Førere med høy risikovillighet. En analyse av anmeldte fartsovertredere og rusførere

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Førere med høy risikovillighet. En analyse av anmeldte fartsovertredere og rusførere"

Transkript

1 Førere med høy risikovillighet En analyse av anmeldte fartsovertredere og rusførere Utrykningspolitiets temahefte nr 3/2012

2 Forord Utrykningspolitiet (UP) tilstreber å jobbe kunnskapsstyrt. Vi beskriver vår innsats som polititjeneste på vei - basert på kunnskap. Med det menes at prioriteringer om fokusområder og hvilke tiltak som bør settes inn gjøres på bakgrunn av kunnskap og ikke antagelser. UP har, som særorgan, et særskilt ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i politiet, og ønsker å skaffe til veie kunnskap for å drive best mulig trafikksikkerhetsarbeid. Herunder kunnskap om risikofaktorer i trafikken. UP har i denne rapporten sett nærmere på 2 av de mest risikofylte gruppene i trafikken, nemlig førere som kjører alt for fort og står for de groveste fartsovertredelsene, og førere som kjører under påvirkning av rus. Årlig omkommer mange personer på veiene der høy hastighet eller kjøring med rus har vært en hovedårsak eller en medvirkende årsak til dødsulykken. Gjennom politiets eget strafferegister har vi undersøkt hvilke opplysninger vi har om disse gruppene. Dette vil gi oss kunnskap som vil være nyttige når man skal vurdere tiltak og metoder. Analysen er gjennomført av analyserådgiver i UP Live Tanum Pasnin. UP ønsker å takke Politihøyskolen ved Kristin Hellesø- Knutsen for god bistand i arbeidet med rapporten. Runar Karlsen Sjef for UP 2 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 3

3 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Sammendrag Metode Personer anmeldt for hastighetsovertredelser Personer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand Resultat Fartsovertreder Alder og kjønn Andre enn fart Trafikk Personer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand Alder og kjønn Andre enn ruspåvirket kjøring Trafikk Diskusjon Gruppen ruspåvirkede førere sammenlignet med gruppen av hastighetsovertredere Alder og kjønn Andre lovbrudd Mørketall Er rusførerne og hastighetsovertrederne annerledes enn gjennomsnittsborgeren? Introduksjon Dybdeanalysene til Statens Vegvesen 1 og Utrykningspolitiets (UP) analyse av dødsulykkene , viser at høy fart og rus er to av de viktigste risikofaktorene som fører til alvorlige ulykker i trafikken. Senere års undersøkelser av førere i normal trafikk gjennomført i Norge, viser at ca. 1 % av førerne kjører ruspåvirket 3. Videre viser oversikter fra Statens Vegvesen at rundt halvparten av trafikk med fri flyt skjer over fartsgrensen 4. Det vil si der hvor trafikken ikke hindres av kø, dårlig føre og lignende. Den høye andelen av fartsoverskridelser kan nok til en viss grad forklares ved at det er liten moralsk fordømmelse knyttet til slike lovbrudd. Dette i motsetning til ruspåvirket kjøring 5. UPs analyse av dødsulykkene viste at gjerningspersoner med en klanderverdig atferd som førte til ulykkene - oftere var omhandlet i politiets straffesaksregister (STRASAK) med andre enn gjerningspersoner som ikke hadde vist klanderverdige atferd. En forundersøkelse gjennomført av UP over personer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand viste at en stor andel av rusførerne hadde andre registrerte i STRASAK (om STRASAK se metodekapittelet). På bakgrunn av de ovennevnte studiene ønsket vi å undersøke hvor mange førere anmeldt for henholdsvis hastighetsovertredelser og ruspåvirket kjøring, som er registrert anmeldt for andre i STRASAK. Denne kunnskapen er viktig for å styrke politiets forebyggende innsats. Med denne undersøkelsen ønsker vi å si noe om de som er anmeldt for henholdsvis hastighetsovertredelse og kjøring i ruspåvirket tilstand, uten at vi med dette kan trekke slutninger for alle som har begått de samme lovbruddene uten å bli tatt. 1 Haldorsen I, Rostof MS, Moen ET (2010). Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken med særlig fokus på 2009 (Rapport 2010:2617). Oslo: Vegdirektoratet 2 Pasnin LT, Løsnes S, Smedstad G, Moe D, Nordtømme M (2009). Hvem fortjener politiets oppmerksomhet?en studie av dødsulykkene i trafikken i 2004 og 2005 (temahefte 2/2009). Stavern: Utrykningspolitiet 3 Gjerde H, Normann PT, Pettersen BS, Assum T, Aldrin M, Johansen,U,.., Mørland J (2008). TEST- for trafikksikkerhet og helse. Bruk av rusmiddel og legemiddel med ruspotensiale blant førarar i normal trafikk. Oslo: Folkehelseinstituttet 4 Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Phillips R., Fyhri A. Transportøkonomisk institutt (2009). Trafikantenes kunnskaper om og holdninger til trafikksikkerhet Statens Vegvesen Rapport TS 2009:3. 4 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 5

