Valg av skole... Foreningen 2 Foreldre. Se side 8. Barnebidrag til barn over 18 år. Paradigmeskifte i tilkytningsteorien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Valg av skole... Foreningen 2 Foreldre. Se side 8. Barnebidrag til barn over 18 år. Paradigmeskifte i tilkytningsteorien"

Transkript

1 Diskuter på Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Foreningen 2 Foreldre Medlemsblad nr. 1 Februar 2015 Årgang 29 Barnebidrag til barn over 18 år Side 6 Paradigmeskifte i tilkytningsteorien Side 12 Barnevernets rolle i barnefordelingssaker Side 14 Valg av skole... Se side 8

2 Leder: Fri barna fra kravet om å måtte velge forelder Debatten om likeverdig foreldreskap eller delt bosted har blusset opp igjen. FOSAP, Foreningen for sakkyndige psykologer i Norge, har kommet med sin «veileder» om samvær for barn 0-3, og vi har sett overskrifter som «fri barna fra 50/50 krav» i media. «Barn skal slippe å forholde seg til to hjem», er omkvedet. At barn må forholde seg til to hjem er en uunngåelig konsekvens av foreldrenes samlivsbrudd, ikke av valgt omsorgsløsning! Det er kun to måter å unngå at noen barn skal forholde seg til to hjem; enten å forby samlivsbrudd, eller å bestemme at barn skal miste kontakten med en av sine to foreldre når mor og far ikke er kjærester lenger. Ikke noe av dette er gangbart. Når familien reorganiseres etter et samlivsbrudd, får barna sin nærmeste familie i to hushold. Delt bosted, eller likeverdig foreldreskap som vi i F2F liker å kalle det, betyr heller ikke nødvendigvis en 50/50 deling i tid. Likeverdig foreldreskap betyr at foreldrene deler på rettigheter og plikter overfor barna, og tar større avgjørelser om barna i fellesskap. Akkurat slik som foreldrene gjorde da de bodde sammen. Likeverdig foreldreskap er den forutsetningen foreldre har hatt når de har gått inn i foreldrerollen. Fordi barna trenger både mor og far og deres familiegrener som hverdagsressurser. Dette begynner dagens opplyste foreldre å forstå. SSBs undersøkelse fra 2012 viser at en fjerdedel av dem som bryter sine samliv velger likeverdige løsinger, til tross for barnelovens preferanse for skjevdelte løsninger. Her ser vi at foreldre går foran, og loven kommer forhåpentligvis etter. Hvorfor da dette hardkjørte mot likeverdige løsninger som vi ser fra noen fagmiljøer? FOSAP anbefaler ikke delt bosted for barn under tre år. Det må bety at Fosap mener delt bosted er en god løsning for barn over tre år. Det er F2F helt enig med Fosap i. Det faglige grunnlaget for Fosaps anbefalinger vedrørende delt bosted for barn under tre år er for øvrig sterkt kritisert av det internasjonale forskersamfunnet, som omtalt i egen artikkel i dette bladet. Ethvert barn har også krav på en individuell vurdering av hva som er det beste for nettopp dette barnet. At Fosap da velger å a priori utelukke en mulig omsorgsløsing, uten å se hen til det enkelte barns familiesituasjon og behov, vitner etter mitt syn om at de sakkyndige ikke tar sitt mandat om å finne den beste løsing for det enkelte barn på alvor. Det er synd. Og ved at Fosap inntar et slikt standpunkt underminerer de sakkyndige sin egen legitimitet i saker om barn. Fosap sier det kan være mer samvær om det er liten konflikt og mindre samvær om det er høy konflikt mellom foreldrene. Det synes som det er konflikten Fosap er redd for, og det er F2F enig i. Det Fosap underslår er at dagens barnelov som legger opp til skjevdelte løsninger med særrettigheter til den av foreldrene som får barnets bosted, fører til en uheldig posisjonering mellom foreldre i bruddfasen, noe som skader foreldresamarbeidet kanskje for alltid. Ved likeverdige løsinger vil ingen få særrettigheter, ingen vil motiveres til å posisjonere seg, og konfliktene går ned. Til beste for barna. Men likeverdig foreldreskap er kanskje ikke til beste for de sakkyndige som da vil miste mange av de oppdragene de lever godt av i dag? Den svenske barnepsykologen Malin Bergstrøm skriver i artikkelen «Växelvis boende - inte den sämsta lösningen» at «växelboende verkar kunne skydda barn mot negative konsekvenser av skilsmässan.» Dette slutter seg til undersø- Leder kelser som viser at barn som vokser opp under likeverdig foredreskap har det og gjør det noe bedre enn barn som vokser opp under skjevdelte løsninger. En 50/50 mamma ga til kjenne sine erfaringer i Dagbladet 3. mars i år: «En klok helsesøster sa en gang til datteren min at hun jo også kunne velge å snu situasjonen, og se på hvor heldig hun er som har to foreldre som begge ikke orker tanken på å skulle se henne mindre enn halvparten av tiden. Det tror jeg er en vel så viktig holdning å ta med seg for familievernkontorer, helsestasjoner og andre som skal hjelpe voksne og barn i brudd og krise å finne veien videre.» Jeg slutter meg helhjertet til disse kloke ord. Fri barna fra kravet om å måtte velge mellom mor og far, når de kan beholde to likeverdige foreldre. Rune Harald Rækken Leder Foreningen 2 Foreldre Innholdsregister NR Medlemsbladet F2F ÅRGANG 29 UTGIS AV: Foreningen 2 Foreldre ISSN POSTADRESSE: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen VEiledning: Mandag, tirsdag og torsdag kl Telefon: Juridisk rådgivning: Mandag-fredag Kontakt oss: E-post: Telefon: Hjemmeside: Redaktør: Ketil Petersen Ansvarlig redaktør: Rune Harald Rækken Redaksjonen: Peter Meidell Layout: Ketil Petersen Trykk: United Press, 2014, Latvia. Vil du annonsere i medlemsbladet? Be om mediaplan. E-post: Opphavsrett til signerte artikler beror hos forfatteren. Usignerte artikler står for redaksjonens regning. Tips oss: E-post: Neste nummer: Juni 2015 Leder Side 2 Dommerkappen i skapet Side 4 Barnebidrag til barn over 18 år Side 6 Valg av skole... Side 8 Å bygge broer Side 10 Paradigmeskifte i tilkytningsteorien Side 12 Barnevernets rolle i barnefordelingssaker Side 14 Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo Side 16 Helt på kanten... Side 20 Kryssordet Side 23 F2F svarer på dine spørsmål Side 27 Innhold Barnebidrag til barn over 18 år Side 6 Barnevernets rolle i barnefordelingssaker Side 14 F2F veiledningstelefon Mandag, tirsdag og torsdag Klokken til Hele landet. 2 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/2015 3

3 Dommerkappen i skapet Dommerkappen i skapet En guttklubb av det greie slaget: Dommerkappen i skapet At de fleste blant oss har en dommerkappe i skapet, er vel ingen overraskelse heller ikke at mange tar den frem rett som det er og kanskje spesielt på internett og i lokalsamfunnet. Det blir plutselig så riktig å mene så sterkt om hvilke valg andre mennesker tar. Tekst: Mor som roper i natten Noen sier vi har alle rett til å mene hva f. vi vil, uansett hvilken sak det gjelder. Det kan være riktig ifølge ytringsfriheten, men selv om alt er lov er det vel ikke sikkert at alt gagner?! Det er vel ganske menneskelig å sette folk i bås, men jeg lar meg likevel forbause over hvor «overdyktige» enkelte mennesker er til akkurat det. Kanskje er det riktig at andres ulykke fremmer egen fortreffelighet, kanskje brenner ordene mer på tunga enn chili mens man glemmer at også «små gryter har ører». Og når man hører enkelte barn, så skjønner man også at de har det fra et sted. Rundt samlivsbrudd og barnefordelingssaker er det mange med både kappe og klubbe, og de aller fleste er ikke i et rettslokale. Denne uken leste jeg en sak om en kvinne som hadde opplevd incest som barn. Det stod at forelder X ikke maktet mer, og flyttet og der datteren ville bli med, men da forelder Y spurte, hvisket hun at hun selvsagt ville bli boende, mens hjertet derimot ropte nei. Forelder X måtte flytte uten datteren. Forelder Y var i dette tilfellet veldig manipulerende og lot datteren etter hvert ta forelder X`s «plass» på alle måter. Mor-far debatten er uvesentlig her, det jeg vil frem til er noe som ble kommentert under artikkelen: «jeg ville aldri forlatt mitt barn hos en slik forelder, forelder X burde skamme seg». Burde forelder X det, skammet seg? Hva synes du? Jeg bare lurer fordi jeg tror det er mange foreldre som må la barna være hos en forelder som de ikke synes tar godt nok vare på barna. Vi snakker i kategorien barns mistrivsel ++. For hvilket valg har man egentlig i dag? Jeg vet en forelder som måtte «flykte» med barna i en taxi bare barna og det de stod og gikk i, fikk denne med seg. Drikksekk eller helt? «Stakkars medforelder som ble forlatt, og så kynisk å ta med seg barna», eller «stakkars forelder som måtte gå til det skritt å flykte hvor ille må ikke medforelderen ha oppført seg for at denne måtte gjøre sånne grep?». En klassiker, men spørsmålet er hvilken side velger jeg og du? Har det noe å si for svaret om det er en mor eller en far som flytter? Jeg hørte om et annet tilfelle der forelderen dro med to små barn om natten denne dro mange mil for å si det slik. Var dette nok en egoistisk drittsekk? Eller stiller man i det hele tatt spørsmål om hvorfor ikke eks-paret kunne ha en saklig og ryddig dialog? En forelder som flytter uten barn, bli ikke fremsnakket på bygda, for å si det slik. Å forlate barna blir sett på som et umåtelig stort svik av en mor, mens fedrene slipper litt lettere unna - ennå. Er det uendelig stor kjærlighet å sette barnas relasjon til medforeldren foran sitt eget behov, eller er det bare ren egoisme å dra? Ved å være utenfor husets fire vegger så vet vi vel kanskje ikke så veldig mye om hva som skjer innenfor. Hvor mange tårer som har falt, eller som bare er gjemt i hjertet. Vi vet INGENTING om hvordan det var å leve sammen med den kvinnen eller mannen, bortsett fra av vi ser på adferden at noe er galt. Er du en av de hobbydommerne, så håper jeg at kappen føles litt klam og ukomfortabel nå. Uttrykket «den vet best hvor skoen trykker, den som har den på» er kanskje greit å legge seg på minne. For har du ikke vært i en lignende situasjon, blir du heller ingen god sjelesørger. Å velge seg ut en drikksekk løser ingen konflikt, aller minst for barna som blir værende i den. Den eneste bærekraftige løsningen, er å identifiser problemet løse eller hensyn ta det, slik at begge parter kan gå videre og kanskje sørge for at foreldrene får hjelp til å bli gode foreldre. Vi trenger et apparat som følger opp konfliktsaker over lang tid. I den hensikt å finne varige løsninger på barnas premisser. «Gutteklubben Grei» er et kjent begrep i næringslivet, men er nok sterk også på kvinnesiden. Det handler om «brorskap» - og brødre (eller søstre) stiller opp for hverandre! Uansett? Vi har lært det siden vi var små, guttene mot jentene og det var stor prestisje i å vinne enten det var fotballkamp eller snøballkrig. Men stiller vi opp ukritisk? Hører vi ikke ofte «stå på krava» når foreldre ikke får det samværet de mener de har rett på? Saksøk! Anmeld! Send bekymringsmelding! En god venn er for meg en person som bryr seg om meg, og vet hva jeg står for på innsiden. En god venn liker å være sammen med meg for den jeg er, ikke på grunn av status, egen agenda eller hvilke kontakter jeg har. En som gjør ting for meg fordi denne har lyst, ikke fordi den forventer noe tilbake. Om jeg har det vondt, er jeg glad for at denne vil lytte, trøste og «dra meg opp igjen». Om jeg er glad, er det godt å få dele gleden da jeg vet at denne gleder seg med meg. En god venn respekterer meg. Denne er ikke nødvendigvis alltid enig med meg, men hører mine synspunkter og vil mitt beste. Det er kjempeviktig at jeg kan stole på min venn derfor kommer egenskapen ærlighet høyt opp på listen av verdsatte egenskaper. Men hvor ærlige er vi som venner eller «brødre»? Og hvor rettferdig er vi i forhold til den faktiske situasjonen? Minste motstands vei er enkelt og komfortabel, men den er ikke alltid riktig. Det er sagt at den rettferdige mann (kvinne) kan falle 7 ganger og reise seg igjen, men hvor lenge kan man stå hvis man ikke er ærlig? Blir man ikke da liggende, felt av løgnen? I eksemplet om foreldre X og Y er spørsmålene som må stilles ikke om foreldre X var uansvarlig, men hva kan vi som pårørende, venner, «brødre», skole og samfunn gjøre for at dette ikke skal skje igjen? Ikke bare i tilfeller med incest og voldelig overgrep, men et hvert tilfelle der hjertet ikke er enig med det ordet om kommer ut av barnets munnen. Målet med at barn skal ha to trygge hjem er at man skal ha to trygge foreldre, trygg for at det er godt å være sammen med dem, og trygg fordi man vet de begge er tilstede men det viktigste er likevel å skape trygge barn. Den tilstanden er uavhengig av bostedsbrøk og reiseavstand. Det du kan gjøre er å arbeide for at din «part» er en trygg forelder. Ikke velg side fordi du selv er mor eller far, eller fordi du snur dommerkappen etter den veien vinden blåser. Identifiser problemene og finn løsningene for barnas beste! Noen foreldre trenger hjelp til komme seg ut av et forhold noen trenger hjelp til å bearbeide følelser. Noen trenger hjelp til å bli trygg. Noen trenger hjelp til at barnet skal bli hørt. Noen foreldre har medforeldre med sår og problemer man ikke selv kan ta ansvar for å løse og som dessverre gjør dem uegnet til omsorgspersoner, men de er likevel glade i barna sine. Jeg kan ikke dømme jeg har ingen forutsetning for å gjøre det det har heller ingen hensikt og jeg kan risikere å velge feil side, og da kan jeg ufrivillig bidra til å gjøre det veldig mye tøffere for noen små (og/ eller litt større) som egentlig fortjener så mye bedre. Men jeg kan rope fra mørket om barn som roper stille hjelp. Om å få noen som kan hjelpe dem ovenfor en eller begge av sine foreldre. Det finnes både mødre og fedre som kommer med falske beskyldninger, men en del påstander er også sanne. Ikke la oss komme i den situasjonen at mor eller far ikke blir hørt som barnets talsmann, fordi de er part i saken. Avslør heller løgneren ved å følge opp situasjonen over tid. Vær en ærlig og rettferdig venn; tørr å still spørsmålet hvorfor? Og om forelderen forstår konsekvensen av sine valg. Og vær en venn, heller enn en dommer eller «medlem» i gutte/jenteklubben Grei for det som er rett/urett for deg, trenger ikke være tilfelle for din «bror» (søster). Det er to også i et forhold som ikke fungerer. Begge må også være ærlige mot seg selv, og ta ansvar for det som ikke fungerte i forholdet. Det er først når man tar ansvar for egen adferd at man får et fotfeste til å få det bedre i livet. Når man skjønner at man ikke kan skylde på eksen, samfunnet eller lovverket for det som ikke fungerer i ens liv, men at man innser at man selv er sjef over egen skjebne. Og at det både er modent og på sin plass å innse at man også stenger hjelp til å få løst floker som har oppstått underveis. Tross alt er det bare to ting man kan endre, seg selv og akkurat nå! (Tid med barna derimot, og alle forhold rundt det trengs det bare en vanskelig eks for å forpurre., men det er en annen historie) 4 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/2015 5

