Bli medlem i Ryggforeningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bli medlem i Ryggforeningen"

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Bli medlem i Ryggforeningen Foreningen for deg med rygg-, nakke- eller bekkenlidelser BekkOpp Spondylolisthese Advokaten svarer Nakke- og ryggdagene 2011 Våre likemenn - Likemannsutvalget

2 Innhold Kjære leser Ledermøtet Fotokonkurransen: Om forsidebildet Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Nakke- og ryggdagene 2011 Fra nakke- og ryggkongressen i Trondheim 4 To utstillere på kongressen 6 Leserinnlegg Om skoliose 8 Advokaten svarer Hva har jeg krav på i støtte fra NAV? 9 Spondylolisthese Pasientintervju - Det går ganske bra å leve med avstivet rygg 10 BekkOpp Fast tilbud til gravide med bekken- og ryggplager 12 På BekkOpp-kurs 13 Informasjon fra lokal- og fylkeslag Medlemsmøte om trening i Drammen og omegn lokallag 14 Årsmøte og bassengtrening i Øvre Romerike lokallag 15 Ryggkaféer og spennende høstplaner i Rogaland fylkeslag Yoga, stavgang og sosiale treff i Oslo og Akershus fylkeslag 16 Presentasjon av styret i Oslo og Akershus fylkeslag 17 Vervekampanjen Vinnerne av vervekampanjen i Hvordan verve medlemmer? Medlemsfordeler Ryggforeningens medlemsfordeler 19 Fotokonkurransen Konkurranseregler 20 Om Norsk elektronisk legehåndbok Elektronisk legehåndbok er gratis i Danmark, men ikke i Norge 20 Likemannsutvalget og likemenn Presentasjon av Likemannsutvalget 21 Ryggforeningens likemenn 22 Tillitsvalgte Grupper, likemenn og lag 23 Baksiden Grasrotandelen 24 Innmeldingskupong Anita Oland Haugen Anne Solli Astrid Torgersen Lunestad Cathrine Amanda Johansen Ellen Malmin Frode Larsen Bidragsytere i dette nummeret Geir Myhrvold Hanne Nora Arnesen Hilde Norlie Inger Ljøstad Kari Bakke Kathrine Marling Moum Lisa Skaret NHI, Norsk Helseinformatikk Olaug Helen Jørgensen Ragnhild Løkås Thor Einar Holmgard Ansvarlig utgiver: Ryggforeningen i Norge Redaktør: Dyveke Irene Hals tlf: E-post: Layout og trykk: Elverum Trykk AS Tlf Opplag dette nummer: 2500 eks. Utkommer fire ganger i året Sendes gratis til alle medlemmer ISSN: x Neste nummer kommer: september 2011 Manusfrist: 8. august 2011 Innlegg, leserbrev og artikler i digitalt format sendes til redaktøren. Innlegg i papirformat sendes Ryggforeningen i Norge. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte eller avvise innlegg. Bidragsytere gjøres oppmerksom på at hele eller deler av Ryggstøtten kan bli lagt ut på våre nettsider. Annonser kan bestilles hos Ryggforeningen i Norge. Kontakt Ryggforeningen vedr. pristilbud Ryggforeningen i Norge vil presisere at vi ikke innestår for virkningen av varer og tjenester som det annonseres for i Ryggstøtten. Signerte artikler og leserbrev står for innsenders regning, og er ikke nødvendigvis uttrykk for Ryggforeningen i Norge sitt syn. Ryggforeningen i Norge Stiftet i 1994 som en sammenslutning for mennesker med ryggproblemer, samt pårørende, fagfolk og andre interesserte. Ryggeraet 49, 1580 Rygge Postboks 43, 1581 Rygge Telefon: E-post: Nettside: Facebook: Ryggforeningen-I-Norge/ Medlemskontingenten er kr. 300,- per år Husstandsmedlemmer kr. 150 (i tillegg til medlem fra husstanden) Ungdomsmedlem kr. 100 (10-18 år) Ryggforeningen i Norge, konto: Ryggstøtten

3 Kjære leser En helg med ledermøte og faglig påfyll Ledermøtet 2011 ble gjennomført med sikker styring av Ryggforeningens leder Thor Einar Holmgard. Han og sentralstyret fikk velfortjent ros for saksbehandlingen og presentasjonene som ble fremlagt for ledermøtet som jo består av lederne fra våre lokal- og fylkeslag i hele Norge. Ledermøtet fattet bl.a. vedtak om at foreningens vedtekter skulle gjennomgås, slik at vedtekter for lokal- og fylkeslag samkjøres med de sentrale vedtektene. Lederne i lokallagene fikk en god gjennomgang i medlemsregisteret som gir dem mulighet til å vedlikeholde og oppdatere egne medlemmer. Faglig påfyll besto av foredrag om sosiale medier med hovedvekt på Facebook av Mona Johansen fra FS, godt hjulpet av Ryggforeningens deltakere som er vel bevandret i Facebook. Kiropraktor Kenneth Syvertsen (Klinikk Din kiropraktor og varamedlem til styret Takk for din støtte! i Kiropraktorforeningen) ga oss en guidet tur gjennom ryggen fra nakke til bekken. Ryggens anatomi og hvilke komplikasjoner som kan oppstå sto på programmet. Meget engasjerende og interessant. Dette ble noen raske stikkord før Ryggstøtten skal i trykken, og sommerroen senker seg over oss. Riktig god sommer til dere alle fra redaktør Dyveke Det ble foretatt to valg, valgkomité og kontrollkomité. Valgkomité er: Jane Kristiansen (leder), Britt Jakobsen og Arve Fjeld. Det trengs videre to varamedlemmer som lagene skal foreslå. Alle medlemmer som har betalt kontingent er valgbare. Kontrollkomité er: Anders Rodal, Gudmund Solvang, Toril Høyland, og Olaug Jørgensen ble valgt som varamedlem. Kontingenten ble vedtatt å være uendret. Og medlemsaktiviteter vil være et høyt prioritert område fremover. Sammen med Norstat som er Nordens største aktør innenfor markedsundersøkelser, har vi funnet en måte som gjør det enkelt å tjene penger til foreningen vår med veldig liten innsats. Dette er en kjempemulighet! Panel.no er Norstats forbrukerpanel hvor vanlige mennesker kan ytre seg om politikk og andre samfunnsaktuelle tema, samt ha mulighet til å påvirke spennende produkter og tjenester via e-postundersøkelser. En gjennomsnittsundersøkelse tar ca ti minutter og for dette får medlemmene 10 kroner skattefritt hver gang, som blir donert til foreningen. Norstat gir oss også en bonus om vi registrerer oss med over 100 medlemmer. Vi anbefaler alle som er 15 år eller eldre å melde seg inn i panel.no, registrere seg, og gi sin støtte til Ryggforeningen. Det er selvsagt helt anonymt, og panel.no vil aldri bruke adressen til noe annet enn markedsundersøkelser og medlemsinformasjon. På vår nettside vil du finne en link for innmelding og registrering i panel.no. Med vennlig hilsen Ryggforeningen Thor Einar Holmgard, Leder Fotokonkurransen: Forsidebildet Manus- og annonsefrist for Ryggstøtten nr : 8. august Utgivelse: september 2011 Blomstring i Skudenes er tatt av Anne Solli Bildet er sendt til Ryggstøtten i forbindelse med fotokonkurransen som vi utlyste i forrige nummer. Blomstringen gjorde juryen sommerglad! Fortsett med å sende bilder til Kanskje er det ditt bilde som pryder neste forside av Ryggstøtten? Våre kontortider: Kontoret i Rygge er bemannet tirsdag og torsdag kl I halve juni, juli og halve august vil vi imidlertidig ha redusert kontortid. Vi har telefonvakt alle hverdager kl Ryggeraet 49, 1580 Rygge Tlf Redaksjonen Dyveke Irene Hals Redaktør E-post: Telefon: Ryggstøtten

4 Nakke- og ryggdagene 2011 TEKST OG BILDER MERKET*: DYVEKE IRENE HALS NAKKE- OG RYGGDAGENE NASJONALE TVERRFAGLIGE NAKKE- OG RYGGKONGRESS TEMA: DEN ALDRENDE COLUMNA Kongressdeltakere strømmet til Rica Nidelven Hotel i Trondheim april. Kongressen lokket med et faglig tungt program med kapasiteter fra flere land. Og i salen satt andre kapasiteter og hørte på. Frisk åpning Kongressen begynte friskt nok med den kjente legen Jørgen Skavland. Temaet hans var da også Frisk nok. Ola Nordmann blir altfor lett syk og ufør. Norge er på Europatoppen i lidelse til tross for at Norge flere ganger på rad er kåret til verdens beste land å bo i. Vi klager over dårlig helsevesen til tross for at vi lever lenger og er friskere enn noen gang. Skavland vil helst skrive ut resepter på vin, gode samtaler og gode venner. Skavland illustrerer det elegant og underholdende med å vise til forskjellen på dansker og nordmenn. Danskenes nasjonalmaleri heter Hipp hipp hurra!. Og hva heter vårt? Jo: Skrik! * Ivar Rossvoll, seksjonsoverlege dr.med. spes.ortopedi, St. Olavs Hospital, Trondheim. Foredrag: Morfologiske forandringer vs. klinisk relevans. Pågående forskningsprosjekt: Helseøkonomiske aspekter ved behandling av degenerativ skivesmerte i lumbalcolumna. Ferran Pellisé, ortopedisk kirurg, PhD, Hospital Universitari de Traumatologia I Rehabilitació Vall d Hebron, Barcelona, Spania. Foredrag: Assessment and management of spinal deformities in the adult population. Snakket bl.a. om masse komplikasjoner ved ryggoperasjoner. Osteoporose er en stor komplikasjonsfaktor. * Kjell Arne Kvistad, seksjonsoverlege dr.med.spes.nevroradiolog, St. Olavs Hospital, Trondheim. Foredrag: Bildediagnostikk ved nakke- og ryggsmerter. Vi fikk se røntgenbilder fra alle typer sykdommer i rygg/nakke, mens han fortalte om arvelige faktorer og aldersforandringer. Degenerative skiver kommer med alderen. * Lege Jørgen Skavland holdt et underholdende og tankevekkende foredrag. Etter Jørgen Skavlands åpningsforedrag fulgte en rekke foredrag i plenum og som parallellsesjoner i flere saler. Jeg måtte velge ut hvilke jeg ville høre på. Et vanskelig valg! Bildene gir et lite inntrykk fra Nakke- og ryggkongressen som ga kongressdeltakerne flust med faglig påfyll. De korte tekstene er kun mine utvalgte stikkord, de er selvfølgelig ikke ment å gjenspeile alt innhold i hver enkelt forelesning. ** Gunnar Leivseth, overlege prof.dr.med., spes.fys.med. og rehab., St. Olavs Hospital, Trondheim. Foredrag: Dynamiske forandringer i lenderyggen etter ryggfiksasjoner. Leivseth sa bl.a. at man ved å måle dynamiske egenskaper i ryggen, fant større bevegelighet i det kraniale segment etter operasjon, og at man tror det skyldes at man tør å bevege seg mer. * Programleder Helene Sandvig fra Puls, NRK, var her med TV-team for å lage ryggprogram. Hilde Stendahl Robinson, fysioterapeut, manuellterapeut, PhD, Hans og Olaf Fysioterapi/ Universitetet i Oslo, tilknyttet Fysioprim ved Institutt for helse og samfunn UiO. Fysioprim er et samarbeid mellom avdeling for helsefag og flere andre forskningsmiljøer og klinikker, som inngår i en satsning fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Foredrag: Kliniske undersøkelser/ tester av rygg hva forteller de og hvor presise er de? Vi fikk innføring i Schobers test for måling av lumbal bevegelighet, avstand fingertupp/gulv-mål for å måle total bevegelighet, måling av bevegelighet i Thorax, funksjonstester og smerteprovokasjonstester. Funksjons- og provokasjonstester kommer best ut. 4 Ryggstøtten

