Rettighetslovgivning og kommunalt selvstyre 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rettighetslovgivning og kommunalt selvstyre 1"

Transkript

1 Rettighetslovgivning og kommunalt selvstyre 1 Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Artikkelen tar opp spørsmålet om forholdet mellom lovgivning som gir borgerne rettigheter og det kommunale selvstyret. Forfatteren framhever at de problemer som i dag søkes løst av velferdsstaten og velferdskommunene, for noen tiår siden ble tatt hånd om av familiene. Det er nå ikke blitt så mye mer juss, men den offentlige retten er utvidet, mens familie- og arverettens betydning er innskrenket. De familierettslige pliktene som man før hadde overfor sin ektefelle, sine barn og andre slektninger, er nå avløst av skatterettslige forpliktelser overfor fellesskapet. Kommunene er gitt herredømme over store deler av samfunnets skatteinntekter. Med det høye skattetrykket som vi har i vårt samfunn, skulle det bare mangle om ikke borgerne hadde visse rettigheter overfor staten og kommunene. Asbjørn Kjønstad ble dr. juris og professor i privatrett ved Universitetet i Oslo i Siden 1985 har han vært professor i sosialrett. Han har særlig arbeidet med trygderettslige, helserettslige, erstatningsrettslige og forfatningsrettslige spørsmål. 1. Innledning Det har vært en sterk vekst i rettighetslovgivningen de senere årene. Utviklingen har fire viktige kjennetegn: 1 Foredrag holdt på konferanse om Lokaldemokrati i en sentralstyrt stat?, 27. mai 2003, arrangert av Universitetet i Oslo og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

2 2 (1) Rettighetslovgivningen er først og fremst knyttet til velferdssektoren helsetjenester, sosiale tjenester, undervisning og trygdeytelser. Dette er meget store og kostnadskrevende sektorer i dagens samfunn. (2) Det er særlig kommuner og fylkeskommuner som er gjort til pliktsubjekter. I tillegg til velferdsstaten har vi fått velferdskommunene. (3) Borgernes individuelle rettigheter er styrket. Klageordninger, advokater og domstoler vil hjelpe folk til å få sine rettigheter. Dette skaper store faste og bundne utgifter for kommunene. (4) Kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske handlefrihet, deres autonomi og det kommunale selvstyret er blitt innskrenket. Kommunene og fylkeskommunene framtrer i større grad som administratorer av statlig politikk og regelverk enn som selvstendige lokale politiske aktører. Dette er et bilde av rettsutviklingen som påpekes av jurister og statsvitere. 2 Men viktige korreksjoner og modifikasjoner må gjøres. Dette blir et hovedtema i denne artikkelen. 2. Litt om utviklingen de siste hundre år Når det tales om de siste trendene for kommunene, tenker de fleste på de totre siste tiårene. Man sammenlikner gjerne med den sosialdemokratiske etterkrigsperioden da velferdsstaten ble kraftig utbygd og dominerende i samfunnssystemet. Jeg skal trekke noen linjer lenger tilbake i tid. 2.1 Hjelp fra skyldfolk og fra velferdskommunen 2 Asbjørn Kjønstad, i Kjønstad og Syse, Velferdsrett I, Oslo 2001 s. 90 flg.; Øyvind Østerud, Foreløpig maktdiagnose: Politikken på retrett, kronikk i Aftenposten 7. mars 2002; Anne Lise Fimreite, Lovfestede rettigheter og lokalt folkestyre, LOS-senteret Rapport 0105, Bergen 2001.

3 3 I nesten alle samfunn har slekten hatt ansvaret for barn, gamle, syke, vanføre og andre som ikke har kunnet forsørge eller stelle seg selv. Tidligere var det slik også i Norge. Ordet skyldfolk har antakelig sammenheng med den skyld eller forpliktelse man har til å forsørge og dra omsorg for sine slektninger. Hos oss er slektens rettslige forpliktelser etter hvert blitt sterkt innskrenket. Utviklingen har vært noe forskjellig for forsørging som omfatter dekning av utgifter til mat, klær, bolig, fritidsaktiviteter og lignende, og omsorg som omfatter pleie, stell og annen personlig hjelp til dem som ikke greier seg selv. Nå har foreldre forsørgings- og omsorgsplikt overfor barn til de fyller 18 år (vanligvis), mens barna ikke har noen familierettslige forpliktelser overfor sine foreldre. Ektefeller har gjensidig forsørgingsplikt, men de har neppe noen rettslig plikt til å gi hverandre pleie og personlig hjelp ut over vanlig husarbeid. De moralske og de sosialt sanksjonerte forpliktelsene går lenger enn de juridiske forpliktelsene, især når det gjelder omsorg. Det ytes betydelig privat pleie, stell og annen omsorg overfor gamle, syke og funksjonshemmede på frivillig basis. Det er særlig kvinner som påtar seg å yte slik hjelp. Når det gjelder forsørgingsansvaret for dem som ikke er i stand til å skaffe seg egen arbeidsinntekt til å dekke utgifter til livsopphold, har det statlige trygdesystemet, og til dels den kommunale økonomiske sosialhjelpen, helt overtatt. Den familiemessige forsørgingen av andre enn mindreårige barn er ubetydelig i vårt samfunn. Folketrygden er et statlig forsikringspreget rettighetssystem som inneholder nokså klare regler om rett til trygdeytelser ved bortfall av arbeidsinntekt og tap av forsørger. Når det gjelder pleie, stell og annen omsorg, har kommunene på eget initiativ etter hvert etablert aldershjem, sykehjem, hjemmehjelpsordninger,