4 Barneloven: Tekst: Advokat Marie Sølverud Barn som kun bor sammen med den ene forelderen, har krav på barnebidrag fra den andre, som omtales som «bidragspliktig». Bidraget skal skje i form av faste pengetilskudd, og betales til den barnet bor fast hos. I utgangspunktet varer foreldrenes underholdsplikt frem til barnet er 18 år. Barn over 18 år har likevel som hovedregel krav på å bli forsørget, så lenge de er elev ved videregående skole. Underholdsplikten for barn som er fylt 18 år må altså sees i sammenheng med retten til videregående opplæring, som følger av opplæringslova 3-1. Når det betales bidrag til barn over 18 år er det barnet selv som skal motta bidraget. Barneloven legger til grunn at foreldre også kan pålegges bidrag til annen utdanning, altså utdanning utover videregående skole. Vilkåret er at det er rimelig etter inter- Barnebidrag til barn over 18 år Barnebidrag til barn over 18 år Reglene om underholdsplikt står i barneloven kapittel 8, Begge foreldrene har plikt til å bidra til forsørging og utdanning av barnet, etter økonomiske evne. Underholdsplikten er en foreldreplikt, noe som innebærer at den er uavhengig av ekteskapelig status, foreldreansvar og samværsordninger. essene og evnene til barnet, barnets muligheter til selv å skaffe midler til utdanningen og forholdene ellers. Disse vilkårene vil imidlertid sjelden være oppfylt. Jo eldre barnet er jo strengere krav stilles til selvforsørging. For unge voksne som ikke kan forsørge seg selv på grunn av utdanning, arbeidsløshet eller sykdom finnes det gode offentlige støtteordninger. I praksis vil foreldre derfor normalt ikke pålegges å betale bidrag til barn som har fullført videregående opplæring. Den klare hovedregel er altså at foreldrenes underholdsplikt først opphører når barnet har fullført videregående opplæring. Når det pålegges bidragsplikt til barn over 18 år, skal det likevel fastsettes en tidsgrense for kravet. Tidsgrensen skal hindre at barnet somler med utdannelsen og likevel har ubegrenset krav på pengetilskudd fra foreldrene. Noe forsinket progresjon i opplæringen tillates likevel normalt. Et barn som skifter linje, eller må ta et skoleår på nytt, vil som regel ha rett til tilsvarende forlengelse av bidragsperioden. Velger barnet å ta et friår før det fyller 18 år, slik at perioden med bidrag etter 18 år forlenges må det vurderes om dette anses rimelig. Dersom det anses rimelig kan bidragsperioden på grunn av de nevnte grunner forlenges mer enn én gang. I praksis er det likevel sjelden at foreldre blir pålagt å betale bidrag etter at den unge er fylt 20 år. Forsørgingsplikt for barn over 18 år, under videregående opplæring, gjelder uavhengig av om barnet bor hjemme eller for seg selv. Dette er en nødvendig regel fordi geografiske avstander tvinger mange barn til å flytte hjemmefra for å gå på videregående skole. I særlige tilfeller er det også rimelig at barnet kan flytte ut, uten at foreldrene fritas for forsørgingsbyrden. Dette kan for eksempel være aktuelt når foreldrene har forsørgingsevne, men hjemmet er uegnet som oppvekstmiljø. I prinsippet åpner imidlertid loven for at 18-åringen, uten legitim årsak, kan velge å flytte ut, for deretter å kreve forbruks- og boutgifter dekket av foreldrene. Når barnet bor for seg selv har det krav på økonomisk bidrag fra begge foreldre, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke. Foreldre som tidligere oppfylte forsørgingsplikten ved å ha barnet boende seg, må altså betale sin andel i pengetilskudd til barnet, i stedet for at utgiftene inngår i husholdningen. For de fleste vil dette medføre en betydelig økt forsørgingsbyrde. Den offentlige debatten har flere ganger satt søkelys på hvorvidt det en lovgivningssvikt når myndige «barn» kan kreve bidrag fra foreldrene til tross for botilbud og gratis kost og losji hjemme. Foreløpig har imidlertid ikke lovgiver funnet grunn til å endre reglene. Det må for øvrig antas at det er et beskjedent antall unge som krever bidrag fra foreldrene uten et reelt behov for kravet. Barnebidrag til barn over 18 år For samværsforeldre er det økonomisk sett uten betydning om barnet bor for seg selv, eller med den andre forelderen. Dette fordi underholdskostnaden beregnes etter faste bo- og forbrukssatser. Bidragspliktiges andel vil dermed være den samme uavhengig av om barnet bor gratis hos den andre forelderen, eller betaler husleie til en annen. Barnets underholdskostnad og bidragets størrelse beregnes etter den såkalte kostnadsmodellen. Modellen består av flere trinn og skal oppmuntre til aktiv omsorg fra begge foreldre, og bidrag etter økonomisk evne. Underholdskostnaden beregnes ut fra hva det koster å forsørge barn (basert på Sifoindeksen), og består av: Forbruksutgifter (satsene varierer med barnets alder, og er delt inn i fire aldersklasser) Boutgifter (fast sats) Utgifter til barnetilsyn (fast sats eller faktiske utgifter) Hvor stor andel av underholdskostnadene hver av foreldrene er ansvarlig for beregnes ut fra deres individuelle økonomiske evne. Den av foreldrene som har høyest inntekt, skal altså dekke den største andelen av underholdskostnaden. Har foreldrene like høy inntekt, skal de dekke en like stor andel av underholdskostnaden. Når bidraget er beregnet, blir det vurdert opp mot den bidragspliktiges bidragsevne, slik at bidraget kan falle bort eller reduseres dersom den bidragspliktiges økonomi tilsier det. Dersom bidragspliktig ikke har bidragsevne vil NAV utbetale bidragsforskudd til den av foreldrene barnet bor fast hos. Fullt bidragsforskudd utgjør per 1. juli kroner per måned. Fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til frivillige organisasjoner Følgende vilkår må være oppfylt for å få fradraget: Organisasjonen må være forhåndsgodkjent. Gaven må være på minst 500 kroner. Gaven må være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Maksimalt fradrag kr (Satsene gjelder for inntekståret 2015) Slik får du fradraget: Din gave skal stå ferdig påført i selvangivelsens post Hvis ikke, skal du ikke føre beløpet selv, men ta kontakt med den aktuelle organisasjonen og be dem rapportere gavebeløpet på ditt fødselsnummer. Pengegave til F2F Foreningen 2 Foreldre er en forhåndsgodkjent organisasjon. Ønsker du å gi oss en gave, bruker du kontonummer Merk innbetalingen med gave og ditt fødselsnummer slik at vi får meldt inn din gave til skattemyndighetene for skattefradrag på din selvangivelse. Ved vurdering av bidragsevne tas det utgangspunkt i inntekt, med fratrekk for skatt, dekning av basisutgifter (fast sats) og eventuelle underholdskostnader til egne barn i egen husstand. Samlet bidrag (dvs. alle barnebidrag den bidragspliktige skal betale) skal uansett bidragsevne ikke overstige 25 % av den bidragspliktiges inntekt. Til slutt gjøres det fradrag for samvær med barnet, med utgangspunkt i fire samværsklasser: 2-3 netter per måneder, eventuelt 2 eller flere dager 4-8 netter per måned 9-13 netter per måned netter per måned Ved delt bosted legges det til grunn at foreldrene har de samme utgiftene per dag til barnet. Med mindre foreldrene avtaler noe annet er hovedregelen er likevel at den av foreldrene som tjener mest skal betale barnebidrag til den andre. ADVOKATFIRMAET SØLVERUD Ved bidrag til barn over 18 år er det en praktisk viktig reservasjon at foreldre kun har forsørgingsplikt når barnet ikke har midler til å forsørge seg selv. Selv barn under 18 år har plikt til å forsørge seg selv når de har midler til det, men i praksis er dette sjelden aktuelt. Barn har imidlertid krav på å beholde noen midler til egen bruk, og følgelig er det bare inntekt over 30 ganger forskutteringssatsen som gir grunnlag for reduksjon i foreldrenes bidragsplikt. For at barnet skal regnes som selvforsørget må det ha en inntekt som overstiger 100 ganger forskutteringssatsen. For tiden utgjør dette en årslønn på kroner. Barnet må da akseptere å betale for seg hjemme, og foreldre som ikke bor sammen med barnet vil heller ikke være bidragspliktig. ADVOKATFIRMAET SØLVERUD MNA John Lundsplass 1-3. etasje, 5007 Bergen E-post: Web: solverud.no Medlem av Advokatforeningen Advokat Marie Sølverud Advokatfullmektig Daniel Skram Otteskred Advokatfullmektig Trude Haugsdal Advokatfullmektig Marie Emilie Haaland Axelsen Våre kontorer NYHET! Nå også fillialkontor på Bragernes Torg 13 i Drammen Tlf.: Mob.: Fax: Advokatfirmaet Sølverud er et lite advokatfirma med høy kompetanse på sine fagområder. Firmaet har spesialisert seg innenforfølgende rettsområder: Barnerett/barnevern/ skiftesaker Daglig omsorg Foreldreansvar Saker i fylkesnemda Skifte arv/skillsmisse Forsikringsrett/ erstatningsrett Generell personskade yrkesskade Trafikkskade Arbeidsrett Drøftelsesmøter Forhandlingsmøter Erstatningssaker etter oppsigelse Firmaet tar også på seg oppdrag innen: - Fast Eiendom - Kontraktsforhold - Staffesaker - Husleieforhold - Bistandsadvokat - Psykisk helsevern - Familierett - Arverett - Ugift samliv - Trygderett - Utlendingsrett - Skatt - Avgift Firmaet bistår klienter over hele Norge, og vektlegger en profesjonell og tett oppfølging av klient i enhver fase av saken. Firmaet har lang erfaring innenfor nevnte fagområder hva angår rådgivning og prosedyreerfaring. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om din sak. Det vurderes alltid om du har krav på fri rettshjelp. Advokatfirmaet Sølverud har et stor uformelt nettverk av samarbeidspartnere innen de fleste juridiske områder. Org nr Kontonr Prisen for våre advokattjenster er kr 1.275,- pr./time + mva. Advokatfirmaet Sølverud har samarbeidet med Foreningen 2 Foreldre i 4 år. 6 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/2015 7