5 Nakke- og ryggdagene 2011 TEKST OG BILDER MERKET*: DYVEKE IRENE HALS Henrik Wulff Christensen, direktør og forskningsleder ved NIKKB (Nordisk Institutt for Kiropraktikk og Klinisk Biomekanikk i Odense, Danmark), kiropraktor, lege, PhD. Foredrag: Diagnose og behandling av brystsmerter fra muskel-skjelettapparatet. Sammenligning kiropraktisk behandling og egenbehandling. Etter 12 uker ga kiropraktisk behandling best resultat. Viste til forskningssamarbeide mellom Odense Universitetshospital, Syddansk Universitet og Nordisk Institutt for Kiropraktik og Klinisk Biomekanik. Fysioterapeut Janne Birgitte Bloch Børke informerte om Vertebra, en tverrfaglig rehabiliteringsmodell for pasienter med langvarige ryggsmerter, ved St. Olavs Hospital. Ryggen er skapt for bevegelse. Det bildet du har av ryggen din, vil påvirke hvordan du bruker den. Man skal selv ta ansvar for egen helse. Gøran Paulsen, fysioterapeut, dr. scient, første amanuensis Norges Idrettshøyskole, Seksjon for fysisk prestasjonsevne. Foredrag: Styrketrening av rygg hvordan og hvorfor? Hans fagområde er treningslære, idretts- og muskelfysiologi. Nyere forskning viser at mange repetisjoner gir like bra effekt som tunge vekter. Man må gi kraftinnsats, samt få i seg næring etter trening. Du må oppnå muskeltretthet for å få effekt. Hold lenge nok. Styrketrening bør skje minimum 2 g per uke, periodisering er viktig. Gøran viste til Brox aktivitetshåndbok John Anker Zwart, overlege, prof. dr.med, Nevrologisk avd. Oslo Universitetssykehus, foreleste over temaet Spondylotisk myelopati. Nakkeplager øker med alder og mest hos kvinner. Vanlige årsaker: Cervical spondylose, cervical prolaps. ** Arne Helland, overlege, Klinisk Farmakologi St. Olavs Hospital, Trondheim, foreleste over Medikamentell behandling av smerter i columna korsryggsmerter. Kronisk smerte er smerte over 12 uker. Noe virker for noen, men ikke for andre. Fravær for bevis av effekt, betyr ikke bevis for fravær av effekt! Paracetamol gir ikke bivirkninger og gis til eldre og syke. Paracetamol 4 g daglig er like effektivt som NSAIDS. * Kjartan Fersum, fysioterapeut, manuellterapeut, doktorgradsstipendiat, Universitetet i Bergen. Foredrag: Effekt av klassifikasjonsbaserte intervensjoner for pasienter med uspesifikke langvarige ryggsmerter. Viste til studier, % er uspesifikke langvarige ryggsmerter. Sammenlignet kognitiv funksjonell behandling (KFB) og manuell terapibehandling. KFB påvirker flere elementer i smertesirkelen. Nadine Foster, BSc Hons Physiotherapy, professor of Musculoskeletal Health in Primary Care Arthritis Research UK National Primary Care Centre, Primary Care Sciences, Keele University, UK. Foredrag: Targeted treatment. Handlet om en behandlingsmodell som deler pasientene i lav, medium og høy risiko, hvor de med høy risiko får psykologisk behandling i tillegg til all type behandling som de med lavere risikograd får. Modellen har vist seg å være effektiv. Foredraget ligger på Nakke- og ryggdagenes nettsider, Tor Inge Andersen, manuellterapeut, Smerteseksjonen St. Olavs Hospital, og Trondheim Fysikalske Institutt, snakket om Fasettleddsutløst smerte i nakken. Det handlet om befolkningshelse. Fasettleddene synes å være kilden til smertene i %. Han siterte studier og nevnte at eksklusjonskriterie for å være med i studie, er en pågående erstatningssak. * Peter Kent, seniorforsker, kiropraktor, fysioterapeut, PhD, forskningsafdelingen Rygcenter Syd-Danmark. Foredrag: Subgrouping in low back pain where are we in this search for the Holy Grail? Uspesifikke korsryggsmerter er mangeartet. Pasienter reagerer ikke likt på behandlingen. Foredraget ligger på Nakke- og ryggdagenes nettsider, * Aage Indahl, Prof.dr.med., spes. Fysikalsk medisin, ryggforsker. Foredrag: Hvordan lykkes med kognitiv terapi? Har drevet ryggforskning siden 1991 (iflg. Wikipedia). Resultatene har bl.a. bidratt til ny lærdom om hvordan ryggpasienten skal behandles klinisk. Vi må lære oss å leve med en endret rygg, det kalles mestring, alle får ryggproblemer med alderen. Hva kan vi mestre til tross for redselen vår? Leger bør gi forståelse og forklare. Hva menes nå med: Vær nå LITT forsiktig? Ryggstøtten

6 Nakke- og ryggdagene 2011 Redcords mann, Thomas Nordvik, i samtale med en standbesøkende. Foto: Dyveke Hals Ryggstøtten har stilt noen spørsmål til Kathrine Marling Moum om deres deltakelse på Nakke- og ryggdagene. Gitle Kirkesola t.v. og Ole Herman Heibek. Foto: Dyveke Hals Redcord AS stand for Neurac slyngebehandling av smerter og plager Neurac slyngebehandling brukes ved behandling av muskel- og skjelettplager. Målet med Neurac slyngebehandling er å: - Gjenopprette smertefrie bevegelsesmønstre - Gjenopprette normalt muskelarbeid - Oppnå bedre funksjon Redcord arrangerer også Neurac-kurs for behandlere. Blant fornøyde kursdeltakere finnes for eksempel fysioterapeuter, manuell-terapeuter, kiropraktorer, naprapater, leger m.m. For mer informasjon: En stand på Nakke- og ryggdagene gjorde at Redcords standbetjening fikk mange av behandlerne i direkte tale. Masai Norge AS stand for masaiskoen MBT Hvorfor deltok Masai Norge på Nakke- og ryggdagene i Trondheim? Kathrine: Masai Norge deltar på kongresser og seminarer til forskjellige faggrupper i løpet av året. Det er viktig for oss å profilere MBT ut mot spesialistene som deltar på slike seminarer/kongresser. Spesialistene har stor kunnskap om kropp og helse og er på den måten både gode ambassadører og gode sparringspartnere for oss. Slike tilstelninger er også en viktig arena for vår Academy-avdeling (faggruppen med fysioterapeuter) for å få god faglig input og påfyll. Vi holder oss hele tiden oppdatert på kunnskap og forskning på områder som er relevante for Masai Norge-MBT. Hvilket utbytte hadde dere av deltakelsen? Kathrine: Vi hadde stort utbytte ved at vi fikk pratet med mange nye og allerede faste brukere av MBT. Vi fikk presentert den nye kolleksjonen for vår/sommer 2011 med spennende og fargerike modeller, både nettere og lettere varianter. Hvordan var det å stå på standen? Kathrine: Veldig hyggelig å stå på stand. Mange kjente ansikter fra andre sammenheng, samt nye, nysgjerrige brukere. Det er et flott og sosialt arrangement. Hva er så spesielt med MBT/ Masai-skoene? Kathrine: MBT står for Masai Barefoot Technology. Dette er den originale sko i kategorien fysiologisk fottøy. Det moderne mennesket går og står mye på harde, stabile og flate underlag. Dette kan gjøre musklene late og belastningen på kroppen stor. Med MBT-skoen bringer vi terrenget under beina slik at balansen blir utfordret og muskelaktiviteten økes, inkludert den viktige kjernemuskulaturen. Ettersom sålen er rund med et balansepunkt vil dette påvirke kroppsholdningen i positiv retning. I sålen finner du også den myke, patenterte Masai Sensor som virker støtdempende og dermed leddavlastende. Denne er helt unik for MBT-skoen. I løpet av de siste 15 årene har vi gjennomført ca 40 studier som underbygger effekten av skoen. Fysioterapeut og fagkonsulent Kathrine Marling Moum informerte om masaiskoen MBT. Foto: Dyveke Irene Hals Kan alle med rygg-/nakke-/bekkenproblemer bruke slike sko? Kathrine: Vi har gode kliniske erfaringer med bruk av MBT-sko for disse pasientgruppene. I utgangspunktet kan alle bruke MBT-sko. Vi har forskjellige modeller slik at tilpasning er mulig. Vi er svært opptatt av personlig veiledning til kunden. Vår Academy-avdeling er tilgjengelig når kunden eller forhandler trenger ytterligere veiledning. Allikevel kan det være helt spesielle grunner til at en person ikke kan bruke MBT-sko. Dette må da vurderes individuelt. Må man ta noen forholdsregler for å bruke skoene? Kathrine: Veiledning før bruk er viktig. Det kan for eksempel være at vi anbefaler en tilvenningsfase der man første gangen bruker skoene i min for så å gradvis øke bruken. Dette fordi kroppen og musklene blir utfordret mer enn med ordinære sko. Våre forhandlere gjennomgår jevnlig kursing av våre fysioterapeuter slik at de kan bistå kunden med god veiledning før bruk. For ytterligere informasjon: Modell Mahuta Aqua 6 Ryggstøtten

7 Nakke- og ryggdagene 2011 TEKST OG BILDER MERKET*: DYVEKE IRENE HALS ** Anne Frøholdt, ortopedisk avd., Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, holdt to korte foredrag: Ingen langtidsforskjell i muskelstyrke, tetthet eller areal mellom pasienter randomisert til avstivning vs kognitiv intervensjon og trening og Langtidsoppfølging av pasienter rendomisert til avstivning versus kognitiv intervensjon og trening. Refererte fra undersøkelser og viste til Aage Indahls teorier. Under foredraget om langtidsoppfølging nevnte hun at de som er operert bruker mer medikamenter og er i større grad ute av arbeid, det er små tall i undersøkelsen og vanskelig å trekke konklusjoner. ** Ingrid Heuch, nevrologisk avd., Oslo Universitetssykehus. Foredrag: Er unormale serumlipidverdier risikofaktorer for kroniske korsryggsmerter? En tverrsnittundersøkelse basert på HUNT-2. En eventuell sammenheng mellom kolesterol og triglyserider og forekomst av korsryggsmerter, kan være relatert til endret blodtilførsel og aterosklerose i blodkarene som forsyner korsryggavsnittet. Studiens funn antyder at høye verdier for triglyserider og lave verdier for HDL-kolesterolet (det gode kolesterolet) kan være skadelig for utvikling av kroniske korsryggsmerter. Spis makrell i tomat! * Tore Solberg, leder for styringsgruppa ved Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi, rådgiver ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering SKDE, overlege ved nevrokirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Foredrag: Can we define success criteria for lumbar disc surgery? Det handlet altså om suksesskriterier for ryggskive-kirurgi. I kvalitetsregisteret er 8000 pasienter i degenerativ rygg registrert. Registerets mål er å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Jeg noterte meg at det er en diskusjon om det skal/ ikke skal justeres for faktorer som tilsier hvorfor pasientene er mer fornøyd etter en operasjon eller ikke, samt at mange blir fornøyde ved prolapskirurgi. MBT MBT Den originale masaiskoen Den originale for naturlig masaiskoen balanse. for naturlig balanse. Gjennom kontinuerlig forskning og utvikling de siste 15 årene, har MBT Gjennom over kontinuerlig 40 studier som forskning underbygger og utvikling effekten de siste av 15 skoen. årene, har MBT over 40 studier som Fysioterapeuter underbygger og effekten fagpersoner av skoen. bistår med MBTs utvikling og opplæring. Fysioterapeuter og fagpersoner bistår med MBTs utvikling og opplæring. MBT gir instabilitet og utfordrer balansen. Muskelgrupper MBT gir instabilitet aktiviseres, og blodsirkulasjonen utfordrer balansen. øker Sålen Muskelgrupper demper støt og aktiviseres, gir avlastning blodsirkulasjonen til leddene. øker Balanseutfordringen Sålen demper støt kan og gir en bedre avlastning kroppsholdning. til leddene. Balanseutfordringen kan gi Ved spørsmål en bedre eller kroppsholdning. tilsending av studier, kontakt fysioterapeutene Ved spørsmål våre: eller tilsending av studier, kontakt fysioterapeutene våre: * Deltakere fra Ryggforeningen i Norge var Inger Ljøstad (t.v.) og Rita Westre, samt Dyveke Hals som tar bildet under lunsjen på Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Ryggstøtten

8 Leserinnlegg Leserinnlegg om skoliose Hei, Ryggstøtten! Det sto et meget interessant intervju i Ryggstøtten nr om ryggdiagnosen Skoliose. Jeg leste artikkelen om To ungdommer med Skoliose og deres mødre med dyp interesse siden jeg selv er skolioserammet. (Min skjevhet er på ca. 60 grader.) Endelig var det noen som tok bladet fra munnen og fortalte om hvordan det står til med de av oss som har denne ryggdiagnosen, hvor mye vi må stå på i forhold til norsk helsevesen for å bli hørt og ikke minst trodd. Vi må legge så mye energi i prosessen. Som de fire i intervjuet sier: Det er viktig å få ut informasjon til landets sykehus og legekontorer. Som det også står i artikkelen, er det fort gjort å bli utladet. Jeg ble sjokkert og ikke minst fortvilet over å lese at tema Skoliose er tatt ut av pensum for fysioterapeuter. Er det mulig? Jeg har et forslag: Skriv et høflig brev til prinsesse Märtha Louise og gjør henne oppmerksom på nettopp dette. Hun er jo utdannet fysioterapeut. Spør henne om hun kan være pådriver for å få det inn i pensum igjen. Hilsen medlem som har skoliose og diabetes type 2 Svar fra Ryggstøttens redaktør: Hei på deg! Så flott at du hadde utbytte av å lese skolioseintervjuet i Ryggstøtten og så flott at du gir tilbakemelding om det her i bladet! Ryggforeningen har fått mange positive kommentarer til skolioseintervjuet og skolioseartiklene i Ryggstøtten nr , så det er helt tydelig at det er et sterkt behov for informasjon. Ortopedingeniør Torsten Appenzeller v/ Rikshospitalet/Sophies Minde/Aker fant intervjuet med de to ungdommene og deres mødre så informativt at han bruker det i sin informasjon overfor skoliosepasienter! Det synes vi i Ryggforeningen er veldig fint. Vi laget faktisk en egen pdf-fil med særtrykk av skolioseartikler fra Ryggstøtten Pdf-filen inneholder intervjuet, Schroth-øvelser og referat fra skoliosetreffet vårt. Dette er en fin informasjonsfil om skoliose. Ryggforeningen har også en egen skoliosegruppe, og vi arrangerer skoliosetreff én gang i året for de av våre medlemmer som har denne diagnosen, deres pårørende og andre interesserte. Angående fysioterapeutenes pensum har jeg henvendt meg til Norsk Fysioterapeutforbund for å høre om det er noe nytt vedrørende Skoliose. Norsk Fysioterapeutforbund svarer at de har 4 grunnutdanninger for fysioterapi: HiO 2 utdanninger, HiST og UiT. Det er utdanningsstedene selv som har oversikt over pensum i disse utdanningene. Norsk Fysioterapeutforbund arrangerer etterutdanning og har ikke spesifikke kurs i scoliose, men tilstanden er berørt på flere av NFFs etterutdanningskurs. Jeg synes idéen om å skrive til prinsesse Märtha Louise er kreativ! Denne ballen sender jeg videre til Ryggforeningens skoliosegruppe. Hilsen Dyveke Svar fra Ryggforeningens nestleder og leder av Skoliosegruppa, Lisa Skaret: Skoliosegruppa bekrefter at skoliose er tatt ut av fysioterapeutenes pensum. Vi håper at det blir lagt større vekt på skolioseproblematikken i opplæringen av fysioterapeuter, noe vi ser er for dårlig i dag. Vi ønsker også at det blir laget egne kurs for de som allerede er utdannet slik at behandlingen av pasienter med skoliose kan bli mer målrettet. Men det som er viktig oppi alt dette er egeninnsats med å holde seg i form med mosjon og trening. Skoliosegruppa vil jobbe mot de som har innflytelse, dvs. mot opplæringsstedene, og håper å få legene med på laget. Vårt håp er at det blir laget egne team eller kurs for de som ønsker å fordype seg i skolioseproblematikken og Schroth-metoden. Ryggstøtten mottar gjerne leserinnlegg om temaer som angår våre lesere. Send til: så tar vi en prat om det! Bestilling av boka Jeg har skoliose Boka Jeg har skoliose kan bestilles ved å kontakte Olaug Jørgensen eller Gerd Bjørke Boka koster kr. 230 fritt tilsendt. Jeg har skoliose er en veileder for skolioserammede, pårørende og terapeuter. Den er skrevet av Dr. med. Hans-Rudolf Weiss, som har vært leder for Katharina-Schroth-klinikken fra Han er utdannet fysioterapeut og lege og er spesialist i ortopedi og fysikalsk medisin. Boken er oversatt til norsk bokmål av Gerd Bjørke og ble utgitt i 2009 av skoliosegruppa / Ryggforeningen i Norge. Boken ble nærmere omtalt i Ryggstøtten nr. 2/ Var du på Sophies Minde i Oslo ? Skolioserammet søker kontakt Jeg er 48 år og har hatt Skoliose hele livet. Jeg ønsker å komme i kontakt med andre som var innlagt ved tidligere Sophies Minde, ortopedisk hospital, i Trondheimsvn., Oslo, i perioden Ser frem til kontakt med nettopp deg! Hanne Nora Arnesen Pakkhusgt. 4, 9405 Harstad 8 Ryggstøtten

9 Advokaten svarer Advokaten svarer Advokat Geir Myhrvold svarer på spørsmål innen trygderett. Du kan sende ditt spørsmål til Advokaten plukker ut spørsmål som han vil svare på her i Ryggstøtten. Spørsmål: Hva har jeg krav på i støtte fra NAV? Jeg er en kvinne på 24 år som mottar arbeidsavklaringspenger. Er ryggoperert flere ganger. Hva har jeg krav på i støtte fra NAV, og hvor syk må jeg være for å få dekket hjelpemidler og få hjelp til husarbeid? Svar: Hjelp til husarbeid er ingen eksisterende stønad lenger i folketrygden. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset opphørte 1. januar De som var innvilget stønaden før opphørstidspunktet har fått beholde stønaden. I 2011 utgjør stønaden kroner per år eller kroner per måned. Hjelp til husarbeid kan være en kommunal tjeneste under sosialtjenesteloven. Det reguleres der i kapittel 4 at til den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp. Slike hjelpetiltak kan være praktisk bistand som hjemmehjelp, husmorvikar, andre avlastningstiltak, støttekontakt og plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Ta derfor kontakt med din kommune for å høre deres tilbud og søknadsprosedyrer da slike kommunale tjenester nok varierer i innhold. Stønad til hjelpemidler reguleres av folketrygdlovens kapittel 10. Inngangsvilkåret for stønad gjelder person som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Hjelpemidler som inngår i hjelpemiddelsentralens sortiment gis som utlån fra hjelpemiddelsentralen. Skal man søke om hjelpemidler er man avhengig av medisinsk begrunnelse fra lege eller annet helsepersonell. Søknaden fremmes overfor NAV lokalt. Send ditt spørsmål til TRYGDERETT Rådgivning Bistand i klagesak Bistand i ankesak Bistand i søksmål Fri rettshjelp Advokat Geir Myhrvold St. Mariegate 55, 1706 Sarpsborg Tlf: Advokat Geir Myhrvold (43) Ryggstøtten

10 Spondylolisthese CATHRINE AMANDA JOHANSEN (26) INTERVJUES AV: DYVEKE IRENE HALS Det går ganske bra å leve med avstivet rygg. Hvordan er det å leve med avstivet rygg, Cathrine? Jeg lever noenlunde som før jeg ble avstivet. Noe er mer komplisert, for eks. å ta på seg sokker og sko eller plukke opp ting fra gulvet. Å sette meg ned på kne og reise meg opp igjen er vondt og vanskelig, så jeg prøver å unngå det. Visse bevegelser gjør jeg ikke, som f.eks. å vri meg og å hoppe. Jeg tenker ikke alltid på hva jeg skal eller bør gjøre, det går automatisk. Hverdagen er ikke helt snudd på hodet. Det går ganske bra å leve med avstivet rygg. Du er blitt operert to ganger Ja, da jeg var 14 år ble jeg operert på Ullevål sykehus. 23 år gammel ble ryggen avstivet ved ny operasjon på Rikshospitalet. De siste 5 1/2 årene har jeg forresten bodd i Stavanger. Hvilke diagnoser har du fått? Scoliosis, lumbago, hyperlordose, spondylolisthese/spondyloptose. Skoliosen, spondylolisthesen og hyperlordosen er medfødt. Jeg har isjiasplager 24/7, dvs. strålinger nedover i venstre ben fra korsryggen og ut til tærne, hele døgnet hver dag. Jeg går mye med krykker og innimellom stråler det i venstre arm. I korsryggen har jeg en kronisk brennende smerte. Har du problemer med å gå? Isjiasplagene i venstre ben gir meg utfordringer med å gå. Jeg halter litt med den ene foten, greier ikke å belaste den 100 %. Jeg går med krykker og maks 1 km. Noen dager er sengen min beste venn og jeg må bruke den manuelle rullestolen for i det hele tatt å komme meg rundt inne. Sykdommen er medfødt, sier du. Hvordan opplevde du helseplagene som barn? Jeg trengte pauser fra leken, måtte legge meg ned, ryggen ble fort sliten. Skoliosen gjorde at jeg gikk med hodet på skakke. På barneskolen var det 2-3 gutter som var et par år eldre enn meg, som mobbet meg for at jeg gikk skakt med hodet. Innerst inne ble jeg litt lei meg, men det gikk heldigvis ikke så innpå meg at det måtte settes i gang tiltak. Mobbet? Ja, men jeg prøvde å ignorere det de sa, prøvde å ikke la det gå inn på meg, gikk en annen vei. Røntgenbilde tatt i mars 2005 av Cathrines rygg Sånn greide jeg å forsvare meg. De var eldre enn meg, så jeg hadde ikke så mye kontakt med dem. Det er ikke moro å bli mobbet. Har du noen råd til de som mobber eller de som blir mobbet? Etter første operasjon brukte jeg korsett og fikk reaksjoner på det. Jeg var 14 år, gikk på ungdomsskolen og prøvde å ignorere problemene mine. De som blir mobbet bør være åpne om diagnosen, forklare hvorfor man bruker korsett osv. La medelevene få spørre om det de lurer på. Det kan føles vanskelig å være veldig åpen, men det er verdt det. Jeg angrer på at jeg ikke informerte alle samtidig, for da kunne man kanskje unngå mobbingen. Mobbere bør heller spørre vedkommende om det de lurer på. De bør tenke på at en person som går rart, eller har andre synlige problemer, ikke har det så lett. Prøv heller å hjelpe enn å mobbe. Hvordan var møtet med helsevesenet? 6 år gammel klagde jeg over ryggsmerter. Mamma tok meg med til legen som sa at det var voksesmerter. Dette gjentok seg flere ganger. En dag da jeg var 13 år og hadde hatt gym på skolen, kunne jeg knapt gå etterpå. Å sitte var umulig, og ligge var veldig vondt. Mamma tok meg igjen med til legen, og denne gangen forlangte hun henvisning til røntgen. Legen ble sur og slengte henvisningen til oss. Han trodde nok ikke at det var så alvorlig som det var. Jeg var først på røntgen og senere fikk jeg time hos en spesialist på lokalsykehuset. Spesialisten sa med en gang at jeg måtte opereres. Operasjonen fant sted kort tid etterpå. Hva gir lindring? Jeg sover mye. Jeg vet at andre med ryggproblemer får vondt av å ligge for mye. Kroppen min blir veldig sliten av å gå en rolig tur og gjøre litt husarbeid, eller ordne ærend ute. Det er ikke mye som skal til før jeg må legge meg og sove. Da sover jeg gjerne noen timer på ettermiddagen. Pluss mine vanlige 9-10 timer hver natt. Personer med skoliose eller spondylolisthese er forskjellige. Vi har ulik grad av diagnosene. Noen har hjelp av en del bevegelse og andre igjen trenger en del hvile. Vi må finne det som lindrer mest for oss selv, men det kan være nyttig å høre om andres erfaringer med diagnosene. Om andre har positive erfaringer fra noe som en selv ikke har testet ut, så er det positivt å sjekke ut. Vi er få med medfødt spondylolisthese. Det ville vært lærerikt om jeg ble kjent med noen på min egen alder som også fikk diagnosen spondylolisthese som barn, og gjerne også de med spondyloptose, så kunne vi kanskje delt erfaringer med hverandre. Hva med trening? Jeg trener hos fysioterapeut 1-2 ganger pr. uke etter et treningsopplegg som er tilpasset meg og min rygg. Fysioterapeuten holder meg igjen når hun ser at jeg blir for ivrig. Jeg går litt på tredemølle, gjør øvelser hvor jeg trener rygg, sete og hoftemuskulatur. Styrkeøvelser på armer og ben. Og ulike balanseøvelser. Disse øktene varer minutter. I tillegg går jeg 2-3 turer av ulik lengde i ulendt terreng hver uke. Har også fått 2-3 øvelser som jeg gjør hjemme, ca. 2 ganger i uken. Klarer du å holde smertene i sjakk? De siste par årene har jeg prøvd og feilet. I 10 Ryggstøtten

11 Spondylolisthese tiden etter operasjon nr. to gikk det bedre, og jeg trente mer, opptil 3 km gange hver dag. Ryggen møtte en smell, og jeg ble sengeliggende et par uker. Etter at de verste smertene ga seg, prøvde jeg igjen å trene, og ryggen oppførte seg bedre. Jeg opplevde en ny smell før jeg lærte at slik kan jeg ikke holde på. Det er viktig å ikke overdrive treningen og tro at ryggen er bedre enn den faktisk er. En må innrømme sine begrensninger, men ikke la egne begrensninger hindre en i å strekke seg litt innimellom. En må finne sin egen balansegang og lytte til kroppen, så ryggen får slappet av når den gir signaler om at den trenger hvile. Ved de verste smertene lar jeg ryggen få ro 1-2 dager før jeg prøver å komme tilbake til hverdagen med å gå turer og øke litt etter hvert. Det er viktig å ikke bli liggende for lenge, for det kan gjøre vondt verre. Hva med smertestillende? Hver dag. Paracet, Lyrica og Mobic. Jeg bruker morfin kun når jeg har så sterke smerter at jeg ikke greier å gå. I samarbeid med smerteklinikken på lokalsykehuset har jeg fått testet ut nervestimulering (TENS). Det har resultert i at styrken på strålingen i venstre ben har blitt redusert. Så nå greier jeg å sitte normalt med foten. Før måtte jeg ha beinet på noe slik at foten ikke kom ned i gulvet når jeg satt. Har du vært hos forskjellige behandlere? Jeg har hatt ulike fastleger, vært innom to lokalsykehus, hatt en del kontroller på Ullevål og Rikshospitalet med ulike leger. Og jeg har Spondylolisthese På Ryggforeningens nettsider, i menyen til venstre under rygg- og nakkediagnoser, finner du en meget forklarende artikkel om Spondylolisthese, skrevet av Inger Ljøstad. Se: spondylolistese/hva-er-spondylolistese.html Artikkelen sto også i Ryggstøtten nr Liten ordliste Hyperlordose (svai rygg) Lumbago (akutte korsryggsmerter) Scoliosis (skjev rygg) Spondylolisthese/spondyloptose (virvelforskyvning) hatt mange fysioterapeuter de siste 19 årene. På Ullevål og Rikshospitalet har jeg fått bildeundersøkelser ved behov. Min erfaring er at det er hver enkelt lege som gir meg følelsen av at jeg har fått skikkelig hjelp, at jeg har følt at legen har gjort det han kan for meg. Er du blitt undersøkt i det siste? I oktober 2010 fikk jeg veldig sterke smerter og problemer med vannlatingen. MR og CT ble tatt i desember. Det ble satt inn titanskruer ved operasjonen i Jeg har kraftig hypermobile ledd så de tør ikke fjerne skruene i tilfelle det vil gi meg enda større plager i form av å bli helt sengeliggende og få vannlatingen helt ut av kontroll. Legene har sagt at det dessverre ikke er så mye de kan gjøre. Men jeg venter på time på Rikshospitalet ang. vannlatingsproblemet. I mellomtiden trener jeg bekkenbunnen. Bruker du avlastningsteknikker? Når jeg ligger i sengen må jeg ligge på siden, da har jeg minst smerter. Jeg prøver å bevege meg en del, dette gjør at jeg ikke stivner helt. Det gjelder ikke å gå lengst, men å bevege meg det jeg klarer når jeg klarer det. Litt og ofte er til hjelp for meg. Jeg verken vrir meg, løfter eller bærer tungt, løper, klatrer eller hopper. Hva med arbeid eller uføretrygd? Etter ryggoperasjonen i 2008, har jeg vært sykmeldt fra studiene. Jeg får arbeidsavklaringspenger og prøver å trene opp ryggen. Siden jeg har en del smerter, er det en vei å gå før nye planer kan legges. Noe ufør blir jeg nok mest sannsynlig, men usikker på hvor mange prosent. Foreløpig står studier og arbeid på vent. Har du fått hjelpemidler fra NAV? Ja, jeg har dusjkrakk, toalettforhøyer, arbeidsstol, gripetang, manuell rullestol og en elektrisk scooter som jeg bruker utendørs. Jeg bruker også krykker. Hvordan ser du på fremtiden? Ganske positivt. Jeg gir meg ikke så lett, er evig optimist og tror at livet en dag blir mindre preget av smerter. I perioder har jeg det bra, og da gleder jeg meg heller over det enn å fokusere på det negative. Hver gang jeg har opplevd en periode med veldig sterke smerter, har jeg kjempet meg opp igjen. Jeg må ta tiden til hjelp og gjøre det beste ut av hver dag. Jeg skal holde meg i bevegelse. En dag kommer jeg nok i jobb, kanskje ikke 100 %, men sjansen for å få en jobb, tror jeg er stor. Med litt tilrettelegging kan jeg både få og beholde en jobb. Det er viktig å ha noe å gjøre og ikke bare sitte hjemme. Smertene kan også reduseres ved at man har noe å fylle dagene med. Vil DU dele din pasienthistorie med Ryggstøttens lesere? Vil du la deg intervjue? Vil du dele din historie og erfaringer med oss? Kanskje du har isjias, falsk isjias, spondylose, spinal stenose, skiveprolaps, annen rygg- eller nakkelidelse, bekkenplager? Eller kanskje du har erfaring med en behandlingform som har hjulpet deg? Ryggstøtten hører gjerne fra deg. Kontakt meg på Dyveke Hals Redaktør Ryggstøtten Selv om man har sterke smerter og en del plager, er det viktig at man aldri gir opp, selv hvor mange kamper man må kjempe. En kan komme langt i livet med å tenke positivt og glede seg over de små ting. Flere tips? Gode hverdagsrutiner er viktig. Et sunt kosthold, legge seg til samme tid, prøve å få en god natts søvn. Dette kan hjelpe litt mot smertene. Jeg mener at det er viktig å være i en del bevegelse, men samtidig må man ha nok hvile. Her må man prøve å finne gode hvilestillinger. Prøve å unngå stress. Det er viktig å være i aktivitet og holde kroppen oppreist. Med trening tenker jeg ikke bare på styrketrening, det kan også være å gå en tur, yoga, pilates eller trening i basseng. En må finne en aktivitet en liker. Har en veldig vondt, mener jeg at det er lov å ta noen rolige dager, men så fort en føler seg bedre er det viktig å komme seg opp og få i gang blodomløpet. Det er også viktig å komme seg ut og være sosial og ikke bare være hjemme. Det kan lette litt på humøret. Jeg takker for at du har vært så åpen og har delt av dine erfaringer med Ryggstøttens lesere. Hvis noen ønsker å komme i kontakt med Cathrine Amanda, kan Ryggstøttens redaktør formidle kontakten. Ryggstøtten

12 BekkOpp TEKST: DYVEKE IRENE HALS KILDER: SLUTTRAPPORTEN OG BEKKOPPS NETTSIDER Fast tilbud til gravide med bekken- og ryggplager Prosjektet Løsning på bekkenløsning ble omtalt i Ryggstøtten nr I løpet av prosjektperioden er navnet endret til BekkOpp. Prosjektet er gjennomført med midler fra ExtraStiftelsen Helse & Rehabilitering gjennom søkeorganisasjonen Ryggforeningen. Nå foreligger sluttrapporten for prosjektnr. 2008/3/0399. Fra prosjekt til fast tilbud I 2009/2010 ble det utviklet et tilbud til gravide med bekken- og ryggplager. Evaluering og tilbakemelding på konseptet har vært svært gode. Det har resultert i at BekkOpp fra 2011 er blitt implementert som en del av vanlig drift på poliklinikken på Kysthospitalet, avd. Drammen og Hønefoss. Kysthospitalet er en del av Sykehuset i Vestfold, som har fire desentraliserte Raskere Tilbake-poliklinikker. I løpet av 2011 skal kurstilbudet utvides til poliklinikkene i Skien og Tønsberg. Oppdatert kunnskap om bekken- og ryggplager Hensikten med BekkOpp-prosjektet har vært å gi oppdatert kunnskap om bekken- og ryggplager til kvinner som opplever dette i løpet av svangerskapet. Målsettingen var å utvikle et konsept basert på nyeste viten innen forskning på bekken- og ryggplager i svangerskapet. Prosjektgruppens medlemmer De fire som satte i gang prosjektet er: Ragnhild Løkås, Kjersti T. Faksvåg, Silje T. Heiszter (alle er fysioterapeuter) og Maria Julnes Gram (master i bevegelsesvitenskap). Alle fire var gravide i deler av prosjekttiden, så flere prosjektmedlemmer kom til etter hvert: Nora Østbø Boldermo, Gina Vreim Sundsbø begge er fysioterapeuter. Professor dr. med Aage Indahl har vært faglig ansvarlig for prosjektet. Prosjektsammendrag Svangerskapsrelaterte smerter i bekken og rygg er svært vanlig blant kvinner i Norge. Et svangerskap er i utgangspunktet en naturlig fysiologisk prosess, men for hele 50 % av norske kvinner er tilstanden forbundet med smerter og plager fra bekken og rygg. Ønsket var å utvikle et pedagogisk konsept der målet var å formidle kunnskap om bekken- og ryggplager til gravide kvinner. Antakelsen var at økt innsikt og trygghet ville kunne virke positivt inn på måten kvinner håndterer disse plagene på, og videre redusere konsekvensene av plagene. I løpet av prosjektperioden utviklet prosjektmedlemmene et kurs om svangerskapsrelaterte bekken- og ryggplager. Kurset hadde stort fokus på bekkenets robusthet, og at man ikke kan skade bekkenet ved å være i normal daglig aktivitet, inkludert jobb. Informasjonen på kurset er basert på nasjonale og internasjonale retningslinjer. Kurset varte i 3 timer. I etterkant av kurset fikk alle deltagere tilbud om en oppfølgingssamtale med undersøkelse dersom de følte behov for å bli undersøkt eller hadde andre uavklarte spørsmål. Det ble gjennomført 26 kurs fra mars 2010 til desember Tilbakemeldinger fra deltakerne tyder på at de er fornøyd med tilbudet og at informasjonen har vært nyttig. De gir uttrykk for at de er mindre bekymret både for smertene og for konsekvensene av plagene. Erfaringene fra dette prosjektet tilsier at denne type informasjon om bekken- og ryggplager med fordel kan formidles i primærhelsetjenesten, gjerne som ledd i svangerskapsomsorgen. Hva vet vi om forebygging og behandling? Det foreligger lite dokumentasjon på forebygging og effektiv behandling av bekken- og ryggplager i svangerskapet (Vleeming 2007). Intervensjoner som vanligvis benyttes ved disse plagene er stabilitetstrening, ryggskole med ergonomiske råd, trening i vann, akupunktur, manipulasjon, støttebelte og spesielle puter. De europeiske retningslinjer for bekkenplager anbefaler trening for gravide, men det er ikke vitenskaplig dokumentert at dette har effekt på bekken- og ryggplager i svangerskapet (ibid). De understreker imidlertid viktigheten av å gi tilstrekkelig informasjon for å trygge personer som opplever bekkenplager (ibid). Kunnskapen man innehar om hvorfor plager oppstår, har vist seg å påvirke hvordan man velger å forholde seg til plagene (Hofmann 2008). BekkOpp s kurstilbud Kursdeltakere må ha henvisning fra lege eller andre med henvisningsrett. Kurset varer i 3 timer. Deltakerne får tilbud om en samtale og undersøkelse i forkant av kurset, samt tilbud om en oppfølgende samtale i etterkant av kurset. Kursinnhold: 1. Bekkenet og ryggens robusthet 2. Endringer i bekken og rygg under svangerskapet 3. Årsaker til smerte. Forebygging og behandling? 4. Diskusjon rundt håndtering Punkt 1: Enkel anatomi omkring bekkenet og ryggens oppbygning. Bekkenet er robust. De anatomiske strukturene som bekkenleddene, leddbåndene og musklene tåler det en graviditet innebærer for kroppen. Punkt 2: Hvilke endringer skjer i bekken og rygg under et svangerskap? Endringene relateres til bekkenets og ryggens robusthet. Strukturene blir ikke svakere. Naturlige endringer som er hensiktsmessige for mor og barn. Endringene er med på å klargjøre bekkenet til en fødsel. Punkt 3: Teorier om hvorfor mange kvinner opplever plager under graviditeten. Ingen av teoriene har hold i vitenskapelig dokumentasjon. Ofte dreier det seg om instabilitet i bekkenleddene, løsere/slappere leddbånd, låsning Fra venstre: Kjersti Tofte Faksvåg, Nora Østbø Boldermo, Gina Vreim Sundsbø, Ragnhild Løkås, Maria Julnes Gram og Silje T. Heiszter 12 Ryggstøtten

13 BekkOpp i bekkenleddene og/eller mengden hormoner som skilles ut. BekkOpp tar utgangspunkt i en ikke-skade-modell. Det er ingen dokumentasjon for at det skjer en patologisk forandring av strukturene i bekkenet, man vet ikke hva årsaken til plagene er, bekkenet er robust, på tross av smerter er ingen strukturer skadet. Det er ikke noe som må fikses, og ingen type behandling kommer bedre ut enn andre. Med en ikke-skademodell trenger man ikke passe på bekkenet sitt selv om man har vondt, derimot kan man selv avgjøre hva som kan gi smertelette og hvilke hensyn man vil ta. Ved graviditet mykes leddbåndene opp, noe som forandrer sanseimpulsene fra bekkenets leddbånd. Dette kan være en del av forklaringene på følelse av løshet som mange gravide kvinner beskriver. Videre kan denne forandringen i sanseimpulser føre til økt aktivering i det muskulære nettverket rundt bekkenet (Indahl, 2004). Overaktivering av enkelte muskelgrupper kan føre til at de knyter seg og blir smertefulle. Det er en overveiende sannsynlighet for at når en slik forhøyet aktivitet i muskulatur opprettholdes over tid, kan det resultere i smerter og langvarige plager. Hos enkelte kan dette føre til invalidiserende tilstander (Indahl, 2004). Muskelaktiveringen kan skje i et avstivningsmønster, det vil si man stiver av i bekken og rygg og dermed utsetter musklene for ytterligere betydelig statisk belastning. Musklene blir med andre ord stående spent uten å bevege seg. Smerter av hvilken som helst årsak som varer over tid, kan føre til etablering av en enda mer avstivet holdning og dermed forandres strategien for muskelaktivering. Oppfatninger om at bekkenet er ustabilt og løst, og at smerte er et tegn på at noe er skadet, kan videre føre til at mange begynner å bevege seg som om de går på isen (Indahl, 2004). Punkt 4: Dialog med deltakerne, hvilke erfaringer har de. Kursinformasjonen skal være overførbar til deltakernes hverdag. Store individuelle forskjeller. Generelt er det hensiktsmessig å opprettholde dagligdags aktivitet. Ikke begynn å overstyre kroppens reguleringssystem. Ta gjerne hensyn for å ha minst mulig vondt. Du kan bestemme hva som passer for deg, dette bidrar positivt i motsetning til en uvisshet om hva smertene skyldes og hva som er galt. Dette er nært knyttet opp mot faktorer som bekymringer, katastrofetenkning og usikkerhet om prognoser, som bl.a. er beskrevet i litteratur om langtidssykemeldte, og som har vist seg å spille inn nettopp i håndteringen av smerter. Erfaringer og ny kunnskap BekkOpp sier at kurstilbudet bidrar med ny og avmytifiserende informasjon om bekken- og ryggplager relatert til svangerskapet. Mange kursdeltakere gir uttrykk for at de er lettet over at de ikke kan ødelegge eller skade bekkenet sitt, på tross av at de opplever å ha veldig vondt, og de gir uttrykk for at det bidrar til at smertene er noe enklere å håndtere. Derimot ønsker mange seg råd om hva de kan gjøre for å få mindre vondt, samt hvordan de kan unngå at smertene blir verre. Det kan virke som at dette for mange er en ny måte å tilnærme seg og tenke omkring kroppslige plager på. Tradisjonelt sett er vi opplært i at smerte representerer at noe ikke er som det skal, og at helsevesenet eller andre aktører kan bidra med løsningen. BekkOpp poengterer at det er viktig å ta kursdeltakernes opplevde smerter og plager på alvor. Balansegangen mellom normalisering og bagatellisering er viktig. Selv om man per i dag ikke vet helt årsaken til hvorfor man får vondt, betyr ikke dette at smertene ikke er reelle. Det er helt tydelige symptomer som ofte synes å være relatert til muskelsmerter. Sannsynligvis kan man finne dette i ulik grad hos de aller fleste gravide. Disse symptomene arter seg individuelt og det betyr også at håndteringen av plagene vil være individuell. Det er ingen rett eller gal måte å håndtere plagene på når det kommer til hva man velger å gjøre eller ikke gjøre. Kurset skal bidra til at den gravide skal kunne se mulighetene fremfor begrensningene i hverdagen med plager. Referanser nevnt i ovenstående tekst: Hofmann, B. (2008) Hva er sykdom? Gyldendal Akademisk, Oslo Holm,S., Indahl, A., Solomonow, M. (2002) Sensorimotor control of the spine. Journal of electromyography and kinesiology 12; Indahl, A., Jordbru, Ø., Sørbrøden, Ø., Lindh, E., & Wormgoor, M. (2007) The satellite model: a decentralised educational approach to low back pain. Poster presentation: The IX International Forum on Primary Care Research on Low Back Pain Vleeming, A., Albert, H.B., Östgaard, H.C., Sturesson, B., Stuge, B.(2008) European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. European Spine Journal, 17 (6); For mer informasjon om hvordan prosjektet ble gjennomført, henviser Ryggstøtten til prosjektrapporten og På BekkOpp kurs! Av Astrid Torgersen Lunestad BekkOpp er et tilbud til gravide som har bekken- og ryggplager under svangerskapet. En kan også delta etter fødselen om det er aktuelt. Selv er jeg mildt sagt litt sent ute, det er 14 år siden jeg var gravid Jeg har hatt kontakt med BekkOpp tidligere også, da ønsket de å snakke meg i forbindelse med at de utarbeidet kursopplegget. De ville snakke med noen som hadde kjent plagene på kroppen selv. Jeg opplevde da at de virkelig lyttet og foretok endringer på grunnlag av det jeg bidro med. Så jeg var spent når jeg satte meg på skolebenken for å oppleve kurset i praksis. Kurset ledes av fysioterapeut Nora Østbø Boldermo, hun er blid, kunnskapsrik og ydmyk overfor oss deltakere. Fruktfatet står fristende foran oss, kaffen smaker og stolene er gode. Vi lærer om bekkenleddet ved hjelp av bilder og skjelettmodeller, vi får kunnskap om hormonenes påvirkning på kroppen under graviditeten. Om hva de vet ut fra dokumentert forskning og hva vi ikke vet. Kurset ga meg mye verdifull kunnskap. Hovedtemaene i kurset er bekkenets anatomi og robusthet, hvilke endringer i bekken og rygg som kommer under et svangerskap og hva som kan være årsaken til smertene. I tillegg snakkes det om tilrettelegging i hverdagen, forebygging, individuelle ulikheter, behandling, ja hvordan en skal håndtere en hverdag med bekkensmerter. På bakgrunn av min opplevelse vil jeg anbefale alle gravide som får bekkenproblemer i forbindelse med svangerskap å delta på et slikt kurs. Kunnskap er en stor styrke når en skal takle utfordringer. Kurset varer i tre timer og det er tilbud om individuell samtale før og etter kurset. Jeg tror utbytte av kurset blir større om en benytter seg av tilbudet om en samtale etter kurset. Når en har bearbeidet informasjonen noen dager, dukker det alltid opp noen spørsmål og ting en ønsker å ha avklart. En ny samtale med kursleder, har da stor verdi. Jeg tror de flotte holdningene til kursleder er en viktig suksessfaktor på kurset, det var en kombinasjon av kunnskap, trygghet og ydmykhet. Det å bli møtt med forståelse, å bli trodd, er godt. Det legger grunnlag for en god dialog. Jeg opplever at de er lydhøre i forhold til hvordan det er å leve med bekkenplager og viser meg en respekt som jeg dessverre ikke har opplevd hos alle leger og behandlere jeg har møtt. Jeg tror det er essensielt at det er kunnskapsrike fysioterapeuter som mestrer den gode bekkensamtalen som holder disse kursene. Jeg ønsker dette tilbudet velkommen landet rundt, men suksessen og utbytte Ryggstøtten

14 Fra lokal- og fylkeslag avgjøres av at det er de egnede behandlerne vi møter. Jeg savnet at de tar mer hensyn til smertene som en utfordring i seg selv. Det er godt dokumentert at smerter kan bli kroniske om en trigger smertene dag etter dag. Jeg er redd for at noe av kunnskapen en tilegner seg på kurset gjør at en ikke tar hensyn til smertene og dermed utsetter seg for smertesensitivisering. Når en lærer om hvor robust bekkenet er kan en presse seg selv for hardt og dermed utsette seg for å bli kroniker. Jeg tror det er veldig viktig å benytte seg av en samtale etter kurset slik at en kan få veiledning for hver i sær. Det er ofte slik at noen trenger en oppfordring for å komme i mer aktivitet, mens andre trenger å ta det litt mer med ro. At hver i sær får veiledning til å finne riktig variasjon mellom aktivitet og hvile er sentralt for å ha minst mulig smerter og høyest mulig livskvalitet. Les mer om BekkOpp på deres sider: Astrid Torgersen Lunestad, Trening en viktig del av behandlingen Medlemsmøte 24/3 i regi av Ryggforeningen Drammen & omegn i kafeteriaen Losjeplassen. Referent: Kari Bakke Til stede fra styret: Kjell Jensen, Jorun Scherf, Wencke Jensen, Finn Poulsen, Arve Fjeld og Kari Bakke. 35 medlemmer deltok på møtet. Leder Kjell Jensen uttaler til Ryggstøtten at det er gøy å være leder i Drammen! Nye medlemmer strømmer til og deltar aktivt på møtene, hvor de koser seg og har sosialt samvær. Per i dag har de ca. 160 medlemmer. Manuell terapeut Robert Kowenhouven fra Trimmen i Drammen holdt et spennende foredrag om viktigheten av å trene hvis man har ryggproblemer. Han hadde med seg en vanlig pasient, mannen i gata, nemlig Per Gulbrandsen på 50 år. Han har hatt fire rygg operasjoner med opp- og nedturer siden ungdommen. I dag jobber han 30 %. Per Gulbrandsen møtte Robert Kowenhouven på Hokksund Rehabiliteringssenter, hvor trening ble en viktig del av behandlingen. Han ble fortalt at det er viktig med jevn, ikke for hard, trening. Jevn trening over en lengre periode Robert Kowenhouven holdt foredrag i Drammens-avdelingen også i Denne gangen var intensjonen med foredraget å ha mye fokus på trening. Ikke bare trening, men trening over en lang periode på 2-4 år. Han fortalte at han nok kom til å tråkke på noen medlemmer, men at det ikke var meningen å såre noen, bare vekke dem opp og presisere viktigheten av å trene over en lang periode. Han forstår at pasientene kan være litt til og fra i forhold til trening, men de må tilbake til treningen igjen. Pasientens rolle i egen behandling Tidligere var det legen som hadde all kunnskap. Lumbago, isjias og myalgi var diagno- ser som ble brukt. I dag har pasienten gått fra å være uvitende til å være nysgjerrig, krevende og kanskje deltagende. Noen pasienter er deltagende, men alt for mange er fortsatt for lite aktive. Det er pasientene i samarbeid med behandleren som sitter med nøkkelen til bedring. Fysioterapiens historie hadde to retninger: Kurbad i Tyskland behag, velvære, massasje. Og en militær stå-på-selv-trening. Hvor plasserer vi ryggpasientene i denne sammenhengen? Det har vært mye forskjellig forskning, og det er sagt mye rart som i dag ikke er sannheter. Man har vært opptatt av å selge produkter. Robert Kowenhouvens enmannsforskning bygger på 20 års erfaring med behandling, massasje, tøying etc. De fleste pasienter er positive til trening i utgangspunktet, men gir seg etter hvert. Få pasienter er med i prosessen flere år senere. En god del av de som følger treningsprosessen får resultater som er mye bedre enn forventet. Problemet er at det er så få som fullfører. Det gjør vondt. Godt argument, men det beveger deg ikke fremover. Pasienter har urealistiske forventninger til tidspunktet og sluttresultatet. Resultatet av 3-4 års trening har gitt mange overraskelser. Operasjoner hjelper ofte ikke noe særlig, og jo flere operasjoner jo vanskeligere er det å få gode resultater. Forskning og rygg Robert Kowenhouven tok for seg noen punkter om ryggforskning. Cochrane-studien (Mer enn forskere verden over er tilknyttet Cochrane-samarbeidet, som utgir kvalitetskontrollerte oversikter over kliniske studier flere ganger i året.) Massasje- lite effekt Leddmobilisering- noe effekt Tøyning - lite effekt Akupunktur - lite effekt Trening - godt dokumentert effekt på sukkersyke, lett og moderat depresjon, overvekt, blodtrykk, balanse, søvnproblemer og mye annet Ryggproblemer De fleste behandlingsformene som er kombinert med trening viser effekt. Hvilken treningsform bør en velge? Styrketrening av indre ryggmuskulatur? Styrketrening av bekkenbunnsmuskulatur? Styrketrening av mage- og ryggmuskulatur? Styrketrening av kroppen generelt? Hva med utholdenhetstrening? Styrketrening generelt Robert Kowenhouven fortalte oss hva styrketrening går ut på, samtidig som han også kom inn på kroppens forskjellige muskeltyper. Lårmusklene er for eksempel støtdemperne til ryggen. Det ble snakket om 4 x 4 trening, et begrep som de fleste som trener kjenner til. Det ble fremhevet at det er viktig å være bevisst over ryggens posisjon når man trener. Og det ble bemerket at ethvert treningsprogram bør inkludere sete-beinpress-øvelser. Utholdenhetstrening Tilpass aktiviteten til underlaget og tidligere erfaringer Basseng Turgåing i skog og mark Aktivitet minsker smerter og ryggepisoder Sykling - helst gammel type Trimmens nye treningsanlegg i Drammen Møtedeltakerne fikk en beskrivelse av Trimmens nye treningsanlegg i Drammen. Ca. 300 kvm med styrketrenings- og kondisjonsapparater. Egen oppvarmingsavdeling og egen Redcord-avdeling. Mange i salen satt igjen med en følelse av at de bør begynne å trene eller fortsette med treningen. Det er i alle fall ikke tilbudet det står på. Trimmerne på Trimmen kan nyte utsikten i fulle drag Hjembakte kaker og kaffe lotteri med hyggelige overraskelser En hyggelig avslutning på enda et suksessrikt møte i Drammens-avdelingen. 14 Ryggstøtten

15 Fra lokal- og fylkeslag TEKST: FRODE LARSEN, SEKRETÆR ØVRE ROMERIKE LOKALLAG Ryggforeningen Øvre Romerike Lokallag Ryggforeningens hovedformål: Gi et tilbud i nærmiljøet til folk med ryggproblemer Arbeide for å forebygge økte ryggproblemer Dette ønsker vi å oppnå ved å: 1. Opprettholde tilbudet ved Gjestad rehabsenter på Jessheim, med bassengtrening i varmtvannsbasseng og tilgang trimrom. 2. Oppfordre medlemmene til å ta initiativ til andre aktiviteter hvis ønskelig. Delmål: Tilbud om ulike kurs for medlemmer som måtte ønske det, dette i samarbeid med Ryggforeningen sentralt. Kurse medlemmer til livreddere (badevakter) og treningsinstruktører. Synliggjøring, slik at nye medlemmer finner oss, bl.a. gjennom nettsiden Sørge for å skaffe midler til egen drift, bl.a. gjennom en rimelig treningsavgift for basseng-gruppa, til dekning av leie svømmehall, innkjøp av noe utstyr, o.l. Arrangere noen treffkvelder utenom de faste treningstidene. Referat fra årsmøte 14/2-11, Ryggforeningen Øvre Romerike Lokallag - Av ca 50 medlemmer i lokallaget totalt, møtte ca halvparten på årsmøtet, alle fra basseng-gruppa vi drifter på Gjestad. - Det var ikke meldt inn spesielle saker i forkant av møtet. 1. Kort info fra styret om aktiviteter og økonomi: Vi har, som tidligere, konsentrert oss om drift av basseng-gruppa på Gjestad, samt å organisere noen treff-kvelder utenom. Lokallagets økonomi dreier seg i hovedsak om å ta inn treningsavgift til å dekke bassengleie, samt noen enkle innkjøp vedrørende bassengtreningen. Aktive medlemmer av Øvre Romerike Lokallag på bassengtrening på Gjestad rehabsenter på Jessheim. Leder Berit Risto og kasserer Anne Mari Johansen redegjorde for poster i regnskapet for 2010, og la fram budsjett for Medlemmene hadde ingen innvendinger til info, regnskap eller budsjett. 2./3. Kommentarer/ønsker fra medlemmene: Enstemmighet om at bassengtreningen på Gjestad hver mandag kl fortsetter å være lokal-lagets hovedaktivitet. Bassengtreningen blir fortsatt delt opp i en organisert treningsgruppe fra , og en gruppe for egentrening etter dette. 4. Gjenvalg av sittende styre: Leder: Berit Risto Nestleder: Arne Nyhagen Kasserer: Anne Mari Johansen Revisor: Ivar Engebretsen Sekretær: Frode Larsen Styremedlemmer: Egar Foss og Anne Marie Holmsen Vararepresentant: Anne Nordli Likemann: Anne Marie Holmsen For Ryggforeningen Øvre Romerike, Frode Larsen - Ryggkaféer og spennende høstplaner i Rogaland fylkeslag Av Ellen Malmin, leder Rogaland fylkeslag Rogaland fylkeslag arrangerer jevnlig ryggkaféer for medlemmene. Ryggkafé er et forum for sosial hygge, formidling av informasjon og utveksling av erfaringer. Selvfølgelig serveres det også noe å bite i mens praten går. Kaffe/ te, god brownies-kake og skillingsboller én gang; frukt-coctail, pære i lake med krem og vaniljesaus en annen gang. Ryggkafé er blitt arrangert jevnlig i første halvår av I august starter vi opp igjen. Nå planlegges temaer for 2. halvår. Planen er å starte høsten med en familie-aktivitetsdag ved Vatne-leiren i Sandnes. Der kan vi grille, sitte i lavvo, skyte pil og bue, klatre og mye mer. Dette blir en fin mulighet for hele familien til å komme og treffe likesinnede i alle aldersgrupper. Mer informasjon kommer, så gled dere! Alle medlemmer og pårørende er velkomne til ryggkafé! Damene har vært i flertall på møtene, men menn har minst like godt utbytte av å delta så bare kom. Vi er glade for å motta tips om gode foredragsholdere! Send mail til gmail.com hvis du har noen forslag. Rogaland fylkeslag har også egen facebookgruppe, så meld deg gjerne inn der også! Ryggkafé-samlinger i Rogaland fylkeslag Ryggstøtten

16 Fra lokal- og fylkeslag TEKST OG FOTO: INGER LJØSTAD Ryggforeningen i Oslo og Akershus Yoga, stavgang og sosiale treff Ryggforeningen i Oslo og Akershus er en aktiv forening. I tillegg til de sosiale treffene på kafé eller med pizza er det stavgang i Frognerparken to ganger i måneden, jule- og sommer avslutning. Våren 2011 har vi også hatt et prøvetilbud til medlemmene i yoga, et tilbud som høyst sannsynlig blir videreført til høsten. En tur og et møte med helsefaglig tema håper vi også å få tid til. RiOA, som vi sier i dagligtale - selv om det er litt internt - dekker to fylker som til sammen har 22 kommuner og 15 bydeler. Nesten innbyggere i Akershus, nesten i Oslo. Nok å ta av, skulle man tro, og RiOA er da også det fylkeslaget i Ryggforeningen som har flest medlemmer. Men på det sentrale østlandsområdet er tilbudene mange og avstandene korte. Utfordringen er å aktivisere flere av medlemmene, enten det er som deltakere i aktiviteter eller som tillitsvalgte eller likemenn. Møter om helse og velferd Samtidig vil det aldri være sånn at alle deltar på det samme. De siste åra er det julelunsj og sommertreff med reker som har hatt størst oppslutning, og det er helt greit. Ofte setter ryggen grenser for hva mange kan og vil delta på, og både sosiale treff, kurs og møter kan være et godt alternativ til sportslig aktivitet. Planene for høsten er ikke helt klare i skrivende stund, men et par ideer er blitt lufta i styret: - Få i stand en tur til Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin, Sunnaas sykehus på Nesodden. Her kan personalet informere om hva de kan gjøre for folk med langvarige ryggsmerter. - Møte om hvilke rettigheter folk med ryggplager har innafor NAV og eventuelt HELFO. Vi tenker oss en innleder som har god greie på trygd, arbeidsavklaring/attføring og gjerne tilrettelegging i henhold til IA-avtalen. Fortrinnsvis en jurist. Kurs med interessante tema og overnatting må vi nok vente med til over nyttår, når resultatet av aktiv søknadsskriving i løpet av året forhåpentlig fører til at midlene strømmer på. Ryggvennlig yoga Uansett regner vi med å utvide yogatilbudet til høsten. Hos Yogaloftet på Røa kan vi få en avtale om 1 ½ times yogatreninger tre eller fire søndager, som sannsynligvis blir fordelt med én søndag i måneden. Anita Abrahamsen fra Yogaloftet er dyktig på å modifisere/tilpasse yogastillinger, slik at de med skader og slitasjer også kan ha nytte av yoga. Det dreier seg om en form for yoga som er tilrettelagt for godt voksne eller andre som har behov for tilpasset trening permanent eller er i en opptreningsfase. Når noe er i veien med ryggen kan ofte muskler og ledd føles stive, og smerter kan føre til at man ikke lenger har pust helt ned i magen. Ifølge Anita Abrahamsen, som er yogalærer og eier av Yogaloftet, kan mellomgulvsmuskulatur påvirke mage- og tarmfunksjonen, og når denne stivner til får man ofte en ubehagsfølelse i magen. Dette kan også påvirke næringsopptaket fra mage/tarm. Ryggvennlig yoga fokuserer på kroppens styrke og fleksibilitet gjennom fysiske styrkeøvelser og strekkøvelser for muskler og ledd. Man lærer å puste helt ned i magen og trener ytre og indre magemuskler og bekkenmuskulatur. Balanseevnen og koordinasjonen trenes, og man vil kunne oppleve økt ro og velvære gjennom en kombinasjon av bevegelser, pusteteknikker og avspenning. Etter yogatreningen kan de som har lyst ta en kaffe og en prat på en hyggelig kafé like ved. Yogadeltakere: F.v.: Asim, Semija, Johan, Eva, Bitte, Karianne. 16 Ryggstøtten

17 Fra lokal- og fylkeslag RiOA-styret Bente Tunheim er 40 år og bor i Lørenskog sammen med mann og tre barn. Hun kom brått med i Ryggforeningen da fylkeslaget arrangerte kurs med mange deltakere på Kiel-båten i juni Sporty dame som tok utfordringen da hun ble foreslått som sekretær i RiOA-styret på årsmøtet i mars. Har skikkelig dårlig rygg, ønsker å vinne i lotto og å arrangere nye kurs med interessante tema for medlemmene våre, gjerne på Kieleller København-ferja. Asim Ramic er 57 år, bor i Lillestrøm og sliter med ryggen. Sivilingeniør i maskinteknikk, kommer fra Bosnia der han opplevde krigen på begynnelsen av 90-tallet. Nå har han bodd i Norge i 18 år og er nylig blitt stolt og nybakt bestefar til ei lita jente. Kom med i RiOA-styret i fjor da han etter eget utsagn ble kjønnskvotert inn i RiOA-styret. Er opptatt av hva Ryggforeningen kan gjøre for å fremme bedre ryggbehandling, deltar på yoga og trener ryggen hver dag litt eller mye. Karianne Viken er 35 år og bor i Bærum når hun går på skole, noe hun stort sett gjør. Opprinnelig fra Hole i Buskerud, og leder for Funksjonshemmedes studieforbund i hjemfylket. Har vært medlem av styret i RiOA i 4 år, der hun blant annet bidrar med oppdatert kunnskap om kursutvikling og regler for økonomisk studiestøtte. Står for treff og aktiviteter i styret og deltar selv i stavgang og yoga. I tillegg lager hun ryggbrev som sendes ut til medlemmene ca 4 ganger i året. Har ryggplager etter en omfattende trafikkskade, og er utdannet som ergoterapeut. Trine Sandnesmo er 51 og bor i Nittedal. Har brukt utallige onsdager på styremøter og andre aktiviteter i RiOA siden hun kom med i 2005, for dette er dagen hun har fri fra halvtidsstillingen sin. Er i ferd med å venne seg til sin nye oppgave som økonomiansvarlig i RiOA. Sitter i sentralstyret i Ryggforeningen og er medlem av M-utvalget. Til tross for langvarige ryggplager sykler og spinner hun både i friluft og på Elixia. Ingen grunn til å la være, mener Trine, men det var nødvendig å lære seg sin egen teknikk. Inger Ljøstad er 55 år og den eneste av de faste medlemmene i styret som bor i Oslo. Nykomling i RiOAstyret, men har tidligere vært redaktør for Ryggstøtten og medlem av sentralstyret i Ryggforeningen. Var i ferd med å trappe ned ryggforeningskarrieren, men brå-ombestemte seg plutselig to dager før årsmøtet og stilte som leder. Er opptatt av at RiOA ikke skal ta seg vann over hodet. Inger ble attført til bibliotekar på begynnelsen av 90-tallet pga muskelskjelettplager, men er nå ufør - hovedsakelig pga en bekkenlidelse. Trener i sal og i vann så sant kroppen tillater det. Meld fra når du flytter! Fint om du også gir oss din e-postadresse og telefonnummer. Uten din riktige adresse vil Ryggstøtten og annen informasjon fra oss havne i andres hender eller komme i retur til Ryggforeningen. For å lette informasjonsflyten og for å spare porto, ber vi også om å få din e-postadresse og ditt telefonnummer. God sommer ønskes deg og dine fra oss i Ryggforeningen. Vennligst send oss en mail eller ring oss med disse opplysningene. Takk for hjelpen! Hilsen Ryggforeningen i Norge Tlf Ryggstøtten

18 Vervekampanjen Hvordan verve medlemmer? Ryggstøtten tar en prat med de to vinnerne av vervekampanjen for å høre hvordan de gikk frem da de skulle verve nye medlemmer til Ryggforeningen. Kanskje du har lyst til å verve også? Hvordan gikk du frem for å verve? Olaug: Jeg snakket positivt om Ryggforeningen. Til de jeg kommer i kontakt med hvor det er aktuelt, forsøker jeg på en naturlig måte å fortelle om fordeler en har som medlem i Ryggforeningen: Muligheten for å være med i en diagnosegruppe som for eksempel Skoliosegruppa, som jeg selv er engasjert i. Mulighet for kontakt med likemenn og andre for utveksling av erfaringer og råd. Å formidle egne, positive erfaringer som medlem synes jeg er det beste. Ellers er jeg aktiv med å legge Ryggstøtten (ekstra blader) på aktuelle steder, som legekontor, på behandlingssteder som hos fysioterapeuter og lignende og på biblioteket her i kommunen. Jeg er også innom på sånne steder i nabokommunen, og på nærmeste sykehus. Hilde: For meg er det den naturligste ting av verden å fortelle om Ryggforeningen vår til alle som gidder å høre på. Under oppholdet på Hokksund Rehabiliteringssenter delte jeg dessuten villig Ryggstøtten med andre interesserte, som i ettertid ba om å bli medlem, og om jeg kunne ordne det for dem. Legg Ryggstøtten på bibliotek, legekontor, hos fysioterapeuter, sykehus og andre behandlingssteder. Hvilke argumenter brukte du? Olaug: Jeg fortalte om hva Ryggforeningen jobber med. Som medlem støtter du en organisasjon, hvor nesten alle består av frivillige. Disse jobber for bedre rettigheter i helsevesenet og NAV for de som har nakke-/ rygg-/ bekkenproblemer. At Ryggforeningen påvirker aktuelle fagmiljøer når det gjelder forståelse av disse pasientenes plager, støtter forskningsprosjekter osv. Fortalte også at Skoliosegruppa arrangerer årlige skoliosetreff for de med diagnosen skoliose. Et treff som er gratis for medlemmer. Sammen blir vi sterkere med flere medlemmer blir vi enda sterkere. En større medlemsmasse vil gi Ryggforeningen en sterkere ryggrad med bedre økonomi og større ressurser til å jobbe for medlemmenes beste. Hilde: Ryggstøtten selger seg selv pga. mye nyttig og lesverdig stoff, som burde være av allmenn interesse. Alle har vi vår rygg, og noen kjenner den dessverre bedre enn andre. Foreningen passer for alle enten man er kroniker eller støttemedlem. Selv meldte jeg meg inn som sistnevnte. Datteren min var allerede et aktivt medlem og kunne dele gleder og sorger med likesinnede. Hva slags reaksjon fikk du fra de du vervet? Olaug: Har kun fått positive reaksjoner. Virker som mange er glade for å bli knyttet til et felles nettverk hvor en kan komme i kontakt med likesinnede. Hilde: Fordelaktige medlemstilbud som rabatt på SATS telte, og jeg hadde heller ikke problemer med å skryte av arrangementene gjennom året her i Drammen og omegn. Sammenkomster frister. Olaug Helen Jørgensen Hilde Norlie Tips til andre som vil verve? Olaug: Informere om at det finnes en Ryggforening i Norge. Fortelle om fordeler en har som medlem og hva Ryggforeningen jobber med. Fortell om dine erfaringer, det er forhåpentligvis den beste reklame. Ellers har jeg et tips: Ikke kast Ryggstøtten når du har lest den. Ta den med til venteværelset hos fastlegen, fysioterapeuten eller annen behandler (ta av navneetiketten). Her er det mange potensielle medlemmer. Lykke til! Hilde: Ta med potensielle nye medlemmer på en tilstelning/møte i lokal regi, lån ut Ryggstøtten, fortell om likemannsordningen, og ellers alt hva du selv synes er bra ved medlemskapet. Normalt henviser jeg til den fine hjemmesiden, hvor man enkelt kan søke informasjon og melde seg inn selv direkte. LYKKE TIL! Vinnerne av vervekampanjen i 2010 ble: Alle medlemmer oppfordres til å maile sin e-postadresse til Skriv gjerne ditt navn og medlemsnummer i mailen også. På denne måten kan vi spare driftskostnader til felles beste. Medlemmenes innspill er viktige! Har du ideer om hvordan RiN kan bli bedre, hvilke medlems fordeler og medlemsaktiviteter vi bør ha, eller ønsker du å bidra til vårt arbeid lokalt eller sentralt, ber vi om at du kontakter vårt servicekontor: eller telefon eller Vinner av tur til Kiel for to personer: Olaug Jørgensen Vinner av tur til København for to personer: Hilde Norlie Lisa Skaret, Ellen Malmin og Mona Britt Markussen får en minnepinne hver for innsatsen. Ryggforeningen gratulerer vinnerne og ønsker god tur. Samtidig takker vi alle som har vervet for innsatsen! Ryggforeningen ønsker å opprettholde og øke sitt engasjement for alle med rygg-, nakke- og bekkenlidelser. Jo flere medlemmer, dess sterkere blir vi. Fortsett med å verve medlemmer til Ryggforeningen! 18 Ryggstøtten

19 Medlemsfordeler Medlemsfordeler Advokathjelp Vår advokat har spesialisert seg på trygderett. I hver utgave av Ryggstøtten svarer advokaten på spørsmål fra Ryggforeningens medlemmer. Avtalen med advokaten gir også medlemmene en fri konsultasjon som kan avklare om man har en sak som bør forfølges eller ikke. Ved videre arbeid fra advokatens side vil timehonoraret være lik den satsen som brukes for fri rettshjelp. Avdelingsaktiviteter Når du blir medlem i Ryggforeningen, blir du automatisk medlem i det av våre lokal- eller fylkeslag som er nærmest der du bor. Gjennom ditt lag/ din avdeling får du tilgang til de aktivitetene som arrangeres lokalt. Aktivitetene er forskjellige i de ulike lagene. Som eksempel på aktiviteter du kan nyte godt av gratis eller til rabatterte priser, nevner vi: varmtvannstrening, saltrening, yoga, stavgang, sosiale arrangementer, pizzatreff, ryggkafé Diagnosegrupper Du får nyte godt av kunnskapen som finnes i våre diagnosegrupper innen skoliose og Tarlovs Cyster. Vi har også en nakkekontakt. I tillegg har våre likemenn kunnskaper innen spesifikke ryggdiagnoser. Facebook-side På Ryggforeningens Facebook-sider kan du delta i diskusjoner, holde deg daglig oppdatert. Kort sagt gi eller få påfyll. Ryggforeningen-I-Norge/ FFO-fordeler Ryggforeningen i Norge er medlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og det gir Ryggforeningens medlemmer de samme medlemsfordelene som FFO har. FFO arrangerer bl.a. kurs innen spesialområder. Gruppetilhørighet og nettverk Gjennom Ryggforeningen tilbys du et nettverk å spille på lag med. Du vil få tilhørighet til en gruppe som har opplevd eller opplever noe av det samme som du opplever i din livssituasjon. Du står selvfølgelig fritt til å bruke nettverket eller ikke bruke det. Kurstilbud I Ryggstøtten og andre steder annonseres kurs/konferanser/seminarer som er relevante for medlemmene. Ryggforeningens medlemmer kan få støtte til å gå på slike kurs ved å søke gjennom sin avdeling. Likemannstjeneste Har du behov for noen å snakke med om dine plager? Et medmenneske som selv har opplevd plager. En som kan lytte til deg og forstå, og kanskje også kan formidle egne erfaringer. Ryggforeningen tilbyr deg et godt hjelpeapparat i våre likemenn som er spredt utover landet. Som medlem i Ryggforeningen har du alltid noen å ringe til når du trenger noen å prate med om dine plager i rygg, nakke eller bekken. Medlemsblad Ryggstøtten sendes til medlemmene fire ganger i året. Bladet gir deg informasjon om behandlingstilbud og behandlingssteder, diagnoser, forskning, pasientintervjuer, stoff om rygghelse, stoff om nakke og bekken, helsepolitisk stoff, rettigheter og muligheter, advokaten svarer på spørsmål, informasjon om arbeidet i lag/utvalg/ styrende organer i Ryggforeningen. Du er også velkommen til å komme med dine ytringer i medlemsbladet, hvis du ønsker det. Medlemsmøter Avdelingene arrangerer medlemsmøter med jevne mellomrom. I tillegg til informasjon om avdelingens drift og medlemsaktiviteter kan medlemsmøtet av og til ha gjesteforelesere knyttet til bestemte temaer. Noen avdelinger har hatt besøk av akupunktør, kiropraktor og andre relevante fagpersoner. Ryggblogg På Ryggforeningens ryggblogg finner du bl.a. informasjon om rygg-, nakke- og bekkenlidelser, samt et diskusjonsforum hvor du også kan ta del i andres erfaringer. Ryggforeningens nettsider På våre hjemmesider, har du tilgang til aktuell informasjon om rygg, nakke og bekken m.m. Medlemmene har innloggingsmuligheter for informasjon kun for medlemmer. Samfunnsengasjement Ved å være medlem i Ryggforeningen støtter du foreningens helsepolitiske engasjement. Dette vil si at du gjør det mulig for oss å nå frem med våre synspunkter vis a vis helsemyndigheter, politiske og administrative organer m.fl. Ryggforeningen arbeider bl.a. for at mennesker med nakke-, rygg- og bekkenplager skal få bedre helsehjelp og livskvalitet. Vårt arbeid finansieres ved hjelp av medlemskontingent og driftstilskudd fra myndighetene basert på antall medlemmer. Dette betyr at DU ved å være medlem i Ryggforeningen hjelper oss til å bli sterkere i vårt arbeid for medlemmenes beste. SATS-rabatt Ryggforeningens medlemmer får 15 % rabatt på SATS-medlemskap i kategoriene Bronze, Silver, Gold og Platinum. SATS har treningssentre rundt i landet. Utviklingsmuligheter i organisasjonen Som medlem har du mulighet for å engasjere deg aktivt i organisasjonsarbeidet hvis du ønsker det. Du vil få nødvendig opplæring, og denne kunnskapen kan også være til nytte i arbeidslivet og ellers. Du kan være aktiv i din avdeling eller sentralt i organisasjonen. Du må velges til de forskjellige tillitsverv, men vi er alltid positivt innstilt overfor nye koster. Ryggforeningen i Norge er landets største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte. Vårt fokus er på medlemmene og deres interesser. Hvis du som leser dette ikke er medlem, kan du melde deg inn på tlf eller Ryggstøtten

20 Fotokonkurranse AV: DYVEKE HALS Om Norsk Elektronisk Legehåndbok Bruk av elektronisk legehåndbok er gratis i Danmark, men ikke i Norge. Jeg ønsker å vite hvorfor det er slik. Mitt spørsmål til NHI, Norsk Helseinformatikk, lyder: Har jeg forstått det riktig, at jeg må betale for å få tilgang til Den norske legehåndboken? Mens samme bok, oversatt til dansk, ligger på nettet og har fri tilgang? Svaret fra NHI lyder: I perioden var det fri tilgang til Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) for alt offentlig godkjent helsepersonell i Norge. Tilgangen til NEL ble gitt gjennom Helsebiblioteket.no. I februar 2010 gikk avtalen vi hadde med Helsebiblioteket ut og i perioden frem til august 2010 lå NEL fritt tilgjengelig. Siden august 2010 har det vært abonnementsordning på NEL. Lisensprisen dekker redaksjonelt og teknisk arbeid med NEL. Vi har valgt å ha lisenspris fremfor annonseplasser og annonsesalg som inntektskilde. NEL er Norges ledende oppslagsverk innenfor helsesektoren og brukes både av leger, sykepleiere, annet helsepersonell, rådgivere m.m. Som oppslagsverk for pasienten og mannen i gata har vi utviklet portalen NHI.no., som bygger på pasientinformasjoner fra NEL, og ligger fritt tilgjengelig på Lægehåndbogen er den danske utgaven av Norsk Elektronisk Legehåndbok og er oversatt og tilpasset danske forhold. Innholdet er justert i henhold til danske retningslinjer innenfor medisinen. Lægehåndbogen ble ferdigstilt og lansert våren Denne utgaven er åpen for alle danske borgere inkl. helsepersonell. Tilgangen er delvis stengt for brukere fra Norge, da dette produktet er ment for danske aktører ikke norske. I samarbeid med Sundhed.dk vil den danske utgaven på sikt kun være tilgjengelig fra Danmark. (red. anm.: https://www.sundhed.dk/) I Danmark er det Sundhed.dk som har kjøpt rettighetene og står bak Lægehåndbogen. Tilgangen i Danmark er finansiert gjennom statlige midler, slik at brukeren ikke må betale årlig lisenspris for tilgangen. Etter disse opplysningene er min konklusjon at den norske stat ikke har råd/ ikke vil subsidiere slikt oppslagsverk, mens danskene har råd. I tillegg ligger den danske lægehåndbogen gratis tilgjengelig for alle danske borgere, ikke bare for helsepersonell. FOTOKONKURRANSE Har du lyst til å la et bilde som du selv har tatt, pryde forsiden av Ryggstøtten? Nå gir vi deg muligheten! Fotomotiv Du står fritt i valg av fotomotiv. Motivet bør være relevant for det Ryggforeningen jobber med og det Ryggstøtten skriver om. Motivet kan ha med rygg, nakke eller bekken å gjøre. Men det kan også være et motiv som har med de fire årstidene å gjøre. Ryggstøtten utkommer jo vår, sommer, høst og vinter. Konkurranseregler Du kan bare sende inn bilder som du selv har tatt. Ryggforeningen tar ikke ansvar for bilder som publiseres uten at du har rettighet til å gjøre det. Ved å sende oss bilder, gir du oss samtidig tillatelse til å trykke bildene i Ryggstøtten og på Ryggforeningens nettsider. Det er også innsenders ansvar at personer som er avbildet, har godkjent at bildene offentliggjøres. Ryggstøtten forbeholder seg retten til å bruke de innsendte bildene vederlagsfritt i forbindelse med publisering i Ryggstøtten og på Ryggforenigens nettsider. Alle kan delta i fotokonkurransen, og du må gjerne sende inn flere bilder. Jurymedlemmene kan også sende inn bilder, men de fritas da fra å vurdere egne bilder. Tekniske bildekrav Bildet kan være digitalt eller analogt. Det må ha høydeformat. Det skal ikke være manipulert eller endret, men normal bilderedigering som f.eks. fargejustering, er tillatt. Det er ikke lov å fjerne eller legge til elementer i bildet. Ryggstøtten kan beskjære bildet hvis det er nødvendig for publisering til vårt behov. Hvis bildet skal være godt nok som førstesidebilde, må det selvfølgelig være skarpt. Et digitalt bilde bør minst være på ca. 1,5 MB, men i første omgang ber vi om et minimalisert bilde for å unngå overbelastning i vår mailboks. Jury Innkomne bilder vurderes etter skjønn av Ryggstøttens redaktør, Dyveke Irene Hals, og redaksjonskomiteen som består av Ryggforeningens leder Thor Einar Holmgard og nestleder Lisa Skaret. Juryen er enerådende, og deres avgjørelse kan ikke ankes. Offentliggjøring av utvalgte bilder Konkurransen vil løpe i hele Ryggstøtten står fri til å publisere bilder f.o.m. nr eller vente med å publisere noe bilde. Premier Det er ingen fysiske premier i denne konkurransen. Ryggforeningen har dessverre ikke anledning til å kjøpe inn dyre premier. Men vi håper at det å få bildet sitt på førstesiden av Ryggstøtten kan være honorering god nok for deg som liker å ta bilder. Innsendelse Du kan maile ditt bilde til eller du kan sende det per post til Dyveke Hals, Mosebakken 4, 1352 Kolsås. Merk mailen eller brevet med Fotokonkurranse. Fortell gjerne litt om bildet ditt. Husk også å skrive ditt (dvs. fotografens) navn, adresse, mailadresse, telefon i mailen du sender, eller på baksiden av bildet du sender. 20 Ryggstøtten

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket Betraktninger om ryggplager Aage Indahl Professor II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Universitetet i Bergen Bakgrunn Muskel og skjelettplager er stort t i omfang 1/3 av

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE På kvadrat kjøpesenter DIN HELSEKLINIKK Fysioterapi, Naprapati, Massasjeterapi og Coaching. 01 Fysioterapi Naprapati Stiv nakke, vond rygg eller belastningsskader? Da

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD Informasjon fra fysioterapeutene INNLEDNING Dette heftet er laget til deg som er operert med hemiprotese i hofteleddet. En hemiprotese erstatter

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Helhetlige helsetjenester

Helhetlige helsetjenester ehelse konferansen 2013 Helhetlige helsetjenester Fra passiv klient til aktiv deltaker ved Redcords etablerer Petter Planke Hvordan se nye muligheter når hodet er fullt av gamle tanker Petter Planke -

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse Helsefremmende uforsiktighet som metode Bjørn Skogstad Overlege, Avdelingssjef Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

Ryggsmerter et nødvendig onde?

Ryggsmerter et nødvendig onde? Ryggsmerter et nødvendig onde? Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15%

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Når bør du oppsøke hjelp?

Når bør du oppsøke hjelp? Noen ganger er det grunn til å oppsøke profesjonell hjelp og finne ut om ryggsmertene har en alvorlig årsak. Både leger, manuellterapeuter og kiropraktorer har status som sykmelder/ primærkontakt. Manuellterapeuter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT

Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT Reduser og forebygg sykefraværet med Redcord bedrift Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet, og er trolig

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Norsk fysioterapeutforbund faggruppen for ergonomi

Norsk fysioterapeutforbund faggruppen for ergonomi Norsk fysioterapeutforbund faggruppen for ergonomi 34. Fagseminar 05. - 07. mars 2012 Rica Nidelven Bjørn Skogstad Seksjonsoverlege, avd.sjef Spes.fys.med. og rehab. St.Olavs Hospital TVERRFAGLIG POLIKLINIKK

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? terapiridning Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer