NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM. Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester. Nr. 2/

Transkript

1 NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester Nr. 2/ Årgang NHV - NYTT 1

2 NHV-nytt Utgiver: Norsk Helse og Velferdsforum 18. årgang Nr 2 / 2013 Hovedstyret Hovedstyret ble valgt på Norsk Helse og Velferdsforums landssmøte 27. mai Hovedstyret sitter til landsmøtet våren Leder: Helse og omsorgssjef Torild Lende Fjermestad Randaberg kommune, Postboks 40, 4096 Randaberg Telefon: Mobil: E-post: torild.lende.fjermestad@randaberg.kommune.no Nestleder: Sølvi Olrich Sørebø Prosjektleder, KS Mobil: E-post: solviolrich.sorebo@ks.no Kasserer: Rådgiver Jan Hugo Hermansen Tromsø kommune, Rådmannens fag- og utviklingsenhet, Rådhuset, 9299 Tromsø Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: jan.hugo.hermansen@nhvf.no / jan.h.hermansen@tromso.kommune.no Innhold Kjære NHV-ere Torild Lende Fjermestad Landsmøte i Tromsø Fylkesledersamling i Oslo Frå havgapet til Noregs tak Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» - fra kampanje til program Integreringstiltak-rus Samarbeid om ettervern i Ålesund kommune Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren Fagdagene i Tromsø PORTRETTINTERVJU Torild Lende Fjermestad PORTRETTINTERVJU Sølvi Olrich Sørebø 14 Innbydelse Årsmøtekonferanse Fagdag Bergen Skap gode dager en nyetablert satsning i helse-, sosial og omsorg i Drammen kommune Fra ESN konferansen Felleseklæring om det store heltidsvalget Bli helsefagarbeider Sekretær: Sigurd Paulsen Kristiansand kommune, KRISTIANSAND Telefon: Mobil: E-post: sigurd.paulsen@kristiansand.kommune.no Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester Nr. 2/ Årgang NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Styremedlem: Reidun Trones Vikan Ålesund kommune, team folkehelse og velferd Telefon Mobil E-post: ridun.vikan@alesund.kommune.no NHV - NYTT Varamedlemer 1. Kari Skive Stuvøy, Buskerud 2. Kristian Hausken, Rogaland 3. Frode Guldahl, Hedmark/Oppland 4. Marit Botnen, Møre og Romsdal 5. Frode Wikne, Hordaland Redaksjon NHV-Nytt: Reidun Trones Vikan, tlf / Stoff sendes til: reidun.vikan@alesund.kommune.no Redaksjon NHSL-nytt: Reidun Trones Vikan, tlf / Stoff sendes til: reidun.vikan@alesund.kommune.no Husk! NHSLs hjemmeside: Foto: Oddbjørn Herje Trykk: Mariendal Trykkeri as, Gjøvik 2

3 metoder velges for å imøtekomme nye behov. Dette arbeidet må forankres både administrativt og politisk. Innbyggeren skal være i sentrum. Innbyggerens aktivitet skal være med å skape den nye velferden og de nye tjenestene. Kommunens nye rolle skal være å fremme og støtte den aktive innbygger, sier ordføreren i Odense kommune i sitt strateginotat. Vi samarbejder med dig om et meningsfuldt hverdagsliv. Vi gør det gennem virksom dialog, træning og støtte. Og altid med udgangspunkt i dine ønsker og ressourcer. Samarbeid, forebygging og fellesskap er kjernebegrepene. Hvilken retning skal vi sette for framtidige helse, velferd og omsorgstjenester? I denne utgaven av NHV nytt får du presentert flere spennende eksempler,nye prosjekter, metoder og arenaer for kunnskapsdeling. Kjære lesere Da skriver vi november og en ny vinter er så smått i gang. De fleste er ferdige med neste års budsjettforslag. Dette skal godkjennes av våre folkevalgte, og blir gjeldende rammer for Hva venter din arbeidsplass? Gode tider? Dårlige tider? Knappe rammer? Når kan vi si at rammene er for begrensende? Når det står om liv og helse, - om forventing, - om kvalitet? Hans Henrik Scheel, adm. direktør i SSB viser i statistikker at Norge bruker mye penger på helse, sammenlignet med andre OECD land. Kan statistikkene ses opp mot hverandre, og hva går Norske helsekroner til? Har vi grunn til å være urolige for framtiden? Vi ser starten på en framtid med flere eldre, lengre levealder og lavere ressurstilgang. Er det mulig å rekruttere nok fagpersonell og opprettholde god økonomi? Vil dette kreve nye tilnærminger til tjenesteproduksjon for å opprettholde en bærekraftig velferd? Vi får lese mer om KS, Delta, NSF og FF som har signert en felleserklæring om å jobbe sammen for å utvikle en heltidskultur i kommunesektoren. Kan en heltidskultur være med å sikre rekruttering til de helserelaterte yrkesfagene og opprettholde framtidige krav til kvalitet? Kommunene, Gjesdal, Klepp, Sandnes og Time (til sammen ca innbyggere) har valgt å samarbeide om kommunale Ø -hjelps senger. Hvorfor har disse kommunene valgt et interkommunalt samarbeid, med et nedslagsfelt over fire kommuner? Ingve Kindervaag har gitt oss en reportasje fra de umettelige og inntrykksfulle dagene i Tromsø i mai. For en søring som aldri har vært så langt nord før, gjorde møtet med et Tromsø i vårskrud et uutslettelig inntrykk. Jeg deler Ingve sine inntrykk. Felleskap, kunnskap og glede som satte ettertrykkelige spor. Tusen takk til Fylkeslaget i Tromsø. Så kjære NHV ere. Nyt førjulstiden. Gi deg tid til et ekstra smil, og et pust i bakken.. Nyt en kopp med noe varmt, trekk beina under pleddet og kos deg med NHV nytt. Takk til alle dere som har bidratt med flotte artikler. Følg med på vår hjemmeside Der får du siste nytt fra fylkeslag og info om våre konferanser. Mvh Torild Lende Fjermestad Leder NHV Disse utfordringene må identifiseres og valg av 3

4 Landsmøte mandag 27. mai i Tromsø Det ble avholdt landsmøte i Tromsø, og det ble valgt nytt hovedstyre for de kommende 2 år. Leder ble direkte valgt på landsmøtet, resten av styremedlemmene ble valgt, men fikk vervene tildelt i konstituerende hovedstyremøte Landsmøtet i 2011 vedtok satsingsområder for 4-års perioden , så det ble lagt fram en statusrapport til orientering på dette møtet. Landsmøtet vedtok også flere vedtektsendringer: Lagets visjon endres til: «Et nettverk som teller», og verdiene «Kunnskap, fellesskap og glede» kom inn som et nytt punkt i vedtektene. Hovedstyret består av følgende personer: Leder: Torild Lende Fjermestad - Rogaland Nestleder: Sølvi Sørebø (og web ansvarlig) - Hordaland Kasserer: Jan Hugo Hermansen - Troms Sekretær: Sigurd Paulsen Vest-Agder Styremedlem: Reidun Trones Vikan (og NHV-nytt ansvarlig) Møre og Romsdal 1.varamedlem: Kari Skive Stuvøy, Buskerud 2.varamedlem: Kristian Hausken, Rogaland 3.varamedlem: Frode Guldahl, Hedmark/Oppland 4.varamedlem: Marit Botnen, Møre og Romsdal 5.varamedlem: Frode Wikne, Hordaland Fullstendig referat fra landsmøtet finnes på Hovedstyret med varamedlemmer og personene er fra venstre: Jan Hugo Hermansen, Frode Guldahl, Kristian Hausken, Sigurd Paulsen, Torild Lende Fjermestad, Kari Skive Stuvøy, Sølvi Sørebø, Frode Wikne og Reidun Trones Vikan Fylkesledersamling 13.september 2013 i Oslo Marit Tovsen, seniorrådgiver i KS og Sølvi Sørebø, nestleder Det ble avholdt fylkesledesamling i Oslo fredag Samlingen startet med felles middag torsdag kveld der vi fikk en overraskende sensommerkveld og kunne spise utendørs. 4 NHV sine mål endres til følgende: a. Være en attraktiv tverrfaglig møteplass b. Bidra til merverdi for medlemmene gjennom nettverksbygging med fokus på ledelse, kunnskap og erfaringsdeling c. Gi innspill til myndigheter og samarbeide med andre aktører i utvikling av helse-, velferds- og omsorgstjenestene. Fylkesledersamlingen startet med en informasjon om saker fra hovedstyremøtet, samt oppsummering av fagdagene i Tromsø. Det var lagt større vekt på faglig innhold i denne samlingen, og først ute var Marit Tovsen, seniorrådgiver i KS som snakket om: «Aktuelle tema for ledere sett fra KS sin side.». Hun informerte og inviterte til diskusjon om KS sitt arbeid med ledelse der målet er å stimulere kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med å utvikle god ledelse med fokus på rekruttering, kompetanse, arbeidstidsordninger samt å identifisere endringsbehov og initiere endringsprosesser. For KS betyr dette: Å synliggjøre ledelse som støtter opp om god utøvelse av arbeidsgiverrollen og bidrar til positivt omdømme, utvikling av kompetanse og hensiktsmessig organisering. Å bidra til ledelsesatferd som styrker evnen til innovasjon og omstilling. Å formidle kunnskap om god ledelsespraksis. Hun presenterte også viktige fremtidsdiskusjoner som er viktig å ta: Hvilke oppgaver skal løses? Hvordan få tilstrekkelig og riktig kompetanse? Hvordan organisere arbeidstiden på nye måter som sikrer gode og trygge tjenester hele døgnet? Hvem skal vi samarbeide med og hvordan? Vi kan ikke løse oppgavene alene. Deretter presenterte Sølvi O. Sørebø, prosjektet Bli helsefagarbeider før Sigurd Paulsen refererte fra ECN konferansen i Dublin ang «Hva er aktuelle tema i Europa? De siste temaene er omtalt senere i bladet.

5 Frå havgapet til Noregs tak v/bente Guntveit, Folkehelsekoordinator i Øygarden kommune så langt var eit svært roleg og jamt tempo. Ingen fekk gå forbi turleiar i front. Etter 1800 meter vart gruppa delt, og dei som ville gå raskare gjekk i ei gruppe. Fleire timer seinare stod alle 55 på toppen, i strålande sol, på Noregs tak, med utsyn til den vakre fjellheimen på alle kantar! For ei oppleving, og for ein prestasjon! For mange var turen i overkant av det dei var kapable for, men kjensla av meistring, samhald og gleda over opplevinga, overskygga slitne kroppar og vonde knær. Øygarden kommune, ein liten øykommune vest for Bergen, er absolutt ikkje kjent for sin høge fjell. Havet som omkransar øyane, lyng og blankpolerte svaberg er meir beskrivande for naturen her. Den jamne Øygardsværing har ikkje hatt for sedvane å gå på toppturar i fjellet, og for mange er fjellvandring og toppturer eit heilt ukjent fenomen. I Øygarden kommune har vi ein aktiv Frisklivsentral, der mange deltakarar har fått smaken på det å vere fysisk aktiv, men få av dei har gått i fjellet, og oppplevd den storslåtte naturen den norske fjellheimen har å by på. På ein tur ut i marka kom ideen: Skulle vi utfordre deltakarar i Frisklivssentralen, medlemmar på treningssenteret og den jamne Øygardsværing, til å bli på Noregs tak; Galdhøpiggen? Kunne vi greie å gå 1400 høgdemeter frå Spiterstulen til toppen? Ville folk eventuelt bli med? Turen vart forankra i folkehelseprosjektet i Øygarden kommune og i Treningssenteret Peak Fitness. Det var stor pågang for å få delta på turen, og målet var å fylle ein buss med plass til 55 personar. Dei som meldte seg på fekk informasjon om viktigheten av å trene til turen; spesielt å gå høgdemeter i ulent terreng. For turdeltakarane gav det inspirasjon å trene mot eit mål; at dei skulle stå på toppen av Galdhøpiggen 24. august. Turen blei planlagt i detalj, der tryggleik, meistring, naturoppleving og samhold var viktige stikkord. Den 23. august var 55 spente Øygardsværingar på veg til Spiterstulen. Dagen for tindebestigning opprant med strålande sol frå blå himmel. Rammene for turen kunne ikkje bli betre. Vi gjekk i samla tropp den første stigninga opp til 1800 meter, og alle hang med så langt, til tross for ein del utfordringar. Målet var at alle skulle opp, og folk hjalp kvarandre, bar sekker, motiverte og oppmuntra kvarandre. Suksessfaktoren for å få alle med Det var få som greidde å halde tårene attende, då siste pulje vart klappa inn i matsalen på Spiterstulen 12 timar etter avgang! Det var stort! Alle kom seg opp og ned utan skader, og alle var lukkelege for det dei hadde prestert! Hadde vi nådd målsettinga med turen? For mange var det å meistre å presse seg sjølv til å nå toppen, ein bragd. «Greidde eg dette, kan eg greie det meste» var det ei som sa. I etterkant har fleire som aldri har gått i fjellet før, tatt ut på eiga hand. Fleire har «oppdaga» byfjella rundt Bergen. Mange håper det vert fleire fellesturar med nye fjelltoppar; dette gav meirsmak. Dei positive tilbakemeldingane frå deltakarane, og kjensla av å få bidra til ei god oppleving for mange, gjer at vi i leiargruppa har konkludert; dette var ei suksess som absolutt gav meirsmak! 5

6 Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» - fra kampanje til program v/kari Skive Stuvøy Stortinget har vedtatt et femårig nasjonalt Pasientsikkerhetsprogram. Dette skjedde i forbindelse ned at Stortinget behandlet stortingsmelding nr 10 God kvalitet- trygge tjenester. Målet for programmet er å redusere antall pasientskader og sikre trygge tjenester. Programmet skal bygge på tiltak og erfaringer fra pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» som varer ut 2013, samt internasjonale anbefalinger. Pasientsikkerhet defineres som «vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser, eller mangel på ytelser». Unødig skade betyr kroppslig lidelse eller psykisk skade, eller sykdom og dødsfall som kunne vært unngått. Både Sverige og Danmark har vedtatt lov om pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet går ut på å forhindre uønskede hendelser og skader i helsetjenesten. Helsesektoren er spesiell fordi risikoen for en uønsket hendelse er stor på grunn av at aktiviteten i seg selv er risikofull. Dette forsterkes av at det er så mange mennesker som eksponeres for risikoen og at konsekvensen av feil er også ofte svært store. Norsk pasientskadeerstatning betalte ut cirka 800 mill. kroner i 2010, og dette tallet har økt hvert eneste år, selv om grunnlaget for å få erstatning er strengt og har utviklet seg lite. Basert på internasjonal forskning kan en anslå de årlige kostnadene ved uheldige hendelser i somatiske sykehus til cirka to mrd. kroner, slik redegjort for i Peter F. Hjorts bok «Uheldige hendelser i helsevesenet» (2007, Gyldendal). Nå viser nasjonale tall en nedgang i andel pasientskader ved norske sykehus fra 16 % i 2010 og 2011 til 14 % i Vi mangler kunnskap om omfang av pasientskader i kommunehelsetjenesten, men en rekke studier viser at den største risikoen finner sted i overgangen mellom helsetjenestenivå og/eller behandlere. Samhandlingsreformen er et kraftig virkemiddel som har som mål å bedre pasientforløp gjennom koordinering på tvers, og mellom helsetjenestetilbud. 6 Stortinget legger til grunn at programmet skal videreutvikle tiltak for å styrke kompetansen i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet for ledere og personell, inkludere brukermedvirkning og videreutvikle kommuneperspektivet. Oppstarten av Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» var i hovedsak innrettet mot helseforetakene, og forbedringstiltakene var i stor grad hentet fra tilsvarende internasjonale kampanjer. Når det gjelder kommunehelsetjenesten derimot, kalles denne satsingen et nybrottsarbeid og det er derfor av stor betydning å skreddersy programmet slik at kommunenes kan lykkes og oppnå gode resultater. Helse og omsorgsdepartementet uttaler at forbedringstiltak rettet mot kommunene må sees i sammenheng med andre satsinger på området, herunder samhandlingsreformen og stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg. KS/kommunesektorens representanter i styringsgruppen for pasientsikkerhetskampanjen følger opp denne saken og forutsetter at Pasientsikkerhetsprogrammet tar høyde for: Regionale veiledere som kan legge til rette for at metoder, verktøy og resultater gjøres tilgjengelige Å videreutvikle arbeidet organisatorisk, styringsmessig og faglig, ikke minst med hensyn til kommunenes styringslinje Å tilrettelegge for læringsnettverk slik at det ikke blir opp til hver enkelt kommune eller utviklingssenter å søke økonomiske midler for å kunne få til spredning av programmet. Videre har KS/kommunesektorens representanter en klar forventning om en økonomisk satsing inn mot kommunesektoren på tilsvarende måte som i spesialisthelsetjenesten. De fylkesvise Utviklingssentrene kan være gode pådrivere i pasientsikkerhetsarbeidet, og de har vist stor entusiasme og er godt i gang med å implementere tiltakene for innsatsområdet «riktig legemiddelbruk i sykehjem». Det er gjort en analyse av suksessfaktorer for kontinuerlig forbedringsarbeid i helsetjenesten, og erfaringer viser at etter endt deltakelse og stor innsats i læringsnettverk, er det ofte slik at hvis ikke forbedringsarbeidet settes på agendaen, blir det glemt slik at man faller tilbake til gamle vaner. Utviklingssentre og andre kan ha en viktig rolle i dette arbeidet, men det er også nødvendig at ledere som er i posisjon til det, forplikter seg til å legge til rette for kontinuerlig forbedringsarbeid. Det er viktig at kampanjen forankres i toppledelsen i kommunen, ikke kun helseledelsen, utviklingssentre eller fastleger. Forsker og kommunelege Anders Grimsmo, som er medlem i styringsgruppen» for pasientsikkerhetskampanjen er opptatt av at pasientsikkerhetsarbeidet i kommunehelsetjenesten bør innrettes mot pasientgruppen multisyke og skrøpelige eldre og Grimsmo uttaler: «I denne gruppen er det mer tilfeldig hvilke symptomer, hendelser og komplikasjoner som fremtrer hos den enkelte. Viktigste felles risikofaktor er immobilitet, og det best dokumenterte felles tiltak uavhengig av diagnose er bedring av muskelstyrke, gitt at også kostholdet er adekvat. Det er lite ressurskrevende og har høy prediktivitet både på kort og lang sikt å finne gruppen som er i risikosonen med en enkel gangtest. Trening av muskelstyrke bedrer både somatisk og kognitiv helsetilstand, gir økt livskvalitet og reduserer behovet for kommunal bistand betydelig. I tillegg til bedring og rehabilitering av funksjonsevne gir risikoreduserende tiltak høyere overlevelse og bedre livskvalitet i gruppen av multisyke og skrøpelige eldre. Det gjelder f.eks. regelmessig legemiddelgjennomgang, tidlig intervensjon Forts. neste side

7 Integreringstiltak-rus: Samarbeid om ettervern i Ålesund kommune v/liv Trædal Som ledd i opptrappingsplanen for rustiltak fekk Ålesund kommune i 2010 midlar til 2 miljøterapeutstillingar frå Helsedirektoratet til oppstart av integreringstiltak for rusavhengige som har gjennomført behandling i rusinstitusjon. I tillegg bidrog Rus-Midt og Ålesund kommune med driftsmidlar. Visjonen i prosjektet er at «Alle som har eit rusavhengighetsproblem kan meistre kvardagen utan rusmidlar.» Målsetjing er «Å gje brukargruppa rusavhengige som har gjennomført rusbehandling eit ettervernstilbod» og «Å bistå brukargruppa i meistring av ein kvardag utan bruk av rusmidlar.» Prosjektgruppa besto av prosjektleiar, 2 prosjektmedarbeidarar ( miljøterapeutar), samhandlingskonsulent frå Vestmo behandlingssenter og veileder frå NAV. Både rusføretaket og NAV blei representert inn i styringsgruppa i tillegg til seniorkonsulent for rus i rådmannen sitt team. Prosjektet blei forankra i Ruspolitisk handlingsplan i Ålesund kommune. I tillegg blei det knytt 2 erfaringskonsulentar til prosjektgruppa personar med brukarerfaring som bidrog inn i prosjektet som ei kvalitetssikring av tiltaka. Inntakskriteriar er at personen er heimehøyrande i Ålesund kommune, er over 18 år, ha gjennomført rusbehandling og ha samansette og langvarige oppfylgjingsbehov Fra forrige side og behandling av depresjon, sikring av adekvat oppfølging i helsetjenesten, og adekvat ernæring. Dette kan sammen med funksjonsforbedrende tiltak med fordel settes sammen som et samlet program og slik samle ressurser og unngå stykkevise tiltak.» «I trygge hender» går fra kampanje til program i 2014 og som NHV og kommunerepresentant i styringsgruppa håper jeg på bredt engasjement for og oppslutning om pasientsikkerhetsarbeidet i kommunene. Tiltak: Telefonkontakt med brukarar og samarbeidspartnarar, individuelle samtalar med brukarar i utarbeiding av individuell plan, oppfølging/bistand på individuelle tiltak ( i IP), samarbeidsmøter, ansvarsgruppearbeid/ registrering og loggføring, møtedeltaking og leiing av ansvarsgrupper samt praktisk bistand med eksempelvis meldekort, CV og jobbsøknad. Brukargruppa. Sidan oppstart har teamet hatt kontakt med 47 brukarar, og har pr i dag avtale/ kontakt med 40 brukarar av begge kjønn. Alder er mellom 18 og 65 år, der hovudgruppa ligg mellom 35 og 55 år, noko som og naturleg nok samsvarar med aldersgruppene i behandling. Men tiltaket har og inne både yngre og eldre brukarar. I løpet av prosjektperioden har eit fåtal blitt utskrivne frå tiltaket på grunn av rusaktivitet eller fordi tiltaket ikkje var det rette for dei. Tilvising: Det er eit bevisst val at tenester frå integrerinstiltaket skal vere på tilvising og ikkje på vedtak. Tiltaket skal vere lett tilgjengeleg og målretta mot den gruppa det er tiltenkt. I og med at tilbodet er til dei som har gjennomført rusbehandling, er det Rus-Midt og NAV som kan tilvise inn i tiltaket. Tilvising skjer gjerne medan den aktuelle brukaren er innlagt til behandling. At kontaktpersonen i Integreringstiltaket er koordinator for individuell plan gjer at ein slepp diskusjonar om denne rolla. Ei «mamma» beskriv hjelpa frå Integreringsbasen slik i sin blogg: «Det skrives så mye negativt om tilbud til rusmisbrukere, har vel også følt vi har slåss mot vindmøller i møtet med det offentlige hjelpeapparat, men i dag vil jeg vise at det er mye positivt også. Ønsker å fortelle om en av de positive hjelpeinstanser, nemlig integreringsbasen. Tiltaket skal gi oppfølging til personer fra 18 år og eldre som har vært i rusbehandling. Begynner litt i feil ende her, da mye er skjedd før vi kom så langt, og mye måtte på plass før vi fikk dette tilbudet, men velger å ta dette nå, da den ansvarlige her har stått sammen med oss hele tiden, støtta, slåss for oss, vært der for oss, trøsta- og ikke minst-kommet med forslag til løsninger. Med handa på hjertet kan jeg si at hun har betydd et være eller ikke være for oss. For vi vet jo alle at det nytter ikke med alle slags gode tilbud hvis ikke de rette menneskene er i nøkkelstillinger der, som kan være engasjert i sitt arbeide, og som har ryggrad og ikke minst kunnskap til å hjelpe de som ber om hjelp. Og hjelp har vi virkelig fått.. Hun har tatt ansvaret med å kalle inn til ansvarsgruppemøter, være kontaktperson mellom alle i den gruppen, ha samtale med vår sønn til faste tider, og ellers når det har vært behov, støtte oss, hun svarer når vi ringer/mailer, er hun opptatt sender hun sms tilbake. Vi vet vel alle som har vært i slike situasjoner hvor vanskelig det er å få tak i de personer vi håper kan hjelpe oss, hvor fortvilt det er å ikke få svar på vår bønn om hjelp, få svar på spørsmål her slipper vi det. Dette er et tilbud som jeg virkelig håper skal fortsette, og at mange flere kan få hjelp der.all honnør til integreringsbasen, hun som jobber der, og de som gjorde tilbudet mulig. Takk fra et mammahjerte» Slik er opplevinga frå ein pårørande, men vi har mange slike tilbakemeldingar. Overføring til kommunal drift: Etter å ha vore drive som prosjekt i godt og vel 2 år, blei tiltaket prioritert vidareført i kommunal drift på grunn av at ein i prosjektperioden hadde oppnådd dei forventa målsetjingane. Rus-Midt bidreg framleis økonomisk inn i tiltaket. Vår erfaring så langt er at Integreringsbasen treff brukargruppa sine behov for oppfylgjing etter endt rusbehandling veldig godt ut ifrå målsetjinga om at brukar skal opparbeide seg meistringserfaringar for å løyse dei ulike problem og utfordringar i kvardagen.tiltaket viser kor viktig det er å følge brukaren over tid, komme tidleg inn i behandlingsforløpet og bruke individuell plan som eit aktivt verkty i ettervernsfasen. Nærmere informasjon kan fåes frå Integreringsbasen: / eller Teamleder Anne- Marie Aasen telefon

8 Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren Et samarbeid mellom kommunene, Gjesdal, Klepp Sandnes og Time Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren åpnet 1. oktober 2013 og er plassert på Kleppheimen med Klepp kommune som vertskommune. Dette innebærer at det er Klepp kommune som drifter tiltaket på vegne av de fire kommunene. Når nytt legevaktbygg er ferdig i Sandnes i 2016 skal avdelingen flyttes dit, og Sandnes blir vertskommune og overtar driften. Avdelingen har 12 sengeplasser, fordelt på 10 enkeltrom og 1 dobbeltrom. Sandnes disponerer 6 senger og de andre kommunene disponerer 6 senger til sammen. Det vil være fleksibel bruk av sengene etter behov. Vi tror dette vil jevne seg ut i forhold til sengeplasser det er stipulert disse fire kommunene vil ha behov for. Samhandlingsreformen ble grunnlaget for å starte et interkommunalt samarbeid på Jæren for å få til best mulig tjenester til kommunenes innbyggere. Planleggingen fram mot åpningen av Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren startet allerede i januar Nedslagsfeltet til avdelingen er fire kommuner i sterk folkevekst framover, korte avstander mellom kommunesentra og maks avstand til sykehus er ca. 6 mil. Kommunene har følgende innbyggertall pr nå: Gjesdal: , Klepp og Time: hver og Sandnes senger i avdelingen skal dekke et innbyggertall på ca I løpet av 2012 har det vært nedsatt en arbeidsgruppe for å planlegge et øyeblikkelig hjelp, døgntilbud for de fire kommunene. Hver kommune har hatt sin representant i gruppa, kommuneoverlege i vertskommunen og HTV i NSF har vært med, i tillegg har Helse Stavanger HF vært representert i gruppa med lege og sykepleier. Visjonen for Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren er: Å gi gode og trygge helsetjenester der folk bor Det skal utvikles faglig gode og robuste tilbud til pasienter nær heimen Med utfordrende arbeidsplasser til ansatte på en slik måte at ressursene blir maksimalt utnyttet Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren skal sørge for tilbud om døgnopphold til innbyggere som har behov for øyeblikkelig hjelp i Klepp, Gjesdal, Time og Sandnes. Avdelingen vil i hovedsak være aktuell for pasienter med en kjent sykdom der behandling er avtalt på forhånd. Dette tilbudet skal være like godt, eller bedre enn innleggelse i 8 sykehus. Det er viktig ikke bare å tenke diagnose, men se på sjukdommens alvorlighetsgrad og hvordan avdelingen kan håndtere den. Hvis det er tvil om at avdelingen kan håndtere behandlingen til enhver tid, skal pasienten innlegges i spesialisthelsetjenesten Følgende retningslinjer gjelder for henvisning til, opphold i, og utskrivning fra tilbudet: Tjenesten er tilgjengelig hele døgnet for innbyggere i de fire kommunene. For å kunne ha god sirkulasjon på sengeplassene, er det viktig at plassene brukes til øyeblikkelig hjelp. Intensjonen er at et opphold normalt ikke bør overstige 3 døgn, under forutsetning av at pågående behandling er under kontroll. Heimkommunen er forpliktet til å ta «egne» pasienter heim når behandling er under kontroll, og kan videreføres i heimkommunen. Derfor er det viktig for kommunene å bygge opp kompetanse for å ta imot pasienter som skrives ut fra avdelingen. Fastlege, tilsynslege, eller legevaktslege kan legge inn pasienter med behov for behandling eller observasjon. Ved innleggelse skal diagnose foreligge. Utrednings- og behandlingsplan skal følge pasienten, det vil si at lege som legger inn i tiltaket skal skrive hva som ønskes avklart for pasienten. Tilsynslegen skriver ut pasienten når det ikke lenger er behov for et øyeblik-

9 kelig hjelp tilbud, behandlingen er under kontroll og det er gjort avtale med hjemkommunen om oppfølgende tilbud hvis det er behov for det. Pasienten utskrives med epikrise med oppdatert medikamentliste til fastlege og innleggende instans. Logistikken mellom avdeling og heimkommune og omvendt må fungere for å få til gode overganger. Sykehuset kan ikke legge pasienter direkte inn i avdelingen. Bemanning Legedekning og legevaktsamarbeid er en viktig nøkkelfaktor for å få til et godt øyeblikkelig hjelp, døgntilbud. Vi tenker oss at det i enkelte tilfeller vil stilles krav til kort responstid i forhold til lege og har satt opp legedekningen slik: 3 timer / seng / uke tilsvarer 100 % legestilling på dagtid i tiltaket. Lege er til stede hver dag fra kl Vaktordningen er organisert som felles beredskapsvakt (ny ordning) for alle fire kommuner på kveldstid og i helg / høytid. I beredskapsvakten vil det ligge oppmøtetid i avdelingen 2 timer lørdag og 2 timer søndag. Beredskapsvakten er fordelt på 13 leger med vakt en uke om gangen. Tidspunkt for beredskapsvakt: Hverdager kl Lø Søn høytidsdager: kl Felles beredskapsvakt vil være tilgjengelig for alle (14) sykehjem i de fire kommunene i tillegg til avdeling for øyeblikkelig hjelp, og vil derfor være et godt supplement for kommunene i forhold til dagens ordning. Alle leger i beredskapsvakten er pr i dag tilsatt i små stillinger som tilsynslege på sjukeheim. Vaktordning på tidlig ettermiddag og natt er som før den ordinære legevakten. Avdelingen er bemannet med sykepleier 24 timer i døgnet, og det er kun sykepleiere i pleiegruppa. Pleiegruppa består av 14,8 årsverk fordelt på 24 personer. I tillegg kommer leder og lege i full stilling. For å få til en god planlegging fram mot oppstart 1. oktober, startet leder 1 mai og lege fra 20 august, i god tid før åpning av avdelingen. Det har vært god søknad til stillingene som ble utlyst til avdelingen. 37 kvalifiserte søkere til 14,8 årsverk. Vi har fått på plass et godt lag med sykepleiere som har lang erfaring og innehar mye kompetanse. Avdelingen har behov for personale med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse for å ivareta pasienter som blir akutt syke, får en forverring av kronisk sykdom, eller trenger grundig oppfølging og overvåking. Avdelingen har behov for fysioterapeuttjenester og en kombinert stilling som renholder/ serviceperson. Fysioterapeutstilling er ønskelig, men er fra oppstart ikke inne i budsjett. Avdelingen har mulighet for å kjøpe tjenester fra fysioterapiavdelinga i vertskommunen Klepp. Informasjon: Vi har lagt vekt på å få til en god oppstart og har hatt fokus på informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere. Vi har brukt media i denne forbindelse. Informasjonsbrev har gått ut til innbyggere i alle de fire kommunene, vi har deltatt med informasjon på div møter, og vi har laget brosjyre som er plassert på kontorer og møteplasser i kommunene. Lege og leder har vært på rundreise til alle legekontor for å informere om rutiner og prosedyrer legene må kjenne til da det er de som legger pasienter inn i avdelingen. De har og gitt informasjon til alle ledere i omsorgsavdelingene i de fire kommunene. Det ble lagt opp til to ukers intensiv opplæring for hele personalgruppa før oppstart av avdelingen 01. oktober. Opplæring om etiske refleksjoner, rutiner, samhandling, praktiske prosedyrer, bruk av utstyr, nytt pasientsystem, behandling/medisinering av aktuelle pasientgrupper etc. og tid til å bli kjent i avdelingen og med hverandre. 9

10 Gjensidige nytteeffekter ved at de fire kommunene driver Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren sammen Kommunene kan gi tilbud til pasienter en ikke har gitt tilbud til tidligere Pasienter får et avansert faglig tilbud nærmere heimen og god behandling i et mindre miljø Pasienter slipper å ligge på sykehus hvis det ikke er behov for det og unngår å bli utsatt for ny smitte i sykehusmiljøet Stor gevinst i forhold til beredskapsvakten som og skal gi tjenester til institusjoner i alle de fire kommunene Ved å satse på kompetansebygging og et større fagmiljø vil det være lettere å rekruttere fagpersonell til tiltaket Fagpersonell i avdelingen kan formidle kompetanse til kommunene. Kort oppdatering etter 14 dagers drift: Det kom pasienter allerede første dag, og fra 1.oktober til 14.oktober har det vært 20 pasienter innom avdelingen. Diagnoser / tilstander som blinker seg ut som innskrivingsgrunnlag er KOLS, pneumoni, UVI og kartlegging av om det ligger en infeksjon til grunn for en forvirringstilstand. Første helga var avdelingen fylt opp og andre helga var det 5 pasienter. Liggetid i avdelingen har vært fra 3-5 dager og alle kommuner har brukt avdelingen fra første dag. Fagdagene i Tromsø mai «Vi står han av» Av Ingve Kindervaag, NHV Rogaland I strålende vårvær ønsket «Nordens Paris» velkommen til NHV s fagdager i Rammen rundt samlingen kunne knapt ha vært bedre og gjorde det hele til en opplevelse vi sent vil glemme. For en søring som aldri har vært så langt nord før, gjorde møtet med et Tromsø i vårskrud et uutslettelig inntrykk. Med høye fjell med snøhvite topper, lier med grønne bjørker, ishavsblå fjorder, er det nesten vanskelig å finne noen mer treffende enn å utbryte Ja, vi elsker dette landet! Selve konferansen var lagt til Rica Ishavshotell, helt i sjøkanten nede ved havnen med utsikt over Tromsøysundet til Ishavskatedralen og med Fløya kneisende over. Lokaliseringen var midt i sentrum av byen med sin koselige byggestil og sitt rikholdige kulturog uteliv. Konferansesal, hotellrom og service for øvrig var også av utmerket klasse. Vi vil takke NHV Troms sitt styre for en Utsikt fra Fløya 10

11 Styret for NHV Troms glimrende gjennomført konferanse. Styret består av Jan Hugo Hermansen, Anne Dalheim, Kees Jan Verhage, Elin Rognmo, Alf Lorentsen, Sylvi Johansen og Terje Steen. Det er arbeidskrevende å gjennomføre en slik konferanse og dere bestod prøven med glans! Vi vil også takke alle dem som bidro til å gjøre konferansen så vellykket. Her kan nevnes Tove Karoline Knutsen som stod for kunstneriske innslag og snakket om kvalitet og pasientsikkerhet Erlend Bønes som snakket om personlige helsesystemer/telemedisin Kristin Mellem som stod for kulturelt innslag og Anna Karina Sogge som snakket om Kirkens Bymisjon sitt arbeid i Tromsø. Kunstnerisk utsmykning var utført av Ellen Jakobsen Strømsø. Denne gjenspeilet fjell, himmel og hav på en elegant måte. «Norske kommuner om 20 år» Professor Kjell A. Røvik tok forsamlingen med på en reise fremover i tid i sitt foredrag. Hans ambisjon var å forsøke å identifisere og beskrive de drivkrefter som vi med relativt stor sikkerhet vet vil sette sine klare signaturer på kommunesektoren i Om 20 år vil kommunen mer være et biprodukt av tunge samtidstrender enn et planprodukt av sentrale myndigheters politikk. Hva er så disse samtidstrendene som vil være viktige for hvordan kommunene vil bli? Avbyråkratisering Det skjer en ombygging av formelle strukturer ved økt bruk av mer temporære organisasjonsformer. Dette kan være ulike former for AdHoc- og prosjektorganisering. Dette fører til en utflating av hierarkiet og beslutningslinjer blir endret. Rettsliggjøringstrenden Stadig flere politisk formulerte interesser og krav fra ulike grupper i samfunnet formuleres som rettskrav og blir innfridd. Dette fører til stadig flere lovbeskyttede rettigheter. Denne trenden har vart en stund, øker i styrke og er sannsynligvis irreversibel. Den nye styringsbølgen Handler blant annet om forholdet mellom ledelse og styring: Ledelse: Desentralisert, direkte og dialogbasert påvirkning utøvd gjennom relasjonen mellom den enkelte leder og den/de ansatte. Styring: Sentralisert og direktivlignende påvirkning utøvd indirekte gjennom formelle strukturer og moderne styringssystemer. Etter 1980 har det vært mest oppmerksomhet rundt ledelse. I offentlig sektor har den antiautoritære impulsen på slutten av 1970-årene og arven etter dette vært rådende. Etter tusenårsskiftet har det igjen vært Utsikt fra konferansesalen en svingning i pendelen fra ledelse mot mer styring. Det har ført til en massiv satsing på utvikling og implementering av formaliserte styringssystemer, som «Balansert Målstyring» med identifisering, registrering og måling av så vel finansielle som ikke finansielle verdidrivere og tett kopling av styringsinformasjon og styringsgrep. Konsekvensene av dette er at man er blitt utsatt for nye styringssystemer og overordnede myndigheters overvåkings-/kontroll og styringsgrep. Særlig kjennetegnet gjennom fremveksten av det statlige tilsynsbyråkratiet. Demografiske utviklingstrekk Dette kjennetegnes av en overgang fra tilflyttings- og fraflyttingskommuner til såkalte «uttynningskommuner». Disse kjennetegnes ved at de på egen hånd har vansker med å ivareta nye kommunale oppgaver og tjenester som blir pålagt. Konsekvenser disse trender og utviklingstrekk kan få for norske kommuner er følgende: 1. Avbyråkratisering og flatere strukturer kan gi mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon 2. Ombygging av formelle strukturer kan føre til svekket kapasitet til å drive faglig utviklingsarbeid. 3. Gjennom rettsliggjøringstrenden kan kommunene få del i kompetansen i tilsynsorganene. Brudd på kvalitsnormer blir rutinemessig oppdaget og «lukket». 11

12 4. Økende faglig ubalanse mellom tilsynsmyndigheter og kommuner kan føre til at kommunale fagfolk blir mer «rapporteringsbyråkrater». 5. Svak befolkningsutvikling kan gi dårligere vilkår for kommunal faglighet og utfordringer med å håndtere oppgaver i uttynningskommuner. Mange av tilhørerne kjente seg nok igjen i beskrivelsene av trender som finner sted i samfunnet. Mye spenning er knyttet både til kommunesammenslåing, overføring av ansvar og oppgaver fra stat til kommune, tjenesteutvikling, økonomiske rammer og nye utfordrende oppgaver. Selv om det er vanskelig å spå sikkert om framtiden, var det svært nyttig med en gjennomgang fra en analytiker som har dette som sitt spesialfelt. Landsmøte NHV Om ettermiddagen første dag ble det avholdt landsmøte for NHV. Dette gikk etter programmet og som ny leder for NHV ble valgt Torild Fjermestad fra Rogaland. Landsmøtesakene ble vedtatt i samsvar med innstillingen fra styret etter en konstruktiv debatt rundt vedtektsendringer. 2-1 Visjon: «Et nettverk som teller». 2-2 Verdigrunnlag: «Kunnskap, fellesskap og glede» 2-3 Formål: a) være et nettverk for medlemmene b) ha fokus på utviklingen innen helse-, velferds- og omsorgstjenestene. 2-4 Mål: a) Være en attraktiv tverrfaglig møteplass b) Bidra til merverdi for medlemmene gjennom nettverksbygging med fokus på ledelse, kunnskap og erfaringsdeling c) Gi innspill til myndigheter og samarbeide med andre aktører i utvikling av helse- velferds- og omsorgstjenestene Sosialt samvær Om kvelden var det tid for å prøve ut Tromsø sitt vidgjetne uteliv. Dette startet med en spasertur gjennom bygatene til Ølhallen i nydelig forsommervær. Her fikk vi servert det vi ville ha av reker m/tilbehør, samt det Ølhallen er mest kjent for et rikholdig utvalg av ølmerker. Mat og drikke smakte fortreffelig og ble konsumert sammen med levende musikk, dans og god stemning blant glade konferansedeltakere. Etterpå gikk turen til Rorbua for dem som ønsket det med enda mer levende musikk og god stemning. Noen tok til og med taubanen til toppen av Fløya. Alle var enige om at første dag av konferansen og kvelden hadde vært svært vellykket. «Sjumilssteget» - for barn og unges beste Fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen holdt et engasjert og underholdende foredrag om dette arbeidet. Fylkesmannen i Troms har i 2013 fått 1 million kroner for å spre erfaringer med prosjektet Sjumilssteget. Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet som deler ut pengene. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, og handler om hvordan FNs barnekonvensjon barnas grunnlov, kan flyttes fra teori til virkelighet. Prosjektet handler om å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen og gjøre kommunene i stand til å bruke disse når de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge. I dag benytter tre fylkesembeter seg av Fjell og fjord med seilbåter 12

13 metoden: Nordland, Sogn og Fjordane og Troms. Som følge av årets bevilgning kan fylkesmannen i Troms tilby landets fylkesembeter en innføring i hvordan man med utgangspunkt i barnekonvensjonen kan legge til rette for en samordnet innsats for barn og unge både internt i embetene og i arbeid som rettes mot kommunal sektor. Det er i den forbindelse utviklet informasjonsmateriell og metodebeskrivelser som kan brukes i dette arbeidet, som f. eks. Selvhjelpspakken. Fylkesmannen i Troms vil kunne bidra med tilrettelegging og veiledning ut fra de behov som dukker opp i de enkelte embeter. «Samhandling rundt pasienten eller samhandling om budsjettreduksjoner: Akuttmedisinske kjeder kan også ruste» Klinikkoverlege/prof. Akuttmedisinsk klinikk, Mads Gilbert, UNN HF holdt så et foredrag eller rettere sagt en multimediaformidling av det sjeldne slaget. Dette ble en usedvanlig sterk opplevelse som brakte forsamlingen fra latter til tårer og ny faglig innsikt i akuttmedisinske tjenester fra topp til bunn. Gilbert formidlet gjennom ord og film/ bilder sine erfaringer fra å bygge opp og lede det akuttmedisinske tilbudet i Tromsøregionen til kanskje det beste i landet, sitt arbeid som feltlege på sykehus i de palestinske områdene i Gaza under bombeangrepene fra Israel, om sine personlige og følelsesmessige reaksjoner i møte med lidelse og nød, møter med enkeltmennesker, håp og overlevelsesvilje og ikke minst en glede over livet selv. Gilbert viste sitt glødende engasjement for mennesker i kriser og nød, en uovertruffen faglig dyktighet og innsikt, samt en evne til politiske spissformuleringer som få klarer å matche. Suksesskriterier for et akuttmedisinsk tilbud er sterke akuttmedisinske team i kommunene. Viktigst er ambulansetjeneste, hjertestartere og kunnskap om HLR blant innbyggerne. Akuttmedisinske tjenester skal være et likeverdig og rettferdig sosialt gode for alle. Særlig i distriktene kan det være vanskelig å få etablert slike tjenester på en faglig god nok måte. Man må være innstilt på kamp og slit for å få dette til! For at unge og barnefamilier skal føle seg trygge nok til å etablere seg i distriktene, er det en forutsetning å ha en god akuttberedskap. I Tromsø og Stavanger er det en overlevelse på 25 % etter hjerteinfarkt. Dette er høyest i landet. Årsaken er ikke bare god akuttberedskap ved sykehusene og ambulansehelikopter, men mest fordi innbyggerne kan HLR (hjerte/lunge-redning). Tidlig innsats ved hjertesvikt/infarkt gir en formidabel gevinst med tanke på å redde liv. For å beskrive akuttberedskapen og hvordan denne fungerer i et lokalsamfunn, brukte Gilbert skredulykken på Senja som eksempel. Gjennom film og kommentarer ble det vist hvordan beredskapen var organisert, hvordan denne fungerte og hvordan de pårørende ble holdt orientert og tatt vare på. Verdien av et menneskeliv er større enn verdien av alle eiendommer til alle verdens rikeste menn. Che Guevara «Skadeforebyggende arbeid» Professor Børge Ytterstad fra UiT holdt engasjert foredrag om skadeforebyggende arbeid og betydningen av gode skadedata som grunnlag for dette. Med tanke på dagens satsing på folkehelse og helseforebyggende tiltak, var dette svært interessant. Lokale data er lokomotivet som driver En lydhør forsamling det forebyggende arbeidet og holder det på skinner. Ulykker er den desiderte dødsårsak nr. 1 for mennesker i alderen år. Dette omfatter: Brannskader hos barn Trafikkskader Bruddskader hos eldre I tillegg til all den menneskelige lidelse og sorg dette medfører, innebærer det store kostnader for det norske helsevesenet. Eksempel på forebyggende arbeid er å tiltak for å øke kunnskapen om hvordan den enkelte kan unngå ulykker tiltak på kommunenivå for å forebygge lårhalsbrudd blant eldre trafikksikringstiltak for å redusere antallet trafikkulykker. Dette er områder der tiltak vil ha stor innvirkning på antall ulykker og omfanget av skader, samt at det vil redusere tallet på sykehusinnleggelser som følge av dette. Fagdagene 2014 Konferansen ble avsluttet av den nye NHV-lederen som takket alle som hadde bidratt for at konferansen ble så vellykket. Stafettpinnen ble levert videre til lokallaget for Hordaland som vil arrangere fagdagene i Disse vil gå av stabelen i Bergen 26. og 27. mai. Sett av datoene allerede nå og vel møtt igjen! 13

14 PORTRETTINTERVJU: Torild Lende Fjermestad - ny leder Navn: Torild Lende Fjermestad Alder: 51 år Utdanning: Vernepleier med videreutdanning innen ledelse. Jeg er for tiden helse og omsorgssjef i Randaberg kommune. Den , begynner jeg som kommunalsjef, helse, sosial og omsorg i Klepp kommune. Min erfaring er forskjellige lederstillinger i kommunal sektor. Før den tid, arbeidet jeg ca 10 år som tannlegesekretær. Jeg bor på Kvernaland, ca 1 mil sør for Sandnes, er gift og har 4 voksne barn. I mai dette året, ble jeg valgt til leder for hovedstyret i NHV. I 2002 ble jeg med i fylkesstyret i Rogaland, først som styremedlem, så sekretær, og fra 2005 til 2011, fylkesleder. Hva kan NHV bidra med? For egen del, har NHV betydd at jeg har fått bli med i et nettverk med dyktige fagfolk på tvers av profesjon og organisasjon. Dette har vært en styrke i det daglige arbeidet. NHV sine konferanser, byr på en unik kombinasjon av fag, sosial nettverksbygging og kultur. NHV er et nettverk av ulike profesjoner som kjenner hverandre og opplever en stor interesse for å få frem gode kunnskapsbaserte tjenester hvor vi etablerer fellesskap på tvers av profesjoner. PORTRETTINTERVJU: Sølvi Olrich Sørebø - ny nestleder Navn: Sølvi Olrich Sørebø Utdanning: Sjukepleie, ledelse, samfunnsfag, helse og omsorg i plan Stilling: Prosjektrettleiar i KS Erfaring: Har jobba som leiar innan pleie- og omsrgsektoren sidan frå -95 fram til hausten -12, då eg tok til som prosjektrettleiar i KS. Verv i NHV: Styremedlem og kasserar i NHV Hordaland, nestleiar sentralt. Hvilke utfordringer ser du for ditt fagfelt på kort og på lengre sikt, hva er du spesielt opptatt av som leder? Eg trur at den største utfordringen vi har nå, både på kort og lang sikt er å: 14 Sjå på nye og andre måtar å tilby og organisere tenester på (innovasjon) Sjå på nye og andre yrkessamanset ningar som skal jobbe i tenestebildet Rekruttere nok og riktig fagpersonell til vår sektor, bl.a ved å tilby store stillingar og fleksible arbeidstidsordningar. Hvorfor er du med i NHV? Nettverksbygging og nettverkspleie, både fagleg og sosialt, samt ha høve til å kunne påverke kva som skjer av utvikling innan sektoren. Hva blir viktige prioriteringer for NHV lokalt i Hordaland og nasjonalt fremover? I Hordaland skal vi arrangere dei nasjonale fagdagane i mai, så mykje av arbeidet på kort sikt er retta mot det. Vi jobbar ogå med å oppdatere medlemsinformasjon og rekruttere til nettverket. Ser det som viktig å vere oppdatert på det som skjer av utvikling og nye både lover, avtalar, og ikkje minst kva som skjer i høve regjeringsskiftet no. Mykje tyder på at eindel endringar vil skje både organisatorisk og arbeidsmiljømessig. Dette må følgast opp og gjerast kjent. NHV bør vidareutvikle si nettside og NHV nytt, (som for øvrig etterkvart burde kun vore utgitt elektronisk- ikkje på papir... ) og på denne måten i større grad dele med sine medlemmer det arbeidet som vert gjort både lokalt, regionalt og sentralt. På den måten vil vi kunne bygge eit levande og attraktivt nettverk. Hvordan bør NHV bidra til å eventuelt være pådriver for å løse viktige faglige utfordringer? Der det til eikvar tid er høve til å komme med innspel og høyringsuttalingar er det viktig at NHV er på banen. At NHV også legg opp til å arrangere møtestader i form av konferansar og møter er også viktig. Hvorfor synes du som leder det er viktig å være med i NHV, hva gir laget deg? NHV har vore ein viktig arena for å komme i kontakt med andre i same stilling, samt til å utveksle både erfaringar og kunnskap med, til bruk både i det daglige virket mitt og elles som eit organ for å hevde si meining om både samfunnsutvikling og sektorutfordringar. Konferansane til NHV ar vore eit nyttig og kjærkomment «friminutt»i ein elles hektisk arbeidskvardag, der ein bl.a gjennom gode faglege innslag og diskusjonar har fått løfta blikket og gjerne sett større og andre samanhengar på dei spørsmål ein står oppi til dagen som leiar. At ein syr dette i hop med gode kulturelle og sosiale opplevingar, gjer at totalopplevinga vert svært god.

15 Årets treff for ledere, rådgivere og fagkonsulenter i helse-, omsorg og velferdssektoren i Rogaland! Tema for konferansen: Å lede og leve i spenningsfeltet mellom administrasjon og politikk Konferansen vil ha fokus på ledelse i spenningsfeltet mellom politikere, ansatte, organisasjoner, media, individuelle ønsker og behov, økonomiske rammer, lover og forskrifter, statlige retningslinjer og kontroll. Hvordan fungere i en rolle med store prestasjonskrav og forventningspress, og samtidig ta vare på seg selv som menneske? Med blant andre: Bjørg Leinum Seim First House «et teoretisk utgangspunkt, belyst gjennom egne erfaringer fra velferdssektoren» Per Haarr og Kåre Reiten Stavanger kommune «erfaringer fra Stavanger» June Kristin Bru Norsk Ledelse «Den Norske Ledelsesmodellen» Synneva Erland Synneva Erland Kommunikasjon «inspirasjon og motivasjon» Middag, sosialt samvær og konsert med Kjell Inge Torgersen om kvelden Sett av datoene allerede nå! Fullstendig program med påmelding kommer i løpet av desember

16 Fagdager i Bergen 26. og 27. mai 2014 Hordaland NHV ønsker hjertelig velkommen l neste års fagdager. Dagene blir åpnet av Bergens fargerike ordfører Trude Dreveland og blir ledet av journalist og forfa er, Per Jon Odèen. Følgende foredragsholdere har allerede bekre et at de kommer: Geir Lippestad, advokat Astrid Nøklebye Heiberg, lege og poli ker Victor Norman, samfunnsøkonom og poli ker Anne Sissel Faugstad, Viseadministrerende direktør, Helse Berge n Frank Aarebrot, statsviter og valgforsker Karin Fevaag Larsen, person og org. utvikler, kåret l «Årets inspirator» i 2012 Anne Turid Wikdahl, Fagsjef i Arbeidsgiverforeningen Spekter Se av datoene allerede nå, og bli med på to dager med høyaktuelt faglig påfyll, sosialt samvær, ne verksbygging og kulturelle opplevelser. Som vanlig inviterer vi om kvelden l bå ur på by orden med både bevertning, sang og dans. Om du har anledning å komme li før eller bli igjen li i e erkant, så er de e midt i Festspillene i Bergen, som er Nordens største musikk- og teaterfes val. Sjekk ut programmet her: h p:// Detaljprogram for fagdagene vil bli sendt dere og lagt ut på NHV sine ne sider h p://nhvf.no/ senere. Hilsen fra styret i NHV Hordaland 16

17 Lederutvikling Skap gode dager en nyetablert satsning i helse-, sosial og omsorg i Drammen kommune Utviklingsenheten Skap gode dager ble etablert 1. januar Enheten er virksomhetsovergripende og har som hovedmål å bidra til at virksomhetene i programområdet, når sine mål. Enheten har i dag syv faste årsverk og er i vekst. I tillegg til de faste er ulike ansatte ute i virksomhetene, inne på konkrete oppgaver i kortere eller lengre tid. Et av målene her er at ansatte som har noe å bidra med skal kunne komme inn hit for å bidra og/eller få hjelp til å spre sin kompetanse ut til virksomhetene. Skap Gode Dager helhetlig og felles satsing for HSO Kompetanseutvikling Kurs rekker Rekru erende ltak FoU samarbeid Arbeidskulturer Innovasjon Styringskompetanse Endringsledelse Lederskap Nærværssatsing Forbedrings -arbeid Organisasjonsutvikling Hovedarbeidsområdene i enheten er kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og lederutvikling. Hovedområdene er igjen delt inn i underliggende: Målet er å nå alle ansatt grupper og utdannelsesnivåer i HSO. Det være seg ved kompetansehevende tiltak, prosjekter, nettverksarbeid og øvrig prosessarbeid. Prosjektene er mange og spenner fra velferdsteknologi til arbeidstidsordninger, fra e-læring til palliasjon. Utviklingssenter for hjemmetjenester ligger også til enheten. Kvalitetskoordinator, FoU rådgivere og prosjektledere har sitt arbeid i enheten. Ansvaret for oppfølging og koordine- 17

18 ring av lærlinger, elever og studenter ligger også her. Enheten har nye og funksjonelle lokaler. Store og små møterom, undervisningsrom og auditorium, samt videokonferanserom. Lokalene er allerede godt besøkt og her er høy aktivitet. På de første seks månedene var ca 4000 mennesker innom, på ulike aktiviteter. De ansatte i enheten er også viktige aktører i strategisk arbeid, opp mot nye planverk og nye satsningsområder. Samarbeid med eksterne aktører, som forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, næringslivet, sentrale myndigheter og andre kommuner står i fokus. En av enhetens oppgaver nå på høsten, er å innhente kunnskap om virksomhetenes behov og å sette oss inn i innholdet i strategiske dokument. Slik at vi kan legge gode planer, innenfor våre ansvarsområder, for 2014 og årene som kommer. Vi som jobber i enheten synes vi har verdens beste, morsomste og meningsfylte arbeidsplass. Fra ESN konferansen v/sigurd Paulsen Transforming Lives! var navnet på den 21. ESN konferansen. European social nettverk samlet over 360 deltakere fra 32 land for å diskutere betydningen av sosiale invisteringer for å omforme tjenester for et samfunn som er i endring. Som representant fra landsstyret deltok jeg sammen med en kollega fra agder NHV. Vi hadde en utrolig fin tur, hvor vi lærte mye og fikk mange nye innspill på hva som skjer i europa. Alt dette kan dere lesere se mer om på en kort presentasjonsvideo som dere finner på 18 Neste års konferanse går i Roma 6-7 juli, og det er muligheter for å delta om du tar kontakt med lokalt fylkeslag for mer informasjon. På konferanser av denne slag er det mange fagnettverk som møtes. For oss fra de nordiske land så kjenner jeg nok at vi har det relativt bra sett i forhold til mange andre land i sentraleuropa. Slikt fremkommer det også på flere av de store undersøkelsene. Norge har det best, og bruker mest penger pr person, men vi har mye å lære av de store landene. Vi kan ikke kopiere hva andre gjør, men vi kan få andre perspektiver slik at vi kan påvirke og være kreative i egne måter å gjøre samfunnet mer robust. Og hvorfor? Fordi vi trenger det. Det norske helseog velferdstjenestene er i en enorm endring, vi trenger både å være kreative, tenke annerledes, men også være lydhøre på hva andre har vært gjennom, er gjennom og hva de har lært av det. Jeg oppfordrer derfor hver og en av dere, til å delta en gang i året (om du kan), på en ENS konferanse. Her er det mye nytt og lite gammelt, samt at det er jammen sosialt og gøy i tillegg. hilsen utskremt delegat fra hovedstyret.

19 Felleseklæring om det store heltidsvalget KS; Delta, Sykepleierforbundet og Fagforbundet signerte 12. februar i år en felleserklæring om å utvikle en heltidskultur i kommunesektoren. «Om vi klarer å utvikle en heltidskultur vil det være en vinn-vinn-vinn situasjon både for brukere, ansatte og arbeidsgiver», sier organisasjonene i kommunesektoren i en felles uttalelse. - Vi trenger å utvikle en heltidskultur, først og fremst fordi vi vet at mye deltid er uheldig for kvaliteten på tjenestene og for brukernes behov for forutsigbarhet og kontinuitet. Men det er også viktig for den enkelte å ha gode muligheter for inntekts og kompetanseutvikling, og trygge framtidige pensjonsrettigheter. Sist, men ikke minst er det viktig at kommunesektoren er attraktiv som arbeidsgiver for framtidas arbeidstakere. Mye deltid og små stillingsbrøker er ikke attraktivt for unge og nyutdannede, heter det i uttalelsen. Kommunesektoren er den eneste sektoren der flertallet arbeider deltid, i pleie- og omsorgssektoren mer enn to tredeler. Samarbeidet mellom partene har pågått siden sommeren ( Avtalen i sin helhet er å finne på KS sine nettsider. KS har initiert til lokale samarbeidsprosjekt med arbeidstakerorganisasjonene i flere av landets fylker, for å forankre innholdet konkret på lokale arbeidsplasser. I Hordaland inviteres i den sammenheng til «kick- off» 28. november, og alle som har anledning å komme er hjertelig velkommen: Kick off-konferanse: Heiltidskultur i Hordaland Målgruppe: Leiarar, tillitsvalde, eldsjeler, personalsjef, HR-leiar, verneombod, NAV Arbeidslivssenter, politikarar i partsamansette utval og elles alle som måtte ha interesse for dette tema. Arrangørane vil oppmode kommunar/ arbeidsplassar om å møte med grupper av dei nemnde målgruppene, då meiner vi de vil få betre grunnlag for å ta dette vidare til drøftingar og endringar lokalt. Se fullstendig program og påmeldingslink, se KS sine nettsider: HordalandKickoff/ Th: leder i Delta, Erik Kollerud (f.v.), leder i Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, og adm. dir. i KS, Sigrun Vågeng undertegnet felleserklæringen «Det store heltidsvalget» (Foto: Gerardo Poblete/ KS) Vi har helsepersonell klar for oppdrag Ta kontakt med Orange Helse dersom din organisasjon trenger dyktig fagpersonell til oppdrag av kortere eller lengre varighet. Kvalitet Vi leverer fagpersonell eller assistenter med erfaring fra sykehjem, hjemmesykepleie og bokollektiv. Viktige kriterier for våre medarbeidere er at de skal være pålitelige og ansvarsbevisste. De må i tillegg kunne jobbe selvstendig og være fleksible. Det er også viktig at de har erfaring fra eldreomsorgen. Kontinuitet Kontinuitet skaper forutsigbarhet for deg, dine kollegaer og pasienter. Kontinuitet gir også kvalitetssikring Leveringsdyktighet I vår ansattbase har vi kvalifisert helsepersonell som kan bemanne ledige poster på svært kort varsel både til korte oppdrag og løse vakter Samarbeid Vårt mål er å være en god samarbeidspartner for helsevesenet, og finne den beste bemanningsløsningen for våre kunder. Vi ser frem til samarbeid med dere. Kontakt oss: vikar@orangehelse.no Tlf.: Web: 19

20 Returadresse: Reidun Trones Vikan, Anton Alvestadsgt 24, 6006 Ålesund Bli helsefagarbeider Voksenpatruljer er også under etablering Egne konferanser- både lokalt, regionalt og nasjonalt Bli helsefagarbeider er et rekrutteringsprosjekt på initiativ fra arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, KS og Virke. Målgruppen er både unge og voksne uten formell utdanning, og finansieres av Helsedirektoratet via Kompetanseløftet Målet på nasjonalt nivå er at bruttotilgangen skal være 4500 helsefagarbeidere pr. år, hvor 1500 er ungdom og resten er voksne. For å nå disse målene, må det jobbes med rekruttering på ulike måter, med ulike metoder og på ulike nivåer i helse-og omsorgssektoren. Det skal blant annet arbeides med å få flere voksne uten formell utdanning til å kvalifisere seg som helsefagarbeider. Prosjektet skal også bidra til å øke antallet læreplasser i kommuner, helseforetak, og private virksomheter samtidig som det rettes oppmerksomhet på kvaliteten i opplæringen. Noen eksempel på hvordan man jobber i Bli helsefagarbeider: Foredrag og stands på ulike konferanser og samlinger Opplæring av «Rekrutteringspatruljer», der tanken er at ungdom rekrutterer ungdom best. Tett kontakt med bl.a: Leder- og HR- nettverk i kommuner og helseforetak Fylkesmenn Fylkeskommuner Opplæringskontor Spekter og Virke og deres bedrifter Nav Arbeidstakerorganisasjoner- spesielt Fagforbundet og Delta Yrkeskonkurranser (Skole- Fylkes- Norges- Europa- og Verdensmesterskap) Faglig råd Prosjektperioden er til Styringsgruppen til prosjektet består av representanter fra Helsedirektoratet, KS, Spekter og Virke. Seks personer er tilsatt i prosjektet, og har ansvar for hver sin del av landet. KS er arbeidsgiver, og mer informasjon om prosjektet og kontaktinformasjon finnes på KS sine nettsider, Bli helsefagarbeider har også egne sider på facebook. Sølvi Olrich Sørebø, Prosjektveileder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane 20