4 4 hjemmesykepleie og lignende. Med denne utbyggingen fikk de hjelpetrengende kommunale tilbud så langt kapasiteten rakk, men de ble i første omgang ikke gitt noen rett til institusjonsplasser og sosiale tjenester. Rettighetsfestingen er her kommet senere og på en mer uklar måte enn i trygderetten. Etter at de hjelpetrengendes privatrettslige rettigheter overfor slekten stort sett er opphevet, har de altså i stedet fått offentligrettslige rettigheter overfor staten og kommunene. Borgerne har ikke fått større og mer omfattende rettigheter enn før, men rettigheter som man tidligere hadde overfor familiemedlemmer, retter seg nå mot staten og kommunene. 2.2 Rettighetsmodellens plass i ulike deler av i velferdssystemet Etter fattiglovgivningen var det den enkeltes behov, om vedkommende var verdig til å motta hjelp og lignende skjønnsmessige og moralske betraktninger som var avgjørende for om han eller hun skulle få fattighjelp. Den som fikk avslag på søknad om hjelp, kunne ikke klage på fattigstyrets avgjørelse eller bringe den inn for domstolene. Fattigstyrets skjønnsmessige avgjørelse var endelig. Loven ga muligheter for hjelp til de trengende, men ikke rettigheter. Rettighetstenkningen kom først og fremst i forbindelse med trygdelovgivningen fra slutten av 1800-tallet. Ved utbyggingen av trygdesystemet er det innført en rekke velferdsrettigheter. I dag foreligger det et omfattende lov- og forskriftsverk som angir vilkår for rett til ytelser og regler om ytelsenes størrelse. De midler som folketrygden krever inn i avgifter og de tilskudd staten gir til folketrygden, fordeles til dem som har individuelle rettskrav på ytelser. Bare i beskjeden grad gir trygden ytelser ut

5 5 fra fritt skjønn, og de som treffer avgjørelser kan heller ikke ta hensyn til folketrygdens økonomi. Helseetaten, skoleetaten og sosialetaten ga tidligere ikke rettigheter til borgerne, men etter hvert har rettighetstenkningen også vunnet innpass på disse områdene. Her har man imidlertid ikke så utbygde rettighetssystemer som i folketrygden. Helsesektoren og trygdesystemet er de to virkelig store velferdsordningene i vårt samfunn. Begge har i hovedsak blitt utbygd i løpet av de siste hundre årene, og med bruk av enorme ressurser fra samfunnets side. Mens trygdesystemet fra dag én ble etablert som et statlig rettighetssystem, var helsevesenet lenge et blandet statlig/kommunalt system uten borgerrettigheter. Etter min mening er rettighetstenkningen kommet meget sent til den kommunale sektoren; jeg vil si oppsiktsvekkende sent sammenliknet med den private sfæren og den statlige sektoren. 2.3 Profesjonaliseringen inntar kommunene Fattigloven av 1900 og forsorgsloven av 1948 ble administrert av folkevalgte fattigstyrer og forsorgsstyrer. De hadde ikke store midler til disposisjon, men stor frihet til å bestemme hvordan disse midlene skulle disponeres. Gradvis kom utdannede sosialarbeidere inn som tjenestemenn og tjenestekvinner, og et tidsskille kan settes omkring 1964 da loven om sosial omsorg ble vedtatt. Grunnlaget for sosialarbeidernes virksomhet ble ikke bare denne statlig vedtatte loven og de bevilgningene og retningslinjene som kom fra kommunestyrene og sosialstyrene, men også de kunnskaper og

6 6 synspunkter om profesjonelt sosial arbeid som sosionomene hadde med seg fra sosialskolene og fagforeningene. 3 Kommunenes og fylkeskommunenes utbygging av sykehussystemet førte til at leger og andre helsearbeidere fikk stor innflytelse over bruk av offentlige midler. Ved sykehusloven av 1969 ble fylkeskommunene pålagt å bygge ut og drive helseinstitusjoner som skulle tilfredsstille befolkningens behov for spesialiserte helsetjenester. Og ved kommunehelsetjenesteloven av 1982 fikk kommunene plikt til å yte allmennhelsetjenester til sine innbyggere. Legene og andre helsearbeidere kom inn i fylkeskommunene med sine faglige kunnskaper og autonomi, og de fikk nesten all makt over helsevesenet. Først i de siste årene har politikerne fått innflytelse av betydning, og pasientene har fått visse rettigheter. Fortsatt har helseprofesjonene en maktposisjon, som etter min mening, representerer en større begrensning i det kommunale selvstyret enn pasientrettighetene. Sosialarbeidernes og helsearbeidernes inntog i kommunene og fylkeskommunene har etter min mening hatt langt større betydning for det kommunale selvstyret enn innføringen av rett til økonomisk sosialhjelp, rett til sosiale tjenester og pasientrettigheter. 2.4 Utbygging av skattesystemet Kommunene har ikke bare blitt pålagt flere oppgaver og plikter, men har fått langt større ressurser å rutte med. En onkel av meg som for et halvt hundre år siden både var formann i allmenningsstyret og ordfører i kommunen, sa at 3 Else Øyen, Sosialomsorgen og dens forvaltere: en sosialpolitisk undersøkelse, Oslo 1974.