5 Hvem bestemmer hvor barnet skal gå på skole? Valg av skole... Det har i stor grad vært forvirring rundt hvilke regler som gjelder for valg av skole for barn. Valg av skolegang er en større avgjørelse som går ut over de praktiske valgene om daglig omsorg, og spørsmål knyttet til dette skal derfor hovedsakelig ligge under foreldreansvaret. Likevel synes bostedskompetansen å spille inn her. Tekst: PIP I Backers kommentarutgave står det at de opprinnelige forarbeidene til barneloven, som sier at dette er et felles valg,..nok også gjelder etter lovrevisjon av 97. (Backer var sekretær for det opprinnelige barnelovutvalget som ble oppnevnt i 1975). Likevel kan man, for eksempel ved søk på nettet, se to dominante tolkninger av gjeldende rett: 1) Foreldre med felles foreldreansvar skal i fellesskap bestemme hvilken skole barnet skal gå på. 2) Foreldre med felles foreldreansvar skal være med å bestemme hvilken type skole barnet skal gå på. For å finne ut hvilken tolkning som er den rette, ble det sendt en henvendelse til departementet: Hva er gjeldende rett for valg av skole? Spørsmål til departementet: «Hei! Jeg trenger avklaring av hva gjeldende rett er for valg av skole. Advokater rundt omkring gir forskjellige tolkninger av loven. Også diverse forarbeider og kommentarer gir motstridende tolkninger av gjeldene rett : Ot.prp. nr. 56 ( ) kap lister opp avgjørelsesmyndighet for de tre myndighetsnivåene, og sier at foreldreansvaret gir rett til å bestemme hvilken «type skole» barnet skal gå på. To år tidligere i NOU 1995:18 står det å lese: «Når barnet bor fast sammen med bare en av foreldrene, kan ikke den andre med foreldreansvar sette seg imot at den som barnet bor sammen med, tar avgjørelser som gjelder den direkte daglige omsorg for barnet, jf. 34 fjerde ledd. Lovens forarbeider forutsetter imidlertid at foreldrene sammen må velge skole, jf. Ot.prp. nr. 62 ( ), s. 26. Backer:Barneloven (1982), s. 224, hevder at dette også må gjelde valg av valgfag o.l., men ikke de mer dagligdagse avgjørelser om skolearbeidet.» Jeg finner ingen steder noe som tydelig sier at medbestemmelsesretten mht skolevalg er fjernet etter Bare nevnte sitat fra den tabulariske oppstillingen i ot.prp. 56. I Backers kommentarutgave av barneloven, fra 2008, står det at medbestemmelsesretten om valg av skole (og ikke bare type skole) «nok fremdeles gjelder etter lovrevisjon i 1997». Altså som beskrevet i ot.prp 62 fra 1979/80. (Ot.prp 62 er vanskelig tilgjengelig, så det er igrunnen også Valg av skole... uklart for meg hvor tydelig denne gir medbestemmelsesrett.) Kan departementet bekrefte at så er tilfellet? Evt avkrefte og gi kildehenvisning til mer detaljerte forarbeider enn tabellene i ot.prp 56?» Her er svaret: Forelders rett til å kunne bestemme hvilken skole barn skal gå på. «Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser til din henvendelse i e-post av 2 juni 2014 om ovennevnte. Grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen «som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til». Dette er fastsatt i 8-1 første ledd i lov 17. juni 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Det følger av bestemmelsens tredje ledd at eleven etter søknad «kan takast inn på annan skole enn den eleven soknar til». Foreldre som ikke ønsker at barnet skal gå på den skolen som barnet sokner til, må derfor søke myndighetene om plass på en annen skole, alternativt henvende seg til en privat skole. Departementet viser til at det rettslige forholdet mellom barn og foreldre reguleres i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven). Lovens regler om foreldres rettigheter og plikter overfor felles barn og barnets rett til med- og selvbestemmelse gjelder både Valg av skole der foreldrene bor sammen, og der disse ikke bor sammen. En forelder med foreldreansvar har rett og plikt til å bestemme i spørsmål som gjelder barnets personlige forhold og til å representere barnet, jf. barneloven 30. Den som har foreldreansvar kan bestemme i spørsmål om flytting ut av landet, adopsjon, navneendring, utstedelse av pass, helsehjelp mv. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser, og foreldrene skal legge vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet legger etter dette til grunn at foreldres avgjørelse om at barnet skal gå på en annen skole enn den barnet ellers sokner, er en avgjørelse som kan tas av forelder med foreldreansvar. Felles fa miile rådhuset -samtalepartner når du trenger det foreldreansvar innebærer at foreldrene må være enige om avgjørelsen. Med hilsen Trude Sveen (e.f.) Seniorrådgiver Gitte Gulbrandsen Seniorrådgiver» Svaret fra departementet viser at begge tolkningene er forenklinger av gjeldende rett. Gjeldende rett er i praksis et samspill mellom opplæringsloven og barneloven. Barnet skal i utgangspunktet gå på den nærmeste / tilsognet offentlige skole. Ved avvik fra dette må begge foreldrene bli enige. Livet er ikke alltid enkelt og hvem har ikke behov for en nøytral konfidensiell samtalepartner fra tid til annen. Noen ganger kan det føles fint og bare snakke litt med en venn. Andre ganger når vanskelige avgjørelser skal tas så kan det være essensielt med en utenforstående som kan stille deg gode spørsmål slik at dine valgmuligheter blir tydeligere. Implisitt i dette ligger det at bostedsforelder bestemmer hvilken skole som er tilsognet skole gjennom valg av bosted, og bestemmer altså utgangspunktet. Normalt vil bostedsforelder ønske å velge nærmeste skole. Medbestemmelsen ihht. tolkning 1 faller dermed i praksis bort i de fleste tilfeller. Det er her noe uklart om hvordan dette stiller seg ved delt fast bosted. Dvs. om det da er den som har folkeregistrert adresse som skal avgjøre tilsogningen, eller om man har en 100% felles avgjørelse med mulig fastlåst situasjon. Noe misvisende blir da tolkning 2, som nok er skrevet slik fordi man ved valg av en annen skole, enn den som offentlig tilbys, ofte velger en annen type skole. Men siden avvik også kan være andre offentlige skoler (av samme type) gjelder ikke medbestemmelsen bare type skole. Svaret fra departementet åpner flere spørsmål: Som tidligere nevnt, hva blir standardtilbudet ved delt fast bosted i tilfelle foreldrene bor i forskjellige skolekretser? Hva er tilfellet om barnet allerede går på en skole og bostedsforelder flytter til en annen skolekrets? Konklusjonen må være at alt ved skolegang skal være en felles avgjørelse (for foreldre med felles foreldreansvar), hvis dette avviker fra kommunens standardtilbud. Det understrekes: Selv om begge foreldre i utgangspunktet skal ta avgjørelsen sammen, så er ikke det noen automatikk i at man får delta i dette, hverken i retten eller gjennom offentlige kanaler. Teori og praksis er ofte to forskjellige ting. For alle som vil ha noen å snakke med om livets små og store utfordringer Når skal du ta kontakt? Når du vil gjøre endringer i ditt liv Når du har problemer i parforhold, med venner eller i relasjoner på jobb Når du vil utforske egne mønstre som vedrører sjalusi, sinne, angst, tillit, trygghet, sorg Konkrete metoder og verktøy for å lede egne tankemønstre og kommunisere bedre, bidrar til at du blir bedre til å lede deg selv Tilbudet er for personer som ikke lider av alvorlige psykiske problemer. En coach kan arbeide med en som går i terapi, men erstatter aldri en psykolog / terapeut. Telefon: E-post: - Web: 8 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/2015 9

6 Kronikk: Å bygge broer Å bygge broer Å bygge broer Fra jeg kom inn i problemstillingen med reorganiserte familier og foreldrekonflikt har det vært en ting jeg fremfor alt har ønsket, og det er at min datter skal få oppleve en mest mulig naturlig og harmonisk oppvekst. Tekst: Pip Man leser stadig om argumenter for eller i mot delt bosted, der nettopp harmoni og ro er et av de mest fremtredende argumentene. Da jeg leverte min datter i barnehagen i dag, så ønsket jeg henne en fin tid sammen med mamma. Dagen før fortalte jeg at i morgen skal mamma hente deg. I godnattsangen synger vi blant annet om mamma og pappa, og på veggen henger et broderi som mamma har laget. I begynnelsen var jeg veldig opptatt av at min datter skulle bli knyttet til meg og oppleve det godt å være hos pappa. Det tror jeg at jeg har lykkes i. Da hun var ganske liten unngikk jeg å nevne mamma, slik at hun ikke skulle bli stresset om hun kom til å tenke på henne. Etterhvert som hun ble eldre nyttet ikke dette lenger. Hun begynte å savne meg da hun var hos sin mor, og sin mor når hun var hos meg. Jeg begynte å snakke om mamma, og gradvis ble det mer og mer naturlig. Fra å bare være opptatt av den hun var hos og det hjemmet hun var i, vokste det frem et større bilde der begge hjemmene var med hele tiden. Det er nettopp i dette bildet at broene kommer inn. Hvordan kan hun oppleve at det ene hjemmet og ene forelderen ikke er utestengt, eller langt unna? At hele bildet er intakt? At det ikke er noe galt i å savne den ene, og at begge foreldrene er tilgjengelige. Selv tror jeg mye ligger i rutiner, forståelige samværsmønstre og gode forklaringer på hvorfor det er slik. Vi snakker for eksempel om mammadager og pappadager. Dette er flettet inn i mønsteret over andre dagspesifikke rutiner, som lørdagsgodt og treningsdager. En periode leverte jeg vår datter etter trening hjem til mor. For å få dette til å bli naturlig, så gjorde vi et poeng av å ta med vaffel som hun skulle dele med mamma. Vi lager også ting som hun har med til mamma, og det samme skjer andre veien. Jeg synes det var veldig godt å høre at min datter lekte med dukken sin og sa, som det mest naturlige i verden, at nå skulle den til mammaen sin. Etterhvert som hun stadig nevner moren mer og mer på en naturlig måte har jeg senket skuldrene. Det å ha foreldrene splittet på to steder er en uheldig situasjon for et barn. Det må vi leve med. Noen mener at det er uheldig for barn å ha to hjem. Dette er et argument jeg ikke klarer å fordøye. Hvordan kan man avslutte en diskusjon om dette temaet med å konkludere noe slikt, uten samtidig å finne et godt alternativ? Ingen forteller meg hva som er alternativet? Er det slik at vanlig samvær er alternativet? eller er det slik at man mener at et barn må kutte all kontakt med den ene forelderen, eller betydelig sjeldnere samvær? Uansett kan jeg ikke forstå verken at det er riktig å kutte ut den ene forelderen eller at et barn skal, ved vanlig samvær, leve i store deler av sit liv i en besøkstilværelse. Altså at barnet ikke er hjemme i 40% av tiden. Jeg velger å tro at broene i min datters liv er langt viktigere enn på død og liv å måtte anse min bolig og meg som et hhv mindreverdig hjem og mindreverdig forelder. Jeg har to hovedfokus for min datter og det er på den ene siden å gi henne et godt hjem, og på den andre siden bygge bro til det andre hjemmet. På denne måten skaper vi en utvidet trygg base for vår datter, som gjør henne trygg uansett hvilket hjem hun oppholder seg i. Jeg er dessuten i den heldige posisjonen at min eks og jeg har et veletablert mønster for samvær og en avklart rettslig posisjon. Siden forliket har begge to tilsynelatende jobbet for å forbedre forholdet. På praktisk talt hver SMS kommer det smilefjes. Vår datter har aldri opplevd konflikt mellom moren og meg. Noe som selvsagt er positivt, men det har også et lite negativt element. Hva skal vi si når hun begynner å forstå mer? Jeg har likevel blitt mer og mer trygg på de vanskelige tingene. Forrige dagen sa min datter: Jeg savner mamma! og mitt hjerte sank litt. Men så fulgte hun opp med å si:...og når jeg er hos mamma, så savner jeg deg. Dette fikk meg til å innse at jeg aldri kan hvile når det gjelder å vedlikeholde og forbedre broene F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

7 Paradigmeskifte i tilknytningsteorien Paradigmeskife i tilknytningsteorien Tilknytningsteorien: Paradigmeskifte! Norge: Foreldrene leder an, fagmiljøet går til motangrep... Australia: Fagfolk revurderer sine anbefalinger, og støtter utviklingen mot likevedig foreldreskap Tekst: Pip Tilknytningsteori er sentralt i det å avgjøre bosteds og samværsordninger for små barn. John Bowlbys tilknytningsteori ble utviklet i en tid da far, av kulturelle årsaker var en fjern figur for barna. Bowlbys tilknytningsteori ble derfor utviklet med to forutsetninger, som har hatt stor betydning for senere anvendelse, men som nå er under lupen. Dvs 1) at det bare finnes en primærtilknytningsperson (monotropi), og 2) at dette må være mor. Et sentralt uttrykk i Bowlbys arbeid er det han kaller maternal deprivation. Det viktigste vitenskapelige bidraget Bowlby hadde i forhold til negativ effekt av å være separert fra sin hovedtilknytningsperson var forskning på barn innlagt på sykehus, separert fra sine foreldre. Dette omtalte Bowlby som maternal deprivation, men uten å finne støtte for monotropi. Det nye de siste 20 årene er at paradigmet monotropi er tiltagende utfordret av et nytt paradigme, hvor ikke mor er enestående. Det nye paradigmet er at både far og mor er viktige for barnas utvikling, allerede fra starten. Det gamle paradigmet, basert på monotropi og maternal deprivation, som selv John Bowlby skal ha forlatt, har av kulturelle, praktiske og vanemessige årsaker bestått, og vist seg å ha en sterk forankring i fagmiljøer. En annen forsker, som har hatt stor betydning for tilknytningsteorien, er Mary Ainsworth. Hun er regnet for å være en av pionerene, sammen med Bowlby, innen tilknytningsteori. Hennes mest kjente forskningsresultat The strange situation var en metode som målte barns grad av tilknytning til andre personer. Hennes studier viste at det fantes flere typer tilknytning (trygg, ambivalent og unnvikende). Imidlertid har det aldri blitt bekreftet, verken at det barn knytter seg til en unik hovedtilknytningsperson, eller at denne må være mor. Som en kuriositet påsto Mary Ainsworth selv at hun hadde nærmest tilknytning til sin far, som hadde vært den personen som tok seg av leggerutiner og annen omsorg for henne. En av de første som alvorlig utfordret monotropi og maternal deprivation var Michael Rutter, som i 1972 publiserte «Maternal deprivation reassessed». Dette arbeidet har tilsynelatende ikke fått spesielt stor slagkraft. I sin bok refererte han blant annet til undersøkelser fra 60 tallet som viste at 30% av barna i en underøkelse var tettere knyttet til sin far enn sin mor. Først på 90 og 00 tallet ble det, blant annet av forskerne Kelly, Lamb og Warshak utført omfattende forsking på «infants and toddlers» (spedbarn og smårollinger) reaksjon på å ha to hjem og tok relasjonen til begge foreldrene i betraktning. Denne forskningen har vært utført i ganske analoge situasjoner som Bowlby brukte, nemlig barns separasjon fra foreldre i forbindelse med opphold i barnehage. Forskningen som Kelly og Lamb oppsummerte i sitt paper «Using child development research to make appropriate custody and access decisions for small children» i 2000 har hatt en stor betydning over hele verden. Forskningen viser at de barna som har omfattende samvær med begge foreldrene har en gevinst av dette. Noe som også kommer frem i Malin Bergstrøms ferske artikkel, «Växelvis boende, inte den sämsta lösningen» på I 2010 kom det imidlertid en motreaksjon i en Australsk forskningsrapport, kjent som McIntosh rapporten, som, i allefall i noen tolkninger, Dr. Richard A. Warshak sterkt advarte mot små barns fravær fra mor. Denne rapporten fikk tidligere i år sterk motstand fra vitenskapelig hold, og 111 forskere med Richard Warshak i spissen har skrevet en egen konsensusrapport som tilbakeviser funnene i McIntosh rapporten: «Social Science and Parenting Plans for Young Children: A consensus report» (Se forrige medlemsblad for flere detaljer.) Først og fremst har det ukritiske utvalget i McIntoshrapporten fått kritikk, der ca halvparten av barna som hadde en utrygg relasjon til mor hadde far som hovedomsorgsperson. For å spare penger overlot man også observasjonen av barna til mødrene selv, snarere enn å involvere trente og presumptivt objektive fagpersoner til observasjonene. Også foreldre selv bidrar til paradigmeskiftet. De siste 10 årene har antallet foreldre i Norge som velger delt bosted tredoblet seg. Anvendelsen av vanlig eller utvidet samvær, som i praksis også er å ha to hjem, har også bredt om seg, også for de minste barna (Se medlemsblad nr 2 i 2014). Imidlertid har det norske foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), med Katrin Koch i spissen, tatt til motmæle, og advarer mot at barn under 3 år har to hjem. De viser til tilknytningsteorien og «australsk forskning», uten å oppgi nøyaktig kilde. Mon tro om det var den omstridte McIntosh-rapporten de viste til? Selv om de er opptatt av at fagfolk skal sette seg inn i det siste av forskning har FOSAP tydeligvis, ikke fått med seg konsensusrapporten. Kampen om paradigmet svinger frem og tilbake. Det har blitt påstått at reaksjonene på McIntosh-rapporten er drevet av fedrerettighetsorganisasjoner. En av dem som sto bak rapporten skrev: Those who endorsed Warshak s careful review paper are not ideologists for men; they simply object to the misinterpretation of data and its misuse in family law policy, he said. Children need consistent contact to form bonds with fathers and other carers, not just mothers, and lack of early contact denies children both the right to dual parenting and to ongoing child support from their fathers. Australia har kommet lenger enn Norge når det gjelder å holde seg oppdatert om siste utvikling innen vitenskapen. Australian Association for Infant Mental Health sier, som respons til konsensusrapporten: «Given the new positions papers that have recently been published we will be reviewing the literature that we give to parents to help them make the best decisions they can for their children» Matt Stubbs Diana Bryant, Chief Justice of the Family Court: «...she expected her court s personnel, including judges, family consultants and experts to be familiar with current research, including recent developments regarding overnight care.» Federal Attorney-General Senator George Brandis: «it is very important key public institutions have regard to evidence-based advice.» Relationships Australia, som driver de fleste familievernkontorene avgav denne uttalelsen: «If there has been a trend towards limiting shared parenting and overnight contact with young children and fathers in recent years, it has not been a move advocated by Relationships Australia. We have noted an increase in shared parenting in recent years and consider this a positive outcome for both children and parents.» Selv, gjennom sin advokat, har McIntoch uttalt at: «Unfortunately, she cannot control how these conclusions are extrapolated by third parties and then attributed to her. However, it is important to confirm that she is not the source of such extrapolations.» Gitt denne utviklingen i Australia, er Katrin Kochs uttalelse i Dagens medisin 3. okteber 2014 ganske betenkelig: «Koch sier fagfolk har et ansvar for å holde seg oppdatert om denne kunnskapen. Hun mener psykologer, leger og jurister i større grad bør utveksle kunnskap og erfaringer.» Er Koch oppdatert selv? Stadig flere spesialister går bort fra monotropi og morspresumpsjonen. Når FOSAP går så sterkt ut for å få fagmiljøet i takt, burde ikke de ikke også ta i betraktning den siste utviklingen slik man har gjort i Australia? Eller er dette et ledd i kampen for å beholde det gamle paradigmet? 12 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

8 Barnevernets rolle Barnevernets rolle Barnefordelingssaker: Barnevernets rolle Flere og flere barn opplever å bli utsatt for så sterke og langvarige konflikter i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd, at det kan medføre en stor belastning for barnas trivsel og utvikling. Tekst: Advokat Renathe Danielsen En barnefordelingstvist mellom to foreldre reguleres av reglene i barneloven mens barneverntjenestens oppgaver reguleres av reglene i barnevernloven, som er en offentligrettslig lov. Barneverntjenestens ansvar for barn og unge omfatter også tilfeller der foreldrene ikke bor sammen og har en konflikt som går utover omsorgen for barnet, eller de tilfeller der den ene forelderen er bekymret for omsorgssituasjonen hos den andre forelderen. Formålet med barnevernloven er blant annet å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette omfatter også tilfeller der barns omsorg blir forringet som en følge av foreldrenes samlivsbrudd. Det kan også oppstå situasjoner hvor en av foreldrene i en barnefordelingskonflikt henvender seg til barneverntjenesten med spørsmål eller for å be om hjelp. Ansatte i barneverntjenesten kan vegre seg mot å involveres i slike foreldrekonflikter, da de gjerne er usikre på hvordan de skal håndteres og hvilken rolle de har. Men barneverntjenesten skal alltid ta bekymringsmeldinger om et barn på alvor, også når det dreier seg om en foreldrekonflikt. Barneverntjenesten kan ikke avvise undersøkelse av saken under henvisning til at samværskonflikter faller utenfor barnevernets myndighetsområde. En undersøkelse fra barneverntjenesten skal være helhetlig, og når foreldrene bor hver for seg, innebærer det at barnevernet må skaffe seg en oversikt over hvordan omsorgen for barnet er hos begge foreldrene. Barneverntjenesten har imidlertid ikke anledning til å flytte barnet mellom foreldrene, fastsette eller stoppe samværsordninger, selv om de vurderer det til å være til barnets beste. I kraft av sin barnefaglige kompetanse kan barnevernet veilede foreldrene om hvordan konflikten mellom dem kan få negative følger for barnet og vurdere ulike former for tiltak. Som bidrag til å lette konflikten mellom foreldrene kan barneverntjenesten blant annet iverksette ulike former for hjelpetiltak. Barneverntjenesten kan også henvise foreldrene til et familievernkontor for råd og veiledning om foreldresamarbeidet. Samtidig må barneverntjenesten være tilbakeholden med å bistå foreldrene med vanskelige juridiske grensedragninger. Dersom konflikten synes å handle mer om foreldrenes rettigheter enn om barnet, bør barneverntjenesten bistå foreldrene ved å rette oppmerksomheten mot barnets behov. På den måten kan temaet dreies mot hva som vil være den beste løsningen for barnet, istedenfor hvem av foreldrene som har rett til å bestemme. Det vil for enkelte foreldre oppleves som en stor lettelse at noen andre kommer inn og bidrar til å få rett fokus i konflikten, særlig i tilfeller hvor den ene forelderen har forsøkt å få den andre forelderen til å fokusere på barnas behov fremfor sine egne, men ikke nådd frem. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppvekst og omsorg, men barneverntjenestens inngripen kan få foreldrene til å reflektere nærmere over barnets situasjon. Slike råd og hjelpetiltak baserer seg på frivillighet fra foreldrene, og enkelte foreldre ønsker ikke at det iverksettes hjelpetiltak eller å følge barnevernets råd. Selv om foreldrene ikke er pålagt å samarbeid med barneverntjenesten i denne situasjonen, er det viktig å ha i bakhodet at om barnefordeling må søkes løst med rettens hjelp, kan barneverntjenesten bli innkalt til å avgi vitneforklaring i retten, hvor de blant annet kan bli bedt om å forklare seg om foreldrenes evne til å ta veiledning og evne til å samarbeide av hensyn til barna. Det er min oppfatning at man skal tenke seg nøye om før man lukker døren for barneverntjenesten i en slik undersøkelsesfase. En barnevernssak kan deles inn i tre faser; meldingsfasen, undersøkelsesfasen og tiltaksfasen. Når barneverntjenesten mottar en melding fra noen som er bekymret for et barn, skal de vurdere meldingene snarest og senest innen en uke. Meldingen kan komme fra familien selv, fra andre privatpersoner eller fra offentlige myndigheter som barnehage, skole, helsestasjon, familievernet eller politiet. Meldingen kan resultere i at saken blir henlagt, eller at barneverntjenesten oppretter en undersøkelsessak. Barneverntjenestens undersøkelse kan blant annet omfatte samtale med barnet og foreldrene, hjemmebesøk, samspillsobservasjoner i begge hjemmene, sakkyndig undersøkelse og innhenting av ellers taushetsbelagt informasjon. Undersøkelsen kan gjennomføres selv om foreldrene ikke ønsker innblanding i sitt familieliv fra barneverntjenestens side. Det kan de gjøre blant annet ved å ha samtaler med barnet alene og ved å innhente opplysninger fra andre offentlige myndigheter som kjenner barnet og familien. Det er tre mulige utfall av en undersøkelsessak. Barneverntjenesten kan enten henlegge saken, iverksette frivillige hjelpetiltak eller fatte midlertidig akuttvedtak, eller forberede omsorgsovertakelsessak for fylkesnemnda. I noen tilfeller vil barneverntjenesten konkludere med at det ikke er grunnlag for den fremsatte bekymringen, og at det ikke er behov for å iverksette barneverntiltak. Dersom barneverntjenesten i sin undersøkelse kommer frem til at en av foreldrene har god og bedre omsorgsevne enn den andre, kan dette løses av foreldrene selv ved at de avtaler at barna skal bo hos den av foreldrene som best kan ivareta barnet. Eventuelt må saken bringes inn for domstolene for en løsning. I tilfeller hvor barnevernet vurderer situasjonen så alvorlig at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i den aktuelle omsorgssituasjonen, og foreldrene ikke bedrer situasjonen, kan barneverntjenesten fatte et akuttvedtak i medhold av barnevernloven og plassere barnet i en annen omsorgssituasjon, også uten samtykke fra den ene eller begge foreldrene. I slike tilfeller vil også barnet midlertidig kunne plasseres hos den andre av foreldrene. I noen saker vil barneverntjenesten konkludere med at omsorgen hos bostedsforelderen er tilfredsstillende, men at omsorgen hos samværsforelderen ikke er det. Barneverntjenesten må da gjøre rede for dette og anbefale tiltak som kan bedre situasjonen for barnet. Dersom barneverntjenesten vurdere at bostedsforelderen ikke gjør det som da er nødvendig for å endre samværsordningen, bør de informere om at dette kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. I andre tilfeller legger barneverntjenesten til grunn at omsorgen hos bostedsforelderen er alvorlig mangelfull, men normalt god hos samværsforelderen. Da må undersøkelsesfasen konkludere med at barneverntjenesten anbefaler at barnets faste bosted flyttes. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan samværsforelderen reise sak for retten for å få flyttet barnets faste bosted til seg. Barneverntjenesten kan bli bedt om å vitne og komme med sin faglige vurdering og anbefaling til retten. Med utgangspunkt i at det i undersøkelsesfasen er avdekket behov for å forbedre omsorgsituasjonen for barnet kan det iverksettes ulike former for tiltak for å bedre denne. Eksempler på aktuelle hjelpetiltak er ulike former for foreldrestøttende tiltak, tilsyn, avlastningstiltak, besøkshjem, økonomisk støtte og støttekontakt. Et annet mulig tiltak er at barneverntjenesten bistår med å få avklart og gjennomført samvær. Barneverntjenesten kan for eksempel tilby tilsyn for å observere og bekrefte at barnet har det bra under samværet. Barneverntjenesten vil i likhet med de fleste foreldre fokusere på den beste løsningen for barnet, men hvor foreldrene kan bli noe preget av egne følelser og behov er barneverntjenestens vurderinger basert på barnas behov for oppvekstforhold som sikrer dem god helse og utvikling. 14 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

9 Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo En hyllest til Dorothy Law Nolte s kjente dikt: Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo Da Espen Askeladd skulle ut på eventyr, var det en nistepakke som ble lagt i skreppa, slik at han ikke skulle være sulten og litt sånn er mine tanker om å være foreldre også det handler om hva vi skal legge i barnas «ryggsekk» slik at de skulle klare seg gjennom livet. Tekst: mor som roper i natten Men Espen hadde nok noe mer med seg hjemmefra; en nysgjerrighet og en evne til å se muligheter der andre så skrot, samt at han hadde et godt pågangsmot som førte til at han tilslutt vant prinsessa. Altså både personlighet og egenskaper også kalt arv og miljø. Når vi som foreldre snakker til små barn, bruker de flest av oss veldig negativt ladede setninger «ikke åpne skuffen», «ikke gå nær trappa», «ikke spis ditt og ikke datt- æsj». Jeg overvar et foredrag av Knut Søby for en og del år siden, der det ble gjort oppmerksom på akkurat dette. I disse tider med fremsnakking burde vi også være mer bevisst på å kunne bruke en annen retorikk fra «ikke lukk døra» til «kan du la døra være åpen» - ser du forskjellen? Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg gjort meg noen refleksjoner over hvor viktig vår egen barndom er for hvordan vi er som foreldre selv, eller forholder oss til barn. Ja, jeg skifter visstnok til og med dialekt tilbake til den landsdelen jeg bodde da jeg var lita. Og for voksnes adferd, er ikke psykologen kjapp til å flytte fokus på om noe har skjedd i barndommen, for å belyse årsak virkning spørsmålet? Mitt viktigste mål som forelder er å gi mine barn selvfølelse. Da jeg tror at god selvfølelse er en veldig god ballast for å kjenne seg elsket, og at noen bryr seg og at den tryggheten det gir, har en god virkning på annet handlingsmønster. Jeg er så utrolig heldig å ha selvfølelse helt fra barndommen av og i ettertid ser jeg at det trolig har reddet meg fra det meste av utfordringer påvirket mine beslutninger og hvordan jeg har taklet motgang. Og nøkkelen til å gi noen selvfølelse handler om å elske ubetinget, og kommunisere dette. Det nytter lite å bare vise stolthet når barnet har prestert et skiløp, fotballmål eller fått gode karakterer. Selvfølelse handler om tryggheten av å vite at man er elsket selv om man kommer sist i skiløpet, mistet ballen på banen og ikke fikk til matteprøven. Selv om selvtilliten er på bunnivå, kanskje ved at man har gjort feil i livet eller man føler seg helt håpløs og mislykket så er man uendelig verdifull for noen! Og dette «for noen» er en utrolig viktig forskjell. Men hva er egentlig dette E-ordet? Hva betyr det å elske? Hvis vi ikke vet hva kjærlighet er, hvordan kan vi da vite at vi elsker? Hvordan kan et barn som vokser opp uten kjærlighet, lære å elske? Det er her Dorothy sier det så fint «barn lærer det de lever» - de lærer av de omgivelser de vokser opp i. Hvis de vokser opp i et hjem der foreldre elsker hverandre (steforelder teller også) vil de vite hva de skal se etter og gi videre. Hvis barnet vokser opp og alltid blir kritisert, vil de ikke da fortsette med å finne feil hos andre? Vokser man opp med frykt for å gjøre feil, er det for det første ganske naturstridig da det er menneskelig å feile, men det må jo også føre til en hverdag der mye av energien blir brukt til å ikke gjøre feil eller lete etter feil hos andre slik at man selv skal føle seg bedre? Hvis barnet vokser opp i fiendtlighet, så lærer de også å sloss. Enten fiendtligheten er innad i familien i et forhold som ikke fungerer, eller det går mot noe/noen utenfor hjemmet vil barnet lære å bruke energi på hele tiden å «ta igjen». Jeg bruker å si at man kjenner ikke folk, før man har møtt de på en dårlig dag. Når tilværelsen er i medvind er det alltid smil og velvilje, men når hverdagen går imot en er det stor forskjell på håndteringenfor å si det mildt. Noen «går nesten over lik» for å redde skinnet og æren, mens andre «vender det andre kinnet til». Hvis barn (og voksen) lever med frykt, lærer de å bli engstelige. Hvis barnet opplever veldig utrygge forhold, så har det lett for å sette seg smerter i både mage og nakke tenk å leve i frykten for at hvis man nevner den forelderen man savner, så endrer det i et raseriutbrudd eller sanksjoner? Der barna ikke tørr si imot men bare utfører fordi reaksjonen som i så fall følger, føles ubehagelig? Eller kanskje følger det en «stakkars-megdramaturgi», barn vil jo ikke at de voksne skal være lei seg (selv om det betyr at de må skjule hvordan de selv egentlig har det) Som part i en rettssak så fikk jeg urasjonelt nok angst for å hente posten min, «er det trygg post i dag?» var et standardspørsmål til den som måtte hente posten min. Dette vedvarte i mange år etter at saken var avsluttet, og sier noe om hvor ubehagelig den prosessen var så om du sitter og vurderer rettsak, så tenk igjennom konsekvensene av den, før du starter. Er du en av dem som liker å ta offerrollen, så har du kanskje vært en av de som har vokst opp med «stakkars deg» retorikken. Når man har opplevd noe vondt i livet over lang tid, er det mange som sier stakkars deg, og det er en fin ting å vise medlidenhet men verden er dessverre ikke rettferdig og alle har sin kamp derfor er det svært viktig å ikke falle inn i offerrollen - kom deg på bena og gå - som Salomo sier; det er en tid for gråte, og en tid for å le Og jeg tenker at et offer gjerne står i risikosonen for å bli bitter og bitterhet er i alle fall ingen god ting å få i fremtidssekken. Heller ikke å vokse opp med tanken om at det er «synd på meg». Situasjoner hvor man føler seg ukomfortabel og kanskje latterliggjort er noe de fleste av oss unngår, hvis man ikke heter Harald Rønneberg og har gjort det til en styrke å by på seg selv. Det er forskjell på å le av og med, men det er ikke alltid like lett for den som er årsak til latter å vite hva som er hva. Hvis man lever med latterliggjøring over tid, vil man lære å være sjenert og bli begrenset av dette i hverdagen. Hvis barn vokser opp med sjalusi, lærer de å sette fokus på alt de selv ikke har og hva alle andre har, og man kan lett ende opp med en misunnelig natur. Misunnelse kommer det sjelden noe godt ut av. Er du misunnelig på noen som ser ut til å ha det veldig bra? Da er det kanskje på tide å sette fokus på eget liv, og hva som faktisk er bra av det du har. Og begynn å takke for det du har det er en hemmelighet i det. Barn som vokser opp med skam, lærer å føle seg skyldig. Det du gjør skal tåle å komme frem i lyset, eller så burde du kanskje gjør noen revurderinger. Man må stå for det man gjør. I tidligere tider var det skam å være «lausunge» det vil si å vokse opp uten far heldigvis er den holdningen i dag død men det er mange andre skambelagte situasjoner man kan komme ut for enten man er barn eller voksen man kan skjemmes over et hjem som ikke fungerer også og f.eks ikke ønsker å ha med venner hjem. For mennesker jeg har møtt i denne situasjonen har mitt råd vært, tilgi deg selv og gå videre som «fri». Som foreldre har vi sittet på huk med utstrakte armer og sagt «kom da», og kanskje blitt belønnet med at barnet har tatt sine første steg. Vi har oppmuntret, og barnet har tatt steget til å gå og samtidig fått selvtillit, et springbrett til å sette opp farten enda et hakk. En arbeidsgiver har også en viktig oppmuntringsrolle for de ansattes faglige utvikling, og når man mestrer situasjonen så gir det tilfredsstillelse, lykkefølelse og selvtillit til å ta andre oppgaver. Slik er det også med oss som foreldre, min tanke er tilrettelegging og øving på barnets sterke sider når barna har den danseoppvisning på stuegulvet så får de applaus og ros selv om de er så langt fra proff men kanskje fordi de engang fikk denne positive tilbakemeldingen, er det nettopp de som bli veldig flinke om noen år og ikke minst har de glede av det underveis. Barn som vokser opp med toleranse, lærer å ikke fordømme. Vi mennesker kommer i mange utgaver, heldigvis som en vakker bukett utgjør vi en helhet med hver våre oppgaver og talenter, fyller vi en funksjon og en hensikt. Mobbing har blitt satt på agendaen, og flott er det at det har kommet opp, selv om det er trist at det er et behov for det. Hvordan snakker du om andre hjemme ved kjøkkenbordet? Fordømmer du? Men hvordan kan du gjøre det, hvis du ikke vet alle fakta? Og sannheten er at man kan ikke gjøre det, vi kjenner ikke den bagasjen som de rundt oss kommer med men vi kan velge å ta høyde for det, og ikke dømme barna rundt oss og heller snakke om sak heller enn person i god HMS-ånd. Når din eks får en ny partner, kan du da se at denne personen kan tilføre noe i barnets liv, eller er det mest opptatt å rakke ned, slik at denne ikke skal ta din plass? Når du som voksen har utført noe, er det godt med et klapp på skulderen vi føler oss verdsatt. Hvis vi som foreldre er flinke til å gi barna ros på de riktige stedene, lærer de å verdsette, og gi gode ord og ros til andre de møter i livet. Det er så lett å tenke at folk vi møter er flinke til det de gjør, fordi de er i den posisjon eller stilling de har men sannheten er vel at alle trenger tilbakemelding på hva man gjør for å føle trygghet, enten man er presten på prekestolen, sjefen eller partneren man har vært sammen med i mange år. Så får vi huske at barna ikke bare trenger å høre at de er flinke til å lese, eller spille fløyte, men faktisk også trenger ros for personligheten sin. «Du er så utrolig rettferdig, det er en bra egenskap» «så fint at du kunne besøke oldemor, det er så omtenksomt av deg». Å bli elsket for den man er i oppveksten, handler igjen om det med ubetinget kjærlighet og at barna selv lærer å elske en viktig suksessfaktor for et lykkelig voksen liv. Når barna vokser opp og blir akseptert og invitert med i hverdagens gjøremål, lærer de å like seg selv. I denne curlinggenerasjonen som vokser opp i dag, er det ikke mange gjøremål i familien som barna kan være med på jeg tror det et kjempeviktig at barn blir inkluderte i helgevask og hagearbeid, på det nivå de er. Man var ikke større enn en neve stor da man fór rundt med støvfille og skulle være med å hjelpe til kvalitetstid, og verdifull læring til man selv skal bli voksen og ta hånd om hus og hjem. Men obs dette er ikke det samme som å overlate ansvaret til barna, det kan slå helt motsatt ut! Fortsettelse neste side F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

10 Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo F2F på Facebook Barn som vokser opp med at man er en del av noe og man arbeider sammen mot noe, lærer gleden av å nå målet, og vil bli bedre rustet av selv å ha mål å jobbe mot en fordel når man må gå en etappe som f.eks utdannelsen krever med disiplin og sjonglering mellom jobb og studier men også kanskje takle perioder med lite søvn og strevsomme tider når de selv blir foreldre til barn som ikke sover stort? «Skal ha, skal ha, skal ha» høres kanskje mer ut som måkeskrik enn et barns jakt på et eller annet gode for å motvirke dette, er det viktig at barn vokser opp med å dele. Og på den måten lærer å være sjenerøse et tankekors når vi vet hvor betent enkelte arvestrider er og ikke minst fordelingen av økonomiske verdier etter et brudd. Penger er bare penger, de blir igjen her på jorden når våre dager er til ende, men våre barn lærer videre hvilket forhold vi har til økonomiske verdier og hvilken plass penger har i livet vårt! Ærlighet varer lengst og heldigvis for det. For sannheten kommer alltid for en dag på godt og vondt! Selv om barn selvsagt skal beskyttes for enkelte sannheter, og kanskje får en mildere versjon inntil de er store nok er det nok viktig at man etterlever et liv med ærlighet. Sannhet går lengre enn det å ikke lyve, det handler også om å si ifra hvis noe ikke er ok, og respektere uenighet. Et langt lerret å bleke for enkelte, da det betyr at mange også må ta ansvar for det som går feil i eget liv- det er ikke bare andres skyld. Å lære barna at «jeg har gjort feil», «jeg har snublet», «jeg kunne gjort ting annerledes» og «ja, mamma og pappa har kranglet» er kanskje den viktigste investeringen man kan gjøre av erfaringer, som man kan putte i livssekken til barna fordi det forteller noe om at man ikke er feilfri og hvordan man har løst situasjonen tilværelsen er ikke et glansbilde vi er alle utilstrekkelig til tider. Å vokse opp i rettferdighet er opplagt et mål, vi ønsker jo ikke å behandle barna våre forskjellig. Å føle seg urettferdig behandlet er ikke noen god følelse men hva er egentlig rettferdighet? Å dele et eple på to, slik at begge får like mye eller er det å gi mer til den som er sulten, slik at begge er mette? «Mine, dine og våre barn» er alltid et godt utgangspunkt for mange diskusjoner om rettferdighet, spesielt når ikke alle barna bor like mye hos hver og alderen er spredd. Men så var det noen som sa at den største urettferdighet var å behandle alle likt, fordi vi har ulike behov! Kanskje er den største rettferdighet å behandle alle barna ut fra de behov de har? En bitte liten brannfakkel til alle som kjemper om botid med barna, er barnas behov å ha like mye tid med hver av foreldrene eller er behovet om å ha et sted man er i ro mest, med god grensesetting og tilgang til venner og aktivitet i en hektisk hverdag? Å sette seg i respekt betyr for noen å fortelle hvor skapet skal stå, og kanskje får man frem ønsket adferd ved hjelp av sanksjoner, men da med totalt fravær av lojalitet og tillitt. Å møte mennesker med vennlighet og omtanke er kanskje en mye bedre strategi for å lære seg å respektere både foreldre, barn og andre mennesker og jeg tror at lojaliteten og tillitten kommer som følge av dette, når hjertet er ekte. Det er hyggelig å møte vennlige mennesker, og det er godt å vokse opp i et hjem med vennlighet og omtanke og det følger en respekt for de man bor sammen med og omgås. Jeg har tidligere vært inne på viktigheten av trygghet «la ingen krig, sult og sorg få gjøre oss fortred, la alle barn i verden leve i frihet og i fred» synges i en kjent aftenbønn for barn den handler jo om eksterne faktorer som påvirker barnets trygghet. Men bare det å følge media over kort tid, så ser man at mange av de faktorene som skaper utrygghet i et liv påvirkes av de som befinner seg innenfor husets fire vegger. Hva er du redd for? Trygghet i omgivelsen påvirker troen på seg selv og omgivelsene. Barn som opplever vennlighet, lærer at verden er et fint sted å være og selv om de etter hvert som de vokser opp opplever motgang, så har de med seg et fundament på å finne lyset i en ellers grå hverdag. Jeg er mor som roper i natten fordi det er noen der i mørket som trenger å vite at det finnes håp og en annen vei en vei til å vende hjerte mot barna i kjærlighet. Og kjærligheten er ikke egoistisk. Og en voksen som vet at verden kan være et godt sted er en annerledes voksen enn den som ikke vet det og jeg vet hvilken voksen av disse to variantene som gir meg styrke og glede, og som det er godt å være sammen med. Takk Dorothy for at du sådde dette verset ut i verden, og takk for at det havnet i min vei og «snakket» til hjertet mitt allerede som tenåring tolkningen er en hyllest til deg, fra en helt vanlig mamma som ikke har faglig bakgrunn til å mene noe annet enn den livserfaring jeg selv har ervervet. Den viktigste kampen er ikke hvor barna skal bo, men hvordan vi kan få de til bli ansvarlig og trygge voksne, som gir glede i dine barnebarns liv! Advokat Renathe Danielsen tilbyr juridisk rådgivning og bistår klienter over hele landet, med særlig vekt på disse kompetanseområdene: Barnerett Arv- og familierett barnevernsrett Bistandsadvokat F2F medlemspris Kun kr. 1075,- pr. time eks. mva. Gratis første konsultasjon Advokat MNA Renathe Danielsen Besøksadresse: Kongegata 24, 3256 Larvik. Postadresse: Pb. 118, 3251 Larvik Mobil: E-post: Web: advokat-larvik.no Diskutér med oss på Facebook Klikk «liker» på vår side og bli med i diskusjonsforumet på Facebook du også. Du er bare et klikk unna svar på dine spørsmål og synspunkter på dine meninger. Kanskje du har noen råd å dele med andre også F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

11 Helt på kanten... Herr og fru Smith hadde kranglet og gikk i seng uten å snakke til hverandre. Han skrev bare en lapp til henne hvor det sto: Vekk meg klokken seks. Neste morgen våknet han klokken ti og fant en annen lapp på nattbordet hvor det sto: Klokken er seks, du må stå opp! Jeg hadde knapt satt meg ned på toalettskåla på flyplassen da jeg hørte fra nabobåsen: -Hei hvordan har du det? Jeg er ikke typen til å starte en samtale på et offentlig toalett men jeg vet ikke hva som gikk av meg og jeg svarte: -Jo, takk bare bra. Den andre fyren sa: -Hva gjør du? Hva slags spørsmål er dette tenkte jeg og syntes dette begynte å bli idiotisk og svarte: -Jo, som deg, bare ute og reiser. På dette tidspunktet prøvde jeg å bli ferdig, da det kom et nytt spørsmål: -Kan jeg komme over? Nå begynte dette å bli litt nifst, men for å være høflig svarte jeg: -Nei, jeg er litt opptatt akkurat nå. Da hørte jeg fyren på andre siden: -Du, jeg må ringe deg opp igjen. Det sitter en idiot i båsen ved siden av meg og svarer på alle spørsmåla mine! Rørleggeren skulle fikse vaskemaskinen mens husfruen var borte. Nøkkelen lå under matten og han fikk beskjed om ikke å bry seg om hunden om den ikke ble snakket til, men at han absolutt ikke måtte snakke med papegøyen. Mens han jobbet begynte papegøyen å skjelle ham ut med all verdens stygge ord, hvilket gjorde mannen irritert og svarte at den dumme fuglen kunne dra dit pepperen gror. Men det skulle han ikke gjort for da sa papegøyen: -Ta ham, Caro! To isfiskere sto ved sine hull og pratet. Den ene hadde lua ned over ørene og den andre ikke. Da sa den ene: -Fryser du ikke på ørene? Sudoku Vanskelig nr Vanskeligere nr Helt på kanten -Jo, men sist jeg var her hadde jeg klaffene nede og en spurte om jeg ville ha en dram, men hørte det ikke! Etter 30 år som ektefeller, de siste tre av dem med en god del utfordringer, bestemte mannen og kona seg for å oppsøke profesjonell hjelp. Da terapauten spurte hva problemet var, begynte kona å liste opp alle utfordringer de har hatt de siste årene - ensomhet, følelse av å ikke være elsket, mangel på intimitet og så videre. Etter en halvtimes tid med forklaring fra kona, reiste terapauten seg, gikk rundt pulten og bort til henne. Han omfavnet henne og begynte å kysse henne lenge og lidenskapelig. Mannen satt ved siden av dem og så på, med et forsiktig hevet øyebryn. Etter noen minutter med kosing ble kvinnen stille og hun satte seg ned. Terpauten snudde seg mot mannen og sa «Det er dette kona di trenger, minst tre ganger i uka. Høres det ok ut?. Vel, jeg kan sette henne av her på mandager og onsdager, men på fredager er jeg ute og fisker. Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3 boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver oppgave Se flere Sudoku-oppgaver på F2F informerer Spør oss om dine utfordringer i forbindelse med samlivsbrudd Har du utfordringer i hverdagen, er det saker du lurer på eller juridiske spørsmål i forbindelse med dine barns rettigheter etter samlivsbrudd. Eller har du problemer i forbindelse med barn du aldri har levd sammen med? Alle saker som trykkes vil være anonyme. Våre samarbeidende advokater er spesialisert på barneloven og har i god F2F-ånd alltid fokus på barnas rettigheter i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Send oss et brev eller en e-post og kanskje er det din sak vi belyser i neste nummer av F2F sitt medlemsblad. Adresse: Postboks 94, 1451 Nesoddtangen eller e-post til Bergen Advokat Marie Sølverud Mob.: E-post: Kr ,- eks. mva. pr. time. Bergen Advokatfirmaet Høgseth DA Advokat Mona Øvrebø Tlf: E-post: Kr ,- eks. mva. pr. time. Holder foredrag i Bergen F2F trenger deg! Nedenfor ser du en oversikt over ulike aktiviteter du kan delta i for å bidra i F2F sitt viktige arbeid for barn med 2 hjem. Registrer dine ønsker ved å sende oss en mail - Personlig kontakt: Besøk Ringe til medlemmer Stå på stand Verve nye medlemmer til F2F Verve F2F partnere Aktiviteter du kan gjøre hjemmefra Leserinnlegg (må sendes via fylkeskontakt) Bidrag til hjemmesider (må sendes via webansvarlig) Distribuere løpesedler i nærområdet Praktisk arbeid i forbindelse med møter/arrangementer Organisere møter/arrangementer Steke vafler/koke kaffe Underholdning Faglig deltagelse Annet - Kom med tips Økonomiske bidrag Støtte foreningen med månedlige bidrag Støtte foreningen med annonseinnrykk Annet - Kom med tips Rabatt på advokattjenester En rekke advokater har gitt våre medlemmer svært gode medlemsfordeler. Et års medlemskap i F2F er dermed raskt tjent inn igjen! Husk å oppgi ditt medlemsnummer når du kontakter advokaten. Bergen AdvokatCompagniet DA Advokat Janet Riise Tlf.: / E-post: Kr ,- eks. mva. pr. time. Første konsultasjon gratis. Oslo Advokat Erik Mørch Mobil: E-post: Kr. 1075,- eks. mva. pr. time Oslo Codex Advokat Oslo AS Avdeling familierett Tlf.: E-post: Kr ,- eks. mva. pr. time. Stavanger Advokathuset-Stavanger Advokat Berit Johannessen Tlf.: / E-post: Kr ,- eks. mva. pr. time. Trondheim Advokatfirmaet Advit DA Advokat Erik Widerøe Tlf.: / E-post: Kr ,- eks. mva. pr. time. Første 20 min. gratis. Larvik Advokat Renathe Danielsen Mob.: E-post: Kr ,- eks. mva. pr. time. Første konsultasjon gratis. 20 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

12 F2F Informerer Kryssordet Kryssordet F2F hovedstyret Leder Rune Harald Rækken, Oslo og Akershus Tlf.: E-post: Organisatorisk nestleder Sølvi Leander, Oslo og Akershus Tlf.: E-post: Barnas ønskeliste Barnombudets ønskeliste på vegne av barn som har opplevd samlivsbrudd. Bo i nærheten av hverandre. Vær venner Rundens kryssord: Klarer du å finne ut hvilket ord vi skal fram til? Våren kommer raskt og påsken står for døren. Mange har nok lagt planer allerede og andre tar det som det kommer, men hva drømmer mange om nå? Kasserer Per Vidar Bredesen, Oslo og Akershus Tlf.: E-post: Styremedlemmer Hans Tau Hatlestad, Hordaland Tlf.: E-post: Warren Eversley, Hordaland Tlf.: E-post: Ketil Petersen, Trøndelag Tlf.: E-post: Ove Hansen, Telemark Tlf.: E-post: Varamedlemmer 1. Hans Christian Flaathen, Oslo og Akershus Tlf.: E-post: 2. Monica Kleffelgård Hartviksen, Nordland Tlf.: E-post: Ikke krangle i nærheten av meg. Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer. Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen. Ikke betro deres følelser til meg. La meg beholde mitt gamle nærmiljø. Ikke bruk meg som budbringer. La meg få beholde mitt liv. P Å S K E Samlivsbrudd - Hva med barna? Snakk med oss først! Tlf.: Besøk oss på Hva kan vi gjøre? Har du forslag til endringer som kan gjøre vår internettportal enda bedre? Er det noe på hovedsiden, medlemssidene, aktuelt eller i kunnskapsbasen som mangler? Er vår utvelgelse av dagens nyheter fra aviser/ magasiner god nok? Er det ellers noe du ønsker å finne på sidene våre? Ønsker du å annonsere på våre sider kan dette gjøres for kr 900,- pr. måned eller kr 1 900,- pr. år. PS: Sjekk at du er registrert med riktig informasjon i din profil du må selv oppdatere denne. Logg deg inn med e-postadresse og passord. Vi hjelper deg med nytt passord om nødvendig Påske Hare Snø Skjærtorsdag April Skiturer Appelsin Kvikklunsj Kakao Solbriller Solbrent Tursekk Vidda Bålkos Skyfritt Hytta Snøsmelting Rasfare Turløyper Glider Polvotter Stilongs Skiboks Familiehygge Våryr Venner Isfiske Alpinbakke Heiskort Påskekrim Påskenøtter Solbærsaft Thermos Sofakrok Bok Brettspill Innesnødd Snømåking Akebrett Kiting Fjellstue Skispor Snøfokk Ras Redning Takras Oppoverbakke Nedoverbakke Granskogen Silkeføre Hva drømmer mange om nå? 22 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

13 Annonse F2F informerer Støtt F2F! Vi hjelper barn og foreldre som har opplevd samlisbrudd til å få en bedre hverdag, gjennom politisk jobbing for å få en ny og bedre barnelov, og gjennom råd og veiledning i praktiske og juridiske spørsmål til medlemmene. Medlemskontingent F2F F2F opplever at behovet for foreningen er økende. Vi mottar henvendelser på telefon og e-post daglig, og siden F2F er en frivillig organisasjon, skal alt betjenes gjennom våre tillitsvalgtes fantastiske innsats. pet for i alle år. Foreningens innsats preget forslaget, men den politiske behandlingen resulterte i at det fortsatt er igjen et stykke til likeverdig foreldreskap som lovnorm etter samlivsbrudd. I tillegg kan du gjennom ditt medlemskap bidra til at F2F fortsatt kan opprettholde og videreutvikle et godt rådgivningstilbud til alle de foreldre, besteforeldre og steforeldre som trenger hjelp. Gjennom et medlemskap i F2F, enten du velger fullt medlemskap eller støttemedlemskap, bidrar du til å sikre trygge familieforhold for barn med to hjem. Vi fortsetter påvirkningsarbeidet når politikerne skal bestemme lovteksten til ny barnelov. F2F ble av Barneog Likestillingsdepartementet bedt om å sitte i regjeringens barnelovsutvalg i Utvalget la frem forslag til ny barnelov (NOU ), og lovforslaget var ment å ta utgangspunkt i likeverdig foreldreskap, slik F2F har kjem- Som medlem får du også fordeler som: 1. F2F Medlemsblad 2. Tilgang til F2Fs rådgivningstelefon og kompetansebase på WEB, med aktuell forskning, nyheter, diskusjonsforum, veiledningshefte mm. 3. Opptil 40 prosent rabatt på advokattjenester, rimelig advokatmekling m/godkjent mekler, mm. 4. Gratis juridisk veiledning av rettshjelper Meld deg inn i dag! f2f.no/bli-medlem Medlemskapstyper: Fullt medlemskap: Du får tilgang til alle medlemstilbud, rabatter osv, samt stemmerett på årsmøte, valgbarhet til verv i F2F og medlemsblad. Kr 450,- pr. kalenderår (Du får kr 50,- i rabatt for betaling via vår nettside) Støttemedlemskap: Du støtter foreningen, får tilgang til medlemsweb og får medlemsblad, men får ikke øvrige medlemstilbud, rabatter, stemmerett osv. Kr 300,- pr. kalenderår. Familiemedlemskap: Fullt medlemskap for hovedmedlem og for hvert husstandsmedlem. Kr 450,- for første medlem og kr 100,- pr husstandsmedlem pr. kalenderår. 24 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

14 F2F på nett Vet du at F2F er tilgjengelig på mange populære nettsider i tillegg til vår egen hjemmeside og veiledningstelefon? Scan QR-koden med din telefon og følg oss! Se vår hjemmeside, meld deg inn og skaff deg den kunnskapen du trenger! Her finner du artikler, tidsskrifter, lover, regler og råd/veiledning. Spør oss Spør oss: F2F svarer på dine spørsmål Hvorfor likestiller ikke barneloven mor og far? Spørsmål: Etter flere års samboerskap ønsket mor, til min store fortvilelse, å flytte for seg selv under graviditeten og å føde vårt felles barn uten å bo sammen med meg. Jeg skjønner ikke helt barnelovens 35, 1. ledd der ordlyden er; Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf 39, har mora foreldreansvaret åleine. Er dette i tråd med likestilling mellom kjønnene? Strider ikke bestemmelsen også mot folks generelle rettsoppfatning? Svar: Et godt spørsmål som sikkert flere med deg undrer seg over. Hvorfor skal mor automatisk tildeles foreldreansvaret alene når hun og far ikke bor sammen ved fødselsen? Selvfølgelig kan dere avtale å ha felles foreldreansvar likevel, men kun når også mor er enig i det. Det er altså opp til mor å avgjøre om barnet skal ha to ansvarlige foreldre eller bare en. Morspresumsjonen forsvant prinsipielt med barneloven av Denne presumpsjonen eller antagelsen gikk ut på at barnet hadde det best med mor og at forbindelsen mor og barn skulle prioriteres av denne grunn. Dette gjaldt i særlig grad små barn. Så fikk vi barneloven. Samtidig med den en sterk kvinnebevegelse som kjempet for likestilling mellom menn og kvinner på alle livsområder - dog altså med ett unntak; barnelovens bestemmelse om foreldreansvaret i bl ledd. Tilhengerne av bestemmelsen hevder at man her ikke må tenke likestilling men derimot barnets beste. De gjemmer seg på en måte bak barnelovens 48 (Det beste for barnet) som F2F sin jusstjeneste, ved registrert rettshjelper Peter Meidell, svarer på spørsmål. Skriv kort og konsis litt om din bakgrunn. Samlivetsform, barnets (barnas) alder, distanse mellom hjemmene, hvor lenge siden bruddet og evt. ønsket ordning. Hva fungerer ikke, eventuelle tidligere beslutninger av retten, samværsavtale osv.. Tjenesten er gratis. Som dere vet har F2F en telefontjeneste som svarer på spørsmål i kjølvannet av samlivsbrudd eller andre barnelovsrelaterte problemstillinger. Spørsmålene kan dreie seg om nær sagt alt, fra omsorgsordninger til hvem som skal betale for utgifter til konfirmasjon og tannregulering. Her er noen typiske gjengangere ; lyder; Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Dette gjelder altså når striden er havnet i rettssalen. Da barneloven ikke har kriterier eller en definisjon av hva som er barnets beste blir det hele avgjort av dommeren og rettens skjønn etter en såkalt helhetsvurdering. Man kan si at morspresumsjonen i stor grad forsvant med loven av 1981, men at den med signalet som gis i 35, 1. ledd uheldigvis fremdeles svever over vannene. Det er svært uheldig at loven fremdeles i 2015 gir et såpass kraftig signal om at mor på en måte er en viktigere omsorgsperson for barnet enn far. Likestillingsombudet har ved flere anledninger kritisert bestemmelsen uten at dette har fått lovgiver til å endre lovteksten. Konvensjoner og traktater Norge har sluttet seg til går alle ut på at det beste for barnet i utganspunktet er at det har to som har ansvar og at det også er det beste for barnet å ha jevnlig og god kontakt med begge sine foreldre. Jeg har ingen god forklaring på bestemmelsen annet enn at her ligger lovgiver etter samfunnsutviklingen og den generelle rettsoppfatning. Endring av bestemmelsen har i flere år vært, og er fremdeles, en viktig kampsak for Foreningen 2 Foreldre. Ditt spørsmål er med andre ord svært betimelig. Vi får sette vår lit til Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. Kanskje hun kan får endret den uheldige bestemmelsen samtidig som hun bringer barneloven på dette punkt i samsvar med likestillingsloven. 26 F2F medlemsblad nr. 1/2015 F2F medlemsblad nr. 1/

15 B Économique B Returadresse: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen Ta kontakt med F2F før konflikten er et faktum, gjør det for barnas skyld! - Det er ikke skyhøy lønn som bestemmer betydningen av et arbeid. - Det er ingen timeliste som kan forklare hvor mye du har gitt av deg selv. - Den største jobben er nettopp den som ingen kan sette en prislapp på. - Den viktigste tiden du gir, er den du aldri målte. F2F er her for deg! Snakk med våre advokater på nettet De gir deg råd og veiledning til hvordan du kan løse juridiske eller personlige utfordringer. F2F på Facebook Vær med å diskuter det som angår deg og barna! Logg inn på din side med din e-postadresse og passord. Glemt passord? Adresseendring eller behov for noen å snakke med, ta kontakt med oss på telefon eller send en e-post: Fornyet ditt medlemskap? Husk det er din kontingent som gjør F2Fs virksomhet mulig! Har du noe på hjertet? Send F2F-redaksjonen din historie på e-post: 25% av samlivsbruddene gir sykefravær! Ta kontakt for et bedriftsmedlemskap-/seminar! Mottar du ikke post fra oss? Oppdater din medlemsprofil på din side - Neste utgave: Juni 2015 Tar du bilder? Har du et godt bilde vi kan bruke på vår framside? Send oss bildet på e-post og bli med å sette ditt preg på bladet! Samarbeid om barna krever dialog Når samtalen med din eks er over, kan du oppsummere ved å stille deg selv noen spørsmål; - Fikk samtalen en god start og en god avslutning? - Var stemningen positiv? - Hvem styrte samtalen, og hvordan var taletiden fordelt? - Lyttet du aktivt? - Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til vårt felles ansvar for barna? - Var det tilløp til konflikt, og hvordan ble det i så fall håndtert? - Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert? - Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som ble forstått? - Fikk jeg tak i hva min eks mente om samtalen? Tillit skaper samarbeid og det bygges i hverdagen Lykke til med samarbeidet, for barnas skyld!

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel 15 - stønader til enslig mor eller far»

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel 15 - stønader til enslig mor eller far» Deres ref Vår ref Dato 14/3976-09.12.14 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven Veileder Forholdet mellom barnevernloven og barneloven Barneverntjenestens rolle der foreldrenes konflikter går ut over barnets omsorgssituasjon Veileder Forholdet mellom barnevernloven og barneloven Barneverntjenestens

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Foreningen 2 Foreldre mener at lovgivningen på familieområdet bør være normativ, grensesettende og fremme likeverdig foreldreskap som norm.

Foreningen 2 Foreldre mener at lovgivningen på familieområdet bør være normativ, grensesettende og fremme likeverdig foreldreskap som norm. Deres ref Vår ref Dato 15/504 22.5.2015 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til "Forslag om

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Sammendrag 12/1075 10.10.2013

Sammendrag 12/1075 10.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/1075 10.10.2013 Sammendrag Saken gjelder det offentliges fastsettelse av barnebidrag. Ombudet tok stilling til om barnebidrag og underholdskostnad fastsettes på en måte som indirekte

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Agder lagmannsrett Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Postmottak@bld.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015 Høring - forslag

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET Barnevern og foreldrevern i forhold til barnevernlov og barnelov contra barns rett til samvær Et kritisk blikk på de de rettslige temaer knyttet til samværsfastsetting av advokat

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Avgjørelse av tilsynssak - Barneverntjenesten i Bodø - Krisesenteret i Salten

Avgjørelse av tilsynssak - Barneverntjenesten i Bodø - Krisesenteret i Salten Bodø kommune v/rådmannen Postboks 319 8001 Bodø Saksb.:Anne Sofie Mortensen Ingunn Aronsen Brenna e-post: fmnopost@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 00 Vår ref: 2015/3464 Deres ref: Vår dato: 16.12.2015 Deres

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven

Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven Reform ressurssenter for menn har i brev

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02041-A, (sak nr. 2015/824), sivil sak, anke over dom, X kommune (advokat Hans-Jørgen Andersen til prøve) mot A (advokat John Christian

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - AVSLAG PÅ SØKNAD OM Å BLI FOSTERFORELDRE. Sakens bakgrunn NOTAT. Saksnummer 10/2229

UTTALELSE I KLAGESAK - AVSLAG PÅ SØKNAD OM Å BLI FOSTERFORELDRE. Sakens bakgrunn NOTAT. Saksnummer 10/2229 NOTAT Vår ref.: Arkivkode: Dato: 10/2229-23 / HJE SF-LDO: 23.02.2012 Saksnummer 10/2229 Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato: 9. januar 2012 UTTALELSE I KLAGESAK - AVSLAG PÅ SØKNAD

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Sendes kun på epost postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: - HBORING F47 &13.12.2014 S14/4665 L64627/14

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER

BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER SAMARBEID OM BARN FORELDRES ANSVAR De fleste foreldre som går fra hverandre kommer til enighet om ordninger vedrørende

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

REISEKOSTNADER VED SAMVÆR

REISEKOSTNADER VED SAMVÆR REISEKOSTNADER VED SAMVÆR Barn som har foreldre som bor langt fra hverandre, må ut å reise for å ha samvær. Reglene om reisekostnader ved samvær finnes i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven)

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Høringssvar forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Nora Sørensen 24.09.2015 DOK/2015/00756 Høringssvar forslag til endringer i barneloven

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust

Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust. Da datteren min ville slutte på videregående, fikk vi hjelp av Robust, som ble anbefalt av helsesøster på Berg vgs. Det går bra med henne nå. Hilsen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV 02.03.2010

4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV 02.03.2010 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Fylkesmannen i Hordaland justis- og forvaltningsavdelinga Postboks 7310 5020 BERGEN 4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer