Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi"

Transkript

1 Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi Forskningsprosjekter Labrumskader i hofte Intervju med John Vikne Referat fra: Høstkongress, Updateseminar-rygg og Butlerkurs ISSN - NR NR

2 Lederen har ordet... Frihet under ansvar I siste halvdel av 2001 har vi oppnådd store forandringer i oppgjørsrutinene med Rikstrygdeverket (RTV) i Henvisningsprosjektet (HVP). Den første og viktigste forandringen var at RTV gikk bort fra kravet om bekreftende underskrift fra pasienten på rekvisisjonene i HVP. Forandringen ble senere gjort gjeldende for alle fysioterapeuter med direkte oppgjør. De fleste av oss vil vel uten videre se fordelene med denne forandringen, men medaljens bakside er at vi har fått et økt ansvar og at vår forvaltning av dette ansvaret vil bli kontrollert! Vi har med dette beveget oss fra et system der pasienten ga oss et verdipapir som vi kunne heve på trygdekontoret, til et system der trygdekontoret har et direkte tillitsforhold til oss. Ansvaret for å kjenne og å forholde seg til RTVs regelverk har vi alltid hatt, nå må vi i tillegg til enhver tid kunne dokumentere at pasienten har vært til behandling gjennom timelister og regnskap. I HVP har vi rett til å behandle uten rekvisisjon fra lege, i praksis må vi lage vår egen rekvisisjon. Kombinert med at vi ikke trenger underskrift fra pasienten har dette gitt muligheten til å foreta oppgjør for all utført behandling i en måned. Vi slipper med dette å ha utestående fordringer overfor trygden selv om pasienten ikke er avsluttet. Faggruppa har samarbeidet med Programvareforlaget AS om videreutvikling av ProMed. Programmet generer egne rekvisisjoner, lager automatisk rapport til fastlegen, skriver ut rekvisisjonene ferdig utfylt med samleregning og statistikk til SINTEF ved slutten av mnd. Et problem i denne sammenheng har vært pasienter med krav på full refusjon. Også når det gjelder disse pasientene har vi fått til et system som bygger på tillit. Pasienter med lidelser som klart har krav på honorartakst trenger ikke forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret. Pasienter det er tvil om og pasienter med yrkesskade må ha godkjenning av trygdekontoret. Når slik godkjenning foreligger kan manuellterapeuten påføre dette på rekvisisjonene hun/han selv lager. Trygdekontoret kan kreve dokumentasjon ved kontroll. kunnskapsrike, engasjerte og velforberedt foredragsholdere. Tilbakemeldingen fra kursdeltakerne var ubetinget positiv selv om noen mente det hadde vært vel hardt. At alle bestod eksamen viser at kunnskapsnivået er der det skal være. Tilpasningen av vår kunnskap og utdanning til den nye rollen vi har i HVP går godt. Vi er i ferd med å lage en utdanning som er skreddersydd til de oppgavene vi skal fylle. Vi ønsker å legge listen høyt for den faglige standard som skal til for å praktisere som primærkontakter med alle rettighetene vi har i HVP. Samme høye standard ønsker vi at de som blir godkjent etter utdanning i utlandet skal ha. Vi arbeider intenst slik at vi kan bidra til at så skjer. Peter Christian Lehne Leder i NFF s faggruppe for manuell terapi Av Peter Chr. Lehne, leder Manuellterapeutene som deltar i HVP har gjennomgått røntgenkurs ved UiB. Kravet for å delta på kurset var at pensum til VFMT var gjennomgått. Det ble et intenst kurs med 2 NR. 1/2002

3 STYREMEDLEMMER I FAGGRUPPEN FOR MANUELL TERAPI MT-nytt NFFs faggruppe for manuell terapi INNHOLD: Presentasjon av forskningsprosjekter i Norge 6 Vurdering RCT 11 Labrumskader i hofte 13 Referat Butlerkurs 17 Intervju John Vikne 18 Referat Høstkongress 20 Referat up-dateseminar rygg 22 Henvisningsprosjektet 23 Diskusjonsside 24 Aktuelle lesetips 27 Styrets side 28 MT-agenda 30 Peter Chr. Lehne, Leder Arb.: Institutt for Manuell Terapi tlf Boks 797, 8510 Narvik tlf fax Priv.: Ursins v. 6, 8510 Narvik tlf mob e-post: Eivor Hahnsson, Kasserer Arb.: Hans & Olaf Fysioterapi AS Torggt. 16, 0181 Oslo tlf /40 fax Priv. Borger Withs gt. 10, 0482 Oslo tlf fax tlf Agnes C. Mordt Arb. Stadion Fysikalske Institutt Grefsenvn. 126, 0492 Oslo tlf Priv. Grinda 4, 0861 Oslo tlf e-post: Geir Hellerud Arb. Granåsgården 3, Postboks 29, 2031 Nannestad tlf Priv Dal tlf e-post: mob Hanne Dagfinrud Arb.: Universitetet i Oslo, Seksjon for helsefag, Postboks 1153 Blindern, 0316 Oslo tlf e-post: Morten Skjesol Arb.: Skogn Fysikalske Institutt tlf e-post: Redaksjonskomite MT-Nytt: Frode Hilde redaktør Arb.:NIMI, Ullevål tlf fax Priv.: Ekraveien 44, 0756 Oslo tlf mob Roger Bordal Arb.: Bordal Fysikalske Institutt 8510 Narvik tlf fax e-post: tlf p mob Per Aage Skogdal Arb.: Hokksund Kurbad AS 3300 Hokksund tlf / Tove Røysted Aker Arb.: Greverud Fysioterapi tlf Flåtestadvn. 3, 1415 Oppegård Priv. Ole Bullsvei 12, 1410 Kolbotn tlf e-post: Neste utgivelse av MT-nytt blir juni Har dere ting av interesse send det senest 15. mai til: Frode Hilde. NR. 1/2002 2/2001 3

4 Redaktørens kommentar Som nyinnsatt redaktør for MT-nytt, vil jeg starte med å rette en stor takk til avtroppende redaktør Elisabet Juvet. Alle som har lest MT-nytt de siste årene, har nok registrert at tidsskriftet har fått en skikkelig ansiktsløftning. Dette har Elisabet mye av æren for. Også innholdsmessig syns jeg tidsskriftet er inne i en positiv utvikling. Utfordringen min blir å bringe denne trenden videre. Til dette trenger jeg ikke bare en god redaksjonskomité i ryggen, men også hjelp fra alle medlemmene i MT-gruppa. Det er ikke mulig å lage et bra tidsskrift uten engasjement og bidrag fra dere der ute! Norge har sterke tradisjoner innen Manuellterapi, også internasjonalt, og jeg mener vi fortjener et kvalitativt godt tidsskrift. Dette er mitt ansvar, men uten deres bidrag blir det vanskelig å få til. I årets første nummer settes det søkelys på forskning og forskningsaktivitet. Jeg har prøvd å støvsuge landet for pågående og nylig avsluttende prosjekter, men dette har ikke vært bare lett. Dette er et møysommelig arbeid og ikke alltid er responsen på en henvendelse like spontan. Vi er imidlertid i gang, og tanken er å følge opp dette temaet kontinuerlig, slik at tidsskriftet til en hver tid kan gi et bilde av hva som er på gang innen forskning i vårt miljø i Norge. De mest observante leserne vil oppdage at dette nummeret av MT-nytt inneholder noen nye sider. Tanken er at disse sidene kommer igjen i hvert nummer og plasseres på samme sted i tidsskriftet hver gang. Dette gjør at det er lettere å finne frem dersom det er spesielle ting man er på utkikk etter. Alle de faste sidene blir liggende bakerst i tidsskriftet. Gledelig er det at styret bidrar med en egen side der de informerer om viktige saker de jobber med og ting som er på trappene. ulike synspunkter ved en del viktige saker, tror jeg vil bringe faget vårt videre. Håper det er mange lesere der ute som tar utfordringen slik at vi kan få en side med litt fart og temperatur i. "Farvel til MT-nyt" er overskriften på en liten notis i siste nr. av Medlemsbled for Danske Fysioterapeuters Faggruppe for Manuell Terapi. Bladet skal heretter slås sammen med Dansk Selskab for Muskuloskeletal Medicin som er et tidsskrift for leger. Redaksjonen blir bestående av 3 fysioterapeuter og 3 leger. Jeg håper og tror vi i Norge vi se en motsatt utvikling med en styrking av et allerede sterkt tidsskrift og ikke en avvikling som i Danmark. Vi sees på en meget spennende kongress i mars! Forsidebilde: Arcus Pubis, Trykk av professor og kunstner Harald Kryvi Redaksjonen utfordrer alle leserne herved til å komme med respons på innspill som blir lagt ut på en egen debattside. I et sterkt miljø som MT-miljøet i Norge, vil det alltid være uenighet i mange saker, både faglige og andre. Jeg er overbevist om at det er sunt å få debattert mange av disse sakene på en åpen og ryddig måte. Det er på ingen måte noe mål at det skal bli enighet om mest mulig, men å belyse 4 NR. 2/2001

5 NR. 1/2002 5

6 Forskningsprosjekter innen MT-miljøet i Norge Hva er det som skjer av forskning utført av Manuellterapeuter i Norge? Noe skjer, men det er ikke like lett å få med seg alt som skjer. Redaksjonen av MT-nytt har satt seg som mål å gjøre noe med dette. Vi vil prøve å få en oversikt over store og små prosjekter som blir gjort av Manuellterapeuter i Norge. Dette er en krevende prosess som tar mye tid. I dette nummeret har vi sporet opp en del prosjekter, men det er helt sikkert en del vi ikke har fått med. Det kan være flere årsaker til dette. Noen ganger er prosjektet så ferskt at forfatteren/forskeren ikke ønsker å gå ut med noen opplysninger ennå. Andre ganger kan det rett og slett være at vi som prøver å få tak i de aktuelle prosjektene ikke gjør en god nok jobb. Jeg håper at ingen blir fornærmet dersom det er prosjekter som ikke er tatt med i dette nummeret. Vi ønsker et samarbeid med alle Manuellterapeuter i Norge og oppfordrer dere til å ta kontakt med redaksjonen for å tipse oss om egne eller andres prosjekter. På denne måten kan MTnytt være et sted hvor alle leserne kan bli oppdatert på hva som foregår av prosjekter. Miljøet er ikke større enn at de som gjør jobben med å utføre prosjekter, fortjener en oppmerksomhet å bli presentert i tidsskriftet. Samtidig fortjener leserne å få anledning til å få en oversikt i hva som skjer innen forskning i Norge! Prosjekter som allerede er publisert andre steder, vil ikke bli tatt med her. I tillegg til forskningsprosjekter, tar vi med bokprosjekter og forskning utført av andre enn Manuellterapeuter, men hvor temaet er relevant for oss. Noen av prosjektene presenteres mer utførlig enn andre og dette har å gjøre med om prosjektet er ferdig eller ikke. I tillegg til de som vi eventuelt har glemt, er det noen studier som er under planleggingsfasen men ikke er kommet så langt i prosessen at man ønsker å gå ut med noe informasjon ennå. Disse prosjektene blir presentert i senere numre av MTnytt. BEVEGELIGHETSTRENING. En systematisk oversikt og statistisk meta-analyse over randomiserte kontrollerte studier på effekten av tøyning på bevegelsesutslag. Hovedfagsoppgave Norges idrettshøgskole 2000, Bjørn Støre. Bakgrunn Bevegelighetstrening benyttes hyppig av så vel sportsutøvere som pasienter. Både teoretisk forståelse og teknisk utførelse synes likevel å hvile på et langt svakere fundament enn både styrke- og utholdenhetstrening, noe som gir seg utslag i stor variasjon i treningen. Denne oppgaven gir en systematisk oversikt over tidligere utførte studier på tøyning. Flere forfattere har laget oversiktsartikler med basis i bevegelighetstrening, der effekten på ulike variabler er søkt påvist. Denne oversikten skiller seg fra tidligere studier ved følgende forhold: * Den evaluerer den metodiske kvaliteten i publiserte studier etter på forhånd definerte kriterier * Den inkluderer kun randomiserte kontrollerte studier * Den viser effekten av bevegelighetstrening ved en kvalitativ oppsummering, samt ved en statistisk meta-analyse Problemstillinger 1. Hvilken metodisk kvalitet finnes i randomiserte kontrollerte treningsstudier på effekt av bevegelighetstrening på leddutslag? 2. Er noen av de definerte tøyningsmetodene som i dag benyttes mer effektive for å øke bevegeligheten enn andre? 3. Har dosering og utførelse betydning for effekten av tøyning? Metode Litteratursøk i databasene Medline og Sports ( ), med søkeordene Stretching og Range of Motion (ROM). I tillegg håndsøk i skandinaviske, tyske og amerikanske tidsskrifter. Inklusjonskriteriene var randomiserte kontrollerte studier (RCT), bruk av friske forsøkspersoner (FP) og kjente tøyningsmetoder (PNF, 3S, SS, DS, BS), i den hensikt å øke bevegelsesutslag (ROM). Resultater 62 studier ble identifisert, hvorav 40 ble ekskludert ved starten. De resterende 22 tilfredsstilte de definerte kriteriene for inklusjon og videre evaluering. Bare 8 av disse oppga imidlertid nødvendige data for en meta-analyse. Med ett (tvilsomt) unntak rapporterte samtlige studier om effekt av tøyninger, forbigående eller mer varig. 6 NR. 1/2002

7 a) Kvalitativ oppsummering av 22 inkluderte studier: Metodisk kvalitet: poeng (snitt 34) av 75 oppnåelige poeng Intern validitet: 8-14 poeng (snitt 13) av 30 oppnåelige poeng Ekstern validitet: poeng (snitt 22) av 37 oppnåelige poeng Presisjon: 0 av 8 oppnåelige poeng b) Statistisk meta-analyse av 8 inkluderte studier med nødvendige data: Effektstørrelser: ES =3D -0,17-2,77 Diskusjon Problemstilling 1. De 22 studiene viste som helhet lav metodisk kvalitet. Uklare randomiseringsprosedyrer, fravær av placebo og manglende blinding av så vel FP som observatører medfører at studiene oppnår lav score for intern validitet. Små utvalgsgrupper fører til dårlig presisjon og stor fare for type II-feil, dvs. at man feilaktig vil konkludere med at det ikke er effekt.. Dette vil virke inn på hvor sikre vi kan være på resultatene. Valg av utelukkende frisk idrettsungdom setter også spørsmålstegn ved studienes eksterne validitet. Problemstilling 2. Det foreliggende materialet er kvantitativt og kvalitativt utilstrekkelig for å kunne fremheve noen tøyningsmetode som statistisk signifikant mer effektiv enn andre. De fleste forfatterne har valgt PNF eller SS, noe som også American College of Sports Medicine (ACSM) har adoptert med referanse til studier av varierende kvalitet. Metoder kan utføres og doseres på ulike måter, og enkelte studier antyder at måten metodene blir brukt på kan være like viktig som valg av metoden selv. Problemstilling 3. Dosering og utførelse av tøyningsintervensjonene er meget avgjørende for effekten. Hvilke av de enkelte faktorene som har størst betydning er vanskelig å avgjøre. Mye tyder likevel på at en stabil utgangsstilling, god fiksering av kroppsdeler man ikke vil bevege, samt nødvendig intensitet og varighet av tøyningene er momenter som har vært undervurdert i mange studier. Konklusjon De inkluderte studiene viser stor grad av ulikhet vedrørende design, intervensjon og resultater. Grunnet manglende homogenitet er det vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner fra studiene. Den foreliggende litteraturanalysen viser at opplysninger om randomisering og kontroll ikke er noen garanti for at en studie er pålitelig. Videre forskning bør ivareta større grad av metodisk kvalitet, gjøre bruk av tilstrekkelig store utvalg, og velge intervensjoner der utgangsstilling, varighet, frekvens og intensitet er av slike dimensjoner at de kan forventes å gi effekt. KRONISKE KNESMERTER Roar Jensen er i gang med ett prosjekt hvor han ser på pasienter med kroniske knesmerter. Prosjektveileder: May Arna Risberg Prosjektet er støttet av Fondet for etter- og videreutdanning, samt Fondet for fremme av Idrettsmedisin i Norge. Jensen ønsker foreløpig ikke å si mer konkret om prosjektet, men vi kommer nærmere tilbake til prosjektet i et senere nummer. POSTOPERATIV BEHANDLING ETTER LABRUMSKADER I SKULDER Øystein Skare er i forbindelse med hovedfagsstudie i gang med et prosjekt hvor han skal sammenligne effekten av ulike treningsopplegg på postoperative pasienter etter labrumskade i skulder. Nærmer beskrivelse av prosjektet vil vi komme tilbake til senere når endelig prosjektskisse foreligger. BOKSLIPP Alf Sigurd Solberg slipper i løpet av mars sin andre bok. Tittelen på boka er "Klinisk undersøkelse av nakke-skulder". Solberg har tidligere gitt ut "Klinisk undersøkelse av ryggen" som han skrev sammen med Gitle Kirkesola. På det siste prosjektet er Solberg eneforfatter men med støtte fra en referansegruppe bestående av Jostein Ellingsen, Ove Hagen og Trond Wiesner. Også andre personer har bidratt med faglige innspill og kommentarer. Siv Mørkved har skrevet et kapittel om "Vurdering av tester" hvor hun definerer begreper som validitet, spesifisitet, sensitivitet og positiv og negativ prediktiv verdi. Boka er bygd over samme lest som "Klinisk undersøkelse av ryggen", bortsett fra illustrasjonene som i den siste boka er spesialbearbeidede bilder. "Klinisk undersøkelse av nakke-skulder" beskriver tester som anvendes ved undersøkelse av nakke, skulder, thorax og kjeve. Testene er kritisk vurdert ut fra en analytisk innfallsvinkel og forfatteren har NR. 1/2002 7