7 7 han hadde en sterkere innflytelse som fordeler av trevirke enn som fordeler av kommunale goder. Gjennom skattesystemet har staten og kommunene etter hvert fått herredømme over halvparten av landets brutto nasjonalprodukt. Styrkingen av borgernes rettigheter har altså foregått mer eller mindre parallelt med økingen i deres plikter til å betale skatter og avgifter. 4 Mye tyder på at handlingsrommet for kommunene nå er mye større enn det var for 50 eller 100 år siden. 3. Rettighetspreget i dagens velferdslovgivning 3.1 Oversikt over velferdslovgivningen Kommunene har hovedansvaret for fem viktige velferdslover: lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr. 81 lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 lov om barnehager av 5. mai 1995 nr. 19 lov om grunnskolen og videregående opplæring av 17. juli 1998 nr. 61. Når det gjelder den sistnevnte loven, har primærkommunene ansvaret for grunnskoleopplæringen, mens fylkeskommunene har ansvaret for den videregående opplæringen. Staten har hovedansvaret for tre viktige velferdslover: lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli 1999 nr Kirsten Ketscher, Fra skatteyder til forsikringstager, i Petersen, Koch og Koch, Staten i forandring, København 2001 s. 253 flg.

8 8 lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 kapittel 2 om rett til helsehjelp. Ofte kan man se at en opplisting av disse og andre lover tas som et tegn på at vi har fått en sterk økning i rettighetsfestingen. 5 Før jeg kommer nærmere inn på dette, skal jeg ta opp spørsmålet om hva en velferdsmessig rettighet anses å være. 3.2 Rettighetsbegrepet I velferdslovgivningen kan man skille mellom ytelser som den enkelte har rettskrav på å få, og tilfeller hvor man må konkurrere om knappe ressurser: 6 (1) Som eksempel på tilfeller hvor man har rettskrav på velferdsytelser, kan nevnes retten til opplæring etter grunnskoleloven og retten til alderspensjon etter folketrygdloven. Det året man fyller seks år, har man et rettskrav på å begynne på skolen; det gjelder selv om det også er mange andre som skal begynne på skolen dette året, slik at skolebudsjettene kan sprenges. Og når man fyller 67 år og slutter i sitt arbeid, har man rett til alderspensjon; det gjelder selv om det er mange andre som ønsker å bli pensjonister dette året, slik at det blir store utgifter for folketrygden. (2) I mange tilfeller har de som søker om hjelp fra en velferdsordning, ikke noe rettskrav på hjelp, men bare en rett til å konkurrere om knappe ressurser. Som eksempel kan nevnes konkurransen om rett til å få barnehageplass, opptak til lukkede studier eller ansettelse i en vernet bedrift. På disse 5 Se for eksempel Fimreite, op. cit. s. 23, men kommentarene på s. 22, 24 og 25 peker på viktige nyanser. 6 Ståle Eskeland, Ressurser, rettssikkerhet og forvaltningens ansvar, i Festskrift til Torstein Eckhoff, Oslo 1986 s, 293 flg.; Asbjørn Kjønstad, Rett og rettferdighet ved fordeling av helsetjenester, i Festskrift til Torstein Eckhoff, Oslo 1986 s. 417 flg.; og Aslak Syse, Rettssikkerhet og livskvalitet for utviklingshemmete, Oslo 1995.

9 9 områdene eksisterer det ikke lover eller forskrifter som spesifiserer vilkårene for at en person skal tildeles et gode. Mulighetene for den enkelte til å få godet, avhenger av hvor stort samfunnets tilbud er, hvor mange andre som er interessert i samme gode, deres behov, andre kjennetegn ved søkerne, og hvilke momenter som det legges vekt på ved tildelingen av godet. Det er altså to momenter som er avgjørende: Rettigheter foreligger når lov og/eller forskrifter angir kriterier for tildeling og utmåling av velferdsytelser. Og krav om en rettighet kan i prinsippet ikke avslås fordi forvaltningen ikke har ressurser til å imøtekomme det; manglende eller for små bevilgninger over offentlige budsjetter er altså uten betydning. Retten til å konkurrere om knappe ressurser er derimot undergitt budsjettmessige prioriteringer. 4. Helsesektoren 4.1 Pasientrettighetenes framvekst Fra slutten av 1970-årene og i løpet av 1980-årene vokste det fram en rekke rettigheter for pasientene. 7 Særlig kan nevnes: rett til innsyn i sykejournaler rett til informasjon om helsetilstand og behandling betydelige muligheter for tvangsinnlagte pasienter til å bli utskrevet fra psykiatriske sykehus objektivt erstatningsrettslig vern for pasienter som hadde vært ulovlig tvangsinnlagt styrking av det erstatningsrettslige vernet for pasienter som ble 7 Se nærmere Asbjørn Kjønstad, Pasientrettighetenes framvekst, i Kjønstad og Syse, Helseprioriteringer og pasientrettigheter, Oslo 1992 s. 189 flg.

10 10 feilbehandlet ved somatiske sykehus, særlig hvor det forelå mangelfull journalføring. Viktige kjennetegn ved pasientrettighetene er: (1) De ble i hovedsak skapt gjennom domstolenes virksomhet, men med støtte i lovgining og juridisk teori. (2) Det var i første rekke kommunene og fylkeskommunene som ble pliktsubjekter i egenskap av sykehuseiere og ansvarlige for allmennhelsetjenesten. (3) Utbyggingen av pasientrettighetene stoppet opp i 1990-årene, til vi fikk pasientrettighetsloven av Denne loven er i stor grad en kodifisering av det som tidligere ble ansett som gjeldende rett. 4.2 Rett til allmennhelsetjenester Når det gjelder retten til allmennhelsetjenester er loven om helsetjenesten i kommunene 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp viktig. 8 Lovens 2 1 første ledd lyder: «Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg.» I lovens forarbeider uttales det: «Denne regelen inneholder hjemmel for at pasienten har et rettskrav på helsehjelp i den kommune han til enhver tid oppholder seg» 9. Etter dette er det klart at lovgiverens mening var å gi borgerne rettskrav på helsehjelp. Det dreide seg her om en individuell rettighet som den enkelte kan gjøre gjeldende overfor kommunen. 8 Se Asbjørn Kjønstad, i Kjønstad og Syse, Velferdsrett I, Oslo 2001 s Ot. prp. nr. 66 for s. 30.

11 11 Det understrekes i lovforarbeidene at lovfestingen av retten til helsehjelp «er noe nytt». 10 Tidligere hadde vi i helselovgivningen bare hatt regler om rett til øyeblikkelig hjelp når det var påtrengende nødvendig. Denne retten hadde borgerne bare overfor bestemte helseprofesjoner (leger, tannleger og jordmødre) og overfor bestemte helseinstitusjoner (somatiske sykehus, fødeklinikker). Noen generell rett til allmennhelsetjenester forelå ikke før Men borgerne hadde en annen rettighet som har vært meget viktig, nemlig retten til å få dekning fra folketrygden for utgifter til legehjelp, fysikalsk behandling og andre helsetjenester. 11 Hvis man fikk tak i lege eller fysioterapeut, og denne ga behandling, dekket trygden det meste av utgiftene. I forbindelse med innføringen av loven om helsetjenesten i kommunene ble trygdens refusjonssatser vesentlig redusert, og de frigjorte midlene ble overført til kommunene gjennom rammetilskudd. Disse midlene «tilhørte» de trygdede og var dengang øremerket for helsetjenester. Dersom borgerne ikke hadde fått rett til helsehjelp fra kommunene etter den nye helsetjenesteloven, ville deres rettsstilling blitt svekket og kommunene ville blitt tilført midler som de fikk fri disposisjonsrett over. Retten til helsehjelp fra kommunene representerer altså ikke en helt ny rettighet, men en transformering av tidligere trygderettigheter. Det nye med loven om helsetjenesten i kommunene var at den ga rett til naturalytelser, og ikke bare pengeytelser slik som trygden gjorde. Det dreier seg altså om en gammel rettighet i ny forkledning. 10 Ot. prp. nr. 66 for s Se Anne Margrete Lund, Allmennlegetjenesten i Norge i dette århundret, i Foyn, Lund og Viken, Pasienters rettsstilling, Oslo 1990 s. 19 flg., særlig s

12 12 I forarbeidene til 2-1 i loven om helsetjenestene i kommunen ble det tatt et ressursforbehold. Kommunens plikter skulle være begrenset til det som økonomi, tilgang på helsepersonell og utstyr gjør nødvendig. 12 I Rt s. 874 (Fusa-dommen) var det spørsmål om Fusa kommune kunne redusere hjemmehjelp og hjemmesykepleie til en sterkt fysisk funksjonshemmet kvinne. Høyesterett kom til at vedtaket fra klientutvalget i Fusa kommune måtte kjennes ugyldig. Den enkelte kommunes økonomiske situasjon kunne ikke tillegges vekt når lovens minstestandard skulle fastlegges. Borgerne er garantert å få sine «helt livsviktige behov» dekket. Når man kommer utenfor det området hvor det foreligger rett til helsehjelp etter 2 1, er det adgang til å legge vekt på kommuneøkonomien. Det gjelder hvis helsehjelp ikke er «nødvendig» i lovens forstand; det gjelder for ytelser som ligger over minstestandarden; og det gjelder hvis det er spørsmål om helsetjenester som ikke omfattes av lovens Rett til spesialhelsetjenester I de senere årene har Stortinget vist tilbakeholdenhet med å innføre nye minstestandarder uten ressursforbehold. Et viktig eksempel er pasientrettighetsloven 2-1 om rett til spesialiserte helsetjenester. 13 Her skal jeg bare nevne noen punkter som er relevante for vårt tema. Etter pasientrettighetsloven 2-1 andre ledd har den enkelte rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Så langt er bestemmelsen i samsvar med retten til allmennhelsetjenester etter loven om helsetjenesten i 12 Ot. prp. 66 for s Asbjørn Kjønstad, i Kjønstad og Syse, Velferdsrett I, Oslo 2001 s

13 13 kommunene 2-1, men viktige modifikasjoner kommer i pasientrettighetsloven 2-1 tredje og fjerde ledd: I tredje ledd sies det innledningsvis at retten til helsehjelp bare gjelder dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen. En tilsvarende bremsekloss er ikke uttrykkelig tatt inn i kommunalhelsetjenesteloven 2-1. Men det er mulig at man kan legge en viss vekt på dette synspunktet som et moment i nødvendighetsvurderingen. Etter pasientrettighetsloven 2-1 tredje ledd i.f. gjelder retten til spesialisert helsehjelp bare dersom kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Man skal altså foreta en cost-benefit analyse og anvende et forholdsmessighetsprinsipp. Etter pasientrettighetsloven 2-1 fjerde ledd gjelder retten til spesialisert helsehjelp bare innen de grenser som kapasiteten setter. Her har lovgiveren altså tatt inn et helt generelt ressursforbehold, og dette fratar hele bestemmelsen dens rettighetspreg. Her skiller retten til spesialisthelsetjenester seg dramatisk fra retten til allmennhelsetjenester. Et hovedpoeng med Fusa-dommen var at minstestandarden gjaldt uten hensyn til kommuneøkonomien, se punkt 4.2. Etter pasientrettighetsloven 2-1 foreligger det altså intet rettskrav på en minstestandard av spesialiserte helsetjenester. Det kan ikke utelukkes at kommunehelsetjenesteloven 2-1 kan bli endret i samme retning. For dette taler hensynet til det kommunale selvstyret, kommuneøkonomien, og mest mulig lik rettsstilling i forholdet mellom allmennhelsetjenester og spesialiserte helsetjenester. Etter min mening er det viktig å understreke at utviklingen av nye pasientrettigheter først og fremst har skjedd i et samspill mellom juridisk teori og rettspraksis. Vi har fått mange nye helselover de senere årene, men her er det i liten grad innført nye pasientrettigheter.

14 14 5. De fire nivåene i lov om sosiale tjenester 5.1 Innledning I forhold til problemstillingen kommunalt selvstyre er det for grovkornet bare å operere med de to hovedgruppene rettighetslover og ikke rettighetslover. Lovgivningen kan være mer eller mindre bindende for kommunene. Og innen den enkelte lov er det som regel bestemmelser av ulik karakter. Jeg skal illustrere dette ved å benytte den mest moderne kommunale velferdsloven som eksempel, nemlig lov om sosiale tjenester. Etter min mening kan man skille mellom fire ulike ambisjonsnivåer i de ulike delene av lov om sosiale tjenester. Det gjelder både arten av de ytelser som skal være tilgjengelige for borgerne, og hvor mye man kan få av hver ytelse. Hvis man går fra det høyeste til de lavere nivåene, kan loven om sosiale tjenester skjematisk framstilles slik: (1) Formålsbestemmelsen i 1-1 om trygghet, likeverd, likestilling og meningsfylt tilværelse. (2) Sosialtjenestens generelle oppgaver i kapittel 3 om å forebygge sosiale problemer, styrke sosialt felleskap og aktivisere funksjonshemmede. (3) Sosialtjenestelovens rettighetsbestemmelser i kapittel 4 og 5 om rett til minstestandard når det gjelder sosiale tjenester og økonomisk stønad til livsopphold. (4) Øvrige bestemmelser hvor kommunen kan legge seg under en slik minstestandard. I det følgende skal jeg si litt mer om hvert av disse nivåene i lov om sosiale tjenester.

15 Sosialtjenestelovens formål Formålet med loven om sosiale tjenester framgår av 1-1. Her bestemmes det: Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet. Dette innebærer at kommunen skal tilstrebe å gi den enkelte sikkerhet når det gjelder personlig økonomi og sosialt liv. Sosialtjenesten skal bedre levevilkårene for vanskeligstilte. Sosialtjenesten har altså et særlig ansvar for de svakstilte i samfunnet. Sosialtjenesten skal bidra til økt likeverd og likestilling. De funksjonshemmede skal tilføres ressurser slik at de i størst mulig grad får samme levevilkår som funksjonsfriske. Sosialtjenesten skal bidra til å forebygge sosiale problemer. Man skal altså søke å hindre at funksjonshemmede får tilleggsproblemer. Fritidsaktiviteter, ferier, sosialt samvær, kulturopplevelser og lignende kan her være egnede virkemidler. Sosialtjenesten skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Plasseringen av unge trafikkofre i syke- og aldershjem er i strid med denne formålsbestemmelsen. Sosialtjenesten skal bidra til at den enkelte kan ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. For at funksjonshemmede skal få et aktivt liv, må de både ha faktisk hjelp og betydelig økonomiske midler. Målsettingen om at sosialtjenesten skal bidra til at den enkelte får en meningsfylt tilværelse svarer til målsettingen for yrkesaktive i arbeidsmiljøloven 1 nr. 2 om sikring av en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker.

16 16 Ambisjonene i lov om sosiale tjenester 1-1 er meget høye. 14 I praktisk sosialt arbeid er det vanskelig eller umulig å nå alle disse målene fullt ut. Men det er viktig at man har idealer å strekke seg mot. Formålsbestemmelsen i 1-1 er så generelt utformet at den ikke bare kan tjene som formålsbestemmelse for denne loven, men som en mer generell grunnlov for hele den norske velferdsstaten. Som nevnt i punkt 3.1 har kommunene ansvaret for fem velferdslover, men samtidig har de begrenset med ressurser. Kommunene har heller ikke noen rettslig plikt til fullt ut å virkeliggjøre målsettingene i lov om sosiale tjenester 1-1. Derfor representerer 1-1 ikke noen begrensning av betydning i det kommunale selvstyret. 5.3 Sosialtjenestens generelle oppgaver Lov om sosiale tjenester kapittel 3 inneholder bestemmelser om sosialtjenestens generelle forebyggende virksomhet, samarbeid med offentlige og private organer, boliger for vanskeligstilte og informasjon til befolkningen. 15 Bestemmelsene setter i første rekke mål for sosialtjenestens virke, og de ligner på formålsbestemmelsen i lovens 1-1, men de er noe mer konkret utformet. Etter 3-1 første ledd skal sosialtjenesten søke å finne tiltak som kan forebygge [sosiale] problemer. Man skal merke seg at det ikke bare er spørsmål om forebygging, men om konkrete tiltak. Dette viser at kommunen her har en rettslig handlingsplikt. 14 Asbjørn Kjønstad, Oversikt over lov om sosiale tjenester og grunnprinsipper i sosialretten, i Kjønstad, Bernt, Kjellevold og Hove, Sosial trygghet og rettssikkerhet, Bergen 2000 s Se Asbjørn Kjønstad, op. cit., Sosial trygghet og rettssikkerhet, Bergen 2000 s

17 17 Etter 3-1 andre ledd skal sosialtjenesten søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt felleskap og solidaritet i nærmiljøet. Her stilles det meget store krav til kommunene. De skal altså bidra til å skape felleskap mellom mennesker, og til og med solidaritet. Funksjonshemmede skal integreres i et lokalmiljø på en slik måte at de føler seg hjemme. Etter 3-1 fjerde ledd skal sosialtjenesten arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for funksjonshemmede. Her er det ikke bare spørsmål om en målsetting som i lovens 1-1, men om å finne fram til tiltak. De funksjonshemmede skal få muligheten til å være i aktivitet, og loven peker særlig på velferdstiltak. Generelt vil jeg framheve at lov om sosiale tjenester kapittel 3 legger plikter på kommunene, men i dette kapitlet gis det ikke rettigheter til enkeltindivider. Kapittel 3 ligger på et mellomnivå i forhold til den allment utformede formålsbestemmelsen i sosialtjenesteloven 1-1 og de konkrete rettighetene for borgerne i lovens kapittel 4 og 5. Ved brudd på sosialtjenesteloven kapittel 3 er det ikke kommunens klienter, men de statlige tilsynsmyndighetene (fylkesmennene) som kan påtale dette. Dette viser at kapittel 3 ikke gir rettigheter for borgerne, men plikter for kommunene. Etter dette må de pliktene som kommunene har etter lov om sosiale tjenester kapittel 3, anses å representere en ikke ubetydelig innskrenkning i det kommunale selvstyret. Det er altså ikke bare rettighetsbestemmelser som begrenser kommunenes autonomi. 5.4 Rettighetsbestemmelsene minstestandarden Etter lov om sosiale tjenester 4-3 har den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å

18 18 greie dagliglivets gjøremål, krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d. De tjenestene som omfattes av 4-2 bokstav a til d, er brukerstyrt personlig assistanse, annen praktisk bistand, avlastningstiltak, støttekontakt og plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Rettighetsbegrepet har vært viet stor oppmerksomhet i velferdsretten. 16 Jeg har nevnt noen momenter i punkt 2.2 og 3.2. Når det gjelder innholdet i retten til sosiale tjenester etter 4-2, viser jeg til standardverkene i sosial- og velferdsretten. 17 Jeg skal bare sitere en uttalelse fra Fusa-dommen som er helt sentral i forhold til loven om sosiale tjenester. Førstvoterende uttalte (Rt s. 874, på s. 888): Vedtaket innebar en vesentlig reduksjon av de ytelser som Kari Austestad hadde hatt, og det var åpenbart at det ikke tilfredstilte hennes helt livsviktige behov for stell og pleie. Et slikt vedtak kan etter min mening ikke forsvares ut fra hensynet til kommunens økonomi. Her er det to viktige prinsipper som fastslås: (1) Minstestandarden knyttes til begrepet livsviktig, mens lov om sosiale tjenester bruker uttrykkene ikke kan dra omsorg for seg selv og helt avhengig av hjelp. Begge utrykkene må innebære at den funksjonshemmede har rett til ytelser som er nødvendige for å kunne føre livet videre. Dette gjelder først og fremst de biologiske behovene og de medisinske tiltakene. Sosiale aktiviteter m.m. som omfattes av lov om sosiale tjenester 1-1 og 3-1, vil i stor grad falle utenfor rettighetsbestemmelsen i Se Asbjørn Kjønstad, op. cit., Sosial trygghet og rettssikkerhet, Bergen 2000 s ; og Asbjørn Kjønstad, i Kjønstad og Syse, Velferdsrett I, Oslo 2001 s Asbjørn Kjønstad, Sosiale tjenester og naturalytelser, i Kjønstad, Bernt, Kjellevold og Hove, Sosial trygghet og rettssikkerhet, Bergen 2000 s ; Aslak Syse, i Kjønstad og Syse, Velferdsrett I, Oslo 2001 s

19 19 (2) Den minstestandarden som de funksjonshemmede har rett til etter loven om sosiale tjenester 4-3, har ubetinget gjennomslag i forhold til kommuneøkonomien. Den enkelte kommunes økonomiske situasjon kan altså ikke tillegges vekt når lovens minstestandard skal fastlegges. Borgerne skal være garantert å få sine helt livsviktige behov dekket. Det er viktig å understreke at den velferdsrettslige minstestandarden ligger på et ganske lavt nivå. Jeg vil illustrere hvor lavt dette nivået er, ved å trekke paralleller mellom de to rettighetsbestemmelsene i lov om sosiale tjenester, nemlig 4-3 og 5-1. Etter 5-1 har den som ikke kan sørge for sitt livsopphold. krav på økonomisk stønad. Spørsmålet om minstestandarden etter 5-1 er behandlet i standardverkene i sosial- og velferdsrett. 18 Sosial- og helsedepartementet fastsatte den 13. februar 2001 statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven 5-1 tredje ledd. Minstestandarden for enslige er kroner per måned. Dertil kommer boutgifter. Til sammen vil den økonomiske sosialhjelpen utbetales med et beløp som utgjør ca. 1/3 av en vanlig arbeidsinntekt, eller ca. 1/2 etter skatt. Det må understrekes at retten til økonomisk sosialhjelp til livsopphold er eldre og mer grunnfestet enn retten til praktisk bistand, avlastningstiltak, støttekontakt, personlig assistanse og andre sosiale tjenester. Minstenivået for sosiale tjenester kan i alle fall generelt sett ikke ligge på et høyere nivå enn minstenivået for den økonomiske sosialhjelpen. Dette skulle indikere at minstestandarden for sosiale tjenester utgjør ca. 1/3 1/2 av en 18 Se Jan Frithjof Bernt, Rett til stønad til livsopphold, i Kjønstad, Bernt, Kjellevold og Hove, Sosial trygghet og rettssikkerhet, Bergen 2000 s ; og Aslak Syse, i Kjønstad og Syse, Velferdsrett I, Oslo 2001 s

20 20 behovsstandard for pleie og omsorg som gir den funksjonshemmede et tilnærmet likeverdig liv med funksjonsfriske. Retten til minstestandard når det gjelder sosiale tjenester og de veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk sosialhjelp representerer klare innskrenkninger i det kommunale selvstyret. Dette svekkes imidlertid noe ved at det ikke er opprettet et ordinært forvaltningsrettslig klagesystem. Etter lov om sosiale tjenester 8-6 kan borgerne klage til fylkesmannen, men etter 8-7 er fylkesmannens overprøvingskompetanse begrenset. Bakgrunnen for dette fraviket fra det alminnelige prinsippet i forvaltningsloven 28 om full overprøvingskompetanse for klageinstansen, er nettopp hensynet til det kommunale selvstyret. 19 Etter dette har borgerne betydelige rettigheter etter lov om sosiale tjenester kapittel 4 og 5, men disse rettighetene svekkes ved at det statlige klageorganet er vingeklippet. 5.5 Under minstestandarden I en rekke tilfeller har kommunene rettslig adgang til å legge seg under den minstestandarden som følger av lov om sosiale tjenester 4-3 og 5-1. Det gjelder alle ytelser som faller utenfor denne rettighetsbestemmelsen. Her kan nevnes lov om sosiale tjenester 3-4 om boliger til vanskeligstilte, 4-1 om råd og veiledning, 4-2 bokstav e om omsorgslønn, 4-5 om midlertidig husvære og 5-2 om økonomisk støtte i særlig tilfeller. Når det gjelder disse 19 Se Jan Fridthjof Bernt, Saksbehandling og klage i saker om tildeling av ytelser, i Kjønstad, Bernt, Kjellevold og Hove, Sosial trygghet og rettssikkerhet, Bergen 2000 s. 217 flg.

Styrket pårørendestøtte?

Styrket pårørendestøtte? Styrket pårørendestøtte? Kronikk av Alice Kjellevold, dr. juris, professor i helserett, Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag (2016) Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt høringsnotat

Detaljer

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Fra Foreningen Fattignorge, Juss-Buss og Fagforbundet 9. mai 2007

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Rettsliggjøring av velferdsstaten. Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Universitetet i Oslo

Rettsliggjøring av velferdsstaten. Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Universitetet i Oslo Rettsliggjøring av velferdsstaten Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Universitetet i Oslo Rettsstaten og velferdsstaten Rettstaten ble utbygd etter at Norge fikk Grunnloven av 1814 Utbyggingen av

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder FORELESNINGER I TRYGDERETT VALGFAG Våren 2015 kl. 14.15 til 16.00 i Auditorium 14, DB Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Emeritus ved Universitetet i Oslo Onsdag 21. januar: Historisk innledning til

Detaljer

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner. Allmennhelsetjenesten

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner. Allmennhelsetjenesten Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

Lasse Skaug. Jus i eldreomsorgen. Saksbehandling av omsorgssaker. Kommuneforlaget

Lasse Skaug. Jus i eldreomsorgen. Saksbehandling av omsorgssaker. Kommuneforlaget Lasse Skaug Jus i eldreomsorgen Saksbehandling av omsorgssaker Kommuneforlaget Innhold DeM Kapittel 1 Innledning 13 Kapittel 2 Rettssikkerhet 16 2.1 Rettssikkerhet som krav til forvaltningens avgjerelser

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp i kommunen

Øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp i kommunen Øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp i kommunen Kandidatnummer: 215282 Veileder: Henriette Sinding Aasen Antall ord: 13 370 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2013

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT

FORELESNINGER I VELFERDSRETT FORELESNINGER I VELFERDSRETT Professor Asbjørn Kjønstad Våren 2009 i Misjonssalen kl. 14.15-16.00 Mandag 30. mars: RETTIGHETER I VELFERDSRETTEN 1. Innledning 1.1 Oversikt over faget velferdsrett 1.2 Velferdsrettens

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT

FORELESNINGER I VELFERDSRETT FORELESNINGER I VELFERDSRETT Professor Asbjørn Kjønstad Våren 2011 i Misjonssalen kl. 14.15-16.00 Mandag 10. januar: RETTIGHETER I VELFERDSRETTEN 1. Innledning 1.1 Oversikt over faget velferdsrett 1.2

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

HR-1997-40-B Rt-1997-877

HR-1997-40-B Rt-1997-877 HR-1997-40-B Rt-1997-877 INSTANS: Høyesterett Dom. DATO: 1997-05-28 DOKNR/PUBLISERT: HR-1997-40-B Rt-1997-877 STIKKORD: (Tolgadommen) Sosialrett. Omsorgslønn. Forvaltningsrett. SAMMENDRAG: Foreldrene til

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT

FORELESNINGER I VELFERDSRETT FORELESNINGER I VELFERDSRETT Professor Asbjørn Kjønstad Våren 2013, hver gang kl. 14.15-16.00 Tirsdag 2. april i Misjonssalen: RETTIGHETER I VELFERDSRETTEN 1. Innledning 1.1 Oversikt over faget velferdsrett

Detaljer

LPP Likepersonkonferansen 2014. Pårørendes rettigheter

LPP Likepersonkonferansen 2014. Pårørendes rettigheter LPP Likepersonkonferansen 2014 Pårørendes rettigheter 19 oktober 2014 Quality Airport Hotel Gardermoen Pårørendes rettigheter Nærmeste pårørende den pasienten selv utpeker Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet når de endret tildelingen av tomt

Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet når de endret tildelingen av tomt Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet når de endret tildelingen av tomt A ble av kommunen trukket ut som mottaker av selvbyggertomt for å bygge egen bolig. A leide på dette tidspunktet leilighet

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT

FORELESNINGER I VELFERDSRETT FORELESNINGER I VELFERDSRETT Høsten 2009 Professor Aslak Syse Mandag 26.10.09 kl.10:15-12:00 Misjonssalen Tirsdag 27.10.09 kl.10:15-12:00 Misjonssalen Onsdag 28.10.09 kl.10:15-12:00 Misjonssalen Torsdag

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

ASBJ0RN KJ0NSTAD HELSERETT - PASIENTERS OG HELSEARBEIDERES RETTSSTILLING GYLDENDAL AKADEMISK

ASBJ0RN KJ0NSTAD HELSERETT - PASIENTERS OG HELSEARBEIDERES RETTSSTILLING GYLDENDAL AKADEMISK ASBJ0RN KJ0NSTAD HELSERETT - PASIENTERS OG HELSEARBEIDERES RETTSSTILLING GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL I GRUNNPRINSIPPER OG GRUNNBEGREPER I HELSERETTEN 21 KAPITTEL 1 INNLEDNING 23 1.1 Helse og rett 23

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Kommunehelsetjenesteloven 2-1 og rett til ergoterapitjenester.

Kommunehelsetjenesteloven 2-1 og rett til ergoterapitjenester. Kommunehelsetjenesteloven 2-1 og rett til ergoterapitjenester. av Eli Åsgård Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren 2008 INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Informasjonshefte til støttekontakter

Informasjonshefte til støttekontakter Informasjonshefte til støttekontakter Sørum Aktivitetssenter 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er så en støttekontakt?... 4 Veiledning av støttekontaktene...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til endring i lov om Statens pensjonskasse 28 andre ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv 11 andre ledd og lov om pensjonsordning for

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Sykehjelpsordningen for tannleger

Sykehjelpsordningen for tannleger Sykehjelpsordningen for tannleger Vedtekter Sist endret fra 1. januar 2014 KAPITTEL I Ordningen og dens medlemmer 1 Opprettelse og finansiering 1. Sykehjelpsordningen for tannleger (i det følgende kalt

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00896-A, (sak nr. 2008/230), sivil sak, anke, A (advokat Dag Holmen til prøve) mot Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten?

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten? Lars Inge Terum Portvakt i velferdsstaten - om skjønn i sosialtjenesten Sosialt arbeid blir beskrevet som praktisk forandringsarbeid, drevet fram av et ønske om å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon.

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192)

Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Saken gjaldt spørsmålet om en vikar ved Universitetet i Tromsø (UIT) kunne sies opp etter å ha vært ansatt i mer enn fire år. Midlertidig

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.05.2013 34736/2013 2013/3361 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 03.06.2013 Råd for funksjonshemmede 04.06.2013 13/4 Ruspolitisk råd 04.06.2013

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer

Detaljer

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE Fastsatt av Snåsa kommunestyre i møte den 27/2-1997, sak 17/97, i medhold av 41-43 i lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner.

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012 Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012 Hvor står reglene Reglene om økonomisk sosialhjelp ble fra 01.01.2010 flyttet til lov nr. 131/2006

Detaljer

FORSKRIFT. Egenandel for helse- og sosiale tjenester i Kristiansund kommune. Fastsatt av bystyret 12. desember 2002. Med hjemmel i

FORSKRIFT. Egenandel for helse- og sosiale tjenester i Kristiansund kommune. Fastsatt av bystyret 12. desember 2002. Med hjemmel i FORSKRIFT Egenandel for helse- og sosiale tjenester i Kristiansund kommune Fastsatt av bystyret 12. desember 2002 Med hjemmel i Lov av 25.september 1992 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) nr.

Detaljer