4 2 Sammendrag UP ser i denne studien på personer anmeldt for grove fartsovertredelser og ruspåvirket kjøring, med hensyn til fordeling på alder og kjønn samt i hvilken grad disse førerne var anmeldt for andre lovbrudd. For å undersøke dette gjorde UP to uttrekk i STRASAK av førere anmeldt for henholdsvis fartsovertredelser i 2010 og ruspåvirket kjøring i Dette utgjorde 8005 personer anmeldt for en fartsovertredelse i politikontroll i 2010 og 7511 personer anmeldt for ruspåvirket kjøring i Begge utvalgene domineres av menn og personer under 46 år. Henholdsvis 91 % av fartsovertrederne og 87 % av rusførerne er menn mens 81 % av fartsovertrederne og 79 % av rusførerne er under 46 år. Det er aldergruppen år som er den største og utgjør 32 % av fartsovertrederne og 29 % av rusførerne. Vi undersøkte også om og i hvilken utstrekning personer anmeldt for fartsovertredelse eller ruskjøring var registrert for annen kriminalitet i STRASAK. Personer anmeldt for hastighetsovertredelser i 2010 var anmeldt med til sammen andre lovbrudd i STRA- SAK, hvorav cirka en tredel var andre trafikk, en tredel vinnings- og økonomi, en sjettedel narkotika og en tidel vold. Totalt var 5 av førerne anmeldt for hastighet i 2010 registrert for minst ett annet lovbrudd i STRASAK. Personer anmeldt for ruspåvirket kjøring i 2009 var registrert for andre lovbrudd i STRASAK, hvorav cirka en tredel var vinnings- og økonomi, en fjerdedel narkotika og en fjerdedel trafikk. Hele 82 % av rusførerne i 2009 var registrert med minst ett annet lovbrudd i STRASAK. 3 Metode Denne analysen består av to studier. Den første setter fokus på hastighetsovertredere, og den andre på personer som er anmeldt for ruspåvirket kjøring. Vi har gjort uttrekk av alle personer i Norge anmeldt (dvs. registrert som mistenkt, siktet eller domfelt) i STRASAK for henholdsvis: Hastighetsovertredelse, det vil si brudd på vegtrafikklovens 5 eller 6 i forbindelse med politikontroll i Hastighetsovertredelser som blir avgjort på stedet med et forenklet forelegg er ikke med. Kjøring i ruspåvirket tilstand, det vil si brudd på vegtrafikklovens ledd og ledd i STRASAK er et register over alle anmeldte lovbrudd. STRASAK ble innført sent på 70-tallet, men ble først landsdekkende siste halvdel av 80-tallet. Registeret blir automatisk oppdatert, og opplysninger endres fortløpende. Registeret gjør et uttrekk av opplysninger fra politiets saksbehandlingssystem for straffesaker (BL) og omfatter opplysninger om blant annet involverte personer, tid, sted, type lovbrudd samt opplysninger om saksbehandlingen. Anmeldte hastighetsovertredelser består stort sett av de groveste tilfellene som i stor utstrekning fører til tap av førerrett. Unntak her gjelder i de tilfeller hvor forenklet forelegg ikke vedtas eller hvor det foreligger andre skjerpende omstendigheter som fører til anmeldelse. Hastighetsovertredelser oppdaget i automatisk trafikkontroll (ATK) er ikke er med i utvalget, kun hastighetsovertredelser oppdaget gjennom politikontroll. Dette kan være både stasjonære, synlige kontroller eller mobile, skjulte kontroller. Tilfeller av ruspåvirket kjøring avdekkes enten gjennom en politikontroll eller i forbindelse med trafikkuhell. Når det gjelder politikontrollene kan disse være planlagt på forhånd eller skje med bakgrunn i tips fra publikum. Med utgangspunkt i disse to uttrekkene har vi gjennomført søk i STRASAK på andre anmeldte straffbare registrert på personene i de to utvalgene. Henholdsvis personene anmeldt for hastighetsovertredelser i 2010 og på personene anmeldt for ruspåvirket kjøring i Alle registrerte straffbare der utvalgspersonene er registrert som siktet, mistenkt eller domfelt er med, og både forseelser og forbrytelser inngår i materialet. I undersøkelsen har vi ikke tatt med straffbare som er avgjort med gebyr eller forenklet forelegg, da dette er som blir avgjort på stedet og registreres ikke i STRASAK. Anmeldte der person er registrert som vitne, fornærmet, melder, implisert eller saknet, er heller ikke tatt med. Straffbare langt tilbake i tid, som ikke er registrert i STRASAK, er naturlig nok heller ikke med i datamateriale i denne analysen, men det er antagelig svært få. 6 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 7

5 Anmeldte med avgjørelseskoder henlagt fordi et ikke er straffbart, henlagt som åpenbar grunnløs eller dom på frifinnelse er tatt helt ut av datamaterialet. Vi har valgt å ta bort saker med avgjørelseskoder hvor det helt klart fremkommer at gjerningsmann er uskyldig. Hovedvekten av de resterende anmeldte ene har en avgjørelseskode som tilsier at gjerningsmannen er skyldig. I noe varierende omfang er det knyttet til avgjørelseskoder som viser eller tilsier at det er usikkert hvorvidt gjerningspersonen har begått det anmeldte et (for eksempel henleggelser på grunn av foreldelse, gjerningsperson under 15 år, mangel på bevis etc), herunder kommer også straffbare hvor avgjørelseskode ikke er oppgitt. Vi har valgt å ta med sakene der det er knyttet usikkerhet til hvorvidt gjerningspersonen har begått det straffbare et, fordi vi i denne sammenheng ikke ser det som vesentlig hvorvidt krav til bevis, riktig saksbehandling, over 15 år etc er innfridd. Det vil si at datamaterialet med stor sannsynlighet vil innholde noen staffbare der gjerningspersonen er uskyldig. 3.1 Personer anmeldt for hastighetsovertredelser Utvalget består av 8005 personer anmeldt for hastighetsovertredelse i politikontroll i personer er tatt ut av utvalget pga at saken ble henlagt som enten grunnløs, ikke straffbart eller tiltalte ble frifunnet for et Personer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand Utvalget består av 7511 personer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand i personer er tatt ut av utvalget på grunn av at saken ble henlagt som enten grunnløs, ikke straffbart eller at tiltalte ble frifunnet 7. Uttrekk og registersøk på personer anmeldt for hastighetsovertredelser i politikontroll i 2010 ble utført , mens tilsvarende uttrekk og registersøk på personer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand i 2009 ble utført Resultat 6 I 82 % av fartsene har behandlingen av straffesaken kommet frem til at gjerningsmannen er skyldig i det anmeldte et. I de øvrige 18% mangler avgjørelseskode i de fleste av sakene. Det er kun 2 % av fartssakene som har en avgjørelseskoden hvor det er usikkert hvorvidt gjerningsmannen har begått det anmeldte et. 7 I 67 % av sakene har behandlingen av straffesaken kommet frem til at gjerningsmannen er skyldig i det anmeldte et. Av de øvrige 33 % så mangler avgjørelseskode i bortimot halvparten av sakene og i resterende er avgjørelseskodene av en slik karakter at det er usikkert hvorvidt gjerningsmannen har begått det anmeldte et (eks henleggelser pga av foreldelse, gjerningsperson under 15 år, mangel på bevis etc). Det kan forekomme dobbeltregistreringer. Dvs at samme er oppført 2 ganger. Mulig dublettføring i 25 tilfeller (samme lovanvendelse, samme gjerningstidspunkt, samme gjerningsmann), i ytterligere 69 tilfeller er det ført 2 saker på samme gjerningsmann og samme gjerningstidspunkt, hvor det er brukt både 22, 1. ledd og 22, 2. ledd. Disse sakene er ikke tatt ut. 4.1 Fartsovertreder personer ble anmeldt for til sammen 8189 hastighetsovertredelse i Det vil si at noen personer har flere enn én fartsanmeldelse i løpet av denne perioden. Tabell 1 viser antall personer som har fra 1 til 10 anmeldte fartsovertredelser i Som vi ser er de aller fleste (9) kun anmeldt for ett farts i Antall farts Antall personer Andel 1 farts ,1 % 2 farts ,6 % 3 farts ,2 % 4 farts ,01 % 5 farts ,02 % 6 farts ,01 % 10 farts ,01 % ,0 % Tabell 1 Førere anmeldt for hastighetsovertredelse 2010, antall hastighetsovertredelser per person Utvalget av fartsovertredere består i all vesentlighet av førere anmeldt for de mest alvorlige tilfellene av fartsovertredelser, og utvalget er derfor ikke representativt for den gjennomsnittlige fartsovertrederen. Det avdekkes årlig over fartsovertredelser, hvorav rundt 60 % i automatisk trafikkontroll. Av fartsovertredelser avdekt av politiet blir de aller fleste tilfeller avgjort på stedet med et forenklet forelegg og blir ikke registrert i STRASAK. Det er derfor kun de mest alvorlige tilfellene som resulterer i en anmeldelse. Det vil si at anmeldte førere i politikontroll utgjør kun en liten del av det totale antallet av fartsovertredere. Resultatene under er ikke ment som en generalisering av fartsovertredere, men viser kun ved førere anmeldt for fartsovertredelse. 8 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 9

6 >65 år Mann Kvinne Alder og kjønn For å få kunnskap om førerne anmeldt for fartsovertredelser er det interessant å vite fordelingen på kjønn og alder. Tabell 2 og figur 1 viser fordeling på alder og kjønn. Oversikten viser at førere anmeldt for hastighetsovertredelser domineres av menn mellom 18 og 45 år. Hele 91 % av førere anmeldt for hastighetsovertredelse i 2010 var menn. 80 % er mellom 18 og 45 år. Kun 1 % er under 18 år og resterende 19 % er da over 45 år åringene utgjør den største aldersgruppen med 32 %. Både blant kvinner og menn er år den største aldersgruppen 8. Fordeling på alder er stort sett lik for kvinner og menn (cf figur 1). kvinner menn sum antall andel < ,7 % ,5 % ,4 % ,3 % ,1 % ,1 % ,4 % > ,3 % sum antall ,0 % andel 9,4 % 90,6 % 100,0 % Tabell 2 Førere anmeldt for hastighetsovertredelser 2010, fordeling på alder og kjønn Kvinne 24 % >65 år år 14 % 5 % 1 % 27 % 29 % år <25 år Mann Figur 1 Førere anmeldt for hastighetsovertredelser 2010, kvinner og menn fordelt på alder Andre enn fart 2010 Vi ønsket å se om anmeldte fartsovertredere i 2010 også var anmeldt for andre overtredelser. Først undersøkte vi hvor mange, hva slags og deretter hvor mange av personene som var anmeldt for fart som var registret med andre straffbare i STRASAK. Våre søk viste at personer anmeldt for fartsovertredelse i 2010 er registrert som mistenkt, siktet eller domfelt for hele andre straffbare i STRASAK 9. Straffbare som er avgjort på stedet med forenklet forelegg eller gebyr blir ikke registrert i STRASAK og er således ikke med i dette tallet. Lovbruddene er kategorisert i 6 kriminalitetstyper: Trafikk fartsovertredelse, ruspåvirket kjøring, uaktsom kjøring, kjøring uten gyldig førerkort mv Vinning/økonomi tyveri, ran, bedrageri, smugling, heleri, underslag, skattesvik Narkotika bruk, besittelse, salg (herunder også doping) Vold legemskrenkelse, mishandling, drap, trusler. 8 I tilfeller der gjerningsmann har blitt anmeldt for hastighetsovertredelse mer enn én gang i 2010, og er oppført med 2 forskjellige aldere (dvs vedkommende har hatt fødselsdag i mellomtiden), er den eldste alderen brukt registrerte er ikke medregnet pga. av at saken ble henlagt enten som grunnløs, ikke straffbar eller at tiltalte er frifunnet for et. Av de ene er 60 % registrert med en avgjørelseskode som har medført en straff for gjerningspersonen. I resten av ene er avgjørelseskoden av en slik karakter at det er usikkert hvorvidt gjerningsmannen har begått det anmeldte et, herunder kommer også hvor avgjørelseskode ikke er oppgitt (se kap. 3). Det kan forekomme dobbeltregistreringer. Dvs at samme er oppført 2 ganger. Av registrert på fartsovertrederne er 4150 oppført med likt gjerningstidspunkt, lik statistikkgruppe og likt fødselsnummer på gjerningsmann. Dette er ikke nødvendigvis dobbeltføringer, men kan være det. Det har også opp gjennom årene forekommet forskjellig praksis for hva som utgjør Mann ett år >65 år 12 % 23 % 5 % 2 % 25 % 33 % år <25 år Skadeverk skadeverk Annen arbeidsmiljø, miljø, sedelighet, forfalskning, ordensforstyrrelser mv Det er stor variasjon på grovhet og type lovbrudd innenfor hver kriminalitetstype. Vi kan derfor ikke si at noen kriminalitetstyper er mer graverende enn andre. Tabell 3 viser fordeling av de anmeldte ene på de 6 kriminalitetstypene. Vi ser at trafikk og vinning/økonomi er de kriminalitetstypene med klart flest saker. Disse to kategoriene utgjør godt over halvparten av alle de anmeldte ene. Videre viser tabellen at 1 av 6 anmeldelser er narkotika-, mens bortimot 1 av 10 er voldssaker. Hvilke kriminalitetstyper er da de mest vanlige generelt sett? I denne sammenheng er det mest interessant å sammenligne med anmeldte der det finnens en kjent gjerningsmann. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) over antall siktede per lovbruddskategori 10 gir et bilde over dette. Her finner vi, kanskje noe uventet, at andel av trafikklovbrudd er lavere (30 % mot 36,4 %) i våre resultater (cf. tabell 3) enn i de nasjonale. Det ville kanskje vært mer naturlig at utvalget av personer anmeldt for hastighetsovertredelse ville vært sterkere representert i trafikktallene, sammenlignet med nasjonale tall for hele den norske befolkningen. Tallene for vinning/økonomi viser derimot helt motsatt tendens. Her er andelen høyere i utvalget av fartsovertredere (29 %), sammenlignet med nasjonale tall der andelen er 22,2 %. Videre er andel narkotika i vår undersøkelse noe høyere blant fartsovertrederne enn nasjonalt, mens andel volds er lik. Det må likevel presiseres at tallene fra SSB ikke er direkte sammenlignbare med resultatene fra hastighetsovertrederne, men gir et bilde over dominerende lovbruddstyper. Med dette menes at SSB viser en fordeling av straffbare med kjent gjerningsmann i ett år (2009), mens vi her ser på straffbare registrert over en lang periode på et utvalg gjerningsmenn. I tillegg er fartsovertredelsen som danner utgangspunktet for utvalget ikke tatt med. Hadde disse lovbruddene også vært med ville trafikkategorien utgjort en større andel. Antall Tabell 3 Førere anmeldt for hastighetsovertredelser 2010, andre registrert i strasak, fordelt på kriminalitetstype Totalt er 4678 av fartsovertrederne registrert med andre lovbrudd enn fartsovertredelse i 2010, det utgjør 5 av utvalget. Med andre ord er over halvparten av utvalget på personer anmeldt for fart allerede å finne i STRASAK anmeldt for andre. Tabell 4 viser antall personer anmeldt innenfor hver kriminalitetstype. Mange personer er registrert anmeldt for lovbrudd innenfor flere kategorier, og naturlig nok er det derfor ikke mulig å summere prosentandel 11. Tabell 4 Førere anmeldt for hastighetsovertredelser 2010, antall personer registrert i strasak med andre, fordelt på kriminalitetstype personer er altså anmeldt for til sammen Figur 2 viser antall anmeldte per person. 42 % eller 3330 personer har ingen andre anmeldte i STRASAK utover fartsovertredelse i % har mer enn 5 andre registrerte i STRASAK. Med andre ord, noen personer står for et stort antall anmeldte. 10 Statistisk Sentralbyrå (2011). Etterforskede lovbrudd. Tabell 15 Siktede, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd (lest ) personer er ikke anmeldt for noen lovbrudd utover fartsovertredelse i personer er anmeldt for 1 kriminalitetstype, 942 personer for 2 kriminalitetstyper, 665 personer for 3, 488 for 4, 372 for 5 og 280 for alle 6 kriminalitetstypene. Andel Trafikk % Vinning/økonomi % Narkotika % Vold % Skadeverk % Annen % Totalt % Antall personer Andel av 8005 Trafikk % Vinning/økonomi % Narkotika % Vold % Skadeverk % Annen % Totalt Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/

7 1 annet Trafikk Siden trafikk er den største kriminalitetstypen, og i tillegg den kriminalitetstype som favner lovbruddet til utvalget, var det interessant å se nærmere på hva slags typer trafikklovbrudd som er dominerende, og hvorvidt andre fartsovertredelser utgjør en stor andel av trafikkovertredelsene. Totalt var det registrert trafikkanmeldelser, på 3558 personer (cf hhv tabell 3 og 4). Tabell 5 viser de hyppigst forekommende trafikkovertredelsene 12. ingen andre 41 % 16 % 6 % 6 % 7 % 2 andre 3 andre 4-5 andre over 20 andre andre 6-10 andre Figur 2 Førere anmeldt for hastighetsovertredelser 2010, andre registrerte registrert i STRASAK, fordelt på antall per person. Over halvparten av de anmeldte ene er datert 2005 eller seinere. Dersom vi tar med hele 2000-tallet utgjør det 82 % av alle ene. 17 % av ene er fra siste halvdel av 90-tallet. Det vil si at kun 0,5 % av ene er fra 1994 eller tidligere personer er anmeldt for andre fartsovertredelser (i tillegg til fartsovertredelse fra politikontroll i 2010), enten fra politikontroll eller fra ATK. Dette utgjør 21 % av de 8005 personene. Med andre ord, for 1 av 5 var ikke hastighetsovertredelsen i 2010 et engangstilfelle. Kjøring uten gyldig førerkort er den trafikkovertredelsen som er hyppigst forekommende, med Det utgjorde hele 3 av alle trafikkene. Det er verd å merke seg at 14 % av personene anmeldt for hastighetsovertredelse er anmeldt for en eller flere person- eller materiellskadeulykke. Dette er vegtrafikkulykker rapportert av politiet. Antall Antall pers Antall av 8005 Kjøring i ruspåvirket tilstand (m/u ulykke) % Ulykke 3 m/person el materiell skade (m/u rus) % Hastighetsovertredelse (kontroll/atk) % Kjøring uten gyldig førerkort ( 24,1.ledd) % Ikke stoppet for trafikkontroll ( 10) % Uaktsom kjøring, mulig fare ( 3) % Bruk av uregistrert motorvogn ( 17,1. ledd) % 4.2 Personer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand personer er anmeldt for 8312 tilfeller av kjøring i ruspåvirket tilstand i De fleste er anmeldt for kun ett av ruspåvirket kjøring i løpet av dette året (91 %). Tabell 6 viser anmeldte førere med 1 til 9 anmeldte av ruspåvirket kjøring i Ant. rus Antall personer Andel Kjøring i ruspåvirket tilstand innbefatter kjøring under påvirkning av alle typer rusmidler, både lovlige og ulovlige. Alkohol dominerer i denne sammenheng, men andre rusmidler utgjør alene eller i kombinasjon med alkohol, en betydelig andel. Tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at i nærmere halvparten av tilfellene av ruspåvirket kjøring er det påvist andre rusmidler enn alkohol 14. Tabell 5 Førere anmeldt for hastighetsovertredelser 2010, andre registrerte trafikk registrert i STRASAK. 1 rus ,3 % 2 rus ,4 % 3 rus ,0 % 4 rus ,2 % 5 rus ,1 % 6-9 rus ,1 % ,0 % Tabell 6 Førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand 2009, antall anmeldelser for kjøring i ruspåvirket tilstand per person i Alder og kjønn Gruppe av personer anmeldt for ruspåvirket kjøring i 2009 domineres av unge menn, som for hastighetsovertrederne. Tabell 7 viser fordeling på alder og kjønn for gruppen personer anmeldt for ruspåvirket kjøring i Andelen av menn er på hele 87 %. Omtrent 76 % av førerne anmeldt for ruspåvirket kjøring er mellom 18 og 45 år, mens 21 % er over 46 år og 3 % er under 18 år. Den største aldersgruppen er åringer, den utgjør 29 % av utvalget Kun anmeldte trafikkovertredelser. Trafikkovertredelser avgjort med forenklet forelegg er ikke med i tallene i denne tabellen. 13 I 304 av de registrerte ulykkene var det mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand, og følgelig er de 304 ulykkene både med i tallene over Ulykker og Kjøring i ruspåvirket tilstand. 14 Nasjonalt folkehelseinstitutt (2010). Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring (lest ) 15 I tilfeller der gjerningsmannen har kjørt ruspåvirket flere ganger i løpet av 2009, og er oppført med 2 forskjellige aldere (dvs vedkommende har hatt fødselsdag i mellomtiden), er den eldste alderen brukt. 12 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/

8 Kvinne Mann Sum Andel < ,1 % ,2 % ,9 % ,7 % ,4 % ,9 % Kvinne ,6 % > ,2 % Totalt ,0 % Andel 12,7 % 87,3 % 100,0 % Tabell 7 Førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand 2009, fordelt på alder og kjønn. Kvinne Fordeling på alder er tilnærmet lik for menn og kvinner 17 % som vi ser av figur 3, men det er ikke like stor overvekt av personer i de 2 yngste aldersgruppene blant kvinnene som blant mennene i dette utvalget. Mann Mann Kvinne Mann år år 17 % 25 % år 20 % 12 % 25 % år 7 % >65år 2 % >65år 2 % >65 år 2 % 27 % >65 år 27 % 21 % 32 % 27 % 21 % 2 % år 7 % <25 år år Figur 3 Førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket <25 år tilstand 12 % 2009, fordelt på alder og kjønn 32 % <25 år år <25 år Andre enn ruspåvirket kjøring 2009 Vi har deretter undersøkt hvorvidt førerne anmeldt for ruspåvirket kjøring i 2009 er anmeldt for andre i STRASAK. Resultatet viste at personene i utvalget var registrert som mistenkt, siktet eller domfelt, for til sammen andre straffbare i STRASAK 16. Straffbare som er avgjort med forenklet forelegg eller gebyr blir ikke registrert i STRASAK og er således ikke med i dette tallet. Straffbare er her gruppert i 6 lovbruddskategorier; vinning/økonomi, narkotika, trafikk, vold, skadeverk og annet. Se nærmere forklaring i kap Tabell 8 viser oversikt over de anmeldte ene registrert på rusførerne, fordelt på type lovbrudd. Vi ser at vinning/økonomi, narkotika og trafikk er de kriminalitetstypene som utgjør flesteparten av de anmeldte ene. Innenfor disse tre lovbruddstypene finner vi bortimot 80 % av alle de anmeldte ene. Dette bildet avviker en del fra nasjonale tall fra SSB over antall siktede per lovbruddskategori fra Statistikken fra SSB er ikke direkte sammenlignbar med resultatene vist i tabell 8, men gir et bilde på hvilke lovbruddskategorier som er dominerende på nasjonalt nivå (i en periode på ett år). Se for øvrig kommentar i kapittel Størst avvik finner vi på trafikk. Trafikkovertredelser utgjør 22,5 % av de anmeldte ene registrert på rusførerne, mens på nasjonalt nivå utgjorde trafikk 36,4 % av de anmeldte ene. Det vil si at trafikk utgjør en mindre andel av sakene til rusførerne enn de gjør på nasjonalt nivå. Tilsvarende utgjør kategoriene vinning/økonomi og narkotika en høyere andel av sakene til rusførerne, enn samlet for landet. Narkotika og vinnings har tradisjonelt ofte vært relatert til hverandre, ved at vinnings ofte finansierer et narkotikamisbruk. Det er også en naturlig sammenheng mellom ruspåvirket kjøring og narkotikakriminalitet, da det i mange tilfeller vil være personer med et rusproblem anmeldte er ikke medregnet pga at saken ble henlagt som enten grunnløs, ikke straffbar eller at tiltalte er frifunnet for et. I 64 % av de ene har behandlingen av straffesaken kommet frem til at gjerningsmannen er skyldig i det anmeldte et. Av de øvrige 36 % av ene er avgjørelseskoden av en slik karakter at det er usikkert hvorvidt gjerningsmannen har begått det anmeldte et, herunder kommer også hvor avgjørelseskode ikke er oppgitt. Det kan forekomme dobbeltregistreringer. Dvs at samme er oppført 2 ganger. I dette tilfellet er oppført med likt gjerningstidspunkt, lik statistikkgruppe og likt fødselsnummer på gjerningsmann. Dette er ikke nødvendigvis dobbeltføringer, men det kan være det. Det har også opp gjennom årene forekommet forskjellige praksis for hva som utgjør ett. 17 Statistisk Sentralbyrå, Etterforskede lovbrudd. Tabell 15 Siktede, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd emner/03/05/a_krim_tab/tab/tab html (lest ) som både kjører ruspåvirket og begår narkotikakriminalitet. Således kan resultatene her sies å være som forventet. Med hensyn til vold er derimot denne kategorien noe høyere representert i nasjonale tall enn blant rusførerne i vår undersøkelse. Antall Andel Vinning/ økonomi ,3 % Narkotika ,0 % Trafikk ,5 % Vold ,9 % Skadeverk ,7 % Annet ,7 % Totalt ,0 % Tabell 8 Førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand, andre registrerte registrert i STRASAK, fordelt på kriminalitetstype. Tabell 9 viser antall personer anmeldt for andre lovbrudd fordelt på lovbruddstype. Mens tabell 8 viser fordeling av de anmeldte ene, viser tabell 9 antall personer som er anmeldt én eller flere ganger for de forskjellige lovbruddstypene. Samlet sett er hele 82 % av førerne i utvalget registrert med minst ett annet i STRASAK. Mange av personene i utvalget er anmeldt for lovbrudd innenfor flere lovbruddstyper. Med andre ord, andelene vil her ikke kunne summeres 18. Vi ser her at flest personer er anmeldt for trafikkovertredelser. Nærmere bestemt 67 % av rusførerne er anmeldt for minst ett trafikklovbrudd, ut over ruspåvirket kjøring i Bortimot halvparten av rusførerne er anmeldt for vinning/ økonomi, mens rundt 40 % for befatning med narkotika. Det er omtrent like mye som andelen anmeldt for vold. Med andre ord, en stor andel av personene anmeldt for ruspåvirket kjøring er registret med andre i STRASAK. Antall personer Andel av 7511 Trafikk , Vinning/ økonomi ,5 % Narkotika ,7 % Vold ,4 % Skadeverk ,1 % Annet ,9 % Totalt ,4 % Tabell 9 Førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand, personer anmeldt for andre fordelt på type lovbrudd. Forskjellen i andeler mellom tabell 8 og 9 kommer av at tabell 8 summeres til 100 % i motsetning til tabell 9. Forskjellig rangering viser også at noen typer angår mange, og rangerer høyt på tabell 9 men har færre tilfeller per person, slik at rangeringen på antall saker kommer lenger ned på tabell 8 (eks. trafikk). Figur 4 viser at det er en stor andel av rusførerne som har et betydelig antall saker registrert i STRASAK. Rundt halvparten av rusførerne er anmeldt for mer enn 5 andre, og rundt 20 % har flere enn 30 anmeldte. over 100 andre andre 6 % andre 6 % andre 6 % 10 % a ndr e 6-10 andre 4-5 andre Ingen andre 2-3 andre 1 annet Figur 4 Førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand 2009, antall anmeldelser per person Over halvparten av de anmeldte ene er registrert i 2005 eller seinere. Dersom vi tar med hele 2000-tallet utgjør de 83 % av alle ene. 17 % av ene er fra siste halvdel av 90-tallet. Det vil si at kun 0,4 % av ene er fra 1994 eller tidligere personer er ikke anmeldt for andre enn ruskjøring i 2009, 1402 personer er anmeldt for 1 annen kriminalitetstype enn ruskjøring i 2009, 1037 personer er anmeldt for 2 andre kriminalitetstyper, 883 for 3, 898 for 4, 985 for 5 og 984 for alle % 19 % 13 % 12 % 14 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/ %

9 Trafikk Vi skal her se nærmere på lovbruddskategorien trafikk, både for å se om rusførerne var registrert med andre av ruspåvirket kjøring, og hvorvidt de var registrert anmeldt i forbindelse med trafikkulykker eller med hensyn til andre trafikale. Tabell 10 viser de hyppigst forekommende trafikkovertredelsene for ruskjørerne 19. Blant trafikksakene var det klar overvekt av saker med kjøring uten gyldig førerkort. Det dreier seg om svært mange saker, men angår også en stor andel av rusførerne (45 %). Det fremkommer ikke av dette datamaterialet hvorvidt personen har mistet førerretten eller aldri har hatt førerrett. 34 % av ruskjørerne er registrert med til sammen 6624 andre anmeldte av kjøring i ruspåvirket tilstand utenom de i Som nevnt tidligere var 9 % av rusførerne anmeldt for flere enn ett rus i Når vi da ser på alle rus uavhengig av år (8312 rus fra 2009 og 6624 rus utenom 2009), er 36 % av rusførerne anmeldt for flere enn ett tilfelle av ruspåvirket kjøring (27 %) av rusførerne er registrert anmeldt for overtredelse av vegtrafikkloven 3 for minst én trafikkulykke med person- eller materiellskade. Sett i til svært lav oppdagelsesrisiko for å bli tatt for trafikkforseelser 21, tyder disse tallene på at det i gruppen av rusførere klart fins en betydelig andel som viser en risikoatferd i trafikken. Dette være seg ved gjentatt kjøring i ruspåvirket tilstand, hastighetsovertredelser, kjøring uten gyldig førerkort eller uaktsom kjøring. Antall Antall pers Antall av 7511 Kjøring i ruspåvirket tilstand (m/u ulykke) % Ulykke 3 m/person el materiell skade (m/u rus) % Hastighetsovertredelse (kontroll/atk) % Kjøring uten gyldig førerkort ( 24,1.ledd) % Ikke stoppet for trafikkontroll ( 10) % Uaktsom kjøring, mulig fare ( 3) % Bruk av uregistrert motorvogn ( 17,1. ledd) % Tabell 10 Førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand 2009, antall anmeldelser for trafikkforseelser registrert i STRA- SAK. 19 Kun anmeldte trafikkovertredelser, trafikkovertredelser avgjort med forenklet forelegg er ikke med i disse tallene. 20 I 963 av de registrerte ulykkene er det mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand, og er følgelig er disse ulykkene medregnet både i ulykkestall og tall for kjøring i ruspåvirket tilstand i tabell Elvik, Rune (2010). Utviklingen i oppdagelsesrisiko for trafikkforseelse (TØI-rapport 1059/2010). Oslo: Transportøkonomisk Institutt 5 Diskusjon 5.1 Gruppen ruspåvirkede førere sammenlignet med gruppen av hastighetsovertredere Antall anmeldte hastighetsovertredere i 2010 og antall anmeldte ruspåvirkede førere i 2009 er tilnærmet på samme nivå med henholdsvis 8005 hastighetsovertredere og 7511 rusførere Alder og kjønn Resultatene viser likheter med hensyn til alder og kjønn på gruppen anmeldt for hastighetsovertredelse og gruppen anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Begge gruppene domineres av menn, og begge gruppene har tilnærmet lik aldersfordeling. Aldersgruppen år er klart dominerende, og utgjør rundt en tredel blant både hastighetsovertrederne og rusførerne. Det er en liten tendens til jevnere fordeling på alder og kjønn blant førere anmeldt for ruspåvirket kjøring enn for gruppen førere anmeldt for hastighetsovertredelse. Det vil si at dominansen av unge menn er tydeligst blant hastighetsovertrederne sammenlignet med rusførerne. Den klare dominansen av unge menn er likevel stor både blant hastighetsovertrederne og rusførerne og understreker behovet for fokus på denne gruppen i trafikksikkerhetsarbeidet Andre lovbrudd Vi ser stor forskjell mellom hastighetsovertredere og ruspåvirkede førere med hensyn til antall anmeldte samt til en viss grad med hensyn til type lovbrudd. Selv om gruppene med sjåfører anmeldt for hastighetsovertredelser og ruskjøring er tilnærmet på samme nivå i antall personer er det betydelig flere anmeldte saker registrert på rusførerne enn på hastighetsovertrederne. Over 3 ganger så mange saker. I tillegg har gruppen av rusførere en særdeles høy andel som har registrerte anmeldelser for andre. Nærmere bestemt har 82 % av rusførerne andre anmeldte registrert i STRASAK. Til sammenligning har 5 av hastighetsovertrederne andre anmeldte registrert i STRASAK. Av de ruspåvirkede førerne er i tillegg en stor andel registrert med svært mange per person. Andel registrert med mange per person (mer enn 5) er 21 % for fartsgruppen og 49 % for rusgruppen. I til type kriminalitet er det omfanget av narkotika som skiller mest mellom ruskjørerne og fartsovertrederne. Det er langt flere ruskjørere enn fartsovertredere som er anmeldt for befatning med narkotika. Gruppen av rusførerne er ingen homogen gruppe, men registreringene i STRASAK tyder på at denne gruppen har en betydelig andel med rusproblemer (herunder forskjellige typer rusproblemer). Dette er viktig å ta med seg når tiltak overfor gruppen defineres. 16 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/

10 5.1.3 Mørketall Det er et betydelig mørketall både i antall fartsovertredelser og antall tilfeller av ruspåvirket kjøring. Iflg. rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) 22 er oppdagelsesrisikoen betydelig høyere ved høye fartsovertredelser enn ved ruskjøring. Rapporten viser også at omfang av trafikkarbeid med høye fartsovertredelser (over 25 km/t over fartsgrensen) er mindre enn omfanget av trafikkarbeid under ruspåvirkning. Det er med andre ord langt flere ruskjørere som går fri enn grove fartssyndere. Forklaringen på dette kan være at en grov hastighetsovertredelse alltid vil være synlig, mens ruspåvirket kjøring ikke alltid vil være det. Det må også tilføyes at kjøring i ruspåvirket tilstand er en type overtredelse som foregår gjennom hele kjøreturen, mens en fartsovertredelse, og da i særdeleshet en grov fartsovertredelse, kun vil gjelde for en del av kjøreturen. Dette er med på å forklare hvorfor omfanget av ruskjøring er større enn for grove fartsovertredelser. Spørsmålet er om det er sannsynlig at en studie over personer ikke oppdaget av politiet for samme type (fart og rus) ville gitt samme resultater? Det kan tenkes at personer kjent av politiet fra tidligere vil være dominerende i utvalget. Det vil si at personer kjent av politiet blir stoppet, mens personer ukjent for politiet ikke blir stoppet. Sammenhold for eksempel arbeidet til Sollund 23 eller Finstad 24, som har pekt på at enkelte blir stanset av politiet mange ganger. På den annen side er det også mulig å tenke seg at personer kjent av politiet vil forsøke å unndra seg politiets oppmerksomhet, for eksempel ved å velge kjørestrekninger hvor sannsynligheten for å bli stoppet av politiet er mindre. Det er ikke mulig å si om resultatene som vises her for personer tatt for enten rus eller fart, ville vært like for de personer som ikke har blitt anmeldt for samme. 5.2 Er rusførerne og hastighetsovertrederne annerledes enn gjennomsnittsborgeren? Det at en fører er anmeldt for flere lovbrudd er en indikasjon på en problemfylt tilværelse. Gjentatte anmeldelser for ruspåvirket kjøring og/eller anmeldelser for befatning med narkotika kan tyde på at personen har et rusproblem. Det finnes ikke opplysninger om hvor stor andel av Norges befolkning som er registrert i straffesaksregisteret. Det finnes dog noen studier som viser hvor stor andel av enkelte årsklasser som er registrert i straffesaksregisteret i en tidsperiode. En studie fra SSB 25 har undersøkt årsklassene sett opp mot registrerte i STRASAK, fra kriminell lavalder 15 år og påfølgende 8 år, for perioden I denne studien kommer det frem at mellom 22 og 25 % av mennene og mellom 5,6 og 7, av kvinnene var siktet for kriminell handling i løpet av denne 8-årsperioden. Sammenlignet med resultatene fra SSB-studien viser resultatene fra vår studie at personer anmeldt for fart eller ruspåvirket kjøring er klart hyppigere representert i STRASAK. Det at personer anmeldt for fart eller ruspåvirket kjøring er tydeligere representert i STRASAK enn befolkningen for øvrig, er en indikasjon på at dette ikke er gjennomsnittsbilisten. Avviket fra gjennomsnittet er spesielt tydelig for gruppen anmeldt for ruspåvirket kjøring. I til hvilke typer saker som dominerer ser vi at det for rusførerne sin del er dominans av vinnings- og økonomisaker, men narkotika og trafikk er også klart hyppig forekommende blant saksene. Når det gjelder fartsovertrederne, er trafikk og vinning bortimot likestilt som nummer en blant saksene, med narkotika som tredje, men betydelig mindre forekommende. Sett i til nasjonale oversikter er trafikk, kanskje noe overraskende, mindre dominerende både blant rusførerne og fartsovertrederne enn på nasjonalt nivå (cf og 4.2.2). Det vil på ingen måte si at trafikkatferden er bedre blant rusførere/ fartsovertredere enn ellers i befolkningen. Det sier kun at sammensetningen av type er noe annerledes. Antall saker og andelen anmeldt for trafikale er langt høyere blant fartsovertrederne og rusførerne enn i befolkningen for øvrig. Dessuten er sakene som danner grunnlag for utvalget (hhv fart og rus) holdt utenom, sammenligning på trafikk blir derfor ikke helt riktig. Med andre ord, en stor andel av henholdsvis fartsovertrederne og rusførerne har en langt mer belastet fortid sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det tyder på at det er en sammenheng mellom lav terskel for overtredelser i trafikken og overtredelser av andre lover og regler ellers i samfunnet. Vi ser derfor at trafikksikkerhetsarbeid og kriminalitetsforebygging er sterkt knyttet sammen. 22 Elvik, Rune (2010). Utviklingen i oppdagelsesrisiko for trafikkforseelse (TØI-rapport 1059/2010). Oslo: Transportøkonomisk Institutt 23 Sollund, Ragnhild Aslaug (2007). Tatt for en annen. En feltstudie av relasjon mellom etniske minoriteter og politiet. Oslo. Gyldendal Akademiske. 24 Finstad, Liv (2000). Politiblikket. Oslo. Pax Forlag 25 Galloway T.A., Pudney S.(2011). Initiation into crime: An analysis of Norwegian register data on five birth cohorts. Discussion Paper No.655, Statistics Norway, Research Department 18 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/2012 Utrykningspolitiets temahefte nr. 3/

11 Utrykningspolitiet Postboks 100, 3251 Stavern Besøksadresse: Fredriksvern Verft Helgeroa, 3290 Stavern Følg oss på facebook:

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Hvem fortjener (spesielt) politiets oppmerksomhet på veiene..?

Hvem fortjener (spesielt) politiets oppmerksomhet på veiene..? Hvem fortjener (spesielt) politiets oppmerksomhet på veiene..? 27.04.2016 Side 1 påkjørt og drept av rusmisbruker NORWEGIAN NATIONAL MOBILE POLICE SERVICE uten førerkort.. «jeg forteller dere ikke denne

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012 Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 2017 Trøndelag politidistrikt, januar 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2017 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Straffesakstall, første halvår 2010.

Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 % Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 1.halvår 2017 Trøndelag politidistrikt, august 2017 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt Første

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Litt om ruskjøring. Terje Oksnes Utrykningspolitiet Vest. Distrikt 3 Vest og Sør-Vest politidistrikter

Litt om ruskjøring. Terje Oksnes Utrykningspolitiet Vest. Distrikt 3 Vest og Sør-Vest politidistrikter Litt om ruskjøring Terje Oksnes Utrykningspolitiet Vest Et slikt bilde må være god nok motivasjon til å gjennomføre konsekvent rustesting og trenger ingen forklaring. Omfanget av ruspåvirket kjøring Dybdeanalyser

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår

Straffesakstall, 1. halvår Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, -. Side 1 av 15 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forseelser...4 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...4 Anmeldte vinningsforbrytelser

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, 2005 - Side 1 av 15 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 1. Forseelser...3 2. Forbrytelser...4 3. Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2005

Detaljer

PÅ HJUL INN I STATISTIKKEN

PÅ HJUL INN I STATISTIKKEN PÅ HJUL INN I STATISTIKKEN En studie av gjerningspersoner og ofre i alvorlige ulykker i trafikken Foto: Morten Rakke Utrykningspolitiets temahefte nr. 4/2017 FORORD Ett av Utrykningspolitiets tre strategiske

Detaljer

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009.

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Innhold 1. Innledning. 2 2. Bakgrunn... 2 3. Metode.. 2 4. Begrep/definisjon. 3 5. Hovedfunn 3 5.1. Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG

STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG 2016 2019 STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG / 2 STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG / 3 FORORD Polititjeneste på veg er politiinnsats som bygger på forpliktelser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2006 - Side 1 av 16 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 2. Forseelser...4 3. Forbrytelser...4 4. Antall

Detaljer

Politiets etterforskning av trafikkulykker

Politiets etterforskning av trafikkulykker Politiets etterforskning av trafikkulykker Trondheim 22.sept 2015 Runar Karlsen Up-sjef 21.10.2015 Side 1 Politiets innbygger undersøkelse 2015 21.10.2015 Side 2 Dette handler om hvilke lovbrudd som generer

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 STATISTIKK 2005 Innholdsfortegnelse side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 II. Saksmengdestatistikk antallet mottatte saker i 2005 3 II.1 Saksmengdestatistikk saker etter strasak-koder 3 II.2

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang Innhold Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Reid J. Stene... 2 Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere hvem er mest stabile? Turid Noack, Harald Fekjær og Ane Seierstad... 19 Folke- og

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Etterlevelse av fartsgrensene

Etterlevelse av fartsgrensene Etterlevelse av fartsgrensene Utrykningspolitiets innsats ved politiinspektør Tov Svalastog Disposisjon Om Utrykningspolitiet Politiets prioriteringer Kontrollmetoder Reaksjoner Virkninger av politiets

Detaljer

I. Innledende kommentar 2

I. Innledende kommentar 2 STATISTIKK 2006 Innholdsfortegnelse I. Innledende kommentar 2 II. Mottatte saker/ anmeldelser 2006 2 II.1 Mottatte saker/ anmeldelser fordelt pr. region 2 II.2 Antall anmeldelser - fordelt etter politidistrikt

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 07.01.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

Ungdom og kriminalitet

Ungdom og kriminalitet Ungdom og kriminalitet Politiførstebetjent Espen Sandvold Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor MÅLSETNING KONSEKVENSER KONSEKVENSER KONSEKVENSER BAKGRUNN HVEM står bak ungdomskriminaliteten? Ungdom fra 13-18

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 9 2.1.

Detaljer

Sammenhengen mellom fart og ulykker

Sammenhengen mellom fart og ulykker Sammenhengen mellom fart og ulykker Modeller og beregninger Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt Et godt utforsket område Modellene av sammenhengene mellom fart og ulykker bygger på over 100 studier

Detaljer

PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016

PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016 PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016 Sist regulert 21.05.15 23.03.12 14.06.12 26.06.13 15.07.15 PRIORITERINGSDIREKTIV 1. Innledning Prioriteringene for

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Vi vet lite om hvem som begår alle tyveriene, og dette dominerer totalbildet av rettssystemets straffesaksbehandling. Den nye statistikken over straffesakskjeden

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Formål. Metodikk og oppbygging

Formål. Metodikk og oppbygging TRENDRAPPORT2015 1 Formål Trendrapporten utgis årlig og omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand og beskriver tall og funn i 2015. Vurderingene som er gjengitt i trendrapporten er

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 Sør-Vest politidistrikt Innhold Kort om Sør-Vest politidistriktet... 4 Sammendrag... 6 Hovedtall kriminalitetsutviklingen... 6 Anmeldelser fordelt på

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

PRESSEKONFERANSE 25. januar 2010

PRESSEKONFERANSE 25. januar 2010 PRESSEKONFERANSE 25. januar 21 Presentasjon av kriminalstatistikk for 29 MOBILE KRIMINELLE STORE NARKOTIKASAKER 7 DREPTE I TRAFIKKEN SOGN OG FJORDANE ET TRYGT FYLKE Fordeling i Norge annen 11 % økonomi

Detaljer

Narkotika, kontroll og bruk

Narkotika, kontroll og bruk Siktede for narkotikalovbrudd, -21 Narkotika, kontroll og bruk For 35 år siden dukket begrepet "narkotika" opp i kriminalstatistikken. I 1968 ble det etterforsket 21 narkotikaforbrytelser, som den gang

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00872-A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, A (advokat Haakon Borgen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor

Detaljer

UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND

UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND Trendrapport 1 halvår 2009 Formål Denne trendrapporten omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand. Rapporten skal utarbeides hvert halvår og inngår

Detaljer

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen TØI rapport 468/1999 Forfattere: Arild Ragnøy, Fridulv Sagberg Oslo 1999, 92 sider Sammendrag: Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring.

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Saknr. 13/3640-3 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT www.politi.no Utarbeidet i januar 2010 Noen hovedtrekk fra 2009 Virkningen av politikonflikten Barnehuset er nå operativt Høy oppklaringsprosent,

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr + RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-025 HST/ggr 30.09.2016 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 drap i Norge 2008 2017 Foto: Shutterstock.com Innhold 1. Hovedfunn... 4 1.1 Funn knyttet til drap i 2017 4 1.2 Funn knyttet til drap på barn under 18 år i perioden 2008 2017

Detaljer

Nye særreaksjoner mindre brukt

Nye særreaksjoner mindre brukt Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt Resultater og betraktninger om året 2010 i Utarbeidet i januar 2011 2010 - Hovedinntrykk Høy oppklaringsprosent, god saksbehandlingstid og lite restanser Markert reduksjon i antallet registrerte forbrytelsessaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker

Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker 07.02.2016 Side 1 Utvalg Alle dødsulykkene i 2012 (139 ulykker med 145 drepte) 39 saker etter strl 239 + 100 saker etter V 3 Personer omkommet

Detaljer