8 søkt forskningsbasert viten om validitet og realibitet. Ut fra klinisk erfaring er funn og feilkilder ved testene drøftet. Målgruppe: studenter i fysioterapi, fysioterapeuter, manuell terapeuter, kiropraktorer og leger. Arbeidet har vært støttet av Fond til etter- og videreutdanning og bokutgivelsen er støttet av Stor-Elvdal kommune. Studier med relevans for MTère som ikke er uført av manuell terapeuter. Vi har tatt med en studie av Britt Stuge som har sett på effekten av et treningsprogram for bekkenrelaterte smerter. Studien er tatt med fordi bekkenrelaterte smerter er en problemstilling manuell terapeuter ofte blir stilt ovenfor. Det er i tillegg klare positive effekter av intervensjonen og dette gjør studien ekstra interessant. Stuge har tatt hovedfag i helsefag ved UiO og fått forskningsmidler for å gjøre en oppfølging på behandlingsstudien. Hun tar sikte på å få publisert studien i et internasjonalt tidsskrift. Innlegget er forkortet. Materials and Methods Study population 81 women with pregnancy related pelvic pain between 6 16 weeks after delivery were included in the study and assigned randomly into two groups. The inclusion criteria were: -The existence of pelvic pain, located distal and/or lateral to the L5-S1 area, in the buttocks and/or in the symphysis 13;18 -Pain started during pregnancy or within three weeks after delivery. The last delivery was 6 to 16 weeks previously. -The women were willing to participate in either of the two groups and filled in informed consent. -Fulfilling the diagnostic criteria based on following tests: Posterior Pelvic Pain Provocation (P4) test 17 Active Straight Leg Raising (ASLR) test 12 Pain provocation of long dorsal sacroiliac ligament 23 Pain provocation of the symphysis (palpation and "Trendelenburg`s" test) 1 To be included the P4 test or the ASLR test had to be positive, at the right and/or left side, and at least one of the other three tests. THE EFFICACY OF A SPECIFIC STABILISING EXERCISE PROGRAM IN THE TREATMENT OF PATIENTS WITH PERIPARTUM PELVIC PAIN AFTER PREGNANCY. A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL. B. Stuge, N. Vøllestad, E. Lærum, G. Kirkesola. University of Oslo, Section for Health Science, Gydasv.8, 0316 Oslo, Norway. Short summary of the study A pragmatic randomised, single-blind, clinical controlled study with 2 years follow-up. 81 women with pregnancy-related pelvic pain were included and randomised into two treatment groups. Preliminary results show statistically significant improved functional status and statistically significant reduction in pain intensity in the evening for the specific exercise group compared with the group where stabilising exercises not were instructed. Design To obtain as comparable groups as possible, stratified randomisation was used. The stratification factor was pain location, based on three pain groups; pure symphysis pubis pain, pain from all three pelvic joints, pain from either or both sacroiliac joint regions. These variables are maintained to be possibly prognostically important (Albert 2001, in press). Data was also obtained one and two years after delivery. Intervention Group 1 (n= 40) received mainly an exercise program. The program was based on specific training of m. transversus abdominis with coactivation of the lumbar multifidus 19, training of m. gluteus maximus, m.erector spinae and the oblique abdominal muscles 24. Activation of the mentioned muscles was also incorporated into static postures and functional tasks in daily life, together with ergonomic advice. When needed mobilisation was executed and self-mobilisation instructed. The women had to exercise for minutes 3 days a week and the exercise period lasted for 20 weeks. Individual guidance by the physiotherapist and adjustments of the exercise 8 NR. 1/2002

9 programme was performed once a week or every second week. Exercising was performed mainly at home. The Norwegian exercise equipment Terapi Master 8 was used for most of the exercises. Compliance was measured with the aid of a training diary. Group 2 (n=41) received different physiotherapy treatment modalities (ergonomics, massage, mobilisation, manual therapy, electrotherapy) as recommended by the physiotherapist, based on an individual examination. Stabilising exercises were not instructed. Type and amount of therapy were registered. The women received treatment approximately once a week or when needed. Outcome measures The main outcome measures registered were pain and functional status. Pain was registered by Visual Analogue Scales, for morning and evening values, and by a Pain Drawing. Measures used for functional status were Oswestry Disability Questionnaire 5, Roland & Morris Disability Questionnaire 21 and the Disability Rating Index 22. All three measurements for functional status was used, as long as no measurement are developed and specifically validated for women with peripartum pelvic pain. Psychometric evaluations were obtained using SF- 36 Health Survey 26, Hopkins Symptom Check List 20 and Locus of Control and Health 25. The handheld dynamometer Microfet was used for testing strength of adduction and abduction of the hips 10. In addition Sörensen Test for endurance of the back muscles was performed 14. Results 81 women completed the intervention program. There were no drop-outs. On completion of the treatment period, pain in the evening was reduced by 34 (± 27) on the VAS scale for group 1 compared with 19 (± 25) for group 2 (p<0.01). Also the change in functional status (measured by DRI) differed (p<0.0001), with a reduction of disability of 34 (± 24) and 12 (± 16), for group 1 and 2 respectively. Conclusion Preliminary results indicate that a specific stabilising exercise treatment program, when integrated functionally is effective in reducing pain and improving functional status in women with pregnancy related pelvic pain after pregnancy. Oslo kommune vil fortsatt inndra MT-hjemler Sommeren 2001 fattet Oslo kommune vedtak om at de ville inndra 3.2 driftstilskudd fordelt på 4 avtalehjemler. Fysioterapeutene tok kontakt med NFF og forbundet har siden hatt løpende kontakt med Oslo kommune i saken. NFF har hele tiden hevdet at det med bakgrunn i kommunehelsetjenesteloven ikke er anledning til å si opp besatte avtalehjemler. Denne saken skiller seg således prinsippielt fra situasjonen ved ledighet. Etter ett, for fysioterapeutene, negativt vedtak ble saken anket inn for Oslo kommunes klagenemnd. Det var ikke overraskende at klagenemnda opprettholdt kommunens vedtak. Oslo kommune tvinger nå NFF til å føre saken videre innenfor rettsapparatet, sier forbundsleder Anne L. Lexow. Det kommer ikke på tale for NFF å gi oss i denne saken før alle midler er utprøvd. I sakens anledning har NFF besluttet å engasjere advokat Bjørn Bråthen (H). NR. 1/2002 9

10 EN NORSK BENK FOR PROFESJONELLE INNEN MANUELL TERAPI! DIREKTE FRA FABRIKK. Høyderegulering: cm cm Bredde: cm spesialbredder SPESIALFORSTERKET FOR MANIPULASJON Hodepute spesialpolstret med Tempurskum Kan fåes med 3-delt hodepute Fotbøyle til høyderegulering og kyfoseinnstilling Sveitsisk motor: Magnetic, markedets beste Farge: valgfritt Spesialmodeller Ekstrapute med Tempurskum Former seg behagelig etter ansiktets kontur Lett å holde ren MASOFLEX P.B STRØMSØ 3003 DRAMMEN TEL/FAX / TEL

11 KRITISK VURDERING AV RANDOMISERTE KONTROLLERTE STUDIER Det randomiserte kontrollerte forsøk regnes som en velegnet metode for å vurdere effekten av et tiltak (1). Et randomisert kontrollert studie er et studiedesign hvor deltakerne er randomisert (tilfeldig fordelt) til intervensjons og kontrollgruppe (5). Intervensjonsgruppen får det tiltak som skal prøves ut. Kontrollgruppen får et kontrolltiltak eller ingen behandling. Man måler så utfallet i gruppen før og etter at tiltaket er gitt (1). Vi bringer her en sjekkliste som er fin å bruke når du skal lese artikler som omhandler randomiserte kontrollerte studier. Den vil gjøre det lettere for deg å kritisk vurdere det du leser. Den er utarbeidet av Folkehelsa, avdeling for samfunnsmedisin og har bakgrunn i andre anerkjente sjekklister (4,5). Har du lyst til å lese mer om kritisk vurdering og hvordan du bruker sjekklista finner du to artikler om dette i henholdsvis Fysioterapeuten nr 5 og 6, 2000 (1,2). INNLEDENDE SPØRSMÅL 1. Er problemstillingen presist formulert? Tips: Problemstillingen er presist formulert dersom det kommer klart frem: hvilken populasjon som studeres hvilken intervensjon / tiltak som blir gitt hvilke utfall / resultatmål som er vurdert Ja Uklart Nei 2. Er en randomisert kontrollert studie et velegnet design for å besvare spørsmålet? KAN DU STOLE PÅ RESULTATENE? 3.Ble utvalget fordelt til forsøk- og kontrollgruppe ved bruk av en tilfeldig randomiseringsprosedyre? Tips: Randomiseringen er tilfredsstillende dersom den for eksempel skjer skjult / blindt ved bruk av lukkede konvolutter, IT basert fordeling, tabeller etc. ( dette er prosedyrer som "forsegler" og umuliggjør en manipulering av randomiseringsprosedyrene). 4. Var gruppene like ved oppstart av studiet? (like grupper ved baseline) Tips: Se etter om gruppene er like for eksempel med hensyn til funksjon, alder, kjønn, sosial klasse etc. 5. Ble gruppene behandlet likt bortsett fra tiltaket som vurderes? Tips: Eventuelle tilleggstiltak bør unngås eller være like i gruppene som sammenlignes 6. Ble deltakere, helsepersonell og forskere "blindet" mht forsøk- og kontrolltiltak? Tips: Det er ikke alltid mulig å blinde både pasienter og helsepersonell ( de som gir tiltaket) men man kan vurdere om blinding var mulig Forskeren (den som måler utfallet) kan som regel blindes. NR. 1/

12 7. Ble alle deltakerne gjort rede for ved slutten av studiet? Tips: Er det gjort rede for frafall og har man tatt hensyn til det i analysen? Ble alle deltakerne i studiet analysert i den gruppen de ble randomisert til (intention to treat)? HVA FORTELLER RESULTATENE? 8. Hva er resultatet i denne studien? Tips: Hvor stor er effekten for de ulike utfallsmålene? Kan gis som gjennomsnitt (mean), middelverdi (median), andel, prosent, ratio, NNT etc. 9. Kan resultatene skyldes tilfeldigheter? Tips: Oppgitt som konfidensintervall, p-verdi Se på bredden av konfidens intervallet KAN RESULTATENE VÆRE TIL HJELP I MIN PRAKSIS? 10. Kan resultatene overføres til den lokale befolkning / pasientgruppe? Tips: Tror du at personene som er inkludert i dette studiet er like nok de menneskene du møter i din praksis? Er intervensjonen gjennomførbar og godt beskrevet? 11. Ble alle viktige utfalls-/ resultatmål evaluert i dette studiet? Dersom ikke, vil dette ha betydning for hvorvidt du vil bruke resultatene fra dette studiet? 12. Bør praksis endres pga resultatene i denne studien? Er nytten av tiltaket verdt kostnadene og eventuelle bivirkninger? Ordliste: Utfall- Alle mulige resultater som påvirkes av eksposisjon fra tilfeldige faktorer eller fra en forebyggende eller terapeutisk intervensjon (5). Numbers needed to treat (NNT)- Beregnet gjennomsnitt antall personer som må få behandling for å oppnå positiv effekt hos et individ og som ellers ikke vil oppstå. Med andre ord for å oppnå effekt hos en person til (5). Konfidensintervall- Dette er feilmarginen rundt et resultat som uttrykker usikkerhet pga tilfeldige variasjoner. Med en viss sikkerhet (ofte 95%) rommer intervallet den sanne verdi i populasjonen (5). Statistisk signifikans- Uttrykk som sier oss at resultatet kun unntaksvis kan oppstå pga rene tilfeldigheter, mao. kan resultatet med rimelig sikkerhet antas å avspeile en "sann" eller systematisk tendens. Det er vanlig å velge en grense for statistisk signifikans på 5% (uttrykkes gjerne slik: p<0.05) (5). Litteratur 1. Jamtvedt G, Hilde G: Kunnskapsbasert fysioterapi- kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT. Fysioterapeuten 2000, nr.6, Jamtvedt G, Hilde G: Kunnskapsbasert fysioterapi- introduksjon til kritisk vurdering. Fysioterapeuten 2000, nr 5, Guyatt GH, Sackett DL, Cook DJ: Users guides to the medical literature. II. How to use an article about therapy or prevention. JAMA 1993; 270: og 271: Sjekkliste utarbeidet av CASP (Critical Appraisal Skills Programme) Oxford 5. Kurskompendium fra The 6th Nordic Workshop on Evidence Based Health Care, Folkehelsa. 12 NR. 1/2002

13 SKADER ELLER PATOLOGISKE FORANDRINGER AV LABRUM ACETABULARE EN ÅRSAK TIL SMERTER OG FUNKSJONSFORSTYRRELSER I HOFTEN Inger Arleen Larsen Kveldstad, Sortland fysioterapi og treningssenter. Utdrag fra fordypningsoppgave, Manuell Terapiutdanning Litteraturstudie. NÅR OPPSTÅR SLIKE SKADER? Ruptur av labrum acetabulare er først rapportert i litteraturen i 1957 i forbindelse med en traumatisk bakre luksasjon/subluksasjon i hoften Det er her beskrevet en «bøtte-håndtak-formet» rift eller flenge i labrum, med forskyvning av den løsrevne labrum inn i acetabulum i forbindelse med reponering av den lukserte hoften. Dette skjer sannsynligvis på samme måte som når labrum i skulderleddet blir revet løs fra cavitas glenoidale ved en såkalt «Bankart-lesjon». Senere har det kommet mange rapporter om labrumskader i forbindelse med både fremre, bakre, traumatiske og medfødte hofteluksasjoner. Etter hvert kom rapportene om patologiske forandringer av labrum acetabulare i forbindelse med hoftedysplasi eller andre sykdommer i hofteleddet (hofteartrose/calvè-legg-perthes). Og i dag er fortsatt de fleste rapporter om patologiske forandringer av labrum gjort i forbindelse med lettere eller alvorligere grader av dysplasi i hoften. (i litteraturen ofte benevnt «the acetabular rim syndrom») Men allerede i 1977 kom den første beskrivelsen av en rift/flenge i labrum som årsak til smerter og degenerative forandringer i hoften uten noe sammenhengende traume. Siden den gang har stadig flere artikler om skader og patologiske forandringer av labrum i forbindelse med mindre traumer eller av ukjent årsak blitt presentert. LABRUM ACETABULARES FUNKSJON Labrum acetabulares funksjon og dens betydning for smerter og funksjonsforstyrrelser i hofte er som mange andre ting i medisinen pr i dag ikke fullt ut forstått eller kartlagt. Et stadig økende antall artikler de senere år har imidlertid ført til økt kunnskap om dens oppbygging og funksjon, og ikke minst dens betydning ved smerter og funksjonsforstyrrelser i hoften. Det fokuseres nå sterkere på labrums betydning for stabiliteten i hofteleddet både under statiske og dynamiske bevegelser. Den ser også ut til å ha betydning for regulering av det intra-artikulære trykk i hofteleddet. Funn av frie nerveender og mekanoreseptorer har også fremmet tanken om at den deltar i både proprioceptive og nociceptive funksjoner i hofteleddet. En mulig bekreftelse på dette har en sett gjennom svært gode resultater, både når det gjelder smertelindring og normalisering av funksjonen, etter reseksjon av skadede deler av labrum. SYMPTOMER OG LOKALISASJON En del pasienter med slike skader vil nok aldri oppsøke medisinsk personell. De fleste opplever imidlertid et kontinuerlig ubehag og smerter som gjør at de vil søke hjelp for sine plager. En mener i dag at en rift eller løsning av labrum kan forårsake mekaniske plager, instabilitet og smerter på samme måte som en menisk ruptur i kneleddet. Lokaliseringen og graden av slike labrumskader varierer en del ifølge litteraturen. Hyppigst rapportert er slike labrumskader i den øvre, fremre og laterale del av labrum, deretter i det bakre aspektet av labrum. Hvor skaden oppstår og hvor omfattende denne er ser i hovedsak ut til å avhenge av om det foreligger andre tilleggs-forandringer, for eksempel lette grader av dysplasi. Ved dysplasi, hyperekstensjons og/eller rotasjonstraumer ser det ut til at lokaliseringen sitter i øvre og fremre aspekt av labrum. Befant hoften seg i mer flektert og rotert stilling oppstår skadene lettere i det bakre aspektet av labrum. Graden av patologiske forandringer som kan oppstå ved slike skader varierer fra små interne rifter og oppflassing av labrums struktur, til overflate rifter og løsninger som kan omfatte hele det sirkelformede festet rundt acetabulum. Når først en intern skade i labrums vev har oppstått fører dette til en svekkelse av labrums struktur. Denne svekkelsen vil lettere kunne føre til at nye og eventuelt større skader i vevet oppstår. En deformering av labrums struktur med rifter og løsninger av labrum kan føre til økt instabilitet i leddet, til dannelse av cyster i labrum og det omliggende vev, og på sikt føre til utvikling av degenerative forandringer i hofteleddet. Det ser imidlertid ut til at svært mange pasienter med slike skader (pga. av manglende kunnskap og diagnostiseringsmuligheter) tidligere har vært feildiagnostisert som rygg/bekkensmerter, lyskebrokk, Snapping Hip og i noen tilfeller som kneplager. NR. 1/

14 I den litteraturen jeg har gjennomgått i forbindelse med oppgaven blir det stadig presisert at mistanken om skade/patologiske forandringer av labrum i hovedsak stilles ut fra pasientens sykehistorie og de kliniske funn som gjøres ved undersøkelsen. Sykehistorien og de kliniske symptomer er også svært likt rapportert i litteraturen. Unntaket her er labrum skader i forbindelse med traumatiske luksasjoner i hoften. Samt ved cystiske forandringer av labrum hvor smerte utbredelsen er angitt å stråle mer nedover i låret og ikke sitte så typisk i lyskeområdet TYPISK SYKEHISTORIE: Jeg vil her forsøke å gå gjennom de mest typiske symptomer i sykehistorien til en pasient med labrumskader slik de er angitt i den litteratur jeg har gått gjennom. Majoriteten av pasienter er unge voksne mellom år, selv om labrumskader er rapportert hos barn ned til 10 års alderen og hos voksne til godt over 70 år. Flertallet av pasientene har vært utsatt for eller kan huske et tidligere traume i den aktuelle hoften. Dette traume kan variere fra beskjedne vridningsbevegelser i hoften, til fall, uhell under sportslige aktiviteter eller traumer i forbindelse med større ulykker. Smerten sitter i lysken, eller veldig typisk «inni leddet». Noen kjenner imidlertid smerten i større områder av hoften; trochanter major, seteområdet eller nedover i låret. Smerten oppleves gjerne først som diskrete eller intermitterende episoder med akutt «knivskarp, huggende» eller «fangende» smerte i hoften. Gjerne fremprovosert av en hurtig og/eller vridningsbevegelse i hoften. Tidlig i symptom bildet varer smerten fra noen sekunder til noen minutter, og den kan avta eller forsvinne like fort som den kommer. For eksempel oppstå under inn- eller utstigning av en bil. I periodene mellom disse akutte episodene kan hoften være helt asymptomatisk, og en tilfeldig undersøkelse av hoften kan gi så lite symptomer at en mekanisk årsak til plagene kan virke usannsynlig. Etter hvert oppstår gjerne disse episodene med akutte skarpe smerter hyppigere, og de tiltagende smertene kan bli kontinuerlig i art. Plagene kan bli så omfattende at sportslige aktiviteter eller fortsatt arbeid ikke lenger er mulig. Et stort antall pasienter beskriver et «klikk eller smell» forbundet med smerten i hoften. Dette «klikk/smell» kan være hørbart for pasienten selv eller andre, og det er noen ganger mulig å palpere under bevegelser i hoften. Svært mange beskriver følelsen av en mekanisk låsing eller blokkering i hoften. Denne kan lindres eller oppheves ved å gjøre bestemte bevegelser, som «å riste beinet løs». Hos andre er større manipuleringer av beinet nødvendig, og slik kan symptomene minne om menisk-låsninger i kneleddet. Også følelsen av «dead-leg» (vissent bein) er beskrevet i forbindelse med slike akutte og smertefulle låsninger. Hyppig finner en også beskrivelser av at foten i enkelte situasjoner gir etter. At de p.g.a. smerter ikke klarer å ta belastning på beinet og i perioder må bruke to krykker til avlastning. Hos pasienter med underliggende dysplasi eller begynnende artroseforandringer, og hvor utviklingen av et «Acetabular rim syndrom» kan mistenkes, finner en mye av de samme symptombeskrivelser; Akutt mekanisk smerte lokalisert til lysken eller hofteleddet. Eller en akutt forverring av allerede eksisterende plager i forbindelse med moderate eller større uhell med hoften. For eksempel hurtige vridninger under sport- eller fritidsaktiviteter, hurtig nedstigning av trapper, eller fall på hoften. Selv om mange pasienter med pre-eksisterende funn eller plager relaterer sine forverrede plager til slike akutte episoder har dette tidligere blitt ignorert som årsak til pasientens plager. Gjerne fordi røntgen- undersøkelser viser relativt stabile forhold når det gjelder de degenerative forandringene i leddet. Smertene er også her beskrevet som «klikkende, skarpe» eller «huggende,fangende». Smertene blir ofte beskrevet til «å sitte i leddet». Den er derfor forskjellig, eller kommer i tillegg til, den allerede eksisterende verkende smerten pasienter med dysplasi-/artroseforandringer kan ha. Symptomene være uttalte fra det aktuelle tidspunkt og videre fremover. Eller tidlig ikke følge noe logisk mønster, for så å bli forverret eller vedvarende over tid. Hos disse pasientene angis ofte forverring av plagene etter langvarig gåing eller sitting. TYPISKE FUNN VED KLINISK UNDERSØKELSE: Kjennskap til og kunnskap om labrumskader sammen med en grundig klinisk vurdering angis i litteraturen til å være helt avgjørende for diagnostiseringen av labrumskader eller sykdommer. En fullstendig undersøkelse inkluderer, vurdering av gangen, 14 NR. 1/2002

15 beinlengde, muskelkraft, bevegelsesutslag, og bruk av spesielle passive manuelle tester for klinisk å diagnostisere labrumskader. Jeg vil også her gå gjennom typiske funn som i litteraturen er beskrevet hos pasienter med labrumskader; De fleste pasienter har normale bevegelsesutslag i hoften. Men lette bevegelsesinnskrenkninger i bestemte retninger, gjerne smertebetinget, ses hos en del pasienter. En smertepreget gange er tydelig umiddelbart etter en akutt episode med smertefull låsning i hoften. Etter hvert som forekomsten av låsninger øker i frekvens kan gjenværende smerter også føre til lett halting. Og de fleste kan huske at de har haltet eller har hatt vansker med å belaste foten på grunn av smerter, en eller flere ganger i sykehistorien. De akutte skarpe, fangende eller huggende smertene med eller uten klikk, kan gjerne reproduseres under spesielle aktive eller passive manipuleringer av hoften. Hyppigst angitt er aktive eller passive fleksjonsbevegelser, kombinert med inn- eller utadrotasjon i hoften.(se provokasjonstester) Aktiviteter som innebærer forsert eller kraftig fleksjon med adduksjon og inn/utadrotasjon kan også reprodusere smertene.(eks. bøye seg for å knyte skolisser) Den kjente smerten kan ofte reproduseres også når låret presses bakover ved 90 grader fleksjon og lett adduksjon i hoften. Hvis pasienten har begynt å utvikle sekundære artrose forandringer, følger disse bevegelsesinnskrenkningene gjerne det kapsulære mønster (nedsatt innadrotasjon, abduksjon og ekstensjon). De oppnår avspenning eller smertelindring ved å innta lett fleksjon, utadrotasjon og abduksjon (hvilestilling i hoften). Hos pasienter med hoftedysplasi eller begynnende artrose kan man også finne en positiv Trendelenburg som tegn på en økt svekkelse av abduktorene i hoften. Da foreligger gjerne også en økt palpasjonsømhet rundt trochanter major området. PROVOKASJONSTESTER VED LABRUMSKADER: Mange av forfatterne mener at en ved bruk av bestemte manuelle tester kan diagnostisere labrumskader. Noen mener også at en kan differensiere mellom fremre og bakre labrumskader. I de fleste artiklene ser imidlertid disse testene ut til å være sensitive for labrumskader, uten å kunne lokalisere skaden nøyaktig. Jeg vil likevel her gå gjennom hvilke tester som er angitt for å klinisk stille diagnosen og for å skille mellom fremre eller bakre labrumskader. Provokasjonstestene regnes som positive når de reproduserer pasientens akutte/huggende smerter. Tester for fremre labrumskader: Fremre labrum-test: Hoften blir først ført i skarp fleksjon, utadrotasjon og abduksjon, den blir så ekstendert med innadrotasjon og adduksjon. Testen utløser da de kjente smerter med eller uten tilhørende klikk, ved fremre labrumskader. «Impingement- test»: Hoften blir innadrotert når den er passivt flektert til 90 grader og addusert ca 15 grader. Denne kombinasjon av bevegelser bringer den øvre og fremre del av femurhalsen i kontakt med den fremre rand av labrum acetabulare. Denne bevegelsen vil utløse en skarp og tydelig smerte i lysken, noen ganger også et klikk. Ved denne manøveren mener en at festesonen til labrum blir utsatt for sterke skjærende krefter og symptomene utløses enten fra en degenerert eller løsnet fremre del av labrum acetabulare, eller fra komprimeringen et bevegelig «os acetabuli» (beinfragment), eventuelt foreliggende ekstra artikulære cyster i dette området. «Apprehension-test»: En bevegelse av forsert passiv hyperekstensjon og utadrotasjon utløser de kjente smerter med eller uten klikk. Her mener en at det oppstår økt stress og en fremre subluksasjon av femur hodet i området for den skadede eller løsrevne fremre del av labrum acetabulare. Dette fremre område av labrum angis å være den hyppigste lokalisasjon for labrumskader, spesielt når denne er kombinert med dysplasi forandringer. Jeg vil igjen presiseres at selv om disse testene er svært følsomme, så er de lite spesifikke da flere typer patologiske forandringer av fremre eller laterale region av acetabulum kan gi dette relativt ensidige symptombilde. Avklarende bildediagnostikk er derfor nødvendig for å stille en differensial diagnose eller finne de underliggende anatomisk patologiske forandringer. «Lump-sign»: Beskrevet av Catterall i -82. Dette tegnet er en palpabel «lump» (klump eller fylde), som er å finne nedenfor og medialt for Spina iliaca anterior superior på hoftebeinet. Dette tegnet skyldes at den fremre og laterale del av femur hodet er udekket, og det er derfor et funn som er beskrevet hos pasienter med hoftedysplasi. NR. 1/

16 Tester for bakre labrumskader: Bakre labrum-test (I): Symptomer på en bakre labrumskade kan utløses ved å bevege hoften i ekstensjon, abduksjon og utadrotasjon, dette vil stresse den bakre rand av labrum. Fremkalling av smerter eller et mulig klikk ved denne testen anses å kunne å være et tegn på en bakre labrumskade. Denne testen er imidlertid svært lik «Apprehension test», som er angitt å være en test for fremre labrumskader. Bakre labrum-test ved 90 grader fleksjon i hoften: Som tidligere beskrevet under kliniske funn; kan en ved 90 grader fleksjon og lett adduksjon passivt skyve låret bakover. Dette utløser smerten og angis å være en test som stresser den bakre del av labrum acetabulare mest. Hos pasienter med labrumskader kan imidlertid bare det å innta denne utgangsstillingen fremprovosere smerter også ved fremre labrumskader. Det ser igjen ut som testen kan være følsom for labrumskader, uten å kunne lokalisere den nøyaktig. Et virkelig «klikk eller klunk» er blitt beskrevet av en del forfattere som et tegn på en labrumskade, men et slikt «klikk» er ikke nødvendigvis alltid tilstede. Andre hevder at i dysplastiske hofter vil en mangelfull fremre dekning av femur hodet føre til at senen til m. iliopsoas «snapper» over det udekkede femurhodet når beinet roteres utover, og slik kan en «snappende» eller smellende fornemmelse produseres. Hvis beinet derimot holdes i nøytral eller innadrotert stilling så kan dette «klikk/ eller klunk» i hoften unngås. Et «klikk eller klunk» under bevegelser i hoften er derfor ikke alene et tegn for at en labrumskade foreligger. DIAGNOSTISERING AV LABRUMSKADER VED HJELP AV RØNTGENOLOGISKE ELLER ARTROSKOPISKE UNDERSØKELSER Konvensjonell røntgenundersøkelse og artrografi: Konvensjonell røntgenundersøkelse av hoftene hos pasienter med labrumskader viser ofte normale funn (labrum er ikke synlig på Rtg.bildene). Underliggende årsaker eller tilleggstilstander, lette eller alvorlige grader av dysplasi, artrose,cystedannelser i knokkelvevet eller beinfragmenter som «os acetabuli» vil imidlertid kunne diagnostiseres ved en slik undersøkelse. Røntgenkontroll brukes også etter reponering av traumatiske luksasjoner i hoften. Bruk av artrografi, er i noen artikler angitt til å kunne diagnostisere spesielt fremre labrum skader. Når labrum skaden sitter i bakre del av den acetabulare rand, så vil ofte femurhodet overlappe dette området på bildene, og slik hindre en god fremstillingen av det aktuelle område. Når artrografi undersøkelser har blitt sammenlignet med artoskopiske funn har det vist seg at svært mange labrumskader tidligere har vært oversett ved bruk av artrografi. Computed tomografi (CT): Bruk av CT for vurdering av hoften, særlig i forbindelse med traumer, gir bedre informasjon om beinstrukturene enn konvensjonell røntgen. Men intra-artikulære bruskfragmenter eller labrumskader er ikke synlig ved CT undersøkelser. Magnetic Resonance Imaging (MRI) og Magnetic Resonance Artrografi: Der er få rapporter om hvilken informasjon MRI undersøkelser kan gi om labrum acetabulare i hofteleddet, sammenlignet med rapporter om slike undersøkelser av labrum glenoidale i skulderleddet. Fra MRI undersøkelser i skulderleddet kjenner en også til at manglende kunnskap om normalvariasjoner og funn som tyder på skader/ degenerasjon, har ført til vanskeligheter når det gjelder å evaluere de funn som gjøres ved MRI undersøkelser. Dette utgjør også et problem ved undersøkelser av labrum acetabulare som på grunn av sin nære forbindelse med leddkapselen et område som er vanskelig å fremstille på MRI- bilder. Ved bruk av MR-Artrografi har en imidlertid oppnådd en bedre fremstilling og en «isolering» av labrum acetabulare fra leddkapselen. Dette har ført til forbedret fremstillingen av overflate forandringer og partiell løsning av labrum acetabulare. Det har imidlertid ikke gitt forbedret diagnostisering av degenerative forandringer internt i labrums struktur. I flere studier hvor en sammenligner MRI med MR- Artrografi konkluderer en med at den siste er overlegen når det gjelder fremstillingen av intraartikulære strukturer, og spesielt fremstillingen av labrum acetabulare. Det er også publisert artikler hvor man sammenlignet resultatene ved MR-Artrografi med de funn som ble gjort under operativ inspeksjon av leddet. Her fant man en nesten identisk distribusjon av de patologiske forandringene. Konklusjonen var derfor at bruk av MR- Artrografi gir en god og nøyaktig fremstilling av abnormaliteter i labrum acetabulare. Fremtidige forbedringer av MR-teknologien, som for eksempel bruk av dynamiske MR bilder, vil sannsynligvis føre til ytterligere diagnostiske forbedringer. Artroskopi: Artroskopi av hofteleddet har vært, og blir nok fortsatt, sjelden utført sammenlignet med artroskopi i andre ledd. Bakgrunnen for dette er at hofteleddet på grunn av sin dype plassering, omgitt av betydelige bløtvevsstrukturer, har vært et vanskelig tilgjengelig ledd. Utviklingen de senere årene har imidlertid ført til 16 NR. 1/2002

17 stadig bedre instrumenter egnet for hofteartroskopi. Væskeinnføring i leddet sammen med bruk av egne traksjonsapparater som muliggjør tilstrekkelig separasjon av leddflatene, har gjort manøvreringen i leddet lettere. Dette sammen med flere og bedre inngangsportaler til leddet har gjort at stadig større deler av hofteleddet kan synliggjøres ved artroskopisk undersøkelse. Alle disse faktorene har ført til en økt bruk av artroskopi både i diagnostiseringen og behandlingen av hofteplager. Den økte bruk av artroskopi har også vært den viktigste årsak til stadig bedre kunnskap og økt erkjennelse av labrumskader som årsak til vedvarende smerter og funksjonsforstyrrelser i hoften. Særlig har dette vært tilfelle hos pasienter der andre røntgenologiske undersøkelser har vært negative. HENSIKTSMESSIG BEHANDLING AV LABRUM SKADER Uansett årsak til labrumskaden ser det ut til å være relativt stor enighet om at udiganostiserte og ubehandlede labrumskader kan føre til betydelige plager og funksjonsforstyrrelser, som «innklemming/låsing» i leddet, og mye smerter for pasienten. Man mener også at disse plagene sannsynligvis på sikt vil føre til utvikling av tidlige degenerative forandringer i hoften hvis de forblir ubehandlet. Behandlingen av labrum skader avhenger av omfanget av skaden, om der foreligger andre sykdommer/ skader (f.eks.hoftedysplasi eller luksasjoner), hvor plagsomt dette er for pasienten og mulighetene for diagnostisering av skaden. Når den til underliggende årsak til labrumskaden viser seg å være dysplasiforandringer i hoften, består behandlingen av å utbedre de biomekanisk ugunstige forhold i hofteleddet. Dette gjøres gjennom korrigerende kirurgi av acetabulum, femur eller begge deler. Labrums tilstand har også vist seg å ha betydning for hvor vellykket det kliniske resultatet blir, spesielt i forhold til smertelindring, når korrigerende kirurgi gjøres. Det er derfor stor enighet om at isolert reseksjon av en labrumruptur i dysplastiske hofter under ingen omstendighet bør gjøres, fordi dette i et allerede instabilt ledd vil føre til en ytterligere forverring av leddets stabilitet. Ut fra mikroskop undersøkelser mener en å kunne hevde at labrum har en relativt god blodforsyning, og under artroskopi og andre operative inngrep har en sett tilløp til begynnende tilheling av rifter i labrum. Fordi en anser at labrum har en så viktig funksjon når det gjelder stabilitet og funksjon i hofteleddet, går anbefalingene i dag ut på å bevare labrum så langt det lar seg gjøre. Isolerte labrum skader, spesielt når de diagnostiseres tidlig, bør derfor først behandles konservativt. Dette gjøres med ikke-vektbæring og bruk av to krykker i inntil 4 uker. Hvis plagene fortsetter og undersøkelser med for eksempel MR Artrografi eller artroskopi viser at det foreligger forandringer som rifter eller løsning av labrum, anbefales det at disse deler fjernes med partiell reseksjon for å forebygge utviklingen av degenerative forandringer på sikt. (innlegget er forkortet red.). BUTLERKURS Av Roger Bordal 18. og 19. oktober var vi samlet i Stokmarknes til en så spesiell begivenhet som å få lov til å oppleve David Butler "live". De som har opplevd Butler før, vet at det ikke er kjedelig. Og det ble to fine dager med mye moro og stort faglig utbytte. Og det er bare å beklage at bare 16 stykker hadde meldt seg på til et slikt kurs. Desto bedre for oss som var der. Det ble da god tid til individuell oppfølging under den praktiske veiledningen. Målsettingen med kurset var: - Å tilby en basiskunnskap i nevroanatomi, nevrodynamikk og patobiologi relatert til klinisk undersøkelse av nervesystemet. - Å tilby et kurs basert på tilgjengelig vitenskapelig basert kunnskap (EBP). - Å introdusere vitenskapene om klinisk resonnement og de relatert til smerte. - Å tilby trygge og effektive diagnostiske ferdigheter for undersøkelse og tolkning av fysiske dysfunksjoner i nervesystemet. - Å anvende disse ferdighetene på pasienter gjennom klinisk resonnering. - Å stimulere til revurdering av gjeldene/nåværende tankesett innen manuell terapi. Vi fikk høre en faglig og oppdatert Butler. Med et engasjement som en kan misunne han, fikk vi innblikk i det siste som foregår innen forskning. Og deretter prøve å omsette det til den kliniske hverdagen. Samtidig var han klar på at dette er teorier, som mye annet innen MT. Det å bli provosert om gjeldende tankesett innen MT kan være skremmende, men også veldig spennende. Personlig synes jeg miljøet har bare godt av at noen kommer og stiller spørsmål angående "gamle" sannheter. Butler sier at dette ikke er en erstatning for manuell terapi, men et supplement til noen av våre pasienter. Hele kurset var basert på bøkene; "Mobilisation of the Nervous System" og den nye boken hans "The Sensitive Nervous System". Hvis det er noen som vil vite mer, så har de et nettsted: Anbefales, der finnes alt om kursvirksomhet, referanser og mye mer. NR. 1/

18 ALLSIDIG KAPASITET Intervju med John Vikne John Vikne er fysioterapeut med spesialkompetanse i både manuell terapi og forebyggende helsearbeid. Han jobber nå som prosjektleder ved Friskvernklinikken i Asker. Han har deltatt i mange spennende prosjekter og har en svært allsidig bakgrunn og yrkeskarriere. 22. oktober 2001 fylte han 60 år. I den anledning har MT-Nytt gleden av å bringe et intervju med ham. Av Tove Røysted Aker Hva var det som fanget din interesse for fysioterapi og senere spesialisering i manuell terapi og forebyggende helsearbeid? Jeg tror det var tilfeldig at det ble fysioterapi, men spesialistfunksjonen i manuell terapi fikk jeg veldig fort lyst på fordi jeg syns grunnutdannelsen ble for tynn. Det ble for mange fagtema med noe magert innhold. Jeg syns manuell terapi var den mest holdfaste retningen innenfor fysioterapi. Forebyggende helsearbeid opptok meg også helt fra starten, og jeg har jobbet både i skolehelsetjenesten og flere bedriftshelsetjenester. Du har jobbet mange år i privat praksis. Kan du si litt om bakgrunnen for dette? Jeg tok spesialiteten hos Freddy Kaltenborn. Deretter var jeg et og et halvt år i Ålesund og hadde et undervisningsopplegg for fysioterapeutene på et stort institutt der. Så ble jeg kontaktet av Max Pettersen i Tønsberg som lurte på om jeg ville gå i kompaniskap med ham. I Ålesund var det stort sett motvind og regn, og dette sammen med to små unger gjorde at valget ikke var så vanskelig. Max og jeg jobbet sammen i mange år, og vi tok også etter hvert inn en annen manuell terapeut, Dag Wågnes i kompaniskapet. Vi var en stor bedrift og hadde vel på det meste ansatt 20 fysioterapeuter. Hvorfor valgte du etter hvert å skifte "beite"? Jeg har vel aldri helt skiftet beite. Bedriftshelsetjeneste koblet jeg på mens jeg var på instituttet, slik at jeg hadde kontakt med flere større bedrifter og var konsulent for dem. Så begynte jeg i en deltidsstilling på Saba Mölnycke, og der var jeg deltidsansatt to dager i uken i tolv år. Det var en spennende periode med mye reising utenlands og fabrikkbesøk. I Tønsberg lå utviklingsenheten for bleie- og bindmaskiner og jeg var med som ergonom i prosjektutviklingsfasen, utrolig spennende. Manuell terapi Du har i 12 år hatt studenter i manuell terapi og skal til våren være sensor ved en eksamen på videreutdanningen i manuell terapi ved Universitetet i Bergen. Hvilke egenskaper er viktig for en god manuell terapeut? I og med at det er et manuelt yrke så er vel det en forutsetning at man har håndlag. I tillegg må man selvfølgelig være glad i faget sitt og ha et ønske om å stadig utvikle seg. Hvorfor noen blir manuellterapeuter og andre blir gode på andre felt er ikke så godt å si, men selv falt jeg for MT. Hva tror du det betyr for manuell terapi at videreutdannelsen nå er løftet opp på universitetsnivå? Dette er veldig bra og var vel helt nødvendig for å øke anseelsen på spesialiteten. De modellene som har vært opp gjennom årene fra de private, var ikke helt uproblematisk. Det at studiet er blitt bedre strukturert og lagt til universitet er helt avgjørende for faget, fagligheten og anerkjennelsen. Ledige driftstilskudd er etter hvert blitt en mangelvare. Hvilke andre områder enn privat praksis tror du fremtidige manuell terapeuter vil kunne bruke sin kompetanse? MT alene er ikke nok, jeg tror ofte det er fordel å ha noe i tillegg. Når en har vår spesialitet og kanskje kobler på for eksempel veiledning, ledelse eller andre relevante fagområder kan du komme i posisjoner for litt av hvert både i helsevesenet, i undervisning og i privat sektor. Bare manuell terapi gir ikke så stor bredde. Skal man komme i posisjoner og få ta del i det man har lyst til må man nok ofte komplettere fagområdet sitt. Ellers syns jeg ordningen med driftstilskudd nå er passe`. Du har lang erfaring som konsulent i forebyggende helsearbeid, og har også deltatt i flere prosjekter innen områdene diffuse lidelser i muskel- og skjelettapparatet i Helse- og Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket. Er en bakgrunn som spesialist i manuell terapi nyttig også i en slik sammenheng? Spesialiteten som sådan, det er nok litt vanskelig å si akkurat det. Men det er klart at hvis manuell terapi inngår som del i den virksomheten du deltar i blir det jo annerledes. Ellers vet jeg ikke om spesialiteten MT gir noe ekstra i forhold til annen faglig bakgrunn.. Så du har kanskje hatt mer nytte av fag som sosiologi, administrasjon og ledelse og veiledningspedagogikk? Ja, jeg tror nok det vektlegges at du har bredde, har deltatt i en del prosjektarbeid og vært engasjert i ulike fagområder. Jeg tror vel at dette også gjør oss til bedre terapeuter. Vi får en litt annen ramme rundt 18 NR. 1/2002

19 virksomheten vår og kanskje mer innsikt fra fagfelt som er nyttig å trekke med. God kommunikasjon er blant annet også i vår fagprosess av avgjørende betydning. Henvisningsprosjektet Du bor jo i Tønsberg i Vestfold som er et av fylkene som deltar i Henvisningsprosjektet. Har du noe inntrykk av hvordan dette går? Det er litt tidlig ennå. Jeg kjenner jo alle kollegane som deltar og har jo også utdannet noen av dem. Mange av dem er også gode venner. Dette er veldig spennende, men det er viktig at vi er samkjørt, at praksisene blir like og at det ikke blir for stort sprik. Jeg er overbevist om at det bør være nokså stor konsistens i hvordan de ulike utøverne håndterer dette. Sånn som jeg ser det er det viktig at man fortløpende forteller om sine erfaringer, samkjører seg hele veien og ikke bare i forberedelsesfasen. Da er jeg ikke i tvil om dette kan bli bra. Det er første skrittet og en veldig anerkjennelse. Toppidrett Du har jobbet i flere år på Toppidrettssenteret og tok i samme periode hovedfag ved Norges Idrettshøyskole over temaet: "Hva karakteriserer toppidrettsutøveren?" Ja, det er jo veldig vanskelig å få brukt toppidrettsfolk i forskningsarbeid, for de skal jo skjermes, noe jeg har veldig stor forståelse for. Men på Toppidrettssenteret var det jo toppidrettsfolk man forholdt seg til. Jeg kjente mange, hadde mye med de forskjellige gruppene å gjøre og søkte derfor Olympiatoppen om å få bruke dem i et arbeid. Vi trakk ut 250 toppidrettsutøvere og hadde ingen frafall i prosjektperioden. Dette er egentlig enestående med tanke på at det er toppidrettsutøvere og internasjonale medaljekandidater det er snakk om. Hva ble konklusjonen? Enkelt sagt er det ikke er tilfeldig hvem som blir toppidrettsutøvere. Det er visse ting som karakteriserer de beste. Jeg vet at du har fire spreke barn som du har fulgt tett på friidrettsbanen, og at du også er opptatt av fysisk aktivitet for folk generelt. Hva med deg selv? Jeg løper 2-3 ganger i uka og det blir med det. Whiplash Whiplashprosjektet "En randomisert kontrollert multisenter langtidsstudie for å sammenligne kort- og langtidseffekt av en nyutviklet helhetlig tiltaksmodell opp mot tradisjonell fysikalsk behandling for pasienter med senplager etter nakkeslengsskade" koordineres fra Friskvernklinikken. Ja, vi er den utøvende basen. Vi gjør alle undersøkelser, retester, står for kategoriseringen, det vil si vi er den aktive utøveren i prosjektet. Jeg er prosjektleder fra Friskvernklinikken og sammen med kollega Gitle Kirkesola og professor Even Lærum som er styreformann danner vi prosjektgruppen. Kan du fortelle litt om prosjektet du nå holder på med? Det er personer som har vært utsatt for en trafikkskade med nakkesleng og i perioden 6-12 måneder etter skaden, intervenert fra hele landet. Vi skal inkludere 200 som vi så skal følge opp i et og et halvt år. Vi er omtrent midt i prosessen nå og er ferdig med inkluderingen i løpet av januar. Pasientene deles i fire grupper med ulike tiltak. Jeg regner med at data blir publisert om cirka 2 år. Og det er snakk om koordinasjonstrening og stabilitetstrening for nakken? Blant annet er dette viktig. Denne pasientgruppen har den siste tiden vært gjenstand for debatt i media i forbindelse med nye undersøkelsesmetoder for avdekking av ligamentskader i øvre cervikal og mulighet for operasjon. Hva er din menig om denne problematikken? For det første er jeg usikker på om de undersøkelsesmetodene vi som manuell terapeuter har er gode nok til å avsløre dette, og / eller om vi er dyktige nok. Det er jo noen som anser seg veldig gode på dette, men jeg må være ærbødig og si at jeg ofte føler meg usikker. Jeg mener at vi foreløpig må utvikle vårt armamentarium i klinikken før vi kan være trygge. At det er diagnoser i øvre cervikal som er udiagnostisert, det føler jeg meg trygg på. Jeg tror det er helt klart at det går en del pasienter med problematikk i øvre cervikal som blir mistolket og ikke tatt på alvor. Det er absolutt viktig at det settes søkelyset på dette. Det er jo en annen kollega som forsker på dette nå, og det virker veldig spennende. Framtida Du har en spennvidde i din yrkeskarriere som de færreste kan matche. Hva er du opptatt av nå? Friskvernklinikken har et svært bra konsept for rehabilitering, så jeg blir nok værende her som prosjektleder. Vi har en tverrfaglig enhet med fysikalskmedisinere, psykolog og fysioterapeuter. Friskvernklinikken har absolutt en plass i helsevesenet. Vi skal også utvikle en del fremover både med tanke på utredninger og tiltakspakker. Dessuten er jeg opptatt av den nye taksten for arbeidsplassbefaring. Kollega Morten Gåskjønnli og jeg tok et initiativ til dette via et av prosjektene vi jobbet med. Jeg har tro på at dette er en viktig plattform for oss, slik at trygdeetaten blir en etat som kommer til å bruke fysioterapeuter mer. Jeg er konsulent for fylkestrygdekontoret i Akershus og er litt kjent innenfor det rammeverket. Som fysioterapeuter må vi se vår besøkelsestid. Nå har vi muligheten til å få spennende oppdrag som ikke legene nødvendigvis skal være en del i. På sikt kan dette åpne nye spennende NR. 1/

20 perspektiver. Selv om det er litt forskjellige oppfatninger om hvordan sånt arbeid skal foregå, er det viktig at vi klarer å enes som gruppe. Er det andre ting du er opptatt av? Litt av min bekymring i fysioterapifaget er at utenforstående snart ikke vet hva fysioterapeuter driver med. Det er så mye vi tilbyr at jeg er redd for at vi pulveriserer faget. Jeg har jo hatt fornøyelsen av å intervjue mange pasienter, blant annet ved de to prosjektene i Buskerud vel 1200 pasienter. Fysioterapi hadde vært mye brukt og en del hadde hatt et par hundre behandlinger. Pasientene shoppet fra det ene til det andre. Vi gir tilbud som spenner svært. Dette tror jeg gjør oss uryddige som fagprofesjon. For de som henviser kan det på sikt være lettere å henvise til en faggruppe som er tydelig på hva de gjør, for eksempel kiropraktorene. Som manuell terapeuter tror jeg det er viktig at vi holder oss til det vi er gode på å ikke tilby for mye. Man kan godt ha en flerfasettet bakgrunn, men jeg syns vi må selge oss ut for spesialiteten. Til slutt vil MT-Nytt få gratulere med vel overstått 60-årsdag og ønske lykke til med videre engasjement! IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS 2001 Oslo 1-4. november, Referat fra utvalgte forelesninger av Frode Hilde Rolad Bahr Kan vi vinne krigen mot overvekt? Definisjoner: Fedme: BMI over 30 Overvekt: BMI over 25 I snitt har en norsk 40-åring økt vekten sin med 9.1 kg (menn) og 3.7 kg (kvinner) de siste 25 år. I samme perioden har energiinntaket gått ned samtidig som vi trimmer mer på fritiden. Vektøkningen skyldes derfor en nedgang i daglige krav til aktivitet. Folk som er i dårlig fysisk form og slanke har en større sjanse for tidlig død enn de som er fete og i god fysisk form. Det er altså ikke overvekten som dreper men inaktiviteten. Fedme eller arv alene gir ingen økt risiko for tidligere død. Økt kolesterol, økt blodtrykk, røyking og dårlig form gir alle alene en økt risiko for tidligere død. Det er en sterkt økende forekomst av diabetes i USA spesielt, men også i Norge og andre vestlige land. Tall fra Oslo viser at 50% av dem som hadde diabetes ikke selv var klar over at de hadde dette. I Norge ser 25% av alle 15-åringer på TV i mer enn 4 timer pr dag. Dette får konsekvenser for aktivitetsnivået. Hvert individ har ansvar for egen helse men samfunnet legger rammer for hvor vanskelig dette blir. Vi må prøve å påvirke rammevilkårene, samt bidra til økt forståelse hos befolkningen for viktigheten av fysisk aktivitet. Skiveprolaps hos idrettsutøvere. Hvordan skal de behandles? Roger Sørensen MR kan ofte forenkle problemstillinger og dette fører til at flere blir operert for prolaps nå enn tidligere. Vi stoler litt for mye på MR og for lite på klinikken. Det er lavere suksessrate på prolapsoperasjoner nå enn før MR kom. Undersøker man personer uten smerte i ryggen, er det MR-funn på 60% av disse. En studie utført på 7-9 åringer vise økt signalaktivitet (patologisk) i 16% på 5. lumbale skive og 32% i 4. skive. Scoliose eller spondylolyse gir ikke økt risiko for smerter. Redusert skivehøyde gir økt risiko for smerter. Absolutt operasjonsindikasjon: 1. Blære/rectumparese 2. Progressiv neurologi 3. Intolerabel rhizopati (>6uker) Sørensen stilte spørsmål om redusert prestasjonsevne kan være en indikasjon for operasjon. Dette er en vanlig problemstilling ovenfor idrettsutøvere. 20 NR. 1/2002

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT Fysioterapeuten nr. 6/2000: Kritisk vurdering av studier, critical appraisal, er tema for denne artikkelen. Dette er femte artikkel i en serie om kunnskapsbasert fysioterapi. De fire første sto i FYSIOTERAPEUTEN

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Hoften fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Bedre i fjor- Den Trønderske Foten Hofter (og knær) fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

NMF Hordaland. Velkommen v/ Peter Lehne

NMF Hordaland. Velkommen v/ Peter Lehne NMF Hordaland Onsdag 13.01.16 holdt NMF Hordaland sitt førte lokale møte. Møtet ble holdt ved Starefossen gård og det var et godt oppmøte hvor 23 av våre 26 medlemmer deltok. Velkommen v/ Peter Lehne Petter

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Skulderkirurgi Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Disposisjon Anatomi Akutte skader Impingement Rotatorcuffskader Labrumskader/SLAP Bicepsskader Artrose

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

ICOAP in Norwegian, knee

ICOAP in Norwegian, knee ICOAP in Norwegian, knee Evalueringsverktøy for smerter ved artrose, ICOAP: KNE Folk opplever forskjellige typer smerte (inkludert verking eller ubehag) i kneet. For å skaffe oss et bedre innblikk i de

Detaljer

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Kirurgi og eller fysioterapi? Ingen effekt av artroskopisk

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Detaljer

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage Kalkskulder UL veiledet aspirasjon og lavage Stefan Moosmayer 2015 Sykdomsforløpet Syklisk forløp 1/3 tidlig resorpsjon 1/3 sen resorpsjon 1/3 vedvarende Fra: Uhthoff HK, J Am Acad Orthop Surg, 1997 Sykdomsforløpet

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

Kort sammendrag av klagen: Saken gjelder reklame for Ebixa i DM. Saken er innklaget av Statens legemiddelverk.

Kort sammendrag av klagen: Saken gjelder reklame for Ebixa i DM. Saken er innklaget av Statens legemiddelverk. Klage på reklame for Ebixa i DM R0212 Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 40.000,- Navn på firma som klager: Statens legemiddelverk Navn på firma som klages inn: H.

Detaljer

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers -

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Hop Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI

Detaljer

Kap 18 Bekkenleddsmerter (symptomgivende bekkenløsning, bekkenleddsyndrom)

Kap 18 Bekkenleddsmerter (symptomgivende bekkenløsning, bekkenleddsyndrom) Kap 18 Bekkenleddsmerter (symptomgivende bekkenløsning, bekkenleddsyndrom) Britt Stuge (britt.stuge@medisin.uio.no) Siw Mørkved Anna Danielsson Anbefalinger Diagnose stilles på bakgrunn av sykehistorie,

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve)

CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve) CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, Navn : Sigurd Lorås Bjørgvik Stilling : Manuellterapeut, Fysioterapeut Utdannelse: 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve) 2006

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Hofteleddsartrose. Einar Andreas Sivertsen Diakonhjemmet 16.9.2015

Hofteleddsartrose. Einar Andreas Sivertsen Diakonhjemmet 16.9.2015 Hofteleddsartrose Einar Andreas Sivertsen Diakonhjemmet 16.9.2015 Tema Hofteleddsartrose; Sykehistorie, undersøkelse og behandling. Differensialdiagnoser. MR eller rtg? Hvem bør henvises? Hva ønsker ortopeden

Detaljer

Surgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard

Surgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard Surgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard PhD Lecture Ole Reigstad Institute of Clinical Medicine/Faculty of Medicine

Detaljer

Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga <> R1815

Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga <<Janssen-Cilag>> R1815 Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga R1815 Saken ble innklaget av Rådets sekretariat. Gebyr kr 50.000,- Navn på firma som klager: Rådets sekretariat Navn på firma

Detaljer

Skulderundersøkelse. Trond Iversen Namdal legeforum 270314

Skulderundersøkelse. Trond Iversen Namdal legeforum 270314 Skulderundersøkelse Trond Iversen Namdal legeforum 270314 Diagnostic Test Accuracy Review Editorial Group: Cochrane Bone, Joint and Muscle Trauma Group Physical tests for shoulder impingements and local

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Foreløpige kommentarer fra NMF til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endret takstforskrift for fysioterapeuter og manuellterapeuter

Foreløpige kommentarer fra NMF til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endret takstforskrift for fysioterapeuter og manuellterapeuter Medlem av Landsorganisasjonen i Norge Member of The Norwegian Confederation of Trade Unions Helse- og omsorgsdepartementet v/olav Gjestvang postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 11/4192 Vår ref.:pcl/em Dato:

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer