hjelper lite å ha en rett, dersom du ikke makter å hevde den eller ikke engang er klar over at den eksisterer. Leder

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen vedrørende Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika

Høringsuttalelse fra Gatejuristen vedrørende Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen vedrørende Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen ønsker med dette å komme med innspill på rapporten fra Stoltenbergutvalget.

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Generelt Beskrivelse Lov om sosiale tjenester 5-1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Årsrapport 2012 Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2012 Gatejuristen Bergen Årsrapport 2012 Gatejuristen Bergen FORORD Gatejuristen Bergen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen. Vi arbeider for større respekt, rettferdighet og omsorg i tråd med bymisjonens visjoner og

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Rusmisbrukeres retttshjelpsbehov

Rusmisbrukeres retttshjelpsbehov Rusmisbrukeres retttshjelpsbehov En undersøkelse av Gatejuristens rettshjelpsarbeid 2011-2013 Kandidatnummer: 200 Leveringsfrist: 15.01.2016 Antall ord: 39998 Innholdsfortegnelse 1! INNLEDNING... 1! 1.1!

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 C Levanger kommune Levanger rådhushåkon Den Godes gt 30 7600 Levanger Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 Jushjelpa i Midt-Norge søker med dette om kroner 20.000

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

DOKUMENTASJONSRAPPORTEN

DOKUMENTASJONSRAPPORTEN DOKUMENTASJONSRAPPORTEN 2005. Gatejuristen startet med første saksmottak 17. januar FOLK MED RUSPROBLEMER OG DERES RETTSHJELPSBEHOV PÅ HELSE- OG SOSIALRETTENS OMRÅDE Utarbeidet og utgitt av: Gatejuristen,

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 2 - Foto Bjørnar K. Bekkevard Foto: Simon Nitsche Foto: Simon Nitsche Foto Foto: Malin Amble Årsrapporten er utarbeidet og utgitt av Gatejuristen,

Detaljer

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Innlegg konferanse om kommuner og psykisk helsearbeid 12.02.07 Ketil Kongelstad ass. fylkeslege / seksjonsleder Helsetilsynet i Oslo og Akershus / Fylkesmannen

Detaljer

Årsrapport 2013. Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2013. Gatejuristen Bergen Årsrapport 2013 Gatejuristen Bergen FORORD Gatejuristen Bergen har avsluttet nok et år med stor aktivitet hvor vi i likhet med tidligere år har mottatt mange henvendelser. I 2013 har vi bistått 173 klienter

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Hvordan få helse og brann til å samarbeide?

Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Trine Grøslie Stavn, Helsedirektoratet Barbro Hatlevoll, DSB Vi skal snakke om.. Brannstatistikk Dagens samarbeidssituasjon

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt

Detaljer

Samtykkekompetansevurdering i praksis. Kurs fylkesmannen i S-T 11.9.13 Overlege Dagfinn Green

Samtykkekompetansevurdering i praksis. Kurs fylkesmannen i S-T 11.9.13 Overlege Dagfinn Green Samtykkekompetansevurdering i praksis Kurs fylkesmannen i S-T 11.9.13 Overlege Thomas F a. Thomas F er en 75 år gammel enkemann og har av sin fastlege Dr. G fått diagnosen demens, sannsynlig Alzheimer

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom SAKSBEHANDLING Lov om sosiale tjenester i NAV Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom Helhetlig opplæring 2012-13 Trinn 1 høsten 2012 Generell innføring i lov, forskrift

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

LPP Likepersonkonferansen 2014. Pårørendes rettigheter

LPP Likepersonkonferansen 2014. Pårørendes rettigheter LPP Likepersonkonferansen 2014 Pårørendes rettigheter 19 oktober 2014 Quality Airport Hotel Gardermoen Pårørendes rettigheter Nærmeste pårørende den pasienten selv utpeker Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer